Leveranseinstruks. Naturtypedata til Naturbase. Versjon 12. mai 2014

Leveranseinstruks Naturtypedata til Naturbase Versjon 12. mai 2014

Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Rutiner for å legge data inn i Naturbase... 3 1.2 Laste ned data fra Naturbase... 4 2. Generelt om rutiner og leveranser... 5 3. til leveranser... 6 3.1 Generelt... 6 3.2 Definisjon av leveransetyper... 6 3.3 til organisering av filer... 7 3.3.1 til organisering av kartfiler (SOSI)... 7 3.3.2 til navnsetting av kartfiler... 7 3.3.3 til navnsetting av egenskapsfiler (Excel)... 8 3.3.4 til navnsetting av slettelister (Excel)... 8 3.4 Leveranse av data... 8 3.5 Kvalitetskontroll hos Miljødirektoratet... 10 3.6 Eksport av SOSI-filer fra Naturbase... 10 4. til kartdata (SOSI)... 11 4.1 til topologi for SOSI-fil... 11 4.2 til egenskapsparametere på SOSI-fil... 13 4.2.1 SOSI-hode... 13 4.2.2 Objekttyper... 14 4.2.3 Kvalitetsinformasjon... 14 4.2.4 Dato... 15 4.2.5 ID-håndtering... 16 5. til egenskapsdata... 17 5.1 til egenskapsdata for naturtypeområder... 17 5.1.1 Generelle krav... 17 5.1.2 ID-håndtering... 18 5.1.3 Oppdatering av egenskapsdata... 18 5.1.4 Slettelister... 18 5.1.5 Datafelter i de ulike arkene i egenskapsfila... 19 6. Naturfaglig kvalitetskontroll... 22 6.1 til beskrivelse og avgrensing av naturtypelokaliteter etter DN-håndbok 13... 22 6.1.1 Beskrivelse... 22 6.1.2 Avgrensing... 25 6.1.3 Overlapp mellom naturtypelokaliteter... 26 6.1.4 Data med mangler... 27 1

6.1.5 Riktig angivelse av naturtype... 27 6.1.6 Nye naturtyper og utforminger... 27 6.1.7 Naturtyper i kulturlandskapet... 27 6.1.8 Registrering av eik og andre store trær... 27 6.2 Kartlagt areal for naturtyper... 28 6.2.1 Beskrivelse... 28 6.2.2 Kartfesting... 28 6.2.3 Stedfesting av oppsøkte lokaliteter uten spesiell verdi... 29 Vedlegg 1: Sjekkliste for kvalitetskontroll... 30 Vedlegg 2: Eksempel på SOSI-syntaks for naturtyper... 32 Vedlegg 3: Gyldige kodeverdier for kvalitet (SOSI 4.1)... 33 Tabellreferanser... 35 2

1. Innledning Denne instruksen beskriver gjeldende rutiner og krav som Miljødirektoratet stiller til leveranse av naturtypedata på filformat til Naturbase. Dataleverandør er ansvarlig for at kvaliteten på dataene oppfyller alle krav som stilles i denne instruksen. Slik systemet er bygd opp i dag er det Fylkesmannen som har rollen dataleverandør og laster opp data. Dataprodusenter skal fremdeles sende sine data til Fylkesmannen, men dette kan endres på sikt slik at de kan laste opp direkte i systemet. Leveranse av data til Naturbase på filformat skal skje gjennom en egen importapplikasjon. Dataleverandør må være registrert som bruker av denne og må ha fått tildelt brukernavn og passord. Detaljert informasjon om koder og standardverdier er gitt i produktspesifikasjonen for datasettet. Produktspesifikasjonen kan lastes ned fra kvalitetssikringssiden. 1.1 Rutiner for å legge data inn i Naturbase Data legges inn, redigeres eller slettes fra Naturbase på følgende måter: 1. Filopplasting Leveranse av kart- og egenskapsfiler med nye objekt eller endringer og sletting av eksisterende objekt via importapplikasjon. https://import.naturbase.no 2. Redigering Oppdatering av data direkte i Naturbase via redigeringsapplikasjonen o Redigere egenskapsdata o Laste opp bilder eller dokument https://redigering.naturbase.no En bruker må få tildelt ett brukernavn og tihørende passord både for kunne utføre Filopplasting og Redigering. Brukere opprettes av Miljødirektoratet. Det er foreløpig bare brukere hos Fylkesmannen og Miljødirektoratet som har anledning til å laste opp data til Naturbase. Denne instruksen gjelder ellers kun for punkt 1. 3

1.2 Laste ned data fra Naturbase Data kan eksporteres fra Naturbase på følgende måter: 1. Eksport for et geografisk område på Miljødirektoratets nedlastningsportal (SOSI 1 og Geodatabase). http://karteksport.miljodirektoratet.no 2. Nedlasting fra Miljødirektoratets kartkatalog (data for hele landet): http://kartkatalog.miljodirektoratet.no Data i Naturbase er også tilgjengelig som karttjenester. Oversikt og spesifikasjon over karttjenester finnes i Miljødirektoratets kartkatalog. Figure 1-1 Eksempel på nedlastning av egendefinert geografisk område i nedlastningsportalen 1 Når data eksporteres ut fra Naturbase på SOSI-format vil alle egenskaper iht. gjeldende SOSI-versjon bli tatt med. Det er ikke nødvendig å styrke alle egenskapene som ligger på SOSI-fila som ikke er obligatorisk jf. krav i denne instruksen, men det anbefales med hensyn til størrelse på SOSI-fil og for lettere å kunne holde oversikt over ID-er og objektyper. 4

2. Generelt om rutiner og leveranser En leveranse av data til Naturbase kan bestå av ett eller flere av følgende elementer: Kartfiler på SOSI-format Egenskapsfiler på Excel-format Slettelister på Excel-format Filene skal være kvalitetssikret i henhold til de krav som stilles i dette dokumentet. I tillegg skal det legges inn metadata om leveransen når filene lastes opp i importapplikasjonen for Naturbase. Rutinene for leveranser og behandling av leveranser er slik (se også figur Figur 2-1). 1. Kvalitetssikring av data (dataleverandør 2 ) 2. Opplasting av data og metadata om leveranse (dataleverandør) 3. Kvalitetssikring av leveranse (Miljødirektoratet) a. Teknisk kvalitetskontroll av kartobjekt og slettelister b. Teknisk kvalitetskontroll av egenskapsdata c. Faglig kvalitetskontroll (fagansvarlig for datasett hos Miljødirektoratet) 4. Import av leveranse til Naturbase (Miljødirektoratet) Figur 2-1 Rutiner for leveranse, kvalitetskontroll og import av data til Naturbase 2 Det er normalt Fylkesmannen som har rollen som dataleverandør, kartleggere og dataprodusenter skal fremdeles levere data iht. instruks til Fylkesmannen som kvalitetssikrer og laster opp til Naturbase. 5

3. til leveranser 3.1 Generelt Kapitlet beskriver hvilke krav som stilles til en leveranse av filbaserte data til Naturbase. 3.2 Definisjon av leveransetyper Med begrepet leveranse menes de filer og metadata som minimum må leveres for at data skal bli kvalitetssikret og lagt inn i Naturbase. En leveranse skal bare omfatte ett datasett i Naturbase, dvs. at f.eks. artsdata og naturtyper skal leveres hver for seg som egne leveranser. En leveranse av naturtypedatasett kan bestå av følgende element: 1. Kartfiler på SOSI-format Kartobjekt skal leveres som SOSI-filer i henhold til de spesifikasjoner som er definert i dette dokumentet. Alle SOSI-filer skal leveres iht. SOSI versjon 4.1. 2. Egenskapsdata Egenskapsdata leveres som Excel-filer iht. mal og skal ha riktig ID-kobling til kartobjektene. Egenskapsdata skal leveres i henhold til de spesifikasjonene som er definert i dette dokumentet. 3. Slettelister Slettelister leveres som Excel-filer og inneholder ID-er i Naturbase som skal slettes. I tillegg skal det alltid leveres metadata om leveransen. Denne registreres i skjema i forbindelse med opplastning av data. Metadata omfatter en tekstlig beskrivelse av innhold og historikk, samt opplysninger om filer og antall objekt som leveres. Leverandør skal ha gått gjennom og rettet alle feil for de kontrollpunkt som er satt opp på kvalitetssikringsskjemaet (se vedlegg 1). Kvalitetssikringsskjemaet skal benyttes som et hjelpemiddel i kvalitetssikringsarbeidet. Tabellen under viser hvilke type filer som er påkrevd og hvilke som er valgfrie (opsjonelle) for de forskjellige leveransetypene. Tabell 3-1 Leveransetyper Leveransetype Kartobjekt SOSI-fil(er) Egenskapsdata Excel-fil(er) Sletteliste Excel-fil Nye kartobjekt M M O Endra kartobjekt og endra egenskapsdata M M O Endra kartobjekt M O Endra egenskapsdata M O Sletting av objekt M Obligatorisk fil(er) O Opsjonell (valgfritt) M 6

Filvedlegg (bilder og dokumenter) skal ikke leveres som en (del av) leveranse. Disse kan bare lastes opp gjennom redigeringsapplikasjonen for egenskaper etter at områdene er etablert i basen (se kapittel 5.1.3). 3.3 til organisering av filer 3.3.1 til organisering av kartfiler (SOSI) Tabell 3-2 Organisering av filer nr. Topologikrav Merknad 1 En leveranse skal kun omfatte data for ett datasett. Ingen unntak. 2 Flate og punktobjekt skal skilles på forskjellige filer. Linjeobjekter tillates ikke. Geometriklasser (flater og punkt) skal skilles på forskjellige filer. Nye kartobjekt og kartobjekt som ligger i Naturbase trenger ikke å skilles på forskjellige SOSIfiler 3. Det er opp til leverandøren å vurdere hva som er mest effektivt å jobbe med i kvalitetssikringsprosessen. 3.3.2 til navnsetting av kartfiler Filnavn for SOSI-filer skal følge den navnesyntaks som er forklart i tabellen under og som referer til den inndeling av SOSI-filene som er beskrevet i kapittel 5. Tabell 3-3 til navnesyntaks på SOSI-filer Syntaks <BN> <BN_MARIN> <NY> <ENDRET> <NY_OG_ENDRET> <KNR/FNR> <F/P> <ÅR>_<MND>_<DAG> Beskrivelse Tas med i filnavnet dersom fila inneholder terrestriske naturtyper. Tas med i filnavnet dersom fila inneholder marine naturtyper. Tas med i filnavnet dersom kartobjektene på fila er nye og ikke finnes i Naturbase fra før. Tas med i filnavnet dersom kartobjektene på fila finnes i Naturbase og hvor kun geometrien skal endres/revideres (eksisterende egenskapene beholdes dersom det ikke blir lagt ved nye). Tas med i filnavnet dersom kartobjektene består av både nye objekt eller eksisterende objekt i Naturbase med ny geometri. ENDRET skal også tas med dersom fila inneholder eksisterende objekt hvor geometrien ikke er endret (aktuelt i de tilfeller det er nødvendig for å bevare flatetopologi). Kommunenummer (4 siffer) eller fylkesnummer (2 siffer). Tas med for å angi om fila inneholder flate eller punkttema. Dato for når fila første gang ble kvalitetssikret av leverandør og levert til Miljødirektoratet. Dato skal ikke endres dersom leverandør får fila i retur og må kvalitetssikre den på nytt. Datoen kan kun forandres dersom det er omfattende endringer i forhold til originalleveransen eller det blir levert nye objekt for samme fylke/kommune (og dette er å betrakte som en ny leveranse). 3 Merk at dette ikke gjelder for egenskapsfiler, her kreves det fremdeles egenskaper for nye og eksisterende objekt i Naturbase skilles på to filer. 7

Tabell 3-4 Eksempel på navnesyntaks for SOSI-filer Datasett SOSI-filnavn Eksempel (dato = 6. januar 2014) Naturtypeområder, nye kartobjekt Naturtypeområder, endret geometri på kartobjekt BN_NY _<Fnr/Knr>_ <F/L/P>_ <ÅR>_<MND>_<DAG>.SOS BN_ENDRET_<Fnr/Knr> _<F/L/P>_ <ÅR>_<MND>_<DAG>.SOS BN_NY_1601_F_2014_01_06.SOS BN_ENDRET _1601_F_2014_01_06.SOS Naturtypeområder, ny og endret geometri på kartobjekt* BN_NY_OG_ENDRET_<Fnr/Knr>_ <F/L/P>_ <ÅR>_<MND>_<DAG>.SOS Flater nye og endrede kartobjekt : BN_NY_OG_ENDRET_1401_F_2014_01_06.SOS 3.3.3 til navnsetting av egenskapsfiler (Excel) Egenskapsfiler skal navnsettes etter samme prinsipp som kartfilene. Tabell 3-5 Eksempel på navnesyntaks for egenskapsfiler Datasett SOSI-filnavn Eksempel (dato = 6. januar 2014) Naturtyper, nye objekt BN_NY_<Fnr/Knr>_ <ÅR>_<MND>_<DAG>.XLS/XLSX BN_NY_1601_2014_01_06.XLSX 3.3.4 til navnsetting av slettelister (Excel) Slettelister skal navnsettes etter samme prinsipp som kartfilene. Tabell 3-6 Eksempel på navnesyntaks for slettelister Datasett SOSI-filnavn Eksempel (dato = 6. januar 2014) Naturtyper, objekt som skal slettes BN_SLETT_<Fnr/Knr>_ <ÅR>_<MND>_<DAG>_<IID>.XLS/XLSX BN_SLETT _1601_2014_01_06.XLSX 3.4 Leveranse av data Data skal lastes opp via Miljødirektoratets opplastingsside for Naturbase: https://import.naturbase.no For å få tilgang til denne siden må dataleverandør ha fått tildelt et brukernavn og passord. 8

Metadata for leveranse og alle objekt må registreres i forbindelse med opplasting. Metadata omfatter: Metadata om leveransen Metadata om den enkelte fil i leveransen Felt som skal fylles ut for metadata om leveransen er beskrevet i tabell 3-7. Tabell 3-7 Felt for metadata om leveransen Felt Datasett Leveransenavn Dekningsområde Beskrivelse av leveranse Historikk Kontaktpersoner Beskrivelse Navn på datasett (oppslag) Kort beskrivelse av hva som er leveransens innhold Beskrivelse av dekningsområde, f.eks. kommune, fylke eller region Merknader knyttet til leveransen Historikk til datafilene i leveransen. Dette kan være opplysninger om når data ble etablert, hvem som etablert dataene og eventuelle andre merknader som kan være av betydning. Navn på kontaktpersoner. Felt som skal fylles ut for metadata om den enkelte fil i leveransen er beskrevet i tabell 3-8. Tabell 3-8 Felt for metadata om filer i en leveranse Felt Filnavn Filtype Ant nye Ant endra Ant sletta Ant flater Ant kurver linjer Ant punkt Ant grensepunkt Koordinatsystem Merknader Beskrivelse Navn på fil Status for fil (nye data, endra data etc.). Oppslag Antall nye ID-er på kart- eller egenskapsfil Antall endra ID-er på kart- eller egenskapsfil Antall ID-er som skal slettes (gjelder bare for sletteliste) Antall flater med ID på kartfil (gjelder bare for SOSI-filer) Antall kurver linjer på med ID kartfil (gjelder bare for SOSI-filer) Antall punkt med ID på kartfil (gjelder bare for SOSI-filer) Antall grensepunkt på kartfil (gjelder bare for SOSI-filer for naturvernområder og sikra friluftsliv). Settes lik 0 for naturtyper. Koordinatsystem for kartfil Merknader for fil. 9

3.5 Kvalitetskontroll hos Miljødirektoratet Etter at leveransen er lastet opp, vil dataleverandør motta en epost med bekreftelse på at leveransen er mottatt og registrert i Naturbase. Miljødirektoratet vil deretter gjennomføre en kvalitetskontroll av elementene i leveransen. Kvalitetskontrollen kan ha tre mulige utfall: Leveransen registreres, godkjennes og importeres i Naturbase. Dataleverandør mottar en epost med bekreftelse på at leveransen er godkjent og importert. Leveransen registreres. Leveransen har mindre feil eller mangler. Miljødirektoratet tar kontakt med dataleverandør og retter disse. Leveransen godkjennes og dataene importeres i Naturbase. Dataleverandør mottar en epost med bekreftelse på at leveransen er godkjent og importert. Leveransen registreres og forkastes. Dette vil skje dersom leveransen ikke følger de krav som stilles i dette dokumentet og feilene er for mange eller for alvorlige. Dataleverandør mottar en epost med beskjed om at leveransen ikke er godkjent og at dataene må gjennomgås og leveres på nytt. 3.6 Eksport av SOSI-filer fra Naturbase Dersom geometri på eksisterende objekt i Naturbase skal endres, eller et nytt område ligger inntil et eksisterende område, må SOSI-filer eksporteres ut fra Naturbase for kontroll og tilpassing. Dette kan utføres i Miljødirektoratets nedlastningsportal (web-applikasjon): http://karteksport.miljodirektoratet.no I eksportapplikasjonen spesifiseres uttrekksområdet enten ved å velge kommuner eller ved å tegne uttrekksområdet i kartet. Tabell 3-9 Sjekkliste ved eksport av data fra Naturbase nr. Sjekk Merknad 1 Tilgrensende kartobjekter VIKTIG: Dersom det er ønskelig å bevare grensetopologi for kartobjekt må eventuelle tilgrensende kartobjekter alltid tas med i SOSI-fila. Dette gjelder enten det er snakk om et nytt område, en grenseendring eller en retting/kvalitetsforbedring av et eksisterende kartobjekt. Grensetopologi er imidlertid ikke lenger obligatorisk, men naturtyper som ikke skal overlappe skal fremdeles ha tilnærmet identiske grenselinjer. 3 Projeksjon/sone For å sikre minst mulig tap av nøyaktighet må alle områder som eksporteres tas ut i UTM Sone 33 (basert på WGS84) og redigeres i denne siden Naturbase lagrer data i denne sonen. Da unngås transformering mellom projeksjoner og soner ved import. All transformering gir et nøyaktighetstap (omfanget er avhengig av hvilken programvare og transformasjonsformel som benyttes). 10

4. til kartdata (SOSI) 4.1 til topologi for SOSI-fil Alle SOSI-filer skal følge de geometriske og topologiske krav samt spesifikasjoner som er definert i SOSI-standardene for versjon 4.1. Det anbefales derfor å kjøre en sjekk av geometrien i programvaren SOSI-kontroll (lastes ned hos Kartverket) før og etter kvalitetssikring. For de som benytter programvaren Fysak, så er SOSI-kontroll inkludert i denne. Tabell 4-1 til geometri og topologi for SOSI-filer til geometri og topologi for SOSI-filer nr. Merknad 1 Det må ikke finnes ulovlige småpolygon eller såkalte grisehaler i en SOSI-fil med flater (se figur til høyre) 2 Alle dobble linjer og/eller «spiker» må være fjernet. 3 SOSI-filen må ha gjennomgått en konsistenssjekk slik at alle knutepunkt og flater er riktig topologidannet. 11

4 Det må gjøres en sjekk på at multiobjekt (multipolygon og multipunkt) er korrekt definert. Multiobjekt er objekt som består av flere flater eller flere punkt og som har samme ID. En lokalitet i Naturbase kan bestå av flere flater, linjer og/eller punkt og kalles da for multiobjekt. Disse vil å så fall ha den samme ID i Naturbase, og beskrivelsen blir identisk for alle elementene. Dersom det senere kan bli aktuelt med ulike og evt. mer nøyaktige beskrivelser for de ulike elementene i en slik lokalitet, må de enkelte kartobjektene i multiobjektet etableres som forskjellige selvstendige lokaliteter og med egne ID-er i Naturbase. Objekt som blir definert som multiobjekt skal normalt ligge samlet og relativt nært hverandre. 5 Dersom en ønsker at områder med felles grense skal ha grensetopologi, skal de ha felles grenselinjer (kun en grenselinje). Tidligere har det vært påkrevt med grensetopologi for naturtyper. Dette kravet er nå tatt bort. Men det er fremdeles anledning til å etablere full grensetopologi. Miljødirektoratet anbefaler derfor dette dersom det ikke er for arbeidskrevende. Dersom det leveres data hvor grensetopologi er ikke er med, stiller det krav til dataleverandøren mht. at den øvrige topolgoien (punkt 1-4) er korrekt ved leveranse. 12

4.2 til egenskapsparametere på SOSI-fil Dette kapitlet beskriver hvilke SOSI-parametere som er påkrevd. Alle SOSI-filer som leveres til Miljødirektoratet for import til Naturbase skal leveres med SOSI-parametere som er i henhold til SOSI-versjon 4.1. 4.2.1 SOSI-hode SOSI-hode skal følge krav iht. SOSI-spesifikasjonen. Det er viktig å sjekke at det koordinatsystem som er oppgitt stemmer overens med det som er brukt. Tabell 4-2 til SOSI-hode til SOSI-hode nr. SOSI-syntaks 1 SOSI-fila skal være definert i UTM sone 33. Datasettet skal leveres i UTM sone 33, basert på WGS84 (EPSG:32633), men under forutsetning av at transformasjonsprogramvaren som er brukt er nøyaktig nok iht. et nøyaktighetskrav på +/- 2 meter (med f.eks. fylkesformler). Standard transformasjonsbibliotek i ArcGIS, FME o.l. har f.eks. for dårlig nøyaktighet, mens transformasjon i Fysak er godt nok. Hvis transformasjon ikke kan utføres med tilstrekkelig nøyaktighet, kan data leveres i andre UTM-soner. Dette må i så fall presiseres i metadataskjemaet ved leveranse. 2 Riktig koordinatsystem må være definert. Eksempel for UTM sone 33 (WGS84):..TRANSPAR...KOORDSYS 63...ORIGO-NØ 0 0 (UTM sone 33 basert på Euref89 har KOORDSYS 23), 63 er ny kode 3 SOSI-versjon skal være lik 4.1 og SOSI-nivå lik 4. Innholdet i fila skal samsvare med dette...sosi-versjon 4.1..SOSI-NIVÅ 4 13

4.2.2 Objekttyper Objekttype er påkrevd for alle geometriske elementer på et kartobjekt. Følgende syntaks skal benyttes: Tabell 4-3 til objekttyper til objekttyper nr. SOSI-syntaks 1 Objekttypen skal angis med parameteren OBJTYPE...OBJTYPE <OBJTYPE VERDI> Merk at objekttypeverdien er «casesensitive», dvs. at det er viktig at store og små bokstaver følger krav i standarden. Eksempel:..OBJTYPE BmNaturtype 2 Objekttyper for geometriske element skal følge SOSI versjon 4.1. Tabellen under viser gyldige objekttypeverdier iht. SOSI-versjon 4.1. Tabell 4-4 Objekttyper for naturtyper Objekttyper for naturtyper Objekttype BmNaturtype BmNaturtypeGrense Beskrivelse Naturtyper (punkt, flate) Områdegrense for en naturtypelokalitet 4.2.3 Kvalitetsinformasjon Tabell 4-5 til kvalitetsinformasjon til kvalitetsinformasjon nr. SOSI-syntaks 1 Alle objekt som leveres skal ha informasjon om kvalitet. Dette oppgis med målemetode og nøyaktighet (jfr. SOSI-standarden)...KVALITET <målemetode><nøyaktighet> Se også kapittel 6.1- lokalitetsbeskrivelse 2 For flater skal kvalitetsinformasjon kun legges på områdegrensene, dvs. at det ikke skal ligge kvalitetsinformasjon på selve flatene. 14

Se Vedlegg 3 for liste over gyldige verdier for Målemetode og Nøyaktighet. Merk at det ikke er kartobjektets geometriske kvalitet (nøyaktighet) som vises i faktaarket til Naturbase, men stedkvaliteten (se kapittel 6.1). Digitalisering på papirkart (papirmanus) Dersom papirkart benyttes til digitalisering av områder er det papirkartets nøyaktighet som skal benyttes. Eksempelvis vil kart i målestokk 1:5000 ha en nøyaktighet på +/- 2 meter (dvs. at parameteren nøyaktighet vil ha verdien 200). Digitalisering på ortofoto Dersom ortofoto benyttes til digitalisering, må det også oppgis nøyaktighet angis i ut fra det aktuelle ortofotoets nøyaktighet. Opplysninger om nøyaktighet på ortofoto kan for eksempel finnes på www.geonorge.no. Normalt vil nøyaktigheten variere frå +/- 0,35 meter til +/- 2 meter (dvs. at parameteren nøyaktighet vil ha verdi fra 35 til 200). GPS-målinger Ved bruk av GPS-målinger skal den dårligste verdien benyttes som nøyaktighet når man får ulike verdier (for punkt i grenselinje for et polygon). Det kan gjøres unntak dersom det finnes ekstremverdier som åpenbart er feil, dvs. en verdi som avviker svært mye dra de øvrige verdiene. 4.2.4 Dato Tabell 4-6 til datafangstdato til datafangstdato nr. SOSI-syntaks 1 Alle objekt skal ha datafangstdato...datafangstdato <20130502> 2 For flater skal datafangstdato kun legges på områdegrensene, dvs. at det ikke skal ligge kvalitetsinformasjon på flatene. 3 Dato (datafangstdato) skal samsvare med den dagen objektet ble digitalisert. Datoformat : 2. mai 2013 = 20130502. 15

4.2.5 ID-håndtering Alle kartobjekt skal ha en ID. ID-ene kan oppgis på to forskjellig måter, avhengig om det er et nytt eller et eksisterende objekt i Naturbase Tabell 4-7 til ID-håndtering for nye kartobjekt til Naturbase til ID-håndtering for nye kartobjekt til Naturbase nr. Merknad 1 Nye objekt skal ha en ID som inneholder maksimalt 10 tegn (lokal ID)...ID <tekst 10 tegn> 2 Den lokale ID-en skal ikke ha samme prefix som en Naturbase-ID (eksempelvis BN for naturtyper) Eksempel på gyldig lokal ID:..ID MR0234 Eksempel på ugyldig lokal ID:..ID BN043D4 3 Det skal være samsvar mellom ID brukt på kartobjekt og det som ligger i tabellene i egenskapsfila (Excel). * Merk at parameteren..komm ikke lenger kan benyttes i kombinasjon med..id slik praksis var tidligere Tabell 4-8 til ID-håndtering for revidert geometri på eksisterende kartobjekt i Naturbase til ID-håndtering for revidert geometri på eksisterende kartobjekt i Naturbase nr. Merknad 1 ID på kartobjekt som inneholder revidert geometri for eksisterende objekt i Naturbase skal følge Naturbase sin ID-syntaks, dvs. bokstavprefiks på 2 tegn som angir datasett og 8 siffer...id <prefix datasett 2 tegn><tall 8 tegn> 2 ID for kartobjekt og egenskaper må finnes i Naturbase Se Vedlegg 2 for eksempel på SOSI-syntaks med ulik ID-bruk. 16

5. til egenskapsdata 5.1 til egenskapsdata for naturtypeområder Dette kapitlet beskriver de krav til format og struktur som stilles til de egenskapsfiler som skal leveres i en leveranse. 5.1.1 Generelle krav Tabell 5-1 til egenskapsdata for naturtypeområder til egenskapsdata for naturtypeområder nr. Merknad 1 Egenskapene skal leveres som Excel-filer med flere ark. Hver egenskapsfil må inneholde følgende ark og navnene må være eksakt slik som oppgitt under: Naturtyper Kommuner Bruk Mosaikk Påvirkningsfaktorer Vegetasjonstyper Kildekobling Arkene svarer til ulike tabeller i datamodellen i Naturbase. For eksisterende data vil innholdet i arket Naturtyper oppdatere tilhørende tabell, innholdet i arket Kildekobling vil legges til tilhørende tabell, mens innholdet i de øvrige arkene vil erstatte innholdet i tilhørende tabeller. Alle kilder må opprettes på forhånd i redigeringsapplikasjonen før leveransen sendes. 2 Alle arkene skal ha et felt ID som viser til ID til kartobjektet for området. Skal være første felt i arket. 3 Arket Naturtyper skal stå i en 1:1 relasjon til ID for naturtypeområdet, mens de øvrige skal stå i en 1:N relasjon. 4 Arkene Naturtyper, Kommuner og Kildekobling må alle inneholde data, mens de øvrige kan være tomme. 5 Arket Naturtyper skal ha nøyaktig en post pr. ID, mens Kommuner og Kildekobling må ha minst en post pr. ID. 6 I alle arkene må alle obligatoriske felter være fylt ut for alle poster. Det er laget en mal som bør brukes til å legge inn egenskaper for naturtypeområder. Malen kan lastes ned her: http://kvalitetssikring.miljodirektoratet.no 17

Siden mange kartleggere benytter Natur2000 for å legge inn egenskapsdata for naturtypeområder, er eksporten fra dette systemet tilpasset denne malen, og kan derfor også benyttes. Hvis en ønsker å benytte andre løsninger, må en sørge for at egenskapsfila oppfyller alle de krav som er satt for egenskapsfiler for naturtypedata. 5.1.2 ID-håndtering Tabell 5-2 til ID-håndtering i egenskapsfiler for naturtypeområder til ID-håndtering i egenskapsfiler for naturtypeområder nr. Merknad 1 For nye områder skal de ID-ene som er brukt i egenskapsfilene tilsvare de som er brukt i de tilhørende kartfilene. 2 For områder som skal oppdateres skal ID-ene vise til eksisterende områder i Naturbase og IDene dermed ha samme syntaks som disse, dvs. ID-er på 10 tegn med prefiks «BN». 3 Hvis en leverer både nye områder og områder som skal oppdateres i samme leveranse, skal disse ligge i forskjellige filer. I motsetning til for kartfiler må egenskaper for nye og eksisterende egenskaper splittes på to filer. Dette pga. at dagens versjon av importapplikasjonen krever dette. 5.1.3 Oppdatering av egenskapsdata Som beskrevet tidligere kan en laste opp egenskapsdata som skal oppdatere eksisterende områder i Naturbase. Da er det meget viktig å være klar over at en kan komme til å fjerne data som ikke var tiltenkt å bli fjernet, ved at blanke celler i arket Naturtyper overskriver de verdiene som allerede finnes i de tilsvarende datafeltene i basen, eller ved at data som finnes f.eks. i arket Mosaikk blir fjernet uten å bli erstattet. For mindre oppdateringer er det sterkt å anbefale å benytte redigeringsapplikasjonen for å oppdatere egenskapsdata i Naturbase: https://redigering.naturbase.no Redigeringsapplikasjonen kan også brukes til å laste opp filvedlegg (bilder og dokumenter) for eksisterende områder. Applikasjonen tilbyr både opplasting fil-for-fil og masseimport. Se brukerveiledningen for applikasjonen for hvordan dette skal gjøres. 5.1.4 Slettelister Slettelister leveres som Excel-filer med en kolonne ID som inneholder ID-er for eksisterende områder som ønskes slettet fra Naturbase. 18

5.1.5 Datafelter i de ulike arkene i egenskapsfila I tabellen nedenfor er datafelt som er merket med stjerne (*) og gult obligatoriske, og må fylles ut dersom datasettet/tabellen skal kunne importeres. Feltnavn må være eksakt slik som oppgitt i tabellen. Tabell 5-3 til datafeltene i arkene i egenskapsfila for Naturtyper til datafeltene i arkene i egenskapsfila for Naturtyper nr. Merknad 1 Arket Naturtyper *ID - skal være første felt i arket. Se generelle krav og ID-håndering. *Omradenavn for alle områder som legges inn skal det oppgis et områdenavn. Dette trenger ikke å være unikt. *Naturtype i feltet registreres hvilken naturtype som forekommer innenfor hvert område, eventuelt hvilken naturtype som dekker det største arealet innenfor området. Utforming i feltet kan det registreres hvilken utforming av naturtypen som forekommer innenfor området. I den grad dette er registrert i felt må det tas med. *Verdi i feltet registreres områdets verdi. *Registreringsdato i feltet registreres dato for når området sist ble identifisert/sjekket i felt. *Stedkvalitet - i feltet skal det registreres hvor nøyaktig området er avgrenset i felt. Tilstand i feltet kan det for kulturbetingete lokaliteter registreres tilstanden til området. *Utvalgt i feltet angis om området er en utvalgt naturtype. Utvalgt naturtype i feltet angis eventuell utvalgt naturtype. *MobLandPrioritet feltet skal benyttes til å angi riktig verdi på MobLand-prioritet for det enkelte område som skal vurderes. Angis som en tre-tegns kode (A01, B01, C01 osv.) Øvrige naturtyper (og utforminger) som finnes i området registreres under arket Mosaikk. Angis som en fem-tegns kode (A0101, B0101, C0101 osv). Kodene for Naturtype og Utforming utgjør et hierarki, slik at de tre første tegnene i utformingskoden må være lik den koden som er angitt for feltet Naturtype. Verdien angis med kodeverdier (A,B,C). Hvis en ikke har eksakt dato, bør en i det minste ta ut året. Dette vil i basen bli registrert som 01.01. i dette året for å markere at datoen er fiktiv. Angis med kodeverdier. Se også kapittel 6.1 lokalitetsbeskrivelse. Registreres etter 5-gradig skala. Registreres som ja/nei Angis med kodeverdier. Må fylles ut hvis Utvalgt = ja Angis som kode. Metodikken for Mob-Land har kriterier for når et område skal vurderes. Metodikken fastsetter også hvordan prioriteten kommer fram som produktet av områdets uttelling på fire kriterier (naturlig 19

forekommende, økonomisk erstattbar, sårbarhet og verdi). Områdebeskrivelsen skal deles i flere felt, der alle felt i utgangspunktet skal være fylt ut dersom de ikke er irrelevante for aktuell lokalitet (vurderes av kartlegger) og verdibegrunnelse alltid må være utfylt: Innledning Beliggenhet og naturgrunnlag Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper Artsmangfold Bruk, tilstand og påvirkning Fremmede arter Skjøtsel og hensyn Del av helhetlig landskap *Verdibegrunnelse Beskrivelsen bør samlet ikke inneholde mer enn 2000 tegn. Dersom den er større, bør det lages et sammendrag med relevante opplysninger for forvaltningen og sektorene. Den fullstendige beskrivelsen legges ved som eget dokument. Dokumenter og bilder kan legges inn etter at dataene er importert til Naturbase. Forvaltningsplan her angis om det finnes forvaltnings- eller skjøtselsplan for området Forvaltningsavtale her angis om det er inngått forvaltningsavtale for området Forvaltningsavtale inngatt her angis eventuell dato for inngåelse av forvaltningsavtale Forvaltningsavtale utloper her angis eventuell utløpsdato for forvaltningsavtale Gjennomsnittsdyp i feltet angis gjennomsnittsdyp i meter for marine naturtyper Modellert i feltet angis om det er snakk om modellerte data (aktuelt for marine naturtyper) 2 Arket Kommuner *ID - skal være første felt i arket. *Kommune kommunenr for kommune Se ovenfor. NB! Husk innledende null (skal være 4- sifret!). I Excel kan feltet formateres som tekst for å beholde innledende null. 3 Arket Bruk *ID - skal være første felt i arket. *Bruksmate angir nåværende bruk i området Se ovenfor. Angis med kode. Tidligere bruk kan beskrives under områdebeskrivelsen 4 Arket Mosaikk 20

*ID - skal være første felt i arket. Se ovenfor. *Naturtype se under arket Naturtyper *Utforming se under arket Naturtyper Andel andelen i prosent som vegetasjonstypen utgjør av arealet i området. Hvis ingen koder er aktuelle angis «XXXXX» som kode 5 Arket Påvirkningsfaktorer *ID - skal være første felt i arket. *Påvirkningsfaktor angir påvirkingsfaktorer i området i området Se ovenfor. Angis med kode. Merknad nærmere tekstlig beskrivelse av påvirkningsfaktoren 6 Arket Vegetasjonstyper *ID - skal være første felt i arket. *Vegetasjonstype angir en vegetasjonstype som forekommer i området Se ovenfor. Angis som kode. Andel andelen i prosent som naturtypen/utformingen utgjør av arealet i området. 7 Arket Kildekobling *ID - skal være første felt i arket. *Kildenr offisielt kildenr fra Naturbase Se ovenfor. Kildenr får man tak i ved å søke fram en eksisterende kilde eller opprette en ny kilde i redigeringsapplikasjonen for egenskaper https://redigering.naturbase.no 21

6. Naturfaglig kvalitetskontroll 6.1 til beskrivelse og avgrensing av naturtypelokaliteter etter DN-håndbok 13 Dette kapitlet inneholder oppdaterte retningslinjer som skal sikre naturfaglig kvalitet ved etablering av data. Kapitlet erstatter kapittel 5.4 i DN-håndbok 13 om beskrivelse og avgrensing av naturtyper, samt notater som tidligere har ligget på kvalitetssikringssidene om Naturfaglig kvalitetssikring på land og Overskrifter i områdebeskrivelsen. Alle kodelister for egenskapsdata finnes i produktspesifikasjonen for naturtypedatasett. Produktspesifikasjonen kan lastes ned fra kvalitetssikringssiden for naturtyper. 6.1.1 Beskrivelse For hver lokalitet skal det registreres en rekke egenskaper (parametre) som legges inn i Naturbase. Innlegging av egenskapsdata for naturtyper er beskrevet i kapittel 5 i denne leveringsinstruksen. Nedenfor er det gitt supplerende retningslinjer for den naturfaglige beskrivelsen av en del av disse egenskapene. Det er spesielt viktig å merke seg hvordan oppsettet for lokalitetsbeskrivelsen skal være. Lokalitetsnavn Dette skal være det offisielle stedsnavn etter vedtatte rettskrivingsnormer, dvs. normalt navn fra kartblad i M711-serien. Ved bruk av navn fra økonomisk kartverk bør i tillegg nærmeste stedsnavn på M711-kart oppgis. Eventuelt med støttenavn i tillegg (dvs. lokale stedsnavn som ikke står på kart, eller områdenavn). Inventør (kartlegger) Alle som har vært med på å fremskaffe primærdata i felt legges inn som kilder. Vegetasjonstype Vegetasjonstyper kan legges inn med egen kode etter kodeliste i produktspesifikasjonen Mosaikk Ulike naturtyper bør avgrenses som separate lokaliteter. En lokalitet kan imidlertid inneholde en småskala mosaikk som det er vanskelig å avgrense, og der avgrensingen har liten praktisk betydning i den kommunale planleggingen og forvaltningen. Lokaliteten plasseres i den naturtypen det er mest av, eller den som er viktigst. Andre naturtyper etter DN-håndbok 13 registreres som mosaikk med prosentandeler. De samme prinsippene bør følges for utforminger og vegetasjonstyper. 22

Trivielle naturtyper som ikke er beskrevet i DN-håndbok 13 kan være inkludert i mosaikken, og dekningen av DN-håndbok 13-naturtyper vil da bli mindre enn 100 %. Lokalitetsbeskrivelse Lokalitetsbeskrivelsen skal være oversiktlig og forvaltningsrettet. Den skal være kort og konsis, og skal begrunne valg av naturtype og verdi. Dersom beskrivelsen er for lang skal det lages en mer kortfattet beskrivelse for innlegging i Naturbase, og den mer omfattende beskrivelsen legges inn som dokument eller kilde. Beskrivelsen skal deles inn etter overskriftene nedenfor. De fleste overskriftene må være med, men kartlegger må selv vurdere om enkelte av dem ikke er relevante og kan sløyfes for konkrete områder. Verdibegrunnelse skal alltid være med. Tabell 6-1 Lokalitetsbeskrivelse Overskrift Innledning Beliggenhet og naturgrunnlag Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper Artsmangfold Beskrivelse Her kan det legges inn opplysninger om i hvilken sammenheng kartleggingen er gjort, hva som er gjort tidligere, om den nye beskrivelsen supplerer eller erstatter tidligere beskrivelser og lignende. For lokaliteter som har for dårlig kvalitet må det legges inn en kommentar om dette her. Se kapittel 6.1.4 Data med mangler. Områdebeskrivelser uten overskrifter legges også her. Her beskrives geografisk beliggenhet m.m., dersom det er behov for supplerende opplysninger til kartet. Hvor nøyaktig er avgrensningen? Sistnevnte kan variere, både som følge av kartleggingsmetodikk og naturgitte årsaker, og det bør skilles mellom disse to faktorene. Viktige topografiske og geologiske forhold som ikke går frem av kartet beskrives, samt viktige naturgitte faktorer som påvirker økosystemets stabilitet (skogbrann, flom, nedbør/luftfuktighet, vind). Supplerende opplysninger om naturtyper, utforminger og mosaikk oppgis her, samt supplerende opplysninger om truete vegetasjonstyper og evt. andre viktige vegetasjonstyper. Hvis naturtyper/vegetasjonstyper som ikke er prioriterte er inkludert, skal dette nevnes og begrunnes (f.eks. av arronderingsmessige årsaker). Typiske/karakteristiske arter må nevnes. I skog bør alle treslag angis, samt deres mengdefordeling anslås. Ellers bør typiske og eventuelt dominerende arter nevnes. I tillegg nevnes andre arter av betydning for naturtype- /vegetasjonstypebeskrivelsen. Alle sjeldne, kravfulle og rødlistede arter skal listes opp med antall/mengde for artene, samt funnhistorikk. Bruk, tilstand og Utfyllende opplysninger om tilstand, dagens bruk, inngrep, andre påvirkningsfaktorer og historikk. Hvor stor og hva slags 23

påvirkning menneskeskapt påvirkning er det? Hvordan har det vært? Oppgi gjerne dato for inngrep og lignende. I skog må hogst relateres til forekomsten av gamle levende og døde trær, inkludert en historisk vurdering og grad av kontinuitet. For våtmark/vassdrag må forurensing og vannstandsmanipulering oppgis. For myr er grøfting og slått viktig. For kulturlandskap må tilstand (hevd) og bruk beskrives i tillegg til andre påvirkningsfaktorer. Her nevnes også stedsaktuelle forhold som kan true grunnlaget for lokalitetens verdi, men ikke generelle trusler. Det holder å nevne forhold som konkret er observert i felt (f. eks. gjengroing, nedbygging, grøfting) eller som er kjent på annen måte. Påvirkningsfaktorer kan i tillegg registreres som søkbar egenskap for alle naturtyper. For kulturlandskap kan bruk også registreres som søkbar egenskap. Der det er aktuelt, for eksempel i enkelte kulturbetingete naturtyper, kan også forekomst av spesielle kulturminner i lokaliteten nevnes her. Fremmede arter Forekomst av fremmede arter beskrives her, samt nødvendige tiltak. Skjøtsel og hensyn Del av helhetlig landskap Med skjøtsel menes aktive tiltak for å fremme naturverdiene. Hensyn er passive tiltak for å unngå skadelige aktiviteter for lokaliteten, eller visse former for bruk/inngrep som ikke vesentlig påviker de naturverdiene som skal ivaretas. Eventuelle konkrete forslag nevnes. Dersom det er behov for å ta spesielle hensyn utenfor lokaliteten bør det nevnes her. Dersom naturtypeområder må sees i sammenheng med andre innenfor et større areal, skal det gis opplysninger om dette her. Dette kan være aktuelt for eksempel for kulturbetingete naturtyper, lokaliteter kartlagt i forbindelse med kartlegging for frivillig vern, kartlegging av bekkekløfter eller kartlegging for skogvern. Det vil ofte være aktuelt å vise til nærmere beskrivelse i dokument eller kilde på faktaarket. Verdibegrunnelse (obligatorisk!) Angi kort hvilke faktorer som i størst grad bidrar i verdien som er satt. Eventuell usikkerhet i forhold til verdien bør nevnes. Eventuelle utviklingstrekk som støtter verdivalget, nevnes. 24

Påvirkningsfaktorer (tekniske inngrep m.m.) Ved registrering av inngrep vises til kodeliste i produktspesifikasjonen. Listen er hentet fra NINA rapport 96 om Habitatklassifisering og trusselvurdering av rødlistarter. Vedlegg 11 i DN-håndbok 13 viser et utdrag med de påvirkningsfaktorene som er mest aktuelle i denne sammenhengen. Bruk For kulturbetingete lokaliteter oppgis bruksmåte etter kodeliste i produktspesifikasjonen. Bruk beskrives nærmere i lokalitetsbeskrivelsen. Tilstand (hevd) For kulturbetingete lokaliteter oppgis tilstanden etter kodeliste i produktspesifikasjonen. Dokumenter og bilder Mer utfyllende rapporter, artslister, vegetasjonskart m.m. kan legges inn i Naturbase som dokumenter. Det samme gjelder bilder. Faktaarkene vil automatisk generere linker til dokumenter og bilder, slik at de kan hentes ut også via innsynsløsningen. Det bør legges inn minst ett bilde for hver lokalitet. Bilder og dokumenter kan legges til for de aktuelle lokaliteten i Naturbase etter at de er importert ved å bruke redigeringsapplikasjonen på: https://redigering.naturbase.no Her kan man laste opp filvedlegg (bilder og dokumenter) enten ved opplasting fil-for-fil eller ved masseimport. Bilder og dokumenter skal altså ikke leveres i forbindelse med import av data i importapplikasjonen. 6.1.2 Avgrensing Avgrensingen av lokaliteten må tilfredsstille kommunenes krav ved arealplanlegging etter plan- og bygningsloven, samt forvaltning etter annet sektorlovverk. Flater eller punkt Lokalitetene avgrenses normalt som flater. Punktavgrensing godtas bare for små elementer som store trær eller lignende. Mosaikk Det kan være hensiktsmessig å kartlegge flere naturtyper innenfor en lokalitet som mosaikk, se beskrivelse av mosaikk under 6.1.1 Beskrivelse. Nøyaktighet Hver lokalitet skal gis en entydig avgrensning på kart. Dette bør primært være en nøyaktighet som tilsvarer økonomisk kartverk i målestokk 1:5000. I tettbebygde strøk kan kart i større målestokk (som 1:1000) være nødvendig, mens det i større utmarks- og fjellområder kan være tilstrekkelig med kart i målestokk ned mot 1:50 000. 25

Når det gjelder kravet til stedfesting, vil et naturlig utgangspunkt være krav som kan bli stilt ved bruk av dataene til offentlig saksbehandling etter Plan- og bygningsloven og Naturmangfoldloven. I byggesoner i byer og tettbebygde strøk kan det for eksempel være med presisjonsnivå på noen få meter, mens det i mange LNF-områder kan være tilstrekkelig med nærmere 5-20 meter. I mer avsidesliggende fjellområder kan det kanskje holde med 50-100 meter. Ortofoto og/eller markslagsgrenser på økonomisk kart kan være til god hjelp ved avgrensing av lokaliteter. Grensenes nøyaktighet angis som stedkvalitet, der det skilles mellom følgende kategorier:, bedre enn 20 m, bedre enn 50 m, bedre enn 100 m og dårligere enn 100 m. Siden det normalt er gradvise overganger på flere meter mellom ulike naturtyper, vil en i mange tilfeller i tettbygde strøk, og i en del tilfeller også i landbruksområder, få en kollisjon mellom forvaltningens behov for høy presisjon og hvordan det biologiske mangfoldet faktisk fordeler seg. Der tilstrekkelig presisjonsnivå på kart ikke kan oppnås, må de gradvise overgangene beskrives i lokalitetsbeskrivelsen. I slike tilfeller kan det være fornuftig å følge praktiske forvaltningsgrenser ved grensetrekking der det er mulig (f.eks. eiendomsgrenser og veier). Det er viktig å merke seg at stedkvalitet ikke er det samme som kvalitet på grenselinjer. Når det gjelder nøyaktighet på kartobjekt, så benytter vi SOSI-parameteren..KVALITET. Denne refererer seg til hvor nøyaktig grunnlag man har for selve registreringen av grenselinjer og punkt. F.eks. kan det være at det er digitalisert fra kart i målestokk 1:5000, og i så fall er nøyaktigheten +/- 2 meter (eks...kvalitet 55 200). Men nøyaktigheten på selve naturtyperegisteringen (STEDKVALITET) skal angis ut fra hvor nøyaktig registeringen er gjort av den som registrerer, dette kan som beskrevet over variere svært mye. F.eks. kan det være ca. avgrensning med nøyaktighet +/-100 meter. Men når grenselinja digitaliserer fra papirmanus i målestokk 1:5000 er kvaliteten +/- 2 m. I andre tilfeller kan stedkvalitet og kvalitet på kartobjekt være lik, f.eks. når registreringen er gjort med GPS-målinger. Buffersone Buffersoner skal ikke inkluderes i kartlagte naturtyper, men kan beskrives i lokalitetsbeskrivelsen under «Skjøtsel og hensyn». 6.1.3 Overlapp mellom naturtypelokaliteter Overlapp mellom naturtypelokaliteter tillates dersom det er en naturfaglig begrunnelse for det. Det kan være overlapp mellom polygoner, eller polygoner og punkt (og linjer). Listen nedenfor viser eksempler på naturtyper som kan overlappe: Store gamle trær og hagemark, edellauskog m.m. Strandeng og strandsump og elvedelta, brakkvannspoll m.m. Bekkekløfter og gammel barskog, gråorheggeskog m.m. Sanddyner og slåttemark eller naturbeitemark 26

6.1.4 Data med mangler Dersom dataene for en lokalitet ikke fyller kravene til kvalitet på beskrivelse og avgrensing eller er foreldet, skal det legges inn en kommentar om dette under «innledning» i lokalitetsbeskrivelsen. 6.1.5 Riktig angivelse av naturtype Bare data som inneholder naturtyper etter DN s håndbøker skal legges inn som naturtyper. Verneområder, geologiske forekomster, kulturlandskap, viltområder eller artsforekomster skal bare med dersom områdene også innholder naturtyper etter DN s håndbøker. Avgrensingen av naturtypen må vurderes uavhengig, og vil som regel ikke være identisk med et verneområde eller et kulturlandskap. Det skal også registreres hvilken/hvilke utforming(er) lokaliteten inneholder der det lar seg gjøre. Naturtyper eller artssamfunn med spesiell verdi som ikke er beskrevet i DN s håndbøker kan legges inn som Andre viktige forekomster (H-områder). Denne kartleggingsenheten skal bare brukes i unntakstilfeller. 6.1.6 Nye naturtyper og utforminger I forrige revisjon (2007) av DN-håndbok 13 ble det gjort noen få endringer i angivelse av naturtype og utforming. For utvalgte naturtyper er det etablert noen nye utforminger under eksisterende naturtyper. Koder for naturtyper og utforminger som er erstattet med nye skal ikke brukes ved ny kartlegging. I arbeidet med ny veileder er det etablert koder for midlertidige faktaark som er under utprøving og skal brukes ved kartlegging. Lister over hvilke koder som gjelder for feltarbeid i henholdsvis 2012/13/14 finner dere i produktspesifikasjonen. Når veilederen er ferdig vil den permanente kodelisten også finnes her. 6.1.7 Naturtyper i kulturlandskapet Naturbase har et eget datasett for kulturlandskap som inneholder data fra nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap fra 1994. Ved denne registreringen ble det tatt hensyn til både biologisk mangfold, kulturminner og landskap. Enkelte spesialområder fra dette datasettet tilsvarer naturtypelokaliteter. Slike lokaliteter skal nå legges inn som naturtypelokaliteter, men må da som regel oppdateres slik at de tilfredsstiller kravene som stilles til beskrivelse og avgrensing for naturtyper i Naturbase. 6.1.8 Registrering av eik og andre store trær Eik og andre store trær skal registreres på vanlig måte etter DN-håndbok 13 og sendes Miljødirektoratet for innlegging i Naturbase. I tillegg til parametrene som er felles for alle naturtyper er det viktig at opplysninger om hulhet og omkrets/diameter registreres og tas med i områdebeskrivelsen. 27

6.2 Kartlagt areal for naturtyper Avgrensing og beskrivelse av kartlagt areal må gjøres slik at dette kan bli et nyttig redskap i arealplanlegging, behandling av dispensasjonssøknader og annen saksbehandling i forbindelse med arealforvaltning samt ved supplerende kartlegging. Samtidig er det viktig å ha klart for seg at hovedoppgaven ved et kartleggingsprosjekt er å kartlegge nye lokaliteter. Kartfesting og beskrivelse av kartlagt areal må derfor begrenses og gjøres mest mulig kostnadseffektivt. Det skal alltid lages en beskrivelse, om det i tillegg skal lages et kart må vurderes ut fra nytte og kostnad. 6.2.1 Beskrivelse Det skal lages en beskrivelse av hva som er undersøkt, og hva som har hatt fokus ved kartleggingen. Dersom de ulike hovednaturtypene (evt. naturtypene) har hatt ulik fokus under kartleggingen, må dette komme frem i en beskrivelse av dem. Beskrivelsen skal (evt. sammen med kart) angi avgrensing av hva som er godt, ufullstendig, lite eller ikke undersøkt. Ufullstendig og lite undersøkt kan slås sammen til delvis undersøkt dersom det er vanskelig å skille mellom disse. Definisjon av undersøkte arealer: Tilstrekkelig undersøkt: Tilstrekkelig som grunnlag for en KU eller en planutredning Delvis undersøkt: A- og B-lokaliteter er ikke tilstrekkelig undersøkt. Dersom det er formålstjenelig kan denne kategorien deles i to kategorier: o Ufullstendig undersøkt: En vesentlig andel av A- og B-lokalitetene er kartlagt o Lite undersøkt: En mindre andel av A- og B-lokalitetene er kartlagt Ikke undersøkt: Ingen kunnskap om A- og B-lokaliteter. Ikke undersøkt: Ingen kunnskap om A- og B-lokaliteter.Hvor godt et areal er kartlagt skal vurderes ut fra forvaltningsrelevans, for eksempel i hvilken grad en kartlegging av kulturbetingete naturtyper gir god nok oversikt for tildeling av spesielle tilskudd, i hvilken grad en kartlegging i skog gir en god nok oversikt over lokaliteter som det bør tas hensyn til i skogbruksplanene, i hvilken grad en kartlegging av bekkekløfter og fossesprøytsoner gir god nok oversikt over denne naturtypen ved utbygging av kraftverk, osv. (Ved utbygging av småkraftverk og andre kraftverk må det også gjøres andre registreringer av biomangfold.) 6.2.2 Kartfesting I utgangspunktet ønsker vi både kart og beskrivelse av hva som er kartlagt, men kartlegger og Fylkesmann må vurdere om avgrensingen av arealer skal gjøres på kart eller om det er tilstrekkelig med en skriftlig beskrivelse. Arealer som er godt undersøkt eller ikke undersøkt vil som regel være enklere å avgrense enn arealer som er mangelfullt eller lite undersøkt. Det kan derfor være aktuelt at bare godt og ikke undersøkte arealer avgrenses på kart, mens avgrensingen av middels og lite undersøkte arealer (evt. delvis undersøkte arealer) bare 28

beskrives med tekst. Hvor lett det er å avgrense de ulike arealene vil også avhenge av hvor god oversikt en får over terrenget, for eksempel kan det være lettere å få oversikt over et fjordlandskap enn over et småkupert skogslandskap. Det kan også være aktuelt å legge ved kart som viser dekningsgrad for spesielle hovednaturtyper (eller naturtyper). 6.2.3 Stedfesting av oppsøkte lokaliteter uten spesiell verdi Det skal settes opp en oversikt over lokaliteter som er oppsøkt, men ikke vurdert som spesielt verdifulle (når ikke opp i en C-verdi). Dette kan være nye lokaliteter, lokaliteter som er beskrevet tidligere og som ikke har ligget i Naturbase, eller lokaliteter som har ligget i Naturbase og som enten har vært feilvurdert eller har fått redusert verdi som følge av inngrep eller andre endringer. Registreringsskjema for oppsøkte lokaliteter uten spesiell verdi kan lastes ned fra kvalitetssikringssiden. Følgende opplysninger skal registreres: koordinater for lokalitetens midtpunkt områdenavn naturtype utforming årsak til redusert verdi ( tidligere feilvurdert, inngrep, hogst, gjengroing eller annet ) ID-nummer fra Naturbase (obligatorisk for alle lokaliteter som har ligget i Naturbase). merknad (For lokaliteter med redusert verdi p.g.a. inngrep, gjengroing eller annen påvirkning skal det her gis en kort beskrivelse av hvordan verdien er redusert. Kort forklaring på hvorfor lokaliteten er oppsøkt kan også legges inn her.) Koordinater og årsak til redusert verdi er obligatorisk for alle registreringer. ID-nummer for Naturbase er obligatorisk for alle lokaliteter som har ligget i Naturbase. 29