Kartlegging av leseferdighet Trinn 2-3 på somali

Lærerveiledning Somali versjon 2. og 3. trinn Lærerveiledning Kartlegging av leseferdighet Trinn 2-3 på somali Tilmaamaha macallinka U kuurgelista akhriska afka soomaliga Fasalka 2-3aad

Copyright Utdanningsdirektoratet 2002 Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring har utarbeidet prøven på somali for andre og tredje trinn på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. I likhet med prøvene på andre og tredje trinn på albansk, arabisk, kurdisk sorani, kurdisk badini/kurmanci, persisk, polsk, russisk, spansk, tamil, thai, tyrkisk, urdu og vietnamesisk, er disse prøvene laget etter samme modell som prøvene Kartlegging av leseferdighet, som Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking (Lesesenteret) tidligere har utarbeidet for Utdanningsdirektoratet. 2

Kartlegging av leseferdighet på somali Lærerveiledning for 2. og 3. trinn Utdanningsdirektoratet Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking (Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring) 2002 U kuurgelista akhriska afka soomaaliga Tilmaamaha macallinka ee fasallada 2-3aad Xarunta waxbarashada iyo Xarunta cilmi baarista akhriska 2002 3

Innholdsfortegnelse Retting og vurdering... 5 Kartlegging av leseferdighet på somali... 6 Innledning... 6 Instruksjonen til elevene... 6 Ukuurgelista (bayaaminta) akhriska afka soomaaliga... 7 Gogol dhig... 7 Tilmaanta ardayda... 9 Prøven for 2. trinn... 16 Imtixaanada fasalka 2aad... 17 1. Bokstavdiktat... 18 1. Yeeriska xarfaha ee af-soomaaliga... 19 2. Å skrive den første bokstaven i ord... 20 2. Qorista xarafka ugu horeeya ee ereyga... 21 A Øveoppgave for at elevene skal kjenne hvor lenge et minutt kan vare... 22 3. Kobling av store og små bokstaver... 22 Laylis tijaabo ah/kutababarasho ah oo loogu tala galay in ardaydu gartaan inta ay hal daqiiqo tahay 23 3. Isku xirka xarfaha yaryar iyo kuwa waaweyn... 23 4. Å skrive den siste bokstaven i ord... 24 4. Qor xarafaka ugu danbeeya ereyga... 25 5. Ord til bilde... 26 5. Isla-doonashada ereyga iyo sawirka... 27 6. Bilde til ord... 28 Vurdering av arbeidet med heftet... 28 Qiimeynta ka-shaqaynta xidhmada imtixaanka... 29 Prøven for 3. trinn... 30 Imtixaanka fasalka 3aad... 31 Øveoppgave for at elevene skal kjenne hvor lenge et minutt kan vare... 34 Laylis tijaabo ah/kutababarasho ah oo loogu tala galay in ardaydu gartaan inta ay hal daqiiqo tahay... 35 1. Ordkjeder... 36 1. Erayo taxan... 37 2. Setningsforståelse... 38 2. Fahamka weedhaha... 39 4

3. Fortellende tekst. Gåter... 40 3. Qoraalka wax ka warramaya (sida qiso oo kale). Halxidhaalayaal... 41 4. Skriftlig instruksjon. Fargelegging... 42 4. Tilmaan qoran. Midabayn... 43 Vurdering av arbeidet med heftet... 44 Qiimeynta sida ay ardeydu imtixaanka uga shaqeysey... 45 Somali og norsk - språklyder (fonem) og bokstaver (grafem) og alfabetet på somali...14 Retting og vurdering Retting og vurdering.47 Ordliste..81 Fasiter 83 Registreringsskjema for enkeltelever og grupper..91 Bekymringsgrenser for alle språkgruppene som har vært med.93 Litteratur og referanser..97 5

Kartlegging av leseferdighet på somali Innledning Disse kartleggingsprøvene er utviklet som del av et prosjekt finansiert av Læringssenteret. Prosjektets formål har vært å utvikle metoder og materiell for å finne tospråklige elever som risikerer å utvikle lese- og skrivevansker. Prøvene skal kunne brukes i en vurdering av leseferdigheter hos språklige minoritetselever som har fått leseopplæring på morsmålet og går på andre og tredje klassetrinn. Kartleggingsprøvene er utviklet på albansk, somali, tyrkisk, urdu og vietnamesisk. De norske kartleggingsprøvene: Kartlegging av leseferdighet 2. og 3. klasse (1997) har dannet mønster for kartleggingsprøvene på forskjellige førstespråk. Senter for leseforsking (SLF) har hatt ansvaret for utviklingen av de norske prøvene. Prosjektleder, cand paed spec Liv Bøyesen, har hatt ansvaret for utviklingen av prøvene på forskjellige førstespråk. Hun har hatt faglig tilknytning til og samarbeid med SLF. Datatilsynet har godkjent prosjektet og foreldre har gitt skriftlig tilltatelse til at deres barn har kunnet delta i prosjektet. Tospråklige lærere har lagt ned et stort arbeid med å oversette, komme med forslag og drøfte oppgavene med prosjektleder. De har også oversatt veiledningstekstene. Flere tospråklige lærere har sett gjennom og kommentert oversettelsene, mens språkforskere har gitt råd og tolket der det har oppstått tvil om hensiktsmessig språkbruk. Flutra Jerliu, Enver Sefaj, Esad Osmani og Flamur Maxhuni har arbeidet med den albanske teksten. Ali Warsame, Mustafa Ahmed og Osman M. Aden har oversatt den somalske, og Hussain Gulaid har lest gjennom. Gülcan og Akın Taşdemir har oversatt til tyrkisk, mens Sinan Çorbacıoğlu og Filiz Öztürkten har kommentert. Masood Bhatti og Rukhsana Arshad har arbeidet med urdutekstene. Kinh Chan Truong, An Ngoc Do, Vu Duc Vuong og Tuyet Huong Tran Thi har oversatt og bidratt til de vietnamesiske tekstene, mens Khang Ngoc Nguyen har lest gjennom dem. Språkforskerne Olaf Husby, Rrahim Perçuku og Martin Orwin har gitt råd. Det har vært et mål at tekstene skal være korrekte, men også forståelige for flest mulige av brukerne. Veiledere og koordinatorer for morsmålsundervisningen i 12 byer og tettsteder i Sør-Norge har hjulpet til med organiseringen av utprøvingene. Tospråklige lærere har samarbeidet om prøvetakingen, kommunikasjonen med foreldrene og vurderingen av elevenes leseferdigheter. Foreldre har svart på spørreskjema. Ledelse og enkeltlærere ved elevenes skoler har bidratt i organiseringen av utprøvingen, med å ta kartleggingsprøver på norsk, svare på spørsmål om undervisningen og drøfte elevenes leseferdigheter med prosjektleder. Instruksjonen til elevene NB. Det som står her, må alle lærere som skal bruke kartleggingsprøvene, lese før elevene tar prøven. Når prøven er tatt, må den som skal rette, lese nøye det som står om bedømmingen av elevenes resultater. Når skal prøvene tas, og hvilke elever bør ta dem? Tospråklige elever som har vært med i prosjektet, har tatt prøvene på slutten av skoleåret på andre og tredje klassetrinn. Andre- og tredjetrinnselever som har fått leseopplæring på førstespråket (morsmålet) bør derfor ta prøvene mellom april og juni. Andretrinnsprøvene kan også brukes overfor elever på tredje trinn. Da kan prøvene gi mer informasjon om hvor langt tredjetrinnselevene er kommet i lesing. Dette er særlig å anbefale dersom en elev er kommet kort i lese- og skriveutviklingen, og læreren ønsker å vite om eleven har problemer med bokstaver, enkelte bokstavlyder eller ordlesing. En langsom leseutvikling på førstespråket kan både skyldes at eleven har hatt lite timer i morsmålet, og at eleven har lese- og skrivevansker. 6

Ukuurgelista (bayaaminta) akhriska afka soomaaliga Gogol dhig Imtixaannadan ukuurgelidu/baadhitaanku waxay kobceen iyagoo qayb ka ah mashruuc ay maal galisay xarunta waxbarashadu. Mashruucan ula jeedadiisu waxay ahayd horumarinta habka iyo qalabka lagu heli lahaa ardayda laba-luqadlayda ah (ajnabiga ah) ee khatarta u ah in ay la kulmaan (la kobcaan) dhibaatooyin akhriska iyo qoraalka ah. Imtixaannada waxaa loo isticmaali karaa in lagu qiimeeyo awood akhriseedka ardayda luqad ahaan laga tirada badan yahay, kuwaas oo helay waxbarasho akhriska ah oo afkooda hooyo ah islamarkaana ah ardayda dhigata fasalada 2aad iyo 3aad. Imtixaannada ukuurgelida/ baadhitaanka waxay kusoo bexeen af- albaani, af-soomaali, af-turki, af-urduu iyo af-fiyadnami. Imtixaannada ukuurgelida/baadhitaanka ee af-noorwiijiga gaar ahaan kan ukuurgelida/baadhitaanka kartida aqooneed ee akhriska ee fasallada 2aad iyo 3aad (1997) ayaa dhaliyay habka/qaabka loo sameeyay imtixaannada ukuurgelida/baadhitaanka ee luqadaha kala duduwan ee afka hooyo. Xarunta cilmi baarista akhriska (SLF) ayaa ka mas uul ahayd horumarka/soosaarista imtixaanada af-noorwiijiga ah. Madaxa mashruuca oo ah gabadha khabiirka ah ee Liv Bøyesen ayaa ka mas uul ahayd horumarinta/soosaarista imtixaanada luqadaha kala duduwan ee afka hooyo. Maaddo ahaan waxa ay ku xidhantahay wada shaqayna ay la leedahay xarunta cilmi baadhista akhriska (SLF). Haya dda kormeerka macluumaadku (datatilsynet) way aqoonsatay mashruuca waalidkuna waxay ogolaansho qoraal ah ku bixiyeen in carrurtoodu ka qayb-qaadan karto mashruuca. Macallimiinta laba-luqadlayda ahna waxaa ka gaadhay hawl wayn xagga turjumidda, talo-bixinta iyo inay laylisyada imtixaanada kala doodoon madaxa mashruuca. Waxay kaloo turjumen qoraalada tilmaamista ah. Macallimiinta laba-luqadlayda ah oo badan ayaa howshan fiirshey ama indha indheeyey, faalana ka bixiyey turjumidda halka cilmibaadhayaasha luqaddu talo ka bixiyeen oo fasireen halkii uu yimid shaki kusaabsan hadafka luqad isticmaalku. Flutra Jerliou, Enver Sefaj, Asad Osmani iyo Flamur Maxhuni waxay ka shaqeeyeen qoraalada af-albaaniga ah. Ali Warsame og Mustafe M. Ahmed iyo Osman M. Aadan waxay ka shaqeeyeen qoraalada afsoomaaliga ah, waxaana sii akhriyay Hussain Gulaid. Gülcan iyo Akın Taşdemir waxay ku turjumeen af-turki, halka Sinan Çorbacıoğlu iyo Filiz Öztürkten ay ka bixiyeen faalooyin, Masood Bhatti iyo Rukhsana Arshad waxay ka shaqeeyeen qoraalada af-urduuga iyagaana sii akhriyay, Kinh Chan Truong, An Ngoc Do, Vu Duc Vuong iyo Tuyet Huong Tran Thi iyana waxay turjumeen kuna deeqeen qoraalada af-fiyadnaamiga ah, halka Khang Ngoc Nguyen uu kasii akhriyay qoraaladaas. Cilmibaadhayaasha luqadda ee Olaf Husby, Rrahim Perçuku iyo Martin Orwin way ka talo bixiyeen. Hadafku wuxuu ahaa in qoraaladu ay noqdaan kuwo sax ah isla markaana ay fahmi karaan badiba inta isticmaalidoontaa. Hagayaasha iyo isku dubaridayaasha waxbarshada afka hooyo ee 12 magaalo iyo tuulo oo koonfurta Norway ah ayaa ku tabarucay isku habaynta imtixaamista. Macallimiinta laba-luqadlayda ah (afka hooyo) waxa ay wax ka qabteen qaadista imtixaanka, la xidhiidhka waalidiinta iyo qiimaynta kartida aqooneed ee akhriska ardayda. Waalidiintu waxa ay ka soo jawaabeen foomka su aalaha. Madaxa dugsiga iyo macaliimiinta qaarkood waxa ay ku tabaruceen isku habaynta imtixaamista, qaadista imtixaanada ukuurgelida/baadhitaanka ee af-noorwiijiga ah, ayna ka jawaabeen su aalo ku saabsan waxbarashada iyo iyagoo kala dooday/munaaqishooday madaxa mashruuca kartida aqooneed ee akhriska ardeyga. 7

Prøvene kan videre brukes enkeltvis på litt eldre elever. Da kan læreren få et bilde av hvordan disse elevene mestrer begynnerlesing. I et slikt tilfelle kan det være en idé å få eleven til å skrive hele ordet istedenfor bare første eller siste bokstav (delprøve 2 og 4 for andre trinn). Det kan gi læreren mer informasjon om elevens skriveutvikling og oppfatning av språklyder. Slik individuell og undersøkende kartlegging kan gjøres når som helst på året. Kartlegging er ikke eksamen eller vanlig undervisning Hele poenget med å kartlegge elever er å prøve å finne ut hva eleven kan greie på egen hånd. Dette er ikke en eksamen, men kartlegging. Det betyr at skolen og læreren vil prøve å finne ut hvor langt eleven er kommet i sin leseutvikling. En vil se hva som er lett og hva som er vanskelig for eleven, når eleven jobber alene. Etter norsk skolelov har eleven rett til det som heter tilpasset opplæring. Det betyr at elevene skal få den undervisningen som passer best til hva de klarer og ikke klarer. Å trene elevene på forhånd er å ødelegge for kartleggingen. Det er også å ødelegge for elevenes mulighet og rett til å få tilpasset opplæring. Det må læreren vite. Å ta prøvene må ikke gi elevene følelsen av å mislykkes Vanligvis vil læreren gjøre slik at elevene skal forstå best mulig og få til mest mulig av alle oppgaver som blir gitt. Men når læreren kartlegger, skal elevene ikke ha mer hjelp enn det som står, og de skal ikke se på hverandre. Oppgavene er laget slik at mange elever ikke greier alle oppgavene. De siste oppgavene vil være vanskelige for de fleste. Det er ikke meningen at alle elevene skal greie alt. Det må elevene få vite, slik at de ikke føler seg mislykket, og kartleggingen ødelegger for leselysten deres. Kartleggingen skal være en hjelp for at elevene skal komme videre. For tospråklige elever er det viktig at de ved å ta prøvene, også vil være med på å kunne hjelpe andre tospråklige elever til å få hjelp og riktig undervisning. Det er fordi resultatene er med på å avgjøre hvor brukbare prøvene er. Alle elevene kan gjerne få en liten belønning - alt fra å gjøre noe ekstra hyggelig etter at prøvene er tatt, til å få et lite bevis på at de har gjort en innsats som betyr noe. Øveoppgavene skal gi elevene sjansen til å forstå hva de skal gjøre Elevene skal ikke ha hjelp der det står at de skal arbeide alene. Men de må få sjansen til å forstå hva oppgavene går ut på. Derfor er det laget øveoppgaver for hver delprøve. Her skal læreren passe på at alle elevene har forstått og har gjort øveoppgavene riktig. Elevene må sitte langt fra hverandre og gjøre akkurat det som læreren sier. Elevene kan ikke bruke all den tiden de trenger på hver oppgave. Læren går videre når den tiden som står i instruksjonen for hver delprøve, er gått. Det er viktig å ikke stresse elevene, men si at hvis de ikke kommer på det riktig svaret, går de bare videre. Det gjør ingen ting. Men de skal gjøre så godt de kan. Det er også viktig å oppmuntre elevene underveis. På den første delprøven, bokstavdiktaten, for andre trinn sier læreren hvilken bokstav elevene skal sette kryss over.på delprøvene der elevene skal skrive første eller siste bokstav i det ordet som bildet viser, sier læreren hvert ord. Det er særlig viktig at elevene begynner og stopper der de skal, på de delprøvene der de får ett, to, fire eller fem minutter og skal jobbe helt selv. Det står en oversikt over hvor mange minutter elevene skal ha på hver av disse delprøvene, for hvert klassetrinn. Det kan være greit at én av lærerne og eleven setter en strek på den linjen elevene er kommet, når tiden er ute.da er det ikke så farlig om noen elever fortsetter litt videre, mens læreren gjør seg klar til å instruere neste delprøve. 8

Tilmaanta ardayda FG. Waxa halkan ku qoran waa in dhammaan macallimiinta isticmaalaysa imtixaanada ukuurgelidu akhriyaan kahor inta aan ardaydu imtixaanka gelin. Marka imtixaanka la qaadana waa in cidda saxaysaa aad u akhrido qormada ka hadlaysa xukumista natiijooyinka ardayda. Goorma ayaa imtixaanka la qadayaa, waana ardaydee kuwa laga qaadayaa? Macalimiinta laba-luqadlayda ah ee ka qayb qaatay mashruucu waxa ay imtixaanada ka qaadeen fasalada 2aad iyo 3aad dhamaadka sannad dugsiyeedka. Ardayda fasalada 2aad iyo 3aad ee helay waxbarasho akhriska ah oo afka koowaad(afka hooyo) ahi waa in sdaa awgeed ay imtixaanada galaan inta u dhaxaysa Abril iyo Juun. Imtixaanada fasalka 2aad waxaa kaloo lagu isticmaali karaa ardayda fasalka 3aaad. Markaa imtixaanadu waxay soo saari karaan warbixin/ macluumaad dheeraad ah oo kusaabsan inta ardayda fasalka 3aaad heerkooda akhrisku uu gaadhsiisan yahay. Waxaa tan lagu talinayaa hadii gaar ahaan ardaygu uu meel gaaban ka gaadhay(aanay kobcin) horumarka akhriska iyo qorista, oo macalinku doonayo inuu ogaado in ardayga ay mushkiladi ka haysato xarfaha, qaar kamid ah dhawaaqa xarfaha ama eray-akhrinta. Koboc akhriska ah oo gaabis ah waxaa usabab noqon karta in saacadaha luqada afka hooyo ee ardaygu yaraayeen iyo in ardayga ay mushkilado ka haystaan akhriska iyo qorista. Imtixaanada waxaa si keli keli ah loogusii isticmaali karaa arday kuwaa kayara roon roon. Markaa wuxuu macalinku heli karaa sawir muujinaya sida ardaydani ay ku yihiin akhriska bilaw-ahaan. Xaaladan oo kale waxaa ra yi ahaan la samayn karaa in ardaygu wada qoro erayga oo dhan meeshii uu ka qori lahaa xarafka ugu horreeya oo qudha ama kan ugu danbeeya (qaybta imtixaanka ee 2aad iyo 4aad ee fasalka 2aad). Waxay siin kartaa maclinka macluumaad dheeraad ah oo ku saabsan horumarka qorista ee ardayga iyo fahanka dhawaaqyada-luqadeed. Ukuurgelida qof-qofka ah iyo badhitaanka noocan ah waxaa la samayn kaa markasta oo kamid ah sannadka. Ukuurgelidu (baadhitaanku) maaha imtixaan rasmi ah ama waxbarasho caadi ah Ula jeedada ukuurgelidu waa iskudayidda helitaanka waxa uu ardeygu kaligii garan karo iyo meelaha ku adag. Taa macnaheedu waxa weeye in iskuulka iyo maclinku isku dayayaan inay helaan inta ay gaadhsiisan tahay horumarka akhriska ee ardaygu. Waxaa la arkayaa waxyaalaha ku adag iyo waxyaalaha u fudud ardayga markuu kaligii ka shaqaynayo. Marka la eego sharuucda Norway ee iskuulada ardaygu xaq ayuu u leeyahay waxa lagu magacaabo waxbarasho ku haboon. Taa macnaheedu waa in ardaydu ay helaan waxbarasho sida ugu fiican ugu haboon iyada oo la tixgelinayo waxyaalaha ku adag iyo kuwa u fudud. In marka hore lasii laylisyo/tadriibiyo ardaygu waxay burburin ku tahay ukuurgelidda(baadhitaanka). Waxay kaloo burburinaysaa/dhaawacaysaa suurta galnimada iyo xaqa uu ardaygu u leeyahay inuu helo waxbarasho ku haboon. Tan waa inuu macalinku maanka ku hayaa(ogaadaa). Gelista imtixaanku waa inaanay ardayda u keenin dareen ah in ay ku guul-darraysanayaan Caadiyan macalinka ayaa samaynaya in ardaydu ay inta ugu badan laylisyada oo dhan ee ku jira imtixaanka ay sida ugu fiican ee ugu suuragalsan u fahmaan. Laakiin marka uu maclinku imtixaanka qaadayo(baadhayo) markaa ardayda lama siinayo wax caawimo ah oo dheeraad ah oo aan ka ahayn intaas lamana rabo inay is eegaan. Laylisyada waxaa loo sameeyay hab ah in aanay arday badani wada garan laylisyada oo dhan. Laylisyada ugu danbeeyaa way ku adkaanayaan ardayda badidooda. Ujeedadu maaha in ardayda oo dhami gartaan wax kasta. Taas 9

Det bør være to lærere sammen når elevene tar prøven Prøven gjennomføres best av to lærere sammen. Det bør være tospråklig lærer (morsmålslærer) som kan språket i prøvene, og en annen lærere som kan hjelpe til med gjennomføringen. Gruppen bør ikke være for stor (mer enn 8-10 elever). Lærer i grunnleggende norsk, spesiallærer, elevenes kontaktlærer eller en annen tospråklig lærer kan være en aktuell samarbeidspartner. Å gjennomføre ett hefte, tar en drøy skoletime. Men det kan være lurt å legge inn en pause omtrent halvveis i kartleggingen. Da blir ikke elevene så slitne. Ting læreren og elevene trenger Læreren trenger: en stoppeklokke med sekundviser. Elevene trenger: hvert sitt prøvehefte, der læreren har satt navnet, og en rød eller blå fargeblyant. Elevene vil også ha bruk for et ekstra ark, gjerne fargeark som gjør at de ikke kan lese på oppgavene mens læreren forklare hva de skal gjøre. Når de skal arbeide selv, tar de vekk arket. Elevene kan videre tegne på arket dersom de blir tidlig ferdige. Elevene skal bruke fargeblyant fordi det er lettere å rette, og fordi de ikke skal begynne å viske. Vil de forandre noe, setter de bare en strek tvers over det de vil ha vekk, og setter et nytt kryss, en ny bokstav eller en ny strek der det er aktuelt. Til den siste delprøven for tredje trinn trenger elevene i tillegg: fire fargeblyanter hver: en rød, en gul, en grønn og en blå. Elevene får altså utdelt tre fargeblyanter i tillegg til den ene de fikk i starten. En må være oppmerksom på at noen av elevene kan være fargeblinde. Det må ikke gå ut over hvordan en bedømmer resultatene deres. Instruksjon til elevene Elevene får først vite hva som skal skje, hvordan de skal arbeide og hvordan de kan rette feil. Så kommer instruksjonen til hver delprøve. Det kan være nødvendig med noe forsikige omformuleringer til elevenes talespråk der en tror de kan ha problemer med standardspråklige formuleringer. Instruksjonene til øveoppgavene skal bli sagt to ganger. Dersom noen elever trenger enda flere gjentakelser etter dette, bør læreren merke seg hvilke elever det er som trenger gjentakelse. Det løse arket brukes til å skille øveoppgavene fra de andre oppgavene. Bildene i delprøven Bokstavdiktat er kontrollbilder. De brukes til å sikre at elevene er på riktig sted når læreren dikterer. Bildene skal ikke ha noe med bokstavene i diktaten å gjøre. Vær spesielt oppmerksom på dette. Bokstaver og bilder som hører sammen, kommer i delprøven etter bokstavdikaten. Det er viktig å vise elevene at noen av delprøvene går over flere sider. De må ikke stoppe opp etter første side. Men de skal vente når de er ferdige med en delprøve, og eventuelt tegne på arket. 10

waa in ardaydu ogaataa(loo sheegaa) si aanay u dareemin inay yihiin kuwo ku guul-darraysanaya oo markaasna ukuurgelidani/baadhitaankani uu noqdo mid burburiya rabitaankoodi akhriska. Ukuurgelidu/baadhitaanku wuxuu u yahay caawimo si ardaydu ay u horumaraan/kobcaan. Ardayda laba-luqadlayda ah waa muhiim in marka ay galaan imtixaanada ay yihiin kuwo ka qayb-qaadanaya caawinta ardayda kale ee laba-luqadlayda ah si ay u helaan caawimo iyo waxbarasho sax ah. Waayo natiijooyinku waxay wax ka go aaminayaan sida ay imtixaanadu u yihiin kuwo la isticmaali karo. Waxaa fiican in abaalgud yar lasiiyo dhammaan ardayda oo dhan si wax farxad leh loo sameeyo kadib marka ay imtixaanka galeen (dhameeyaan) si ay u helaan cadayn yar oo muujinaysa inay sameeyeen dadaal qiimo leh. Laylisyada kutababarashada/tijaabada ahi waxay ardayda siinayaan jaanis ay ku fahmaan waxa ay samaynayaan Ardayda lagama caawinayo meelaha ay ku taalo in ay kaligood shaqeeyaan. Laakiin waa in ay helaan fursad ay ku fahmaan waxa laylisku kusaabsan yahay. Sidaa daraadeed ayaa loogu sameeyay qayb kasta oo ka mid ah layliska, laylisyo kutababarasho/tijaabo ah. Halkan waxaa larabaa inuu macalinku dhowro/hubiyo in ay ardayda oo dhami fahmeen oo si sax ah uga shaqeeyeen laylisyada kutababarashada/ tijaabada ah. Ardaydu waa in ay kala fogaadaan sameeyaanna waxa macalinku amro. Ardaydu kuma isticmaali karaan waqtiga ay rabaan oo dhan laylis kasta. Macalinku hore ayuu uga sii soconayaa marka waqtiga ku yaal tilmaanta ee laylis-kastaa dhamaado. Waa muhiim inaan ardayda la dadajin (lawareerin) laakiin loo sheego in haddii ay jawaabta saxda ah hore u waayaan ay su aasha kale uun u gudbaan oo hore usii socdaan. Taasi dhib maleh. Laakiin ha uga shaqeeyeen sidooda ugu wanaagsan ee ay karayaan. Waxaa kale oo muhiim ah in ardayda la guubaabiyo oo la dhiiri geliyo inta ay ku jiraan imtixaanka. Layliska ugu horreeya waa yeedhiska xarfaha e, ee fasalka labaad macalinka ayaa sheegaya xarafka uu yahay kan ardaydu isku tallaabta ay ku dul dhigayaan. Laylisyada ay ardaydu qorayaan xarafka ugu horreeya iyo kan ugu danbeeya ee erayga sawirku muujinayo isna macalinka ayaa sheegaya eray kasta. Laylisyada la siinayo hal, laba, afar ama shan daqiiqo ee ay kaligood ka shaqaynayaan aad ayay muhiim u tahay in ardaydu ka bilaabaan oo ku joojiyaan halka loogu tala galay. Waxaa ku yaalla muuqaal muujinaya inta daqiiqo ee ay u haystaan ardaydu mid kasta oo kamid ah imtixaanadan ee fasal kasta. Waxay noqon kartaa wax fiican in mid ka mid ah macalinka iyo ardaygu xarriijin ku sameeyaan laynka ay ardaydu soo gaadheen/marayaan marka wakhtigii loogu tala galay uu dhamaado. Markaa wax khatar ah ma aha in qaar ka mid ah ardaydu iska sii yara wadaan inta macalinku uu u diyaar-garoobayo tilmaan-bixinta/siinta layliska kale. Waxaa larabaa/muhiim ah in laba macallin wada joogaan marka ardaydu imtixaanka galayaan (Det bør være to lærere sammen når elevene tar prøven) Waxay ugu wanaagsantahay marka laba macallin wada fuliyaan imtixaanka. Waana in ay ka koobnaadaan macllinka labaluqadlaha/afka hooyo oo luqada imtixaanka yaqaana iyo macalin kale oo ka caawiya fulinta. Kooxda imtixaanka laga qaadayaa waa inaanay noqon kuwo badan(aan ka badnayn 8-10). Macallinka afnoorwiijiga dadka ajnabiga ah loo dhigo, macllin takhasus gaar ah leh, maamulaha fasalka ee ardaygaas ama macliinkale oo ah labaluqadle ayaa noqon kara kuwo ku habboon in lawada shaqeeyo. Fulinta hal xidhmo(oo waraaqaha imtixaanka ahi) waxay qaadanaysaa in kabadan hal xiisad(saacad dugsiyeed). Laakiin inta lagu jiro ukuurgelista/baadhitaanka waxa fiican in nasasho yar la sameeyo marka kala badh la marayo, markaa ardaydu aad uma daalayaan. 11

Hva læreren sier for begge klassetrinnene Når elevene har fått utdelt ark, fargeblyanter og øvehefter, forteller læreren hva som skal skje. Læreren bruker morsmålet: Du har nå fått et hefte, et ark og en fargeblyant. Men du skal vente med å bla til jeg sier fra. Snart skal vi se på bildene og gjøre noen oppgaver, men først skal jeg fortelle deg hva du skal gjøre. Jeg kommer hele tiden til å fortelle hva du skal gjøre. For 2. trinn Du skal finne bokstaver og sette kryss eller du skal skrive bokstaver. Du skal også finne bilder eller ord og sette kryss på dem. Jeg skal si det mer nøyaktig når vi kommer til hver nye oppgave. Du skal vite at hvis du skriver feil, skal du ikke bruke viskelær. Det tar altfor lang tid. Du skal bare sette en strek over krysset eller bokstaven og sette nytt kryss, eller skrive ny bokstav hvis du vil forandre. Du skal få hjelp til de første oppgavene hver gang, men etter det, må du jobbe helt selv. Du skal ikke begynne på oppgavene før jeg sier fra. Da sier jeg: Begynn! Jeg sier også: Stopp! når tiden er ute. Hvis du blir ferdig med de oppgavene vi holder på med, og det står STOPP, må du vente til jeg sier at vi skal gå videre. Du kan tegne så lenge. For tredje trinn Du har nå fått et hefte som ligner på andre hefter du kanskje har jobbet med før. Vi skal arbeide sammen i begynnelsen av hver oppgave. Det er for at du skal forstå hvordan du skal arbeide/jobbe. Etterpå skal du arbeide for deg selv. På alle oppgavene skal du lete for å finne rett svar. Du skal gjøre forskjellige ting, sette små streker, sette kryss, trekke lange streker eller fargelegge, så du må høre godt etter. Jeg kommer hele tiden til å fortelle hva du skal gjøre. Du skal få hjelp til de første oppgavene hver gang, men etter det, må du jobbe helt selv. Du skal ikke begynne på oppgavene før jeg sier fra. Da sier jeg: Begynn! Jeg sier også: Stopp, når tiden er ute. Hvis du blir ferdig med de oppgavene vi holder på med, og det står STOPP, må du vente til jeg sier at vi skal gå videre. Du kan tegne så lenge. Slik skal vi arbeide til vi er ferdige med heftet. Det er mange oppgaver. Hvis det er noe du ikke finner eller ikke klarer, går du videre til neste oppgave. Men prøv først. Når alle skal jobbe helt selv, må du være stille, selv om du har lyst til å fortelle det du vet. 12

Waxyaalaha macalinka iyo ardayduba ay u baahan yihiin Macallinku waxa uu u baahanyahay: saacad la joojin karo ilbidhiqsi-tirisna leh. Ardeyduna waxa ay u baahan yihiin: xidhmada imtixaanka, oo uu macallinku ku qoray magaca ardeyga iyo qalin qori kalar ah(midab ah) oo midabkiisuna casaan/gaduud ama buluug yahay. Ardaydu waxa kale oo ay ubaahanyihiin warqad/xaashi midab leh si aanu qoraalku uga soo dhex bixin marka la dul saaro warqadda imtixaanka. Marka ay ardaydu ka shaqaynayaan laylisyada way iska qaadayaan warqadaas, waxna waa ay ku sawiri karaan haddii ay hore u dhameeyaan shaqada. Ardaydu waxay isticmaalayaan qalin qori midab leh waayo waxa sahlanaanaysa/fududaanaysa saxidda iyo iyada oo larabo inaanay masixin. Haddii ay rabaan in ay wax ka khaldamay ay badalaan xarriijin ayuunbay si toos ah ugu dul dhigayaan waxaas ka khaldamay dabadeetana waxay samaynayaan isku tallaab cusub, xaraf cusub ama xarriijin cusub meeshii ku habboon. Layliska ugu danbeeya ee fasalka 3aad waxay kaloo ardaydu u baahan yihiin in midkastaaba helo afar qalin qori oo midab leh oo kala ah mid cas/guduud ah, mid hurdi/jaalle ah, mid akhtar/cagaar ah iyo buluug ah. Taa macneheedu waa in ardayda loo dhiibayo min 3 qalin qori oo midab leh oo kusii kordhaya kii markii ugu horraysay lasiiyay si midba sidaa awgeed afar u helo. Waa in la ogaadaa(lagu baraarugsanaadaa) in qaar kamid ah ardaydu ay yihiin kuwo aan midabada kalasaarin(ka indho la midabada). Waana in aanay markaas taabanin sida loo xukumayo natiijooyinkooda. Tilmaanta ardayga Ardeyda marka hore waxa loo sheegayaa waxa la samayn doono, sida ay u shaqeyn doonaan iyo sida qaladka ay u saxayaan haddi ay qaldamaan. Markaa waxa la bilaabayaa tilmaanta qayb kasta oo imtixaanka ka mid ah. Waxa laga yaabaa in ay lagama-maarmaan noqoto in si taxadir leh dib loogu habeeyo haddii loo malaynayo in ay ardeyga lahjadiisu kaduwanaato ta luqadda rasmiga ah. Tilmaanta laylisyada imtixaanka waxaa lagu celinayaa laba jeer. Haddii ardayda qaar u baahdaan in mararkale loogu sii celceliyo waa in macalinku tilmaansado/calaamadsado ardayda ay yihiin kuwan u baahan kucelcelinta dheeraadka ahi. Warqada/xaashida kelida ah waxa loo isticmaalayaa sidii laylisyada/su aalaha kutababarashada/tusaalaha ah looga sooci lahaa kuwa kale. Sawirada ku jira qaybta yeedhiska xarfaha waa sawirro kontorool ah. Waxa loo isticmaalayaa sidii loo hubsanlahaa in uu bogii saxda ahaa joogo/marayo marka macalinku wax yeedhinayo. Sawiradu wax shuqul ah kuma laha xarfaha yeedhiska. Tan aad ugu fiirso. Xarfaha iyo sawirada is leh waxay ku yaallaan layliska ku xiga yeedhiska xarafaha. Waa muhiim in ardayda la tuso in qaar kamid ah laylisyadu ay ku yaallaan bogag dhowr ah. Waa in aanay ku joogsan bogga koowaad. Laakiin waa in ay sugaan marka ay dhameeyaan qayb-su aaleedba, oo ay haddii waqti dheeraad ahi u soo baxo ay warqada wax ku sawiraan. 13

Somali og norsk - språklyder (fonem) og bokstaver (grafem) Felles fonem og grafem b, d, f, g, k, l, m, n, r, s, t, a, e, i Felles fonem Forskjellig grafem for disse /u/, /o/, /ʃ/, /j/ u og o, o og å, sh og (blant andre skj, sj, sk), y og j Felles grafem, forskjellig fonem c, h, j, q, w, x, z Forekommer bare på ett av språkene dh, kh og mot p, v, (æ, ø) Alfabetet A B C D Dh, E, F, G, H, I, J, K, Kh, L, M, N, O, Q, R, S, Sh, T, U, W, X, Y, Lange vokaler skrives med doble vokaler: AA, EE, II, OO, UU Se forøvrig Olaf Husby eller Zorc og Osman (litteraturlista for en kort eller mer utdypende beskrivelse av Somali fonologi og ortografi) 14

Waxayaalaha macalinku uu u sheegayo labada fasalba Marka ardayda loo qaybiyo warqada, qalin-qoriga midabka leh iyo xidhmada laylisyada/su aalaha ayuu macalinku u sheegayaa waxyaalaha la samayn doono. Macalinku wuxuu isticmaalyaa luqada afka hooyo: Waxaa hadda lagu siiyay xidhmadii laylisyada, warqad iyo qalin-qori midab leh. Laakiin waad sugaysaa in aad laylisyada eeg-eegto ilaa inta aan kaaga idmayo. Inyar kadib waxaynu arki doonaa sawirada waxaanaynu ka shaqayn doonaa in laylisyo ah, laakiin marka hore waxaan kuu sheegi doonaa waxa aad samayn doonto. Markasta anaa kuu sheegaya waxaad yeelayso/samaynayso. Fasalka 2aad Waxaa lagaa rabaa inaad hesho xarfo waxaanad ku samaysaa isku talaab ama waxaad qoraysaa xarfo. Waxaa kaloo lagaa rabaa inaad hesho sawirro ama xarfo waxaanad ku dul samaynaysaa isku tallaab. Anaa sida ugusii habboon u sheegaya marka aynu soo gaadhno laylis kasta. Waxaad ogaataa in aanad isticmaalin istiikad/goomo haddii aad khalad samayso. Waayo wakhti aad u badan ayay qaadanaysaa. Xarriijin ayuunbaad ku dul samaynaysaa isku tallaabta ama xarafka dabadeetana iskutallaab cusub ayaad ku samaynaysaa ama waxaad qoraysaa xaraf cusub hadii aad rabto inaad wax ka badasho. Markasta waa lagaa caawinayaa laylisyada ugu horreeya laakiin intaa kadib waa in aad kaligaa uun shaqaysaa. Ma bilaabaysid kashaqaynta laylisyada illaa intaan kaaga idmayo. Markaana waxaan odhan doonaa: Bilow/bilaaba! Waxaan kaloo odhan doonaa: Jooji/joojiya! Marka wakhtigu dhamaado. Haddii aad dhamayso laylisyada aynu markaa ku jirno oo ay ku taallo JOOJI/JOOJIYA waa in aad sugtaa ilaa intaan idiinka sheegayo in lasii wado. Waqtigaa kuusoo hadhay waxbaad iska sii sawiri kartaa. Fasalka 3aad Waxaa hadda lagu siiyay xidhmadii laylisyada oo u eeg xidhmooyinkale oo laga yaabo inaad hore uga soo shaqasay. Laylis kasta bilawga waynu kawada shaqayn doonnaa. Sababtuna waa si aad u fahanto sida aad u shaqaynayso/uga shaqaynayso. Dabadeetana kaligaa ooqudha ayaa ka shaqaynaya. Laylisyada oo dhan waxaad raadinaysaa inaad hesho jawaabta saxda ah. Waxaad samaynaysaa waxyaalo kala duwan sida inaad kusamayso xariijimo yaryar, isku tallaab ku dhigto, jeexdo xariijimo dhaadheer ama aad midabayso, sidaa awgeed waa in aad si fiican u dhagaysataa. Markasta anaa kuu sheegaya waxaad yeelayso/samaynayso. Markasta waa lagaa caawinayaa laylisyada ugu horreeya laakiin intaa kadib waa in aad kaligaa uun shaqaysaa. Ma bilaabaysid kashaqaynta laylisyada illaa intaan kaaga idmayo. Markaana waxaan odhan doonaa: Bilow/bilaaba! Waxaan kaloo odhan doonaa: Jooji/joojiya! Marka wakhtigu dhamaado. Haddii aad dhamayso laylisyada aynu markaa ku jirno oo ay ku taallo JOOJI/JOOJIYA waa in aad sugtaa ilaa intaan idiinka sheegayo in lasii wado. Waqtigaa kuusoo hadhay waxbaad iska sii sawiri kartaa. Sidaas ayaynu u shaqaynaynaa illaa aynu ka dhamaynayno xidhmada laylisyada/imtixaanka. Waa laylisyo badan. Haddii ay kugu soo baxaan waxyaalo aad heli waydo ama garanwaydo waxaad u sii gudbaysaa layliska kale/su aalaha kale. Laakiin isku day marka hore inaad garato. Marka ardayda oo dhami ay kaligood oo qudha ka shaqaynayaan waa in aad aamusnaataa xataa haddii aad rabto in aad sheegto waxa aad taqaano. 15

Prøven for 2. trinn Delprøvene for 2. trinn er 1. Bokstavdiktat - læreren lar det gå ca 15 sekunder for hver bokstav. Bokstavene gjentas én gang. (side 5-7 i elevheftet) 2. Å skrive den første bokstaven i et ord - læreren lar det gå ca 15 sekunder for hvert ord. Ordene gjentas én gang. (side 8-9 i elevheftet) Øveoppgave: Å sette kryss på bilder av en bestemt ting 1 - elevene får 1 minutt (side 10-11 i elevheftet) 3. Å koble store og små bokstaver - elevene får 1 minutt (side 13-15 i elevheftet) 4. Å skrive den siste bokstaven i et ord - læreren lar det gå ca 15 sekunder for hvert ord. Ordene gjentas én gang. (side 16-17 i elevheftet) 5. Å finne riktig bilde til et skrevet ord - elevene får 2 minutter (side 19-21 i elevheftet) 6. Å finne riktig ord til et bilde -elevene får 2 minutter (side 23-25 i elevheftet) Elevens vurdering av arbeidet med prøven (side 27 i elevheftet) Å gjennomføre ett hefte, tar en drøy skoletime. Men det kan være lurt å legge inn en pause omtrent halvveis i kartleggingen. Da blir ikke elevene så slitne 1 Denne oppgaven er lagt inn for at elevene skal få kjenne hvor lang tid ett minutt tar 16

Imtixaanada fasalka 2aad Qaybaha imtixaanka ee fasalka 2aad waa 1. Yeedhiska xarfaha - macalinku wuxuu kuu siinayaa qiyaastii 15 ilbidhiqsi xaraf-kasta. Xarfaha waxaa lagu celinayaa hal mar. 2. Qorista xarafka ugu horreeya ee hal eray - macalinku wuxuu kuu siinayaa qiyaastii 15 ilbidhiqsi eray-kasta. Erayada waxaa lagu celinayaa hal mar. Layliska tijaabada/kutababarashada ah: Iskutallaab kusamaynta sawirrada shay cayiman - ardaydu waxay u haystaan 1 daqiiqo. 3. Isku-xidhka xarfaha waawayn iyo kuwa yaryar - ardaydu waxay u haystaan 1 daqiiqo. 4. Qorista xarafka ugu danbeeya ee hal eray - macalinku wuxuu kuu siinayaa qiyaastii 15 ilbidhiqsi eray-kasta. Erayada waxaa lagu celinayaa hal mar. 5. Helista sawirka saxda ah ee eray qoran - ardaydu waxay u haystaan 2 daqiiqo. 6. Helista erayga saxda ah ee hal sawir - ardaydu waxay u haystaan 2 daqiiqo. Fulinta hal xidhmo waxay qaadanaysaa illaa hal xiisad. Laakiin way fiicnaan kartaa in lasameeyo nasasho marka la marayo badhtanka ukuurgelista/baadhitaanka. Markaa ardaydu aad uma daalayaan. 17

1. Bokstavdiktat OBS! I denne delprøven er det ikke sammenheng mellom bilde og bokstav. Bildene er kontrollbilder. De er der for at elevene skal velge mellom bokstavene i riktig rekke. Læreren sier: Finn fram det løse arket og legg det slik at du bare ser de to første oppgavene. Læreren fortsetter: Sett fingeren på bildet av ubax (blomst). Sett et kryss over bokstaven A. Dersom du skriver feil, kan du sette en strek over krysset og sette nytt kryss. (Se til at alle elevene setter riktig kryss.) Læreren fortsetter: Sett så fingeren på bildet av ukun (egg). Sett et kryss over bokstaven R Se til at alle elevene setter riktig kryss. Elevene får 15 sekunder pr oppgave. Læreren sier: Nå er vi ferdige med å hjelpe hverandre. Ta vekk det løse arket og legg det under heftet. Sett fingeren på bildet av boombalo yar/caruusad. Sett et kryss over bokstaven D! ubax blomst A ukun/beed egg R 1. boombale yar/caruusad dukke D 2. muus banan Q 3. tufaax eple S 4. eey/ey hund B 5. suun belte M 6. liin appelsin O 7. buufin ballong L 8. seef sverd KH 9. surweel/sarwaal bukse T 10. ilig tann AA 11. fure/ muftaax nøkkel Y 12. shaag hjul W 13. goonno/haaf-toob/canbuur skjørt DH 14. okiyaale/murayaad briller II 15. ul stokk X 16. doon båt N 17. jaranjaro/sallaan stige OO 18. baabuur/gaari bil J 19. qorrax sol H 20. balanbaalis sommerfugl SH 18

1. Yeeriska xarfaha ee af-soomaaliga FG. Xusuusnow qeybtan wax xiriir ah oo ka dhexeeya sawirka iyo xarafku ma jiraan. Sawiradu waa sawirro kaantarool ah. Waxaanay meesha ugu yaalaan in ardeydu ay xarafaha u kala doortaan sida saxa ah ee ay isugu xigaan. Macallinku waxa uu oranayaa: Soo saar warqadda kelida ah oo dulsaar warqadda imtixaanka si aad u aragto labada laylis ee ugu horreeya oo kaliya. Macallinka ayaa tilmaantii halkii ka sii wadaya oo oranaya: Farta saar sawirka ubaxa/fiyooraha isku tilaabna ku samee xarafka A. Haddii aad qalad sameysay, xariijin ku samee iskutilaabta dusheeda oo samee isku tilaab cusub.(hubi in ardeyda oo dhan ay sameeyeen iskutilaab sax ah). Macallinka ayaa tilmaantii halkii kasii wadaya: Markaa far korsaar sawirka ukunta/beedka, iskutilaabna ku samee xarafka R. Hubi in ardeydu dhammaan iskutilaab sax ah sameeyeen. Adeydu 15 ilbidhiqsi ayey u heystaan qayb walba. Macallinka ayaa waxa uu oranayaa: Hadda way inoo dhamaatay in aan is caawino. Warqadda kelida ah xidhmada laylisyada hoos dhig. Farta saar sawirka boombalada/caruusada yar. Iskutilaab ku samee xarafka D dushiisa! ubax blomst A ukun/beed egg R 1. boombalo yar / caruusad dukke D 2. muus banan Q 3. tufaax eple S 4. eey/ey hund B 5. suun belte M 6. liin appelsin O 7. buufin ballong L 8. seef sverd KH 9. surwaal/sarwaal bukse T 10. ilig tann AA 11. fure/muftaax nøkkel Y 12. shaag hjul W 13. goonno/haaf-toob/canbuur skjørt DH 14. okiyaale/murayaad briller II 15. ul stokk X 16. doon båt N 17. jaranjaro/sallaan stige OO 18. baabuur/gaari/gaadhi bil J 19. qorrax sol H 20. balanbaalis sommerfugl SH 19

2. Å skrive den første bokstaven i ord Læreren sier: Finn fram det løse arket og legg det slik at du bare ser de to første oppgavene. Sett fingeren på bildet av af (munn). Nå skal du høre godt etter og skrive den første bokstaven i ordet. (Se til at alle elevene har skrevet riktig bokstav.) Læren fortsetter. Sett fingeren på buug. Nå skal du skrive den første bokstaven i ordet buug. (Se til at alle elevene har skrevet riktig bokstav.) Dersom elevene bruker andre ord enn dem som er oppgitt, f eks for rooti (brød) der elevene kanskje sier kibis istedenfor, kan han notere disse ordene og si: Fint, men akkurat her skal vi bruke de ordene som jeg leser høyt. Elevene får ca 15 sekunder pr oppgave. Læreren sier: Nå er vi ferdige med å hjelpe hverandre. Ta vekk det hvite arket og legg det under heftet. Sett fingeren på bildet av il /indho. Skriv den første bokstaven i ordet il (noen elever kan si indho, men da kan en si at den første bokstaven er den samme. (Instruksjonen gjentas for ordene som følger etter.) Ordene er: af munn buug bok 1. il (fl tall. indho) øye 2. baal fjær 3. kab sko 4. wiil gutt 5. geri sjiraff 6. diiq/diig hane 7. nayl 2 (baraar) lam 8. calan flagg 9. saacad klokke 10. rooti brød 11. qalin blyant eller kulepenn 12. shimbir fugl 2 Dette lammet er tegnet ut fra norske forhold. Et lam i Somalia vil ikke ha krøllete lang pels. Dette kan læreren gjøre elevene oppmerksomme på 20

2. Qorista xarafka ugu horeeya ee ereyga Macallinku waxa uu oranayaa: Soo saar warqadda kelida ah oo dulsaar warqadda imtixaanka si aad u aragto labada laylis ee ugu horreeya oo kaliya. Farta kor saar sawirka afka. Hada waa in aad si fiican u maqashaa oo aad qortaa xarafka ugu horeeya erayga. (Hubi in ardeydu dhamaantood qoreen xaraf saxa ah). Macalinka ayaa sii wadaya: Farta kor saar sawirka buugga. Hadda waxaad qortaa xarafka ugu horeeya ereyga buug. (Hubi in ardeyda oo dhan sax qoreen). Haddii ay ardeydu isticmaalaan erey ka duwan ka la siiyey sida rooti oo kale haddii ay u yaqaanaan kimis, markaa macalinku wuu nootgaraysanayaa waxaanu odhanayaa waa sax laakiin halkan waxaynu isticmaalaynaa uun ka anigu aan kor u akhriyo. Ardeydu qayb walba waxa ay ku isticmaalayaan qiyaastii 15 ilbidhiqsi. Macallinka ayaa waxa uu oranayaa: Hadda waa ay dhamaatay is caawintii. Warqadda cad iska qaad oo xidhmada hoos dhig. Farta saar sawirka il/indho oo qor xarafka u horeeya ereyga il(qaar kamid ah ardaydu way odhan karaan indho laakiin markaa waa in la sheego in xarafkooda ugu horreeyaa isku mid ahay). (Tilmaanta waxaa lagu celinayaa erayada kusii xiga) Erayadu waa: af munn buug bok 1. il(indho) øye 2. baal fjær 3. kab sko 4. wiil gutt 5. geri sjiraff 6. diiq/diig hane 7. nayl 3 (baraar) lam 8. calan flagg 9. saacad klokke 10. rooti/roodhi brød 11. qalin blyant eller kulepenn 12. shimbir fugl 2 Halkan ay ku taallo lam(nayl/baraar) waa marka laga hadlayo sida Norway looga yaqaan. Naylku/baraarku deegaanka soomaalida malaha dhogor badan oo duuduuban. Tan waa in macallinku ardayda uu xasuusiyaa si ay ugu baraarugsanaadaan. 21

A Øveoppgave for at elevene skal kjenne hvor lenge et minutt kan vare Oppgaven som både står i andre- og tredjetrinnsheftet, er en øveoppgave som ikke skal skåres eller registreres på den samme måten som de andre delprøvene. Den er der for at elevene skal få kjenne hvor lenge ett minutt er, når de jobber på denne måten. Læreren sier: Legg ned blyanten og hør godt etter. Til nå har jeg fortalt hva du må gjøre for hver lille oppgave. Men på tre av de neste (del)prøvene skal du arbeide helt selv, i ett eller to minutter. Noen ganger synes vi minuttene går veldig fort, og andre ganger synes vi de tar langt tid. Oppgaven du skal gjøre nå, skal vise deg omtrent hvor fort du må arbeide. Læreren fortsetter: På de neste to sidene er det mange forskjellige tegninger. Du skal sette kryss på noen av dem. Jeg skal snart fortelle deg hva du skal sette kryss på. Du skal arbeide i ett minutt, og dersom du blir ferdig før jeg sier stopp, legger du ned blyanten, sitter stille og venter. Læreren fortsetter: Gå videre til neste side. Du vet hva en frukt er? Sett kryss på alle bildene du ser av det som er en frukt. Rekker du mer enn den første siden, fortsetter du på den andre siden. Begynn nå! 3. Kobling av store og små bokstaver Læreren sier: Finn fram det løse arket og legg det slik at du bare ser de to første oppgavene. Læreren fortsetter: Sett fingeren på bildet av mas (slange). Ved siden av ser du først en stor bokstav. Så ser du en rekke med små bokstaver. En av de små bokstavene er samme bokstav som den store bokstaven. Sett kryss på den. Dersom du skriver feil, kan du sette en strek over krysset og sette nytt kryss. Se til at alle elevene setter riktig kryss. Læreren fortsetter: Sett så fingeren på bildet av liin (appelsinen). Ved siden av ser du en liten bokstav. Så ser du en rekke med store bokstaver. En av de store bokstavene er samme bokstav som den lille bokstaven. Sett kryss på den. (Se til at alle elevene setter riktig kryss.) Nå skal du gjøre på samme måte med så mange av oppgavene som du kan klare på ett minutt, men vent til jeg sier fra. Se på den første bokstaven og sett kryss på den samme bokstaven i rekken ved siden av. Noen ganger er bokstavene store, noen ganger små, men du vil alltid finne igjen den samme bokstaven i rekken ved siden av. Ta vekk det løse arket og begynn! 22

Laylis tijaabo ah/kutababarasho ah oo loogu tala galay in ardaydu gartaan inta ay hal daqiiqo tahay Layliska ku yaalla xidhmada fasalka 2aad iyo fasalka 3aadba waa laylis tijaabo/kutababarasho ah oo aan darajo lagu gaadhayn ama aan loo diiwaan galinayn sida qaybaha kale ee imtixaanka. Wuxuu halkaa ugu yaallaa si ardaydu ay u gartaan inta ay hal daqiiqo leegtahay/gaadhayso marka ay sidanoo kale uga shaqaynayaan. Wuxuu macalinku odhanayaa: Iska dhig qalin-beensalka oo si fiican u dhagayso. Illaa hadda waxaan sheegay waxaad samaynayso ee laylis-kasta oo yar. Laakiin saddex ka mid ah laylisyada soo socda(halkan kusii xiga) adiga keligaa ayaa ka shaqaynaya muddo hal ama laba daqiiqi ah. Marmarka qaarkood waxaynu u qaadanaynaa in daqiiqaduhu ay si aad degdeg u ah u soconayaan marar kalena waxaynu u qaadanaynaa inay gaabinayaan. Layliska aad hadda ka shaqaynayso ayaa ku tusaya sida ugu degdegsan ee lagaa rabo inaad u shaqayso. Macalinku wuu siiwadayaa isagoo leh: Labada bog ee soo socda waxaa ku yaalla sawirro badan oo kala duduwan. Qaar ka mid ah ku dul dhig isku tallaab. Waxaan inyar kadib idiin sheegi doonaa waxa aad isku tallabta ku dhigaysaan. Waxaad shaqaynaysaa hal daqiiqo. Haddii aad dhamayso kahor inta aanan odhan jooji waa in aad iska dhigtaa qalin-beensalka oo si deggen oon sanqadh lahayn isaga sugtaa. Macalinku wuu siiwadayaa isagoo leh: Ugudub bogga kale. Ma taqaanaa waxa khudradi tahay? Ku dhig isku-tallaab dhammaan sawirada aad u aragto inay kusawiran yihiin khudaari. Haddii aad dhamyn kari waydo in kabadan bogga ugu horreya usii gudub bogga kale. Bilaw hadda! 3. Isku xirka xarfaha yaryar iyo kuwa waaweyn Macallinku waxa uu oranayaa: Soo saar warqadda cad oo dulsaar warqadda imtixaanka si aad u aragto labada laylis ee ugu horreeya oo kaliya. Macallinka ayaa sii wadanaya: Farta kor saar sawirka maska. Dhiniciisa waxa aad ku aragtaa xaraf weyn. Kadibna saf xarfo yaryar ah. Mid ka mid ah xarfaha yar yar ayaa waxa uu lamid yahay xarafka weyn. Isku tilaab ku samee xarafka yar ee ka weyn la midka ah. Haddii aad wax khalad ah samayso xarriijin ku samee isku-talaabta oo ku dhig isku talaab cusub. Hubi in ardeydu ay iskutilaab saxa samaysay. Macallinka ayaa sii wadanaya: Farta saar sawirka liinta. Dhinaceeda waxa aad ku aragtaa xaraf yar. Kadibna waxa aad aragtaa saf xarfo waaweyn ah. Mid ka mida xarfahaa waaweyn ayaa la mid ah xarafka yar. Isku talaab ku samee xarafka weyn ee ka yar la midka ah. (Hubi in ardeydu ay midka saxa ah isku tilaabta saareen). Hadda waxa aad samaynaysaan sida aan soo samaynay oo kale adiga oo samaynaya inta ugu badan ee aad ku sameyn karto hal daqiiqo, laakiin sug ilaa aad amar aniga iga heleyso. Fiiri/eeg xarafka ugu horeeya iskutilaabna ku samee xarafka la midka ah ee safka xarfaha ah ee dhiniciisa ku jira. Mar marka qaarkood xarfuhu waa ay waaweyn yihiin, mar marna waa ay yaryaryihiin, laakiin mar kasta xaraf la mid ah waxa aad ka heleysaa safka xarfaha ah ee dhiniciisa. Iska qaad warqadda kalida ah oo bilow! 23

4. Å skrive den siste bokstaven i ord I denne delprøven skal elevene skrive den siste bokstaven i ordene som det er bilde av. Det er viktig å være nøye med øveoppgavene, og gjøre det klart at det er den siste bokstaven som skal skrives, ikke den første. Læreren sier: Sett fingeren på bildet av eey/ey (hund) Nå skal du høre godt etter og skrive den siste bokstaven i ordet eey/ey. Se til at alle elevene har skrevet riktig bokstav. Læren fortsetter. Sett fingeren på far (finger). Nå skal du skrive den siste bokstaven i ordet far. Se til at alle elevene har skrevet riktig bokstav Elevene får ca 15 sekunder pr oppgave. Læreren sier: Nå er vi ferdige med å hjelpe hverandre. Ta vekk det hvite arket og legg det under heftet. Instruksjonen gjentas for ordene som følger etter Sett fingeren på muus (banan). Skriv den siste bokstaven i ordet muus. Ordene er : eey/ey hund far finger 1. muus banan 2. liin appelsin 3. dab bål 4. sac ku 5. geed tre 6. guri hus 7. ilig tann 8. ubax blomst 9. baraf snø 10. boqor konge 11. hooyo mor 12. wadne hjerte 24

4. Qor xarafaka ugu danbeeya ereyga Qeybtan ardeydu waxa ay qorayaan xarafka ugu danbeeya ereyada sawirada leh. Waxa muhiim ah in si aad ah loo cadeeyo qaybtan tijaabada ah in ay tahay xarafka ugu danbeeya waxa la qorayaa ee aanu ahayn ka ugu horeeya. Macallinka ayaa oranaya: Farta saar sawirka eeyga. Hadda waa in aad si fiican u maqashaa kadibna qortaa xarafka u danbeeya ereyga eey. Hubi in ardeyda oo dhan xaraf sax ah qoreen. Macallinka ayaa sii wadaya: Farta saar sawirka farta. Hadda waa in aad qortaa xarafka ugu danbeeya eryga far. Hubi in ardeydu xaraf sax ah qoreen. Ardeydu 15 ilbidhiqsi ayey u haystaan su aashiiba/layliskiiba. Macallinka ayaa oranaya: haddda is caawintii waa ay dhamaatay. Warqadda cadna iska qaad oo xidhmada(imtixaanka) hoos geliya. Tilmaanta waxaa lagu celinayaa erayada kusii xiga Farta kor saar sawirka muus. Oo qor xarafka u danbeeya ereyga muus. Erayadu waa: eey/ey hund far finger 1. muus banan 2. liin appelsin 3. dab bål 4. sac ku 5. geed tre 6. guri hus 7. ilig tann 8. ubax blomst 9. baraf snø 10. boqor konge 11. hooyo mor 12. wadne hjerte 25

Ordlesing 5. Ord til bilde Dette er ordlesingoppgaver der elevene for hver linje skal finne fram til det bildet (den tegningen) som viser det ordet de har lest. Elevene får hjelp på de to første øveoppgavene. Men med resten av oppgavene skal elevene arbeide selvstendig. Elevene får 2 minutter til dette arbeidet. Læreren sier: Finn fram det løse arket (ventearket) og legg det slik at du bare ser de to første oppgavene. A: Øverst på denne siden ser du første en firkant/rute hvor du kan lese et ord. Ved siden av ser du en rad med bilder (tegninger). Ett av bildene viser det ordet som du har lest. Sett et stort kryss på det bildet. (På øveoppgaven passer læreren på at alle setter kryss på riktig sted og forklarer hvorfor det ikke kan være de andre bildene.) B: Se på det neste ordet, altså dette (læreren holder opp heftet og demonsterer). Ved siden av ser du en rekke bilder. Ett av bildene viser det ordet som du har lest. Sett kryss på det bildet. (På øveoppgaven passer læreren på at alle setter kryss på riktig sted og forklarer hvorfor det ikke kan være de andre bildene.) Nå skal du gjøre på den samme måten med så mange oppgaver som du kan klare på 2 minutter på denne og de to neste sidene (her holder læreren opp prøveheftet og viser at det er tre sider med oppgaver). Men vent til jeg sier fra. Se først på ordet som står skrevet, se deretter på tegningene i rekken ved siden av. Sett så kryss på den tegningen som viser det ordet du leste. Ta vekk arket og begynn! 26

Erey akhrin 5. Isla-doonashada ereyga iyo sawirka Tani waa laylisyo erey-akhris ah taasoo ay ardeydu sadar/layn kasta ka soo saarayaan sawirka tilmaamaya ereyga ay akhriyeen. Ardeyda waa laga caawinsyaa labada su aalood/laylis ee ugu horreeya. Laakiin waxa danbe iyaga ayaa kaligood ka shaqaynaya. Ardeydu 2 daqiiqo ayey u heystaan shaqadan. Macallinku waxa uu oranayaa: Soo saar warqadda kelida ah(warqada kusiisugista) oo dulsaar warqadda imtixaanka si aad u aragto labada laylis ee ugu horreeya oo kaliya. A: Xagga sare ee boggan waxa aad marka hore ku arkeysaa afar gees aad eray ka dhex akhriyi karto. Dhinaciisa waxad ku arkaysaa saf sawirro ah. Sawir ka mid ah sawirada ayaa tilmaamaya/tusaya ereyga aad akhriday. Isku tilaab weyn ku samee sawirkaas. (Su aasha tusaalaha ah waa in macallinku hubiyaa in ay isku tilaabta ku sameeyeen halkii saxda ahayd aanu u faahfaahiyaa sababta ay sawirada kale u noqon weydey.) B:Fiiri/eeg ereyge xiga, weliba (waa in macalinku kor u qaadaa warqadda imtixaanka oo tusaa). Dhinaciisa waxa aad ku araktaa saf sawirro ah. Mid ka mid ah sawirrada ayaa waxa uu tusayaa ereyga aad akhriday. Isku tilaab ku samee sawirkan. (Su aasha tusaalaha ah waa in macallinku hubiyaa in ay ardeydu isku tilaab ku sameeyeen halkii saxda ahayd aanu u faahfaahiyaa sababta ay sawirada kale u noqon weydey.) Hadda sida aan soo samaynay si lamid ah adiga oo sameynaya ka shaqee inta su aalood ee aad ka gaarsiin karto 2 daqiiqo boggan iyo labada bog ee xiga (Markaa waa in macallinku warqadda imtixaanka kor u qaadaa oo tusaa in ay yihiin seddex bog oo su aaluhu/laylisyadu ku qorran yihiin). Laakiin suga inta aan idiinka sheegayo. Marka hore fiiri/eeg ereyga qoran, kadibna fiiri/eeg safka sawirrada ah ee dhinaciisa. Kadib iskutilaab ku samee sawirka tilmaamaya ereyga aad akhriday. Xaashida ka kor qaad oo biloow! 27