Årsmelding 21 Vestfjorden Avløpsselskap en renere Oslofjord
Vestfjorden Avløpsselskap Bjerkåsholmen 125, 347 Slemmestad Tlf. 98 2 86 www.veas.nu Er et interkommunalt samarbeid med hjemmel i kommunelovens 27. Selskapet ble opprettet 26. september 1976, og eies av kommunene Asker, Bærum og Oslo (8%, 21,5% og 7,5%). Overenskomst og vedtekter er vedtatt av kommunestyrene i de 3 eierkommunene og fastsatt av Kongen i statsråd. Ved endringer av overenskomst og vedtekter har hver av eierkommunene vetorett. Selskapet ledes av et styre på 9 personer, 3 oppnevnt fra Oslo og 2 fra hver av Asker, Bærum og de ansattes organisasjoner. Rådet er selskapets høyeste organ med 21 medlemmer. 11 er oppnevnt fra Oslo, 6 fra Bærum og 4 fra Asker. Medlemmer i styre og råd, se 3. omslagsside. VEAS historie 1967: NIVAs rapport «Oslofjorden og dens forurensnings-problemer», del 1. Basert på undersøkelser fra 1962-65, finansiert av 1 kommuner med avrenning til indre Oslofjord. 197: NIVAs utredning, del 2 om tekniske løsninger, 48 alternativer. 1971: Etablering av Oslofjordkontoret. 1974: Alternativ for lokalisering av renseanlegg i fjell på vestsiden av fjorden velges. 1976: Det interkommunale selskapet VEAS opprettes av kommunene Oslo, Bærum og Asker, med eierandeler på henholdsvis 7,5%, 21,5% og 8%. Overenskomst og vedtekter stadfestet av Kongen i statsråd. 1977: Anleggsarbeider for byggingen av VEAS påbegynnes. Bygges som et mekanisk-kjemisk anlegg for fjerning av fosfor og organisk materiale. 1982: VEAS renseanlegg og Isi komposteringsanlegg i drift. Slemmestad, Løxa, Blakstad, Sandvika og Lysaker rense-anlegg tas ut av drift. 1983: Offisiell åpning av VEAS. Foretas av miljøvernminister Wenche Frogn Sellæg i nærvær av Kronprinsparet. Festningen og Skarpsno renseanlegg tas ut av drift. 1984: Fullskalaforsøk med sjøvannstilsetting for bedre renseresultat. 1984-89: Diverse optimaliseringsarbeide av eksisterende prosesser. Forsøk med bl.a biologisk fjerning av organisk materiale og nitrogen. 1992: Garantivedtak for lån fattet av alle eierkommunene slik at nitrogenbygging kunne påbegynnes. 1993: Driften av Isi komposteringsanlegg avvikles. 1995: Offisiell åpning av nitrogenrenseanlegget i oktober, ved miljøvernminister Thorbjørn Berntsen. 1991-97: Utbygging av anlegget med biologisk fjerning av nitrogen, utråtning og hygienisering av slam, utnyttelse av gass til el. produksjon og stripping av ammoniakk fra filtratvann. 1998-4: Utvikling av utstyr for termisk vakuumtørking av slam. 25-8: Utbygging av økt behandlingskapasitet for å redusere overløp på Lysaker. 2 Omslagsbilde: Tatt fra VEAS en vinterdag i 21 i retning Oslo og Nesoddlandet
Styrets årsmelding Innledning VEAS betjener i dag avløpsvannet fra en befolkning på over en halv million mennesker i Oslo, Bærum og Asker. Befolkningen og infrastrukturen VEAS skal betjene forventes å øke betydelig i årene som kommer. Kravene til rensing av avløpsvann kan også endres. Styret for VEAS må gjøre virksomheten klar til å møte denne utfordringen. Det kan kreve investeringer i nye løsninger og ny teknologi på dette samfunnsmessige og miljømessige viktige området. Den korte oppholdstiden avløpsvannet bruker gjennom anlegget gjør VEAS til et meget tidseffektivt anlegg. VEAS er også Norges største produsent av biogass. Ved hjelp av en gassdrevet generator produserer VEAS nær halvparten av sitt elektrisitetsforbruk ved hjelp av biogass. Rensing av avløpsvann er en viktig samfunnsoppgave med hensyn til å ivareta helse og miljø, og ved å bidra til effektiv infrastruktur i samfunnet. Hovedresultater Kravene til rensing med hensyn på fosfor og nitrogen ble nådd. Resultatet for fosforfjerning, inklusive overløp, ble 92,9 %, resultatkravet er 9 %. Resultatet for nitrogenfjerning, inklusive overløp, ble 72,7 %, resultatkravet er 7 %. Totalt ble det tilført 99,96 mill m 3 regnvann og avløpsvann til VEAS-systemet. 98,631 mill m 3 ble behandlet, herav 4,76 mill m 3 i det nye regnvannsrenseanlegget. Kun 1,33 mill m 3 regnvannsfortynnet avløpsvann gikk i overløp. Regnvannsrenseanlegget (RVR) er et viktig tiltak for å begrense overløp til fjorden. Det er produsert 14,35 GWh strøm av biogass. Dette tilsvarer 4, % av det totale strømforbruk. Styrets vurdering av selskapet Myndighetenes rensekrav er innfridd, og våre interne mål er i all hovedsak nådd for 21. For befolkningen og brukerne av Oslofjorden, er det meget viktig at VEAS drives på en slik måte at oppgavene løses, og at man kan glede seg over en ren fjord. Det er stort fokus på anleggets drift og tilstand. Det har derfor vært gjennomført betydelige oppgraderingsarbeider på anlegget i 21, samtidig som den daglige drift må gå sin gang. De mange prosjektene krever omfattende bruk av egne og eksterne krefter. 1-års plan for fremtidige investeringsbehov er gjenstand for årlig vurdering. Oversikten viser at det er omfattende arbeider som må gjøres hvert år fremover, for at anlegget skal holde ønsket standard. Det har vært foretatt en kompetansekartlegging av medarbeidere i 21. Det må arbeides videre med denne i fremtiden. Det er viktig at vi sørger for stadig å videreutvikle organisasjonen, og kompletterer kompetansen, slik at virksomhetens evne til å løse oppgavene til enhver tid er best mulig. Styret ser det som viktig, at VEAS holder seg godt orientert om utviklingen i nasjonale og internasjonale fagmiljøer. Styrets virksomhet Styret har avholdt 4 møter i løpet av året. Styrets leder og nestleder har gjennomført lønnsforhandlinger på VEAS. I forkant av lønnsforhandlingene ble det 6.oktober enighet mellom KS og foreningene om ny særavtale for konkurranseutsatte bedrifter (SGS 171). Med den nye særavtalen som grunnlag, ble det gjennomført lønnsforhandlinger. Styrets leder har også gjennomgått mål og måloppnåelse med selskapets ledelse. HMS VEAS jobber systematisk med HMS gjennom blant annet vernerunder, avviksrapportering og risikovurderinger. Det er et økende fokus på bruk av prosedyrer og revisjoner. I 21 ble det gjennomført en risikovurdering av biologiske faktorer på VEAS. Det var et stort arbeid som involverte mange i organisasjonen. Det ble utarbeidet en handlingsplan og gjennomført opplæring av alle ansatte med fokus på biologisk helsefare. VEAS sikkerhetsinformasjonsfilm med tilhørende spørreskjema ble implementert i rutiner. HMS håndboken ble utarbeidet og ferdigstilt sommeren 21. Regnvannsrenseanlegget RVR I 21 er det kjørt 1,68 mill m 3 gjennom rister alene og 3,8 mill m 3 gjennom det kjemiske anlegget. Utbedringen av røropphenget i pumpestasjonen er nå ferdig. Akkreditering Prøvetakingen med tilhørende mengdemåling ble 26.11.21 akkreditert i henhold til NS-EN ISO/IEC 1725. Dette er en stor utvidelse av tidligere akkreditering. Kravet om akkreditering omfatter analyser av vann og VEAS-jord og prøvetaking av avløpsvann. Slik VEAS-anlegget er bygd, tas det ut prøver på 14 ulike punkt for å dokumentere rensegrad. Prøvetakerne styres av 15 mengdemålere. Dokumentasjonen og den daglige oppfølgingen er meget omfattende. VEAS laboratorium har vært akkreditert i 1 år og dette ble markert i sommer. VEAS har deltatt i sammenliknende laboratorieprøver for alle akkrediterte analyser. Testene viser at analysene er under god kontroll. VEAS-jord Det er god og stabil etterspørsel etter VEAS-jord. Det er knyttet spenning til forslag til revidert Gjødselvareforskrift, som blant annet er ventet 3
I 21 ble VEAS akkreditert for prøvetaking og mengdemåling. Her viser kvalitetsleder Pia Ryrfors og de tekniske lederne for prøvetaking, Jan Erik Eriksen, og mengdemåling, Marius K. Andersen, stolt frem akkrediteringsdiplomet. å medføre en reduksjon i tillatt spredemengde. Forskriften regulerer all organisk gjødsel, bl.a husdyrgjødsel og avløpsslam. Implementering av ny Vannforskrift medfører økt fokus på tiltak for å oppnå god tilstand i vassdragene. For å oppnå dette må tilførslene av næringsstoffer til vassdragene reduseres. Viktige kilder er utslipp fra kommunalt avløp, utslipp fra spredt bebyggelse og avrenning fra landbruket. Sammen med Norsk Vann er det avholdt møte med representanter for sentrale myndigheter fra landbruks- og miljøvernforvaltningen for å orientere om utfordringene knyttet til fosfor i avløpsslam og spredemengder. 4 Norsk Vann har tatt initiativ til etableringen av Vannforsk, en stiftelse som skal knytte sammen aktører med interesse og engasjement for vannrelaterte spørsmål. Siktemålet er å medvirke til å få fram gode søknader til Forskning og utviklings-prosjekt. VEAS har meldt seg inn i stiftelsen. Styret i Norges Bondelag behandlet en sak om avløpsslam, der resultatet av risikovurderingen fra Vitenskapskomitéen for Mattrygghet (VKM) drøftes. Selv om rapporten fra VKM slår fast lav eller neglisjerbar risiko for jordmiljø, matproduserende dyr og mennesker ved bruk av slam i jordbruket for de stoffene som er vurdert, pekes det på de stoffene som ikke er vurdert pga utilstrekkelig datamateriale. Bondelaget støtter en målsetting om en bærekraftig resirkulering av næringsstoffer og organisk materiale i avløpsslam, og ber samtidig om at myndighetene følger opp anbefalingene om videre tiltak fra VKM. Bl.a. med bakgrunn i dette ble ledelsen i Bondelaget invitert til et møte på VEAS, sammen med Norsk Vann. Her ble det bl.a. informert om etablering av Bransjenorm slam. Normen er utviklet av en arbeidsgruppe under Norsk Vann, og skal være et verktøy for renseanlegg og produsenter av avløpsslam for systematisk arbeid med kvalitetssikring og forbedring av alle prosesser i produksjon, behandling og bruk av avløpsslam. Miljøgiftutvalget leverte sin rapport NOU 21:9 Et Norge uten miljøgifter. Viktig for bransjen er at utvalget slår fast at avløpsslam er en ressurs og at avløpsnettet er sårbart. Dette siste gir viktige føringer for arbeidet med å redusere tilførsler av miljøgifter og potensielt skadelige stoffer til avløpsnettet. Påvirkning på ytre miljø Selskapet oppfyller de krav som er stilt fra forurensingsmyndighetene. Vannkvaliteten i indre Oslofjord har vært bra i Vestfjorden, med dypvannsfornyelser både vinteren 29-1 og høsten 21. Også dypvannet i Bunnefjorden ble fornyet vinteren 29-21. Fagrådet for indre Oslofjord har gjennomført et omfattende arbeid med å kartlegge forventet befolkningsvekst og økt press på avløps-infrastrukturen fram til 23 og 25. Ikke uventet avdekkes betydelige utfordringer. Det gjenstår likevel mye arbeid før det kan trekkes sikre konklusjoner som kan gi grunnlag for beslutninger. Arbeidet med å etablere forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksplaner i forbindelse med innføring av ny Vannforskrift er nå startet. Blant annet skal det etableres forpliktende miljømål for indre Oslofjord. Kommunene og de store anleggene har en viktig rolle i dette arbeidet. Biogass og energi Strømproduksjonen ble 14,35 GWh, mot et snitt på 13,8 GWh i perioden 25-28, til tross for at motoren kom i normal drift etter overhalingen først ca 1. februar. Det er gjennomført en ekstern vurdering av VEAS utnyttelse av energien i biogassen. Konklusjonen er at VEAS har en svært god utnyttelse. Biogass brukes til å produsere strøm og skaffe nødvendig varme til prosessen. Biogassens totale virkningsgrad ligger på 75 %. Driftsforholdene til gassmotoren er blitt betydelig forbedret i 21. Arbeidet med å kartlegge alternativ bruk av biogassen starter i 211. Anleggets drift Det har vært høy aktivitet gjennom hele 21. Det har pågått flere prosjekter ved siden av den daglige driften av anlegget. Ristprosjektet har pågått gjennom hele 21. Avslutning av prosjektet vil bli tidlig i 211. Oppgradering av gassmotoren har vært et spennende og vellykket prosjekt. Etter oppgradering produseres nå nær 5 % av det totale strømforbruket av egenprodusert biogass. Utbedringsarbeidet av røroppheng i regnvanns-
renseanlegget har foregått gjennom store deler av 21. Rehabilitering av betongen i bassengene har begynt og vil foregå i flere år fremover. 48 basseng skal rehabiliteres. Det vil til enhver tid være ett eller flere basseng ute av drift. Ny blandestasjon for polymer er ferdigstilt i 21. Dette har gitt gevinster for driften. Styringssystemene byttes fortløpende, og dette vil foregå over flere år. Det arbeides også kontinuerlig med dokumentasjon og forbedring av drifts- og kontrollrutiner. Systematisk daglig oppfølging bidrar til færre feil, mer stabil drift og redusert utkalling av vakter. Administrasjon og ledelse Det ble på våren 21 inngått ny vaktavtale. Avtalen er ment å skulle motivere til bedre og mer stabil drift og dermed færre utkallinger utenom normal arbeidstid. Det er gjennomført lønnsforhandlinger og det er innført en ny lønnstabell for gruppe 1. I forkant av lønnsoppgjøret ble det gjennomført en kompetansekartlegging av mekanikere, elektrikere, automatikere og prosessoperatører. I 21 ble det inngått flere langtidskontrakter om levering av varer og tjenester. Det er gjennomført konkurranse for tjenestene vedlikeholdsassistanse (rørlegger, mekaniker, betongarbeid), tegnetjenester VVS/prosess og formidling elektrisk kraft. Etter åpen anbudskonkurranse er det inngått nye rammekontrakter på fellingsmidler, brent kalk og karbonkilde. Også revisjonstjenesten har vært ute på anbud. Det er ansatt en mekaniker og en prosessarbeider/mekaniker. En lærling i faget automasjon har bestått fagprøve i perioden og det er inngått kontrakt med ny lærling. 2 planlagte ansettelser ble ikke foretatt i 21 og er kompensert med innleie. Ledelsen i VEAS er representert i EUREAU og Norsk Vann. Likestilling VEAS er tradisjonelt en mannsdominert virksomhet. Det er ansatt totalt 13 kvinner og 32 menn. Det praktiseres ingen form for kvotering, men faktorer som kjønn tillegges vekt under ellers like forhold. Selskapets ledergruppe består av 4 kvinner og 3 menn Økonomi Driftsutgiftene i 21, eksklusive avskrivninger, ble 124,87 mill kroner, mot budsjett 13,74 mill kroner. I tillegg er det påbegynt drift- og vedlikeholdsarbeider for 2,84 mill kroner, som sluttføres i 211. Inntekter i 21 utenom fra eier kommunene, ble 9,88 mill. kroner, mot budsjett 6,49 mill. kroner. Utgift til investering, ble 13,64 mill kroner. I tillegg er det påbegynt investeringsarbeider for kr 3,19 mill kroner, som vil bli sluttført i 211. Budsjett var 27,2 mill kroner. Investeringsfond og driftsfond ble i 29 benyttet til å dekke utgifter knyttet til havarier og økte utgifter til store investeringsprosjekter. Spesielt var dette ekstra arbeider ifm regnvannsrenseanlegget og gassklokka. Fondene ble i 21 bygd opp igjen til et forsvarlig nivå. Utsiktene for 211 VEAS har vært igjennom to år med store, krevende prosjekter. Også i 211 vil det gjennomføres store prosjekter som vil kreve stor innsats fra hele organisasjonen. Transport-tunnelen for sand og ristgods skal oppgraderes og fornyes. Løsningen må være driftssikker og ivareta HMS. KLO(kloakkpumpestasjonen) skal nedlegges i løpet av 211/212. KLO er en egen pumpestasjon som tar avløpsvann fra deler av Røyken og deler av Asker. Pumpestasjonen er krevende både når det gjelder tilgjengelighet og arbeidsmiljø. Driftkontrollsystemet (DKS) skal oppdateres. Dette vil kombineres med innføring av en ny driftslogg integrert i DKS, ombygging av DKSbilder og oppfølging av alarmsystemet. Målene for 211 er ambisiøse og setter stort fokus på kvalitetsarbeid og HMS. Rutiner og prosedyrer skal gjennomgås og forbedres. Arbeidet med å identifisere flaskehalser og se nye muligheter vil starte i 211. 5
driftsrapport TILFØRSLER Det ble i 21 behandlet 98,6 mill m 3 avløpsvann. Tilførselen av avløpsvann, regnvann og snøsmeltevann til tunnelsystemet var 1, mill m 3. Av dette gikk 1,33 mill m 3 urenset i overløp. 1,17 mill m 3 ble ledet ut via overløpstunnelen til Lysakerfjorden,,3 mill m 3 via overløp Bislettbekken under Festningskaia i Oslo og,15 mill m 3 via overløp KLO ved Bjerkåsholmen. 6 Vannmengder 21 29 Gjennomsnitt 25-29 Behandlet i hovedanlegget Mill m 3 93,9 97,1 15,2 Behandlet i RVR Mill m 3 4,8 8,4 2, - herav kun mekanisk behandlet i RVR Mill m 3 (1,68) (2,66) (1,2) - herav mekanisk og kjemisk behandlet i RVR Mill m 3 (3,8) (5,74) (,8) Sum behandlet Mill m 3 98,6 15,5 17,1 Overløp Mill m 3 1,33 1,9 4,2 Sum tilført Mill m 3 1, 16,6 111,3 I gjennomsnitt for de fem foregående årene, 25-29, ble det tilført 111,3 mill m 3, hvorav 17,1 mill m 3 ble behandlet og 4,2 mill m 3 gikk i overløp. Gjennomsnittsdata blir misvisende, i og med at regnvannsrenseanlegget (RVR) har vært i drift bare vel et år av de fem foregående. Mengde avløpsvann i overløp er vesentlig redusert etter at RVR ble tatt i bruk. Avløpsmengden fra eierkommunene fordeler seg som følger: Fordeling eierkommuner 21 25-29 Oslo % 69,8 68, Bærum % 21,4 22,9 Asker % 8,8 9,2 Avløpsmengdene fra Røyken og Nesodden kommune: Tilførsler fra andre kommuner 21 29 Røyken Mill m 3 1,11 1,14 Nesodden Mill m 3,25,28 Tabellen under viser vannmengder, fordelt på eierkommuner og fordelt på alle kommuner. Levert mengde, korrigert Fordelig mellom eierkommunene Fordeling mellom alle leverandører Avløp 21 mill m 3 % % Oslo 68,83 69,8 68,9 Bærum 21,8 21,4 21,1 Asker 8,7 8,8 8,7 Tot fra eierkommunene 98,61 1, Røyken 1,11 1,1 Nesodden,25,2 Total avløpsmengde 99,96 1, Overløp, inkl Røyken 1,33 Behandlet vannmengde 98,63 Samlet årsnedbør var litt under normalen og lavere enn snitt for foregående fem år. Dette gjenspeiler seg i samlet tilførsel. Januar, november og desember var uvanlig tørre, med nedbør omkring 3% av normalen, mens juli og august var nedbørrike. På Blindern var månedsnedbøren for august hele 177% av normalen. Nedbør 21 Gjennomsnitt 25-29 Blindern mm 763 92 Horni i Bærum mm 875 194 Asker mm 896 155 Tilførselen av nitrogen øker med om lag 2% i forhold til gjennomsnittet av foregående 5 år, mens tilførselen av fosfor er lavere. Stofftilførsel til tunnel 21 Gjennomsnitt 25-29 Nitrogen Tonn 284 2775 Fosfor Tonn 363 387
Miljøgifter og andre uønskete tilførsler Siden VEAS-anlegget ble startet opp, har innog utløpsvann vært analysert mhp PCB og PAH. DEMP, nonylfenoler og bromerte flammehemmere er analysert siden 26. Innholdet av PCB har vært under deteksjonsgrensen siden 1989. prosess og drift Krav og rensegrad Alle rensekravene er oppnådd. Parameter Forskriftens krav (eks overløp) Utslippstillatelsens krav (inkl overløp) Resultat eks overløp Resultat inkl overløp % % % % Nitrogen 7 7 73, 72,7 Fosfor 9 9 93,1 92,9 KOF 75 9 BOF 5 7 94 Regnvannsrenseanlegget - RVR 21 var det andre hele året med det nye regnvannsrenseanlegget tilgjengelig. Anlegget har en kapasitet på inntil 4 m 3 /s regnvannsfortynnet avløpsvann, hvorav inntil 2 m 3 /s kan kjøres gjennom rister og kjemisk rensing i Actiflo-anlegget, og inntil 2 m 3 /s kan behandles gjennom rister hvor det fjernes avløpssøppel. I 21 er det er behandlet 1,68 mill m 3 gjennom rister alene og 3,8 mill m 3 gjennom det kjemiske anlegget, med Actiflo-prosessen. I første tertial, inkl snøsmelteperioden, var et av to pumpeløp til Actiflo-anlegget ute av drift, i påvente av reprosjektering og ombygging. Det er oppnådd gjennomsnittlig 93% fosforreduksjon i Actiflo. Forbehandlingen De fire nye innløpsristene ser ut til å fungere godt. Det er for stor usikkerhet i målingene til å si sikkert om mengden ristgods faktisk har økt. De tilhørende ristgodspressene ga de første månedene betydelige driftsproblemer og mye vann i utkjørt ristgods. Vannbehandlingen 6,5 % av vannmengden gjennom hovedanlegget har kun gjennomgått kjemisk rensing i SED5 og SED6, mot 7,5 % året før. Disse to linjene benyttes kun ved stor tilrenning. Det kjemiske rensetrinnet har fungert tilfredsstillende. Samlet forbruk av jernbasert fellingsmiddel er lavere enn budsjett, både fordi de rene kjemiske linjene har vært relativt lite i drift og fordi det brukes relativt mer av den aluminiumsbaserte PAX, som er spesielt utviklet for VEAS-prosessen. Et denitrifikasjonsfilter, DEN83, har vært ute av drift i påvente av prosjektering og utbedring av filterbunn og betong i vegger. De biologiske prosessene slipper ut noe N 2 O, lystgass, som er en klimagass. Utslippet belastes Asker kommune ut fra en sjablonverdi, som KLIF har definert. VEAS vil etterprøve denne verdien, som synes høy. Det er avtalt et måleprogram i samarbeid med Institutt for jordforskning ved UMB, som har utviklet praktiske og effektive målemetoder. Slambehandling og biogassproduksjon Gassproduksjonen i 21 ble 11,9 mill Nm 3, mot et gjennomsnitt for de fem foregående årene på 1,2 Nm 3. Strømproduksjonen ble 14,4 GWh, mot 13,8 GWH i perioden 25-28, til tross for at motoren kom i normal drift etter overhalingen først ca 1. februar. I tillegg til at gassmotoren er overhalt og kjølekapasiteten for motoren er forbedret, har tilgangen på gass vært god, også gjennom sommeren. Det er gjennomført en ekstern vurdering av VEAS utnyttelse av energien i biogassen. Konklusjonen er at VEAS har en svært god utnyttelse av energien. Første del av utredningen om biogassbruken på VEAS ble gjennomført høsten 21. Biogass brukes til å produsere strøm og skaffe nødvendig varme til prosessen. Etter års optimalisering av prosessen, inklusive tiltak i 21, er det ikke funnet noen store muligheter for å frigjøre mer biogass. Det betyr at prosessen nå er svært godt 7
termisk integrert. Biogassens totale virkningsgrad ligger på 75%. I 21 ble det håndtert 12 64 tonn slamtørrstoff uten kalk, mot et gjennomsnitt for foregående fem år på 11.284 tonn. Regulariteten på pressene har vært bra i 21. Gjennomsnittlig tørrstoffinnhold i VEAS-jord ble 51%, mot et gjennomsnitt de fem foregående årene på 54%. Det må igjen settes fokus på tørrstoff. Det har også i 21 vært perioder med skumming i råtnetankene. Det er etablert skumvarslere i samtlige råtnetanker og tiltak kan vurderes ved alarm. Bruk av skumdemper er god hjelp. VEAS-jord I 21 er det produsert i alt 33.72 tonn VEASjord. Av dette er 82% levert direkte til mottakere i jordbruket, mens 17% er kjørt til mellomlager. I underkant av 1% er levert til Lindum for fullstendig behandling, i samband med unormal drift av råtnetankene i februar. Det er i alt kjørt ut fra lager 6.72 tonn. Innholdet av tungmetall er godt under gjeldende grenseverdier for bruk. Etterspørselen etter VEAS-jord er god, og det er ventelister for å motta. Endret praksis / anbefaling til spredemengde pga fosfor-nivå har ikke gitt merkbare negative reaksjoner i markedet, men mange kunder etterspør muligheten for å fordele mengden over to leveranser i 1-års perioden. Det er knyttet spenning til forslag til revidert Gjødselvareforskrift, som blant annet vil medføre innstramming i tillatt spredemengde. Dette pga økt fokus på balansert næringsforsyning. Sammen med Norsk Vann er det holdt møte med Norges Bondelag. Det ble informert om flere aktuelle tema, bl.a. om Norsk Vanns arbeid med å etablere Bransjenorm slam. Normen er etablert av en arbeidsgruppe under Norsk Vann. Etter initiativ fra VEAS var det 1. september et møte med KLIF (tidligere SFT), Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøverndepartmentet, Landbruks- og matdepartementet, Statens Landbruksforvaltning og Mattilsynet. Tema for møtet var utfordringer knyttet til fosfor i avløpsslam, sett opp mot spredemengder og fokus på balansegjødsling, samt oppfølging av risikovurderingen fra Vitenskapskomitéen for mattrygghet (VKM). Det er fortsatt behov for mer kunnskap om bl.a. langtidsvirkningen av tilført fosfor med avløpsslam, og sammen med Norsk Vann og Bioforsk er det etablert et mer omfattende prosjekt for videreføring av vekst- og avrenningsforsøk med deltakelse fra 14 renseanlegg. Bransjens praksis blir utfordret i en slik grad at det er nødvendig med engasjement fra alle, slik at evt endringer i rammevilkår er fundert på et best mulig faktagrunnlag. Kvalitetssikring av måledata og akkreditering Kravet om akkreditering omfatter analyser av avløpsvann og VEAS-jord og prøvetaking av avløpsvann, inklusive mengdemålerne som styrer prøveuttaket. Kvalitetsarbeidet som omfatter akkreditert aktivitet, først og fremst prøvetaking og mengdemåling, har hatt prioritet i 21. I prinsippet dokumenteres rensegrad ved å måle vannmengde og analysere prøver fra inn- og utløp, dvs en mengdemåling og to prøvepunkt. Slik VEAS-anlegget er bygd, tas det ut prøver på 14 ulike punkt for å dokumentere rensegrad. Prøvetakerne styres av 15 mengdemålere. Daglige oppfølging og dokumentasjon av dette er omfattende. Prøvetakingen med tilhørende mengdemåling ble 26.11.21 akkreditert i henhold til NS-EN ISO/IEC 1725 (25). Dette er en stor utvidelse av tidligere akkreditering, som omfattet kjemisk analyse av metaller, nitrogenforbindelser, fosfor, BOF5 og KOF i avløpsvann, og ph, glødetap, tørrstoff, nyttestoffer og metaller i slam. Det har bl.a. vært arbeidet med kvalitetssikring av vannmengdemåling på hovedvannstrømmen gjennom anlegget. Etter utført justering av hovedmengdemåleren, MTU-måleren, ble det gjennomført fullskala-kontroll ved å sammenlikne fire ulike målepunkt i anlegget. Dette har blitt mulig etter etablering av elektromagnetisk mengdemåling på fire av innløpspumpene. Forskjellen mellom målt mengde på innløpspumper og MTU-måler var mindre enn 1 %. Avviket mellom de to andre målepunktene og MTU-måler var mindre enn 2 %. Mengdemålingen av de store vannstrømmene er under god kontroll. Metoden for kontroll er beskrevet og utføres regelmessig. For å bli akkreditert var det nødvendig å for- 8
bedre prøvetaking og mengdemåling på den største returstrømmen i anlegget; vaskevann fra biologisk rensing som føres tilbake til innløpet før innløpsprøvetaking. Det er etablert automatisk prøvetaking. To mengdemålere, inklusive en rørstrekning, skal byttes ut. Utskiftingen av mengdemålerne er et omfattende prosjekt som er planlagt i 21 og er klart til utførelse tidlig i 211. VEAS laboratorium har vært akkreditert i 1 år og dette ble markert i sommer. VEAS har deltatt i sammenliknende laboratorietester (SLP) for alle akkrediterte analyser. Resultatene viser at analysene er under god kontroll. Instrumentet for analyse av kvikksølv i avløpsvann og slam er byttet ut. Det nye instrumentet har en lavere nedre bestemmelsesgrense og har vært i bruk siden august 21. Prøve- og analyseomfanget øker jevnt og trutt, som følge av økt dokumentasjon av returstrømmer og utløpsvann og andre produkter. I forbindelse med Fagrådets Strategi 21 har analyseprogrammet for utløpsvann blitt utvidet med flere analyser av ammonium. vedlikehold Fornyelse av gammelt utstyr og ombygging til bedre funksjon er fortsatt høyt prioritert. VEAS har teknisk utstyr som nærmer seg forventet levealder. Vi ser at driftstilgjengelighet øker og vakt-utkall reduseres på grunn av økt fokus på fornyelse. Elektroavdelingen med medaljer etter fullført opplæring i akkreditert mengdemåling I løpet av året er blant annet disse arbeidene gjennomført: Nytt polymeranlegg for slamfortykking etablert. Sjøvannspumpestasjon er totalrenovert Kapasitet på kjøling av gass til gassmotor økt. Nytt løfteutstyr montert PLSer skiftet ut Evakueringsanlegg utbedret Tegning av P&ID over gass-, slam- og hjelpesystemer Nytt tak på administrasjonsbygg Praktisk bruk av FDVØ har krevd stor innsats i hele 21. Programmet brukes til oppfølging av vedlikeholdsplaner, feil- og avviksmeldinger, arkiv og økonomioppfølging. Det er med tilfredshet vi ser at FDVØ systemet er på vei til å bli et funksjonelt verktøy. Det er gjennomført konkurranse og valgt leverandører for tjenestene vedlikeholds- assistanse (rørlegger, mekaniker, betongarbeid), tegnetjenester VVS/prosess og formidling elektrisk kraft. prosjekter Rehabilitering av betong i bassengene Utarbeidelse av anbudsgrunnlaget er sluttført. Arbeidet vil i første omgang omfatte utbedringen av filtrene i PHA8. Erfaringene etter denne utbedringen vil legge føringer for videre utbedringer av filtrene i prosesshallene. 9
Røroppheng IPUR Utbedringen av røropphenget er ferdig. Det gjenstår oppheng av duken i taket. Dette er påbegynt og vil være ferdig i månedsskiftet januar/februar 211. Oppgradering TTU (Ristgodshåndtering) Ristgodshåndteringen har ikke tilfredsstillende kapasitet. Ved store vann- og ristgodsmengder klarer ikke anlegget å behandle alt som kommer inn, med det resultat at riststasjonen oversvømmes med vann og avfall. Det er besluttet å oppgradere TTU (ristgodshåndtering). Kravet er et system som både ivaretar funksjon, kapasitet og HMS. Prosjektet startet opp i 21, men vil strekke seg inn i 211 og 212. Generell oppussing av tunneler Arbeidet med oppussingen av tunnelene vil pågå i flere år framover. Dette arbeidet samordnes med gjennomgang av sikkerheten i tunnelene og evt. sikringsarbeider. HMS/KVALITET Risikovurderinger I 1. tertial 21 ble det gjennomført en risikovurdering av biologiske faktorer på VEAS. Arbeidet involverte mange i organisasjonen. Det ble utarbeidet en handlingsplan, innført skitne og rene soner og gjennomført opplæring av alle ansatte med fokus på biologisk helsefare i det daglige arbeid på VEAS. Opplæring VEAS sikkerhetsinformasjonsfilm med tilhørende 1 Fornøyd vaktlag en tidlig søndagsmorgen. Frode Sørstrøm og Ruben Ottersen. spørreskjema ble implementert i rutinene. Alle ansatte har sett filmen. I tillegg har 145 innleide, inklusive sjåfører sett filmen. HMS-håndboken ble utarbeidet og ferdigstilt frem mot sommeren 21. Det har vært fokus på gasser i fjellanlegget i året som gikk og det har blitt gjennomført opplæring. Undersøkelser I mars gjorde STAMI målinger i VEAS renseanlegg for å se på mengde endotoksiner, bakterier og totalt støv. I enkelte områder lå det noe høyt. Dette blir det jobbet videre med i 211. Bedriftshelsetjenesten har gjennomført innemiljømålinger på ett av kontorene i administrasjonsbygget og støymålinger i ytre miljø. Støymålingene viste ingen overskridelser. Utstyr Bærbare gassmålere er byttet ut med en ny forbedret type. Førstehjelp - vernerunder I 2. tertial ble det kjøpt inn hjertestarter. HLRopplæring ble gjennomført. Det ble avholdt førstehjelpskurs med Eiker bedriftshelsetjeneste som også hadde fokus på hjertestarter og blødninger. Bedriftshelsetjenesten gjennomførte også en helseundersøkelse av ansatte. Det er etablert tre nye førstehjelpstasjoner i anlegget. Det ble gjennomført 17 vernerunder, 2 hovedvernerunder og 3 HMS-U møter i året som gikk. Forbedringsprosesser For å få satt fokus på rydding og renhold ble det igangsatt og gjennomført flere prosjekter i 21. Det er gjennomført en intern revisjon av kvalitetssystemet for VEAS-jord. Brannvern Øvelser Alarmsystem for «evakuer fjellanlegg» er blitt utbedret og det er gjennomført to evakueringsøvelser i løpet av året. Begge øvelsene gikk bra. Vi evakuerte fjellanlegget og hadde oversikt over alle ansatte, innleide og besøkende innen 1 minutter. Avvik I 21 ble det registrert 366 avvik. Per 29.12.21 var 213 (58%) av avvikene lukket. ORGANISASJONEN Gjennomsnittsalderen på VEAS er relativt høy. Det er derfor et stadig behov for nyansettelser og opplæring av ansatte. Formann elektro og en elektriker gikk av med AFP i 29. Ved inngangen til 21 ble det ansatt to nye medarbeidere. Kompetansekartlegging er gjennomført med etterfølgende kompetansehevende kurs. De seniorpolitiske retningslinjene ble revidert i 21. Det totale sykefraværet ble 4,5% basert på gjennomsnittlig 45 ansatte.
Reduksjon av tilførte miljøgifter og miljøskadelige stoffer Tilførsel av miljøgifter til VEAS via avløpsnettet har over tid vist en klart synkende tendens. Som landets største renseanlegg, mottar VEAS brukt vann fra litt mer enn,5 millioner mennesker som er tilknyttet ledningsnettet i tilførselsområdet til VEAS. Dette brukte vannet er på mange måter samfunnets fingeravtrykk, der en i utgangspunktet må forvente å finne spor av alle de stoffer som er i bruk i husholdninger og næringsliv i et moderne velferdssamfunn. Dette gjelder både naturlige forekommende stoffer og fremstilte, syntetiske stoffer. Miljøgifter er stoffer som utgjør en trussel mot human helse og/ eller miljø. De siste tiårene har utfordringene ved miljøgifter endret karakter fra å redusere industrielle punktutslipp, til å redusere utslippene fra mange diffuse kilder. I VEAS rensedistrikt er mesteparten av den tradisjonelle industrien flyttet ut. De mest skadelige stoffene er blitt faset ut dvs forbudt å bruke og omsette. Et eksempel på dette er miljøgiften PCB, som ble forbudt i 198. I noen tilfeller har virksomheter fått krav om rensing av industriavløpsvannet før utslipp enten direkte til resipient (vassdrag eller fjord) eller til avløpsnettet. Et betydelig bidrag kommer fra ordinært husholdningsavløp som for noen miljøgifter utgjør den største enkeltkilde for miljøgifter til avløpsnettet. I husholdningene kan stoffene finnes i 11 kg/år 6 5 4 3 2 1 1996 1997 Kadmium Kvikksølv 1998 1999 2 21 tekstiler, møbler, overflatebehandling (maling, lakk etc), kosmetikk og personlig pleieprodukter, og i ulike hobbykjemikalier, som selvsagt ikke skal helles i avløpet. 22 23 24 25 26 27 28 29 21 Diagrammet viser hvor mange kg kvikksølv og kadmium som er målt i innkommende avløpsvann til VEAS pr. år. Det er en tydelig nedgang av metaller gjennom de siste 15 årene. VEAS samarbeider med eierkommunene om tiltak for å få enda bedre kontroll med tilførslene av miljøskadelige stoffer til avløpsnettet. Ved hjelp av etablerte rutiner for prøvetaking og analyse av avløpsvann og slam er det ved flere anledninger oppdaget ulovlige utslipp til 11
VEAS-tunnelen. Takket være godt samarbeid med eierkommunenes kildesporingsgrupper har en også klart å identifisere utslippskilden. Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) har utviklet metoder for å analysere spor av narkotiske stoffer i avløpsvannet inn til renseanleggene. Selv om stoffene finnes i svært små konsentrasjoner ned til,1 gram pr liter vann er analysemetodene avanserte nok til å påvise de ulike forbindelsene. Ved hjelp av slike analyser og med andre opplysninger som vannføring med mer, kan en regne seg tilbake til hvor mange brukerdoser som er tilført avløpsnettet. Forskerne finner også spor av medisiner og medisinrester både i avløpsvann og i fjorden. Dette kan være medisiner som er brukt, men der noe av virkestoffet ikke er tatt opp av kroppen. Det er viktig at ubrukte medisinrester ikke kastes i toalettet, men leveres tilbake til apoteket. Også mer harmløse stoffer som koffein, og søtningsstoffet sukralose påvises i avløpsvann og i fjorden. Det virkelig kompliserte spørsmålet for forskerne å svare på er hvilken betydning slike stoffer kan ha, på kort eller lang sikt. En kompliserende faktor er at i naturen vil disse stoffene ikke opptre enkeltvis, men gjerne i en «cocktail» sammen med mange andre stoffer. Det regjeringsoppnevnte Miljøgiftutvalget la i august fram sin rapport NOU 21:9 «Et Norge uten miljøgifter». Utvalgets mandat var å foreslå tiltak for å nå målet om å stanse utslippene av miljøgifter innen 22. Det blir foreslått mange tiltak, bl.a. kan nevnes en generell kunnskapsheving i virksomheter og i befolkningen om miljøgifter, tilstrekkelig forskning og overvåking, utfasing av miljøgifter i produkter, rensing av miljøgifter i sigevann fra deponi, og ikke minst rensing av miljøgiftsholdige påslipp til kommunalt avløpsnett. Utvalget slår fast det viktige prinsipp om at avløpsnettet må betraktes som en resipient; følgelig må tiltak først og fremst iverksettes før utslipp til avløpsnettet. Dette underbygges også av hensynet til gjenbruk av avløpsslam som jordforbedringsmiddel, som også utvalget vurderer som viktig. VEAS har, siden anlegget ble satt i drift, overvåket tilførselen av ulike miljøgifter i vann og slam. PCB og PAH er analysert i innløps- og utløpsvann siden anlegget ble åpnet i 1982. Det siste tiåret har nivået av PCB i alle prøver fra VEAS vært under deteksjonsgrensen. Alle miljødata rapporteres til det nasjonale systemet KOSTRA, og det er egne retningslinjer for hvordan slike data skal rapporteres. Disse angir for eksempel at når en parameter ikke er påvist i prøven, dvs at stoffet er under deteksjonsgrensen, skal det rapporteres halve deteksjonsgrensen. I det totale utslippsregnskapet for året multipliseres total vannmengde ut fra anlegget med den halve deteksjonsverdien. Paradoksalt nok framstår da VEAS, pga mengde avløpsvann (ca 1 mill. m³), som den største utslippskilden for PCB til indre Oslofjord, til tross for at PCB ikke er påvist. PCB er for øvrig spesielt interessant fordi det er årsaken til myndighetenes kostholdsråd for indre Oslofjord, der konsum av lever fra fisk fanget innenfor Horten og Jeløya frarådes pga innholdet av PCB. Nedgangen i tilførsel av miljøgifter til avløpssystemet gjenspeiles også i konsentrasjonen av tungmetaller i VEAS-jord. Særlig har reduksjonen vært tydelig for de to viktigste metallene kadmium og kvikksølv. Nivåene er betydelig under de fastsatte grenseverdiene i Gjødselvareforskriften. Sammenlignet med for eksempel kravene i økologisk landbruk, er nivået av kadmium i VEAS-jord under grenseverdien, mens kvikksølv er litt over. Utviklingen viser at tiltak nytter og at bidraget fra hver enkelt av oss betyr noe. Vi kan alle gjøre en forskjell ved å håndtere miljøskadelige kjemikalier og produkter slik at stoffene ikke havner i avløpet! 12
Hva koster det for ÉN person å få avløpsvannet behandlet* på VEAS?,84 kr pr. dag * Det vil si: bringe næringssaltene ut til jordbruket bringe rent vann ut på dypet i fjorden sørge for tilfredsstillende håndtering av avløps-søppel Til sammenlikning: 1 liter melk: 14, kr,5 liter Farris: 12, kr 1 eple: 5, kr 1 trikkebillett: 27 kr I løpet av én dag: Driftskostnader:,61 kr Totale kostnader (inkl avskrivninger):,84 kr I løpet av et år: Driftskostnader: 224 kr Totale kostnader (inkl avskrivninger): 35 kr Driftskostnader 29: 124,87 mill.kr. Totale kostnader (inkl. avskrivninger) 17 mill.kr. Antall personer tilknyttet VEAS via avløpssystemet: 557 3 13
Nøkkeltall for 21 Anlegget Tunnelsystemet lengde 42,3 km lagringsvolum v/4 m 3 /s 187. m 3 lagringsvolum v/7,5 m 3 /s 137. m 3 Transporttid fra Majorstuen til Slemmestad ca. 5 timer Hovedanlegget Pumper 8 stk hvorav 2 turtallsregulerte Kapasitet uten oppstuvning 8x92 l/s=7.36 l/s Kapasitet med 1m oppstuvning 8x15 l/s=8.4 l/s Rister 4 stk. 3mm spalteåpning Sandfang 4 stk. totalt volum 2.1 m 3 Flokkulering Ved hjelp av luft i sandfang Sedimenteringsbasseng* 2 stk. 15.7m x 91,2m x 3,6 m dype 1.3 m 3 Sedimenteringsbasseng** 6 stk. 15.7m x 17,7m x 1,5 m dype 17.5 m 3 Nitrifikasjonsfilter** 24 stk 87m 2, 4 m filterdybde Denitrifikasjonsfilter** 24 stk 65m 2, 3 m filterdybde Fortrykkere 2 stk fortrykketromler med 1 stk utjevningstank 1.5 m 3 Råtneanlegg 1 stk råtnetank 6 m 3 (6-2 m 3 volum benyttes) hvor alt slam surgjæres 3 stk etterfølgende råtnetanker á 6 m 3 hvor biogass produseres. Samlet oppholdstid for slam i råtneanlegget er ca 25 døgn. Slampresser 4 stk à 12 kammer 1,5 x 1,5 m Avrenningsfelt og tilførselssystem Oslo Bærum AskerRøyken*** Nesodden Totalt Nedbørfeltets areal km² 75 4 33 16 2,5 167 Personer ant. 378 111 3 54 1 4 557 3 Tilknyttet ledningsnett km 76 54 284 67 9,5 Gj.sn. vannforbruk i 2 våteste uker mill.m³ *1,75,16,16,2,13 Vannforbr. i året mill.m³ *1,4 15,7 8,17 1,12,25 Lev. avløp i gj.sn. pr. uke i 2 våteste uker mill.m³ 2,55 1,19,42,48,12 4,22 Lev. mengde avløp gj.sn. av 2 tørreste uker mill.m³ 1,23,25,12,1, 1,62 Gj.sn. vannforbr.i tørreste uker mill.m³ 2,15,15,16,3,33 Total avløpsmengde til tunnelsystemet mill.m³ 68,83 21,8 8,7 1,11,25 99,97 Septiktanker, tette tanker og slamavskillere pr. 31/12 stk. 1 4 823 413 839 115 3 23 Levert septikmengde m³ 6127 **8 911 15 38 *) Gjelder hele Oslo **) Levert fra Røyken, Asker og Bærum til septikmottak Rud ***) Tall fra 29 Regnvannsrenseanlegget RVR Pumper 4 stk kapasitet ca 1. l/s Rister 2 stk. 3 mm spalteåpning Actiflo 1 stk 8m x 17m x 6,75 m dype ca 918 m³ Dyputslipp 5 difffusorer dybde 4-55 m Innlagringsdyp 25-35 m *) Brukes kun til regnvannsfortynnet avløp. **) I kontinuerlig drift 14
Langtidsoversikt over tilførsler og utslipp 26 27 28 29 21 Avløp behandlet mill m 3 115,9 14,2 19,6 15,5 98,6 Overløp mill m 3 5,6 5,6 6,6 1,9 1,33 Tot-P inn VEAS tonn 376 37 41 425 363 Tot-P ut VEAS tonn 28 28 25,2 24,3 24,9 Tot-P overløp tonn 5,7 5, 9,2 1,,9 Rensegr Tot-P eks. overløp % 92,6 92,4 93,7 94,3 93,1 Rensegr Tot-P inkl. overløp 94,1 92,9 Tot-N inn VEAS tonn 2 754 2 784 2 863 2995 284 Tot-N ut VEAS tonn 825 861 823 816 768 Tot-N overløp tonn 52,4 47,6 76,9 9,8 1,2 Rensegr Tot-N eks. overløp % 7,1 69,1 71,3 72,8 73 Rensegr Tot-N inkl. overløp 72,5 72,7 Septikmengde m 3 17 57 14 758 14 571 1543 1538 Avløpsfordeling: Oslo % 67,5 68, 67,1 69 69,8 Bærum % 23,1 22,7 23,8 21,7 21,4 Asker % 9,5 9,3 9,1 9,3 8,8 Nedbør: Blindern mm 93 873 114 937 763 Dønski/Horni fra 23 mm 1166 1236 168 1151 875 Asker mm 1127 183 1168 114 896 TOF dypvann inn VEAS* tonn O 2 24 26 24 246 24 878 26 236 24 591 TOF dypvann ut VEAS** tonn O 2 3 792 4 66 4 875 4 535 4 5 Tilførsler og utslipp 21 Rensegrad% Til VEAS fra VEAS Overløp eks overløp inkl overløp Avløpsmengde mill m 3 98,6 1,3 Fosformengde tonn 363 24,9,9 93,1 92,9 Totalt organisk karbon tonn 8 874 1 385 29,5 84,4 84,1 Totalt nitrogen tonn 2 84 768 1,2 73, 72,7 Totalt oksygenforbruk, TOF dypvann tonn 24 591* 4 5** 83* 84 83 *) I henhold til NIVAs formel TOF dypvann = 1,33 TOC + 3,8 Tot-N + 5,5 Tot-P **) I henhold til NIVAs formel TOF dypvann = 1,33 TOC + 4,11 NH4 -N + 5,5 Tot-P Gjennomsnittskloakken inn til/ut fra VEAS 21 Inn Ut ph*) 7,4 7,5 Suspendert stoff (SS) mg/l 236 8,3 Alkalitet*) mekv/l 3,3 2,2 Total organisk karbon (TOC) mg/l 9 14 Biologisk oksygenforbruk (BOF5) mg/l 164 9,3 Kjemisk oksygenforbruk (KOF) mg/l 36 35 Total-fosfor (Tot-P) mg/l 3,7,25 Total nitrogen (TKN+NOX) mg/l 29 7,8 Ammonium*) mg/l 16,6 5, *) I henhold til inhold til NIVAs formel TOF dypvann = 1,33 TOC + 3,8 Tot-N + 5,5 Tot-P **) I henhold til NIVAs formel TOF dypvann = 1,33 TOC + 4,11 NH4 -N + 5,5 Tot-P *) Beregnet som middelverdi av ikke-korrigert innløpsprøve. 15
Langtidsoversikt over forbruk og produksjon 26 27 28 29 21 Avløp behandlet mill m 3 115,9 14,2 19,6 15,5 98,6 -kjemisk og biologisk behandling i hovedanlegg mill m 3 1,4 91,7 94,2 9,9 87,8 -kjemisk behandling i hovedanlegg mill m 3 15,5 12,5 14, 6,2 6,1 -kjemisk behandling i RVR*** mill m 3,1 5,7 3,1 -mekanisk behandling i RVR*** mill m 3 1,3 2,7 1,7 Energi tunnel mill. kwh 4,3 4,3 4,4 4,98 4,2 Energi Veas mill. kwh 35,3 36,4 36,8 36,87 35,87 Energi pr. m³ Veas mill. kwh,3,35,34,35,36 Forbruk jernklorid (JKL) vann + slam tonn 3 65 3 851 4 313 34 2241 Forbruk PAX*) tonn 2 862 3 28 3 842 4975 5182 Forbruk polymer til vann og fortykker tonn 33 33 42 64 49 Økonomiske PAX-ekv** 45 54 62 74 Forbruk polymer avvanning tonn 31 31 32 32 27 Forbruk metanol tonn 3 414 3 526 3 577 3 738 3 987 Forbruk brent kalk til vann og slam tonn 3 36 3 388 3 13 3 371 3 336 Forbruk salpetersyre tonn 2 855 3 2 95 2 792 2 735 Sand, bark o.l. m³ 84 986 555 63 1 13 Rent vann m³ 3 917 3 917 6 37 13 511 13 25 Sjøvann mill. m³,2,2,4,4,3 Utkjørt slam tonn 27 37 27 889 28 765 3 959 33 72 Utkjørt ristgods tonn 1572 1599 1685 2 224 2 31 Utkjørt sand tonn 569 74 679 6 524 Solgt ammoniumnitrat tonn 4 91 3 964 3 92 3 776 3 69 *) Tom 2 PAX-XL1, fom 21 PAX-XL61 **) Økonomiske PAX-ekv = Kostnadene til (PAX XL-61 + JKL +polymer til vann og FOR) / (enhetspris PAX XL-1 aktuelt år) x vannmengde. ***) Regnvannsrenseanlegg (RVR) tatt i bruk høsten 28. Energiforbruk 26 27 28 29 21 Innløpspumper mill. kwh 1,9 9,66 9,99 1,36 9,33 Vannbehandling mill. kwh 14,43 15,17 14,94 15,21 15,28 Slambehandling mill. kwh 9,22 9,78 1,1 9,47 9,43 Ventilasjon mill. kwh 1,59 1,73 1,86 1,83 1,83 Tot. forbruk Veas mill. kwh 35,33 36,34 36,79 36,87 35,87 Herav egenprodusert mill. kwh 13,15 14,54 13,1 9,41 14,35 Frognerparken mill. kwh 3,95 3,84 4,37 4,63 3,8 Tunnel mill. kwh,35,35,35,35,35 16 Egenprodusert energi 26 27 28 29 21 Egenprodusert gass Nm 3 9 689 1 643 1 688 1 565 11 9 16 Energi i egenprodusert gass GWh 63 69,2 69,5 68,7 72,1 Egenprodusert el-strøm GWh 13,15 14,54 13,1 9,4 14,4 Egenprodusert gass til term energi GWh 42,4 46,4 48 39,9 Utnyttelsesgrad egenprodusert energi % 88 88 88 72 75 Slamdisponering 26 27 28 29 21 Slammengde totalt tonn 27 37 27 889 28 765 3 96 33 72 Tørrstoffinnhold (TS) % 55,8 55, 52,8 53 51 Kalktilsetning som Ca(OH)2 (% av TS før kalk) % 4 4 35 37 36 Gløderest % 64,3 63,9 62,5 62,1 62,3 Tørrstoff uten kalk tonn 11 223 11 184 11 45 12 1 12 64 Kjørt direkte til jordbruk % 73 76 7 73 82 Kjørt via lagerplass % 27 24 3 27 17 Annen disponering, grøntareal %,3 1 Utkjørt ristgods tonn 1 572 1 599 1 685 2 224 2 31 Utkjørt sand tonn 569 74 679 6 524 Tungmetaller i avløpsvannet 21 Til VEAS Fra VEAS Arsen (As) tonn,11,6 Bly (Pb) tonn,41,8 Kadmium (Cd) kg 16,7 5,12 Kopper (Cu) tonn 7, 1, Krom (Cr) tonn,44,7 Kvikksølv (Hg) kg 7,,53 Nikkel (Ni) tonn,45,27 Sink (Zn) tonn 7,6 2,2 Det er tatt i bruk et nytt instrument for analyse av kvikksølv, med lavere deteksjonsgrense enn det forrige. Analyseverdier under deteksjonsgrensen beregnes som halve deteksjonsgrensen.
Tungmetaller i slammet mg/kg tørrstoff Grenseverdier*) 26 27 28 29 21 Bly (8)* 26 24 26 2 17 Kadmium (2)*,87,82,73,69,62 Kopper (65)* 54 452 385 267 228 Krom (1)* 21 19 17 14 14 Kvikksølv (3)*,85,7,8,7,6 Nikkel (5)* 16 15 14 12 11 Sink (8)* 364 365 35 337 34 *) Gjødselvareforskriftens grenseverdi for spredning i jordbruk pr. 2.7.23 Totalkostnad for rensetjenester 21 i mill. kr. Avskrivninger Kontormaskiner Mobile maskiner, utstyr Renseanlegg, pumpestasjon 23,23 Ledningsnett 1,31 Tunnel, bygg og fjellanlegg 2,62 Driftskostnader 124,87 SUM 17,3 Langtidsoversikt over kostnadsutvikling 26 27 28 29 21 Behandlet avløpsmengde mill. m³ 115,9 14,2 19,6 15,52 98,6 Kapitalkostnader mill. kroner 7,1 7, 5 3,4 3,1 Ordinære investeringer mill. kroner 2,5 9,2 17,5 35,52 13,6 Driftskostnader brutto mill. kroner 91,5 9, 14,94 12,18 124,87 Driftskostnader/m³ avløp behandlet kroner,79,86,96 1,14 1,27 Konsumprisindeks pr. 15/7 21 117,4 117,9 123 125,7 128,1 Driftskostnader i mill. 21-kroner 99,8 97,8 19,3 122,5 124,87 Driftskostnader/m³ avløp 21-kroner,86,94 1, 1,16 1,27 Kostnad pr forurensningsmengde 21 Totale årlige kostnader/m³ avløp 172 øre Totale årlige kostnader/tonn P fjernet 52 899 kr Totale årlige kostnader/tonn TOF dypv. fjernet 8 259 kr Driftskostnader/m³ avløp 114 øre Driftskostnader/tonn P fjernet 355 47 kr Driftskostnader/tonn TOF dypv. fjernet 5 838 kr 1 m³ innlekket drikkevann koster 21-kroner 22 øre 1 m³ ekstra tørrværs-avløp koster 21-kroner 49 øre 1 m³ gjennomsnitts regnvann koster 21-kroner 32 øre 17
Regnskap og budsjett 21 Regnskap 21 Budsjett 21 Regnskap 29 DRIFTSINNTEKTER Salg ammoniumnitrat Avgift særlig forurenset avløp Inntekter septikslam Diverse driftsinntekter Refusjon varmeuttak Refusjoner (sykep./lærlinger/2% pensj/ou-trekk) Overføring fra Røyken til drift Overføringer fra Nesodden til drift Netto driftstilskudd fra eierkommunene Fra eierkommunene til lån og renter Sum driftsinntekter note 4 note 4 note 4 note 5 og 6 note 1 note 2 1 188 277 1 23 923 1 42 31 381 49 2 623 81 912 911 1 724 332 85 526 127 192 955 37 533 799 174 69 235 1 15 9 95 5 1 5 393 185 1 4 6 127 192 954 37 543 17 171 229 156 1 171 81 855 664 992 868 31 829 3 364 78 624 178 1 53 581 633 267 111 2 476 39 12 452 159 66 895 DRIFTSUTGIFTER Lønn, godtgjøring og feriepenger Arbeidsgiveravgift og pensjonskostn. Apparater og annet utstyr Vedlikehold Kalkulatoriske avskrivninger note 5 note 6 note 8, 9 og 14 23 78 967 7 669 73 5 333 22 9 874 919-28 25 398 66 1 33 534 4 49 386 16 993 368 38 1 22 69 526 6 557 435 5 2 464 13 844 351 41 64 Andre driftsutgifter Elektrisk kraft Kjemikalier Øvrig drift Til styrets disposisjon Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat note 7 18 675 16 31 268 65 28 972 133 96 872 176 77 737 58 17 844 349 32 139 24 278 436 3 171 836 139-66 983 17 749 229 29 962 453 24 378 96 161 824 555-2 217 659 Finansinntekter Renteinntekter og andre finansinntekter Renteinntekter egne obl., pål. ikke forfalt Renteinntekter og finansoverskudd til likviditetsbuffer Sum note 1 og 2 381 25 381 25 5 5 5 712 1 1 588 1 61 3 18
Regnskap 21 Budsjett 21 Regnskap 29 Finansutgifter Renter og andre finansutgifter Avdrag lån Sum Motpost kalkulatoriske avskrivninger note 2 note 2 og 15 note 1 og 15 3 56 125 34 5 37 556 125-28 3 43 17 34 5 37 543 17 38 1 3 364 945 35 7 39 64 945 41 64 Ordinært resultat note 1 12 561 958 1 418 696 Interne finansieringstransaksjoner Bruk av midler avsatt på fritt fond Avsetning til fritt kap.fond ubrukte budsj.midler Avsetning til dekning av underskudd investeringer Avsetning til fritt kap.fond pensjon Avsetning til bundne kap.fond investering Sum Regnskapsmessig resultat note 1 og 12 note 6 og 12 note 1, 2 og 13 11 7 844 1 132 415 358 699 12 561 958-1 588 72 1 957 96 1 48 87 1 418 695 KAPITALBUDSJETT/-REGNSKAP INVESTERINGER: Ordinære investeringer Erstatning fra byggeperioden Utbyggingsprosjektet Sum investeringer note 8 og 9 13 638 881 13 638 881 27 23 468 5 27 253 468 35 519 974 275 2 622 481 38 417 456 FINANSIERING: Tilskudd og refusjoner vedr. investering Fra eierkommunene til investeringer Fra bundet kapital fond til utbyggingsprosjekt Bruk av bundne fond til ordnære investeringer Bruk av fond til erstatning Bruk av driftsmidler til investering Bruk av lånemidler til utbyggingsprosjektet Avsetning til bundet kapitalfond Mottatt avdrag på egne obligasjoner Avsatt/bruk av bundne kapitalfond Bruk av / avsetning til fritt investeringsfond Sum finansiering Årets finansielle over-/underskudd på investeringsvirksomheten note 8 note 13 note 12 27 23 465-1 394 354-3 17 23 13 638 881 27 23 468 5 27 253 468 2 281 186 145 518 11 166 295 275 4 72 493 2 476 963 1 4-1 4 38 417 456 19
Balanse pr 31.12.21 EIENDELER ANLEGSMIDLER Pensjonsmidler Bedriftshytte Veas-anlegget Sum anleggsmidler note 6 note 9 Balanse pr 31.12.1 45 955 672 681 514 814 842 439 861 479 625 Balanse pr 31.12.9 41 372 836 681 514 86 82 439 848 136 789 OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer Fordring på eierkommunene Netto premieavvik Til gode mva Andre fordringer Krav på komm.pål.renteutg.,ikke forfalt note 3 note 6 note 1 note 2 og 3 16 37 31 8 99 241 1 56 288 272 611 3 216 593 7 776 826 1 577 856 4 533 968 549 967 Kasse, bankinnskudd Kontanter og bank (herav bundet i skattetrekkskto. 1.47.48) Sum omløpsmidler note 11 45 441 742 72 499 913 18 364 84 45 2 49 SUM EIENDELER 933 979 538 893 156 838 EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Frie kapitalfond - fond pensjon - fond ubrukte budsj. Invest.midler - fond ubrukte budsjetterte driftsutgifter Sum frie kapitalfond note 11 og 12 8 99 241 3 17 23 13 487 761 25 567 232 7 776 826 2 416 917 1 193 743 2