Grant Thornton. informerer. Nr. 1/2008

Grant Thornton informerer Nr. 1/2008

AKTUELLE DATOER 8. mars Terminoppgave arbeidsgiveravgift og skattetrekk levering papiroppgave. 10. mars Årsoppgave og betalingsfrist (mva) for næringsdrivende med omsetning under en million kroner som har fått innvilget årsterminoppgave. 15. mars Betaling av forskuddsskatt. Terminoppgave arbeidsgiveravgift og skattetrekk levering via altinn.no. 17. mars Betaling av arbeidsgiveravgift og skattetrekk. 31. mars Selvangivelsen kan leveres elektronisk i altinn.no. 10. april Terminoppgave og betaling av moms. Levering av kompensasjonsoppgave for moms. Årsoppgave- og betalingsfrist (mva) for primærnæringen. 15. april Betaling av forhåndsskatt. 30. april Frist for betaling av tilleggsforskudd. Frist for å levere selvangivelse for lønnstakere og pensjonister. Frist for levering av Oppgave for aksjer og grunnfondsbevis. INNHOLD>01>2008 Firmabil-nøkkelen 2008 Side 4 Mva på uttak Side 12 aktuelle satser Side 14 ordningen med bindende forhåndsuttalelser Side 16 arbeidsliv og familieliv i konflikt Side 18 gbs 13: Forskuddsfakturering med merverdiavgift Side 20 Forskjellen på inngangsverdi, skjermingsgrunnlag og innbetalt kapital Side 22 revisjonsberetningen Side 24 arbeidsmiljølovens regler om varsling Side 26 01:2008 > Side 3

Firmabil-nøkkelen Siviløkonom Jan Traaseth, Adm. direktør i Toyota Financial Services Firmabil-nøkkelen 2008 tar for seg de vanligste reglene rundt beskatning av firmabil og bilgodtgjørelse, og gir deg gode råd og tips rundt valg av bilordning. Skattereglene for firmabil er nær uendret i 2008, det er bare foretatt noen mindre justeringer på innslagspunktene for 20 prosent beskatning og toppskatt. Dette innebærer at du i 2008 blir skattlagt for 30 prosent av bilens listepris opptil 249 600 (grensen var 243 300 i 2007), og 20 prosent av bilens pris som eventuelt overstiger denne grensen. Samtidig har innslagspunktet for toppskatt trinn 1 økt fra 400 000 til 420 000. Dette betyr i praksis 44,8 prosent marginalskatt. For lavere inntekter er marginalskatten 35,8 prosent. For øvrig er innslagspunktet for toppskatt i trinn 2 (47,8 prosent marginalskatt), økt fra 650 000 i fjor til 682 500 i 2008. Dieselbiler øker Ikke uventet ble det en sterk økning i personbilsalget i 2007, etter at bilavgiftene ble endret fra 1. januar 2007. Det ble i fjor registrert hele 129 195 personbiler, en økning på 18,3 prosent fra 2006. Vi må helt tilbake til 1986 for å finne et like høyt personbilsalg. De nye avgiftsreglene favoriserer mindre og mellomstore biler med lavt CO 2 -utslipp, og spesielt dieselbilene kom heldig ut av avgifts endringen fordi disse har generelt lavere CO 2 - utslipp. Derfor ble det en voldsom økning i salget av dieselbiler i 2007, og dieselandelen av personbilsalget økte fra 48,3 prosent i 2006 til 74,3 prosent i 2007. Miljødifferensiert årsavgift Myndighetene har fra 1. januar innført en miljødifferensiering av årsavgiften. Dette innebærer at årsavgiften for bensinbiler og dieselbiler med fabrikkmontert partikkelfilter i år utgjør kr 2660 kroner, mens årsavgiften for dieselbiler uten partikkelfiler utgjør kr 3090. Varebilskatt Myndighetene har de siste årene intensivert kontrollen mot privat bruk av firmaeide (leide) varebiler, og stadig flere varebilbrukere opplever nå at de må skatte av varebilen sin, på lik linje med en personbil. Dette gjelder spesielt varebiler som regnes som egnet for privat bruk (les mer om dette senere), som parkeres hjemme om natten og som da brukes privat utenom arbeidstid. Det har vært gjennomført omfattende kontroller i en rekke fylker her i landet, deriblant i Østfold og Sør- Trøndelag. Blant annet hadde Skatteetaten i Østfold en aksjon på Svinesund i desember hvor de stengte av grensen i tre timer for å avsløre såkalt «firmabil-snylting.» Av 32 kontrollerte varebiler så skal Skatteetaten ha fått 24 nye saker å jobbe videre med. Konklusjonen fra de gjennomførte skatteaksjonene er at du skal skattlegges for en varebil som parkeres på privatadressen, med mindre du har ført kjørebok. Det er grunn til å anta at slike kontroller vil bli gjennomført på stadig flere steder rundt omkring i landet i året som kommer. Lavere firmabilandel Firmabilandelen (dvs. næringsandelen) av personbilsalget gikk ned fra 39,1 prosent i 2006 til 33,8 prosent i 2007, ifølge tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken. Merk at i disse tallene inngår flere tusen leasingbiler som går på såkalt «PrivatLeie», altså leie/leasing til privatpersoner. Side 4 > 01:2008

2008 Pr. utgangen av september utgjorde denne finansie ringsformen ca. 4 prosent av det totale personbilsalget, ifølge tall fra Finansieringsselskapenes Forening. FIRMABIL Prosentligning Bruker du bil som eies eller leases av din arbeidsgiver (firmabil), regnes fordelen som lønnsinntekt og du må betale skatt av denne. I 2008 kalkuleres denne fordelen ut fra en aldersgradert prosentligningsmodell. Du blir skattlagt for 30 prosent av bilens listepris opptil 249 600 kroner, og 20 prosent av bilens listepris over 249 600 kroner. Dersom du kun disponerer firmabil en del av året, skal det skje en forholdsmessig fordeling av firmabilfordelen ut fra det antall hele og påbegynte måneder du disponerer bilen. For: Biler eldre enn 3 år pr. 1. januar i inntektsåret (dvs. biler registrert i 2004 eller tidligere) Biler som brukes over 40 000 km i året i yrket El-biler verdsettes bilen til 75 prosent av opprinnelig listepris som ny. Merk at regelen om fradrag for 3 år gamle biler baserer seg på at bilen er eldre enn 3 år pr. 1. januar, noe som innebærer at hvis du anskaffer en ny firmabil for eksempel i februar 2008, vil du først få fradraget på 25 prosent fra og med inntektsåret 2012. Ved en kombinasjon av to eller flere av ovennevnte punkter, verdsettes bilen til 56,25 prosent av opprinnelig listepris som ny. Skifte av arbeidsgiver Når du betinger deg å bli skattlagt for en bil som brukes over 40 000 km i yrket årlig, og skifter arbeidsgiver i løpet av året, må du selv dokumentere antall kjørte kilometer yrkeskjøring gjennom året overfor den nye arbeidsgiveren. Dette kan best gjøres ved føring av kjørebok. 01:2008 > Side 5

Listepris Firmabilfordelen skal beregnes av bilimportørens listepris for bilen på tidspunktet for første gangs registrering, eksklusive frakt og registreringsomkostninger. Prisen på eventuelt ekstrautstyr kommer i tillegg til selve bilens listepris, uansett om utstyret er kjøpt samtidig eller på et annet tidspunkt enn bilen. Dette gjelder også om bilbruker selv betaler for utstyret. Det er i utgangspunktet bilimportørens listepris som også skal benyttes for ekstrautstyr. Dersom hovedimportør likevel ikke har listepris på ekstrautstyret typisk ekstrautstyr som ikke direkte knyttes til en bilmodell (som for eksempel vinterdekk) og som ikke er fabrikkmontert benyttes faktisk anskaffelsespris på utstyret. Som ekstrautstyr regnes både fastmontert og løst ekstrautstyr, herunder vinterdekk, radio, takgrind, skiboks, tilhengerfeste, fastmontert utstyr til mobiltelefon (handsfree utstyr) mv. Derimot skal det ikke gjøres tillegg for spesialinnredninger m.v., som bare har betydning for den rent yrkesmessige bruken av bilen. Det skal heller ikke gjøres tillegg for mobiltelefon eller alarm. Fordelssatsen gjelder uansett om det er gitt rabatt på bilen eller på ekstrautstyret. Er det reklame på bilen, vil det ikke påvirke satsene. Det tas ikke hensyn til om du ville ha valgt en billigere bil om du hadde valgt å holde egen bil privat. Beskatningen skal foretas ut fra den bilen som rent faktisk også disponeres privat. hva koster det å ha firmabil? Skatt på firmabilfordelen er selve kostnaden når du disponerer firmabil, og det er de marginalskattesatsene som er nevnt ovenfor som skal benyttes til å beregne kostnaden. Nedenfor har vi satt opp noen eksempler som viser hvordan dette virker i praksis. obs! Vår erfaring er at mange firmabilbrukere benytter trekkprosenten de har på skattekortet når de kalkulerer skatten på firmabilen. Denne beregningsmåten gir et fullstendig feil svar, og mange er derfor trolig ikke klar over hva firmabilen egentlig koster dem. Husk at trekkprosenten på skattekortet er et gjennomsnitt av hva du skal betale på hele inntekten (hensyn tatt 10,5 skattemåneder), mens firmabilfordelen (som overskudd på bilgodtgjørelse) kommer på toppen av den vanlige inntekten din. Derfor er det marginalskatteprosenten på den øverste delen av personinntekten din som skal benyttes for å beregne dette. eksempel Lars Lønn har en firmabil med listepris på 350 000 kroner, og tjener 430 000 kroner før firmabilfordelen blir tillagt inntekten. La oss ta en titt på hvor stor firmabilfordelen blir og hvor mye det koster Lars i ekstra skatt å disponere firmabilen sin ut fra tre forskjelllige scenarier: a. Dersom bilen er ny og Lars kjører under 40 000 km i yrket årlig: Beskatningsgrunnlag = 350 000 30 % av første 249 600 = 74 880 20 % av neste 100 400 = 20 080 Firmabilfordel: = 94 960 Ekstra skatt ( 94 960 x 44,8 %) = 42 542 b. Dersom Lars kjører over 40 000 km i yrket årlig, eller bilen er eldre enn 3 år: Beskatningsgrunnlag (350 000 x 75 %) = 262 500 30 % av første 249 600 = 74 880 20 % av neste12 900 = 2 580 Firmabilfordel = 77 460 Ekstra skatt (77 460 x 44,8 %) = 34 702 c. Dersom bilen er eldre enn 3 år og Lars samtidig kjører over 40 000 km i året: Beskatningsgrunnlag (350 000 x 56,25 %) = 196 875 Firmabilfordel (30 % av 196 875) = 59 063 Ekstra skatt (59 063 x 44,8 %) = 26 460 Firmabilskatt pr. måned Tabellen på neste side angir hva det koster deg i form av økt skatt pr. måned å disponere firmabil i 2008. Tabellen er basert på noen enkle forutsetninger som trolig svært mange firmabilbrukere oppfyller. Flere biler Er du i den situasjonen at du har flere firmabiler til din private disposisjon samtidig, skal du normalt fordelsbeskattes for hver bil. Det understrekes dog at dette ikke gjelder hvis du ut fra normale forhold bare kan bruke en bil om gangen, noe som kan være særlig aktuelt hvis du bor alene, eller ingen andre i husstanden din har sertifi kat og dermed kan kjøre bil. Skifte av bil Skifter du firmabil i løpet av året til en bil i en annen skatteklasse, skal prosentligningen fordeles mellom bilene etter hele kalendermåneder. Når det gjelder den kalendermåneden som bilskiftet skjer i, så skal fordelen beregnes på grunnlag av den bilen du hadde på tidspunktet for siste trekkberegning i gjeldende måned, og da som om du har hatt denne bilen hele måneden. Vekselbruk Hvis du er i den situasjonen at du veksler på å bruke flere biler, og at det dermed blir vanskelig å fastsette noe bestemt tidsrom for hvor lenge du har brukt en enkelt bil, vil det være gjennomsnittet av listeprisene på de bilene du har hatt tilgang til, som skal danne grunnlag for prosentligningen. I praksis kan dette innebære at arbeidsgiver må ta stilling til dette ved beregningen av skattetrekket for hver Side 6 > 01:2008

Firmabilskatt pr. måned i 2008 Dette koster firmabilen deg pr. måned i ekstra skatt. Tabellen tar utgangspunkt i: 1. Kolonne for 35,8 % marginalskatt forutsetter br. lønn inkl. firmabilfordel maks 420 000 2. Kolonne for 44,8 % marginalskatt forutsetter br. lønn inkl. firmabilfordel min. 420 000 og maks 682 500 3. Kolonne for 47,8 % marginalskatt forutsetter br. lønn eks. firmabilfordel min. 682.500 4. Yrkeskjøring under 40 000 km og bil ikke eldre enn 3 år Bilens listepris Skatt pr. mnd Skatt pr. mnd Skatt pr. mnd m. 35,8 % m. 44,8 % m. 47,8 % 200 000 1 790 2 240 2 390 250 000 2 236 2 799 2 986 300 000 2 535 3 172 3 384 350 000 2 833 3 545 3 783 400 000 3 131 3 919 4 181 450 000 3 430 4 292 4 579 500 000 3 728 4 665 4 978 550 000 4 026 5 039 5 376 600 000 4 325 5 412 5 774 650 000 4 623 5 785 6 173 700 000 4 921 6 159 6 571 750 000 5 220 6 532 6 969 800 000 5 518 6 905 7 368 850 000 5 816 7 279 7 766 lønningsperiode. Vekselbruk av biler vil være særlig aktuelt for ansatte innen bilbransjen. For økonomisjefen Arbeidsgiver er pålagt både å foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift på hele firmabilfordelen. For firmabilbrukere med svært høy årlig kjørelengde, er det tilstrekkelig at kjørelengden antas å bli over 40 000 km for at forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift skal kunne beregnes med 25 prosent fradrag i listeprisen. Regularitet Dersom bruken av arbeidsgivers bil får et minstemål av regularitet eller varighet, skal fordelsbeskatning anvendes. Hvis du derimot kun benytter arbeidsgivers bil i jobben og overhodet ikke til privatbruk, skal du ikke fordelsbeskattes. I praksis må da bilen stå parkert på arbeidsstedet i helger og om natten. Likeledes skal du heller ikke fordelsbeskattes hvis du kun sporadisk har hatt tilgang til bruk av arbeidsgivers bil til f.eks. flytting, kjøring i eget bryllup etc. «Unntaksbiler» Hvis en biltype kvalifiserer til å være lite egnet til privat bruk, kaller vi den for en «unntaksbil.» Dette fordi du kan få unntak fra standardmetoden for firmabilbeskatning (prosentligning), når du disponerer en slik bil (ofte en varebil) som ikke benyttes privat utover kjøring mellom hjem og arbeid. Du må imidlertid likevel skatte av hjem-arbeidskjøringen, og satsen for slik kjøring er i 2008 satt til kr 2,85 pr. km for kjøring opptil 4000 km, og kr 1,40 for kjøring utover 4000 km. Skattedirektoratet har utarbeidet retningslinjer over hva som tilsier at en bil er lite egnet for privat bruk. Disse inngår i Lignings-ABC (se punkt 3.3.2. husk at du nå finner Lignings- ABC på www.skatteetaten.no). Av plasshensyn tar vi ikke med disse punktene her og nå. Ifølge Skattebetalerforeningen fører ligningskontorene nå en svært streng praksis når det gjelder å få godkjent bilen som såkalt «unntaksbil.» En idé kan derfor være å få en bindende forhåndsuttalelse fra det lokale ligningskontor for hver enkelt biltype som firmaet disponerer, for å sikre at man ikke kommer i «saksa» ved et eventuelt bokettersyn. Som nevnt i innledningen har skattemyndighetene de senere årene intensivert kontrollen mot de som bruker varebil privat utenom jobben, og det har vært gjennomført omfattende aksjoner ved en rekke steder i landet, blant annet på Svinesund. Problemet oppstår nemlig når varebilen parkeres hjemme hos den ansatte om natten og i helgene. Da går nemlig ligningskontoret ut fra at varebilen også brukes MANGE BILER: Har du flere firmabiler til din private disposisjon samtidig, skal du normalt fordelsbeskattes for hver bil. 01:2008 > Side 7

privat utenom arbeidstid. Konklusjonene fra de gjennomførte skatteaksjonene er at du skal skattlegges for en varebil som parkeres på privatadressen, med mindre du kan sannsynliggjøre at varebilen ikke brukes privat blant annet gjennom å ha ført kjørebok. Før derfor kjørebok for varebilen før Skattemyndighetene tar deg. rene «unntaksbiler» Noen biltyper kommer direkte inn under unntaksreglene for fordelsbeskatning etter standardreglene (prosentligning) selv om de brukes privat. Disse biltypene er: Lastebiler med totalvekt på 7 500 kg eller mer Busser registrert for mer enn 15 passasjerer Biler som det i form av lov, eller i medhold av lov, er fremsatt forbud mot å benytte til annen kjøring enn mellom hjem og arbeid For ovennevnte biltyper skal det foretas fordelsbeskatning for faktisk kjøring mellom hjem og arbeid, samt for besøksreiser og faktisk privatkjøring etter følgende satser: kr 2,85 pr. km for kjøring opptil 4000 km og kr 1,40 pr. km for overskytende kjøring. Fastsettelse ved skjønn Myndighetene har endret forskriften FSFIN 5 13 5 annet ledd. Denne «UNNTAKSBIL»: Busser registrert for mer enn 15 passasjerer regnes som «unntaksbiler» fastsetter «I særlige tilfeller hvor listeprisen klart ikke står i forhold til fordelen ved privat bruk, kan fordelen fastsettes ved skjønn.» I et rundskriv til fylkesskattekontorene og ligningskontorene av 23.12.04 presiserer Skattedirektoratet at det ved vurderingen av om unntaksbestemmelsen kommer til anvendelse understrekes at regelen skal praktiseres strengt. I rundskrivet har man sågar understreket ordene «i særlige tilfeller hvor listeprisen klart ikke står i forhold til» For type biler som faller inn under denne kategorien skal den skattbare fordelen settes til 42 000 kroner i året. Dette tilsvarer en bil med listepris på 140 000 kroner. kjørebok Disponerer du firmabil foreligger det ikke noe ubetinget krav fra myndighetenes side om at du skal føre kjørebok. Men hvis du kjører over 40 000 km i yrket årlig, og dermed krever å bli prosentlignet med et fradrag i bilprisen på 25 prosent, fremgår det av Lignings ABC at du må «godtgjøre at yrkesbruken er over 40 000 km for hvert år, normalt ved korrekt ført kjørebok.» Samtidig kan det også være en fordel å føre kjørebok for å kunne legitimere yrkeskjøringen i de tilfellene hvor du skal dokumentere at firmabilen overhodet ikke brukes privat, som for eksempel hvis du disponerer arbeidsgivers varebil. Kjøreboken skal angi hvilket firma, byggeplass e.l. som er besøkt, og angi kjørelengden ifølge bilens kilometerteller. Minst en gang i måneden skal den totale kjørelengden avleses og anføres i boken. Føring av kjørebok har nok av mange vært sett på som et stort bryderi, men heldigvis er det nå kommet elektroniske løsninger på markedet som skal gjøre denne jobben langt lettere. Firmaer som mtracknorge.no og minkjorebok.no tilbyr elektroniske kjørebøker som baserer seg på en GPS enhet som monteres i bilen, og som forløpende overfører alle turer til en database via GPRS, og så skal man enkelt og greit kunne skrive ut kjørebøkene fra Internett. Vi vil anta at slike løsninger blir å finne i svært mange varebiler i årene fremover. Systemene skal også gi mulighet for flåtestyring. Spesielle forhold Firmabil/egen bil fradrag for reiseutgifter Alle får fradrag for reiseutgifter for bruk av egen bil uavhengig av hvilket kommunikasjonsmiddel de faktisk har benyttet. Satsen er på 1,40 kroner pr. kilometer opptil 35 000 km, og kr 0,70 pr. kilometer over 35 000 km. Merk at dette fradraget får du også hvis du disponerer firmabil og faktisk bruker denne frem og tilbake til jobb. Riktignok gjelder det nye fradraget bare den delen av reiseutgiftene som overstiger 12 800 kroner, men mange har langt høyere årlige reiseutgifter. Med vanlig antall reiser på 230 ganger pr. år, vil du i 2008 få fradrag når korteste strekning mellom hjem og fast arbeidssted er over 20 km én vei. Har du i tillegg betalt fergeutgifter og bompenger selv, kan du i tillegg trekke fra disse, dersom kostnaden overstiger kr 3 300 og bruk av bil gir minst to timer kortere reisetid pr. dag i forhold til det man ville brukt med offentlig kommunikasjon. Kostnader til ferge og bom må kunne dokumenteres. Merk ellers at fradraget gjelder kun i alminnelig inntekt (nettoinntekten) som gir en skattereduksjon på 28 prosent. antall reisedager I beregning av antall reisedager skal skattyter som har vanlig 5 dagers arbeidsuke normalt regne med 230 arbeidsdager. Hovedregelen er at det faktiske antall reisedager skal legges til grunn, men dersom fravær på grunn av yrkesreiser, sykdom, avspasering, permisjon o.l. utgjør mer enn 15 arbeidsdager, skal det faktiske antall fraværsdager trekkes fra de nevnte 230 arbeidsdager. Men hvis en ansatt har jobbet for eksempel to arbeidsøkter en dag, eller Side 8 > 01:2008

NYTTIG: Det er en fordel å føre kjørebok for å kunne legitimere yrkeskjøringen i de tilfellene hvor du skal dokumentere at firmabilen overhodet ikke brukes privat. tilfeldigvis jobber på en helgedag, skal disse ekstra arbeidsreisene legges til. Slippe legitimasjon Utgifter som du krever å få refundert av arbeidsgiver, skal fortrinnsvis doku menteres gjennom fremleggelse av kvitteringer/billetter, men dette er ikke nødvendig når det dreier seg om lett kontrollerbare standardsatser. Det forutsettes at disse utgiftene er av et rimelig omfang og lett kan sannsynliggjøres. I praksis vil det være utgifter til parkometer, bom, bro, piggdekkavgift og enkelte andre utgifter som ikke behøver legitimeres. Firmabil/egen bil dekning av særskilte utgifter Tilleggsutgifter til privatkjøringen som arbeidsgiver dekker, for eksempel bompenger, parkeringsutgifter og fergeutgifter, skal ikke inngå i sjablontillegget når du har firmabil. Dette betraktes som ekstra lønnstillegg på arbeidstakers hånd. Hvis arbeidsgiver derimot dekker for eksempel månedskort/årskort til bomring eller parkeringsplass av hensyn til yrkesbruken, vil graden av yrkeskjøring avgjøre om det oppstår en skatteplikt. Regnes yrkesbruken som vesentlig, og du samtidig både bor og jobber utenfor bomringen, vil du normalt slippe å skatte for dette. Hvis du derimot må krysse bomringen på vei til jobben, vil gjerne hele bomavgiften bli beskattet som lønn. Har skattyter mottatt godtgjørelse fra arbeidsgiver for daglig kjøring hjem arbeid, skal godtgjørelsen fullt ut behandles som lønn. Har skattyter mottatt godtgjørelse for besøksreise ved arbeidsopphold utenfor hjemmet, behandles denne som en utgiftsgodtgjørelse etter nettometoden, hvilket vil si at det bare er et eventuelt overeller underskudd som skal oppgis på selvangivelsen. egen bil bilgodtgjørelse Statens satser Hvis du eier bilen selv og bruker denne til yrkeskjøring, er det vanlig at du mottar en eller annen form for bilgodtgjørelse. Det mest vanlige er en bilgodtgjørelse som utbetales iht. satsene i statens regulativ, selv om stadig flere får en form for fast bilgodtgjørelse. Statens satser for bilgodtgjørelse bestemmes gjennom forhandlinger mellom staten og de store arbeidstagerorganisasjonene (LO/AF osv.) og eventuelle endringer får virkning fra mars/ april 2008. Ved starten på 2008 er dette statens satser for bilgodtgjørelse: For de første 9 000 km i inntektsåret; kr 3,00 pr. km (kr 3,05 i Tromsø) For kjøring utover 9 000 km i inntektsåret; kr 2,40 pr. km (kr 2,45 i Tromsø) Sats for å bruke bilen i utlandet; kr 2,40 pr. km I tillegg kommer noen spesielle godtgjørelser hvorav de mest vanlige er: Pr. passasjerer; kr 0,50 pr. km Tilhenger; kr 0,50 pr. km Tillegg for kjøring på skogs eller anleggsvei; kr 0,70 pr. km Skattefritt Så fremt det kun utbetales bilgodtgjørelse etter statens satser, blir det intet skattepliktig overskudd. Det skal heller ikke lenger beregnes arbeidsgiveravgift på statens satser. nb! Du kan få utbetalt et tillegg for tilhenger selv om du ikke har med deg tilhenger. Kravet er da at du har med deg mye tung last på tjenestereiser. Utstyret eller det som fraktes med må være på: minst 150 kg, eller av en størrelse på minimum 0,5 kubikkmeter, eller av en slik størrelse at den stikker ut bak kjøretøyet og må merkes Dette betyr at hvis du for eksempel er selger og har med deg vareprøver i to store kofferter, så kan du motta tilhengertillegg på 0,50 kroner pr. kjørte km. Syt over statens satser Mange klager over statens satser og mener satsene er alt for lave i forhold til de faktiske kostnadene ved å holde en bil. Disse klagene har blitt forsterket de siste årene, ikke minst etter at satsene ble redusert for noen år siden, og siden har stått på stedet hvil. Samtidig har både drivstoff kostnadene og ikke minst rentekostnadene det siste året økt betydelig. En av de som har engasjert seg sterkt i saken er sjøfartsdirektør Rune Teisrud, som sier at de ansatte ikke lenger vil bruke egen bil i tjenestesammenheng, med den konsekvens at Sjøfartsdirektoratet må lease ca. 33 biler til sine 78 tjenestemenn med jevnlig bilbehov. Ved mange anledninger må man også benytte leiebil. Til sammen skal dette medføre betydelig økte kostnader i forhold til det å utbetale bilgodtgjørelse til de ansatte. Ifølge informerte kilder skal staten (pr. 22. januar 2008) være villig til å revurdere satsene for bilgodtgjørelse, men mener da til gjengjeld at de statsansatte ikke lenger skal få diettsatser for dagsreiser. Det går mot et spennende lønnsoppgjør til våren. 01:2008 > Side 9

Vi har vært i kontakt med direktør Håkon Glomsæter i bilorganisasjonen NAF som uttaler at de er enige i at satsene for bilgodtgjørelse er for lave, og at tiden nå er moden for å se på saken med tanke på å få til en regulering av satsene. Derfor skal NAF nå ha satt denne saken på agendaen som en av sine «kampsaker.» bilgodtgjørelse i praksis Som nevnt er den mest vanlige formen for bilgodtgjørelse kilometerbasert bilgodtgjørelse etter statens satser, men andre ordninger er i ferd med å bli svært vanlig som et alternativ til en ren firmabilordning, spesielt som et alternativ for ansatte som har lite yrkeskjøring. Slike ordninger kan bestå av et fast månedlig beløp, en fast godtgjørelse pr. kjørte kilometer eller en kombinasjon av disse. Eventuelt kan bilgodtgjørelsen også relateres til for eksempel dekning av drivstoffutgiftene. Vi mener bilgodtgjørelse etter statens satser kun bør gis til ansatte som bare på sporadisk basis bruker bilen i jobben. For alle andre anbefaler vi en form for fast bilgodtgjørelse, eventuelt kombinert med en variabel del. Slike ordninger vil være et viktig virkemiddel for å motivere ansatte til å velge bilgodtgjørelse fremfor firmabil. Undersøkelser viser nemlig at en viktig årsak til at mange velger firmabil, er at de ikke ønsker risiko. En fast månedlig godtgjørelse vil redusere risikoen og dermed gjøre det lettere for ansatte å velge egen bil ettersom de vet hva de har i minimumsinntekt på bilen til å dekke faste kostnader som billån, forsikring, årsavgift m.m. Dette kan være viktig, ikke minst i forbindelse med eventuell sykdom. Hvis bedriften velger en ordning med fast bilgodtgjørelse kombinert med en variabel del, bør den variable bilgodtgjørelsen ideelt sett legges opp slik at godtgjørelsen pr. kjørte kilometer er i tråd med marginalkostnaden ved å kjøre en ekstra kilometer (dog vil dette variere fra bil til bil). Da sikrer man at bilen brukes hensiktmessig, og at den ansatte ikke kjører ekstra kilometer i jobben bare for å få utbetalt bilgodtgjørelse. I praksis vil dette bety en kilometergodtgjørelse i størrelsesorden 1 2 kroner pr. kjørte yrkeskilometer, ut fra en bil i «normal» prisklasse fra 250 000 til 350 000 kroner. Hvis bedriften kun gir en fast månedlig godtgjørelse, så vil den ansatte bare få en skattebesparelse for hver kilometer han kjører i yrket (yrkeskjøringen kommer til fradrag etter statens satser). Dette betyr i praksis at opptil 9 000 kjørte kilometer i året vil de fleste få en skattebesparelse på 44,8 prosent av kr 3,00, som er kr 1,34. Tilsvarende er skattebesparelsen kr 1,08 for kjøring over 9 000 km (44,8 prosent av kr 2,40). nb! Mottar du en fast bilgodtgjørelse, eventuelt kombinert med en godtgjørelse pr. kjørte kilometer, var det tidligere svært viktig at arbeidsgiveren din delte opp denne i en trekkfri del og en trekkpliktig del, for at du skulle få fradrag for yrkeskjøringen. Etter en avklaring som kom i 2003 er dette ikke lenger like viktig. For å få skattemessig fradrag for yrkeskjøringen holder det nå at du som bilbruker legger med selvangivelsen en kjørebok som viser total yrkeskjøring gjennom året. Likevel vil vi anta at de fleste arbeidsgivere gjør den nevnte oppsplittingen for å slippe arbeidsgiveravgift på den trekkfrie delen. eksempel Terje Trekk får en fast månedlig bilgodtgjørelse på kr 3 300. I tillegg får han kr 2, for hver av de 14 000 km han kjører i tjeneste. Dette gir ham en total bilgodtgjørelse på kr 67 600. Hvordan skal arbeidsgiver dele opp bilgodtgjørelsen? Total bilgodtgjørelse: = 67 600 Trekkfri/skattefri del: Første 9000 km x kr 3,00 = 27 000 Trekkfri del: Siste 5000 km x kr 2,40 = 12 000 Trekkpliktig/skattepliktig del: = 28 600 regnskapsligning Metoden som er benyttet ovenfor, kalles forenklet overskuddsberegning. Lønnsmottagere som mottar fast bilgodtgjørelse, kan alternativt benytte en metode som kalles regnskapsligning. Av plasshensyn tar vi ikke med en full gjennomgang av reglene rundt regnskapsligning av bilgodtgjørelse her. Firmabil eller bilgodtgjørelse? På generell basis er egen bil med bilgodtgjørelse en gunstigere ordning enn ren firmabil. Dette skyldes hovedsakelig at myndighetene tok utgangspunkt i at nesten samtlige faste kostnader ved bilhold skal tillegges privatbruken, da de utformet de nye skattereglene som kom i 2005. Samtidig er bilgodtgjørelse etter statens satser skattefri. Men i praksis vil alltid størrelsen på kompensasjonen for firmabilen (fast bilgodtgjørelse/lønnskompensasjon og lignende) og kjøremønsteret ditt avgjøre hva slags bilordning du bør velge. Hvis du greier å forhandle deg frem til en ordning med høy fast bilgodtgjørelse istedenfor firmabil, vil du som regel komme gunstigere ut med å velge egen bil med bilgodtgjørelse, med mindre du har svært høy privatkjøring. Argumentet du bør bruke er at så lenge arbeidsgiveren din aksepterer kostnaden ved å holde deg med en firmabil, bør arbeidsgiver kunne akseptere den samme kostnaden ved å betale deg bilgodtgjørelse. Men bli likevel ikke overrasket om du skulle møte motstand når du skal forhandle om bilgodtgjørelse. Vår erfaring er nemlig at få firmaer er villige til å betale de ansatte like mye i bilgodtgjørelse som det som det koster å holde firmabiler. Derfor kan det likevel lønne seg å velge firmabil, spesielt når man også tar med verdien av komfortfaktorene (se eget punkt nedenfor). Mange som bruker egen bil i jobben, får også kun bilgodtgjørelse etter statens satser, og hvis de da samtidig har liten yrkeskjøring, er det nærmest selvsagt at firmabil vil lønne seg. Side 10 > 01:2008

Dyrere biler er relativt sett mer gunstig å ha som firmabil. Dette skyldes hovedsakelig at verdifallet er relativt sett større på dyrere biler, sammenlignet med billigere biler. Samtidig er statens satser for bilgodtgjørelse et fast beløp uavhengig av bilens pris. Også for arbeidsgiver avhenger svaret på hva som lønner seg av firmabil og bilgodtgjørelse, av størrelsen på kompensasjonen for firmabilen, og kjøremønsteret som den ansatte har. Har arbeidsgiver allerede en firmabilordning og vurderer å gå bort fra denne, kan han hevde at de ansatte bør kunne akseptere den samme kostnaden ved å holde egen bil som de pr. i dag har på firmabilen (dvs. skatten). Imidlertid kan det være lurt å gi de ansatte en kompensasjon for bortfall av komfortfaktorer (se nedenfor). Likeledes er det selvsagt et viktig moment at de ansatte gjerne har svært forskjellig kjøremønster, noe som vanskeliggjør det å finne en ordning som alle blir fornøyd med. På generell basis vil følgende forhold tale for valg av bilordning i 2008. Det lønner seg generelt å velge firmabil når du har: Dyrere bil Utstrakt kjøring hjem arbeid Utstrakt privatkjøring Lite yrkeskjøring Kun statens satser for yrkeskjøring Det lønner seg generelt å velge egen bil med bilgodtgjørelse når du har: Middels dyr eller billigere bil Utstrakt yrkeskjøring Lite privatkjøring Høy fast bilgodtgjørelse «turbo-ola» Som det fremgår ovenfor, kan det lønne seg med firmabil hvis du er av typen «turbo ola» som bruker bilen svært mye privat, og har en dyrere firmabil som for eksempel brukes til kjøring av barn til idrettsaktiviteter, til hytta i helgene og ferier, og sågar kanskje en utenlandstur med familien om sommeren. Men er du av typen «sofa ola» som trives best hjemme i sofakroken, skal det mye til for at det lønner seg med firmabil, hvis du da ikke har omfattende hjem arbeidskjøring og samtidig får lav eller ingen fast godtgjørelse. Privatleie De siste årene har PrivatLeie (leasing) av nye biler blitt svært populært og ifølge tall fra Finansieringsselskapenes Forening valgte flere tusen nordmenn denne finansieringsformen i 2007. Vi mener PrivatLeie er et produkt som egner seg spesielt godt for deg som bruker egen bil i jobben. Du beholder flere av de samme fordelene som du oppnår ved firmabil, ved at du slipper å ta opp gjeld og at du får svært forutsigbare bilutgifter. Vurder gjerne kombinasjonen PrivatLeie og bilgodtgjørelse som et alternativ til firmabil. CASH IS KING: Egen bil med bilgodtgjørelse er vanligvis gunstigere enn ren firmabil. komfortfaktorer Undersøkelser viser at de ansatte ofte får valget mellom firmabil eller bilgodtgjørelse, men gjerne velger firmabil til tross for at dette faller dyrere ut for dem. Såkalte komfortfaktorer er trolig den viktigste årsaken til dette. Komfortfaktorer er forhold som ikke kan vurderes ut i fra rene kroner og øre. Vær klar over at flere forhold både kan være en økonomisk faktor og en komfortfaktor. For firmabilbrukeren dreier komfortfaktorene seg om fravær av risiko (egentlig er dette en økonomisk faktor, men fordi den er vanskelig å kvantifisere har vi tatt den med som en komfortfaktor), status, slipper administrasjon, slipper å oppta lån for å kjøpe bil, nøyaktig oversikt over bilkostnaden (skatten), slipper å føre kjørebok (noen unntak), har alltid relativt ny og sikker bil, slipper å ergre seg over riper og mindre skader. For deg med egen bil og bilgodtgjørelse vil komfortfaktorene dreie seg om at du kan velge bil etter eget behov og ønske og at du har bil selv om du bytter arbeidsgiver. For deg som arbeidsgiver vil komfortfaktorene med en firmabilordning dreie seg om at det blir lettere å profilere bilene med reklame og dekor, og at bilen på veien er uavhengig av brukers privatøkonomi. 01:2008 > Side 11

Juridisk rådgiver Kari Elisabeth Christiansen, Revisorforeningen Mva på uttak Fra 1. JanUar 2008 gjelder nye regler om uttak hvor det i større grad er gitt forskjellige regler for varer og tjenester. Det er også trådt i kraft nye regler om reduksjon og økning av inngående merverdiavgift ved endret bruk av fast eiendom og andre store kapitalvarer (justeringsregler). Justeringsreglene vil ikke bli omhandlet her. De særskilte uttaksreglene som gjelder for utbyggere, er omtalt i nr. 4 2007. Beregningsgrunnlaget ved uttak er som før omsetningsverdien. Varer Før årsskiftet hadde en avgiftspliktig virksomhet plikt til å beregne uttaksmerverdiavgift (utgående merverdiavgift) dersom varen ble tatt ut til bruk privat eller andre formål utenfor loven. Denne regelen gjelder fortsatt 1, men det er innført et nytt vilkår for å beregne uttaksmerverdiavgift. Bare dersom virksomheten har hatt rett til fradrag for inngående merverdiavgift ved anskaffelse eller fremstilling av varen, skal virksomheten beregne merverdiavgift ved uttak. Vilkåret om fradragsrett er tatt med for bedre å ivareta formålene bak reglene om uttak. Uttaksmerverdiavgift er en utgående merverdiavgift og er begrunnet i hensynene til konkurransenøytralitet og lik avgiftsbelastning på forbruk. At den avgiftspliktige virksomheten ikke har fradrag ved anskaffelsen kan skyldes: a. kjøper ikke var avgiftspliktig på anskaffelsestidspunktet b. selgeren var privatperson c. selgeren var næringsdrivende uten for merverdiavgiftslovens virkeområde, for eksempel undervisning d. selgeren ikke hadde nådd omsetningsgrensen for å bli registrert i avgiftsmanntallet e. det ikke er fradragsrett for den type varer, for eksempel for kunstverk 2 f. mva fradraget ikke er tilstrekkelig dokumentert 3 Senere fradragsberettigede påkostninger kan utløse plikt til å beregne merverdiavgift ved uttak. Fradragsførte drifts og vedlikeholdskostnader vil ikke utløse slik avgiftsplikt 4. Dersom selger ikke beregnet merverdiavgift på grunn av fritaksreglene i mval. 16 og 17, for eksempel ved overdragelse av en virksomhet, skal kjøper likevel beregne og betale merverdiavgift ved uttak. Uttaksmerverdiavgift skal likevel ikke beregnes dersom uttaket i seg selv oppfyller vilkår for fritak, for eksempel ved uttak av bøker i siste omsetningsledd 5. Den næringsdrivende må dokumentere at varen som ikke tas ut, ikke ga fradragsrett ved anskaffelsen, noe som medfører at dokumentasjonsplikten kan strekke seg utover den alminnelige plikten til oppbevaring etter regnskapsregelen på 10 år 6. Det gjelder fortsatt egne regler for jordbruk, skogbruk og fiske 7. kapitalvarer 8 Uttaksmerverdiavgift for kapitalvarer skal beregnes dersom varen tas ut til privat bruk eller til bruk utenfor den samlede virksomheten. Uttak fra avgiftspliktig del til avgiftsunntatt del av virksomheten utløser ikke lenger avgiftsplikt. Kapitalvarer er: a. maskiner, inventar og andre drifts midler der inngående merverdiavgift av kostpris utgjør kr 50 000 eller mer. Kjøretøy er likevel ikke omfattet. Annen endring av bruken av kapitalvaren til fradragsberettigede formål kan medføre plikt til å justere inngående merverdiavgift, se pkt. d ovenfor. b. fast eiendom som har vært gjen stand for ny, på eller ombygging der inngående avgift på kostnadene ved dette utgjør kr 100 000 eller mer. Fast eiendom er ikke gjenstand for uttaksmerverdiavgift da kjøp og salg av fast eiendom er utenfor avgiftsområdet. De nye justeringsreglene gjelder for fast eiendom. tjenester Avgiftspliktige skal beregne uttaksmerverdiavgift dersom tjenesten tas ut av den samlede virksomheten for eksempel til privat bruk 9. Uttak fra avgiftspliktig del til ikke avgiftspliktig del av virksomheten utløser ikke Side 12 > 01:2008

Salgs dokument utstedt av kjøper Bokføringsstandardstyret har end ret GBS 5 slik at det klart fremkommer at det bare er i de tilfeller at selger bare delvis innehar beregningsgrunnlaget for vederlaget, at salgsdokumentet kan utstedes av kjøper. MINST 50 000: Maskiner, inventar og andre driftsmidler der inngående merverdiavgift av kostpris utgjør kr 50 000 eller mer er kapitalvarer, men kjøretøy omfattes ikke. lenger avgiftsplikt, og inngående merverdiavgift skal fordeles forholdsmessig mellom avgiftspliktig og ikkeavgiftspliktig del av virksomheten. Rent privat bruk vil ikke utløse uttaksmerverdiavgift. Det kreves en viss bruk av spesialkompetanse for at det skal foreligge slik avgiftsplikt. Midlertidig bruk av virksomhetens driftsmidler skal som tidligere heller ikke utløse avgiftsplikt ved uttak. (Midlertidig bruk av kapitalvarer kan utløse plikt til justering.) Felles for varer og tjenester 10 Det var tidligere særskilte regler om uttak for noen bestemte typer varer og tjenester. Disse reglene er i hovedsak uendret. En endring fra 1. juli 2007 er at det ikke er plikt til å beregne uttak for tjenester som ytes vederlagsfritt på veldedig grunnlag. som f.eks. advokattjenester som ytes pro bono (gratis). Tjenesten kan ytes personlig eller fra selskaper. Tjenesteytingen må i seg selv kunne anses som veldedighet fra yterens side. Dette vil som hovedregel være tilfellet når tjenestene ytes gratis til veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner. Gratis vennetjenester er ikke i seg selv å anse som fritatt. På grunn av de nye reglene om avgiftsplikt for utleie av fritidseiendom i næring (gjeldende fra 1. januar 2008), er fradragsretten for slik innleie begrenset, se andre kulepunkt nedenfor. Når virksomheten har hatt rett til fradrag for inngående merverdiavgift, skal virksomheten beregne merverdiavgift ved uttak av varer og tjenester til: kost og naturalavlønning til virksomhetens innehaver, ledelse, ansatte og pensjonister, ved arbeid på, drift eller innleie av fast eiendom som skal dekke boligbehov, fritids, ferie eller andre velferdsbehov, herunder løsøre og utstyr til slike eiendommer, men likevel ikke for oppføring og vedlikehold av bedriftskantiner, til representasjon til gave og til utdeling i reklameøyemed, men likevel ikke ved uttak av tjenester som ytes vederlagsfritt på veldedig grunnlag. Videre skal det beregnes uttaksmerverdiavgift ved uttak av personkjøretøy og varer og tjenester til vedlikehold, bruk og drift av personkjøretøyer til annen bruk enn som salgsvare, utleie i yrkesmessig utleievirksomhet eller til persontransportvirksomhet. 1 Jf. mval. 14 første ledd første punktum. 2 Se mval. 22 første ledd nr. 2. 3 Se mval. 25. 4 Se Ot.prp. nr. 59 (2006 2007) pkt. 4.5.3. 5 Se mval. 14 annet ledd. 6 Se mval. 14 annet ledd siste punktum. 7 Se mval. 14 siste ledd og forskrift nr. 38. 8 Jf. mval. 14 første ledd andre punktum, jf. 26 c. 9 Jf. mval. 14 tredje ledd. 10 Se mval. 14 fj erde og femte ledd. I forarbeidene til endring av bokføringsforskriften 5 2 1, var det forutsatt at kjøper ikke kan utstede salgsdokumentasjonen dersom selger innehar hele beregningsgrunnlaget. I slike tilfeller må det fortsatt søkes om dispensasjon dersom partene ønsker at kjøper skal utstede salgsdokumentasjonen. NAV Pasientformidling Alle som henvises til sykehus har rett til å få sin helsetilstand vurdert innen 30 virkedager. Innen fristens utløp skal du informeres pr. brev om du er vurdert som såkalt rettighetspasient eller ikke, og om når behandlingen forventes å bli gitt. Greier ikke sykehuset du er henvist til å behandle deg innen lovpålagt frist, kan NAV Pasientformidling hjelpe deg med å bytte behandlingssted. Les mer på: nav.no/page?id=357 01:2008 > Side 13

AKTUELLE SATSER > A JOUR PR > 01.01.2008 avgiftssatser arbeidsgiveravgift Ordinære næringer Landbruk og fiske Sone 1 14,1 % 14,1 % Sone 1a 10,6 % / 14,1 % * 10,6 % Sone 2 10,6 % 10,6 % Sone 3 6,4 % 6,4 % Sone 4 5,1 % 5,1 % Sone 4a 7,9 % 5,1 % Sone 5 0 % 0 % * Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgiften som ville følge av en sats på 14,1 % og den arbeidsgiveravgiften som ville følge av en sats på 10,6 % overstiger 530 000 for foretaket, er satsen 10,6 %. Etter det er satsen 14,1 %. Sone for arbeidsgiveravgift fastsettes etter hvilken kommune selskapet driver virksomheten, dvs. hvor foretaket, evt. underenheter av foretaket er registrert. Det er særregler for foretak som driver med bygging og reparasjoner av skip og produksjon av stålprodukter. Satsene ovenfor gjelder også for arbeidstagere over 62 år. Merverdiavgift Ordinært 25 %, Matvarer 14 %, Persontransport, kino, romutleie 8 % avgift på arv og gaver Av netto formuesoverføring ved arv eller gave svares avgift til staten etter følgende satser: Barn, fosterbarn, stebarn, foreldre Andre Av de første 250 000 0 % 0 % Av de neste 300 000 8 % 10 % Av overskytende beløp 20 % 30 % betalingsterminer Viktige Datoer TP = Terminoppgave skattetrekk og arbeidsgiveravgift levering papir TA = Terminoppgave skattetrekk og arbeidsgiveravgift Altinn BA = Betaling av arbeidsgiveravgift og skattetrekk M = Terminoppgave og betaling av moms F = Forskuddsskatt næringsdrivende E = Forhåndsskatt etterskuddspliktige TP TA BA M F E 1. termin 08.03. 15.03. 17.03. 10.04. 15.03. 15.02. 2. termin 08.05. 15.05. 15.05. 10.06. 15.05. 15.04. 3. termin 10.07. 16.07. 15.07. 01.09. 15.09. 4. termin 08.09. 15.09. 15.09. 10.10. 15.11. 5. termin 10.11. 17.11. 17.11. 10.12. 6. termin 15.01. 15.01. 15.01. 11.02. gebyrer til brønnøysundregistrene MV. Forsinkelsesgebyrer ved innsending av årsregnskap Første 8 uker 1R kr 860 pr. uke Neste 10 uker 2R kr 1 720 pr. uke Neste 8 uker 3R kr 2 580 pr. uke Forsinkelsesgebyr beregnes når regnskapet leveres etter 31. juli. Ved elektronisk innsending via Altinn er fristen 31. august. rentesatser Forsinkelsesrente (morarente) fra 01.01.2008 12,25 % p.a. I forbindelse med skatt og avgift: Etterskuddspliktige: Rente på resterende skatt 2,4 % (Rente unngås ved betaling innen 30.04.) Rentegodtgjørelse 1,8 % Personlige skattytere som omfattes av juniutlegget: Rente på restskatt 3,9 % Rentegodtgjørelse 3,6 % Rentegodtgjørelse på tilleggsforskudd 0,5 % Personlige skattytere som ikke omfattes av juniutlegget: Rente på restskatt 4,8 % Rentegodtgjørelse 4,5 % Rentegodtgjørelse på tilleggsforskudd 1,5 % Rentesatser ved forsinket betaling av skatt og avgift: Forskuddsskatt, restskatt, resterende skatt og utlignet skatt 12,25 % p.a. Arbeidsgiveravgift 12,25 % p.a. Skattetrekk (arbeidsgiver) 15,25 % p.a. Merverdiavgift 12,25 % p.a. UtgiFtSgoDtgJøreLSer godtgjørelse til kost og overnatting Innland Dagsreiser uten overnatting: Fra 5 til 9 timer: kr 140, Fra 9 til 12 timer: kr 200, Over 12 timer: kr 320, Reiser med overnatting: Fra 8 til 12 timer: kr 250, Over 12 timer: kr 460, For reiser som varer mer enn ett døgn, regnes 6 timer eller mer inn i det nye døgnet som et helt nytt døgn. Måltidstrekk i godtgjørelsen: Frokost: kr 75,, lunsj kr 175,, middag kr 210,. nattillegg Ulegitimert nattillegg ved overnatting: kr 400, Ulegitimert nattillegg ved overnatting på hotell eller tilsvarende: kr 700, Utland I utlandet gjelder det egne satser for hvert land, se odin.dep.no/fad/ norsk/dok/regelverk/reglement/002031 990092/dok bn.html Skattedirektoratets forskuddssatser for trekkfri kostgodtgjørelse For arbeidstaker som bor på pensjonat eller hybel/brakke uten mulighet for å koke mat: kr 269, For arbeidstaker som bor på hybel/brakke der det er mulighet for å koke mat eller har overnattet privat: kr 174, bilgodtgjørelse Generelt Tromsø 1 9000 km kr 3,00 per km kr 3,05 per km 9001 km og mer kr 2,40 per km kr 2,45 per km Tillegg per passasjer per km kr 0,50 Tillegg for tilhenger per km kr 0,50 Satsene gjelder for kjøring både innenlands og utenlands. Bilgodtgjørelse etter disse satser vil ikke gi skattepliktig overskudd. naturalytelser bilbeskatning 2008 Fordelen ved privat bruk av fi rmabil skal med i grunnlaget for beregning av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift. Fordelen fastsettes til 30 prosent av bilens listepris inntil 249 600 kr og 20 prosent av overskytende listepris. For: biler eldre enn 3 år per 1. januar i inntektsåret, eller skattytere som godtgjør at yrkeskjøringen overstiger 40 000 km i inntektsåret, eller el-biler beregnes fordelen av 75 prosent av bilens listepris som ny. Ved kombinasjon av to eller flere av punktene ovenfor beregnes fordelen av 56,25 prosent av bilens listepris som ny. Ved fi rmabilordning i deler av inntekts året fastsettes fordelen forholdsmessig for antall hele og påbe gynte måneder bilen har stått til disposisjon. Det fastsettes ikke skatte pliktig fordel for bruk av fi rmabilen mellom hjem og arbeidssted. Side 14 > 01:2008

rentefordel ved rimelig lån hos arbeidsgiver Rentefordelen settes til differansen mellom normrentesatsen og den faktisk betalte renten. Normrentesatsen følger den alminnelige rente utviklingen og kan endres av Finansdepartementet inntil seks ganger i året. Normrente satsen offentliggjøres på Skattedirektoratets hjemmeside, www.skatteetaten.no. Mindre, kortsiktige lån beskattes ikke (lånebeløp på inntil 3/5 G = kr 40 087 per 01.05.2007 med til bakebetalingstid høyst ett år). Normrentesatser i 2007 2008 Januar og februar 3,75 % 5,25 % Mars og april 4,00 % 5,50 % Mai og juni 4,25 % fastsettes senere Juli og august 4,75 % fastsettes senere September og oktober 4,75 % fastsettes senere November og desember 5,00 % fastsettes senere SkJerMingSrente Skjermingsrente på lån til selskaper 2007 2008 Optimal rente Januar februar 2,4 % 3,7 % 5,13 % Mars april 2,9 % fastsettes senere Mai juni 2,9 % fastsettes senere Juli august 3,3 % fastsettes senere September oktober 3,3 % fastsettes senere November desember 3,7 % fastsettes senere Det er de faktiske renteinntektene minus 28 % skatt (24,5 % i Nord Troms og Finnmark) som skal sammenholdes med skjermingsrenten ved beregningen av eventuell ekstraskatt. Skjermingsrente/0,72 = optimal rente (skjermingsrente/0,755 i Nord Troms og Finnmark). elektronisk kommunikasjon Skattepliktig fordel ved arbeidsgivers dekning av utgifter til telefon og Internett mv. settes til opptil kr 4000/6000 ved dekning av henholdsvis en og dekning av flere kommunikasjonstjenester. Dekning inntil kr 1000 er skattefri. Dekker arbeidstakeren selv kostnader, skal fordelen reduseres tilsvarende. FeriePenger (opptjeningsåret er fra 1.1. 31.12.) Etter ferieloven: Personer under 60 år 10,2 % Personer over 60 år m/inntekt inntil 6 G 12,5 % For inntekt utover 6 G 10,2 % Med 5 uker ferie: Personer under 60 år 12,0 % Personer over 60 år m/inntekt inntil 6 G 14,3 % For inntekt utover 6 G 12,0 % grunnbeløp i FoLketrYgDen Grunnbeløpet (1 G) per 1.5.2007 = kr 66 812. Gjennomsnittlig grunnbeløp for 2007 er kr 65 505.* Grunnbeløpet reguleres pr. 01.05.2008. Da fastsettes også gjennomsnittlig grunnbeløp for 2008. gaver i og UtenFor ansettelsesforhold Skattefrihet for mottaker Verdi Fradrag for giver Ansettelsestid 25, 40, 50 og 60 år kr 8 000 ja Gullklokke m/innskrip. kr 12 000 ja Bedriften har bestått i 25 år eller antall år delelig med 25 kr 3 000 ja Bedriften har bestått i 50 år eller antall år delelig med 50 kr 4 500 ja Arb.taker gifter seg, går av med pensjon, slutter etter min. 10 år, eller fyller 50,60,70,75 eller 80 år kr 3 000 ja Premie for forbedringsforslag kr 2 500 ja Andre gaver i arbeidsforhold kr 600 nei Erkjentlighetsgave utenfor arbeidsforhold kr 500 ja SkatteSatSer 2007 og 2008 2007 2008 Aksjeselskaper Inntektsskatt 28,0 % 28,0 % Formuesskatt 0,0 % 0,0 % Personer Alminnelig inntekt (Nord Troms og Finnmark 24,5 %) 28,0 % 28,0 % Trygdeavgift lønnstakere og næringsinntekt jordbruk, skogbruk og fi ske 7,8 % 7,8 % Trygdeavgift næringsinntekt 10,7 % 11,0 % Trygdeavgift pensjons og lønns og næringsinntekt for personer under 17 år eller over 69 år 3,0 % 3,0 % Toppskatt Sats 2007 Sats 2008 Klasse 1 0 % 0 400 000 0 % 0 420 000 9 % 1) 400 100 650 000 9 % 1) 420 100 682 500 12 % over 650 000 12 % over 682 500 1) For Nord Troms og Finnmark er satsen 7 % i dette intervallet. Personfradrag 2007 2008 Klasse 1 37 000 38 850 Klasse 2 74 000 77 700 Formuesskatt 2007 2008 0 % 0 220 000 0 350 000 0,9 % 220 000 540 000 350 000 540 000 1,1 % over 540 000 over 540 000 Minstefradrag i lønn 2007 2008 Sats 36 % 36 % Minimum kr 31 800 kr 31 800 Maksimum kr 63 800 kr 67 000 Minstefradrag i pensjonsinntekt 2007 2008 Sats 26 % 26 % Nedre grense kr 4 000 kr 4 000 Øvre grense kr 53 400 kr 56 100 Gaver til frivillige organisasjoner kr 12 000 avskrivninger DriFtSMiDLer Grp. Gjenstand 2007 2008 A: Kontormaskiner 30 % 30 % B: Ervervet goodwill 20 % 20 % C: Vogntog, varebiler, lastebiler, busser, drosjebiler og kjøretøy for transport av funksjonshemmede 20 % 20 % D: Personbiler, traktorer, annet rullende maskineri og materiell, andre maskiner, redskap, instrumenter, inventar m.m. 20 % 20 % E: Skip, fartøyer, rigger m.m. 14 % 14 % F: Fly og helikopter 12 % 12 % G: Anlegg for overføring og distribusjon av elkraft og elektronisk utrustning i kraftforetak 5 % 5 % H: Bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder m.m. 4 (8) % 1) 4 (8) % 1) I: Forretningsbygg 2 % 2 % Grensen for aktiveringsplikt og utgiftsføring av restsaldo er kr 15 000. Saldogruppene A D representerer samlesaldoer. Alle driftsmidler innenfor samme næring som tilhører gruppen, skal føres på samme saldo. Drifts midler i gruppene E I skal føres på egne saldoer. Ervervede immaterielle eiendeler (eksklusive goodwill) kan bare avskrives dersom verdifallet er åpenbart. Skattemessig gevinst ved salg av driftsmidler kan ikke reinvesteres, men skal inntektsføres etter spesielle regler. Tilsvarende gjelder for kostnads føring ved tap. 1) Bygg med kort levetid kan avskrives med inntil 8 %. Ovennevnte gjelder kun for gaver i form av naturalia. 01:2008 > Side 15

Ordningen med bindende forhåndsuttalelser Advokatfullmektig Anne Taran Tjølsen, Revisorforeningen Enhver skatte- og avgiftspliktig kan anmode om en forhåndsuttalelse. Dette er en uttalelse fra skattemyndighetene om hvordan den skatte messige behandlingen av planlagte disposisjoner blir. Ordningen gir skattyterne større forutsigbarhet i forhold til fremtidige disposisjoner de planlegger å gjennomføre, og kommer i tillegg til skattemyndighetenes alminnelige veiledningsplikt. Hvem kan be om en bindende forhåndsuttalelse? Enhver skatte- og avgiftspliktig kan anmode om en forhåndsuttalelse. Anmodningen kan dessuten være felles for flere skattytere, eller for flere saksforhold, såkalt fellesanmodning. Selv om det er deltakerne i et deltakerlignet selskap som er skattesubjekter, vil et deltakerlignet selskap kunne sende anmodning på vegne av deltakerne. Ut over dette må man bruke fullmektig. I så fall må det fremgå av anmodningen hvem den fremsettes på vegne av. Et aksjeselskap må ha fullmakt hvis det fremmer en anmodning på vegne av sin(e) aksjonær(er). Hvem gir bindende forhåndsuttalelser? Både Skattedirektoratet og det enkelte skattekontor gir bindende forhåndsuttalelser. Skattedirektoratet gir uttalelser om kompliserte spørsmål, spørsmål av allmenn interesse eller spørsmål av prinsipiell betydning, foruten fellesanmodninger som omfatter skattytere i flere kommuner. Skattedirektoratet har gitt ut egne retningslinjer for hva som skal anses som spørsmål av allmenn interesse, kompliserte spørsmål eller spørsmål av prinsipiell betydning. Skattekontoret behandler alle øvrige anmodninger. Hva kan den bindende forhåndsuttalelsen omhandle? Bindende forhåndsuttalelser omhandler kun skatte- eller avgiftsmessige konsekvenser av planlagte, fremtidige disposisjoner. De gjelder saker om inntekts- og formuesskatt, trygdeavgift eller arbeidsgiveravgift. Det er kun disposisjoner som det er av vesentlig betydning for skattyter å få klarlagt virkningene av, eller spørsmål av allmenn interesse, det gis uttalelser om. Videre er det kun den skatte- eller avgiftspliktiges egne skatte- eller avgiftsforhold man uttaler seg om. Spørsmål vedrørende verdsettelse, bevisbedømmelse og skjønnsutøvelse omfattes ikke. Heller ikke enkelte spørsmål relatert til utenlandsbeskatning. Innhold og form Alle anmodninger om forhåndsuttalelser må være skriftlige. De må inneholde: navn, adresse og organisasjonsnummer/personnummer for den det gjelder beskrivelse av den planlagte, fremtidige disposisjonen med angivelse av tidspunkt for gjennomføring og relevant faktum redegjørelse for de rettsspørsmål anmodningen reiser, og antatt konklusjon klar redegjørelse for spørsmålets betydning for den som vil kunne påberope seg uttalelsen som bindende redegjørelse for utenlandske rettsregler dersom disse er av betydning for rettsforholdet Hvor skal anmodningen sendes? Anmodningen sendes skattekontoret. Det er skattekontoret som vurderer hvorvidt anmodningen skal sendes videre til Skattedirektoratet. Skattytere som lignes ved et av sentralskattekontorene skal likevel sende anmodningen til det angjeldende sentralskattekontor. Fellesanmodninger som omfatter skattytere tilknyttet forskjellige ligningskontorer, og spørsmål om mva, skal alltid behandles av Skattedirektoratet. Hvem er bundet av de bindende forhåndsuttalelsene? Alle instanser innenfor skatteforvaltningen er bundet av en forhåndsuttalelse. Det er likevel slik at skattyter som har fått en forhåndsuttalelse må påberope seg denne skriftlig overfor skattekontoret som skal behandle saken innen selvangivelsesfristen for at den skal være bindende. Normalt gjøres dette i forbindelse med innlevering av selvangivelsen. Også senere instanser vil være bundet med mindre skattyter uttrykkelig erklærer overfor Side 16 > 01:2008

instansen at den ikke skal legges til grunn. En slik erklæring vil i så fall være ugjenkallelig. Skatteetaten er ikke bundet av uttalelsen overfor andre enn den skattyteren den er avsagt for, selv om den i praksis legges til grunn som retningsgivende for andre like saker. Videre er den kun bindende dersom forutsetningene er de samme som når forhåndsuttalelsen ble gitt. At forholdene er identiske, skal sannsynliggjøres av skattyter i forbindelse med meldingen til ligningskontoret, herunder om det har vært endringer i faktum og hvordan disposisjonen faktisk er gjennomført. Forhåndsuttalelsens bindende virkning varer tre år fra utløpet av det kalenderåret den ble gitt. Evt. regelendringer går foran det som i sin tid ble lagt til grunn i uttalelsen. Den bindende virkningen opphører dessuten for disposisjoner igangsatt/foretatt/tidfestet fem år eller mer etter utgangen av kalenderåret uttalelsen ble gitt. Bindende forhåndsuttalelser kan ikke påklages eller bringes inn for domstolene. Den kan imidlertid fra skatteinstansens side omgjøres hvis dette ikke er til skade for den uttalelsen gjelder for. hva koster en bindende forhåndsuttalelse? Gebyret for bindende forhåndsuttalelser er knyttet opp mot rettsgebyret (R). En R er i dag kr 860. Hvor stort gebyret blir, avhenger av hvem som retter anmodningen: Anmodninger som gjelder lønnstakere og lignende koster ½ R, kr 430 Anmodninger fra næringsdrivende som ikke gjelder næringsvirksomheten koster også ½ R Anmodninger fra andre fysiske personer, bo, enkeltpersonforetak og ikke regnskapspliktige juridiske personer må betale 2 R, kr 1720 Anmodning fra små foretak etter regnskapsloven koster 8 R, kr 6880 Anmodning fra øvrige foretak, herunder AS, koster 15 R, kr 12 900 Gebyret skal betales samtidig med at anmodningen sendes skattemyndighetene, og skal innbetales til Troms fylkesskattekontor, kto.nr. 7694 05 12251. Det lønner seg å legge ved kvittering for betalt gebyr sammen med anmodningen slik at behandlingen av saken kan komme raskt i gang. hvor lang tid tar det? Utgangspunktet er at forhåndsuttalelser skal gis så raskt som mulig. For skattedirektoratet er dette normalt innen tre måneder fra saken er fullstendig opplyst, mens det for skattekontorene normalt er innen fire uker. Dersom anmodningen ikke skal behandles av skattekontoret den er sendt til, plikter skattekontoret å videresende den til rette kontor umiddelbart. Samtidig skal den som har sendt anmodningen gis beskjed om hvilket kontor den er oversendt til. avvisning Skattemyndighetene skal avvise anmodningen dersom gebyret ikke er betalt, dersom anmodningen verken har vesentlig betydning for den som spør eller allmenn interesse, saker som antas å bli uforholdsmessig ressurskrevende i forhold til uttalelsens betydning for den som fremmer anmodningen, eller når skattyter ikke gir tilstrekkelige opplysninger til at uttalelse kan gis. Publisering Uttalelser fra Skattedirektoratet oversendes vedkommende skattekontor og Finansdepartementet til orientering, foruten den som har rettet anmodningen. De av forhåndsuttalelsene som avgis av skattedirektoratet, publiseres på www.skatteetaten.no dersom de kan anonymiseres. Kun unntaksvis vil det kunne bli publisert uttalelser fra skattekontorene. For mer utførlig oversikt, se ligningsloven kapittel 3A, og Forskrift av 14.6.2005 nr. 550 om bindende forhåndsuttalelser i skatte og avgiftssaker. Sistnevnte gir en enda mer detaljert oversikt over ovennevnte. GJELDER ALLE: Enhver skatte og avgiftspliktig kan anmode om en forhåndsuttalelse. 01:2008 > Side 17

Seniorrådgiver Cecilie Aagestad og Seniorrådgiver Trine Eiken, Statens arbeidsmiljøinstitutt Arbeidsliv og familieliv i konflikt i UnDerkant av en FeMteDeL av landets arbeidstagere rapporterer at arbeidslivet på en eller annen måte går ut over familielivet. nærmere bestemt opplever sytten prosent av landets sysselsatte at kravene fra arbeidet går utover familie og privatliv. Det er flere menn enn kvinner som rapporterer om en arbeid-familiekonflikt. Tjue prosent av sysselsatte menn opplever nokså ofte eller meget ofte at kravene fra arbeidet går utover kravene fra familien. Femten prosent av sysselsatte kvinner rapporterer det samme. Forskjellen er statistisk signifi kant. Dog er det ikke tatt hensyn til arbeidstimer, sivilstatus eller om arbeidet er heltid eller deltid. Sammensatt konfliktbilde En konflikt i forholdet arbeid familie er flersidig og komplisert. Vanligvis måles dette ved å se på hvordan familien påvirker arbeidet og hvordan arbeidet påvirker familielivet. Her ser vi kun på arbeidets effekt på familielivet. Det eksisterer ikke noe entydig bilde på hvorvidt det er menn eller kvinner som opplever størst konflikt mellom arbeid og familie. Tidligere forskning viser at antall kvinner, menn og foreld re i utvalget påvirker resultatet. Kjønn alene kan ikke heller forklare en opplevelse av konflikt mellom arbeid og familie. Dette må sees i sammenheng med forhold i arbeidet og privatlivet for øvrig. om undersøkelsen, kjønn og arbeidstid Forholdet arbeid familie finner vi igjen i Levekårsundersøkelsen 2006 (LKU 2006). Nærmere bestemt gjennom spørsmålet som måler arbeid familiekonflikt. I undersøkelsen er det små ulikheter i utvalget i tilknytning til kjønn, således antar vi at resultatet av spørsmålet som måler arbeid familiekonflikt ikke påvirkes av kjønnsfordelingen i utvalget. Videre stilles det ikke spørsmål om hvorvidt intervjuobjektet arbeider heltid eller deltid. Det stilles kun spørsmål om avtalt ukentlig arbeidstid og faktisk (reell) arbeidstid. Vi har valgt å sette grensen for heltid til 33 timer arbeid i uken og over. Dette har vi gjort for å få med de som jobber heltid innenfor skift og turnus (som ofte har rundt 33 36 timers uke). Det betyr samtidig at det vil inkluderes noen med lang deltid (30 36 timer i uken) i kategorien heltidsarbeidende. Tolkningen av svarfordelingen til heltid og deltidsarbeid må derfor gjøres med forsiktighet. hvem opplever dette? Administrative ledere og politikere er den yrkesgruppen der flest sysselsatte rapporterer at kravene fra arbeidet går utover privatlivet. Blant sysselsatte i ledende stilling opplever 26 % av mennene og 24 % av kvinnene en arbeid familiekonflikt. Samtidig er det sysselsatte i yrker uten krav til utdanning som i minst grad rapporterer at de opplever at kravene i arbeidet går utover privatlivet, sammenlignet med øvrige yrkesgrupper. Det er sysselsatte som arbeider mer enn 40 timer i uken (faktisk arbeidstid), som i større grad rapporterer at kravene i jobben går utover familielivet. Det er ingen kjønnsforskjell i sammenhengen mellom arbeidstid (antall timer i uken) og opplevelse av arbeid familiekonflikt. Det er samtidig viktig å fremheve at det totalt sett er flere menn enn kvinner som arbeider mer enn 40 timer i uken. hvorfor rapporteres dette av flere menn enn kvinner? Selv om kjønn alene ikke kan predikere en arbeid familiekonflikt, kan demografiske forhold som kjønn ha Side 18 > 01:2008

LEDERYRKE: Kravene fra arbeidslivet kan gå ut over familielivet spesielt for dem som har et lederyrke. en indirekte effekt på den. Studier har vist at det å være mann forsterker en enhver negativ effekt i tilknytning til en slik konflikt. Det ser ut til at kvinner opplever mer fordeler en menn; som mer forståelse i arbeidsmiljøet, i større grad fleksible arbeidstidsordninger og mer støtte fra nærmeste familie. Dette kan være faktorer som forenkler en balanse mellom arbeid og familie for kvinner sammenlignet med menn. Flere kvinner arbeider deltid enn menn Dette kan være et bevisst valg for nettopp å kompensere og eventuelt forhindre at kravene fra arbeidet påvirker familie/privatlivet på en negativ måte. Det er også færre kvinner i lederstillinger. Samtidig er det slik at sysselsatte kvinner i lederstillinger i større grad rapporterer en konflikt mellom arbeid og familie enn menn. Dette kan indirekte være en årsak til at eksempelvis kvinner i mindre grad ønsker lederstillinger. I et europeisk perspektiv opplever totalt sett sysselsatte i Norge mindre grad av en arbeid familiekonflikt enn sysselsatte i EU landene, mens det i EU som i Norge, i større grad er menn som opplever at det er en konflikt mellom arbeid og et ønsket familie/ privatliv. I EU rapporterer flere menn enn kvinner med barn at de opplever en konflikt mellom arbeid og familie. Dette gjelder også i Norge. I nordisk sammenheng rapporterer sysselsatte i Sverige og Finland i større grad at det er vanskelig å kombinere arbeid og familieliv enn sysselsatte i Norge og Danmark. Tilrettelegging reduserer sykmeldingsrisiko for gravide Om lag 60 prosent av de gravide blir sykmeldt i løpet av svangerskapet. En studie utført av Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser imidlertid at tilrettelegging av arbeidsmiljøet kan redusere fraværet. Studiene viste at de som trengte tilrettelegging, og som hadde fått en slik ordning, hadde 11 prosentpoeng lavere risiko for fravær i løpet av de 14 ukene enn gravide som hadde behov for tilrettelegging, men som ikke hadde fått en slik ordning. Les mer på: www.stami.no Nytt krav om id kort Alle virksomheter som utfører arbeid på bygge og anleggsplasser er fra 1. januar 2008 pålagt å utstyre sine arbeidstakere med id kort. Kravet om id kort innføres for at kontroll av helse, miljø og sikkerhet blant bygg og anleggsarbeidere skal bli mer effektiv, og for å bidra til mer seriøsitet i bransjen. Les mer på: www.ledernett.no/id/22092 01:2008 > Side 19

Registrert revisor Rune Tystad, Revisorforeningen INNTIL ETT ÅR: Flyreiser og andre reiser, for eksempel pakketurer, kan forskuddsfaktureres inntil ett år før reisen skal gjennomføres. GBS 13: Forskuddsfakturering med merverdiavgift Fakturering etter avtale med partene Etter bokføringsforskriften 5 2 6 kan tjenester som leveres etter anbud eller tilsvarende forhåndsavtalt pris, faktureres i henhold til avtale mellom partene, med mindre avtalt fakturering avviker vesentlig fra reell frembokføringsstandardstyret har i gbs 13 omtalt hvilke tjenester som kan forskuddsfaktureres med merverdiavgift. Etter merverdiavgiftsloven 44 kan salgsdokument som omhandler avgiftspliktige varer og tjenester, ikke utstedes før ved levering med mindre annet er bestemt av departementet. Salgsdokumentasjon for persontransport, servering, abonnementer, leier, avgifter og lignende kan utstedes før levering har funnet sted, begrenset til en periode på ett år, jf. bokføringsforskriften 5 2 7. Salgsdokumentet skal da så vidt mulig utstedes innenfor det kalenderår levering finner sted. For andre typer leveranser kan det ikke utstedes salgsdokumentasjon inklusive merverdiavgift før den avgiftspliktige varen eller tjenesten er levert. avgrensninger Finansielt forskudd Et finansielt forskudd er en betalingstransaksjon og ingen fakturering av en ytelse. Slike forskudd skjer uten beregning av merverdiavgift, og krav til dokumentasjon reguleres i bokføringsforskriften 5 11 om dokumentasjon av betalingstransaksjoner. Se også Skattedirektoratets uttalelse av 23. mai 2007, hvor det blant annet drøftes krav til dokumentasjon ved oppkreving av finansielle forskudd hvor fakturering skjer på et senere tidspunkt. Side 20 > 01:2008

drift. Eksempler på tjenester som kan omfattes av denne bestemmelsen, er revisjons og konsulentoppdrag med forhåndsavtalt pris og oppføring av bygg og lignende etter anbud. Fakturering etter denne bestemmelsen til later at det kan være et element av forskuddsfakturering dersom det i perioden har skjedd et underforbruk sett i forhold til estimert gjenværende arbeid. Avviket må ikke være vesentlig. er varen/tjenesten levert? I en konkret sak, jf. uttalelse av 18. mai 2006 om forskudd i forbindelse med leasingkontrakter, uttaler Skattedirektoratet at en kontraktsfestet forhøyet førsteleie (startleie) i begynnelsen av en leasingperiode ikke er å anse som et forskudd i egentlig forstand. Ved vurderingen er det lagt vekt på at beløpet er opptjent uavhengig av om leieavtalen opphører før leieperiodens utløp. Det er vist til at beløpet ikke i noe tilfelle kunne kreves tilbake av kunden ved avbrudd av kontrakten før leieperiodens utløp. Når et slikt beløp ikke anses som et forskudd i avgiftsmessig forstand, er det heller ikke å anse som et forskudd i relasjon til bokføringsforskriften 5 2 7. Startleien anses å være levert avgiftsmessig og kan dermed faktureres etter forskriften 5 2 2. Dette gjelder selv om inntektene fra tjenesten regnskapsmessig opptjenes hos selger i løpet av leieperioden. Delfakturering I enkelte bransjer praktiseres akontofakturering. Akontofakturering er delfakturering og ikke forskuddsfakturering. Delfakturering benyttes ved fakturering av tjenester som er levert i en periode, men som ikke er sluttfakturert fordi leveransen ikke er avsluttet. tjenester som kan forskuddsfaktureres med merverdiavgift Persontransport Flyreiser og andre reiser, for eksempel pakketurer, kan forskuddsfaktureres inntil ett år før reisen skal gjennomføres. Også kjøp av enkeltbilletter, Både utleie/leasing av driftsløsøre og fast eiendom kan forskuddsfaktureres. klippekort, ukes og månedskort på ulike kollektive transportmiddel kan forskuddsfaktureres. Servering Det er ikke uvanlig at det ved kjøp av overnattingstjenester, herunder pakketurer, er inkludert servering (mat). Ofte bestilles og betales slike tjenester før reisen gjennomføres, for eksempel ved kjøp via et reisebyrå. Slike tjenester kan forskuddsfaktureres. Tilsvarende gjelder når det kjøpes matkuponger i kantiner og ved annen servering som betales på forskudd. abonnementer og avgifter Abonnementer kan omfatte teletjenester, strøm, aviser, tidsskrift, mv. For at et abonnement skal kunne forskuddsfaktureres, må det være inngått en avtale om levering over en bestemt periode. Andre former for abonnement eller avgifter kan være ulike former for løpende serviceavtaler, for eksempel IT support, hvor det betales et fast beløp for retten til å motta service/ support. NRK lisens er også et eksempel på ytelser som har klare likhetstrekk med abonnement/avgifter. Serviceavtaler En serviceavtale er en avtale mellom selger og kjøper som forplikter selger til å levere bestemte tjenester en periode og gir kjøper rett til å motta tilsvarende ytelser. Typiske eksempler på serviceavtaler er vedlikeholdsavtaler, IT support, snømåking, vaktmestertjenester, service på kopimaskin, skadedyrkontroll, alarm og vakthold, tilgang til kunnskapsdatabaser mv. Forutsetningen for at forskuddsfakturering kan skje for serviceavtaler er at det er avtalt et fast vederlag som skal betales på forhånd. Kunden har således en rettighet til å benytte seg av visse tjenester i avtaleperioden. Denne rettigheten er kunden bundet til å betale for uansett om han benytter seg av tjenestene eller ikke. Leie Både utleie/leasing av driftsløsøre og fast eiendom kan forskuddsfaktureres. Leiebegrepet inkluderer således for eksempel utleie av kopimaskiner, transportmidler, programvare (lisenser) samt overnattingstjenester (hotellrom og lignende). Særskilt om fellesutgifter i husleieforhold Ved inngåelse av husleiekontrakter vil leietaker ofte i tillegg til selve husleien være forpliktet til å betale fellesutgifter. Husleie og fellesutgifter har nær sammenheng. Når slike tjenester beregnes og faktureres fra samme leverandør i samme dokument, kan både husleie og fellesutgifter forskuddsfaktureres etter reglene i forskriften 5 2 7. tilleggsytelser I noen tilfeller leveres det andre tjenester som isolert ikke kan forskuddsfaktureres, som en del av avtalen som forskuddsfaktureres. En programvareleverandør fakturerer lisens forskuddsvis for opptil ett år. Ved inngåelse av kontrakt med nye kunder kan det inkluderes et gitt antall timer opplæring som en del av kontrakten. Dersom leverandørene er forpliktet til å levere et gitt antall timer opplæring i en bestemt periode som en del av lisenskontrakten, og kunden må betale for opplæringen uavhengig av om kunden gjør bruk av tjenestene eller ikke, kan dette anses som en integrert del av avtalen som kan forskuddsfaktureres etter bokføringsforskriften 5 2 7. Lignende ytelser Bokføringsforskriften 5 2 7 angir konkret hvilke tjenester som kan forskuddsfaktureres med merverdiavgift. Bestemmelsen åpner imidlertid for at også «lignende» tjenester kan forskuddsfaktureres. Hva som anses som lignende tjenester er drøftet under de enkelte punktene over. «Og lignende» skal knyttes opp til abonnementer, leier og avgifter, og ikke mot persontransport eller servering. 01:2008 > Side 21

Forskjellen på inngangsverdi, skjermingsgrunnlag og innbetalt kapital Rådgiver skatt Børge Busvold, Revisorforeningen Det er FLere såkalte skatteposisjoner knyttet til en aksje, nemlig inngangsverdi, skjermingsgrunnlag, ubenyttet skjermingsfradrag og innbetalt kapital. i denne artikkelen skal vi se nærmere på hva som er forskjellen mellom disse skatteposisjonene. Etter at det ble innført skatt på utbytte og RISK systemet ble avviklet som følge av den nye skattereformen, har det fått stor betydning hvilke skatteposisjoner som er knyttet til en aksje. De forskjellige skatteposisjonene skal beregnes individuelt for hver enkelt aksje. Det fastsettes altså ikke noe samlet beløp for aksjeporteføljen som fordeles likt på alle aksjene som aksjonæren eier i selskapet. Dette medfører at det kan bli svært mange beløp å holde rede på for en aksjonær. inngangsverdi Inngangsverdien har betydning når aksjen er realisert og det skal beregnes skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap. Utgangspunktet er at inngangsverdien er det beløp skattyter har betalt for aksjen/andelen, tillagt eventuelle kostnader som skattyter har hatt til megler eller lignende ved anskaffelsen. For aksjer som aksjonæren anskaffet før 2006 inngår RISK beløpet på aksjen i aksjonærens eiertid i inngangsverdien. RISK systemet innebar at aksjenes inngangsverdi ble regulert med den delen av skattlagt kapital som var tilbakeholdt i selskapet. RISK beløpet ble satt til selskapets inntekt minus 28 % skatt minus utbytte. RISK beløpet kunne altså bli negativt enkelte år som følge av utbytteutdelinger. RISK systemet ble innført i 1992 og ble avskaffet fra og med 2006. Etter den forrige skattereformen som ble innført i 1992, kunne skattyteren velge å benytte en del alternative inngangsverdier i stedet for kostpris som inngangsverdi. Forutsetningen var at aksjonæren hadde eid aksjene siden før 1. januar 1989. Disse alternative inngangsverdiene kan aksjonæren fremdeles benytte som inngangsverdi. Også disse inngangsverdiene skal reguleres med RISK. Merk at oppregulert inngangsverdi på ikke børsnoterte aksjer etter takst/avtale eller andel av regnskapsmessig egenkapital pr. 1. januar 1992, ikke kan benyttes som grunnlag for et eventuelt tap, men en gevinst kan reduseres ned til kr 0. De andre alternative inngangsverdiene kan benyttes som grunnlag for tapsfradrag. Har skattyteren mottatt aksjen ved arv eller gave, må han overta arvelaters eller givers inngangsverdi. Dette kalles skattemessig kontinuitet eller kontinuitetsprinsippet. Dersom arven eller gaven medfører plikt til å svare arveavgift, kan imidlertid ikke inngangsverdien settes høyere enn det beløpet som blir lagt til grunn ved arveavgiftsberegningen (arveavgiftsgrunnlaget). Kontinuitetsprinsippet gjelder ikke ved arv eller gave til selskaper. Dette har medført at enkelte som har eid aksjer med negativ inngangsverdi, har valgt å gi aksjene som gave til selskaper eid av arvinger i stedet for til arvingen. Da må selskapet svare arveavgiften i stedet for arvingen. På denne måten har arvingen kunnet motta aksjen uten å måtte overta den latente skattepliktige gevinsten som den negative inngangsverdien i realiteten innebærer. Dette er tillatt etter arveavgiftsloven. Om dette er en form for tilpasning som også skattemyndighetene aksepterer i alle tilfeller, kan imidlertid foreløpig ikke anses helt sikkert. Ved beregning av gevinst eller tap får man også fradrag for ubenyttet skjermingsfradrag fra tidligere år, se nedenfor. Ubenyttet skjermingsfradrag er ikke en del av inngangsverdien, men kan føres til fradrag i en eventuell gevinst. Det gis ikke fradrag for den del av et eventuelt tap som skyldes det ubenyttede skjermingsfradraget, men gevinsten kan reduseres helt ned til null. Skjermingsgrunnlag Skjermingsgrunnlag er et nytt begrep som ble innført med skattereformen av 2006. Skjermingsgrunnlaget er grunnlaget for beregning av skjer Side 22 > 01:2008

mingsfradraget i utbytte. Skjermingsfradraget beregnes ved å multiplisere skjermingsgrunnlaget med skjermingsrenten. Skjermingsrenten fastsettes ved utgangen av året med utgangspunkt i en nesten risikofri rente og var 2,1 % i 2006 og 3,3 % i 2007. Det er bare utbytte som overstiger skjermingsfradraget, som skattlegges på aksjonærens hånd. På samme måte som for inngangsverdi er utgangspunktet for fastsettelse av skjermingsgrunnlaget det beløp aksjonæren har betalt for aksjen. Av de alternative inngangsverdiene kan takstverdi/avtale og andel regnskapsmessig egenkapital pr. 1. januar 1992 ikke benyttes som skjermingsgrunnlag, selv om de altså kan benyttes som inngangsverdi (men ikke som grunnlag for tapsfradrag). I skjermingsgrunnlaget inngår RISKbeløpene på aksjen fra før 2006. Reglene om skattemessig kontinuitet gjelder også for skjermingsgrunnlaget. I utgangspunktet overtar en arving eller gavemottaker arvelaters/givers skjermingsgrunnlag, men hvis arveavgiftsgrunnlaget er et lavere beløp, er det arveavgiftsgrunnlaget som skal benyttes som skjermingsgrunnlag for arvingen eller gavemottakeren. Er det mottatte utbyttet et år lavere enn skjermingsfradraget dette året, oppstår det et såkalt ubenyttet skjermingsfradrag. Ubenyttet skjermingsfradrag fra tidligere år inngår i skjermingsgrunnlaget senere år som det skal beregnes skjermingsfradrag i. På den måten kan man si at ubenyttet skjermingsfradrag kan fremføres med renter. Som vi ser vil skjermingsgrunnlaget ofte være et annet beløp enn inngangsverdien. Ubenyttet skjermingsfradrag Ubenyttet skjermingsfradrag innebærer altså at det utdelte utbyttet et år er lavere enn skjermingsfradraget dette året. Ubenyttet skjermingsfradrag tillegges senere års skjermingsgrunnlag. Ubenyttet skjermingsfradrag kan benyttes mot senere års utbytter. Er årets utbytte 100, årets skjermingsfradrag 33 og ubenyttet skjermingsfradrag fra tidligere år 21, blir det skattepliktige utbyttet 56. Ubenyttet skjermingsfradrag kan også benyttes til å redusere en senere skattepliktig gevinst ved realisasjon av aksjen. Ubenyttet skjermingsfradrag kan imidlertid ikke gi et fradragsberettiget tap. Realiseres en aksje med en gevinst på 10 og ubenyttet skjermingsfradrag er 12, kan gevinsten settes til 0. Det gis ikke fradrag for de resterende 2 av det ubenyttede skjermingsfradraget som altså bortfaller. Det kan ikke overføres til andre aksjer, heller ikke til andre aksjer aksjonæren eier i det samme selskapet. Overføres en aksje ved arv eller gave og reglene om skattemessig kontinuitet kommer til anvendelse, gjelder dette også for det ubenyttede skjermingsfradraget som dermed vil følge med aksjen. I andre tilfeller kan ubenyttet skjermingsfradrag ikke overføres til ny eier når aksjen skifter eier. innbetalt kapital Innbetalt kapital er det beløpet som er betalt inn til selskapet som aksjekapital eller overkurs på aksjen og kan være helt forskjellig fra aksjonærens inngangsverdi og skjermingsgrunnlag. Innbetalt kapital som skatteposisjon har fått stor betydning etter den nye skattereformen og bør inngå som et element i prisingen av aksjen når aksjen skal selges. Det er et grunnleggende prinsipp i aksjebeskatningen at det som er skutt inn i selskapet, skal kunne tas ut av selskapet uten beskatning. Innbetalt kapital kan derfor tas ut av selskapet uten utbyttebeskatning. Skatteposisjonen innbetalt kapital følger den enkelte aksje. Man kan si at for innbetalt kapital gjelder reglene om skattemessig kontinuitet uansett, selv om aksjene selges til full pris. Selv om kapitalen var innbetalt av en tidligere eier, kan den tas ut av ny eier som skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital. Dette gjelder selv om den nye aksjonærens kostpris på aksjen er lavere enn den innbetalte kapitalen på den samme aksjen. eksempel: En aksjonær kjøpte en aksje for 100. Innbetalt kapital på aksjen var 1000. Selskapet kan gjennomføre en kapitalnedsettelse på for eksempel 900 og utbetale beløpet til den nye aksjonæren som skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital. Inngangsverdien på aksjen blir imidlertid redusert med den skattefrie tilbakebetalingen og blir her minus 800 (negativ inngangsverdi). Selges aksjen deretter for 200 får aksjonæren en skattepliktig gevinst på 1000. Tilbakebetalingen går også til fradrag i skjermingsgrunnlaget som dermed sannsynligvis blir negativt. Det beregnes ikke skjermingsfradrag i negativt skjermingsgrunnlag. Det er aksjonæren selv som må holde rede på størrelsen på den innbetalte kapitalen på de enkelte aksjer. Innbetalt kapital kan være både større og mindre enn aksjens andel av aksjekapital og overkursfond i selskapet. Dette kan bl.a. skyldes oppskrivning av aksjekapitalen uten innbetaling fra aksjonæren, nedskrivning av aksjekapital eller overkursfond for å dekke tap eller tidligere fusjoner eller fisjoner. Dette kan være problematisk i praksis, særlig i selskaper som har vært i drift i mange år og der aksjonæren har ervervet aksjen fra en tidligere aksjonær. Kan ikke aksjonæren sannsynliggjøre størrelsen på den innbetalte kapitalen, kan han risikere å få utbytteskatt på en utdeling, selv om det dreier seg om en kapitalnedsettelse som ligger innenfor innbetalt kapital på aksjen. 01:2008 > Side 23

Revisjonsberetningen Registrert revisor Rune Tystad, Revisorforeningen i revisjonspliktige virksom heter må det foreligge en revisjonsberetning før et regnskap blir godkjent i regnskapsregisteret. Dersom revisor ikke har noen kommentarer til regnskapet, avlegges det en såkalt normalberetning. hva betyr egentlig denne? HVA? Hva betyr det når revisor fraviker formuleringene i normalberetningen revisors normalberetning i et aksjeselskap som ikke er morselskap Til generalforsamlingen i ABC AS REVISJONSBERETNING FOR XXXX Vi har revidert årsregnskapet for ABC AS for regnskapsåret XXXX, som viser et overskudd på kr xxx. Vi har også revidert opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet. Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling (oppstilling over endringer i egenkapitalen) og noteopplysninger. Regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge er anvendt ved utarbeidelsen av regnskapet. Årsregnskapet og årsberetningen er avgitt av selskapets styre og daglig leder. Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til revisorlovens krav. Vi har utført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder revisjonsstandarder vedtatt av Den norske Revisorforening. Revisjonsstandardene krever at vi planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det følger av god revisjonsskikk, omfatter revisjon også en gjennomgåelse av selskapets formuesforvaltning og regnskaps og intern kontroll systemer. Vi mener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse. Vi mener at årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av selskapets økonomiske stilling 31. desember xxxx og av resultatet og kontantstrømmene (og endringene i egenkapitalen) i regnskapsåret i overensstemmelse med god regnskapsskikk i Norge. ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge. opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. (Sted og dato) (Revisors underskrift og tittel) Side 24 > 01:2008

Forklaring til revisors normalberetning I første avsnitt i revisjonsberetningen gjengis det hvilke elementer et årsregnskap består av. Revisjonen dekker bare de dokumentene som er spesielt nevnt. Annen informasjon i årsberetningen og eventuell tilleggsinformasjon i årsrapporten, er ikke revidert. Videre presiseres det at årsregnskapet og årsberetningen er avgitt av selskapets styre og daglig leder. Ledelsen er ansvarlig for årsregnskapet med de vurderinger og beslutninger som ligger til grunn for den økonomiske informasjonen. Dette gjelder selv om revisor har foretatt den tekniske utarbeidelsen av årsregnskapet. Til slutt i første avsnitt opplyses det om at revisors oppgaver er å uttale seg om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til revisorlovens krav. Revisorloven krever at revisor vurderer om årsregnskapet er utarbeidet og fastsatt i samsvar med lov og forskrifter, og om den revisjonspliktiges ledelse har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk. Revisor vurderer dessuten om opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, om forutsetningen om fortsatt drift og om forslaget til anvendelse av overskudd eller dekning av tap er i samsvar med lov og forskrifter og om opplysningene er konsistente med årsregnskapet. Revisor skal også se etter at den revisjonspliktige har ordnet formuesforvaltningen på en betryggende måte og med forsvarlig kontroll. Revisor skal dessuten gjennom revisjonen bidra til å forebygge og avdekke misligheter og feil. I andre avsnitt i revisjonsberetningen sies det at revisjonen er planlagt og utført for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisors oppgave er å gi betryggende sikkerhet, ikke garanti, for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Feil og mangler er vesentlige dersom de kan påvirke regnskapsbrukerens beslutninger. Videre sies det at revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet. Det er ikke kostnadseffektivt å kontrollere 100 % av grunnlagsmaterialet som underbygger årsregnskapet. Revisor benytter sitt profesjonelle skjønn i kombinasjon med kunnskap om spesielle forhold i og utenfor foretaket for å beslutte hva, når og hvor mye av materialet han skal kontrollere. Til slutt uttrykker revisor at revisjonen gir et forsvarlig grunnlag for uttalelsen i beretningen. Med dette menes at revisjonen er utført etter beste skjønn og at revisor dermed har utført tilstrekkelige kontrollhandlinger til å kunne underbygge en uttalelse om årsregnskapet som en helhet, samt om de andre delene av konklusjonsavsnittet. Revisors uttalelse vil være basert på profesjonelt skjønn, ikke absolutt sikkerhet. Den første konklusjonen i beretningen er at årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av selskapets økonomiske stilling og av resultatet i overensstemmelse med god regnskapsskikk. Formuleringen tilsier at årsregnskapet gir forsvarlig uttrykk for foretakets resultat og stilling som stemmer med lov og anerkjente regnskapsstandarder. Årsregnskapet trenger ikke være riktig i absolutt forstand, men det skal være i overensstemmelse med regelverket og være forsvarlig og pålitelig. Uttalelsen omfatter også forslaget til disponeringer av resultat og egenkapital. Den andre konklusjonen er at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk. Formuleringen gir uttrykk for at revisor mener at det ikke foreligger vesentlige brudd på reglene for registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger. I den siste konklusjonen bekrefter revisor at opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningene for fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet er i overensstemmelse med opplysningene i årsregnskapet og at opplysningene i årsberetningen er i samsvar med lov og forskrift. Avvik fra normalberetningen Dersom revisjonen avdekker vesentlige feil eller misligheter, vil revisor gjøre ledelsen (styret) oppmerksom på dette, og vil gi en beretning med forbehold eller negativ konklusjon dersom årsregnskapet ikke blir korrigert. Etter revisorloven plikter revisor å gjøre spesielt oppmerksom på det, dersom regnskapet etter revisors mening ikke bør fastsettes slik det foreligger. Nedenfor følger en kort oversikt over noen vanlige omstendigheter hvor revisor kan fravike formuleringene i normalberetningen: Beretning med presisering Revisor kan gi en positiv uttalelse om årsregnskapet, men med tilleggskommentarer i et ekstra siste avsnitt i beretningen for å sette søkelys på for eksempel usikkerhet vedrørende fortsatt drift eller andre vesentlige forhold som revisor ønsker å understreke. Beretning med forbehold til årsregnskapet Revisjonens omfang er blitt vesentlig begrenset eller det foreligger et vesentlig avvik fra lov eller god regnskapsskikk, men likevel ikke så vesentlig at konklusjonen blir negativ. Negativ uttalelse om årsregnskapet Revisor uttaler at avvikene er så vesentlige at årsregnskapet ikke er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og ikke gir et rettvisende bilde i overensstemmelse med god regnskapsskikk. Revisor kan ikke uttale seg om årsregnskapet Begrensninger i revisjonens omfang er så vesentlige at revisor ikke kan gi uttrykk for noen mening om årsregnskapet. 01:2008 > Side 25

Arbeidsmiljølovens regler om varsling VARSLERE DEFINERT: Med «varslere» menes arbeids takere som under retter om kritikk verdige, ulovlige eller uetiske forhold i en virksomhet. Advokat Sten Foyn og Advokatfullmektig Herman Roksund, Advokatfi rmaet Haavind Vislie AS Stortinget har med virkning fra 1. januar i år vedtatt nye regler om varsling. reglene presiserer når en arbeidstaker har rett til å varsle og hvilken rettsbeskyttelse varslere har. i tillegg innføres en plikt for arbeidsgiver til å legge forholdene til rette for varsling. Med «varslere» menes arbeidstakere som underretter om kritikkverdige, ulovlige eller uetiske forhold i en virksomhet. Varslingen kan skje internt eller eksternt, for eksempel ved å gå til pressen. Forholdet mellom varsling, ytringsfrihet og lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver Hvilken rett arbeidstakere hadde til varsling, fulgte tidligere av ulovfestede og skjønnsmessige regler om ytringsfrihet og arbeidstakers lojalitetsplikt. 1 Arbeidstakers rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten der de arbeider, er en del av det mer overordnede spørsmålet om ansattes generelle ytringsfrihet. Ytringsfriheten er en menneskerettighet 2, og rettigheten er nedfelt i Grunnloven. Ytringsfriheten gjelder i utgangspunktet alle ytringer som arbeidstaker fremmer. Den ytringsfrihet arbeidstakere har er imidlertid noe begrenset av den ulovfestede lojalitetsplikt som gjelder i arbeidsforhold. Den arbeidsrettslige lojalitetsplikten medfører at arbeidstaker ikke uberettiget skal komme med uttalelser som kan skade virksomhetens interesser eller aktiviteter. Arbeidsmiljøloven (aml.) har regler om varsling, som nå regulerer arbeidstakeres rett til å varsle, selv om dette er uttalelser som fra arbeidsgivers ståsted vil kunne anses å være skadelige for virksomheten. Grensen mellom arbeidsmiljølovens regler om varsling, og den alminnelige ytringsfrihet behandles ikke nærmere her. rett til varsling og forbud mot «gjengjeldelse» (arbeidsmiljøloven 2-4 og 2-5) Etter lovendringen med ikrafttreden 1. januar i år, er den nye hovedregelen for varsling i aml. 2 4 (1): «Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten.» Regelen synes isolert sett å gi arbeidstakerne en ubetinget rett til varsling. I stor grad innebærer imidlertid de nye reglene bare en lovfesting av tidligere praksis. Dette følger ikke minst av lovens krav om at arbeidstakers fremgangsmåte ved varslingen skal være forsvarlig. Dette innebærer typisk at et kritikkverdig forhold normalt må forsøkes tatt opp internt før en arbeidstaker kan gå til media. Om ekstern varsling til media e.l. er tillatt, vil som tidligere bero på en mer sammensatt vurdering, der sentrale momenter vil være om arbeidstaker er i aktsom god tro med hensyn til innholdet av den kritikk som fremsettes, om forholdene har allmenn interesse og om forholdene har vært tatt opp internt først. I tillegg nevner vi at arbeidsgiver har bevisbyrden, dersom han hevder at varsling fra en arbeidstaker er ulovlig. Aml. 2 5 beskytter arbeidstaker mot gjengjeldelse ved varsling, det vil si at enhver form for ugunstig reaksjon som følge av og som reaksjon på varsling, er forbudt. Ved eventuell gjengjeldelse kan arbeidstaker kreve erstatning fra arbeidsgiver, selv om han eller hun ikke har lidt noe økonomisk tap. Reglene beskytter også arbeidstakere som har gitt til kjenne at de vil varsle, men ennå ikke har varslet. arbeidsgivers plikt til å legge forholdene til rette for varsling (arbeidsmiljøloven 3-6) Arbeidsgiver pålegges å legge forholdene til rette for varsling, jf. aml. 3 6. Bestemmelsen lyder: «Arbeidsgiver skal, i tilknytning til det systematiske helse, miljø og sikkerhetsarbeidet, utarbeide rutiner for intern varsling eller sette i verk andre tiltak som legger forholdene til rette for intern varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten i samsvar med 2 4, dersom forholdene i virksomheten tilsier det.» Plikten gjelder kun for intern varsling. Bestemmelsen gir derfor ikke en plikt for arbeidsgivere til å utarbeide rutiner for at ansatte kan gi informasjon til for eksempel pressen. Plikten gjelder videre kun «når forholdene tilsier det.» Dette er en uklar formulering, men det sentrale fremgår av forarbeidene: Det er normalt bare små virksomheter med noen få ansatte som ikke omfattes av bestemmelsen. Målet med reglene er å fremme åpenhet og bidra til bedre «ytringsklima» i den enkelte virksomhet. Tanken er at det både er i bedriftens egen og i samfunnets interesse at kritikkverdige forhold kommer på bordet. 1 Arbeidsmiljøloven fra 2005 inneholdt i 2 4 en bestemmelse om varsling, men denne trådte aldri i kraft. 2 Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 10. Side 26 > 01:2008

Skal du kjøpe en bedrift, trenger hjelp med regnskap og skatt eller planlegger generasjonsskifte? Vi har kompetansen. Revisjon og attestasjonstjenester Ekstern (finansiell) revisjon Intern revisjon Borevisjon IT-revisjon Attestasjoner til myndigheter Regnskap og økonomi Regnskap, herunder IFRS Forretningsførsel Finansiering og budsjettering Management for Hire (regnskap-/økonomi, controller og lignende) Skatt- og avgiftstjenester Bedriftsbeskatning, personbeskatning og merverdiavgift Internasjonal beskatning Generasjonsskifte Transaksjonsstøtte Fusjon/fisjon/børsnotering Restruktureringer Finansiell due diligence Verdsettelser Sakkyndig redegjørelser Annen rådgivning Etablering av virksomhet Arv/skifte Risikostyring og intern kontroll Granskning og mislighetstjenester IT-rådgivning * For noen av tjenestene er det uavhengighetsregler i revisorloven som kan begrense omfanget og innholdet i vår bistand til egne revisjonsklienter.