Reisebrev fra Malawi oktober 2014 REISEBREV FRA MALAWI Årets høsttur til Malawi er unnagjort, og jeg tror det ble en vellykket tur for alle. Denne gangen var vi 16 stykker, derav 6 unger /ungdom. Den yngste 6, den eldste 75. De fleste kom fra Norgeshussystemet, men det var et par nord-østerdøler i tillegg til meg. På grunn av skolegang og jobb ble programmet noe komprimert, men vi fikk da med det viktigste. Sjøl så ble jeg ei drøy uke ekstra etter at de siste gjestene hadde reist, det er alltid mye jeg gjerne skulle tatt tak i. Jeg hadde sikkert klart å sysselsette meg om jeg bodde der fast. Vi brukte samme reiserute som vi har gjort de siste turene, Oslo-Stockholm-Addis- Lilongwe. Det dukker stadig opp noen uforutsette problemer. Ikke lenge før vi skulle dra fikk vi beskjed om at flyet fra Addis til Stockholm var innstilt den dagen de fleste skulle heim. Tilbudet fra flyselskapet var å vente et døgn på flyplassen i Addis. Ikke særlig fristende. Men med intens jobbing fra vårt lokale reisebyrå fikk vi ordnet med et alternativ via Frankfurt, slik at alle var heime noenlunde som forutsatt. Det meste lar seg ordne, men det kan ta litt tid----. I mitt standard skriv med «gode råd» pleier jeg å skrive at så langt har jeg ikke mistet bagasje, men før eller senere vil det skje. Og denne gangen skjedde det, 5 kofferter manglet, deriblant min egen. Ikke mye å gjøre med det, bare registrere hva som manglet og håpe at det dukker opp igjen. Utenfor ventet bilene som bestilt, og neste stopp var Chikho Hotel i Kasungu. Vi skulle bare være ei natt i Kasungu, derfor tok vi en rask tur på markedet slik at gjestene kunne få se et typisk afrikansk marked. KANYONDO Dagen etter var det søndag, men vi hadde et hektisk program foran oss. Det var derfor avgang til Kanyondo, «steinbruddet» kl. 08:30. I steinbruddet fik vi en strålende mottakelse. Det ble mye sang og dans rundt den nye brønnen. Den er boret i fjell, de fant vatn på 42 m og det smakte utmerket. Den kostet 30.000 kroner, men har gitt landsbyen et helt annet liv. Sang og dans rundt den nye brønnen! Tune Tel. +47 90 66 10 43 Bankgiro: 2500 Tynset Fax: +47 90 70 44 57 1822.33.06809 Norway email: ola@gronn-hagen.no
Vi ruslet rundt i landsbyen, så på det gamle vasshullet og besøkte noen av boligene. Vi hadde med noen baller, og da forsvant en del av de yngre for å sparke fotball. Vi måtte tilslutt hente dem. Det tar ikke lang tid å få kontakt mellom unger! To uker senere, etter at alle gjestene hadde reist heim var jeg tilbake i steinbruddet for å diskutere eventuell bygging av en liten barnehage /skole. Jeg kunne ikke love noe der og da, men vi får se hva vi kan få til. I det jeg skulle gå var det en som sa at noen damer ville snakke med meg. Det var 15 av dem, de ville gjerne starte med kommersielt jordbruk, dyrke ting for salg. Men for å få til det trengte de penger til å kjøpe kunstgjødsel. Var det mulig å søke om et lån? Etter litt diskusjoner og vurderinger ble lån innvilget. De som har tilgang til Facebook kan lese en litt mer detaljert versjon der. Til våren får vi se hvordan det går! 15 særdeles blide damer MAKUZI OG MDYAKA 2 Etter at vi hadde besøkt steinbruddet og spist lunsj kjørte vi direkte til Makuzi Beach med bare nødvendige stopp og et brønnbesøk. Morgenen etter var det tid for å besøke Mdyaka 2, noe alle hadde gledet seg til. Blokk nr. 2, snart ferdig Vi fikk en kjempemottakelse. Noen hundre unger som sang og danset. Huset vårt har snart fått tak, da gjenstår det puss og maling. Det var stor aktivitet på denne skolen nå. Myndighetene hadde startet bygging med midler fra UNICEF. Fire klasserom, tre lærerboliger og en administrasjonsblokk. Det er jo flott for denne skolen, i løpet av tre år endrer det seg fra to små skur til full utbygging. Men det er kanskje andre skoler som hadde trengt det mer. Side 2 av 8
Det er tydelig at her bygger man etter planer som ble laget flere år tilbake, og tar ikke hensyn til at det i mellomtida har kommet fem klasserom. Men tilsammen blir det en praktfull skole! MANGLENDE BAGASJE I tillegg til plakaten på bildet til venstre var det mange plakater der vi blir lovprist i høye toner. Men det er ikke plakatene som er bonusen for arbeidet, men synet av alle de glade ungene som nå får en bedre skolegang. Det blir til at man tenker litt på den ferske Nobelprisvinneren, Malala, man føler at man er på samme bølgelengde, uten sammenligning for øvrig. På søndag, mens vi kjørte til Makuzi, kom det en SMS om at koffertene våre hadde kommet til Lilongwe. De ville bli sendt oppover på mandag. Det hørtes bra ut! Men på mandag kom det en ny SMS om at bagasjen ville bli sendt med G4S og komme til Mzuzu på onsdag, dvs. etter at vi hadde reist fra området. Ved første forsøk på å ringe var det ikke dekning. Da jeg omsider kom gjennom forklarte jeg at vi skulle reise videre, og at vi derfor måtte ha koffertene i løpet av dagen. Det hjalp ikke, de ville komme til Mzuzu på onsdag. Jeg er sikker på at jeg gjentok beskjeden 50 ganger før en person endelig ville høre på meg. Verten på Makuzi har kontakter i Lilongwe, og til slutt klarte vi å organisere det slik at en mann hentet koffertene på kontoret til G4S og kjørte dem hit. Kl. 21:30 kom de! Det kostet en god del dollar, men det var verdt det. Det meste ordner seg! Men det kan ta litt tid og en del frustrasjoner noen ganger. Og mye tålmodighet! BUNGANO På Bungano var det liv og røre. Nesten 450 elever totalt. Ca. 100 på hver av de to første årstrinnene som går på den «vanlige» skolen, og enda flere på det som kalles «Open School». Disse elevene får undervisning på ettermiddagen, det er nærmest som en privat skole. Det er elever som vil lære, men som det ikke er plass til på de vanlige skolene. Dette førte til at det ble uteksaminert avgangselever sist vår, sjøl om planen var at det bare skulle være første års elever der. De skal totalt gå 4 år på videregående skole. Side 3 av 8
Blokk nr. 2 skulle nå være helt ferdig, og den har vært i bruk i over et halvt år. Men jeg har nok litt strengere krav til kvalitet enn den lokale byggmesteren, en del av arbeidet ble derfor underkjent. Ikke så alvorlig, men slike ting som innkitting av vinduer har de ikke lært enda. Og i lærerboligen som snart er ferdig var dørkarmene som de pleier å være, tydelig timeglassfasong. Jeg har gang etter gang forklart hvordan de skal gjøre det, og laget tegninger over avstiving. Men mange er nok ganske døve. Nå forlangte jeg at alt det arbeidet som ikke var godt nok måtte gjøres opp igjen, så får vi se om det blir noe framgang. Jeg velger å betrakte det som krydder i hverdagen, det hadde jo blitt kjedelig hvis alt var strømlinjet! Jeg forsøker hele tida å drive litt opplæring, drømmen er at når jeg gir meg så skal det være noen byggmestere som er i stand til å regne et anbud og levere et produkt av akseptabel standard. Hadde jeg vært 20 år yngre så hadde jeg vel ikke motstått fristelsen til å starte et entreprenørselskap. Men nå må jeg bruke vettet og roe meg ned! Arbeidet med et nytt bibliotek /laboratorium var godt i gang, og nå har også arbeidet med blokk nr. 3 startet. Elevene er engasjerte, og hadde laget mange plakater, både med velsignelser og ønsker. Jeg hadde møte med fylkesskolesjefen og to andre sjefer på samme nivå. De lovet at de skulle sørge for vatn, men de klarte ikke å ordne elektrisitet. Jeg ser ikke helt for meg hvordan de skal kunne ha laboratorieøvelser uten vatn og elektrisitet. Det går ei høyspentlinje ikke langt fra skolen, men sist jeg undersøkte om det fikk jeg til svar at innkjøp av en transformator måtte opp i parlamentet. Og vi klager over byråkrati! På Bungano barneskole hadde de fått mange benker fra UNICEF. Etter noen dager så de ut som på bildet til venstre. De var så dårlig lagd at de kunne ikke holde. Nå var alle sammen bare stablet i en haug. Slikt irriterer meg ganske kraftig, det er et typisk eksempel på at noen sitter bak et skrivebord og bevilger penger, men ingen følger opp at det blir levert en akseptabel kvalitet. Rektor på barneskolen ville ha en prat med meg, han skulle hatt et kontor! Jeg mente at han som hadde så stort og fint hus med mange rom (som vi har bygget) måtte kunne bruke et av rommene som kontor. Det falt ikke i god jord. Side 4 av 8
CHIMBERE På Chimbere var det nye bygget ikke helt ferdig, men det var tatt i bruk for lengst. Det var på denne skolen vi satte opp det første bygget i dette området. Det er mindre enn det vi bygger nå, vi har lært en del etter hvert. Skolen har nå 630 elever og trenger en fjerde blokk. Og det skal det bli, Lions klubben på Tynset har gitt 150.000 kroner til et klasseromsbygg. Presidenten i klubben, Oddvar Erlien var med, og det var stor stas både for giver og mottaker. Vi skrev kontrakt om det neste bygget. Byggmesteren her er flink, så han får fortsette med neste byggetrinn. Stor takknemlighet, «men vi skulle gjerne hatt noen flere lærerboliger også»! Slik er det alltid, og det forstår jeg godt. Behovet er uten ende, men jeg må prøve å fordele de midlene jeg har til rådighet på en mest mulig fornuftig og rettferdig måte. Men hva er nå rettferdig måte i et slikt samfunn? CHIPAYIKA Etter at alle gjestene var reist tilbake til Norge hadde jeg ei god uke der jeg fikk inspisert de andre skolene. En av dem var Chipayika, en skole jeg ikke fikk besøkt i april på grunn av oversvømmelse. Her var det bare to klasserom da vi startet, nå var blokk C nesten ferdig, og vi skrev kontrakt om blokk D. Til neste år skal alle klassene ha egne rom. Det spesielle her er at bygget er finansiert av pengene vi fikk etter «En desemberkveld» som Atle Antonsen med venner arrangerte på Lillehammer i desember 2013. Giverne var fornøyd med resultatet! CHICUMBA Enda en skole der vi setter i gang med bygg nr. 4. Her har vi også bygget hus for rektor, og hun var meget fornøyd. For øvrig ei flott dame! Blått er populært! Side 5 av 8
BRØNNER I følge den siste lista som jeg har fått er 77 brønner i drift, det gir vatn til ca. 24.000 personer. Det er meningen at vi skal passere 100 brønner før utgangen av året, det betyr at ca. 30.000 personer har fått tilgang til rent vatn. Det er svært langt igjen, men det hjelper da noen. Og vi får mye for pengene. Da vi startet lå prisen på ca. kr 20 pr. person, nå må vi opp i ca. kr. 30. En av årsakene er at nå blir mange brønner boret med en enkel manuell borerigg. Da kan vi klare ned til 20-25 m i løsmasser, og vi kan bore hele året. Når vi graver for hånd må det skje i oktober når grunnvannstanden er som lavest. En brønn koster nå ca. 10.000 i gjennomsnitt. Og nå er det fare for at prisen går opp litt, vår norske krone har jo plutselig blitt mye mindre verdt! Når vi besøker brønner blir vi ofte møtt av alle kvinnene som danser og synger. Det er en stor opplevelse og en stor glede. De to gjestene som ble lengst ble med på en dagstur til Dowa. Det er et område som ligger bare 50 km fra Lilongwe, men er svært fattig. Landskapet er særdeles kupert, man får bruk for krabbegirene. Vegene er både smale og bratte. Der er det virkelig behov for hjelp. Turen gjorde et stort inntrykk på de som var med. SOS LANDSBYEN Denne gangen ble det omsider litt bedre tid, slik at jeg kunne overnatte i landsbyen. Planen var å rekke dit til lunsj, men undervegs løsnet et deksel under bilen (jeg kjørte litt for fort gjennom en vassdam som var litt for djup), og derfor måtte jeg finne noen som kunne hjelpe meg. Det ordnet seg, men det tok litt tid. Som vanlig, stor gjensynsglede da jeg kom fram. Jeg inviterte hele familien ut på middag på Side 6 av 8
byens beste hotel, og det ble vellykket. De har det bra i SOS landsbyen, men middag på hotel er nok ikke dagligdags. Det var søndag da jeg besøkte landsbyen, derfor var hele familien tilstede. Det ble tid til å rusle rundt og gjøre meg litt kjent i landsbyen. Mitt fadderbarn, Mastano var med som guide. Han har utviklet seg meget bra, blitt mye mer sjølstendig og flink til å fortelle. Han snakker meget «pent» engelsk, langt bedre enn gjennomsnittet. Nå er han snart 11 år, det blir spennende å følge med på utviklingen. Metruda, som pleide å krype opp i fanget mitt, har nå blitt ei voksen «dame» på 15. Men jeg får fremdeles en varm omfavnelse hver gang jeg kommer. Hele familien samlet i trappa på hotellet. De er svært pent kledt for anledningen! SAFARI Man kan ikke reise til Afrika uten å få med seg en safari, det ble derfor tur til Zambia denne gangen også. Som vanlig ble vi hentet av Edson på hotellet der vi bodde, men denne gangen ikke av gamle Landrovere. I fjor opplevde vi at det var fin asfaltveg helt fram, og jeg sa at det måtte være både bedre og billigere med en buss. Det var safariselskapet enig i, derfor fikk vi en 15 seter buss. Med noen klappseter ble det plass til alle. Vi var framme ved avkjøringa til Campen ca. kl. 16. Vi fikk en utrolig velkomst, flere giraffer like ved vegen, og en elefantfamilie som krysset vegen 7-8 m foran bilen. Og flodhester i elva. Elva var svært lita, derfor ble det konsentrasjon av dyr. Om natta kom samme elefantfamilien gjennom teltleiren. De som var så heldige at de våknet hadde elefantene mindre enn 2 m fra hodeputa. Det ble litt av en opplevelse. Ved lunsjen en av dagene fikk vi demonstrert hvor dyktige de lokale apene er. På bordet sto det et fat med bananer. Det hadde en av apene merket seg. Han lurte seg Side 7 av 8
under bordet. Plutselig hadde han et lynraskt angrep, kom opp på bordet, snappet en banan og var borte før noen rakk å reagere. Det er åpenbart at de er i stand til å tenke, vurdere sjansene og planlegge. Vel bekomme! Det var rimelig varmt, ved lunsjbordet er det over 38 grader, og i teltet var det noen og 40. Man venner seg til det meste! For øvrig på safarien fikk vi full uttelling, løver, leoparder, bøfler og alle de andre dyra i Afrika! Denne gangen hadde vi ikke besøk av flodhesten om natta, i stedet hadde vi mange elefanter i leiren, både om dagen og om natta. Som noen av gjestene sa, du tror det ikke før du ser det. Dyra kommer ganske nære, men vaktene er jo bevæpnet. Under Dokumenter på hjemmesida vår ligger det et dokument STATUS DES 14 som er en samlet oversikt over arbeidet vårt. Dette får være en passende avslutning for denne gangen Tynset, desember 2014 Ola Grønn-Hagen Side 8 av 8