Skanska Product Design beste praksis satt i system. Feilfrie bygg - er det mulig?



Like dokumenter
Hvem har ansvaret for fuktskadene?

Bygningsfysisk prosjektering

Hva er nytt? Krav til fuktsikring Kontroll av tiltak

Fuktsikkerhet i moderne fasadeelementer. Erfaringer fra en entreprenør Tom Farstad - AF Gruppen

yggfeilene skal ned en ledelsesutfordring

Utførelsen plankekjøringen og fallgrubene. Olav Pettersen Skanska Norge AS

Utførelsen plankekjøringen og fallgrubene

VI. Fukt, våtrom og rom med vanninstallasjoner

Bransjemøte om prefabrikkerte bygningsmoduler Erfaringer og anbefalinger rundt samspill mellom produsent, prosjekterende og entreprenør/utbygger

boliger Byggebransjens våtromsnorm m.m- har det betydning for kontrollomfanget?

(3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk

Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk

Uavhengig kontroll våtrom- boliger

Hvordan få 420 personer til å tenke sikkerhet for hver arbeidsoperasjon. Trond Pettersen Valeur, Regiondirektør

Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller

Nye krav Fuktsikre løsninger

boliger Byggebransjens våtromsnorm m.m- har det betydning for kontrollomfanget?

Miljøhensyn og fuktsikting siste 10 år

Fuktskadet regelverk? Forskriftsformuleringer som ikke er vanntette

NS 3516 Utførelse av trekonstruksjoner

NS Utførelse av lastbærende trekonstruksjoner - fukt. Kristine Nore Teknisk fagansvarlig PhD bygge- og materialteknikk

Passivhus Norden , Göteborg. Judith Thomsen, SINTEF Byggforsk

Akkordtariffen i Block Watne AS (Verdens mest kompliserte lønnssystem satt i system)

Klima 2000 Klimatilpasning av bygningskonstruksjoner

Klimatilpasning av bygninger

Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen , januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim

Fullskala BIM Entreprenørdagen Øyvind Engelstad, Markedssjef Energi, Norconsult AS

Lover og forskrifter. Hvilke lover har vi hatt

Element- og modulbygg erfaringer fra skadesaker

VERKTØY FOR Å FØLGE OPP MILJØKRAV I BYGGEPROSJEKTER

Etasjeskillere i betong. Spenncon Home. Etasjeskillere i betong Det beste alternativet også i trehus

Fukt i hus hva bør undersøkes og hva bør gjøres

Fuktkontroll i lavenergi- og passivhus

KOMPAKTE TAK. glava.no

Informasjonsmøte 1.november 2012

Alt henger sammen med alt. en temaveiledning om styringssystemer i små byggeprosjekter

Hva skal kontrolleres?

PROSJEKT NR: Skogvollveien 35 Bygningsfysisk premissnotat Fuktsikring. UTFØRT : Tor Kristensen. OPPDRAGSGIVERS NAVN: Omsorgsbygg Oslo KF

itre - nettverk BAS arkitekter Konsulenter Energi og tekniske fag Roar Jørgensen as Utvikling for bruk av tre Konseptene prosjektledelse og utvikling

Byggekostnadsprogrammet. Hvordan unngå prosjekteringsfeil RESULTATER

Byggavfallskonferansen Cecilie Nødtvedt, rådgiver bærekraft og miljø, JM Norge

Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av. konstruksjoner?

Bygg 21 versus BA2015, synergi eller dobbelt opp?

Tre for fremtiden trebyggeri i klimasammenheng. Aslak Mygland Dato:

Kvalitetskontroll i alle ledd av byggeprosessen - Kontinuerlig funksjonskontroll, ITB

HVA SKJER DER UTE? ARNE HANSEN VTB VINGER TAKST OG BYGGVURDERING AS UAVHENGIG KONTROLL TRÅDTE I KRAFT

Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre

Kursdagane ved NTNU, januar Ny NS-EN Utførelse av betongkonstruksjonar FORSKALING (6A) Magne Maage Skanska Norge AS.

Et kunnskapinnhentingsprosjekt om Grønne tak. Bygningsmessige aspekter

YTELSESBESKRIVELSE FOR RÅDGIVENDE INGENIØR BYGG (YT-RIB)

BYGGEKOSTNADSPROGRAMMET. Organisasjonsutvikling og læring knyttet til Trimmet bygging. Erfaring med trimmet prosjektering Fase 2 ved St.

Kvalitetssikring og kontroll i den nye plan- og bygningsloven

Det hjelper ikke om detaljen er lekker når den lekker. Ingeniørfokus på bygningsdetaljer og konseptuelle løsninger NAL kurs

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk

Entreprenørens ønske om den perfekte byggeleder. Jørgen Hals

RÅDGIVENDE INGENIØR BYGG (YT-RIB)

Kap. 13 Miljø og helse og Kap. 14 Energi

Innervegger av stål. -stål i system

WEB-kurs i vannskadehåndtering Fagsjef Johan Mattsson Johan Mattsson

prns 3516 Utførelse av trekonstruksjoner

Norsk bygningsfysikkdag 2005

STATSBYGG SOM BYGGHERRE - FORVENTNINGER TIL PROSJEKTERENDE/ENTREPRENØR. Kurs prosjekteringsledelse Tekna/Nito Alexander Strand-Omreng

Nye byggeforskrifter ( TEK 10 ) Strengere krav til isolasjon og tetthet

Nye kontrollregler om obligatorisk uavhengig kontroll i byggesaker har trådt i kraft fra

Smidig prosjektering og systematisk ferdigstillelse - fra teori til praksis -

Overordnet kvalitetsplan

Strategiutvikling EDB Business Partner

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget

Utfordringer knyttet til nye energikrav. Tema

Kurs i regi av NAL og FBA: Passivhus prosjektering og utførelse. Yttervegger i passivhus metoder og utfordringer Fukt og fuktsikring

Vil du jobbe som forskningsassistent?

Utmaningar för entreprenörer som vill bygga skadesäkert. Tom Farstad, AF-gruppen Norge

Tilstandsanalyse av utvendige overflater

Kapittel 6. Beregnings- og måleregler

Tilstandsanalyse av utvendige overflater

Tilsyn i byggesak. En temaveiledning

Våtromsdagene Våtromsdagene 2010 Alt h enge henge sammen med med alt Også i våtrom

Icopal Windbreak. Juni Etasjehøy vindsperre for vegg og tak

TRE FOR BYGG OG BYGG I TRE ERFARINGER VED BRUK AV TRE I NORGE I DAG. JONAS VEVATNE

Hotell i Særklasse. Jørgen Slydahl Trondheim April 12th Fasadeentreprenørens erfaringer etter et stort prosjekt

Lekkasjestoppere og vannskadesikring - siste nytt og forholdet til TEK 10 - v/ole Larmerud NRL-S

Branntomta Uavhengig kontroll av utførelsen

NS 9700 Stillaser og inndekkede konstruksjoner TOM ERIK LARSEN STANDARD NORGE GEIR GULE SEF

Nina Asphaug Selboskar, Skanska Bolig AS Gjøvik,

Monteringsveiledning for. i store bygg.

M U L T I C O N S U L T

Norske Takstolprodusenters Forening

Robust Envelope Construction Details

Hva er erfaring med nye og rehabiliterte bygg

Lindesnes Kommune. Premissnotat bygningsfysikk. Utgave: 1 Dato:

PRODOK informasjon og status

Vil de nye byggesaksreglene bidra til bedre bygg?

Djevelen skuler seg i detaljene. Andreas Erichsen. Overtagelse og drift av bygninger Hva må rådgiver bidra med for å få til ferdigstillingsprosessen?

Forskrift om tekniske krav til byggverk Kap. 13 Miljø og helse og Kap. 14 Energi

Fukt i kompakte tak Resultater fra en feltundersøkelse

Nr Bokn slamavskillere i GUP, volum 2 34m³, type F, C og D, samt NC 7 NC 34

RÅDGIVENDE INGENIØR BYGG (YT-RIB)

Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring

"Eg baska meg trøyt Sigbjørn Daasvatn & Per Arne Kyrkjeeide

Avfallsminimering i JM

Transkript:

1 Skanska Product Design beste praksis satt i system Feilfrie bygg - er det mulig? Ole Petter Haugen, Skanska Norge AS Trondheim, NTNU, 6. januar 2009

Ansvar og risiko 2 Skanska AB Ingen tapsprosjekter på grunn av fuktskader Null feil i prosjekter Skanska Norge AS Holdninger og kompetanse gir forutsetninger for riktige valg og redusert risiko. Anbefalte fuktsikre konstruksjoner innarbeides i Skanska Product Design. Skanska Teknik AB Forskning og opplæring innen fuktsikring i 30 år.*

Belastninger - tåleevne - sikkerhet 3 All dimensjonering er basert på: Forventede belastninger, (dimensjonerende laster) Konstruksjonens evne til å motstå belastingene Statistiske variasjoner i belastning og motstand Konsekvenser ved overbelastning eller for liten motstand Sikkerhetsmarginer i forhold til type belastning: Konstruktiv bæreevne sikkerhet > 2 Branntekniske forhold - sikkerhet ca. 1,5. Lydforhold og vibrasjoner sikkerhet > 1,0. Fukt sikkerhet <1,0? Spørsmålet er ofte ikke om det blir en fuktskade, men når!*

Belastninger - tåleevne - sikkerhet 4 All dimensjonering er basert på: Forventede belastninger, (dimensjonerende laster) Konstruksjonens evne til å motstå belastingene Statistiske variasjoner i belastning og motstand Konsekvenser ved overbelastning eller for liten motstand Sikkerhetsmarginer i forhold til type belastning: Konstruktiv bæreevne sikkerhet > 2

Belastninger - tåleevne - sikkerhet 5 All dimensjonering er basert på: Forventede belastninger, (dimensjonerende laster) Konstruksjonens evne til å motstå belastingene Statistiske variasjoner i belastning og motstand Konsekvenser ved overbelastning eller for liten motstand Sikkerhetsmarginer i forhold til type belastning: Konstruktiv bæreevne sikkerhet > 2 Branntekniske forhold - sikkerhet ca. 1,5. Lydforhold og vibrasjoner sikkerhet > 1,0. Fukt sikkerhet <1,0? Spørsmålet er ofte ikke om det blir en fuktskade, men når!*

Fukt i et risikoperspektiv 6 Fuktsikker byggeprosess er risikohåndtering i praksis: Hvilke fuktbelastninger får konstruksjonene under produksjon og bruk? Hvilke arbeidsprosesser er kritiske? Hvilke materialer er kritiske? Hvilke konstruksjoner er kritiske? Hvem har ansvaret for en fuktsikker byggeprosess? Hvordan håndterer vi ansvarsforhold? Hvordan følger vi opp produksjonen? Hvordan oppdager vi avvik / fuktskader? Hvilke tiltak iverksettes ved avvik / fuktskade?*

Holdninger og kompetanse 7 Det er ofte personavhengig hvilke holdninger, kompetanse og bevissthet det er på området fuktsikker byggeprosess. Vi har kompetansen, men det er ikke bestandig den er tilstede der vi trenger den. Holdninger og bevissthet henger sammen med hva ledelsen fokuserer på og anser som lønnsomt; Ledelsen i Skanska forventer at vi bygger fuktsikkert, ved opplæring og tilrettelegging skal denne målsetningen nås. Økes kompetansen endres holdninger og atferd.*

Skanska Product Design 8 Færre prototyper, heller repeterende produksjon av kvalitetssikrede løsninger basert på beste praksis Skanska Product Design er utvalgte konstruksjoner og løsninger ferdig til bruk i prosjektene! Arbeidet er en integrert del av industrialisering, logistikk og innkjøpsarbeidet i Skanska Arbeidet bygger videre på standardisering av boligbyggingen Samme konstruksjoner og løsninger fra gang til gang med forutsigbare grensesnitt der ansvarsforholdene er klare Mønsterdetaljer utviklet sammen med produksjon og kontrollert av SINTEF Byggforsk Faste avtaler med leverandører og UE på våre løsninger.*

Skanska Product Design 9 Basert på innspill fra driftsorganisasjonen utvikles Skanska Product Design

Skanska Product Design 10 Yttervegger Våtrom Prefabrikkerte våtromsmoduler og plassbygde våtrom Byggeplattform Bæresystem, trappe- og heissjakter, garasje, avstivning,.. Takkonstruksjoner Flate og skrå tak, med og uten trafikk Gulvoppbygning på betongdekker Granab tilfarergulv, sparkel, påstøp, m.v. Ventilasjon i boligblokk Erfaringsoverføring mellom prosjekter

Mønsterdetaljer 11 Hensikten med mønsterdetaljer er: Sikrere kvaliteten Gjenkjennelse i produksjonen Kjente grensesnitt Redusert prosjektering Etablere vår egen Skanska Product Design*

Mønsterdetaljer 12 Hensikten med mønsterdetaljer er: Sikrere kvaliteten Gjenkjennelse i produksjonen Kjente grensesnitt Redusert prosjektering Etablere vår egen Skanska Product Design*

Mønsterdetaljer 13

Mønsterdetaljer 14

Nye detaljer på tegnebrettet 15

Nye detaljer på tegnebrettet 16

Skanska Product Design vi oppnår! 17 Større bevissthet rundt valg av materialer, konstruksjoner og produksjonsmetoder. Større forutsigbarhet for, prosjektledelsen, prosjekterende, og utførende. Mer omfattende kvalitetsikring enn ved prototyper. Kontinuerlig forbedringsprosess. Definerte grensesnitt mot det som må prosjekteres og utvikles spesielt for prosjektet. Enkelt å gjenbruke prosjektutviklede løsninger fordi alt inngår i et system.*

Effekter dette skal gi oss! 18 Innkjøpspris produktivitet feilkostnader 5 1000 volum 5 1000 repetisjoner 5 1000 repetisjoner

Fremdrift - fokusområder 19 Montasjefasen Vertikal fremdrift Kun vannsøl frem til tett bygg Tett bygg før innredning Innredningsfasen Innredning ovenfra og ned Uttørking og kontroll av fuktighet Unngå tilførsel av fukt Systematisk kontroll rør,bad etc.

Mottak og lagring av materialer 20 Bestille riktig materiale og kvalitet i hensiktsmessig kvantum i rett tid. Stille krav til fuktinnhold og emballering som kontrolleres ved mottak. Plassere materialene hensiktsmessig i forhold til der de skal benyttes. Sørge for tørr lagring, det gir god økonomi. Unngå / begrense lagring og intern-transport av fuktømfintlige materialer på byggeplassen. God logistikk bidrar til fuktsikker byggeprosess*

Mottak og lagring av materialer 21 Bestille riktig materiale og kvalitet i hensiktsmessig kvantum i rett tid. Stille krav til fuktinnhold og emballering som kontrolleres ved mottak. Plassere materialene hensiktsmessig i forhold til der de skal benyttes. Sørge for tørr lagring, det gir god økonomi. Unngå / begrense lagring og intern-transport av fuktømfintlige materialer på byggeplassen. God logistikk bidrar til fuktsikker byggeprosess*

Leverandører og underentreprenører 22 Involvering: I prosjektering I produksjonsplanlegging Engasjere håndverkerne, ikke bare fortelle hvordan, men også forklare hvorfor! Faste leverandører og underentreprenører Total underentreprise ansvar, plikter å se helheten uten mulighet for å fraskrive seg ansvar.*

Det gjelder å se og finne løsninger! 23

Beskyttelse av ferdige arbeider 24 Planlegg produksjonen slik at behovet begrenses Horisontale flater må beskyttes slik at vannet samles og ledes bort, (papp/membran + nedløp) Presenninger samler vannet og gir konsentrert oppfukting. Tak på toppen av stillaset er effektivt. Innkledning av stilles med netting eller plast etter behov. Vi har regnet på bruk av midletidig tak. Ikke regningsvarende med dagens produksjonsmodell Gir mulighet for endring og effektivisering av produksjonen*

Hvordan beskytte ferdige arbeider? 25

Gjennomføring som holder! 26

Uttørking 27 Vi planlegger og prosjekterer behovet for uttørking gjennom valg av materialer, konstruksjoner, produksjonsrekkefølge, logistikk, fremdrift og beskyttelsestiltak. Uttørking kan og må planlegges. Ved tett bygg kan uttørkingsbehovet kvantifiseres og nødvendige tiltak iverksette. Forsering av uttørkingsprosessen kan gjøres i startfasen, de siste 14 dagene er det for sent! Det må skilles mellom uttørking og oppvarming.*

Uttørking 28 Vi planlegger og prosjekterer behovet for uttørking gjennom valg av materialer, konstruksjoner, produksjonsrekkefølge, logistikk, fremdrift og beskyttelsestiltak. Uttørking kan og må planlegges. Ved tett bygg kan uttørkingsbehovet kvantifiseres og nødvendige tiltak iverksette. Forsering av uttørkingsprosessen kan gjøres i startfasen, de siste 14 dagene er det for sent! Det må skilles mellom uttørking og oppvarming.*

Fuktsikring integrert i kvalitetssystemet 29 Rutiner og prosedyrer: Tiltakene for å oppnå positivt resultat ved kontroll samles i rutiner og prosedyrer for hva, hvordan og hvorfor arbeidet skal utføres på en bestemt måte. Sjekklisten skal gjenspeile det viktigste i rutinen: Blir nedbør og slagregn ledet bort, er bygget tett? Fukt i hulldekker - blir alle hulrom i dekker drenert? Bygget skal være tett før innredning Akseptabelt fuktinnhold ved innbygging Riktig uttørking Fokus på noen viktige punkter gir økt bevissthet*

Skanskas visjon: 30 i forkant