Lindesnes Kommune. Premissnotat bygningsfysikk. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Premissnotat bygningsfysikk Utgave: 1 Dato:

2 Premissnotat bygningsfysikk 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Premissnotat bygningsfysikk Utgave/dato: 1 / 16. feb Arkivreferanse: - Oppdrag: Detaljprosjekt transportsystem og renseanlegg Lindesnes Oppdragsleder: Per Helge Tomren Fag: Vann og miljø Tema Bygningsfysikk Skrevet av: Fredrik Moen Haaland Kvalitetskontroll: Frode Nysæter

3 Premissnotat bygningsfysikk 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for prosjektere nytt renseanlegg i Syrdal. Per Helge Tomren har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Skien, 16/02/2015 Fredrik Moen Haaland Saksbehandler, bygningsfysikk Frode Nysæter Kvalitetssikrer

4 Premissnotat bygningsfysikk 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Generelt Om prosjektet Grensesnitt mot andre prosjekterende Myndighetskrav Radon Fukt energieffektivitet Prosjektspesifikke krav Radonsikring Fuktsikring Energieffektivitet Krav til utførelse...10

5 Premissnotat bygningsfysikk 4 1 GENERELT 1.1 Om prosjektet Bygget består av en prosessdel og en personaldel m/verksted. Prosessdelen har grunnplan i plasstøpt betong, og hovedetasje med bæresystem i stål og yttervegger av sandwichelementer. Taket er planlagt som prefabrikkert kompakt tak. Figur 1 Grunnplan. Prosessdel til venstre og personaldel til høyre 1.2 Grensesnitt mot andre prosjekterende Detaljer og implementering av løsninger utføres av ARK/RIB Ventilasjon, oppvarming og kjøling ivaretas av RIV Drenering prosjekteres av RIB/RIV

6 Premissnotat bygningsfysikk 5 2 MYNDIGHETSKRAV Dette kapittelet omtaler krav stilt i forskrift om tekniske krav til byggverk (Tek10) Radon Radonkonsentrasjonen i inneluft skal ikke overstige 200Bq/m 3. Følgende skal minst være oppfylt: 1. Bygning beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen. 2. Bygning beregnet for varig opphold skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m Fukt TEK Generelle krav om fukt Grunnvann, overflatevann, nedbør, bruksvann og luftfuktighet skal ikke trenge inn og gi fuktskader, mugg- og soppdannelse eller andre hygieniske problemer. Det skal sikres at fukt fra grunnen ikke trenger inn i konstruksjonen, enten ved tilstrekkelig drenering eller ved bruk av vanntette konstruksjoner mot grunnen. Overflatevann skal ledes bort fra bygget og hindres fra å bli stående mot bygningsdeler. Det skal sikres mot inntrenging av nedbør i bygningsdeler som ikke gir mulighet for uttørking. Nedbør som trenger inn i konstruksjonen skal kunne dreneres bort eller tørke ut naturlig. Tak skal utformes med tilstrekkelig fall og avløp slik at regn og smeltevann renner av, og slik at snøsmelting ikke fører til skadelig ising. Bygningsdeler og konstruksjoner skal prosjekteres og utføres slik at de ikke blir skadelig oppfuktet av kondensert vanndamp fra inneluften. Materialer og konstruksjoner skal være så tørre ved innbygging/forsegling at det ikke oppstår problemer med mugg- og soppdannelse, nedbrytning av organiske materialer eller økt avgassing. Våtrom skal utføres slik at det ikke oppstår skade på konstruksjoner og materialer på grunn av vannsøl, lekkasjevann og kondens. Følgende skal minst være oppfylt:

7 Premissnotat bygningsfysikk 6 Våtrom skal ha sluk og gulv med tilstrekkelig fall mot sluk for de deler av gulvet som må antas å bli utsatt for vann i brukssituasjonen. Rom med sluk skal være utformet slik at eventuelt lekkasjevann ledes til sluk. I våtrom skal bakenforliggende konstruksjoner som kan påvirkes negativt av fukt være beskyttet av et egnet vanntett sjikt. Gjennomføringer skal ikke svekke tettheten. Materialer velges slik at faren for mugg- og soppdannelse er minimal. I rom som ikke har sluk og vanntett gulv, skal vanninstallasjoner ha overløp eller tilsvarende sikring mot fuktskader. Gulv og vegger som kan komme til å bli utsatt for vannsøl, lekkasjevann eller kondens, skal utføres med fuktbestandige materialer. Rom uten sluk skal utformes slik at eventuelle lekkasjer synliggjøres. Vegger med innebygde sisterner eller lignende skal sikres mot fuktinntrengning fra lekkasjer fra installasjonen. Eventuelle lekkasjer skal synliggjøres og i andre rom enn våtrom skal lekkasjen føre til automatisk avstengning av vannet energieffektivitet TEK10 åpner for to hovedstrategier for å tilfredsstille krav om energieffektivitet, hhv. energitiltaksmetoden ( 14-3) hvor det stilles krav til bygningens bestanddeler som klimaskall og ventilasjonssystemer, og energirammemetoden ( 14-4) hvor det settes en øvre ramme for netto energibehov for ulike bygningskategorier. Krav til energitiltak 14-3 og minstekrav 14-5 fremkommer av tabell under Bygningsdel Energitiltak Minstekrav TEK TEK Yttervegg 0,18 W/m 2 K 0,22 W/m 2 K Tak 0,13 W/m 2 K 0,18 W/m 2 K Gulv på grunn og kryperom 0,15 W/m 2 K 0,18 W/m 2 K U-verdi vindu/dør (inkl. karm/ramme) 1,2 W/m 2 K 1,6 W/m 2 K Lekkasjetall ved n 50 (50Pa trykkforskjell) 1,5 oms/t 3,0 oms/t Normalisert kuldebroverdi 0,06 W/m 2 K Ingen krav Årsgjennomsnittlig 70% Ingen krav temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner i ventilasjonsanlegg Spesifikk vifteeffekt i ventilasjonsanlegg (SFP) 2,0 KW/m 3 /s Ingen krav Rør, utstyr og kanaler knyttet til bygningens varme- og distribusjonssystem skal isoleres for å hindre unødig varmetap. U-verdi for glass/vindu/dør inkludert karm/ramme multiplisert med andel dør- og vindusareal av bygningens oppvarmede BRA skal være mindre enn 0,24 Total solfaktor for glass/vindu (gt) skal være mindre enn 0,15 på solbelastet fasade, med mindre det kan dokumenteres at bygningen ikke har kjølebehov. Renseanlegg og lignende prosessanlegg nevnes ikke spesielt som kategori i Energirammer iht. TEK Kategorien Lett industri/verksted regnes som dekkende med ramme for totalt netto energibehov på 175 kwh/m2 oppvarmet BRA. Om varmegjenvinning av ventilasjonsluft kan medføre spredning av forurensing eller smitte kan rammen økes til 190 kwh/m2 oppvarmet BRA.

8 Premissnotat bygningsfysikk 7 3 PROSJEKTSPESIFIKKE KRAV 3.1 Radonsikring Prosessdelen anses ikke å ha rom beregnet for varige opphold, og det vil ikke være aktuelt med bruksendringer på senere tidspunkt. Det er prosjektert vanntett bunnplate i plasstøpt betong, som anses å ha tilstrekkelig tetthet til å fungere som radonsperre. I personaldel/verksted skal det benyttes radonsperre av duk. Som sekundærtiltak kan det benyttes to alternativer: 2 stk radonbrønner, Ø75mm, med mulighet for tilkobling av avtrekkskanal. Radonbrønn foreslås plassert i Lager og verksted, hhv akse B og E. Figur 2 Eksempel på utførelse av radonbrønn. (Kilde: Sintef Byggforsk) Perforerte rør som legges i slynger i pukklaget, med utlufting i to stk Ø75 rør med mulighet for tilkobling av avtrekksvifte.. Sekundærtiltak iverksettes om målte radonkonsentrasjoner i inneluft overstiger 100Bq/m3. Gjennomføringer i radonsperre skal tettes ved bruk av mansjett eller gjenstøping med elastisk masse. 3.2 Fuktsikring Overflatevann For å sikre at vann fra terrenget ikke blir stående mot bygget skal terrenget planeres med minimumsfall ut fra bygget på 1:50 over 3 m. Mot fjellskjæring planeres terrenget med fall ut fra bygget så langt dette lar seg gjøre. Eventuelle utvendige taknedløp skal fortrinnsvis ledes direkte ned i overvannssystemet. Alle utvendige nedløp skal sikres mot skader fra forbigående trafikk.

9 Premissnotat bygningsfysikk Yttertak Tak utføres som kompakt tak med innvendig nedløp. Fall mot sluk eller slukrenner skal være større eller lik 1:40, fall i slukrenner skal være større eller lik 1:60. Motfall skal være større eller lik 1:5. Vann skal som hovedregel ledes bort fra oppstikkende bygningsdeler som vegg eller gesims Yttervegg over terreng I prosessdelen utføre yttervegg over terreng med sandwichelementer av typen Paroc eller tilsvarende, med utlektet kledning. Sandwichelementene er i seg selv tilstrekkelig sikret mot regninntrenging og kledningen vil således hovedsakelig ha estetisk funksjon. Denne typen elementer anses å ha god fuktmotstand og vil erfaringsmessig fungere godt i et miljø hvor det til tider kan være stor fuktbelastning. I kontor- og verkstedsdelen bygges ytterveggen opp med tradisjonelt isolert bindingsverk med totalt mm isolasjon. Mellom bunnsvill og fundament/plate på mark skal de benyttes et kapillærbrytende sjikt, fortrinnsvis svillemembran med oppbrett som kan tettes mot vindsperre. Anbefalt oppbygging fra varm til kald side: Innvendig kledning av gips eller annet bestandig platemateriale 48mm isolert påforing Dampsperre med SD>10m, f.eks 0,2mm PE-folie med tapede skjøter 198mm isolert bindingsverk Vindsperresjikt av platemateriale eller duk, med tapede skjøter, SD<0,5m Luftet kledning med minimum 18mm luftespalte Yttervegg under terreng Vegger under terreng skal sikres mot stående vann ved hjelp av drenerende masser og knatteplast eller drenerende isolasjonsplater. Drenerende masser skal beskyttes med fiberduk slik at massene holdes rene. Vegg bygges opp med bærende sjikt av betong, minimum 80mm utvendig isolasjon og drenerende plate av plast med knatter eller riller Overgang mellom bygningsdeler og gjennomføringer Overganger mellom bygningsdeler skal fuktsikres med to-trinns tetting, fortrinnsvis med beslag eller kledningsbord. Spesielt sårbare punkter, som f.eks overgang mellom ulike tetteprodukter, skal detaljeres spesielt. Slike overganger kan være Overgang ved gesims mellom vindsperre på vegg og taktekking Overgang fra laverestående tak og vegg Overgang mellom vindsperre og vindu Overgang mellom materialer i fasade Membran på tak skal føres minimum 150mm opp på vegg eller gesims og overlappe veggens vindsperre.

10 Premissnotat bygningsfysikk 9 Ved overgang mellom tak og vegg skal det som hovedregel fall bort fra vegg, min 1:5 over 500mm. Gjennomføringer i klimaskjerm skal tettes med mansjett med egenskaper tilpasset sjiktet som brytes. 3.3 Energieffektivitet Det er valgt å følge TEK Energitiltak for dette prosjektet. For prosessdelen er det ikke praktisk å isolere betongveggene tilstrekkelig til å dekke kravet nevnt i kapittel 2.3. Omfordeling av energitiltak i prosessdelen er vist i tabell under: Bygningsdel Areale U-verdi Varmetap W/m2 BRA Yttervegg paroc 333 0,16 0,14 0,16 Yttervegg betong 245 0,33 0,21 0,11 Tak 332 0,13 0,11 0,11 Golv på grunn 388 0,15 0,15 0,15 Vinduer/dører 36 1,2 0,11 0,24 Kuldebroer 0,09 (iht NS3031) 0,06 Sum 0,81 0,83 Varmetap TEK W/m2 BRA For personaldel Bygningsdel Oppbygging U-verdi (W/m2K) Krav TEK Vegg 200mm isolert 0,18 0,18 bindingsverk med 50mm påforing Tak Lett-tak 0,13 0,13 Gulv Gulv på grunn med 0,13 0,15 200mm isolasjon. Grunn av pukk/fjell med varmemotstand = 2,0 W/mk Vindu Som beskrevet. 1,2 1,2 Beregnet arealandel vindu/dør / BRA: 32,8 m2 / 215 m2 = 0,15 Kuldebroverdi Iht NS3031:2014 0,05 0,06 Iht. TEK skal total solfaktor for glass og solavskjerming (g t) ikke overstige 0,15 med mindre det kan dokumenteres at bygningen ikke har kjølebehov. Med standard energiglass betyr dette at det må installeres utvendig solavskjerming i form av persienner eller duk.

11 Premissnotat bygningsfysikk 10 4 KRAV TIL UTFØRELSE Alle produkter som skal benyttes til damp- og lufttetting, isolasjon eller lignende skal ha dokumenterte egenskaper. Alle produkter skal benyttes iht. leverandørens anvisninger. Fuktskadede materialer skal forkastes. Produkter som benyttes i direkte sollys skal være dokumentert UV-bestandige Materialer skal transporteres og lagres slik at de ikke utsettes for fuktighet eller direkte sollys, eller på annen måte brytes ned av vær og vind. Fuktømtåelige materialer som blir utsatt for direkte fuktighet skal fjernes fra byggeplassen. TEK Byggfukt skal dokumenteres ved fuktmåling (jfr. Veiledning til TEK10) o Relativ fuktighet i betongkonstruksjoner skal dokumenteres ved måling iht NS 3511 før eventuell overflatebehandling. o Fuktighet i innbyggede trematerialer skal dokumenteres ved måling etter NS3512. Relativ fuktighet skal ikke overstige 20%. Trematerialer i bygningsdeler med lav uttørking skal ikke ha fuktinnhold over 15% ved innbygging. Dette gjelder blant annet bunnsvill i yttervegg. Alle sperresjikt skal kontrolleres visuelt før innbygging Montasje av fuktabsorberende eller fuktømtåelige materialer skal unngås før «tett bygg». Tettesjikt i våtrom skal utføres av kvalifisert personell. Tettehetsmålinger for dokumentasjon av infiltrasjon skal utføres på et stadia hvor det fortsatt er muligheter for utbedring av konstruksjonene. Samtidig med tetthetsmåling anbefales det at det utføres termografering for å tydeliggjøre lekkasjer og kuldebroer. Tetthetsmålinger skal utføres etter NS-EN 13829:2000+NS2010 Krav til tetthet: n 50 < 1,5 oms/t Termografering utføres etter NS-EN 13187:1998