NYE RAUMYR SKOLE PASSIVHUSEVALURING OG BYGNINGSFYSISK VURDERING
|
|
- Arnhild Christensen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Beregnet til KKE Dokument type Forprosjektrapport Dato Oktober, 2013 NYE RAUMYR SKOLE PASSIVHUSEVALURING OG BYGNINGSFYSISK VURDERING
2 PASSIVHUSEVALURING OG BYGNINGSFYSISK VURDERING 1 Revisjon 0 Dato 2013/10/11 Utført av Kristofer Akre Aarnes Kontrollert av Simen Tovmo Godkjent av Fred Solvik Beskrivelse Vurdering av passivhuskrav og bygningsfysiske anbefalinger Forsidebilde Ref
3 PASSIVHUSEVALURING OG BYGNINGSFYSISK VURDERING 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. bakgrunn 3 2. Krav Passivhusstandard NS3700: Fuktsikring Materialvalg og bestandighet Radon 5 3. Passivhusevaluering Energiberegning Forutsetninger Resultater Konklusjon energiberegning 8 4. Bygningsfysisk vurdering Varmeisolering Yttervegger Yttervegger under terreng Tak Gulv på grunn Gulv mot fri Vinduer Dører Kuldebroer Tetthet Fuktsikring Yttervegger under terreng Vinduer Tak Takterrasser Gulv på grunn Våtrom Kjøkken Avfallsrom Radon 14 FIGURLISTE Figur 1: Illustrasjon av mulig gesimsløsning redigert ut i fra SINTEF Byggforsk Figur 2: Prinsippskisse av sluk/renne foran terrassedør. SINTEF
4 PASSIVHUSEVALURING OG BYGNINGSFYSISK VURDERING 3 1. BAKGRUNN Nye Raumyr Skole i Kongsberg skal bli en ny skole som bygges etter passivhusstandard NS3701:2012. Prosjektet er foreløpig i forprosjektstadiet, og Rambøll er bedt om å bistå med innspill og premisser for hvordan skolen skal klare passivhuskravene. Denne rapporten tar for seg hva som må til av varmeisolering for å tilfredsstille kravene til passivhus. Rapporten baserer seg på Rambøll sin energiberegning av skolen, og resultatene fra denne beregningen vil bli presentert. Til slutt i rapporten er det beskrevet generelle bygningsfysiske anbefalinger inkludert også isolasjonstykkelser og prosjektspesifikk informasjon.
5 PASSIVHUSEVALURING OG BYGNINGSFYSISK VURDERING 4 2. KRAV 2.1 Passivhusstandard NS3700:2012 Den norske standarden for passivhus yrkesbygg, som omfatter skolebygg, kom i september Standarden erstatter den tidligere «bransjestandarden» SINTEF Prosjektrapport 42 (P42). Under følger et utdrag av kravene i NS3701:2012. For utfyllende informasjon henvises det til standarden. Alle kravene nevnt under er minstekrav som må oppfylles. Tabell 1: Krav til høyeste beregnede netto spesifikt energibehov til belysning for skolebygg. Bygningskategori LENI kwh/(m 2 år) Gjennomsnittlig effektbehov i driftstiden W/m 2 Skolebygg 9,9 4,5 Rådgivende ingeniør elektro (RIE) eller utførende må prosjektere med kravet til belysning og dokumentere dette ved beregning. Tabell 2: Minstekrav til bygningsdeler, komponenter, systemer og lekkasjetall for bygg etter NS3701. Bygningsdel NS3701 minstekrav U-verdi vindu og dør 0,80 W/(m 2 K) Normalisert kuldebroverdi, ψ 0,03 W/(m 2 K) Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad 80 % for varmegjenvinner SFP-faktor ventilasjonsanlegg 1,5 kw/(m 3 /s) Lekkasjetall ved 50 Pa, n50 0,6 h -1 Belysning Dynamisk dagslys- og konstantlysstyring Dynamisk behovsstyring ved tilstedeværelse Minst 60 % av installert effekt til belysning er underlagt styringssystemet Minst én styringssone per rom eller én styringssone per 30 m 2 i større rom Krav til varmetapstall og høyeste beregnede netto spesifikt energibehov til oppvarming og kjøling avhenger av bygningens DUT 1 og areal. For hvordan å beregne kravene henvises det til standarden. Følgende krav gjelder for Raumyr Skole: Varmetapstall 0,40 W/m 2 K Netto energibehov til oppvarming 20,1 kwh/m 2 K Netto energibehov til kjøling 5,0 kwh/m 2 K Erfaringsmessig er det kravene til varmetapstall, netto energibehov til oppvarming og kjøling som er vanskeligst å oppfylle. Ved beregning og evaluering av passivhus skal det etter standarden benyttes normative (faste) verdier for driftstider, minste tillatte luftmengder i og utenfor driftstiden og internlaster. 1 Dimensjonerende utetemperatur
6 PASSIVHUSEVALURING OG BYGNINGSFYSISK VURDERING Fuktsikring TEK10 stiller krav til at bygningsdeler og konstruksjoner skal være utført slik at nedbør, overflatevann, grunnvann, bruksvann og luftfuktighet ikke kan trenge inn og gi fuktskader, mugg- og soppvekst eller andre hygieniske problemer. Det stilles også krav til at materialer og konstruksjoner skal være så tørre ved innbyggingen at det ikke oppstår problemer med tilvekst av mikroorganismer, nedbryting av organiske materialer og økt avgassing. I høyisolerte konstruksjoner, samt konstruksjoner med redusert uttørkningsevne, må fuktinnholdet i trevirke være lavere enn 20 vektprosent fukt før innbygging, TEK For enkelte konstruksjoner vil det være anbefalt med enda lavere vektprosent. 2.3 Materialvalg og bestandighet Iht TEK (3) stilles det krav til dokumentasjon av byggproduktenes egenskaper, levetid og holdbarhet. Det må velges materialer som er egnet til formålet, av hensyn til egenskaper, levetid og bestandighet. Det må dokumenteres hvordan dette skal ivaretas, f.eks. ved å velge kjente, utprøvde materialer og løsninger, f.eks. fra SINTEF Byggforskserien og med SINTEF Certification. 2.4 Radon TEK10 13 Miljø og Helse Radon (1) Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Radonkonsentrasjon i inneluft skal ikke overstige 200 Bq/m³. (2) Følgende skal minst være oppfylt: a) Bygning beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen. b) Bygning beregnet for varig opphold skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m³. Annet ledd gjelder ikke hvis det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å tilfredsstille kravet i første ledd.
7 PASSIVHUSEVALURING OG BYGNINGSFYSISK VURDERING 6 3. PASSIVHUSEVALUERING 3.1 Energiberegning Rambøll Norge har utført en energiberegning for å vurdere om Raumyr skole vil kunne tilfredsstille krave til passivhus Forutsetninger Bygningskategori Bygget er definert som Skolebygg iht NS3031:2007. Infiltrasjon Det er forutsatt at byggets lekkasjetall (N 50 ) (1/h) tilfredsstiller 0,6. Lekkasjetallet angir antall luftskiftninger med en trykkforskjell på 50 Pa over klimaskjermen. Arealer Tegninger og konstruksjonstyper har vi fått via OTTAR Arkitekter og er datert Energiforsyning Byggenes energiforsyning er elektrisitet og varmepumper. Bygget varmes via vannbårne radiatorer og ventilasjon. Systemvirkningsgrad for systemene er gitt etter NS 3031:2007. Internlaster og ventilasjon For internlaster benyttes normative (faste) verdier gitt av NS3701:2010, for driftstid, effekt, varmetilskudd og luftmengder. Ventilasjon benytter seg også av normative verdier for driftstider. Temperaturvirkningsgrad og spesifikk vifteeffekt er satt til 82 % og 1,5 kw/m 3 /s. Inndata for oppvarmingssystem, kjølesystem og ventilasjon er satt til «standard verdier». Det vil her kunne være noe å «hente og tape» når endelige verdier fra det reelle anlegget legges inn i beregningen. Solskjerming: Solfaktor for glass er ikke opplyst og derfor satt til standardverdi 0,50. Det er simulert med utvendig solavskjerming (persienner med solfaktor 0,05 ved aktivert stilling) på alle glassfasader/vinduer, unntatt mot nord og inngangsparti mot vest i begge etasjer. Solavskjerming bør vurderes i sammenheng med dagslysvurderinger. Kuldebroer Normalisert kuldebroverdi er satt til 0,03 W/(m² K). Normalisert kuldebroverdi gjelder summen av varmetapet i alle kuldebroer fordelt på byggets netto oppvarmede areal. Foreløpig normalisert kuldebroverdi er dokumentert ved beregning av bygningsfysiker. U-verdier og isolasjonstykkelser Minstekravene til U-verdier og isolasjonstykkelser for TEK10 må oppfylles, i tillegg skal energikravene til passivhus oppnås. Det stilles ingen minstekrav til yttervegger, gulv og tak i NS3701, men for å klare passivhusstandard kreves det som regel bedre konstruksjoner enn for TEK10. Tabellen under viser hvilke U-verdier / isolasjonstykkelser som er lagt til grunn for beregningen.
8 PASSIVHUSEVALURING OG BYGNINGSFYSISK VURDERING 7 Tabell 3: U-verdi brukt i beregning. Område Minstekrav i TEK10 Minstekrav i NS3700 Prosjekterte verdier i energiberegningen U-verdi yttervegg 0,22 W/m 2 K Ingen krav 0,17 W/m 2 K U-verdi tak 0,18 W/m 2 K Ingen krav 0,10 W/m 2 K U-verdi gulv mot friluft 0,18 W/m 2 K Ingen krav 0,15 W/m 2 K U-verdi gulv på grunn 0,18 W/m 2 K Ingen krav Ekv 0,11 W/m 2 K U-verdi vinduer 1,6 W/m 2 K 0,8 W/m 2 K 0,80 W/m 2 K U-verdi dører 1,6 W/m 2 K 0,8 W/m 2 K 0,80 W/m 2 K Normalisert kuldebroverdi 0,06 W/m 2 K 0,03 W/m 2 K 0,03 W/m 2 K Lekkasjetall n 50 1,5 oms/h 0,6 oms/h 0,6 oms/h U-verdi for glass/vindu/dør 0,24 0,11 inkludert karm/ramme multiplisert med andel vindusog dørareal av bygningens oppvarmede BRA Total solfaktor glass/vinduer (g t ) for solbelastet fasade, med mindre det kan dokumenteres at bygningen ikke har kjølebehov. 0,15 0, Resultater For å oppnå passivhusstandard må alle kravene tilfredsstilles. Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Beskrivelse Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller krav til energiytelse Bygningen tilfredsstiller minstekrav til enkeltkomponenter Luftmengdene tilfredsstiller minstekrav gitt i NS3701 (tabell A.2) Bygningen tilfredstiller alle krav til passivhus Varmetapsbudsjett Beskrivelse Verdi Varmetapstall yttervegger 0,06 Varmetapstall tak 0,06 Varmetapstall gulv på grunn/mot det fri 0,06 Varmetapstall glass/vinduer/dører 0,11 Varmetapstall kuldebroer 0,03 Varmetapstall infiltrasjon 0,05 Totalt varmetapstall 0,36 Krav varmetapstall 0,40 Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav Netto oppvarmingsbehov 18,4 kwh/m² 20,1 kwh/m² Netto kjølebehov 2,9 kwh/m² 5,0 kwh/m² Andel av varmebehovet som dekkes av annet enn direkte el. og fossile brensler 100,0 % 60,0 % Gjennomsnittlig effektbehov belysning 4,5 W/m² 4,5 W/m²
9 PASSIVHUSEVALURING OG BYGNINGSFYSISK VURDERING 8 Minstekrav enkeltkomponenter Beskrivelse Verdi Krav U-verdi yttervegger [W/m²K] 0,17 0,22 U-verdi tak [W/m²K] 0,10 0,18 U-verdi gulv mot grunn og mot det fri [W/m²K] 0,11 0,18 U-verdi glass/vinduer/dører [W/m²K] 0,80 0,80 Normalisert kuldebroverdi [W/m²K] 0,03 0,03 Årsmidlere temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner ventilasjon [%] Spesifikk vifteeffekt (SFP) [kw/m³/s]: 1,50 1,50 Varmetapstall glass/vinduer/dører 0,11 0,24 Lekkasjetall (lufttetthet ved 50 Pa trykkforskjell) [luftvekslinger pr time] 0,60 0,60 Energibudsjett (NS 3701) Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming kwh 11,4 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) kwh 7,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) kwh 10,1 kwh/m² 3a Vifter kwh 8,7 kwh/m² 3b Pumper kwh 2,2 kwh/m² 4 Belysning kwh 9,9 kwh/m² 5 Teknisk utstyr kwh 8,8 kwh/m² 6a Romkjøling 0 kwh 0,0 kwh/m² 6b Ventilasjonskjøling (kjølebatterier) kwh 2,9 kwh/m² Totalt netto energibehov, sum kwh 61,1 kwh/m² Levert energi til bygningen (NS 3701) Energivare Levert energi Spesifikk levert energi 1a Direkte el kwh 29,7 kwh/m² 1b El. Varmepumpe kwh 13,8 kwh/m² 1c El. solenergi 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Olje 0 kwh 0,0 kwh/m² 3 Gass 0 kwh 0,0 kwh/m² 4 Fjernvarme 0 kwh 0,0 kwh/m² 5 Biobrensel 0 kwh 0,0 kwh/m² Annen energikilde 0 kwh 0,0 kwh/m² Totalt levert energi, sum kwh 43,5 kwh/m² Konklusjon energiberegning Raumyr Skole vil med de gitte forutsetningene kunne oppnå passivhusstandard iht NS3701:2012.
10 PASSIVHUSEVALURING OG BYGNINGSFYSISK VURDERING 9 4. BYGNINGSFYSISK VURDERING 4.1 Varmeisolering Alle isolasjonstykkelser under er overslagsberegninger. Endelig isolasjonstykkelse vil avhenge av byggemetode og må besluttes i detaljprosjekteringen. Isolasjonstykkelser avhenger av energiberegningen Yttervegger Det er ingen spesifikke krav i NS 3701 ang U-verdi til yttervegger. Denne må derfor justeres iht prosjektets energiberegning. I følge Rambøll sin energiberegning vil det holde å ha en gjennomsnittlig U-verdi for yttervegger på 0,17 W/m 2 K. Dette tilsvarer en bindingsverkvegg med mm isolasjon. Det er tilgjengelig plass til å isolerer mer i veggene, og pga kuldebrokravet vil det være nødvendig å isolere med mm isolasjon. Dette gir en lavere U-verdi for veggene og vil være positivt for energiberegningen. U-verdien til ytterveggen blir da som følger: Tabell 4: Ca. isolasjonstykkelser og U-verdi for yttervegg Bygningsdel Isolasjonstykkelse, λ = 0,037 W/mK U-verdi W/m 2 K Yttervegg med ekstra utvendig mm 0,14 påforing Yttervegg uten utvendig påforing mm 0, Yttervegger under terreng Det er ingen spesifikke krav i NS 3701 ang U-verdi til yttervegger. Denne må derfor justeres iht prosjektets energiberegning. I følge Rambøll sin energiberegning vil det holde å ha en gjennomsnittlig ekvivalent U-verdi for yttervegger under terreng på 0,18 W/m 2 K. Tabell 5: Ca isolasjonstykkelser og U-verdi for yttervegger under terreng Bygningsdel Isolasjonstykkelse, λ = 0,037 W/mK U-verdi W/m 2 K Yttervegg under terreng 150 mm Ekv. 0,18 Ekvivalent U-verdi er inkl varmemotstand i terreng Tak Det er ingen spesifikke krav i NS 3701 ang U-verdi til tak. Denne må derfor justeres iht prosjektets energiberegning. I følge Rambøll sin energiberegning vil det holde å ha en gjennomsnittlig U- verdi på 0,10 W/m 2 K for hovedtaket og U-verdi 0,13 W/m 2 K for takterrassen over musikkrommet. Tabell 6: Ca isolasjonstykkelser og U-verdi for tak Bygningsdel Isolasjonstykkelse, λ = 0,037 W/mK U-verdi W/m 2 K Hovedtak 400 mm 0,10 Tak over musikkrom 300 mm 0, Gulv på grunn Det er ingen spesifikke krav i NS 3701 ang U-verdi til gulv på grunn. Denne må derfor justeres iht prosjektets energiberegning. I følge Rambøll sin energiberegning vil det holde å ha en gjennomsnittlig U-verdi på 0,10 W/m 2 K.
11 PASSIVHUSEVALURING OG BYGNINGSFYSISK VURDERING 10 Tabell 7: Ca isolasjonstykkelser og U-verdi for gulv på grunn Bygningsdel Isolasjonstykkelse, λ = 0,037 W/mK U-verdi W/m 2 K Gulv på grunn 100 mm Ekv. 0,11 Ekvivalent U-verdi er inkl varmemotstanden i grunnen Gulv mot fri Det er ingen spesifikke krav i NS 3701 ang U-verdi for gulv mot fri. Denne må derfor justeres iht prosjektets energiberegning. I følge Rambøll sin energiberegning vil det holde å ha en gjennomsnittlig U-verdi på 0,15 W/m 2 K. Tabell 8: Ca isolasjonstykkelser og U-verdi for gulv mot fri Bygningsdel Isolasjonstykkelse, λ = 0,037 W/mK U-verdi W/m 2 K Gulv mot fri 300 mm* 0,15 * Ved bruk av homogen isolasjon vil isolasjonsmengden reduseres til ca. 250 mm Vinduer Kravet til vinduer er U-verdi 0,8 W/m 2 K, inkl karm. For vanlige vinduer og glass er det mange leverandører på markedet som kan levere dette. For takvinduer/glasstak vil det ofte være ønskelig å ha høyere U-verdi enn 0,8 W/m 2 K for å ha snøsmelting. Optimal U-verdi for snøsmelting er fra 1,5 W/m 2 K og oppover. Høyere U-verdi her må derfor kompenseres for ved å ha lavere U-verdi andre steder. Erfaringsmessig kan det være vanskelig å finne leverandører som kan levere U- verdi 0,8 W/m 2 K for takvinduer/glasstak/brannluker. Glasstak kan derfor ofte være vanskelig å få til, og det anbefales derfor å vurdere løsninger av typen shedtak Dører Iht passivhusstandarden beregnes gjennomsnittlig U-verdi for vinduer og dører separat. Dette betyr at gjennomsnittlig U-verdi for alle dører må være lik eller under 0,8 W/m 2 K. Dette kravet kan være vanskelig å tilfredsstille pga mangel på leverandører. Branndører og større inngangsdører er det som kan være vanskelig å oppdrive med så lave U-verdier. Dette bør derfor undersøkes på et tidlig stadie Kuldebroer Foreløpige kuldebroberegninger, per , viser at kravet til normalisert kuldebroverdi er oppnåelig og havner på 0,032 W/m 2 K. Dette er innenfor kravet til 0,03 W/m 2 K (rundes ned til to desimaler). Det er uansett viktig å ha god fokus på kuldebroer i videre prosjektering. Erfaringsmessig er det kun små endringer som skal til for å gå over kravet til normalisert kuldebroverdi, samt at ikke alle kuldebroer er avdekket i forprosjektfasen. Det er viktig at bygningsfysiker eller passivhusrådgiver holdes oppdatert på nye tegninger og oppdaterer normalisert kuldebroregnskap kontinuerlig i løpet av prosjekteringsfasen. Følgende generelle råd gjelder: Alle dekkeforkanter bør ha min 150 mm isolasjon. Alle stålsøyler og stålbjelker bør være tildekket med min 150 mm isolasjon. Vinduer og dører bør trekkes mellom 30 til 50 mm inn fra vindsperre. Det må ikke være gjennomgående betong eller stål som bryter isolasjonssjiktet. Søyler som står i friluft og går opp i dekke bør vurderes isolert med 50 til 100 mm isolasjon. Sokler bør isoleres så mye som mulig. 4.2 Tetthet Lekkasjetallet må ikke overstige n 50 = 0,6 oms/h. Dette krever gode løsninger og fokus på tetthet i utførelsen.
12 PASSIVHUSEVALURING OG BYGNINGSFYSISK VURDERING 11 Det er flere sjekkpunkter som må tas hånd om, men erfaringsmessig er punktene listet under blant de viktigere punktene: Generelt bør dampsperren i møte med betong enten føres forbi betongen, eller det legges fugemasse mellom dampsperre og betong før dampsperren klemmes fast med lekt. Utførelse av fuger bør gjøres med bunnfyllingslist og tettemasse både innvendig og utvendig. Eventuelt isolasjon i fugen + dampsperre og vindsperre forbi. Gjennomføringer i sperresjikt bør tettes med mansjetter. Tape og mansjetter må ha dokumenterte egenskaper for heft og levetid. Trekkerør som går gjennom klimaskjerm må tettes innvendig med fugemasse. Det er viktig med god oppfølging av tetthet under utførelse. Entreprenør bør utarbeide rutiner spesielt for dette, slik som kontroll av sperresjikt og gjennomføringer før innbygging og meldesystemer for avvik (eksempelvis rifter og hull som oppdages). Det anbefales at personell gis opplæring i bruk av tettematerialer, gjerne i samarbeid med leverandør. Underveis i byggeperioden bør det gjøres tetthetsmålinger for å kontrollere at løsninger og utførelse gir tilfredsstillende lufttetthet. Lekkasjetallet n 50 må måles og dokumenteres etter NS-EN ved ferdigstillelse av bygget. I praksis vil dette innebære trykktesting av hele bygget via ventilasjonsanlegget eller med vifter. 4.3 Fuktsikring Under følger generelle bygningsfysiske råd angående fuktsikring Yttervegger under terreng Utvendig isolasjon for yttervegger under terreng må være drensplater, alternativt må det være drenerende grunnmurplate og minst 100 mm drenerende masser. Drensledning etc Vinduer Vinduer monteres etter leverandørens anvisning og med to-trinns tetting av fuger. Det må legges membran under beslag hvis vindu trekkes inn i vegglivet siden eventuelle lekkasjer gjennom utettheter i beslag kan føre til at fukt trekker innover i fasade Tak Flate tak må ha fall minst 1:40 på takflatene og 1:60 i kilrenner. Takene må ha innvendige nedløp. Gjennomføringer og ventilasjonsrom plasseres i isolasjonens høybrekk. Hvis det skal brukes asfalttakbelegg eller folie må det utføres med sveisete skjøter. Det anbefales produkter med teknisk godkjenning. Alle skjøter må kontrolleres visuelt, spesielt T-skjøter. Taktekkingen må trekkes opp og under beslag på parapet, se Figur 1. Det bør utarbeides plantegninger med avmerket fall på takflaten og rennene. Byggforskserien , , , og beskriver prinsippene og tilfredsstillende løsninger nærmere.
13 PASSIVHUSEVALURING OG BYGNINGSFYSISK VURDERING 12 Figur 1: Illustrasjon av mulig gesimsløsning redigert ut i fra SINTEF Byggforsk Takterrasser Takterrasser over oppvarmede rom bør utføres med isolasjon over dekke og med innvendig nedløp som for tak. Membran avsluttes minst 150 mm opp på vegg med tett tilslutning bak vindsperre også mot dørterskel. Fall på membran bør være minst 1:100 hvis membran ligger ovenpå isolasjon. Den mest optimale fuktsikringen vil være å lime membranen til dekke som har påstøpt fall 1:100. Dersom det skal være trinnfri adkomst til takterrasser over oppvarmede rom må gulvet inne være oppbygd, alternativt bør takterrassene utføres som nedsenket dekke med isolasjon over membran. Fall på membran ved trinnfri adkomst, 1:40. Mot dørterskel bør det være nedsenket renne og bygges etter prinsippet i Figur 2, hvis man ikke oppnår tilstrekkelig høyde på annen måte.
14 PASSIVHUSEVALURING OG BYGNINGSFYSISK VURDERING 13 Figur 2: Prinsippskisse av sluk/renne foran terrassedør. SINTEF Gulv på grunn Heisgruber bør støpes vanntette og blir dermed fuktsikre. Under resten av bygget bør det legges minst 100 mm drenerende masser. Der det er løsmasser under legges de drenerende massene på fiberduk. For å beskytte golvkonstruksjonen mot vanndamp fra grunnen, bør det benyttes fuktsperre av 0,2 mm plastfolie. Plastfolien må ha min. 200 mm omlegg og må legges over isolasjonen. Er konstruksjonen slik at glidesjikt er nødvendig, benyttes et ekstra lag folie. Plastfolie lagt under varmeisolasjonen kan føre til at det samler seg betydelige fuktmengder i isolasjonssjiktet fra nedbør og eventuelt støpevann i perioden fra folien er lagt til golvet er ferdig støpt. Dersom det benyttes stålfiberarmert betong, må plastfolien plasseres slik at den ikke perforeres av stålfibrene i den ferske betongen. Plastfolien kan da for eksempel plasseres mellom to lag av isolasjonsmaterialene. Fuktsikring av gulv på grunn må sees i sammenheng med tiltak mot radon og eventuell radonsperre Våtrom Våtrom bør utføres av godkjente fagfolk. Løsninger må baseres på detaljer fra Byggforsk og Våtromsnormens system. Utførelse iht. Våtromsnormen krever at utførende entreprenør/håndverker har godkjenning av Fagrådet for våtrom. Smøremembraner kan være ømfintlig for alkalisk fukt. Ved bruk av smøremembran anbefales det å vurdere lavalkalisement i betong/påstøp. Det er spesielt viktig at smøremembran legges med tilstrekkelig tykkelse iht produsentens anvisning. Gipsplater med fliser er tillatt brukt på vegger ihht. preaksepterte løsninger, men har vært utsatt for en del skader. I baderom anbefales det derfor å vurdere uorganiske materialer som sementbaserte plater eller fuktsikre våtromsplater (for eksempel Litex). Gipsplatevegger kan benyttes for toaletter. Gulv i baderom/dusjrom i garderober må ha fall minst 1:100 og 1:50 på skjulte flater og nedslagsfelt for vann.
15 PASSIVHUSEVALURING OG BYGNINGSFYSISK VURDERING 14 Det må være minst 25 mm høydeforskjell fra slukrist/rist over slukrenne til membranens nivå ved dør inn til baderom. Bøttekott med tapping av vann bør ha vanntett gulv og fall til sluk Kjøkken Storkjøkken må i prinsippet bygges som våtrom. Det må brukes fuktsikre løsninger med sluk, membran og fall på gulv. Vegger må ha membran steder det skal vaskes med spyling. Der det er membran på begge sider av veggen, bør membranen være dampåpen. Det bør ikke benyttes gipsplater i vegger, men fuktsikre våtromsplater eller sementbaserte plater. Steder med vegghengt utstyr må ha spikerslag av for eksempel x-finerplater. Vegghengt utstyr må skrus opp forsiktig, da det erfaringsmessig kan knuses fliser, med risiko for å skade membranen, dersom det skrus for hardt ved monteringen. Membran på gulv i storkjøkken kan være limt banemembran med keramiske fliser over, kombinert membran og overflate av herdeplastbelegg (epoxy, acryl eller polyuretan). Banebelegg alene, uten fliser over, kan erfaringsmessig få skader pga kniver etc. som faller ned. Belegg må tåle aktuelle rengjøringsmetoder, -midler og vanntemperatur Avfallsrom Gulv og vegger i eventuelle avfallsrom bør utføres med materialer som tåler rengjøring ved spyling. Gulv bør ha sluk, være vanntett og ha fall til sluk. 4.4 Radon Hentet fra TEK10: Radon (1) Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Radonkonsentrasjon i inneluft skal ikke overstige 200 Bq/m 3. (2) Følgende skal minst være oppfylt: Bygning beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen. Bygning beregnet for varig opphold skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m 3. (3) Annet ledd gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å tilfredsstille kravet i første ledd. Rambøll vil anbefale å legge radonmembran under hele skolen, samt legge perforerte rør under hele bygget. De perforerte rørene tilkobles avsugsvifte hvis målinger tilsier dette i ettertid. Nærmere prosjektering av radonmembran og perforerte rør er nødvendig i detaljprosjekteringen.
16
NOTAT 1. PASSIVHUS KONGSGÅRDMOEN SKOLE. Inndata i energiberegningen. Bygningsfysikk
NOTAT Oppdrag 1131470 Kunde Notat nr. 1 Til KKE Kongsberg kommunale eiendom Fra Kopi Caroline Moen KONGSGÅRDMOEN SKOLE Dato 2013-10-31 1. PASSIVHUS Inndata i energiberegningen Bygningsfysikk Passivhusberegningen
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerResultater av evalueringen
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerSIMIEN Evaluering lavenergihus
Resultater av evalueringen Evaluering mot passivhusstandarden Varmetapsramme Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Energiytelse Bygningen tilfredsstiller krav til energiytelse Minstekrav Bygningen
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot passivhusstandarden Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen
DetaljerNes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang
TITTEL Gjerderudvegen 10 Energiberegning TEK 10 og lavenergi etter NS 3701 REINERTSEN AS Divisjon Engineering Besøksadresse: Lilleakerveien 8, Oslo Postadresse: Postboks 18, 0216 Oslo Tlf: 81 52 10 00
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3700 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerVarmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav
-14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerNOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16
NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning
DetaljerPASSIVHUSEVALUERING LOKALER FOR KONGSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT OG HJEMMETJENESTEBASER PREMISSNOTAT INNHOLD. 1 Innledning.
VEDLEGG 1.10 KONGSBERG KOMMUNALE EIENDOM KF PASSIVHUSEVALUERING LOKALER FOR KONGSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT OG HJEMMETJENESTEBASER ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no
DetaljerSIMIEN Evaluering lavenergihus
Evaluering mot NS 3700 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF
ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF Ill.: TOBB Nye Boliger ENERGIBEREGNINGER PRAKTISKE EKSEMPLER Metoder Seksjoner, soning og bygningskategorier Arealberegninger Oppbygging energiberegning i simien
DetaljerSIMIEN Evaluering TEK 10
Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)
DetaljerResultater av evalueringen
Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3(1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)
DetaljerResultater av evalueringen
Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller ikke kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)
DetaljerResultater av evalueringen
Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller ikke kravene til energitiltak i paragraf 14-3(1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller ikke omfordeling energitiltak (varmetapstall)
DetaljerRiska Boas tilbygg RAPPORT. Sandnes kommune. Evaluering av bygningens energiytelse OPPDRAGSGIVER EMNE
RAPPORT Riska Boas tilbygg OPPDRAGSGIVER Sandnes kommune EMNE DATO / REVISJON: 18. mars 2014 / 01 DOKUMENTKODE: 217010 RIEn RAP 01 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag
Detaljerjrg SIM IEN dap,"1. Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av
jrg SIM IEN dap,"1. Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av Beskrivelse Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller
DetaljerNOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD
NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og
DetaljerEnergivurdering av Marienlyst skole
Energivurdering av Marienlyst skole Sammendrag/konklusjon De foreløpige energiberegningene for Marienlyst skole viser at bygningen tilfredsstiller energikravene til passivhus i NS 3701:2012 gitt forutsetningene
DetaljerNOTAT TJELDSTØ SKOLE - LAVENERGISTANDARD
NOTAT Oppdrag 5120076 Kunde Notat nr. 001 Til Øygarden kommune Jan Vidar Monsen ToreWiger Fra Kopi Kari Dahle Haukland Helge Gaarder TJELDSTØ SKOLE - LAVENERGISTANDARD Dato 2012-06-25 Det er utført en
DetaljerForskriftskrav til energieffektivitet og energiforsyning i TEK10
Til: PG Fra: Norconsult AS v/ Dennis Joseph Dato/rev.: 2014-11-24 TRØGSTADSKOLENE VURDERING AV ENERGIEFFEKTIVITET Bakgrunn Norconsult AS har på oppdrag fra Trøgstad Kommune utført energisimuleringer av
DetaljerRapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen
Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt
DetaljerSIMIEN Evaluering TEK 10
Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)
DetaljerENERGIBEREGNING AV SANDFJÆRA BARNEHAGE INNHOLD. 1 Innledning Bygget generelt Forutsetninger 2
MALVIK KOMMUNE ENERGIBEREGNING AV SANDFJÆRA BARNEHAGE ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim TLF +47 02694 WWW cowi.no - FORPROSJEKT INNHOLD 1 Innledning 2 1.1 Bygget
DetaljerNorconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:
Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger
Detaljer1. Generelt Boligblokk BB1-BB4 på Skadberg Felt A er evaluert mot TEK 10 og kriterier for lavenergistandard klasse 1.
Skadberg Felt A, blokk B1 Energiberegning MULTICONSULT 1. Generelt Boligblokk BB1-BB4 på Skadberg Felt A er evaluert mot TEK 10 og kriterier for lavenergistandard klasse 1. 1.1 Generelt om beregningene
DetaljerBodø Brannstasjon ENERGIBEREGNING. Eirik Skogvold Sletten AS
2013 ENERGIBEREGNING Eirik Skogvold Sletten AS 2013-04-09 Innholdsfortegnelse 1. Konklusjon... 3 2. Forutsetninger... 3 3. 14-3 Energitiltak TEK10... 4 3. 14-4 Energiramme TEK10... 6 5. 14-5 Minstekrav
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 17189 kwh 5,6 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 10196 kwh 15,1 kwh/m² Varmtvann (tappevann) 0 kwh 0,0 kwh/m² 3a Vifter
DetaljerSIMIEN. Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 34588 kwh 3,5 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 14696 kwh 14,5 kwh/m² Varmtvann (tappevann) 98661 kwh 10,0 kwh/m²
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 24073 kwh 27,2 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 8593 kwh 9,7 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 20095 kwh 22,7 kwh/m²
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 52504 kwh 6,3 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 25250 kwh 3,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 41586 kwh 5,0 kwh/m²
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 189974 kwh 8,7 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 244520 kwh 11,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 108969 kwh 5,0 kwh/m²
DetaljerØSTRE HAGEBY. Passivhusvurderinger 1 (9) Eivind Iden Telefon Mobil
ØSTRE HAGEBY Passivhusvurderinger Sweco Norge Storetveitvegen 98, 5072 Bergen Telefon 55 27 50 00 Telefaks 55 27 50 01 Eivind Iden Telefon 55 27 51 72 Mobil 99 25 23 84 eivind.iden@sweco.no Sweco Norge
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 264828 kwh 3,0 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 3042 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 9830 kwh 4,9 kwh/m² 3a
DetaljerMonika Zandecka Ulimoen /5
TITTEL Energiberegning Fjellbovegen barnehage REINERTSEN AS Divisjon Engineering Besøksadresse: Lilleakerveien 8, Oslo Postadresse: Postboks 18, 0216 Oslo Tlf: 81 52 10 00 Foretaksregisteret: NO 976 810
DetaljerMoltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen
Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Vår oppgave: - Fra 70-talls hus mot passivhus standard Utføre tilstandsanalyse
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 2327 kwh 20,5 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 68 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 29758 kwh 26,4 kwh/m² 3a
DetaljerForretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.
Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 33259 kwh 6,6 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 2509 kwh 5,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 22268 kwh 42,4 kwh/m² 3a
DetaljerSandnes brannstasjon RAPPORT. Sandnes Eiendomsselskap KF. Energiberegning TEK10 med vurdering mot lavenergistandard OPPDRAGSGIVER EMNE
RAPPORT Sandnes brannstasjon OPPDRAGSGIVER Sandnes Eiendomsselskap KF EMNE Energiberegning TEK10 med vurdering mot lavenergistandard DATO / REVISJON: 19. november 2014 / 1 DOKUMENTKODE: 217213 RIEn RAP
DetaljerÅrssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2
Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra
DetaljerENERGIEVALUERING ÅRVOLL FLERIDRETTSHALL
UNDERVISNINGSBYGG ENERGIEVALUERING ÅRVOLL FLERIDRETTSHALL ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 0579 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no PREMISSNOTAT OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR. A064411 01 VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 4645 kwh 339,3 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 244 kwh 8,0 kwh/m² 3a Vifter
DetaljerNOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx
Siv ing Netteberg AS Rådgivende ingeniør i VVS- og klimateknikk NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx 273 Bøler skole Bygningsfysikk
Detaljer(3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk
Fagkonferansen: SvømmehallKompetanse 2012 Prosjektering av nye svømmeanlegg (3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Firs Hotel Ambassadeur, Drammen, 6. mars
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 13192 kwh 2,0 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 36440 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 53250 kwh 7,9 kwh/m²
DetaljerEr overordnede krav til passivhus fornuftige og miljøvennlige? Simen Kalnæs og Ingve Ulimoen fra Norconsult AS
Er overordnede krav til passivhus fornuftige og miljøvennlige? Simen Kalnæs og Ingve Ulimoen fra Norconsult AS 2018-11-13 Passivhus Et begrep hentet fra Tyskland Utdrag fra NS3701 «bygninger med meget
DetaljerFor å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.
1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen
DetaljerNye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN
Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN 16.april 2009, Nito, Oslo Catherine Grini SINTEF Byggforsk 1 NS 3031 - Forord Standardens kompleksitet og omfang tilsier
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 28330 kwh 52,5 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 753 kwh 2,8 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 542 kwh 0,0 kwh/m² 3a Vifter
DetaljerHVORDAN PROSJEKTERE BYGG SLIK AT DE OPPNÅR DE NYE KRAVENE
HVORDAN PROSJEKTERE BYGG SLIK AT DE OPPNÅR DE NYE KRAVENE FERRY SMITS, M.SC. MRIF Ill.: Heidi Grassley 14-2. KRAV TIL ENERGIEFFEKTIVITET - ENERGIRAMME Bygningskategori Nye Energikrav I TEK10 - Totalt netto
DetaljerNye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere?
Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere? Erling Weydahl, Multiconsult AS Hva skal jeg snakke om? Det nye innholdet i Byggesaksforskriften som omtaler
DetaljerSammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi
Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres
DetaljerNYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR DE PROSJEKTERENDE?
NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR DE PROSJEKTERENDE? NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!
DetaljerRapport MULTICONSULT. Mandal VGS. Energi. Energiutredning Mandal VGS. Vest Agder Fylkeskommune. Ikke begrenset
Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Mandal VGS Energi Energiutredning Mandal VGS Vest Agder Fylkeskommune Dato: Oppdrag / Rapportnr. / Tilgjengelighet Ikke begrenset Utarbeidet av: Andreas Brøvig
Detaljer(3) Småhus i dette kapittelet omfatter enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus.
TEK 10 - Engergi Byggteknisk forskrift eller TEK 10 som den vanligvis benevnes, inneholder de viktigste reglene for utførelse av bygning. Den gjelder for bygninger som er påbegynt etter 1.7.10. Det gjelder
DetaljerTomt 11 utgår av beregningene siden denne tomten ikke lenger er en del av Klepphus sin kontrakt.
Notat Prosjekt: Bogafjell S3 Pnr: 8070190A Sak: Energiberegning Fag: ENØK Dato: 30.04.2008 Notatnr: 3 Rev: A Utarb. av: Lars Aksnes Distr: Rambøll Norge AS Vassbotnen 1 Postboks 8058 4068 Stavanger www.ramboll.no
DetaljerGodt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER.
Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Siv.ing Arve Bjørnli MAJ 203 SIDE Grunnlag fra forskrifter: TEK 0 og kravene til bygninger: Kapittel 4. Energi I. Innledende bestemmelser om energi
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 39 kwh 97,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² Varmtvann (tappevann) 4049 kwh 9,8 kwh/m² 3a Vifter
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 22760 kwh 382,5 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 068 kwh 7,9 kwh/m² 3a Vifter
DetaljerEnergikonsept Strindveien 4
Energikonsept Strindveien 4 Thommesen AS Bakgrunn Teori Integrert Design Prosess Integrert Energi Design Integrert bygnings konsept Praksis Prosjekt 1 met Prosjekt 2 Hagaløkkveien Prosjekt 3 Strindveien4
DetaljerNYE ENERGIKRAV FERRY SMITS, M.SC. MRIF
NYE ENERGIKRAV 01.01.2016 FERRY SMITS, M.SC. MRIF Ill.: Heidi Grassley NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 576 kwh 64,3 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² Varmtvann (tappevann) 068 kwh 7,9 kwh/m² 3a Vifter
DetaljerOppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk. Ingrid Hole, Norconsult AS
Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk g y Ingrid Hole, Norconsult AS Eksempel energibudsjett (TEK) Netto energibehov: Energipost gp Boligblokk Kontorbygg Romoppvarming 37,5 27,9 Ventilasjonsvarme
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Tid/dato simulering: 3:33 8/4-205 Programversjon: 5.50 Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 342 kwh 575,0 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m²
DetaljerRøros VGS - Energinotat
Sør-Trøndelag Fylkeskommune Røros VGS - Energinotat Forprosjekt Oppdragsnr.: 5165226 Dokumentnr.: RIByfy01 Versjon: 03 2017-03-11 Oppdragsgiver: Sør-Trøndelag Fylkeskommune Oppdragsgivers kontaktperson:
DetaljerKonsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU
Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger
DetaljerKriterier for Passivhus og Lavenergiboliger
Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger - Møte arbeidsgruppa 23 mai 2008 - Tor Helge Dokka & Inger Andresen SINTEF Byggforsk AS 1 Bakgrunn Tysk Standard Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15
DetaljerNorgeshus AS. Snorre Bjørkum. Passivhuset Løvset
Snorre Bjørkum Passivhuset Løvset Rapport Husbanken 2013 1 Innhold 1 Sammendrag... 3 2 Arkitekttegninger... 5 3 Konstruksjonsløsninger... 9 3.1 Yttervegg... 9 3.2 Takkonstruksjon... 10 3.3 Gulv på grunn...
DetaljerENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING
ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING 19.11.14 Energitiltak Kontroll og dokumentasjon av bygningers
DetaljerLindesnes Kommune. Premissnotat bygningsfysikk. Utgave: 1 Dato:
Premissnotat bygningsfysikk Utgave: 1 Dato: 2015-02-16 Premissnotat bygningsfysikk 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Premissnotat bygningsfysikk Utgave/dato: 1 / 16. feb. 2015 Arkivreferanse:
DetaljerNYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE
NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!
DetaljerInnhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer
Nye energikrav nye løsninger Norsk bygningsfysikkdag 2007 28.11.2007 Thon Hotel Opera, Oslo Nye anbefalinger fra Ole Mangor-Jensen Seniorrådgiver Innhold Nye energikrav Byggforskserien Beregningsmodul
DetaljerNye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre
Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre løsninger Mer isolasjon og tettere bygninger konsekvenser? Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF/Byggforsk Faggruppen for Bygg og Anlegg, FBA Ingeniørenes
Detaljer5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet
5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 19.12.2015 5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Nedenfor følger sjekklister for tilsyn med oppfyllelse av krav
DetaljerRAPPORT KALVEDALSVEGEN 49A ENERGITILTAK HECTOR EIENDOM AS SWECO NORGE AS ENDELIG VERSJON GEIR BRUUN. Sweco. repo002.
HECTOR EIENDOM AS 630182 SWECO NORGE AS GEIR BRUUN Sweco Endringsliste VER. UTARB. AV KONTR. AV 1 GEIR BRUUN AGNAR BIRKELAND Sweco Storetveitv 98 NO 5072 Bergen, Norge Telefonnummer +47 67 128000 Faks
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 707 kwh 4,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² Varmtvann (tappevann) 5500 kwh 9,8 kwh/m² 3a Vifter
DetaljerMOLDE KULTURSKOLE nybygg og rehab
Molde Eiendom KF MOLDE KULTURSKOLE nybygg og rehab FORPROSJEKT Energiberegning i forprosjektfase 2013-10-04 nybygg og rehab 1 2013-10-04 Energiberegninger forprosjekt Idunn Rausand Hege Løkken Hansen Rev.
DetaljerFinnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk
Kunnskapssystemer Teknisk vinteruke 2007: NYE ENERGIKRAV TIL BYGNINGER Byggdetaljer som oppfyller energikravene - Britt Galaasen Brevik, programleder Byggforskserien - Ole Mangor-Jensen Leder Kunnskapssystemer
DetaljerOm bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt
Adresse Nymoens Torg 11 Postnr 3611 Sted Kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 7816 Bnr. 01 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96072 Dato 27.05.2011 Eier Innmeldt av GK NORGE AS GK Norge as
Detaljer(1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles.
Veiledningstekst sist endret 01.01.16 KAPITTEL 14 ENERGI (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles. a) Tabell:
DetaljerPassivhusstandarden NS 3701
Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter
DetaljerKonsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14
Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.
Detaljerffsimien Resultater årssimulering
ffsimien Energipost Energibudsjett Energibruk Spesifikk energibruk Romoppvarming 43114 kwh 48./m2 Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 1915 21.3 kwh/m2 111 Oppvarming av tappevann Vifter (ventilasjon) 10635
DetaljerEGENES PARK: ENERGILØSNINGER
EGENES PARK: ENERGILØSNINGER 14.11.2008 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Energikrav i Norwegian Wood Krav til boligbygg for å få økonomisk støtte fra Norwegian Wood: 65 kwh/m²
DetaljerKURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER. NAL, 5. oktober i Stavanger
KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER De nye energikravene NAL, 5. oktober i Stavanger Forskningsleder, PhD Marit Thyholt 1 Plan- og bygningslov Tekniske forskrifter 1997 Endringer ved forskrift 26. januar 2007
DetaljerOm bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 2 438 655 kwh pr. år
Adresse Strandgata 15 Postnr 2815 Sted Gjøvik Leilighetsnr. Gnr. 62 Bnr. 1071 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96144 Dato 27.05.2011 Eier Innmeldt av GK NORGE AS GK Norge as v/ Bjørn
DetaljerInnspill TEK17. 30.04.2015 Ingve Ulimoen
Innspill TEK17 30.04.2015 Ingve Ulimoen 1 Generelt Viktig at hele TEK endres, ikke kun enkeltparagrafer Viktig å beholde funksjonskrav i forskriften Funksjonskravene må passe for alle bygningstyper Redusere
DetaljerArnkell Petersen Energi-, VVS- og inneklimarådgiver Erichsen & Horgen AS
Arnkell Petersen Energi-, VVS- og inneklimarådgiver Erichsen & Horgen AS Horten VGS Norges første BREEAM OUTSTANDING SKOLEBYGG Et forbildeprosjekt innen energiytelse: PLUSSHUS Energikonsept - Bygningsdesign
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
SIMIEN Simuleringsnavn: Arssimulering Skedsmo VGS del A Tid/dato simulering: 15:32 5/10-2009 Inndatafil: U:\...\Skedsmo VGS Energisimulering Del A.smi Sone: 1 etg Del A Beskrivelse Inndata teknisk utstyr
DetaljerNYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse
NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,
DetaljerOm bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen.
Adresse Blindernveien 31 Postnr 0371 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 044 Bnr. 0254 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL16 Preklinisk Odontologi Merkenr. A2011-104318 Dato 22.06.2011 Eier Innmeldt av
DetaljerWSP Engineering AS RAPPORT. OPPDRAG SNAVN : Lunner helse - og omsorgssenter. EMNE : Energirapport DOKUMENTKODE : RIBFY - R
WSP Engineering AS RAPPORT OPPDRAG SNAVN : Lunner helse - og omsorgssenter EMNE : Energirapport DOKUMENTKODE : 1700368 - RIBFY - R01-20170925 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter
Detaljer