Nye byggeforskrifter ( TEK 10 ) Strengere krav til isolasjon og tetthet

Transkript

1 Nye byggeforskrifter ( TEK 10 ) Strengere krav til isolasjon og tetthet Konsekvenser for fuktsikring av konstruksjoner? Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk FBA, Oslo, 31. mars 2011 Sintef 1 Loven PBL 2008 Sintef 2 1

2 Forskrift TEK10 Sintef 3 Forskrift SAK 10 Sintef 4 2

3 Veledninger ligger på nettet Veiledning Se Sintef TEK 10 Kap 13 og 14 Kap 13 Miljø og helse Luftkvalitet Krav til fuktsikring Termisk inneklima Strålingsmiljø Lyd og vibrasjoner Lys og utsyn Fukt, våtrom og rom med vanninstallasjoner Kap. 14 Energi Energieffektivitet Energiforsyning Krav til tetthet Sintef 6 3

4 Energikrav i tekniske forskrifter kan velge ENERGITILTAK ENERGIRAMME Minstekrav til varmeisolasjon og lufttetthet Krav til energiforsyning (>40% fornybar) (Kravnivået gjelder fullt oppvarmede bygninger, dvs over 15 grader og glassgårder med varmeanlegg) Sintef 7 TEK Energitiltak Bygningsdel TEK10 Minstekrav U < T > U < T > [W/m²K] [mm] [W/m²K] [mm] Tak 0, / 350 0, / 250 Yttervegg 0, , Golv mot grunnen og det fri Vindu, dør 0,15 1, ,18 1, Sintef 4

5 TEK10 Krav til lufttetthet Lekkasjetall: [oms/h] TEK10 Småhus: < 2,5 Andre bygg: < 1,5 Minstekrav < 3,0 < 3,0 Ved 50 Pa = 50 N/m² = 5 kg/m² OBS: Både dampsperre- og vindsperresjikt skal bidra til lufttettheten = 5 mm vannsøyle Sintef Mulige konsekvenser av tette hus? Det er fortsatt tt lov å bruke hodet. Sintef 5

6 TEK10 Energikrav til fritidsboliger Fritidsbolig ( hytte ): Størrelse BRA < < BRA < 150 BRA > 150 Krav Ingen krav Minstekrav Som for bolig Sintef 14-6 Bygning med laftede yttervegger Bygningstyp Yttervegg Tak Golv Vindu, dør e [W/m²K] [W/m²K] [W/m²K] Bolig 8 U< 0,13 U< 0,15 U< 1,4 Fritidsbolig 6 U< 0,18 U< 0,18 U< 1,6 Sintef 6

7 Oppdaterte byggdetaljer Sintef 13 Oppdaterte byggdetaljer Sintef 14 7

8 Oppdaterte byggdetaljer Sintef 15 Veiledning TEK10 - pr. 1. januar 2011 Kapittel 13 Miljø og helse 13-5 Radon Generelle krav om fukt Fukt fra grunnen Overflatevann Nedbør Fukt fra inneluft Byggfukt Våtrom og rom med vanninstallasjoner Sintef 8

9 Kap 13 Miljø og helse 13-5 Radon (1) Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømning av radon fra grunnen begrenses. Radonkonsentrasjonen i inneluften skal ikke overstige 200 Bq/m³. Sintef Radon (2) Følgende skal minst være oppfylt: Bygning beregnet for varig opphold av mennesker: a) skal ha radonsperre mot grunnen b) skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når konsentrasjonen av radon i inneluften overstiger 100 Bq/m³ Sintef 18 9

10 13-5 Radon a) og b) gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å tilfredsstille krav i (1) I veiledningen nevnes: i godt ventilerte kryperom vil det vanligvis ikke være behov for tiltak Sintef 19 OBS: Revideres nå Sintef 10

11 OBS: Revidert blad - kommer snart Sintef 21 Tetting mot radon Sintef 22 11

12 Ringmur Fuktsikring og radontetting Fukt- og radonsperre Sintef 23 Tetting rundt gjennomføringer Sintef 24 12

13 Fra veiledningen til TEK10 Sintef 25 Fra veiledningen til TEK10 Sintef 26 13

14 Sintef 27 OBS: Revidert blad - kommer snart Sintef 28 14

15 Kap 13 Miljø og helse Generelle krav om fukt Grunnvann, nedbør, luftfuktighet og bruksvann skal ikke trenge inn og gi fuktskader, mugg- og soppdannelse eller andre hygieniske problemer I veiledningen nevnes: Kontroll med fukt i byggeperioden, fuktsikkerhetsprosjektering Materialdokumentasjon, uttørkingsevne, mm. Sintef 29 Kap 13 Miljø og helse Fukt fra grunnen Rundt bygningsdeler under terreng og under gulvkonstruksjoner på bakken, skal det treffes nødvendige tiltak for å lede bort sigevann og hindre at fukt trenger inn i konstruksjonene. I veiledningen nevnes: Drenering, kapillærbryter, osv Økt isolasjon gir økt fuktrisiko i kryperom Sintef 30 15

16 Kryperom og nybygging God golvisolering Redusert varmetap til kryperom Lavere temperatur Økt risiko for kondens BYGGFORSK-råd: Unngå bruk av kryperom i nybygg!!! Sintef Kap 13 Miljø og helse Overflatevann Terreng rundt byggverk skal ha tilstrekkelig fall fra byggverket dersom ikke andre tiltak er utført for å lede bort overflatevann. I veiledningen nevnes: Fallforhold min. 1:50 eller avskjæringsgrøft Takvann bort fra bygning Tette overflater inn mot bygg Sintef 32 16

17 Kap 13 Miljø og helse Nedbør (1) Fasadekledning, vindu, dør og installasjon som går gjennom vegg, skal utformes slik at nedbør som trenger inn blir drenert bort og fukt kan tørke ut uten at det oppstår skader. I veiledningen nevnes: Drenering og uttørking To-trinns tetning mot regn og vind Spaltekledning ikke primærtetning Sintef 33 Kap 13 Miljø og helse Nedbør (2) Tak skal prosjekteres og utføres med tilstrekkelig fall og avløp slik at regn og smeltevann renner av, og slik at snøsmelting ikke fører til skadelig ising. I veiledningen nevnes: Regn og smeltevann ikke ned i takkonstruksjonen Fall slik at det ikke oppstår vanndammer Fall minst 1:40 Ikke snøsmelting med skadelig ising Lede bort vann frostfritt uten bruk av varmekabler Overløp Sintef 34 17

18 Kompakte tak og drenering Varme tak med utvendig drenering og varmekabler ikke lenger tillatt! Sintef 35 Kap 13 Miljø og helse Nedbør (3) I luftede takkonstruksjoner hvor kondens kan oppstå på undersiden av taktekning eller taktekning ikke er tilstrekkelig tett til å forhindre inntrengning av vann, skal underliggende konstruksjon beskyttes av et vanntett underak. I veiledningen nevnes: Velge undertak egnet for aktuell takkonstruksjon Hensyn til type tekning, takfall og klima Sintef 36 18

19 Slagregnkart for Norge Sintef 37 Klimasoneinndeling Gaustatoppen 695 mm Sandefjord 252 Kragerø 406 Vigra 1023 Klimasone Slagregnpåkjenning Eksempler Lite slagregn < 200 mm pr. år Innlandsklima (Hed/Opp/Bus/Tel/Fin) Moderat slagregn mm pr år Kystklima (Østl/indre fjordstrøk Vest/Midt Norge og deler av Nordland, Troms og Finnmark) Stor slagregnpåkjenning > 400 mm pr år Ytre kystklima Sør- og Vestlandet, Midt Norge, Nordland og Troms Sintef 38 19

20 Viktig Byggdetaljblad Sintef 39 Kap 13 Miljø og helse Fukt fra inneluft Bygningsdeler og konstruksjoner skal prosjekteres og utføres slik at de ikke blir skadelig oppfuktet av vanndamp fra innelufta. I veiledningen nevnes: Krav om dampsperre Krav til dampsperre: Sd > 10 m OBS OBS!! Krav om tettett skjøter i damp- og vindsperre Montere dampsperre umiddelbart etter isolering Sintef 40 20

21 Kap 13 Miljø og helse Byggfukt Materialer og konstruksjoner skal være så tørre ved innbygging/forsegling at det ikke oppstår problemer med tilvekst av mikroorganismer, nedbrytning av organiske materialer eller økt avgassing. I veiledningen nevnes: Tørke materialer til under kritisk verdi Trevirke må inneholde mindre enn 20 vekt-% fukt Dokumentere fuktinnhold med måling Sintef 41 Hvor mye fukt skal ut..? Eks. 48 x 298 mm trebjelke, 1 m lang: V=0,05 x 0,3 x 1 = 0,015 m³ Egenvekt tre ca. 500 kg/ m³ Vekt: 0,015 x 500 = 7,5 kg Tørke bort 1 vekt-%: 75 g / 0,6 m² = 125 g/ m² Tørke bort 5 vekt-%: 625 g/ m² Tørke bort 10 vekt-%: 1250 g/ m² Osv.. Det er mye byggfukt som skal ut av konstruksjonen! Sintef 42 21

22 Hva skjer.. Mer isolasjon Tettere bygg Materialer med begrenset fuktopptak Kortere byggetid Krever bedre fuktkontroll Behov for uttørking Sintef 43 Er dampbrems noen løsning?? Nei!!! Sintef 44 22

23 GRATIS Lastes ned fra nettet: yggforsk/ Sintef 45 Sintef 23

24 Byggforskserien Papir fases ut fra 2011 Nettversjon bare må ha det. Fortløpende revisjon av anvisninger etter nye krav Sintef Dokumentasjon av løsninger Prosjekterende skal utarbeide tilstrekkelig dokumentasjon som bekrefter at løsninger som er valgt oppfyller forskriftens krav. I veiledningen nevnes: Egnet verktøy er SINTEF Byggforsks Byggdetaljblader, målestandarder, prosjekteringshåndbøker mv. Spesialvurderte løsninger Sintef 48 24

25 2-2 Verifikasjon av ytelser Produkter kan dokumenteres på bakgrunn av europeiske standarder, tekniske godkjenninger eller nasjonale tekniske spesifikasjoner I veiledningen ed nevnes: es SINTEF Teknisk Godkjenning (TG) Tilgjengelig på Sintef 49 Bedre isolerte konstruksjoner Sintef 50 25

26 Bedre isolerte konstruksjoner Sintef 51 Anblåsing: Utett vindsperre Kald luft i isolasjonslaget Gir økt varmetap Kan ev. bidra til uttørking Sintef 52 26

27 Mer isolasjon Mindre varmetap Konsekvenser for fuktsikkerhet?? t = 23ºC, RF = 40% t k = 9ºC Sintef 53 Hva er problemet? To hovedeffekter: 1. Ytre del av konstruksjonen blir kaldere, og RF øker dermed noe i dette området Økt RF medfører bl.a. økt muggvekstrisiko 2. Byggfukt (+ evt. lekkasjevann i bruksfasen) tørker senere ut RF er høy over en lengre periode enn før, dvs. vi får økt muggvekstrisiko Sintef 54 27

28 Prosjektrapporter Gratis på nettet!! kunnskapsformidling publikasjoner Sintef 55 Hvordan beholde fuktsikkerheten? Bedre uttørkingsforholdene: Bruke så diffusjonsåpen vindsperre som mulig Begrense innebygget overskuddsfukt Redusere kondensproblem: Vindsperre med noe isolasjonsevne Vindsperre med evne til noe kondensopptak? Sintef 56 28

29 Vindsperrer Tetthet Få skjøter Vanndampmotstand Rullprodukt Plater Teknisk Godkjenning Sintef 57 Krav til vanndampmotstand Vindsperre: Sd < 05m 0,5 Dampsperre: Sd > 10 m Vindsperrer Dampsperrer Eksempler på materialer Sintef 58 29

30 Hva menes med så dampåpen vindsperre som mulig? Krav til vindsperre: Sd < 0,5 m Gunstig med vindsperre med: Sd < 0,2 m Flere godkjente vindsperreprodukter har lav vanndampmotstand Sintef 59 Materialer til luft- og damptetting ekv. luftlagtykkelse, S D, [ m ] Vindsperrer: S D Krav < 0,5 Asfaltimp. cellulosepapp 10 1,0 2 mm kartongplater 0,3 12 mm asf.imp.porøs trefiberplate 0,17 9,5 mm GU 0,06 9,5 mm GU-X 0,071 Plastduk polyetylen 0,025 Plastduk polypropylen 0,030 Dampsperre: Krav: 0,15 mm PE-folie > 10 m 70 m Kilde: Byggdetaljer og Tekniske Godkjenninger Sintef 30

31 Prinsipp for oppbygging - bindingsverk Inntrukket dampsperre < ¼ innenfor U=0,18 W/m²K NYTT: Utfyllende bindingsverk NYTT: Bindingsverk av tre. Varmeisolering og tetting Sintef 61 Bedre isolerte konstruksjoner Sintef 62 31

32 Kaldt luftet loft Utfordringer Ingen hjelp av vindsperre på loft til tettheten Lavere temp., høyere RF, økt kondensrisiko Sintef 63 Kaldt, luftet loft Kondens under undertak Fukt fra uteluft Sintef 64 32

33 Undertak og kondensopptaksevne 23 mm rupanel Antatt g/m² 2 mm kartongplater g/m² 3,2 mm halvharde trefiberplater g/m² 18 mm asf.imp. porøs plate 50 g/m² Folieprodukter Ikke oppgitt TG Sintef 65 Kaldt uluftet loft Dampåpent: Sd<0,5 m Lukket rom Sintef 66 33

34 OBS: Fuktig, men ikke kondensdrypp Sintef 67 Takvinduer Egnet for norsk vinterklima? Snøsmelting Isdannelser Lekkasjer Sintef 68 34

35 Bedre Sintef 69 U-verdi Sintef 70 35

36 Fuktsikring av bygninger Sintef 71 Drenerende masser Hva gjør vi her?? Sintef 72 36

37 Terrasser og universell utforming Flate tak Fall Drenering Overløp Varmeisolering Bruksareale Tilgjengelighet Fuktsikring og terskelhøyder.? Byggdetaljer Sintef 73 Avslutning mot dørterskel h h h Sintef 74 37

38 Byggdetaljblad om terrasser Sintef 75 Mot dør Nedsenket renne Min 150 mm stigehøyde Sintef 76 38

39 Sintef 77 Trinnfri inngangsparti Sintef 78 39

40 Er boligventilasjon viktig? Vi tilbringer 90% av tiden innendørs og mye tid hjemme. hjemmets innemiljø er viktig! friskluft trekk støy forurensning 2 millioner boliger i Norge 11 TWh/år varmetap via ventilasjon = 4.8 % av det nasjonale energiforbruket = 20 Altakraftverk Ca.70% kan spares med varmegjenvinning Sintef Dr ing Peter G Schild & Sintef 40

41 Sintef Før i tiden : Naturlig ventilasjon Sintef Dr ing Peter G Schild & 41

42 Før i tiden : Avtrekksventilasjon Sintef Dr ing Peter G Schild & Dagens løsning: Balansert ventilasjon Sintef Dr ing Peter G Schild & 42

43 Klimaanlegg: Gjennomføringer - Plassering Sintef Kontroll av tetthet i kanaler Sintef 86 43

44 Aggregat med roterende gjenvinner Fordeler: - Høy virkningsgrad - Sikker vinterdrift - Gjennvinne fukt - Trinnløs styring for temp. tilluft Minus: - Risiko for resirk. av int.forurensn. Sintef Sintef 88 44

45 Neste tema Sintef 89 Våtrom Membraner Fall Installasjoner Tek 10 Kap Sintef 90 45

46 OBS: Nytt fra BE om våtrom og vanninstallasjoner html Sintef 91 Kap 13 Miljø og helse Våtrom Våtrom og rom med vanninstallasjoner 1) Våtrom skal prosjekteres og utføres slik at det ikke oppstår skade på konstruksjoner og materialer på grunn av vannsøl, lekkasjevann eller kondens. Sintef 92 46

47 13-20 Våtrom Fra VEILEDNINGEN: Til første ledd: Våtrom må derfor prosjekteres slik at fuktbelastningene ikke fører til skade. Viktige virkemidler er bl.a. kontinuerlige vanntette sjikt, omhyggelig g tetting rundt gjennomføringer, g inspiserbare og reparerbare vannførende installasjoner, sluk i gulv og fall til sluk, samt tilstrekkelig ventilasjon. Sintef 93 Kap 13 Miljø og helse Våtrom Våtrom og rom med vanninstallasjoner 2) Følgende skal være oppfylt: a) Våtrom skal ha sluk og gulv med tilstrekkelig fall mot sluk for de deler av gulvet som må antas å bli utsatt for vann i brukssituasjonen. Rom med sluk skal være utformet slik at eventuelt lekkasjevann ledes til sluk. Sintef 94 47

48 Fra VEILEDNINGEN: Til annet ledd, bokstav a): Tilfredsstillende fall vil være 1:50 minimum 0,8 m ut fra sluket såfremt dusjen er over sluket. Hvis dusjen ikke er over sluket, må det også være fall 1:50 fra og med dusjens nedslagsfelt og til sluket. Med dusj menes også stedet hvor det er tiltenkt mulighet for trinnfri dusjing. Alternativ ytelse til et fall 1:50 minimum 0,8 m ut fra sluket: Laveste punkt på gulvets vanntette sjikt må minimum være 25 mm høyere enn overkant slukrist. Da må det også være fall mot sluk på hele gulvet. Fallet må være jevnt fordelt i rommet. Lekkasjevann skal kunne renne til sluk fra ethvert sted i våtrommet. Dette medfører at det i de fleste tilfeller må være fall til sluk på hele gulvet. Sintef 95 Byggforskserien Sintef 96 48

49 Kap 13 Miljø og helse Våtrom (forts.) b) I våtrom skal bakenforliggende konstruksjoner som kan påvirkes negativt av fukt være beskyttet av et egnet vanntett sjikt. Gjennomføringer skal ikke svekke tettheten. Materialer velges slik at faren for mugg- eller soppdannelse er minimal. Sintef 97 Fra VEILEDNINGEN: Til annet ledd, bokstav b): Våtrom må ha vanntett gulv. Tilsvarende må vegger som regelmessig kan bli utsatt for vannsøl være vanntette. Dette er minst alle veggflater som er definert som våt sone. Sintef 98 49

50 Fra VEILEDNINGEN: Til annet ledd, bokstav b): Videre er nevnt: Krav til bestandighet, vanntetthet, vanndampmotstand, osv. (i praksis bruke godkjente membraner og tettesystemer) Anbefaling i Veiledningen: I tillegg til vanntett sjikt på hele gulvet, bør man i de fleste tilfeller ha vanntett sjikt på alle veggflater i rommet. Sintef 99 Kap 13 Miljø og helse Våtrom (forts.) c) I rom som ikke har sluk og vanntett gulv, skal vanninstallasjoner ha overløp eller tilsvarende sikring mot fuktskader. Gulv og vegger som kan komme til å bli utsatt for vannsøl, lekkasjevann eller kondens, skal utføres med fuktbestandige overflatematerialer Sintef

51 Fra VEILEDNINGEN: Til annet ledd, bokstav c): Her menes alle vanninstallasjoner tilknyttet trykkvann. Oppvaskmaskin, is- og vannmaskin, kaffemaskin og lignende Bruk av vanninstallasjon uten overløp krever automatisk lekkasjestopper. Fuktføler tilkoplet magnetventil Sintef 101 Fra veiledningen til bokstav c): Gulv i rom med vanninstallasjon som ikke har sluk og vanntett gulv, må utføres med materialer som ikke er fuktømfintlige. Dette innebærer at gulv og ev. vegger må ha fuktbestandige materialer i den forstand at overflaten må kunne tåle en begrenset fuktpåkjenning over kortere tid og rengjøring med våte metoder. Fliser, banevare, heltre (ubehandlet og malt/beiset/lakkert) og parkett (som er lakket etter legging) vil vanligvis tåle dette. Sintef

52 Fra veiledningen til bokstav c): : Parkett som ikke er lakket etter legging, høytrykkslaminat på trefiberstamme og andre overflater som er fuktømfintlige eller hvor fuktighet lett kan trenge inn til fuktømfintlig materiale, er ikke godt nok, med mindre forventet fuktbelastning er lav og overflaten lokalt er beskyttet med ekstra utstyr som lekkasjetrau Sintef 103 Kap 13 Miljø og helse Våtrom (forts.) d) Rom uten sluk skal utformes slik at eventuelle lekkasjer synliggjøres. Sintef

53 Kap 13 Miljø og helse Våtrom 13-20, pkt. d) Fra veiledningen Installasjon tilpasses og utføres slik at lekkasjer oppdages raskt og gjør minst mulig skade Bedre løsning er aut. lekkasjestopper som varsler og stanse lekkasjen Sintef 105 Kap 13 Miljø og helse Våtrom 13-20, pkt e) Vegger med innebygde sisterner eller lignende skal sikres mot fuktinntrengning fra lekkasjer fra installasjonen. Eventuelle lekkasjer skal synliggjøres og i andre rom enn våtrom skal lekkasjer føre til automatisk avstengning av vannet. Sintef

54 Kap 13 Miljø og helse Våtrom 13-20, pkt e) Fra veiledningen: Innebygde sisterner eller lignende skal monteres slik at eventuelt lekkasjevann ikke fører til oppfukting og skade på omsluttende konstruksjoner. Innebygde vanninstallasjoner skal utføres slik at eventuelt lekkasjevann raskt blir synliggjort og slik at installasjonen lett kan skiftes. Sintef 107 Kap 13 Miljø og helse Våtrom 13-20, pkt e) Fra veiledningen: I våtrom må sisterner og lignende monteres i en prefabrikkert kassett med vanntette overflater eller i et hulrom. Våtrommets vanntette sjikt må dekke gulv og vegger inne i hulrommet og være kontinuerlig med resten av sjiktet for vegg og gulv. Eventuelt lekkasjevann må dreneres ut i våtrommet slik at lekkasjen raskt blir synlig. Sintef

55 Kap 13 Miljø og helse Våtrom 13-20, pkt e) Fra veiledningen: I andre rom enn våtrom må sisterner og lignende plasseres i prefabrikkert kassett med vanntett overflate eller i et hulrom med vanntett sjikt, se figur 2. Det må være en automatisk lekkasjestopper inne i hulrommet. Selv om det vanntette sjiktet danner et trau som kan ta opp noe lekkasjevann, må trauet ha overløp inn i rommet, slik at ytterligere lekkasjevann ikke trekker inn i konstruksjonene. Sintef 109 Kap 12 Planløsninger og bygningsdeler 12-9, pkt. (1) OBS OBS - OBS Boenhet skal ha minst ett bad og toalett der følgende skal være oppfylt: a) Størrelse og planløsning skal være slik at det er fri gulvplass til en snusirkel med diameter på minimum 1,5 m foran toalett, minimum 0,9 m fri gulvplass på den ene siden av toalettet og minimum 0,2 m på den andre siden. Det skal være fri passasjebredde på 0,9 m fram til fri plass ved siden av toalett. b) Det skal være mulighet for trinnfri dusjsone. c) Vegg i dusj og toalettsone skal gi festemulighet for ettermontering av nødvendig utstyr. Sintef

56 Bade- og dusjrom i bolig (minst ett) 0,9 m 0,9 m 0,2 m 0,9 m Snuplass for rullestol diam. 1,5 m Sintef 111 Oppbygging av vegger Veggmontert dusjsete med 150 kg! Rupanel / plater? Massivtre? Sintef

57 Takk for oppmerksomheten!!!! Sintef