Nyre biopsi, en metode for påvisning av smittebærende stamfisk. Øyvind J. Brevik Fiskesykdomsgruppen



Like dokumenter
Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg

Helsestatus hos oppdrettstorsk

Francisellose: -status i torskeoppdrett -Hvor kommer smitten fra? Duncan J. Colquhoun

Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus

Stamfisk screening Rensefiskkonferansen 2017

FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO!

VHSV Storfjord

Hvor langt er vi kommet med torskevaksiner?

Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus

Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus

FRANCISELLOSE I TORSKEOPPDRETT

+HOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃ

Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg

Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk

Sykdomsbildet i Norsk Lakseoppdrett

Oppfølging av helse og kvalitet hos oppdrettet rensefisk i Marine Harvest. Rensefiskleder Olav Breck Biologisk ansvarlig Espen Grøtan

Utarbeiding av vaksineregimer og oppfølging av vaksinert rognkjeks i felt

Begynnende immunitet: 500 døgngrader etter vaksinasjon for de bakterielle antigenene og SPDV, og 608 døgngrader etter vaksinasjon med IPNV.

Rensefisk Fokus på akutt dødelighet hos rognkjeks 2015

Helse- velferdsplan Dato

Vaksinering av. Rognkjeks. Cyclopterus lumpus. vaxxinova.no

Rensefisk konferansen 2019 Hvordan få kontroll på helseutfordringer på rensefisk

Patogener hos ville laksefisker

Status rensefiskbruk

Rensefiskhelse tapsårsaker og smittemodeller

Erfaringer i felt med rensefisk fiskehelse og fiskevelferd

ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk. Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

Vaksinen reduserer kliniske symptomer og dødelighet av furunkulose, vibriose, kaldtvannsvibriose og vintersår i minimum 1 år etter vaksinering.

RPS1 90 (Ph. Eur.) RPS1 75 (Ph. Eur.)

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

Skal ikke brukes ved pågående sykdomsutbrudd. Vaksinen skal ikke benyttes til fisk beregnet for reproduksjon (se punkt 4.7).

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

Screening, rett for noen hvem har rett?

ALPHA JECT 6-2 injeksjonsvæske, emulsjon, vaksine til atlantisk laks. RPS1 90 (Ph. Eur.) RPS1 75 (Ph. Eur.)

Rådgivende Biologer AS

IMTA, smittevernprinsippet og sykdom. Stein Mortensen

1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. Norvax Minova 4WD vet. injeksjonsvæske, emulsjon 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING. Per dose 0,1 ml vaksine:

Helse og velferd hos villfanget leppefisk. Foto Erling Svensen

Akutt dødelighet hos rognkjeks (Cyclopterus lumpus) i 2015

Oppfølging av helse og kvalitet hos oppdrettet rensefisk i Marine Harvest

ALPHA JECT 4000 injeksjonsvæske, emulsjon, vaksine til atlantisk laks. RPS1 75 (Ph. Eur.) RPS1 90 (Ph. Eur.)

Smitte mellom oppdrettsfisk og villfisk hva vet vi?

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013

Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk

Lovverk og forvaltningspraksis ved utbrudd av virussjukdommer i oppdrettsnæringen

VRI Hordaland: Marin sektor

FHF-prosjekt# Parvicapsula pseudobranchicola; -Øke kunnskap og redusere tap

Rensefiskhelse tapsårsaker og smittemodeller

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD

Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer

Veterinærinstituttet. Sunne dyr, frisk fisk og trygg mat. Helse hos vill laksefisk. Atle Lillehaug Fagansvarlig fiskehelse.

The Cod Health Project

Hege Hellberg Veterinærinstituttet Bergen

Miljøvernforbundets høringsuttalelse for kystsoneplan Tysfjord kommune

Rognkjeks produksjon og felterfaringer.

NRRs karantenereglement

Risikofaktorer assosiert med piscine reovirus (PRV) smitte hos Atlantisk laks fanget i norske elver

Fangst, transport og bruk av vill leppefisk. Miljøeffekter, sykdommer og smittespredningsrisiko risikoanalyse eller kostnyttevurdering

Høringsuttalelse,

FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ANNEN RAPPORTMOTTAKER

Oppsummering Pilotprosjekt AGD

God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet

Kan sykdom hos oppdrettslaks gi færre villaks? Åse Helen Garseth og Eirik Biering

Carnobacterium divergens vs. Aeromonas salmonicida hos Atlanterhavs laks (Salmo salar L.) Hvem vil seire?

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen

Pankreassykdom (PD) Se her ( for mer informasjon om prøvetaking for de ulike analysene vi tilbyr.

Hva med sykdommer på stillehavsøsters? Stein Mortensen

Utfordringer i oppdrett av Berggylt. - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge

Påvirker multivalent vaksine effekten av Compact PD? Dag H Knappskog, Marian McLoughlin Frisk Fisk 2013

Hvordan oppstår utbrudd av infeksiøs lakseanemi, når skal man mistenke sykdommen og hvordan stilles diagnosen?

INNOVASJON OG PRODUKTUTVIKLING

Helsesituasjonen hos oppdrettsfisk 2006

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

NRRs KARANTENEBESTEMMELSER

Miljøproblemer i forbindelse med oppdrett av torsk

Vintersår hos Atlantisk laks

Erfaringer med fiskehelse og fiskevelferd fra felt - Rensefisk 2017: Midt - Norge. Asgeir Østvik, Åkerblå AS

Overvåking av helsetilstanden og helserelatert kunnskapsutveksling i oppdrett av flekksteinbit

Helsesituasjonen hos laksefisk 2011

Helse-/sykdomsproblemer hos norske oppdrettsarter

SMITTEHYGIENISK VURDERING AV FOR BASERT PÅ VILLFANGA FISK TIL OPPDRETTSFISK

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ANNEN RAPPORTMOTTAKER

Helsesituasjonen hos oppdrettsfisk 2005

FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ANNEN RAPPORTMOTTAKER LOKALITETSNAVN LOKALITETSNR. UTTAKSDATO ANTALL PRØVER*

Bakteriofager. Naturens egen løsning mot skadelige bakterier

HØRING FORSLAG TIL ENDRING AV PD-FORSKRIFTEN

CUSTUS YRS. - Et verktøy for å kontrollere smittepress i vann. Lofotseminaret Cyril Frantzen

Fiskehelsemessige aspekter i forhold til oppdrett av røye (Salvelinus alpinus) i merder

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi

Salinitet og sykdom. med fokus på AGD. AOS, Sandstad David Persson. Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS

Infeksjoner og sykdommer hos villaks

FISKEHELSE - 7. årgang nr. 2, 2005 FISKEHELSE

Fiske, transport og bruk av leppefisk i oppdrettsnæringen mulige påvirkninger på økosystemet

1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN

Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus

Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen

Vaksinen skal ikke brukes ved pågående sykdomsutbrudd. Vaksinen skal ikke benyttes til fisk beregnet for reproduksjon (se punkt 4.7).

Helsesituasjonen hos oppdrettsfisk 2007

Transkript:

Nyre biopsi, en metode for påvisning av smittebærende stamfisk Øyvind J. Brevik Fiskesykdomsgruppen

Sykdommer i villfisk, stamfisk og oppdrettsfisk Bakterielle Francisellose, Fransicella piscicida syn. F. noatunensis Vibriose, Listonella anguillarum Atypisk furunkulose, Aeromonas salmonicida subsp. achromogenes Vintersår, Moritella viscosa/al. wodanis Div: Vibrio spp. Pseudoaltermonas spp. Virus Viral nervøs nekrose (NNV/noda virus) (vertikal smitte) IPN lignende (Birnavirus) (vertikal smitte) Hemorragisk virus septikemi (VHS virus) Behandling og profylakse Antibiotika Vibriose vaksine Ikke for francisellose og virus Alle sykdommer i oppdrett finnes også i villfisk

Diagnostiske verktøy Bakteriologiske tester Antistoff Elisa Immunohistokjemi Agglutinerings tester Histologi PCR\sekvensering Sanntids RT-PCR Påviser arvestoff fra smittestoff Nyre-vev standard vev F. piscicida, noda virus, VHS virus, IPN virus Sensitive metode

Hvor kommer stamfisken fra? To stamfisk program 2 generasjon 3 generasjon En rekke andre aktører Geografisk spredt Stamfisk er i stor grad villfanget Skrei og lokale kyst stammer Villfisk kan være smittet

Stamfisk screening av torsk Villfisk som skal benyttes settes i karantene Klinisk sykdom=forkastes Tilstedeværelse av smittestoff er ikke ensbetydende med sykdom Samme individ benyttes flere sesonger Obduksjons prøve ikke mulig

Problem; asymptomatisk bærere Friske bærere av smittestoff Oppblomstring av smittestoff ved redusert immunforsvar Kjønnsmodning/gyting Miljø stress Mekanisk stress Skille ut smittestoff økt smittepress Horisontal smitte Smittestoff introduseres i Stamfiskpopulasjon Anlegg Vertikal smitte Egg/melke/embryo Smittestoff ut til oppdrett Teoretiske kandidater; Intracellulære VHSV, noda, IPN, F. piscicida

Konsekvens av vertikal smitte Økonomiske Smitte press igjennom hele livssyklus Mer sykdom Økte tap Økologiske Transport av smittestoffer Store geografiske områder Introduksjon av sykdom til naive områder Oppdrett Villfisk populasjoner

Oppsummering sykdomsproblematikk i stamfisk Alle sykdommer i oppdrett er tilstede i villfisk Stor andel av stamfisk er villfanget Ingen metode for påvisning av bærere Karantene ikke tilstrekkelig Embryo ikke tilstrekkelig Nyreobduksjon ikke praktisert på stamtorsk Bruk av smittebærere kan spre smitte Horisontal stamfisk populasjon Vertikal anlegg og miljø med embryo/larver

Stamfisk screening prosjekt Biopsi metode Ikke skade fisken Kunne påvise smittestoff hos bærere Fiskepatogene bakterier og virus Enkel og rimelig i bruk

Pilot Populasjon med 70% prevalens F. piscicida Biopsi kandidater; Skjegg tråd Endetarms svab Residualrogn Nyre Tilgjengelighet og vevstropisme

Utstyr Nyre biopsi Biopsinål (GTA Guillotine MET 14-10) Engangssprøyte, (kanyle 20 ml, 14 G, 80 mm)

Metakain-bedøvet, MS 222 Fiskestørrelse: 55 90 cm Individmerking Nyrebiopsi Obduksjonsprøve tatt etter 14 dager Sammenlignet biopsi og obduksjonsprøver Gjennomføring

Nyre biopsi Bak gjellelokket, øvre del mot nakke. Mørkt punkt Inn mot nedre del av ryggsøyle

Analyser Vev fiksert med RNAlater RNA Ekstrahert med trizol Renhet og kvantitet kontrollert med NanoDrop Endogen og eksogenkontroll Elongeringsfaktor 1α Spiking (Halobacterium salinarum) Sanntids RT-PCR Fc50, EF-1A, SAL

Sammenligning av prøver F. piscicida kan detekteres like godt i nyrevev med biopsiprøver som obduksjonsprøver

Oppsummering En rekke viktige smittestoff kan detekteres i nyre vev Nyrebiopsi mulig på stamtorsk Likt deteksjonsnivå som standard nyreprøve Nyrebiopsi muliggjør mål om smittefri stamfisk populasjon

Svakheter med metoden 10-25% dødelighet Kvelning Blødning Svart skalle Nerveskader

Forbedringspotensialet Biopsiutstyr Nåler Bedøvelse Alternativ til MS 222? Sedativer? Håndteringsrutiner Kort oppholdstid på land

Samarbeidspartnere Trond E. Isaksen, UiB Paul J. Midtlyng, VESO Oslo Synnøve Helland, Nofima Marin MarineBreed Sunndalsøra Egil Karlsbakk HI epost: oyvind.brevik@bio.uib.no