Begynneropplæring i gitar for elever som er blinde eller sterkt svaksynte



Like dokumenter
Begynneropplæring i klaver for barn som er blinde eller sterkt svaksynte

FAGPLAN FOR GITAR Meløy Kulturskole

ØV GITAR (ELLER UKULELE) MED DIGITAL HJELP

Læreplan gitar og bass

Kvæfjord kulturskole. Fagplan gitar/el- bass. Lærer: Per Martin Grenlund

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

2013/14 FAGPLAN KLASSISK OG AKUSTISK RINGERIKE KULTURSKOLE GITAR. Velkommen som elev ved Ringerike Kulturskole

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 9.trinn FAG: MUSIKK

FAGPLAN FOR MESSINGBLÅSEINSTRUMENTER GENERELL DEL

Læreplan musikkterapi Hammerfest kommune

Årsplan musikk, 9.trinn 18/19 Periode - uke

Last ned Musikkaktiviteter - Knut Djupdal. Last ned

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole

Årsplan i 7. klasse musikk

Årsplan musikk, 9.trinn 16/17

RINGERIKE KULTURSKOLE

Piano er et av de mest allsidige instrumentene vi har INSTRUMENTKUNNSKAP

Årsplan musikk, 9.trinn 17/18. Hovedområde (K-06) Avklare forventninger for året fra elev og lærer + Gjennomgang av vurderingskriteri er og årsplan

RINGERIKE KULTURSKOLE

Fagplan for gitar Skedsmo musikk- og kulturskole

EL-BASS. Å musisere med andre gir ekstra gevinst både faglig og sosialt. For el-bass kan band være et alternativ når nivå tilsier dette.

Årsplan: Musikk Årstrinn: 9. klasse

SANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

Læreplan for gitar og bass

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Musikk. Trinn: 9 og 10

ÅRSPLAN MUSIKK 2017/2018

ÅRSPLAN I MUSIKK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Års- og vurderingsplan Musikk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

LOKAL LÆREPLAN for GITAR

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Tellemazurka

Læreplan i musikk - kompetansemål

Årsplan i Musikk 5. klasse

Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie

Musisere Komponere Lytte

Kvæfjord kulturskole. Fagplan piano. Lærer: Karoline Leiros/ Per Martin Grenlund

KAN DU SPILLE ET BILDE?

LOKAL FAGPLAN MUSIKK TRINN

Årsplan i Musikk 6. klasse

LOKAL LÆREPLAN for PIANO

Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie

Fagplan i musikk. Faglærar:Aud Trinn: 7. Kompetansemål K06 Tema og innhald Kompetanse-/Læringsmål for undervisninga Musisering:

Læreplan i musikk - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk

Nannestad kommune kultur. Fagplan for. Sang

Fagplan for tangentinstrumenter. MÅL for undervisningen: Eleven skal oppleve mestring og musikkglede AKTIVITETER:

Årsplan i Musikk 6. klasse

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole

Årsplan i Musikk 6. klasse

Fagplan for el-gitar

Fagrapport: Musikk

TEKNISKE ØVELSER FOR GITAR

Årsplan i Musikk 6. klasse

Veileder om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler

Musisere og lytte. Hovedområder. Beskrivelse av opplegget. Fase 1 ARTIKKEL SIST ENDRET: Musisere Lytte

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Musikk. Trinn: 9 og 10

MUSIKK Læreplan for piano og keyboard

Fag: MUSIKK. Underveisvurdering Tverrfaglige emner. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter

ÅRSPLAN I MUSIKK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

kulturskolen i MDD sammen om eleven Magnhild Tafjord Norsk fagråd for MDD Cutting Edge, Trondheim, oktober 2015

Veileder om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler

LOKAL LÆREPLAN for. KLARINETT og SAXOFON

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for piano

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

Kulturskolens tilbud:

Didaktikk Hva, hvorfor, hvordan? + Når og hvem? Klasseledelse og relasjoner og alt det der

Læreplan for piano 1

Årsplan i 7. klasse musikk

Cm 10. Litt om gitarhalsens toneoversikt og stemming

Årsplan i Musikk 2007/2008

Averøy Kulturskole: Forslag til prinsipper for oppsetting av fagplaner/ individuelle læreplaner:

Muntlige ferdigheter Å kunne skrive Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter

Årsplan i musikk trinn

R E B B E s L I L L E G I T A R H E F T E

Jeg kan gitargrepene G, D, A7 og Em, E, Am og Dm Jeg kan variere rytmen, bytte grep raskt og holde jevn rytme.

Årsplan i 9. klasse musikk

ÅRSPLAN MUSIKK 8.trinn

Kulturskoleplan

Det gjøres oppmerksom på at studieplanen er under revisjon. HØGSKOLEN I TROMSØ. Fagplan for MUSIKK I SKOLE 1 A Music in elementary school

MUSIKK - Fiolin. Hva Hvordan - Hvorfor

Fet kulturskole Sammen skaper vi!

F A G M U S I K K H Ø S T F E R I E 9. T R I N N. Vigvoll skole ÅRSPLAN Uke Tema. Gitarspilling

Årsplan i musikk 5. klasse

Komponeringshefte Tæruddalen skole

Lokal læreplan musikk 7.trinn

Last ned Mange erfaringer i mange rom - Merethe Frøyland. Last ned

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktivitet, metoder og læringsressurser Gjelder hele. Jeg kan beskrive noen særtrekk ved Rap\Hip hop.

Læreplan i musikk - kompetansemål

Års- og vurderingsplan Musikk Selsbakk skole 10. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Årsplan i musikk for 3.trinn Læreverk: Musikkisum 3

På ukeplan og enkelttimer. Kor. Synge flerstemt i gruppe. Gjenkjenne puls i ulike musikksjangre. Oppfatte og bruke puls, rytme og tempo

Læreplan for GITAR. i Tysvær kulturskole

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for tuba

Last ned Harmonisk lytting ; Egentrening av gehøret - Ingunn Fanavoll Øye. Last ned

ÅRSPLAN I MUSIKK 9. TRINN Kan delta med enkle, imiterte bevegelser til musikk. Kan uttrykke kreative og passende bevegelser til musikk

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole

en sang. Å fremføre rytmen med kopper som instrument. Å kunne sangen utenat. Lære alle bevegelsene til sangen.

Matematikk - veilednings- og støttemateriell

Transkript:

Begynneropplæring i gitar for elever som er blinde eller sterkt svaksynte Edvart Sæter Huseby kompetansesenter 2011

Huseby kompetansesenter, Oslo 2011 ISSN 1503-271X ISBN 978-82-7740-997-9 Foto på forsiden www.istockphoto.com

Innhold Forord... 4 En uensartet gruppe... 5 Undervisning på instrumentet... 5 Gjøre seg godt kjent med gitaren... 5 Lære notenavn og navn på strengene... 6 Sittestilling og håndstilling... 6 Organisering av undervisningen... 6 Forberedelser i god tid... 7 Spille gitar etter noter... 8 Punktskriftnoter... 8 Spille utenat... 9 Referanser og anbefalt litteratur... 10 3

Forord Dette heftet er skrevet for lærere som skal undervise i gitarspill i grunnskolen, og som har en blind eller sterkt svaksynt elev i klassen. Heftet kan også brukes i andre sammenhenger der synshemmede skal gis opplæring i gitar, for eksempel i kulturskolen. Det er tatt utgangspunkt i kompetansemålene for faget musikk, og hovedvekten er lagt på akkord- og gehørspill. For elever som skal lære å spille gitar etter noter, vises det til eget kapittel om temaet. I læreplan i musikk under Kompetansemål etter 7. årstrinn, står det at eleven blant annet skal: beherske enkelt melodispill etter gehør og enkle harmoniske og rytmiske akkompagnement. Etter 10. årstrinn står det at eleven skal: bruke musikkens grunnelementer, symboler for besifring og akkordprogresjoner i spill på instrumenter. Intensjonen med dette heftet er å gi praktiske og enkle råd om hvordan undervisningen kan tilrettelegges slik at blinde og sterkt svaksynte elever når disse kompetansemålene. Gitarlæreren kan i hovedsak bruke den samme metodikken som for seende elever. Samtidig må det tas hensyn til at blinde og sterkt svaksynte ikke kan imitere andre ved hjelp av synet må orientere seg på gitaren uten synets hjelp ikke kan spille prima vista Gjennom hensiktsmessig organisering og enkel tilpasning av undervisningsmateriell og metodikk, vil eleven kunne få utbytte av undervisningen på lik linje med sine medelever. 4

En uensartet gruppe Elever med nedsatt syn utgjør en uensartet gruppe. Vi møter store variasjoner i utvikling og funksjon, både synsmessig, motorisk og kognitivt. Personer med samme diagnose kan ha forskjellig synsfunksjon, og noen har kombinasjoner av synsvansker og tilleggsvansker. Som for seende elever, vil individuelle forutsetninger ha betydning for hvordan opplæringen best organiseres og tilrettelegges. Hvis gitarlæreren ikke kjenner den synshemmede eleven gjennom undervisning i andre fag, er det viktig med et tett samarbeid med andre av elevens lærere som kjenner eleven godt. Undervisning på instrumentet Instrumentalundervisning for seende baserer seg i stor grad på visuell imitasjon. Elevene ser lærerens arbeidsstilling og kroppsholdning ved instrumentet. De ser håndstilling og fingersetting, og de ser hvordan en rytme og en akkord skal spilles. Eleven ser og imiterer, ser og lærer. For blinde og sterkt svaksynte er det umulig eller svært vanskelig å imitere gjennom synet. De fleste vil derfor være avhengig av entil-en-veiledning for å gjøre seg kjent med instrumentet og for å lære fingersetting og fingerspill. Ved hjelp av hendene må eleven for eksempel kjenne hvordan læreren utfører en bevegelse, eller læreren må plassere elevens fingre riktig på gitarhalsen. Det kalles håndleding når den synshemmede ledes til objekter eller bruker hendene for å kjenne hvordan andre utfører en bevegelse. Gjøre seg godt kjent med gitaren For en blind eller sterkt svaksynt elev blir det særlig viktig å gjøre seg godt kjent på gitarhalsen. Det kan noen ganger være gunstig med håndleding når læreren skal vise hvor fingrene skal plasseres. Eleven kan for eksempel kjenne hvordan læreren plasserer sine fingre for å ta en akkord, og læreren kan hjelpe til med å plassere elevens fingre på riktige strenger og i riktige posisjoner. Enkelte elever vil ha nytte av å kjenne med sin høyre 5

hånd hvordan fingrene på venstre hånd er plassert på gitarhalsen. På den måten danner eleven et bilde av hvordan akkorden tas. Ved bruk av håndleding er det viktig å være oppmerksom på elevens signaler. Ikke alle er vant til eller synes det er greit med denne type kroppskontakt. I slike situasjoner må læreren forsøke å kompensere gjennom presise verbale beskrivelser. Over tid må målet være å skape en relasjon der håndleding blir naturlig og trygt. Lære notenavn og navn på strengene Ved at eleven så tidlig som mulig lærer navn på strengene, blir det etter hvert mulig for læreren å veilede gjennom verbal instruksjon: "Plasser venstre pekefinger i første posisjon på H-strengen". Hvis den synshemmede eleven har fått samme undervisning i musikkfaget som de andre i klassen, skal han gjennom elementær musikkteori ha lært navn på notene. Det betyr at læreren kan forklare hvor de enkelte notene er plassert på gitarhalsen. Sittestilling og håndstilling Riktig sittestilling og håndstilling er like viktig for synshemmede som for seende. Særlig i begynneropplæringen er det viktig at det etableres gode arbeidsvaner. For å sikre at eleven øver inn riktig teknikk og riktig hånd- og sittestilling, kan det være nyttig at eleven kjenner på hvordan læreren sitter og hvordan han holder gitaren. I noen situasjoner vil det kreves håndleding for at eleven skal forstå hvordan han skal holde hånden for å ta akkordene og/eller bevege høyre hånd. Blinde og sterkt svaksynte kan ikke korrigere egen sitte- og håndstilling ved å se på andre. Læreren må derfor stadig følge opp med påminnelser om hva som er god kroppsholdning og hensiktsmessig teknikk. Organisering av undervisningen Gitarundervisning i grunnskolen gjennomføres som regel i gruppe. Hvorvidt all undervisning skal skje i samlet klasse, eller om noe av undervisningen bør foregå i mindre grupper eller som enetimer, 6

må vurderes ut fra den synshemmede elevens behov, klassens størrelse og sammensetting og hva slags lærestoff som skal gjennomgås. Enetimer eller organisering i mindre grupper må vurderes hvis eleven trenger ekstra tid og oppfølging for å mestre enkelte ferdigheter. Som hovedregel vil en ekstra lærerressurs i timene være nødvendig for at den synshemmede eleven skal få tilstrekkelig veiledning. En slik ressurs vil komme hele klassen til gode. Ved gruppeundervisning er det viktig å henvende seg til hver enkelt elev ved navn. Slik vet den synshemmede hvem det er oppmerksomheten rettes mot. Nonverbal kommunikasjon med blikk og gester er vanskelig eller umulig å få med seg. Forberedelser i god tid For at den synshemmede eleven skal ha utbytte av undervisningen som foregår i gruppe, er det en forutsetning at han får mulighet til å sette seg inn i det som skal gjennomgås på forhånd. Instruksjonen som skal gis til klassen, kan enten leses inn til eleven eller formidles i skriftlig form. Det tilrettelagte undervisningsmaterialet må være klart i god tid slik at eleven kan være godt forberedt til timene. Når eleven for eksempel skal lære akkorder, kan læreren skrive ned eller lese inn hvordan akkorder tas og gi denne informasjonen til den synshemmede eleven før det gjennomgås i klassen. Det forutsettes da at eleven har lært navn på strengene, og at fingrene benevnes med tall eller navn. C-dur-akkorden vil da kunne beskrives slik: Pekefinger plasseres på H-strengen i første posisjon. Langfinger plasseres på D-strengen i andre posisjon. Ringfinger plasseres på A-strengen i tredje posisjon. Når læreren viser klassen hvordan akkorder tas, vil det da være mulig for den synshemmede eleven å følge med uten en-til-enveiledning. På denne måten blir undervisningen mer effektiv, samtidig som den synshemmede eleven blir mer inkludert i det som foregår. 7

Noen synshemmede elever vil kanskje oppleve det som uønsket oppmerksomhet å skulle kjenne på hvordan læreren sitter og hvordan gitaren holdes, mens hele klassen er til stede. Da vil det gjerne være hensiktsmessig at eleven introduseres for gitaren i en mindre setting, eller alene sammen med lærer. Spille gitar etter noter Blinde elever som skal spille etter noter, må lære punktskriftnoter. Huseby kompetansesenter gir kurs både til elever og lærere. Informasjon om kursene finnes i kurskatalogen som kan lastes ned på www.statped.no. De fleste som ønsker å spille gitar etter noter har lært akkorder og spilt en del etter gehør. Det betyr at de er kjent på gitarhalsen og ofte vet navn på strenger og akkorder. Undervisning av en blind elev som vil spille etter noter og som har spilt gitar før, vil stort sett være lik undervisning av en seende. Punktskriftnoter Punktskriftnoter skiller seg fra noter i visuell skrift på flere måter, og blant annet ved at en noterekke ikke kan oppfattes grafisk, men må leses note for note. Under vises eksempel på en melodi som er transkribert til punktskriftnoter: 3b-er 3/8 Enstrøken e, d, c 222#c(!fed 1j]ye fed 5. gfe f&%h &zd1j 4x2k Angir noteverdier 8

Akkorder i punktskriftsystemet beskrives ved hjelp av intervaller. En C-dur treklang blir for eksempel beskrevet slik: C, ters, kvint. Dermed er det en forutsetning at eleven kan intervallenes navn. Det er videre viktig at innlæringen av punktskriftnotene skjer i tilknytning til instrumentet. Når eleven lærer nye noter og melodier, bør disse spilles på gitaren slik at eleven lærer deres plassering og spillemåte. Spille utenat Blinde og sterkt svaksynte kan ikke bladspille. Dermed blir det helt nødvendig å lære det som skal spilles, utenat. Eleven lærer utenat ved å lese først og spille etterpå. Man leser litt av gangen, for så å spille det man har lest. Hvor mye den enkelte leser og lærer om gangen, er avhengig av vanskelighetsgrad, erfaring og individuelle forutsetninger. 9

Referanser og anbefalt litteratur Bergrud, Gunleik. (2009/2010): Intrata, innføring i punktskriftnoter, del 1 og Intrata, innføring i punktskriftnoter, del 2. Oslo: Huseby kompetansesenter, Statped skriftserie nr 74 og 100 Bergrud, Gunleik. (2004): Lær blindeskrift punkt for punkt. Oslo: Huseby kompetansesenter, Statped skriftserie nr 25 10

Begynneropplæring i gitar for elever som er blinde eller sterkt svaksynte Dette heftet er skrevet for lærere som skal undervise i gitarspill i grunnskolen, og som har en blind eller sterkt svaksynt elev i klassen. Heftet kan også brukes i andre sammenhenger der synshemmede skal gis opplæring i gitar, for eksempel i kulturskolen. Det er tatt utgangspunkt i kompetansemålene for faget musikk, og hovedvekten er lagt på akkord- og gehørspill. For elever som skal lære å spille gitar etter noter, vises det til eget kapittel om temaet. Forfatter: Edvart Sæter Utgiver: Huseby kompetansesenter Gamle Hovsetervei 3, 0768 OSLO Telefon: 22 02 95 00 Faks: 22 92 15 90 E-post: huseby@statped.no www.statped.no Utgivelsesår: 2011 Rettigheter: Huseby kompetansesenter ISSN 1503-271X ISBN 978-82-7740-997-9