Årsmøte Østfold Utmarkslag 1. Statusrapport for hjortelusflua 2. Kort presentasjon av Villsvin som art og status i Østfold i dag Status for hjortelusflua Mindre hjortelus høsten 2007 enn høsten h 2006 Få registreringer av hårlh rløse elger under jakta 2007. I Akershus er det totalt observert 5 elg med håravfall, 4 av disse er skutt. I Østfold er det fåf tilbakemeldinger sås langt. Usikre påp utviklingen videre utover vinteren Årsaken til mindre hjortelusflue i år r enn i fjor er usikkert. Helt andre klimaforhold høsten h og vinteren 07 sås langt enn i 06/07
Status for hjortelusflua Villsvin Biologi Jakt Status og utfordriger i Østfold i dag
Villsvinets biologi En sky art med god hørsel h og luktesans To egenskaper skiller dem fra annet vilt Purkene danner flokker med en lederpurke Villsvinene er generalister, de er altetere og dermed svært tilpassningsdyktige til ulike livsmiljøer. Normalt er 90-95% 95% av føden f vegetabilsk I tillegg har de svært høy h y reproduksjon Villsvinets biologi Stort leveområde Kjerneområde fra 2000-6000 dekar Leveområde fra 7000-20 000 dekar, helt opp til 100 000 dekar. Avhenger av kjønn og beite Aktive fra 6 timer til hele døgnet, d avhengig av beite Beveger seg fra 1-161 16 km i aktivitetsperioden
Villsvinets biologi Villsvinet blir kjønnsmodent ved ca 10 mnd alder, ved ca 55 kg levende vekt Man regner at en purke produsere ca 3 levende grisunger pr. år. Under veldig gunstige forhold kan de produsere langt mer. Dette gir en reproduksjonsrate påp ca. 3% i Sør-S Sverige, dette tilsvarer en dobling av bestanden ca hvert 6 år. Villsvinets biologi Når r villsvinene blir kjønnsmodne jages galtene ut av flokken og purkene blir. Galtene: danner da ofte mindre grupper blir i området frem til brunsten jages da ut av området av større galter kan da vandre langt, til områder med fåf eller ingen villsvin, for sås å komme tilbake
Villsvinets biologi Purkeflokken har normalt et mor datter slektskap Brunsten i flokken er synkronisert slik at de griser samtidig Brunsten er normalt i perioden september- januar og grisingen i perioden februar-mai Purkene er drektige i 120 dager Purkene tar seg av ungene samlet og opptrer som flokk Dersom purka dør, d støtes tes ungene ut av flokken Villsvinets biologi Bestandsvekst i Sverige I 1980 var det ønskelig å utrydde villsvinene, med unntak av påp Tullgarn og Mörkö I 1988 bestemte man at villsvin skulle tilhøre den svenske faunaen Siden 1990 har populasjonen fordoblet seg vært v 5-65 år I dag antar man at det er mellom 50 000 og 100 000 villsvin i Sverige. I 1999 ble det skutt ca 5 000 villsvin i Sverige, men det i 2005 ble felt nesten 25 000 I 2010 kan man kanskje felle 100 000
Villsvinets biologi Skader I Sverige lite skader regionalt, men store skader lokalt Svært glad i erter, mais og melkmoden åker, i tillegg poteter og andre grønnsaker Spiser også gras, lauv og det den finner i jorda Gjør r normalt lite skade påp skog, roter mye Jakt påp Villsvin 2 hovedformer Posteringsjakt Drev Posteringsjakt Benyttes ofte sammen med fôrstasjoner Gir god tid til å felle riktig dyr og sikre skudd Drev Ofte med støtende tende hunder og folk Stort tempo, raske skudd Vanskelig å bedømme hvilket dyr som bør b r felles, økende fare for skadeskyting
Jakt påp Villsvin Skadet villsvin Ettersøk k er krevende Kan være v aggressiv og angripe fra bakhold når r det er skadd Kan gåg svært langt Mange foretrekker kortholdsvåpen for raske skudd Status i Østfold Norge Det er åpent for jakt hele året, med grunneier sin tillatelse Uønsket art av Direktoratet for Naturforvaltning Villsvin regnes som storvilt Skutt 10-12 12 villsvin i Aremark i 2007 Presset fra Sverige øker, hvor populasjon stadig øker
Utfordringer med Villsvin Ønsker man arten lokalt? Regionalt? Samarbeid mellom grunneiere over store nok arealer Oversikt over utviklingen? Sett Villsvin? Lære arten å kjenne?