Marin forsøpling Pål Inge Hals
Samarbeidsprosjekt Vurdering av kunnskapsstatus Økologiske effekter Sosioøkonomiske effekter Omfanget av forsøpling i norske farvann Mikropartikler Kilder og transportveier Gjennomgang av eksisterende tiltak, overvåkning og regelverk Forslag til videre oppfølging
Hva er marint søppel? Marint søppel inkluderer søppel fra aktiviteter til havs og fra landbaserte kilder som er fraktet til havet med vassdrag, avløp eller vind Marint søppel kan bestå av plast, trevirke, metall, glass, gummi, tekstiler, papir etc. Definisjonen inkluderer ikke, flytende avfall som mineralsk eller vegetabilsk olje, parafin og andre kjemikalier Biologisk nedbrytbart avfall fra fiskerinæringen og akvakultur omfattes heller ikke av definisjonen
Et globalt miljøproblem
Konsekvenser Marin forsøpling utgjør en reell trussel mot det marine miljø og kan føre til betydelige skader på marint dyreliv Indre effekter: Søppel forveksles med mat Kvelning, kuttskader i mage/tarm, blokkeringer Opptak av miljøgifter fra plast Hindrer normal fordøyelse Ytre effekter: Dyr som tukler seg inn i søppel Kvelning/drukning, kuttskader m. infeksjoner, hindring av vekst Ghost fishing, som følge av garn som er mistet
Sjøfugl er spesielt utsatt for marint søppel Indre effekter
Sel er aktive og nysgjerrige dyr, som gjerne utforsker gjenstander de finner i vannet. Ytre effekter:
Skadene begrenser seg ikke bare til marine dyr Disse to reinsdyrbukkene viklet seg inn i den trålresten og klarte ikke å komme løs. Foto: Halvard R. Pedersen Fiskeflåten i Norskehavet og Barentshavet er nok kilden til det mye av strandsøppelet på Svalbard (Kilde: Sysselmannen på Svalbard)
Mikroplast Plast fragmenteres til stadig mindre biter i havet Danner tilslutt en meget bestandig mikroplast (nedbrytingstid: 100 1000vis av år) Dyreplankton og andre dyr som filtrerer vannet for næring kan få systemet blokkert Mikroplast vil også kunne transportere miljøgifter inn i de første ledd av næringsskjeden Disse miljøgiftene vil dermed kunne oppstå i svært høye konsentrasjoner på toppen av næringskjeden (biomagnifiseres) Klif satte i gang undersøkelser av mikroplast i Skagerrak i høst, men vi har til nå kun funnet svært lave konsentrasjoner av disse partiklene Kan være et større problem i lukkede fjordsystemer
Samlede virkninger utgjør trusselbilde Marint søppel kan utgjøre en ekstra belastning for arter som fra før er i en presset bestandssituasjon. For eksempel for truede fuglearter som alkefugler Marinforsøpling kan være en faktor som sammen med andre påvirkninger fører til at den samlede belastningen blir for stor Det er anslått at over 1 million sjøfugl, 100.000 marine pattedyr og et ukjent antall fisk og andre dyr kommer til skade eller blir drept hvert år som en følge av marint søppel
Marin forsøpling i Nordsjøen
Plast representerer kun ti prosent av den årlige genererte avfallsmengden på verdensbasis, men utgjør hovedandelen av den akkumulerte mengden søppel som finnes i havet
Plast er også den vanligste søppelfraksjonen i norske farvann
Tall fra strandrydding i Norge Søppelstatistikk fra Skjærgårdstjenesten Antall søppelsekker 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Ytre Oslofjord øst 11 979 14 918 13 672 15 251 15 529 13 049 10 731 7507 7567 Indre Oslofjord 15 180 17 299 16 308 15 531 14 068 14 941 11 371 13488 13243 Ytre Oslofjord vest 7 953 8 206 7 313 8 102 6 647 8 504 6 020 7166 6733 Telemark 8 739 9 048 10 436 10 364 9 689 8 810 9 777 10151 9609 Sum 43 851 49 471 47 729 49 248 45 933 45 304 37 899 38312 37152 Vanskelig å sammenlikne data der ulike metoder er benyttet - OSPAR har utviklet en metode som skal benyttes i et internasjonalt overvåkingsprogram for Nord-Øst Atlanteren
Data fra Sysselmannens årlige søppeltokt
Søppel på havbunn Innhentet data fra Statoils videoovervåking av rørledninger -Viser antall gjenstander totalt per rørledning -Ikke representativ da mye fiskeutstyr setter seg fast i rørledningene
Søppel i sjøfuglmager Indikator på marin forsøpling Havhest (Fulmarus glacialis) Henter all sin mat ute i havet Synet viktig ved næringssøk Forveksler søppel med fiskeslo fra fiskebåtene Målsetting: mindre enn 10 % skal ha mer enn 0,1 gram plast i magen Perioden 2004 2008, 55 fugler analysert, 44 % hadde mer enn grenseverdien på 0,1 gram plast i magen 98 % av fuglene hadde plast i magen, gjennomsnittlig 46 biter plast per fugl som i snitt veide 0,33 gram samlet per fugl Sett i forhold til fuglens størrelse ville dette tilsvare en stor middagstallerken med plast for en voksen mann
Mye marin forsøpling starter på land 60 80 % av søppelet stammer fra land (internasjonale undersøkelser) men i mange områder som langs norskekysten er søppel fra aktiviteter til havs en betydelig kilde Fraktes til havet med vær og vind. Flomepisoder fører mye søppel til havet Kilder Diffus forsøpling Fiskerinæringen Akvakultur Offshore Villfyllinger Avfallsdeponier Industri
Et miljøproblem vi kan gjøre noe med? Videre oppfølging og viktige tiltak: Overvåking av marint søppel (strandsøppelundersøkelser og undersøkelser av havbunn) Avdekke kilder Problemprodukter Kartlegge omfang og utvikling av forsøplingssituasjonen Jobber internasjonalt med problemet gjennom OSPAR Fishing for litter initiatives Følger med på forsøplingssituasjonen til havs (søppel i sjøfuglmager) Tiltak lokalt er meget viktig: Ryddeaksjoner (OSPARs metode må gjerne benyttes) Bevisstgjøring (les holdningskampanjer) Tilrettelegging for avfallsmottak i viktige rekreasjonsområder Kommunene spiller en sentral og viktig rolle i dette arbeidet!
Takk for oppmerksomheten!