Háskóli Íslands - Hugvísindasvið Nordisk språkpolitikk og internordisk kommunikasjon

Háskóli Íslands - Hugvísindasvið Nordisk språkpolitikk og internordisk kommunikasjon Islandske embetsmenns språkbruk, språkutfordringer og tilpasningsstrategier i internordisk kommunikasjon Þórunn Anna Erhardsdóttir Desember 2009

Islandske embetsmenns språkbruk, språkutfordringer og tilpasningsstrategier i internordisk kommunikasjon. Innhold: 1. Innledning 1.1. Bakgrunn 1.2. Formål og problemformulering 1.3.. Problemstilling 1.4. Det danske språkets stilling i Island 2. Teori 2.1 Språkforståelse 2.2 Akkomodasjonsteorien 2.3 Tidligere unders kelser 3. Metode 3.1 Valg av metode - datainnsammling 3.2 Det kvalitative forskningsintervju 3.3 Valg av informanter 3.4 Gjennomf ring av intervjuer 4. Resultat 5. Analyse og diskusjon 6. Konklusjon 7. Litteratur 2

1. Innledning De nordiske landene har mer enn 50 års erfaring med t formelt samarbeide, særlig i Nordisk Ministerråds og Nordisk Råds regi. Island har ikke alltid gjennom årene hatt mulighet til å delta i alle områder innenfor samarbeidet på grunn av liten kapasitet og lang reisetid til m tene. Samarbeidet med våre nordiske kolleger er blitt en naturlig del av vårt daglige liv og det er klart at gevinsten av dette samarbeidet er både stor og viktig for islendinger. Når nordiske embetsmenn treffes i forbindelse med m ter og konferanser så snakker de som regel de tre skandinaviske språkene, dansk, norsk og svensk. De fleste deltakere fra Fær yene, Gr nland og Island snakker dansk, ettersom de har lært det språket på skolen. Finnene snakker vanligvis finlandssvensk eller svensk, som de har lært på skolen. Man kan sp rre seg om det rekker å ha lært et skandinavisk språk på skolen i 5-6 år for å kunne delta i diskusjoner og debatter på tre skandinaviske språk om spesielle og faglige emner. Jeg pr ver å få svar på dette sp rsmålet ved å unders ke den nordiske språksituasjonen hos ti islandske embetsmenn, som nå deltar i det nordiske samarbeidet på vegne av islandske myndigheter. 1.1. Bakgrunn For 20 år siden ble jeg ansatt som avdelingssjeff i det islandske Handelsdepartementet. Gjennom mine oppgaver deltok jeg bl.a. i nordisk samarbeide som Islands representant i embetsmannskomitéen om forbrukersp rsmål. De neste 15 årene deltok jeg i mange nordiske arbeidsgrupper og konferanser på vegne av departementet. Jeg hadde lært dansk på skolen i seks år, fire år i grunnskolen og to år i gymnasiet. Deretter studerte jeg norsk på Universitetet i Oslo og Islands Universitet og var bosatt i Oslo i et par år mens jeg studerte og arbeidet der. Da jeg begynte å delta i det nordiske samarbeidet hadde jeg veldig liten erfaring med svensk, hadde lest et par læreb ker i svensk på universitetet og vært i Sverige på to korte bes k. På m tene syntes jeg det var ganske vanskelig å forstå de svenske ordene jeg ikke var kjent med, både i talespråket og skriftspråket. Likevel hadde jeg ikke så store problemer med å delta aktivt i det nordiske samarbeidet, selvom svensken kunne være litt vanskelig i begynnelsen. 3

Min bakgrunn og mine erfaringer gir meg noen særlig gode forutsetninger til å unders ke islandske embetsmenns utfordringer i nordisk kommunikasjon. Mine informanter som deltar i denne unders kelsen, har alle sammen lært dansk på skolen i 6-8 år. Halvparten av dem har også studert/bodd i et av de tre skandinaviske landene. F r i tiden var det vanlig for islandske studenter å fortsette sine studier ved skandinaviske universiteter. De siste 10-15 årene har utvalget av masterstudier ved islandske universiteter eksplodert, og derfor blir det færre studenter som studerer i flere år i et av de vrige nordiske landene. Men til gjengjeld har antallet av utvekslingsstuderende ket kolossalt de siste årene, d.v.s. studenter kan velge å ta en del av sine studier i et annet land og mange velger å studere et semester i et av de vrige nordiske landene. Islandske elever fortsatter å lese dansk på grunnskolen og den videregående skolen, men i de siste årene er det blitt lagt mer vekt på engelskundervisning. Nå for tiden studerer jeg Nordisk språkpolitikk og internordisk kommunikasjon på Islands Universitet og jeg synes i den sammenhengen at det kunne være interessant å unders ke islandske embetsmenns språklige erfaringer og strategier i internordisk sammenheng, d.v.s. hos dem som må delta i det nordiske samarbeidet på vegne av sitt arbeide. Har det vært problematisk å finne embetsmenn, som kan delta i nordisk samarbeide? Hvorfor skaper det problemer for Islendinge å delta i nordisk samarbeide? Hvordan blir problemene håntert? Denne oppgaven skriver jeg i forbindelse med et kursus på NorMa. 1.2. Formål og problememne Jeg har kommet fram til problememnet Hvilke utfordringer og tilpasningsstrategier kjennetegner islandske embetsmenns språkbruk i internordisk kommunikasjon? Formålet med denne unders kelsen er å unders ke hvordan islandske embetsmenn opplever seg i internordisk kommunikasjon, hvordan er deres kompetanse til å delta aktivt i det nordiske samarbeidet og opplever de særlige utfordringer ved å delta aktivt i det nordiske samarbeidet. 4

1.3. Problemstilling Hva kjennetegner erfarne og mindre erfarne islandske embetsmenns språkbruk i internordisk kommunikasjon og hvordan hånterer de eventuelle utfordringer? Hvordan er det språklig for dem å delta i det nordiske samarbeidet? Er det forskjell på yngre og eldre embetsmenns språkkompetanse? Jeg vil pr ve å få svar på disse sp rsmålene ved å intervjue ti embetsmenn som deltar i det nordiske samarbeidet på vegne av islandske myndigheter. 1.4. Det danske språkets stilling i Island I året 1999 ble det gjort forandringer i fremmedspråksundervisningen i Island på den måten at nå er dansk det andre fremmedspråket som islandske elever lærer i skolen. De begynner som regel å lære engelsk i 5. klasse og dansk i den 7. klasse, jfr. 21, par. 2 i lov om grunnskolen nr. 91/2008, som trådte i kraft den 1. juli 2008. Der blir det henvist til det sentrale leseplanen angående fremgangsmåten av danskundervisningen. Alle elever lærer dansk i 4 år i grunnskolen og de som fortsetter i en videregående skole lærer dansk i 2 år til. En ny sentral leseplan for grunnskolen trådte i kraft den 1. august 2007. Hensikten med danskundervisningen, if lge leseplanen, er å vedlikeholde og styrke forbindelsen med de vrige nordiske land. Man kan så sp rre seg om disse 6 års danskundervisning rekker til å kunne klare seg i m tesituasjoner som foregår på de tre skandinaviske språk, men det er sikkert at denne undervisningen er særdeles viktig i forbindelse med vår status som en del av det nordiske samfunnet og språkfellsskap. I sin avhandling, Lærerens strategier - elevernes dansk, skriver Auður Hauksdóttir: Til trods for at det danske sprogs stilling i Island har ændret sig radikalt i det tyvende århundrede, er der stadigvæk en nær forbindelse mellem Danmark og Island. I de sidste årtier har der også været tale om en mangesidig kontakt med det vrige Norden. I den sammenheng fremhæves det danske sprog ofte som islændingenes n gle til det nordiske sprogfællesskap. Kilderne viser, at langt de fleste islændinge, som i kortere eller længere tid opholder sig i Europa, vælger at slå sig ned i Norden. (2001:196). 5

I sin artikkel om Nordbornas språkliga rättigheter - och skyldigheter - i Norden skriver Anna Helga Hannesdóttir bl.a: Både på Island och i Finland väcks det med jämna mellanrum protester mot det obligatoriska skandinaviska språket. Trots det behäller respektive språk sin ställning. Ett av argumenten för status quo är tillträdet till den nordiska språkgemenskapen, dvs. att kunskaperna i danske respektiva svenska gör det möjligt för islänningar och finnar att kommunicera inte bara med danskar respektive svenskar utan med alla andra nordbor. Frågan är om detta argument håller (2004:52). 2. Teori 2.1. Språkforståelse Et av hovedpunktene i det Nordiske språksekratariatets rekommendasjoner er at vi skal holde fast ved et skandinavisk språk i interskandinavisk kommunikasjon: Det vi kallar nordisk språkgemenskap eller grannspråksförståelse är något rätt speciellt. Det innebär att man kan tala ett av språken danska, norska och svenska och göra sig förstådd av dem som använder de två andra språken. Majoriteten av nordborna har alltså den stora fördelen att kunna tala sitt modersmål i samvaron med varandra (Att förstå varandra i Norden 1993:5). Men i l pet av tiden har situasjonen forandret seg. H sten 2006 vedtok de nordiske regjeringene en Nordisk språkdeklarasjon, som skal sikre en demokratisk språkpolitikk for det mangespråklige Norden. Deklarasjonen er ikke juridisk bindende, men bakgrunnen for den er behovet for en ny nordisk språkpolitikk som skal sikre helheten og sammenhengen i Nordisk ministerråds språksatsinger. Et av målene i den Nordiske språkdeklarasjonen er at alle nordboere kan kommunisere med hverandre, f rst og fremst på et skandinavisk språk, og for å oppnå dette målet b r bl.a. nabospråkundervisningen i skolen styrkes, samt undervisningen i skandinaviske språk som hjelpespråk og fremmede språk (Deklarasjon om nordisk språkpolitik, 2006:62,63). Det er veldig viktig for det nordiske samarbeidet at man vedlikeholder og styrker den nordiske nabospråksforståelsen, og det er oppmuntrende at nordiske myndigheter er kommet fram med tiltak til å styrke den internordiske kommunikasjonen. I handlingsprogrammet 2004-2006 for det språklige samarbeidet, Nordplus språk, slår man fast at den språkliga gemenskapen är en fundamental förutsättning för det folkliga, 6

kulturella, ekonomiska och poliltiska samarbetet i Norden. En grundig og sterk nabospråkundervisning i skolene er grunnlaget for en bedre internordisk kommunikasjon. 2.2. Akkomodasjonsteorien Den såkalte akkomodasjonsteorien ble utarbeidet av den engelske sosialpsykologen Howard Giles og hans medarbeidere. Den tar sin utgangspunkt i iakttakelsen at at least one member of an interactive dyad tends to adopt the speech patterns of the person to whom he is talking (Giles & Powsland 1975:156) Jeg er helt enig i denne teorien og kan bekrefte den utfra egen erfaring. Det er veldig vanskelig for en Islending, som har dansk, norsk eller svensk som et annet språk, å holde fast til det språket når han deltar i en nordisk språkkommunikasjon. Man tilpasser sitt skandinaviske språk alltid til dansk, norsk eller svensk, det kommer an på hvem man snakker med. Jeg pr ver hele tiden å snakke norsk med nordiske kolleger og venner, men når jeg snakker med en dansker eller svensker så begynner jeg ubevisst å anvende danske eller svenske ord. En sånn tilpassing fra talerens side til hva hun eller han mener er lytterens språk, nevnes konvergens. Det motsatte kalles divergens. Konvergens reduserer forskjellen mellom samtalende akt rer, mens divergens ker den. Det finnes også tilfeller hvor en tilpassing ikke er gjort frivillig, f.eks. når man er n tt til å anvende andre ord fordi lytteren ikke vil/kan forstå hva du sier, en sånn tilpassing er ikke like positiv som om den skjer frivillig. Konvergens kan enten være symmetrisk, da tilpasser begge akt rer seg like mye eller de kan være asymmetrisk, da tilpasser akt rene seg ulikt mye (Börestam 1994:51). 2.3 Tidligere unders kelser Språkmöten och mötesspråk i Norden, Ulle Börestam Uhlmann, Nordisk Språksekretariat 1991. I denne unders kelsen ble et sp rreskjema utfylt av tilsammens 931 deltakere på 24 nordiske sammenkomster. Konklusjonen er bl.a. at litt over en tredjedel av de finske deltakerne (35,7%) skiftet til engelsk mens dr yt to femtedeler av de andre deltakerne brukte engelsk en eller flere ganger under m tet (islandske deltakere 19,4%, norske 27,4%) (Börestam,1991:59). Disse tallene kan få oss til å tro at 7

islendingene ikke har hatt st rre problemer enn de andre med å fungere i internordisk kommunikasjon og denne unders kelsen st tter nettopp denne påstanden. Man pleier å se på det skandinaviske språkområdet som et språkfellesskap. Men hva er et språkfellesskap? Den amerikanske sosiolingvist William Labov skriver: It must be admitted that there is no agreement as to how to define a speech community, and it may be asked whether the speech community exist as a definable object (1980:369). Ulla Börestam nevner i sin avhandlingi Skandinavar samtalar. Språkliga och interaktionella strategier i samtal mellan danskar, norrmän och svenskar (1994:21) forskjellen på primær (dansk, norsk og svensk) og sekundær språkfellesskap, som omfatter finsk, fær ysk, gr nlandsk, islandsk og samisk (se Dahlstedt 1980:109). Börestam skriver bl.a. at för deras (det sekundære språkfellesskapet) del blir det relevant att tala om en nordisk språkgemenskap först då de vid samspråk med andra nordbor begagnar ettdera av språken danska, norska eller svenska. Förutsättningarna för detta skapas huvudsakligen genom formell inlärning i skolan, en undervisning som förstås är ett utslag av aktiv språkplanering. Av dessa nordbor krävs med andra ord aktiv tväspräkighet, så att t.ex. en islänning förväntas tala danska med en svensk. Att danska i denna funktion för islänningen bara är ett hjälpspråk gör att språket kan komma att få konkurrens från ett annat hjälpspråk, nämligen engelska (se Dahlstedt 1980:115, Börestam 1984:5). 3. Metode 3.1. Valg av metode til datainnsammling Metodisk er min studie basert på ti intervjuer med personer som jeg valgte på grunn av deres deltakelse i nordisk samarbeide på vegne av islandske myndigheter og disse embedsmenn som, er informanter i min unders kelse, presenterer jeg nærmere i kap. 3.3. Det dreier seg om et kvalitativt intervju. Samtalen med hver enkel informant varte i 15-20 minutter, og 17 sp rsmål ble stilt (se vedlegg 2). Datainnsamlingen, d.v.s. intervjuene med informantene fant sted i uken 2.-6. november 2009 og ble alle sammen 8

intervjuet av meg. Samtalene ble tatt opp på bånd. På grunn av veldig begrenset tid ble det dessverre ikke realistisk å intervjue flere personer. Hovedformålet med intervjuene er å skaffe opplysninger om embetsmennenes erfaringer med internordisk kommunikasjon. Til det formål har jeg laget en sp rsmålsliste med i alt 17 sp rsmål angående informantenes språklige erfaring med og holdninger til anvendelsen av dansk, norsk eller svensk i nordisk sammenheng. 3.2 Det kvalitative forskningsintervju Randi Benedikte Brodersen skriver om det kvalitative intervju i sin artikkel: Det kvalitative telefoninterview og andre interviewmetoder i sociolingvistikken (Målbryting 4 (2000): 89-114): Det kvalitative interview er en af de traditionelle metoder i samfundsvidenskaberne og de sociale videnskaber, men er som nævnt også blevet brugt i sociolingvistikken. Brodersen skriver i samme artikkel: En av dem der har arbejdet meget med det kvalitative interview, og som har påvirket den kvalitativt orienterede metodeudvikling i sociolingvistikken er Steinar Kvale. Kvale definerer dette intervju som et intervju, som har til formål å innhente beskrivelser av den intervjuedes livsverden med henblikk på å fortolke betydningen av de beskrevne fenomener (Kvale 1997:19, Brodersen 2000-100). Det finnes både fordeler og ulemper ved denne metoden, man kan f.eks. ikke trekke sikre slutninger på grunn av urepresentativt utvalg, og er ofte svært tid- og ressurskrevende. Men man kan få avstemt en ide med noen nøkkelpersoner tidlig i en prosess, og den gir mulighet for oppfølgingsspørsmål både fra intervjuer og intervjuobjekt. Et af de vigtigste træk ved det kvalitative interview er forholdet mellem informanter og interviewer. De opfattes som interakt rer som sammen producerer og tolker unders gelsesobjektet i l bet af samtalen (Brodersen 2000:101). 3.3. Informanter Min oppgave var å finne et antall personer som er ansatt hos staten og som deltar i nordisk samarbeide på vegne av islandske myndigheter. For å få et aksetapelt resultat av unders kelsen syntes jeg det var n dvendig å få tak i informanter med forskjellig bakgrunn, d.v.s. i forkjellig alder og med forskjellig språklig erfaring. Det lykkedes meg 9

kanskje ikke helt til toppen, men tiden tillot ikke en lang etters king. Det ville også ha vært mer begunstig å ha flere informanter, men tiden tillot det ikke heller. Unders kelsens informanter er ti islandske embetsmenn. Jeg tok kontakt med noen avdelingssjeffer i forskjellige departementer og fikk navnene på eventuelle kanditater til unders kelsen. Ettersom man i de siste få årene har lagt mindre vekt på aktiv deltakelse i det nordiske samarbeidet på grunn av dårligere konomi, fantes det ikke et stort utvalg av kanditater. Jeg fikk tak i alle ti personene ganske fort og alle var positive til å være med. Det dreier seg om seks kvinner og fire menn i alderen 28 til 60 år, av dem er det fire som er 58 år. Syv deltakere kommer fra ulike departementer, og tre kommer fra en myndighet. Alle var enige i at man hadde redusert deltakelsen i det nordiske samarbeidet ganske mye de siste par årene på grunn av nedskjæring i budsjettet. Man velger heller å være med i det europeiske samarbeidet, hvis man må velge mellom det nordiske og det europeiske. Den som hadde den lengste erfaringen av nordisk samarbeide hadde vært med i 20 år, mens den korteste erfaringen er 2 år, jfr. tabell 1, som og, som også inneholder opplysninger om kj nn, f dselsår og utdannelse. Kodenavn Kj nn F dselsår Utdannelse Hvor lenge deltatt Arnmundur M 1957 Jurist og Mmaster i business 20 år administration Aldís K 1976 Jurist 2 år Eydís K 1981 Jurist 2år Herdís K 1951 Jurist 3 år Sóldís K 1951 Sosiolog 3 år Guðmundur M 1951 Psykolog 9 år Sædís K 1952 Folklorist 14 år Vigdís K 1961 Jurist 8 år Sigmundur M 1949 Sosiolog og pedagog 19 år Sæmundur K 1951 Sosiolog 19 år Tabell 1: Unders kelsens informanter 3.4 Gjennomf ring av intervjuer 10

Jeg bes kte informantene på deres arbeidsplasser. De hjelpemidler jeg brukte var et registreringsskjema (se vedlegg 1), som informanten fylte ut og skrev under, og en sp rsmålsliste med 17 sp rsmål (se vedlegg 2). Jeg tok alle intervjuene opp på bånd og valgte alle informantene å snakke et skandinavisk språk uten en kvinnelig jurist, som har to års erfaring av nordisk samarbeide, hun valgte å svare sp rsmålene på islandsk. For å kunne sitere informantene har jeg transformert det inspilte materialet til skriftlig form. Jeg har valgt å gi informantene nye navn i stedet for tall. I tabell 1 finnes det oversikt over informantenes alder, utdannelse og hvor lenge de har vært med i det nordiske samarbeidet. Informantene kommer fra seks forskjellige arbeidssteder: Justisdepartementet, Sosialdepartementet, Sunnhetsdepartementet, Trafikk- og regionaldepartementet, Undervisnings-, forsknings- og kulturdepartementet og Forbrukermyndigheten. Halvparten er jurister, to er sosiologer, én har hovedfagseksamen i psykologi, én er cand. polit. og én har mag. art. i folkloristikk. Alle sammen har universitetsutdannelse. Hva angår deres stillinger så har vi én direkt r, tre jurister, én spesialist, informasjonssjeff, én rådgiver. én kontorsjeff og to avdelingssjeffer. 4. Resultat Når vi ser nærmere på svarene til de enkelte sp rsmål så har jeg fått en del forskjellige svar. Alle har lært dansk på skolen, men noen har studert på universiteter i Norge og Sverige. Som svar på sp rsmål 1: snakker du dansk, norsk, svensk eller skandinavisk, nevner 5 av de 10 informantene at de snakker skandinavisk. Alle svarte ja bortsett fra Aldís, men hun tilf yer at hun forstår dansk, og ofte norsk og svensk. Eydís, som har kun lært dansk i syv år på skolen som Aldís, sier at hun kan snakke dansk. Arnmundur svarer at når hann sitter og snakker med dansker så pr ver han å snakke dansk, men hvis det er flere i m terommet så snakker han skandinavisk. Herdís sier at hun snakker dansk og at hun forstår norsk og svensk, men ikke dialekter. Guðmundur snakker dansk, han har sin utdannelse fra K benhavn. Sæmundur bruker hovesakelig svensk mens resten snakker mest skandinavisk, Sædís nevner blandinavisk. 11

Sp. 2: Hvor har du lært det? Alle informantene har lært dansk på skolen i 6-8 år. Halvparten av dem har ikke lært noe i tillegg til skoledansken og har aldri vært bosatt i et annet nordisk land (Arnmundur, Aldís, Eydís, Herdís og Vigdís). Eydís nevner at hun har jobbet en sommer i K benhavn (Nordjobb), men det var mest folk fra Asia som jobbet sammen med hende, så det ble snakket engelsk hele tiden. Sóldís har bodd i seks år i Norge og et år i Sverige. Sædís har BA i norsk fra Islands Universitet, deretter studerte hun syv år i Norge, og hun har vært gift med en dansker i tyve år. Guðmundur har studert i K benhavn og bodd der i fem år. Sigmundur har studert to år i Uppsala, og Sæmundur har studert fem år i Lund. Sp. 4: Hvordan mener informantene at de nordiske m tene fungerer språklig? Hvordan opplever de m tene? Det er kun Aldís som opplever m tene litt vanskelige, men hun sier at det ikke bare er henne som opplever dem slik, også finnene har problemer. Arnmundur, Herdís, Sóldís, Guðmundur og Sæmundur nevner også at de finske deltakerne har problemer med m tespråkene. Eydís sier: Jeg tror de fungerer meget godt. Ikke altid sådan at alle godt kan forstå hvad de andre siger, men da kan man sp rge og de kan forklare bedre hvad de siger.sædís nevner bl.a. at problemet der de som snakker sitt eget språk, de har tendens til å snakke for hurtig og de glemmer å tenke på, f.eks. normennene bruker sin dialekt, de glemmer å tenke på de andre. Guðmundur sier bl.a. at det kan jo være lidt knibeligt, især med nordmændene hvis de bruger forskellige dialekter, som kan være svære at forstå, og Vigdís mener at det kan være litt problematisk å forstå en svensker som kommer fra Skåne. Sigmundur synes at det er litt urettferdig at noen kan snakke sitt modersmål, mens andre snakker fremmede språk, man kan ikke kommunikere like fort på et fremmedspråk, så det mangler likestilling. Sp. 5: Synes du det er noen av de tre språkene som er vanskeligere enn de andre? Hvilket av de tre språkene synes du er lettest å forstå? I tabell 2 finnes det et samlet resultat av svarene. Det er ganske delte meninger om hva som er vanskeligst og hva som er lettest. Informant Vanskeligst Lettest Arnmundur Dansk Norsk Aldís Kommer an på hvorfra Nordmenn og Dansk Svenskere kommer 12

Eydís Svensk Dansk Herdís Dansk Svensk Sóldís Kommer an på hvorfra Danskere og Norsk Svenskere kommer Sædís Skånsk Dansk/norsk Guðmundur Norske dialekter Dansk med fær ysk aksent Vigdís Skånsk/norske dialekter Norsk bokmål Sigmundur Dansk Norsk Sæmundur Dansk Svensk Tabell 2: Oversikt over informantenes meninger om hvilke språk det er lettest/vanskeligst å forstå. Sp. 6: Synes du det er vanskelig å delta i nordiske m ter? Sp. 7: Synes du det er enklere å lese m tedokumentene enn å delta i selve m tene? Sp. 8: Har du deltatt i nordiske telefonm ter? Jeg har laget en enkel oversikt over svarene, se tabell 3. I tillegg kan nevnes at Arnmundur og Vigdís mener at selvom det ikke er vanskelig å delta, så er det meget krevende. Sóldís nevner at hun veldig ofte har problemer med å få sitt skriftlige norsk til å være norsk og ikke dansk. Sigmundur mener at man blir mindreverdig på noe sett når man snakker et fremmedsprog og at man ofte har vanskeligheter med å uttrykke det man mener. De tre personene som ikke synes det er enklere å lese enn å delta i m tene har alle studert og bodd i et av de skandinaviske landene i 5 år eller lenger. Seks av informantene har deltatt i nordiske telefonm ter, fire av dem sier at det er ingen forskjell på telefonm ter og vanlige m ter, men to av dem synes telefonm tene er vanskeligere. Informant Vanskelig å delta Enklere å lese Deltatt i telefonm ter Arnmundur Nei, hovedsakelig ikke Både og Ja, synes det er mer stressende Aldís Ja, på grunn av språkene Ja Nei Eydís Nei Ja Nei Herdís Nei, det er ikke vanskelig Ja Nei Sóldís Nei Nei Ja, ingen forskjell 13

Sædís Nei Nei Ja, ingen problem Guðmundur Nei Ja Ja, ingen forskjell Vigdís Nei, ikke vanskelig Ja Nei Sigmundur Nei, ikke problemer Ja Ja, synes det er vanskelig Sæmundur Nei Nei, ingen forskjell Ja, ingen forskjell Tabell 3: Er det vanskelig å delta i nordiske m ter, er det enklere å lese m tedokumentene enn å være til stede på m tene og har du deltatt i telefonm ter? Sp. 9:. Bruker du noen ganger andre språk i forbindelse med nordiske m ter? Ville du foretrekke å snakke engelsk? Aldís er den eneste som alltid snakker engelsk, Eydís, Arnmundur og Sædís snakker engelsk ved behov. Sóldís, Sigmundur og Sæmundur nevner at det hender at de snakker engelsk med finske deltakere. Herdís, Guðmundur og Vigdís svarer nei. Aldís er den eneste som foretrekker å snakke engelsk (og en av dem med kort tids erfaring (se tabell 1)). Arnmundur sier at det ikke spiller noen rolle og Sigmundur vil gjerne ha en tolk så han kan snakke islandsk. Alle de andre svarer nei, at de ikke bruker andre språk enn nordiske. Sp. 11: Har dine nordiske kolleger lett med å forstå deg? Aldís (engelsk), Arnmundur, Sóldís og Sædís svarer ja. Eydís, Herdís, Guðmundur, Vigdís og Sæmundur svarer, ja, det tror jeg. Sigmundur sier at det er forskjellig, engang imellom sier de at de ikke forstår hva jeg sier. Sp. 12: Er du forn yd med ditt skandinaviske språk? Arnmundur, Eydís og Vigdís sier at de gjerne ville kunne tale litt bedre. Herdís ville foretrekke å tale kun ét nordisk språk og Sædís ville gjerne kunne adskille dansk og norsk. Sóldís, Guðmundur og Sæmundur er forn yd, men Sigmundur sier at han ikke har noen ambisjon: Jeg anvender skandinaviske språk (et eller flere) og hvis de andre ikke forstår så vil jeg at de sier det, så jeg kan pr ve å gjenta det jeg sier. Sp 13: Har du nordiske kontakter som ikke er knyttet til arbeidet? Sp 14: Gj r du noe for å styrke dine nordiske språkkunnskaper? Sp 15: Har du fått språklig veiledning i forbindelse med deltakelsen i nordiske m ter? Arnmundur, Aldís, Eydís og Herdís svarte nei på sp rsmål 13 om nordiske kontakter, men de andre svarte ja. På sp rsmål 14 svarte Arnmundur, Aldís, Eydís, Herdís, Vigdís og Sigmundur nei. De har alle sammen uten 14

Sigmundur kun lært dansk på skolen. Sædís ser på skandinavisk fjernsyn og snakker med sin danske mann hver dag, Sóldís, Guðmundur og Sæmundur leser mye på de skandinaviske språkene. Angående språklig veiledning så svarte alle sammen nei på det sp rsmålet. Aldís nevnte at hun skulle på et kurs, men ettersom de ikke lenger deltar i m tene så ble det ikke noe av det. Sigmundur fortalte at det islandske Undervisningsministeriet har en slik service i form av språkkurs for deres ansatte.. Hva synes du man kan gj re for å forbedre islandske embetsmenns kompetanse i nordisk språkkomnuikasjon? De fleste nevnte at man kunne holde praktiske kurser, noen nevner at et måneds opphold i et av de skandinaviske landene ville være veldig nyttig, mens andre mener at man burde få mer trening i å snakke språket og kanskje man burde satse mer på undervisningen i skolen, ikke bare undervise dansk, men også norsk og svensk. Sigmundur mener at man skulle i mange tilfeller ha enslags tolkningsservice så man kunne bruke islandsk i det nordiske samarbeidet. Sluttkommentarer fra informantene: Arnmundur: Jeg synes at nu når vi har problemer med budsjettene i Island og skal prioritere deltakelsen i utenlandske m ter så er det sånn at en del av vårt samarbeide er lovpligtet (E S -avtalen, der er vi lovpligtet å delta i forskjellige komitéer innenfor avtalen). Når man skal skjære ned det utenlandske samarbeidet om 50% så kommer man fort til den konklusjon at det nordiske, som ikke er lovpligtet, ser litt ut som en luksus at bruke penger til m ter som ikke er lovfestet. Derfor er jeg redd for at det blir ennå mindre nordisk samarbeide under budsjettomstendighetene enn det har vært hittil. Herdís: Ja, kun at jeg tenker at den unge generasjon forstår slett ikke viktigheten av at tale et nordisk språk. Min barn sier: Nei, nei vi kan tale engelsk. Nei det rekker ikke til, du må også tale dansk, norsk eller svensk, men de forstår det ikke. Og jeg vet hvordan det er, det er ikke i skolesystemet lagt vekt på det at lære et nordisk språk.. Det er meget populært at lære spansk, men man skulle begynne med de nordiske språk og engelsk, så kommer de andre språk senere. Sóldís: Nei, det er nesten tilfeldig at det er norsk jeg snakker og ikke dansk eller svensk. Jeg bodde jo i Norge i 6 år som jeg sa og jeg beh ver ikke å være mer enn 3 dager i Sverige så pratar jeg og det blir alt mer svensk. Jeg tror liksom at min norsk er blitt ganske skandinavisk. Guðmundur: Nei, ikke andet end at det ville være nskeligt hvis f.eks. Islændinger som lærer dansk i skolen i hva 8 eller 10 år fikk mere ud af sproget, at de ville blive bedre i almindelighed til at udtrykke hva de mener og lytte til det der bliver sagt. Sigmundur: Nei, jeg vil bare si det at jeg synes at nordisk samarbeide er meget viktig og jeg sitter i komitéer f.eks. i Brussel og så i OECD, jeg har m ter i Paris og på de m tene så treffer jeg nordiske kolleger og på alle m tene så spiser vi sammen og 15

forbereder m tene sammen, det foregår alt sammen på engelsk. Men jeg tror at nordisk samarbeide er viktig. 5. Analyse og diskusjon Det er kun én av de 10 informantene som ikke snakker et nordisk språk på m tene, det er Aldís og hun bruker engelsk.. De andre fire, Arnmundur, Eydís, Herdís og Vigdís, som kun har sin skoledansk sier at de fungerer godt på m tene og at det sjelden oppstår problemer i forbindelse med deltakelsen i m tene. Det tyder på at danskundervisningen, som de har fått i 6-8 år på skolen, er meget betydningsfull og spiller en stor rolle i islandske embetsmenns kompetanse til å delta i nordisk interkommunikasjon. Flere av informantene nevnte at det er vanskelig å holde seg til et språk når man deltar i et samarbeide som foregår på tre språk. Derfor snakker Islendingene ofte en slags skandinavisk, selvom de har studert/bodd i flere år i Danmark, Norge eller Sverige. Likevel så mener de at det har sine fordeler å snakke skandinavisk fordi da blir det ofte lettere for de andre å forstå dem, særlig Finnene. Hvis vi ser nærmere på sp rsmål 5 om det er forskjell på å forstå aller å tale språk (se tabell 3, enklere å lese), så mener majoriteten at det muntlige er vanskeligere. Denne konklusjonen er ikke overraskende, ettersom det skriftlige språket er mer standardisert og formfast, men det muntlige byr på alle slags dialekter. Halvparten av informantene nevner norske dialekter og skånsk som særlig problematiske og det er påfallende at tre av dem har studert/bodd i et av de skandinaviske land. Det f les derfor helt naturlig å konkludere at en stor del av det å gj re seg bedre forståelig er at man ikke snakker lokale dialekter. 6. Konklusjon Det er klart at islandske embetsmenns deltakelse i nordiske m ter og andre begivenheter er blitt redusert betydelig i de siste få årene, ikke på grunn av de islandske embetsmenns dårlige språkkunnskaper, men av konomiske grunner. 16

Den seksårige skoledansken synes å fungere ganske bra i det nordiske samarbeidet, særlig hvis vedkommende kunne også få språklig training i et av de tre skandinaviske landene, d.v.s. kunne bo og arbeide der og på den måten bli vant til å h re på og snakke et skandinavisk språk. Det ville også være av en stor hjelp å arrangere spesielle språkkurser for embetsmenn. Det ble nevnt at Undervisnings- og kulturdepartementet har arrangert slike kurser for sine embetsmenn hver gang Island skal overta formannsskapet i det nordiske samarbeidet. En annen aspekt er at deltakere i nordiske m ter ikke bare skal unngå dialekter, men at de alltid skal snakke tydelig og langsomt. Av unders kelsens informanter var det kun to under f rti år og de hadde også den korteste erfaringen av det nordiske samarbeidet. Jeg får derfor ingen resultat angående sp rsmålet om det er forskjell på yngre og eldre embetsmenns språkkompetanse. Jeg kan likevel påpeke at disse to yngste hadde st rste problemene angående deltakelsen i samarbeidet, den ene av dem snakker alltid engelsk på m tene (Aldís). Hun er også den eneste av informantene. som synes det er vanskelig å delta i nordiske m ter. De fire andre som kun har lært skoledansken synes å fungere bra i internordisk sammenheng, selvom det kan oppstå problemer av og til. Et måneds opphold i et at de tre skandinaviske land eller deltakelse i praktiske kurser ville være av stor hjelp i denne sammenhengen. Dansk med islandsk uttale synes å fungere bra i det nordiske samarbeidet. Jeg selv kan huske da jeg dro til til Norge for f rste gang for å arbeide i Oslo et par måneder i skoleferien. Jeg hadde lært dansk på skolen i 5 år, men uten noen taleerfaring. I det daglige livet i Oslo måtte man gj re seg forståelig og da syntes det seg at den gamle skoledansken med islandsk uttale funkerte bra. Konklusjonen her stemmer med Ulla Börestams konklusjon i boken Språkm ten och mötesspråk i Norden (1991:102), hvor det står: Helt klart är att den språkliga delen av samspelet bör uppmårksammas i högre grad och att man bör räkna med att kommunikationen inte blir lika snabb och friktionsfri som i enspråkiga sammanhang. Man tillmäter skolans undervisning stor betydelse. 17

7. Litteratur Att förstå varandra i Norden - Språkråd till nordbor i nordiskt samarbete, 1993. Brodersen, Randi Benedikte, 2000, Det kvalitative telefoninterview og andre interviewmetoder i sociolingvistikken (Målbryting 4:89-114). Börestam, Ulla, 1991, Språkmöten och mötesspråk i Norden. (Nordisk språksekretariats rapporter 16.) Oslo. Börestam, Ulla, 1994, Skandinavar samtalar, språkliga och interaktionella strategier i samtal mellan danskar, norrmän och svenskar. Uppsala: Uppsala universitet. Dahlstedt, Karl-Hampus, 1980: Den språkliga situasjonen i Norden, I: Språken er vårt språk. Deklarasjon om nordisk språkpolitik, 2006, (s. 62-63). Delsing, Lars-Olof &Åkesson, Katarina Lundin, 2005. Håller språket ihop i Norden? Giles, Howard & Powesland, Peter F. 1975: Speech style and social evaluation. Hauksdóttir, Auður, 2001: Lærerens strategier - elevenes dansk Hannesdóttir, Anna Helga, 2004, Nordbornas språkliga rättigheter - och skyldigheter - i Norden. I: Sprogforum 29. Kvale, Steinar, 1997, Den kvalitative forskningsintervjuen. Labov, William, 1980, Is there a Creole speech community? Nordisk ministerråd 2003, Nordplus Språk - Handlingsplan 2004-2006 (s. 2). 18

Registreringsskjema Vedlegg 1 Ja, jeg vil medvirke i unders kelsen om islandske embetsmenns språkbruk, språkproblemer og strategier i internordisk kommunikasjon. 1. Navn 2. F dselsdato 3. Alder 4. Kj nn 5. Utdannelse 6. Arbeidsplass 7. Stilling 8. Fra hvilket år 9. Utdannelse i et nordisk språk 10. Deltar i nordisk samarbeide, på hvilket område 11. Hvor lenge medlem av en en nordisk komité/arbeidsgruppe Underskrift Sted og dato 19

Vedlegg 2 Intervjuveiledning til kvalitativ forskningsintervju 1. Opplysninger til informantene f r samtalen begynner 1.1. Om intervjueren og prosjektet. Intervjueren forteller litt om unders kelsen og om seg selv. 1.2. Om samtalen. Samtalen varer ca. 20-30 minutter og sp rsmålene er omtrent 15-20. Svarene kan være så lange og utf rlige som informantene nsker. Utgangspunktet er at alle skal kunne fortelle om de erfaringer, opplevelse, tanker og f lelse de har lyst til å fortelle om. Alle informantene kan unnla å svare på enkelte sp rsmål hvis det er sp rsmål som de av en eller annen grunn ikke nsker å svare på og alle kan også til enhver tid vende tilbake til tidligere sp rsmål på et senere punkt i samtalen eller stille sp rsmål, hvis det er behov for det, under og etter samtalen. 2. Sp rsmålsliste. Språklig erfaring og idealer 1. Snakker du dansk, norsk, svensk eller skandinavisk? 2. Hvor har du lært det? 3. Hvilken erfaring har du av skandinaviske språk? Har du vært bosatt i et nordisk land? 4. Hvordan mener du at nordiske m tene fungerer språklig? Hvordan opplever du m tene? 5. Synes du det er noen av de tre språkene som er vanskeligere enn de andre? Muntlig/skriftlig. Hvilket av de tre språkene synes du er lettest å forstå? 6. Synes du det er vanskelig å delta i nordiske m ter? Hvorfor? 7. Synes du det er enklere å lese m tedokumentene enn å delta i selve m tene? 8. Har du deltatt i nordiske telefonm ter? Opplever du telefonm ter på en annen måte? 20

9. Bruker du noen ganger andre språk i forbindelse med nordiske m ter/konferanser? Hvis ja, hvilket og når? 10. Ville du foretrekke å snakke engelsk på de nordiske m tene? Hvi ja, hvorfor? 11. Har dine nordiske kolleger lett med å forstå deg? Holdninger 12. Er du forn yd med ditt skandinaviske språk? 13. Har du nordiske kontakter som ikke er knyttet til arbeidet? 14. Gj r du noe for å styrke dine nordiske språkkunnskaper? 15. Har du fått språklig veiledning i forbindelse med deltakelsen i nordiske m ter? Hvis ja, hvilken? 16. Hva synes du man kan gj re for å forbedre islandske embetsmenns kompetanse i nordisk språkkommunikasjon? 17. Har du en sluttkommentar eller er det noe du gjerne vil fortelle her til sist? 21