REGULERINGSPLAN FOR STAMPESLETTA MED TILLIGGENDE OMRÅDER Bestemmelser og retningslinjer Dato kart til reguleringsplan: Første forslag: 10.2.2011 Sist revidert: 15.08.2011 Dato reguleringsbestemmelser: Sist revidert: 15.08.2011 Vedtatt av kommunestyret : Sak:
Innholdsfortegnelse 2 Generelle bestemmelser... 3 2.1 Plankrav m.v....3 2.1.1 Forhold til eldre planer... 3 2.1.2 Området reguleres til følgende formål (pbl. 12-5 1. ledd)... 3 2.1.3 Krav til søknad om byggetillatelse... 4 2.1.4 Krav til materiale og krav til søknad om byggetillatelse... 4 2.2 Rekkefølgekrav...4 2.3 Stedlig vegetasjon...5 2.4 Universell utforming...5 2.5 Energiforsyning...5 2.6 Kulturminner...6 3 Bebyggelse og anlegg... 6 3.1 Fellesbestemmelser...6 3.1.1 Estetikk og byggeskikk... 6 3.2 Bebyggelse og anlegg...6 3.2.1 Boligbebyggelse (B1)... 6 3.2.2 Boligbebyggelse (B2)... 7 3.2.3 Undervisning (UV)... 7 3.2.4 Hotell/overnatting (H1 og H2)... 8 3.2.5 Idrettsanlegg (IA)... 8 3.2.6 Kombinert formål for bebyggelse og anlegg, undervisning/kontor (KB)... 8 3.2.7 Vannforsyningsanlegg (VF)... 9 3.2.8 Lekeplasser... 9 4.0 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur... 10 4.1 Kjøreveg (KV)...10 4.2 Fortau (F)...10 4.3 Gang- /sykkelveg (GS)...10 4.4 Kombinert gang-, ski- og sykkeltrase (TL)...10 4.5 Annen veggrunn grøntareal (AV)...10 4.6 Parkeringsplasser på grunnen (P)...10 4.7 Parkering for syklister og funksjonshemmede...10 4.8 Gamle Norsetervegen (NT)...11 4.9 Sykkel rute 10 (SR)...11 5 Grønnstruktur... 11 5.1 Grønnstruktur (GS)...11 5.2 Friområde 1 (FRI1)...11 5.3 Friområde 2 (FRI2)...11 5.4 Vegetasjonsskjerm (VS)...11 6 Hensynssoner... 11 6.2 Friluftsområde (FO)...11 6.3 Frisikt (FS)...11 6.4 Hensyn landskap og siktlinje (HL)...12 6.5 Hensyn bevaring kulturmiljø (HK)...12 7 Bevaring av kulturminne... 12 7.1 Bevaring av Finna bru...12 Side 2 av 12
Bestemmelser og retningslinjer Bestemmelser og retningslinjer er definert slik: Bestemmelser og plankart utgjør et juridisk bindende dokument. Det vil bla. si at det ikke er anledning til å ta i bruk, dele og/eller bebygge en eiendom på annen måte enn det som er fastsatt på plankartet og i bestemmelsene. Retningslinjene er ikke juridisk bindende, men av veiledende og informativ karakter. De kan ikke alene brukes som hjemmelsgrunnlag for vedtak etter planen, men gir føringer for rettslige og planfaglige vurderinger av plankart og bestemmelser PBL = Plan- og bygningsloven 2 Generelle bestemmelser 2.1 Plankrav m.v. 2.1.1 Forhold til eldre planer Planen innebærer endring av følgende reguleringsplaner: Reguleringsplan for Olympiaparken, vedtatt i 1990 sist revidert 1.7.1999, og reguleringsplan for området ved Badedammen, vedtatt i 1972. I tillegg overlapper planområdet reguleringsplan for Sigrid Undsets veg, vedtatt i 1991 og reguleringsplan for Nordsetervegen med atkomster til planområdet og parkering på Randgård, vedtatt i 1991. 2.1.2 Området reguleres til følgende formål (pbl. 12-5 1. ledd) Det regulerte området er på planen vist med reguleringsgrense. Planområdet er inndelt i områder med følgende formål: Bebyggelse og anlegg ( 12-5 2.ledd nr.1) - Boligbebyggelse - Undervisning - Hotell/overnatting - Idrettsanlegg - Skiløypetrase - Vannforsyningsanlegg - Kombinert formål for bebyggelse og anlegg, undervisning/kontor Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur ( 12-5 2.ledd nr.2) - Kjøreveg - Fortau - Gang/-sykkelveg - Annen veggrunn grøntareal - Parkeringsplasser (på bakken) Side 3 av 12
Grønnstruktur ( 12-5 2.ledd nr.3) - Grønnstruktur - Friområde - Vegetasjonsskjerm Bruk og vern av sjø og vassdrag ( 12-5 2.ledd nr.6) - Friluftsområde Hensynssoner og sikringssoner ( 12-6, jfr. 11-8) - Frisikt Sone for båndlegging ( 12-6, jfr. 11-8) - Bevaring 2.1.3 Krav til søknad om byggetillatelse Tiltakshaver skal gjøre rede for hvordan man vil ivareta planens intensjoner og krav i byggesaken. Retningslinjer: På forhåndskonferansen skal planen og dens intensjoner gjennomgås. Krav til dokumentasjon og nødvendig bakgrunnsmateriale deles ut til tiltakshaver/søker. Det kreves en arkitektonisk vurdering av alle bygningstiltak.. 2.1.4 Krav til materiale og krav til søknad om byggetillatelse a) Ved byggesøknad skal det utarbeides situasjonsplan i M= 1:500, som viser anlegg eller bygningers plassering, bebyggelsens plan og høyde, takform, materialbruk og grad av utnytting. Det skal vises adkomst og avkjørsler, parkering, interne veger, terrengbehandling, forstøtningsmurer, belysning, gjerder, beplantning, plassering av søppeloppbevaring og alle innretninger som er søknadspliktige etter plan og bygningslovens forskrifter. b) Situasjonsplanen skal vise parkmessig opparbeidelse i tilknytning til alle nye bygg og anlegg. Hensynet til eksisterende stier og løyper og eventuelle nødvendige omlegginger skal vises i situasjonsplanen. c) Kommunen kan bestemme hvor stort areal situasjonsplanen skal omfatte. Ved utarbeidelse av situasjonsplanen skal denne sees i sammenheng med hele reguleringsplanområdet. d) Det skal i tillegg utarbeides utomhusplan som viser vinterbruk (snølagring, vinteraktiviteter mv.) 2.2 Rekkefølgekrav Rekkefølgekravene opplister hvilke elementer som må ferdigstilles i de enkelte områder innen videre tiltak kan igangsettes eller det kan gis brukstillatelse. a) Utbygging av boligbebyggelse B2 skal ikke finne sted før regulert fortau langs Birkebeinervegen oppover til skiløypetraseen, Tverrløypa, er opparbeidet. Side 4 av 12
b) Utbygging av boligbebyggelse B2 skal ikke finne sted før teknisk infrastruktur, vann, avløp og strøm, er etablert. c) Kommunen kan kreve at utbygging av boligbebyggelse B2 skal ikke finne sted før de eksisterende lysløypetraseene i området er erstattet på en måte som den kan godkjenne. d) Boligbebyggelse B2 skal ikke tas i bruk før fellesutearealer i området er opparbeidet. e) Tilbygg til Kristins Hall skal ikke tas i bruk før ny adkomst fra nord og parkeringsplasser vest for hallen er opparbeidet. f) Ny ishall skal ikke tas i bruk før P4 og adkomst er opparbeidet. g) Utbygging med kombinert bebyggelse og anleggsformål KB skal ikke tas i bruk før parkeringskjeller og P4 er opparbeidet. 2.3 Stedlig vegetasjon a) Stedlig vegetasjon skal framstå i mest mulig opprinnelig form etter utbygging. b) Ved nyplanting må hensyn til luftkvalitet ivaretas. Retningslinjer: Der bør hovedsaklig avvendes plantetyper og trær som avgir minst mulig pollen, som kan påvirke allergikere. 2.4 Universell utforming a) Det skal sikres god tilgjengelighet for alle, herunder bevegelseshemmede, orienteringshemmede og miljøhemmede. Forholdene skal ivaretas i søknad om byggetillatelse. b) Tiltak som ledd i tilrettelegging for funksjonshemmede skal ha en utforming som gjør at de inngår i den visuelle helheten. c) Bygg, lekearealer og felles oppholdsarealer skal utformes slik at de kan brukes på like vilkår av så mange brukere som mulig, herunder også bevegelses-, orienterings- og miljøhemmede. Retningslinjer: Det vises til MDs veiledere: T-1249 Planlegging for alle, og T-1423 Handlingsprogram for Universell utforming, samt jfr. krav i plan- og bygningsloven. Veileder HB 7.B.1.9 Husbankens livsløpsstandard. 2.5 Energiforsyning Stampesletta ligger innenfor området for fjernvarmekonsesjon, dvs. det er tilknytningsplikt iht. de til enhver tid gjeldende bestemmelser til kommuneplans arealdel. Kommunen kan gi fritak fra tilknytningsplikten i følgende tilfeller: Side 5 av 12
- Det foreligger forslag til særlig gode energiløsninger som vil være miljømessig bedre. Byggherren må kunne påvise og sannsynliggjøre at det kan tas i bruk annen alternativ energiforsyning/teknologi, slik som annen bioenergi og grunnvarme, eller utforming som lavenergihus/passivhus. - Det foretas hovedombygging der en tilknytning til fjernvarmeanlegget vil medføre uforholdsmessig store inngrep i bygningen eller det av andre grunner vil være urimelig eller uhensiktsmessig å kreve tilknytning. Det skal undersøkes om kapasiteten på strømnettet er tilstrekkelig og hvilke investeringsbehov på energisiden utbyggingen medfører. Retningslinjer: Det vises til kommunestyrevedtak om tilknytningsplikt for fjernvarme innenfor området for fjernvarmekonsesjon til Eidsiva Bioenergi AS. Det oppfordres til å tilrettelegge for lavenergi- eller passivhus. Husbanken kan gi tilskudd til prosjekter som fokuserer på energitiltak og universell utforming. 2.6 Kulturminner Det er ikke kjent automatisk fredede kulturminner i planområdet. Dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatisk fredete kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssone på 5 meter jfr. 8 i Lov om kulturminner av 1978. Melding skal snarest sendes kulturvernmyndighetene i Oppland fylkeskommune slik at de kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres, og evt. vilkårene for dette. 3 Bebyggelse og anlegg 3.1 Fellesbestemmelser De følgende reguleringsbestemmelser er vedtatt med hjemmel i PBL 12-7: 3.1.1 Estetikk og byggeskikk a) Ved utforming av bygg og anlegg skal det legges vekt på god arkitektur, materialvalg, terrengtilpasning og fargebruk. b) Det skal legges vekt på helhetlig og estetisk materialbruk og utforming av utearealer, plasser, kjøre- og parkeringsarealer, gjerder og skilting. 3.2 Bebyggelse og anlegg 3.2.1 Boligbebyggelse (B1) a) Innenfor byggeområde B1 kan det oppføres frittliggende eneboliger med maksimal mønehøyde 9 m. Bebyggelsen skal ha saltak. b) Maks. utnyttingsgrad skal være: %-BYA = 25 %. c) Fradeling av nye tomter er ikke tillatt. Side 6 av 12
3.2.2 Boligbebyggelse (B2) a) Innenfor byggeområde B2 kan det oppføres boliger i form av hybelhus. Bruksareal (BRA) pr. hybel skal være maksimalt 25 m 2, og er beregnet for en person. b) Hybelhusene skal ha nødvendige fellesareal i hht. kommuneplanens bestemmelser om leke-, ute- og oppholdsarealer. Felles uteareal skal anlegges sentralt i området, og skal opparbeids med høy kvalitet. Mest mulig av eksisterende vegetasjon skal bevares. c) Maks. utnyttingsgrad skal være: %-BYA = 35 %. Parkering på bakkeplan skal medregnes iht. gjeldende bestemmelser i kommuneplanens arealdel. d) Gesimshøyden måles fra gjennomsnittlig planert terreng. Denne fastsettes gjennom byggesøknaden. Byggenes totale høyde skal ikke overstige 4 etasjer; gesimshøyde maksimalt 12,5 m og mønehøyde maksimalt 15,5 m. Underetasje tillates der terrenget ligger til rette for det. e) Innenfor hensynssone siktlinje skal bebyggelsen ta hensyn til sikten mellom toppen av Lysgårdsbakken ved Sigrid Undsets veg målt i rett linje innenfor siktlinjen fra kote 252 til hoppanlegget; Lysgårdsbakkene, kote 348. Siktlinjen er definert på reguleringskartet. Bygningers totale høyde skal ikke overskride siktlinjen. Det skal foreligge terrengsnitt med angitt snitt av bygninger innenfor denne sonen i forbindelse med søknad om byggetillatelse. Forutsatt hensyn til siktsonen tillates bygninger inntil 3 etasjer; gesimshøyde maksimalt 9,5 m og mønehøyde maksimalt 12,5 m. f) Det stilles ikke krav til takform. Saltak skal orienteres langs med terreng og pulttak skal orienteres i samme retning som terreng. Maksimal høyde for bygninger med flatt tak skal tilsvare tillatt gesimshøyde. Tekniske anlegg og installasjoner skal fremstå som en integrert del av bygget og skal ikke overskride mønehøyden. g) Det skal foreligge detaljert beskrivelse av material- og fargebruk. Material- og fargebruk skal være dempet. Det tillates ikke signalfarger eller reflekterende materialer. h) Parkeringsplasser skal beregnes etter følgende normer: 0,30 parkeringsplass pr. hybel. Minst 5 % av parkeringsplassene skal avsettes til bevegelseshemmede på plasser som ligger nær inngang. Parkering i underetasje tillates der terrenget ligger til rette for det. Det skal etableres parkeringsplasser for sykkel i nær tilknytning til alle bygg, og med trygg adkomst til gang- sykkelveg eller fortau. i) Langs Birkebeinervegen er byggegrensa 15 m fra kjørevegens senterlinje. Langs «Tverrløypa» ovenfor området B1 er byggegrensa 12 m fra formålsgrensa. j) Uteområdene skal være ferdig opparbeidet samtidig med ferdigstillelsen av bebyggelsen. 3.2.3 Undervisning (UV) a) Området skal brukes til undervisning. b) Det tillates tilbygg på eksisterende bygningsmasse. Eksisterende byggehøyder skal være retningsgivende for nybygg. Nybygg bør plasseres slik at siktlinjen fra Side 7 av 12
Nordsetervegen mot Håkon hall og hoppanlegget bevares som et viktig landskapselement. c) Maks utnyttingsgrad skal være: %-BYA = 45 %. Parkering på bakkeplan skal medregnes. d) Skolens parkeringsbehov skal dekkes innenfor formålsgrensen. Det skal være 0,6 parkeringsplass pr. ansatt og 0,3 parkeringsplass pr. elev over 18 år. Minst 5 % av parkeringsplassene skal avsettes til funksjonshemmede. e) Det kan etableres ny adkomst i nord til området fra Kleivbakken under forutsetning av at det utarbeides en helhetlig plan for området. 3.2.4 Hotell/overnatting (H1 og H2) a) Maks utnyttingsgrad skal være: %-BYA = 40 %. Parkering på bakkeplan skal medregnes. b) Bebyggelsen i området skal ikke overstige 3 etasjer, mønehøyde maksimum 12 m. Innenfor hensynssone siktlinje skal det ikke bygges høyere enn 2 etasjer; mønehøyde maksimum 9 m. c) Innenfor hensynssone siktlinje skal bebyggelsen ta hensyn til sikten mellom toppen av Lysgårdsbakken ved Sigrid Undsets veg målt i rett linje innenfor siktlinjen fra kote 252 til hoppanlegget; Lysgårdsbakkene, kote 348. Siktlinjen er definert på reguleringskartet. Bygningers totale høyde skal ikke overskride siktlinjen. Det skal foreligge terrengsnitt med angitt snitt av bygninger innenfor denne sonen i forbindelse med søknad om byggetillatelse. Forutsatt hensyn til siktsonen tillates bygninger inntil 2 etasjer; gesimshøyde maksimalt 7 m og mønehøyde maksimalt 9,5 m. d) Bebyggelsen skal ha saltak. 3.2.5 Idrettsanlegg (IA) a) I område for idrettsanlegg tillates oppført bygninger, veger og parkeringsanlegg som har naturlig tilknytning til idrettsanleggene. b) Det tillates etablering av ishall lokalisert i henhold til plankartet. Totalt tillatt bruksareal for ny ishall er maksimal BRA = 48 m x 78 m = 3744 m 2. c) Det tillates utvidelse av Kristins Hall mot vest i henhold til plankartet. Totalt tillatt bruksareal for utvidelsen er maksimalt BRA = 22 m x 67 m = 1474 m 2. Maksimal mønehøyde kan maksimalt tilsvare gesims på eksiterende idrettshall. d) Ved en utvidelse av Kristins Hall mot vest må adkomst fra nord forbi Kristins Hall detaljprosjekteres og bygges om etter en plan som kommunen kan godkjenne. 3.2.6 Kombinert formål for bebyggelse og anlegg, undervisning/kontor (KB) a) Innenfor området kan det oppføres bygg for undervisning og kontor. b) Det skal utarbeides utomhusplan for området under ett i sammenheng med parkeringsområdet og inngang til Håkons hall, som viser lokalisering av ny Side 8 av 12
bebyggelse med hovedinngang, beplantning, gjesteparkering og arealer til offentlig parkering. Planen skal vise atkomst til områdene og til parkeringskjelleren. Atkomst til parkeringskjeller skal være innenfor formålsgrensen. Det tillates ikke atkomst til bygget fra øst eller over Tverrløypa. Det tillates eventuell rømningsveg ved fasade øst med atkomst til parkeringsområdet. c) Det skal redegjøres for arkitektur og utforming i forhold til Håkons hall og omgivelsene for øvrig. Det tillates en sammenhengende bygning, men det forutsettes tydelig brudd i fasaden. Det skal utarbeides 3D modell. d) Det tillates en bygning i inntil 3 etasjer; maksimal bygningshøyde er kote 282. Øverste etasje skal ha minimum 25 % av grunnflaten tilbaketrukket fra vest / Håkon hall. Det stilles ikke krav til takform. Tekniske installasjoner skal inkorporeres i bygningen. Bygningens grunnflate skal ikke overskride byggegrenser vist på reguleringskartet.. Det kan bygges større kjelleretasje mot øst innenfor formålsgrensen. e) Det skal stilles høye krav til utforming av bygninger og uteområder. Det skal utarbeides detaljert beskrivelse av material- og fargebruk. Material- og fargebruk skal relateres til Håkons hall og det tillates ikke reflekterende materialer eller bruk av signalfarger i fasade. f) På bakkeplan skal det for undervisning og kontor avsettes plass til 5 gjesteparkeringsplasser. Øvrige parkeringsplasser skal etableres i parkeringskjeller. Minst 5 % av parkeringsplassene skal avsettes til bevegelseshemmede på plasser som ligger nær inngang. Det skal etableres parkeringsplasser for sykkel i nær tilknytning til bebyggelsen. g) Parkeringsplasser skal beregnes etter følgende normer: For undervisningsareal skal det være 0,6 parkeringsplass pr. ansatt og 0,3 parkeringsplass pr. elev over 18 år. For kontorareal skal det være 1 parkeringsplass pr. 60 m 2. h) Dersom alternativ plassering av bygg med kombinert formål undervisning/kontor (Idrettens Hus og NTG) velges, skal området benyttes til parkering. 3.2.7 Vannforsyningsanlegg (VF) a) Området skal benyttes til høydebasseng. 3.2.8 Lekeplasser Tiltak etter planen skal utføres i tråd med bestemmelser gitt i den til enhver tid gjeldende kommuneplanens arealdel. a) Lekeplasser skal opparbeides så tidlig i utbyggingsfasen som praktisk forsvarlig. Arealene skal være opparbeidet og møblert før det gis brukstillatelse for boliger innenfor område B2. b) Lekeplasser skal utformes på en slik måte at de også er tilgjengelig for barn og voksne med funksjonshemming. Side 9 av 12
4.0 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 4.1 Kjøreveg (KV) a) Området skal benyttes til kjøreveg. b) Adkomst til UV, B1 og B2 er vist på kartet. 4.2 Fortau (F) a) Området skal benyttes til fortau. 4.3 Gang- /sykkelveg (GS) a) Området skal benyttes til gang- /sykkelveg. 4.4 Kombinert gang-, ski- og sykkeltrase (TL) a) Trasen opparbeides med en brede på mellom 8-10 m. b) Om vinteren skal halve bredden av løypetraseen prepareres og brukes som skiløype og den andre delen brøyes og brukes som gang- og sykkelløype c) Om sommeren skal halve bredden av løypetraseen brukes som tursti og den andre delen som sykkelløype. 4.5 Annen veggrunn grøntareal (AV) a) Annen veggrunn skal sikre arealer til vegformål. 4.6 Parkeringsplasser på grunnen (P) a) Regulerte parkeringsplasser skal være parkering for aktiviteter tilknyttet formålet idrettsanlegg. Parkeringsplassen (P4) i sør med atkomst fra Birkebeinervegen tillates planert. Det skal utarbeides plan for terrengendring og parkmessig opparbeidelse. b) Parkeringsplassen (P1) nord for Kristins hall kan benyttes av besøkende til museet ved Bjerkebæk; Sigrid Undsets hjem og dikterverksted. c) Minst 5 prosent av parkeringsplassene skal avsettes til bevegelseshemmede på plasser som ligger nær inngang. Det skal etableres parkeringsplasser for sykkel i nær tilknytning til alle bygg, og med trygg adkomst til gang-/ sykkelveg eller fortau. 4.7 Parkering for syklister og funksjonshemmede Det skal innenfor området legges til rette for god farbarhet for syklister og bevegelseshemmede. a) Det skal etableres sykkelparkering i tilknytning til samtlige hovedinnganger, bolig, kontor, næring og tjenesyting. b) Det skal være plass for å parkere motorisert og manuell rullestol utendørs, nær heis. Side 10 av 12
4.8 Gamle Norsetervegen (NT) a) Gamle Nordsetervegen gjennom planområdet er regulert til hensynssone, Bevaring kulturmiljø. Ved tiltak på og inntil denne vegen skal det tas hensyn til at den ønskes utviklet som overordnet gangveg. Jf. 6.5. 4.9 Sykkel rute 10 (SR) a) Trasen for rute 10, fra sykkelby prosjektet, gjennom området er ikke bindende og bør endelig fastlegges i forbindelse med prosjektering. 5 Grønnstruktur 5.1 Grønnstruktur (GS) a) Området skal være beplantet og gi en gjennomgående grønn avgrensning av Stampesletta mot Sigrid Undsets veg. 5.2 Friområde 1 (FRI1) a) Eksisterende stier og kryssinger av Mesnaelva skal opprettholdes. Det skal ikke etableres nye stier eller kryssinger. b) Det skal ikke legges til rette for økt aktivitet i nye områder langs vassdraget. Økt aktivitet skal eventuelt legges til områder hvor det allerede i dag er lagt tilrette for aktivitet. 5.3 Friområde 2 (FRI2) a) Vegen innenfor friområde 2 skal ikke brøytes uten etter avtale med kommunen. 5.4 Vegetasjonsskjerm (VS) a) Innen området regulert til vegetasjonsskjerm skal det, ved en utbygging av B2, opprettholdes eller eventuelt etableres skjermende vegetasjon. Vegetasjonen skal fungere som en avgrensning mellom byggeområde og Kleivbakken. 6 Hensynssoner 6.2 Friluftsområde (FO) a) Den delen av Mesnavassdraget som ligger innenfor plangrensen reguleres til friluftsområde. 6.3 Frisikt (FS) a) I områder regulert til frisiktsone skal vegetasjonen holdes nede og det er ikke tillatt å sette opp installasjoner som hindrer fri sikt i sonen i høyde mer enn 50 cm over nivået på tilstøtende veg. Side 11 av 12
6.4 Hensyn landskap og siktlinje (HL) a) Definert siktlinje er i henhold til pbl 12-6, jfr. 11-8 bokstav c, lagt inn som hensynssone. Det forutsette fri sikt fra definert punkt på reguleringskartet i høyde: kote 252 til definert område ved Lysgårdsbakkene hoppanlegg i høyde: kote 348. Tiltak i siktsonene vil kunne få visuelle konsekvenser som skal utredes og visualiseres. 6.5 Hensyn bevaring kulturmiljø (HK) a) Det skal i henhold til pbl 12-6.jfr. 11-8 bokstav c, tas hensyn til regulert trase for Gamle Nordsetervegen gjennom området. Gangvegen skal knyttes til Gamle Nordsetervegen ved Sigrid Undsets veg og Kleivbakken. b) Det skal i henhold til pbl 12-6, jfr. 11-8 bokstav c, tas hensyn til Finna bru med tilhørende gangveg som kulturminne. 7 Bevaring av kulturminne 7.1 Bevaring av Finna bru a) Finna bru reguleres til bevaring i henhold til pbl 12-7, punkt 6. Det kan tillates vanlig vedlikehold, men det skal ikke gjennomføres bygningsmessige tiltak som endrer anlegget. Alle tiltak skal godkjennes av bygningsmyndigheten. Dette gjelder også belysning, skilting etc. Side 12 av 12