Selskapene har valgt å kommentere bare de deler av forslaget som gjelder selskapsbeskatningen (inkludert merverdiavgift mv).

Like dokumenter
Høringsuttalelse Forslag om begrensning av fradrag for renter i interessefellessk ap

Høring - NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi

Partner Anders Myklebust Pensjonskassekonferansen 15. april 2015

LOVFESTING AV OMGÅELSESNORMEN. Fagdir. Tom Venstad, Skattelovavdelingen

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet

STATSBUDSJETTET 2019 SKATTENYTT

1. Innledning Vi viser til Finansdepartementets høringsnotat 4. mai 2017 vedrørende endringer i rentebegrensningsregelen.

ØvreVollgt.13,0158Oslo Postboks99 Sentrum,0101Oslo Telefon Telefax Internettwww.narTno

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform. Oktober 2015

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere

NYE RENTEBEGRENSNINGSREGLER FOR SELSKAP I KONSERN OMFATTES NÅ OGSÅ EKSTERNE RENTER. 5. mai 2017

Forslag om lovfesting av generell omgåelsesregel (gjennomskjæringsregel) Presentasjon av stipendiat Henrik Skar

NYTT FRA FINANSDEPARTEMENTET

Høring - Forslag om begrensning av fradrag for rentekostnader i interessefellesskap

NYHETSBREV. Mai Forslag til endringer i rentefradragsbegrensningsreglene

Høringsuttalelse - skattemessig behandling av verdipapirfond

1. MÅL OG PRINSIPPER FOR SKATTESYSTEMET, INTERNASJONAL UTVIKLING OG MODELLER FOR SELSKAPSBESKATNINGEN

NOU 2014:13 Scheel-utvalget: Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi. Et nytt skatte- og avgiftsopplegg for Norge?

SCHEEL-UTVALGETS UTREDNING KAPITALBESKATNING I EN INTERNASJONAL ØKONOMI

Høring skattemessig behandling av verdipapirfond

Scheelutvalget en reform av skattesatsstrukturen

Høringsnotat Side 1

Høringsnotat. Begrensning av fradrag for renter i interessefellesskap

Scheel-utvalget: Ny skattereform i støpeskjeen. Hva betyr det for næringslivet?

Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi NOU 2014: 13 (Scheelutvalget)

Saksnr. 13/1173. Høringsnotat -

10. MAR FINANSDEPARTEMENTET slo, 6. mars Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO. ()., ' 9 r ' - -

Høringsnotat. Utfyllende forskrift om begrensning av fradrag for renter i interessefellesskap sikkerhetsstillelse fra nærstående part

1. Redusert skattesats for selskaper Selskapsskatten foreslås redusert til 25 % for 2016, fra dagens 27 %.

Bedre skatt. Stortingsmelding nr. 4 ( ) Innhold. Bedre skatt. 9. oktober Innledning. 2. Endret kapitalbeskatning

Høringsuttalelse forslag til endringer i rentebegrensningsreglene

Frokostseminar revidert nasjonalbudsjett og andre lovforslag mai 2017

Saksnr. 13/ Høringsnotat

Handelshøyskolen BI. Finansdepartementet. Oslo, 14. juni Høring forslag om endring av skatteloven 2-2 første ledd

Forslag til nye skatteregler fra 2018

Skatteutvalget. Norsk olje og gass skatteseminar v/joachim M. Bjerke 8. mai 2014 #

Mentor Ajour. Konserninterne rentefradrag - en analyse av foreslåtte begrensninger. Informasjon til PwCs klienter Nr 6, juni 2013

Forslag til endringer i rentebegrensningsreglene

Høring begrensning av rentefradraget lov- og forskriftsendringer

Nøytral merverdiavgift i helseforetakene

Revisjon. Hvorfor revisjon

Etter dette overføres aksjene som Mor Ltd mottar i Newco AS, til Holding AS som tingsinnskudd.

Høringsnotat oppgave- og dokumentasjonsplikt for selskaper og innretninger som har kontrollerte transaksjoner og mellomværender med offentlige eiere

Høring - NOU 2019:11, Enklere merverdiavgift med én sats

Uttalelse avgitt til Sentralskattekontoret for utenlandssaker i brev datert 21. oktober 2013

BKK s Utenlandsstrategi & Norsk utbytteskatt på utenlandske infrastrukturinvesteringer

Deres ref: Vår ref: Arkiv: Dato: 12/2440 SL AKR/KR GA/Sk-plikt utl

Anders Berg Olsen og Anne Marit Vigdal SKATTERETT FOR ØKONOMISTUDENTER. Korrigeringer og supplement til 1. utgave (2016) sist oppdatert

Storbedriftenes skatteforum

Høringsnotat om utfyllende forskrift om skattlegging ved uttak av eiendel eller forpliktelse fra norsk beskatningsområde

Finansdepartementet Postboks 8008 Dep Oslo Oslo, 1. februar 2019 Kopi: Medlemmer i Finanskomiteen

Hovedrammer for Scheel-utvalget: Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi

Høring - NOU 2009:14 - Et helhetlig diskrimineringsvern. Det vises til brev fra Barne- og likestillingsdepartementet datert 26. juni 2009 m/ vedlegg.

Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner

Scheel-utvalget (NOU 2014:13)

9åelse av internasjonal dobbeltbeskatn n

NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi

Høringsnotat - Skattemessig behandling av verdipapirfond

Finansdepartementet Skattlovavdelingen Postboks 8008 Dep 0030 OSLO 15. juni Høring forslag om lovfesting av en omgåelsesregel i skatteretten

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 29/11. Avgitt

Finansdepartementet, 28. juni Høringsnotat - endringer i skattereglene for Svalbard

Frokostseminar 22. april 2015

Høringsnotat - Forslag til endringer i rentebegrensningsreglene

STATSBUDSJETT 2013 SKATT

Nyhetsbrevet omtaler forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i statsbudsjettet for 2011.

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt

Rentebegrensningsreglene omklassifisering av eksterngjeld til interngjeld

Høring forslag til fastsettelse av forskrift om beregning av flaggkrav i den norske rederiskatteordningen mv. Skattedirektoratets kommentarer

Oslo likningskontor. Foretaksmodellen. Rådgiver Morten Roos Næringsområdet avdeling for bransjer og svart økonomi

HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL ENDRINGER I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAP

Skattemessig gjennomskjæring

Høringsnotat - Skatteplikt for kommuner som utfører avfallstjenester i et marked

Høring om internprising mellom nærstående foretak

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

Høring - Utkast til tilpasning av regnskapsregler til IFRS for unoterte institusjoner Finansdepartementet. 15/2452 MaBo 18/

INTERNASJONAL BESKATNING AV SKIPSFART BEHOV FOR EU- TILPASNING I NORGE. EU-landene har en aktiv politikk for å tiltrekke seg internasjonal skipsfart

Hjelp til selvangivelsen for 2009 informasjon til aksjonærer i Aker ASA

Professor Benn Folkvord. Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger Stavanger. Finansdepartementet. Oslo

Prinsipputtalelse - Skatteloven 2-32

Høringsnotat - Skatteplikt for offentlige sykehusapoteks publikumsutsalg

Hjelp til selvangivelsen for 2007 informasjon til aksjonærer i Aker ASA

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 4/12. Avgitt

Statsbudsjettet 2016 forslag til skatte- og avgiftsendringer

Innsenders fremstilling er av anonymiseringshensyn vesentlig forkortet.

Historikk og grunnlag for utredningen

Om skattepolitiske reformer. Vidar Christiansen Økonomisk institutt og Oslo Fiscal Studies

Regelrådets uttalelse. Om: Høring for NOU 2018:7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå Ansvarlig: Finansdepartementet

SKATTEDIREKTORATET Skattemessig behandling når renter legges til hovedstolen og kreditor senere ikke får oppgjøre - betydningen for fradragsretten

Oppfølging av scheel-utvalget. APs konklusjoner og anbefalinger. Arbeiderpartiet.no

Innsenders fremstilling av faktum og jus

Høringsnotat - Begrensning av rentefradraget lov- og forskriftsendringer

Statsbudsjettet Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen. Satser, innslagspunkter og fradrag

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år.

Ot.prp. nr. 50 ( )

Ny forskriftsbestemmelse om miljø i regelverket for offentlige anskaffelser

Statsbudsjettet skatteopplegget

Høringsnotat Beskatning ved uttak av objekter fra norsk beskatningsområde endringer i utfyllende forskrift, oppretting av lovtekst mv.

Behov for enkelte tilpasninger i reglene om aksjesparekonto

Orientering om den nye kildeskatten på pensjoner Bjørn Haug Lunsjmøte NCA 21. Januar 2010

Transkript:

Memo Fra: Til: Deres ref: Aker ASA v/ove Taklo Aker Solutions ASA v/njaal Arne Høyland Akastor ASA v/helene Langlo Volle Kværner ASA v/jens Even Pedersen Superba ASA v/martin Arnholdt Havfisk ASA v/eldar Farstad Det norske Oljeselskap ASA v/oddny Karin Kvam Ocean Yield ASA v/kristine Kosi Finansdepartementet 14/5757 SL HSH/KR Dato: 13. april 2015 Høringsuttalelse Skatteutvalget NOU 2014:13 Vi viser til NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi, som ble sendt på høring 5. januar d.å., med høringsfrist 5. april d.å. Denne høringsuttalelsen inngis på vegne av Aker ASA, Aker Solutions ASA, Akastor ASA, Kværner ASA, Superba ASA (tidligere Aker BioMarine), Havfisk ASA, Det norske Oljeselskap ASA og Ocean Yield ASA (samlet «Selskapene»). Selskapene er gitt innvilget utvidet høringsfrist til 13. april d.å. Selskapene har valgt å kommentere bare de deler av forslaget som gjelder selskapsbeskatningen (inkludert merverdiavgift mv). Selskapene er som utgangspunkt ikke tilhengere av skjerpede skatteregler. På de punktene hvor Selskapene gir uttrykk for at de støtter innstramningsforslag, gjøres dette i tillit til at det samtidig vil skje en vesentlig reduksjon av skattesatsen. 1. Valg av hovedmodell for selskapsbeskatningen Selskapene støtter Skatteutvalgets valg av hovedmodell for selskapsbeskatningen, dvs en videreføring av gjeldende selskapsskattemodell med redusert sats. De alternative modellene som Skatteutvalget har vurdert (ACE/ACC-modell og CBIT-modell) har begge svakheter som gjør at Selskapene er skeptisk til disse modellene, særlig integrasjonen med personbeskatningen. Det er få land som har innført slike alternative modeller (det er vel per i dag ingen som har valgt CBIT-modellen), noe som innebærer at det er begrenset med erfaringer å trekke på når det f eks gjelder vridninger i investeringer. Selskapene er særlig skeptiske til en modell hvor rentefradraget fjernes i sin helhet (CBIT-modellen), siden dette vil kunne føre til svært store forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig resultat, noe som i seg selv er lite ønskelig. Aker Solutions ASA 150 Tax Snarøyveien 36, PO Box 169, NO-1325 Lysaker, Norway Tel: +47 67 51 30 00 Fax: +47 67 51 30 10 www.akersolutions.com Registered in Norway, registration no. NO 986 529 551 VAT 2015 Aker Solutions Side 1 av 7

Selskapene støtter derfor forslaget om å videreføre dagens selskapsskattemodell, samt at satsen reduseres. 2. Rentebegrensningsregel Utvalgets flertall foreslår en strengere rentebegrensningsregel, særlig ved at regelen utvides til også å gjelde for eksterne renter og ved at fradragsrammen foreslås endret til å være 45% av EBIT, i stedet for 30% av skattemessig EBITDA. I tillegg foreslås terskelbeløpet senket fra dagens grense på NOK 5 millioner til NOK 1 million. Forslag til någjeldende rentebegrensningsregel ble sendt på høring våren 2013. Selskapene uttrykte i sin felles høringsuttalelse datert 24. juni 2013 forståelse for at det kunne være behov for en regel som i enkelte tilfeller begrenser fradragsretten for renter, men påpekte flere svakheter ved det fremlagte forslaget. I Selskapenes høringsuttalelse het det bl a: «Selskapene har det til felles at de har det alt vesentlige av sin finansiering i Norge (norsk konsernselskap er kreditor/konsernbank), og de har således ingen skattemessige fordeler som sådan av finansieringen. På denne bakgrunn burde Selskapene ikke bli rammet av departementets forslag. En vesentlig svakhet ved forslaget er at det ikke er foreslått regler som unntar konserner med slik «norsk» finansiering fra forslaget. Konsekvensen av at det ikke er foreslått noe slikt unntak kan bli at fradragsretten for renter begrenses uten en korresponderende begrensning av renteinntektene altså effektivt sett en utilsiktet dobbeltbeskatning. Selskapene mener at departementet burde ha tatt denne problemstillingen mer på alvor og utredet ulike alternativer for å løse dette.» Selskapene pekte på at det burde være bedre muligheter for samordning innad i et konsern og bedre muligheter for samordning med underskudd. Det ble ikke tatt hensyn til noen av disse innvendingene i det endelige lovforslaget. Selskapenes erfaring med regelen det inntektsåret den har vært virksom, er at regelen er krevende å følge opp, og at det lett kan oppstå tilfeller hvor rentefradrag blir begrenset, selv om det ikke har vært noen uthuling av selskapsskattegrunnlaget (fordi kreditor også er hjemmehørende i Norge). Konsekvensen av dette er at renteinntekten beskattes med 27% hos kreditor, mens debitor nektes (fullt) fradrag for den korresponderende rentekostnaden. Dette er klart i strid med det formålet som ble trukket frem da regelen ble foreslått, dvs. reduksjon av skattegrunnlaget i Norge gjennom uakseptabel bruk av gjeldsfinansiering. De uheldige utslagene av de innvendinger Selskapene hadde mot forslaget til gjeldende rentebegrensningsregel vil bli ytterligere forsterket ved det forslaget Utvalgets flertall har lagt frem. Regelen skal også omfatte eksterne renter og fradragsrammen skal tilsvare 45% av EBIT. Ett av målene med dette er, i følge utvalgets flertall, å avskjære en større andel av rentefradragene som skyldes overskuddsflytting. Samtidig erkjenner utvalgets flertall at dette vil føre til at rentefradrag vil bli avskåret også for selskaper som ikke har muligheter for overskuddsflytting, men hevder at «hensynet til en effektiv regel mot overskuddsflytting er viktigere enn å skjerme enkelte høyt belånte selskap». Selskapenes er uenige i den avveining utvalgets flertall her har gjort. Selskapene mener tvert i mot at det er viktig å utforme regelen slik at den mer spesifikt rammer de selskaper som på en uakseptabel måte benytter gjeldsrenter for å flytte overskudd ut av landet. 2014 Aker Solutions Side 2 av 7

Dersom gjeldsbegrensningsregelen skal videreføres, mener Selskapene at følgende prinsipper må ligge til grunn: Fradragsrammen bør baseres på skattemessig EBITDA (som i dag) i stedet for EBIT, da EBITDA gir et bedre bilde av selskapets gjeldsbetjeningsevne enn EBIT. Selskapene har merket seg at utvalgets flertall «isolert sett» deler dette synet. Begrensningsregelen bør bare gjelde for interne renter. Selv om det ikke kan utelukkes at også eksterne renter kan benyttes til overskuddsflytting, tror Selskapene at dette er et nokså marginalt problem som ikke tilsier at eksterne renter bør inngå i begrensningen for alle selskaper. Det bør gjøres endringer i begrensningsregelen som gjør at den mer treffsikkert rammer de selskapene som benytter gjeldsfinansiering for å uthule det norske skattegrunnlaget. Selskapene viser blant annet til de alternativer som ble beskrevet i Selskapenes felles høringsuttalelse til den någjeldende rentebegrensningsregelen, og som bør vurderes i denne sammenheng. Det bør som et minimum åpnes for at inntektstillegg etter rentebegrensningsregelen bør kunne føres mot fremførbare underskudd fra tidligere år, slik at man unngår at et selskap kan få betalbar skatt selv om selskapet har fremførbart underskudd. Det bør også legges til rette for samordning med underskudd i andre selskaper i samme konsern. Terskelbeløpet bør minimum beholdes på NOK 5 millioner (som i gjeldende regel). En senkning av terskelen til NOK 1 million vil føre til at mange flere skattytere rammes, og vil påføre disse skattyterne påføres arbeid og ytterligere kostnader, mens provenyeffekten antagelig er begrenset. Utvalgets flertall viser til at den foreslåtte innstramming i rentebegrensningsregelen muliggjør en større reduksjon i selskapsskattesatsen. Selskapene mener det er svært viktig å sikre fradragsretten for eksterne renter, og er villige til å akseptere en noe høyere selskapsskattesats mot at det oppnås sikkerhet for at eksterne renter alltid vil være fradragsberettiget. 3. Kildeskatt på renter Utvalget foreslår at det innføres generell kildeskatt på renter, i tillegg til videreføring av rentebegrensningsregelen. Utvalget begrunner dette med at rentebegrensningsregelen ikke vil ramme alle tilfeller av uønsket overskuddsflytting gjennom rentefradrag. Selskapene har ikke avgjørende innvendinger mot forslaget om innføring av kildeskatt på renter. Etter Selskapenes syn vil dette være et mer treffsikkert tiltak mot flytting av overskudd ut av Norge enn gjeldende rentebegrensningsregel, ved at det bare vil ramme rentebetalinger til utenlandsk kreditor. Et eget spørsmål er om det er behov for å ha rentebegrensningsregel i tillegg til kildeskatt på renter. Dette er noe departementet bør utrede nærmere. Som nevnt ovenfor er det viktig at regler som skal begrense fradragsretten for renter, utformes på en måte som gjør at de ikke rammer tilfeller hvor det ikke er tale om flytting av overskudd ut av Norge. Etter Selskapenes syn gjør særlige hensyn seg gjeldende for børsnoterte obligasjoner. I slike tilfeller vil debitor ikke kjenne kreditors identitet, noe som kan vanskeliggjøre den praktiske håndteringen av kildeskatt på renter. Det kunne tenkes innført et system i tråd med det som finnes for kildeskatt på utbytte, men det vil være administrativt krevende å håndtere, både for selskapene og for skattemyndighetene. Disse praktiske vanskelighetene kan muligens begrunne et unntak fra kildeskatt på børsnoterte obligasjoner. Ved at 2014 Aker Solutions Side 3 av 7

unntaket bare gjøres gjeldende for børsnoterte obligasjoner, vil muligheten for å omgå kildeskatt på lån ved i stedet å utstede obligasjonslån, være begrenset. 4. Kildeskatt på royalty Selskapene er i utgangspunktet ikke negative til innføring av kildeskatt på royalty, men mener at et snevert royalty-begrep bør legges til grunn i denne sammenheng, altså betaling for bruk av ulike immaterielle eiendeler (opphavsrett, patenter, varemerker, know-how osv.), slik dette er definert i OECDs Mønsteravtale art. 12(2). Denne definisjonen i Mønsteravtalen art. 12(2) har vært gjeldende siden 1992, og de aller fleste av Norges skatteavtaler inngått etter dette tidspunkt bygger på denne definisjonen. Det virker da naturlig å ha samme definisjon av royalty-begrepet i norsk internrett. Selskapene er skeptiske til å innføre kildeskatt på et bredere royalty-begrep, altså slik at det også omfatter leiebetalinger for ulike typer driftsmidler. Dersom Finansdepartementet i sin videre utredning velger å følge Skatteutvalget forslag om å benytte det videre royalty-begrepet, er det svært viktig at dette utredes nærmere både med tanke på hvem det vil ramme samt at det kan gis en presis definisjon av hvilken type inntekter (driftsmidler) som omfattes, slik at det ikke oppstår uklarheter om bestemmelsens rekkevidde. Som påpekt av Skatteutvalget, kan kildeskatt på royalty ha en usikker side mot EØS-retten. Etter Selskapenes oppfatning kan dette avbøtes ved at det innføres unntak fra kildeskatt på royalty tilsvarende de unntak som følger av EUs rente- og royalty-direktiv. 5. Grenseoverskridende aksjeinntekter 5.1 Fritaksmetoden Selskapene er enige i at fritaksmetoden for aksjeinntekter bør videreføres. Metoden har siden den ble innført vist seg relativt enkel å praktisere og samtidig robust mot omgåelser. Selskapene støtter videre de endringsforslagene som utvalget har tatt opp, dvs. fjerning av krav om eiertid og -krav for investeringer i normalskatteland utenfor EØS, utvidelse av metoden til å omfatte investeringer i alle typer utenlandske selskaper hvor eiernes ansvar er begrenset til innskuddet, samt innføring av skatteplikt på mottatt utbytte når det samtidig er gitt fradrag for utbetalingen i utlandet (hybridsituasjonen). 5.2 NOKUS-reglene Etter skatteloven 10-64 bokstav a kan det ikke foretas NOKUS-beskatning i de tilfeller det utenlandske selskapet mv er omfattet av skatteavtale mellom Norge og en annen stat, og selskapets inntekter «ikke hovedsakelig er av passiv karakter». Utvalget ber departementet vurdere om aktive og passive inntekter skal likestilles etter NOKUS-reglene. Selskapene mener unntaket for aktive inntekter i skatteloven 10-64 bokstav a bør bestå. Unntaket har vært gjeldende i mange år, og en rekke selskapsstrukturer er etablert i tillit til dette unntaket. Eventuelle endringer på dette punkt bør under enhver omstendighet avvente forslagene fra OECD/G20s BEPS-prosjekt. Under forutsetning av at skattesatsen reduseres, er Selskapene enige i at terskelen for når et land anses som lavskatteland bør justeres. Selskapene er også enige i at det bør legges opp til økt bruk av de såkalte 2014 Aker Solutions Side 4 av 7

hvite- og svartelistene, siden dette vil fremme likebehandling og forutberegnelighet. I sin nåværende form har disse listene (særlig hvitelisten) i dag mer eller mindre utspilt sin rolle. Endelig støtter Selskapene innføring av en nedre grense for den enkelte deltakers eierandel som vilkår for NOKUS-beskatning. 5.3 Kildeskatt på utbytte Selskapene støtter forslaget til endringene i kildeskatt på utbytte, og mener dette er godt i tråd med begrunnelsen for fritaksmetoden. 6. Andre forslag i selskapsbeskatningen 6.1 Lovfesting av gjennomskjæringsregelen Utvalget mener at utviklingen av gjennomskjæringsnormen i senere rettspraksis har gått i gal retning, ved at det legges mer vekt på subjektive forhold ved bedømmelse av grunnvilkåret om skattemotivasjon, og ved at skattebesparelser oppnådd utenfor Norge tas med som et moment som styrker den forretningsmessige (ikke-skattemessige) egenverdi ved disposisjonen. Utvalget foreslår derfor at den ulovfestede gjennomskjæringsregelen bør lovfestes og at terskelen for å benytte regelen bør senkes blant annet ved at det stilles strengere krav til disposisjonens forretningsmessige egenverdi. Selskapene er enige med utvalget i at det har skjedd en uheldig utvikling av gjennomskjæringsregelen i nyere rettspraksis, og i at dette bør korrigeres. En lovfesting av normen synes da å være den rette måten å gå frem på. En lovfesting vil også kunne klargjøre vilkårene for gjennomskjæring både for skattyterne og skattemyndighetene, og dermed gi bedre forutsigbarhet. Selskapene mener at en slik lovfesting må ta sikte på en få en gjennomskjæringsregel som er så vidt dynamisk at det ikke vil være behov for ulovfestet gjennomskjæring i tillegg til den lovfestede. Vi stiller oss dessuten noe undrende til at forslaget tas opp av Scheel-utvalget under deres mandat. Temaet er gammelt og komplisert og bør utredes separat og uavhengig av Scheel-utvalgets øvrige forslag 6.2 Innstramminger i hjemmehørende-begrepet Utvalget foreslår visse innstramminger i hjemmehørende-begrepet, ved at norskregistrerte selskaper alltid skal anses hjemmehørende i Norge. Videre ber utvalget departementet vurdere også reglene om når utenlandskregistrerte selskaper skal anses hjemmehørende i Norge for å gjøre reglene mer robuste overfor mobile skattegrunnlag. Selskapene støtter forslaget om at norskregistrerte selskaper alltid skal anses for skattemessig hjemmehørende i Norge. Som utvalget påpeker er et tilsvarende formelt kriterium relativt vanlig i andre sammenlignbare land, og det synes ikke å være tungtveiende grunner til at Norge ikke bør innføre det samme. Selskapene er også enige at det kan være grunn til å se nærmere på om reglene for når utenlandskregistrerte selskaper skal anses hjemmehørende i Norge. 6.3 Informasjonstilgang om eierskap i utenlandske selskaper mv og andre selskaper i konsernet mv. Utvalget foreslår at det innføres plikt for skattyter til (uoppfordret) å opplyse om eierskap i utenlandske selskaper mv, samt plikt til å gi «relevant informasjon» om andre selskaper i konsernet etter krav fra skattemyndighetene. 2014 Aker Solutions Side 5 av 7

Selskapene stiller seg som utgangspunkt positive til uoppfordret å gi opplysninger om eierskap i utenlandske selskaper etter mal av den plikten som i dag finnes i ligningsloven 6-1 nr. 2. Rekkevidden av den foreslåtte plikten til å gi «relevant informasjon» om andre selskaper i konsernet synes uklar, og reiser noen prinsipielle spørsmål som trenger mer utredning. For eksempel vil et norsk datterselskap i et utenlandsk konsern som utgangspunkt ikke ha tilgang på informasjon som ligger i et (utenlandsk) søsterselskap. Ett av punktene i det pågående BEPS-prosjektet er den såkalte land-for-land-rapporteringen. Selskapene mener at de forslagene som utvalget har tatt opp bør avvente og ses i sammenheng med det som kommer ut av nevnte BEPS-prosjekt. Eventuelle regler vil da kunne bygges over samme lest i flere land, slik at det ikke blir et stort antall ulike regler som et internasjonalt konsern må forholde seg til. Selskapene støtter forslaget om innføring av plikt til å levere elektronisk selvangivelse for alle selskaper. 6.4 Forslag om å ekskludere bareboat-utleie fra rederibeskatningsordningen Utvalget ber departementet om å vurdere å ekskludere bareboat-utleie av fartøy fra rederibeskatningsordningen. Bakgrunnen er utvalgets forslag om å innføre kildeskatt på royalty, og at dette forslaget også skal omfatte betaling for leie av driftsmidler, herunder bareboat-utleie av fartøy. For å unngå at norske skatteregler innebærer ulovlig diskriminering etter EØS-avtalen, må det da være unntak for kildeskatt på slike leiebetalinger, noe som etter utvalgets oppfatning vil «redusere kildeskattens effektivitet». Som utvalget påpeker er det i dag bare Malta og Norge som ikke har begrensninger i utleie på bareboat i sine rederibeskatningsordninger. EU-kommisjonen har innledet sak mot Malta, med sikte på å få avklart om dette er i tråd med statsstøtteregelverket for sjøtransport. Selskapene mener at forslag om å ekskludere bareboat-utleie fra rederibeskatningsordningen bør avvente utfallet av saken som er innledet overfor Malta. Dersom utfallet av nevnte sak blir at skattefritak på utleie på bareboat er i tråd med gjeldende statsstøtteregelverk for sjøtransport, synes det liten grunn til at Norge skal endre sine regler. Selskapene mener det er viktig med stabile skatteregimer, og mange selskaper har gått inn i den norske rederbeskatningsordningen i tillit til at den omfatter bareboat-utleie. Som det har fremgått i avsnitt 4 ovenfor, mener Selskapene at det under enhver omstendighet bør innføres unntak fra kildeskatt på royalty tilsvarende de unntak som følger av EUs rente- og royalty-direktiv. Dette burde sikre at de norske reglene ikke er i strid med EØS-avtalen. 6.5 Endringer i avskrivningsreglene Selskapene er enige i at skattemessige avskrivninger så langt som mulig bør tilsvare faktisk økonomisk verdifall. Selskapene har ingen kommentarer til de foreslåtte endringene i avskrivningsreglene. 6.6 Forskning og utvikling (FoU) Selskapene mener at det bør foreslås gunstigere skatteregler for å fremme forsknings- og utviklingsarbeid, og ber om at departementet igangsetter utredning av dette. Det er innført skatteregler om forskning og utvikling i mange land det er naturlig å sammenligne seg med som er betydelig gunstigere enn den norske SkatteFUNN-ordningen. Vi viser til EU-Kommisjonens Working Paper nr. 52, 2014 som gir en fremstilling og sammenligning av slike regler i en rekke EU-land og noen 2014 Aker Solutions Side 6 av 7

sentrale OECD-land, herunder Norge. Hvis Norge har vesentlig dårligere regler på dette området enn land det er naturlig å sammenligne seg med, vil det svekke norske selskapers konkurranseevne, og kan bidra til at forskning og utvikling heller blir utført i land med mer gunstige skatteregler. Dette er særlig uheldig når det samtidig gis klare signaler fra regjeringen om at det i fremtiden må satses mer på kunnskap. 7. Merverdiavgift mv Utvalget foreslår et tosatssystem for merverdiavgiften, der man beholder den generelle satsen på 25%, mens dagens nullsats og laveste sats økes til 15% tilsvarende dagens sats på matvarer. Selv om det ikke eksplisitt fremgår av utvalgets forslag, antar vi at utvalget mener at eksport av varer og tjenester fortsatt skal være nullsatset. Disse fritakene er universelle i merverdiavgiftssystemet, og en forutsetning for at norsk næringsliv skal kunne konkurrere internasjonalt. Det samme hensynet, dvs næringenes internasjonale karakter, gjør seg også gjeldende for petroleumsfritakene og fritakene for skips- og luftfarten. Selskapene mener derfor at disse fritakene også må opprettholdes. Fritakene som gjelder på disse områdene er imidlertid kompliserte og kan med fordel forenkles. Selskapene er positive til at unntaket for merverdiavgift på finansielle tjenester utredes nærmere slik at næringslivet i mindre grad får avgiftskumulasjon på tjenester som leveres av finansiell sektor. Nøytralitetshensynet må imidlertid ligge som en forutsetning for eventuelle endringer på dette området, dvs at både hensynet til å motvirke avgiftskumulasjon og å unngå konkurransevridning i forhold til andre lands regler, ivaretas. Dette betyr at man bør se hen til utviklingen i dette regelverket i Norges nærområde, dvs EU. Videre vil den foreslåtte rentemarginavgiften ikke gi den ønskede virkningen om å unngå avgiftskumulasjon, men snarere tvert i mot føre til kumulasjon av en ny avgift i norsk næringsliv. Selskapene mener at dette området krever en grundigere utredning enn det som ligger til grunn for utvalgets forslag. 2014 Aker Solutions Side 7 av 7