Miljø og folkehelse Camilla Stoltenberg Dr med, Assisterende direktør Folkehelseinstituttet HOD&MD Oslo 2008-08-29 Foto: Colourbox
Det lille bildet - Norge Luftforurensing Kreft Røyking Klimaendringer Infeksjoner
Helsetilstand og levealder
Levealder og dødelighet Det beste enkeltmål på helsetilstanden i en befolkning er dødelighet Spedbarnsdødelighet Forventet levealder Levealderen øker med 0,2 år hvert år 5 timer hvert døgn 12 minutter hver time Ingen tegn til at det flater ut etter 200 år med økning
Økning i forventet levealder gjennom 100 år 1910: Kvinner Menn 59 år 56 år 2007: Kvinner 82 år Menn 77 år +23 år +21 år
Dødelighet 1999-2003 blant 45-59 åringer fordelt på 20 like store inntektsgrupper
Luftforurensing
Linfen, China Oslo, Norway Skandinavia har mindre luftforurensningsproblemer enn mange andre steder i verden, men også i Norge er det luftforurensing
I Oslo skaper vær og topografi enkelte ganger forhold som gir høye forurensningsnivåer Dette gjelder spesielt storbyene, men det er også mindre steder som pga geografiske forhold, lokale utslipp og vær i perioder kan ha høye nivåer av forurensing Mo i Rana er et eksempel
Variasjon i trafikk-relatert luftforurensing i Oslo om morgenen kl 05:00 11:00
Luftforurensning og dødelighet i London 1953 På 1950 tallet fant en at episoder med virkelig høy forurensning førte til økt dødelighet i perioden etter. Bl.a. har det har blitt estimert fra 5000-15000 ekstra døde i London i vinter/vårsesongen 1953.
Luftforurensing, sykdom og død WHO har forsøkt å beregne sammenhengen mellom forurensing og død (korttidseffekter) Effekter på død som skyldes hjerte- og lungesykdom er mest undersøkt Påvirker dagens nivåer av luftforurensning utviklingen av kronisk sykdom hos friske personer? Usikkert Er det sammenheng mellom luftforurensning og luftveissykdom, hjertekarsykdom, lungekreft, svangerskapsutfall, allergi, diabetes, nevrologiske sykdommer, andre lidelser? Usikkert
Relativ risiko ved en 10 g/m 3 økning i forurensing og dødelighet av ulike årsaker Sykdom PM10 Black Smoke Sot Ozon (8 timer) Alle årsaker 1.006 (1.004,1.008) Luftveier 1.013 (1.005,1.020) Hjertekar 1.009 (1.005,1.013) 1.006 (1.004,1.008) 1.006 (0.998,1.015) 1.004 (1.002,1.007) 1.003 (1.001,1,004) 1.000 (0.996,1.005) 1.004 (1.003,1.005) WHO 2004
Utendørs luftforurensning og astma Kan forverre symptomer hos personer med astma Usikkert om det fører til utvikling av astma hos på forhånd friske personer Luftforurensning kan påvirke lungefunksjonen
Hva betyr miljøet for kreftsykdom?
De viktigste kreftformer i Norge Nye tilfeller i 2006: 24 488 Menn:12 903 prostata 27 %, luftrør og lunge 11% tykktarm 8%, blære 7% Kvinner: 11 585 Bryst 23%, tykktarm 10%, luftrør og lunge 8%, livmor 6%
Trender Nedgang Magesekkreft hos begge kjønn En viss nedgang av livmorhals kreft siden 1973 Leppekreft hos menn Stagnasjon i økning Lungekreft hos menn Økning Føflekkkreft, lungekreft kvinner, blærekreft, prostata, bryst, testikler, pleura (lungeposen) menn.
Magekreft 1955-2001
Kreft i tykktarm 1955-2001
Kreft i lunge 1955-2001
Føflekkreft i 1955-2001 UV-stråling er viktigste årsak
Årsaker til kreft Hyppigheten av kreft varierer med minst en faktor 10 rundt om på jorden Kreftforekomst blant emigranter og deres etterkommere endrer seg hurtig til det nye landets kreftformer En del av de alminneligste kreftformer kan sees på som sykdomsepidemier - sett over litt lengre tidsrom - f.eks lungekreft Det er grunnlag for å si at 80-85 % av alle krefttilfeller skyldes påvirkninger i miljøet
Testikkelkreft i 1955-2001 Internasjonal sammenlikning Sveits Danmark Svarte, USA Finland Sverige Island Norge 10 8 6 4 2
Kreftinsidens for utvalgte kreftformer i japanske kvinner etter generasjon i Japan og på Hawaii 60 50 Magesekk Tykktarm/ endetarm Bryst 40 30 20 10 0 Japan (Miyagi) Hawaii 1. generasjon Hawaii 2. generasjon Aldersjustert til World standard population, etter Kolonel et al 1980
Kreftfremkallende miljøfaktorer Biologiske bakterier: helicobacter pylori virus: hepatitt B, papillomavirus (vortevirus) Fysiske Stråling, UV, ioniserende partikler, asbest Kjemiske Omfatter kjemiske stoffer i luft, vann mat, nytelsesmidler arbeidsmiljø, kjemiske forbruksprodukter
Samspill mellom kreftfremkallende faktorer Interaksjon Eksponering Kreftform Kjemisk-kjemisk røyking og alkohol munn, strupe spiserør Biologisk-kjemisk Hepatitt B og aflatoksin Helic.bact pyl. og nitrosaminer leverkreft magesekk-kreft Fysisk-kjemisk radon og røyking bronkialkreft asbest og røyking bronkialkreft
Svenske anslag over årsaker til kreft Faktor Prosentandel av totalinsidens Kosthold 30 Tobakksrøyking 15 (12-20) Livsstil, andre faktorer 10 - fruktbarhetsmønster - seksualvaner - ukjente faktorer Fysikalske 8 - ioniserende stråling - UV-stråling Infeksjoner >2 Arbeidsmiljø 2 Generelle luftforurensninger 1 Iatrogene faktorer 1 Forbruksartikler <1
Kreft i lunge 1955-2001 Dominerende årsak: Tobakksrøyking Radon: Beregnet antall krefttilfeller i Norge: 100-300 pr. år, ca 14% av nye tilfeller Asbestindusert lungekreft synes ikke på kurven. Høy risiko, men relativt få eksponerte Forsterkende virkning av røyking
Lungkreft og røyking
Tobakksrøyk og kreft Tobakksrøyk inneholder mer enn 4000 kjente kjemiske forbindelser En rekke av disse er kreftfremkallende eller samvirker med kreftfremkallende stoffer nitrosaminer, tjære, PAH, aromatiske aminer og metaller - arsen, nikkel, kadmium
Er røyking et miljøproblem? Eller livsstil? Hva er forskjellen? Erfedme og overvekt et livsstilsproblem? Eller et miljøproblem?
Mat og kreft En rekke forhold ved mat er viktig for kreftrisiko Det finnes både beskyttende og fremmende faktorer i maten Vi vet mest om ulike matvarer og mindre om enkeltstoffer av betydning for kreftrisiko Høyt energiinntak / høy BMI øker risiko for kreft i Bryst Nyre Bukspyttkjertel Tykktarm/endetarm Prostata Livmor
Høyt inntak av kjøtt øker risiko for kreft i Tykktarm/endetarm Bukspyttkjertel Nyre Prostata Bryst
Kreftbeskyttende matvarer Det finnes en rekke stoffer som antas å være kreftbeskyttende i mat, for eksempel vitaminer og mineraler antioksidanter stoffer som modifiserer omsetning av fremmedstoffer Økt inntak av frukt og grønnsaker nedsetter risiko for nesten alle kreftformer som rammer slimhinner, hud osv (epitel)
Er e-stoffer farlige? Foto: Colourbox
Nei Hvorfor ikke? 100 år med testing
Klimaendringer og folkehelse i Norge
Helseeffekter av klimaendringer Helseeffekter av varme og kulde Ekstreme temperaturer Ekstreme værforhold (sterk vind, flom, ras, tørke) Mat- og vannbårne sykdommer Allergier Vektoroverførte sykdommer (eks mygg-, flåttoverførte) Effektene størst i tropiske og subtropiske land, og i fattige land
Ekstreme temperaturer AUGUST 2003 Hetebølge i Frankrike, Tyskland, Italia, Spania, Portugal 21-35 000 døde Hetebølger: Økt dødelighet, særlig for gamle og svake. Brå hetebølger verst, akklimatisering hjelper. Særlig viktig over 35 C Milde vintre: redusert dødelighet Norge: netto redusert dødelighet?
Ekstreme værforhold flom, sterk vind, tørke Direkte ulykker som følge av flom, storm etc Eksempler: ras drukning på hav eller under flom treff av gjenstander under storm
Ras som følge av økt nedbør Kombinasjonen av bratt terreng og svært mye nedbør forårsaket raset ved Hatlestad Terrasse 14. september 2005, Fana, Bergen. 3 døde, 7 såret, 5 hus ødelagt, mange husløse. Påvirket holdninger til husbygging og miljøvern Foto: Scanpix. Foto: Jo Hjelle/NRK.
Flom Materielle skader Drukning Vannbårne sykdommer
Mat- og vannbårne sykdommer Størst forekomst av Salmonella under varmeperioder Flom: kloakk kommer i kontakt med drikkevannskilder salmonella, giardia men: storflommen på Østlandet 1995 ga ingen helseeffekt Kolera i marine miljøer: ballastvann Oppblomstring av giftige marine-, brakkvannsog limniske alger Algeoppblomstring Peru 1991, Koleraepidemi
Første norske tilfelle av vannbåren giardia, Bergen 2004 Kom etter periode med mye regn, oversvømmelse av kloakken. Svartediket utpekt som årsak Kart over tilfeller av giardiasis i Bergen kommune 1/9 til 1/12 per bostedsadresse og vannforsyningssoner (kart fra Vann- og avløpsetaten, Bergen kommune)
Luftbårne allergener og sykdommer Allergisesongen endres, nye tider Lengre pollensesong? Ingen holdepunkter for mer pollen eller muggsporer Nye plantearter kommer inn Ofte de nye som forårsaker sterkest allergi Common Ragweed (Ambrosia artemisiifolia)
West Nile feber: fuglemygg, Culex spp. Virussykdom fra Afrika og Asia Dukker oftere opp i Europa Romania 1996, Tsjekkia 1997, Volvograd 1999, Israel 2000, Frankrike 2003, 2004. USA 1999, sprer seg raskt vestover, 2003 i de fleste stater Fugler er bærere, ulike mygg er vektorer, spesielt liten fuglemygg (Culex pipiens) Hester er sårbare, 25 % dødelighet Barn tåler sykdommen godt, eldre opptil 10 % dødelighet
Ex 1: First we take Manhattan West Nile feber i New York 1999
West Nile feber utbrudd i New York 1999 August, 1999: 8 tilfeller av hjernebetennelse Alle pasientene var aktive utendørs Blodprøver indikerte St. Louis type hjernebetennelse Mygg-kontroll ble innført Fugleepidemi kråker og fugler i Bronx zoo Sept 23: West Nile virus ble identifisert i fugler
West Nile Virus 1999
West Nile Virus 2001
Hvordan ble viruset introdusert og hvorfor spredte det seg så raskt? Lik den Israelske stammen Importerte fugler Importerte mygg på skip, kontainere (Infiserte mennesker lavgradig viremi) Fruktbar grunn i USA Hetebølge og tørke kort EIP Kompetente vektorer (>40 mygg) Vert der vira kan formere seg lett (>70 fugler) Overlever vinteren i mygg som er i diapause
West Nile Virus 2006
MSIS-rapport 15 2003 West-Nile feber i Norge? Risiko: Lav Trenger lange perioder med høy daglig gjennomsnittstemperatur Klimaet i Norge er for kaldt Gode overvåkingssystemer viktige for å oppdage nye sykdommer VG 25 juni 2002
Skogflåtten Ixodes ricinus Sykdommer: Lymes borreliose skogflåttencefalitt (TBE) anaplasmose tularemi (harepest) Babesiose Rickettsia (Flekktyfus) mange dyresykdommer. Elg, rådyr og hjortebestanden øker, flåtten øker i antall Ser vi også en effekt av klima?
Endringer i vekstsesongen 1982-1999 Endringer i vegetasjonsindeks, satelittdata Måler fotosyntetisk aktivitet (kilde: Norut, Høgda et al.2001)
Skogflåttencefalitt 3 % får permanente lammelser Ca. 1% dør 1 5 tilfeller per år i Norge, 13 i 2008 Sverige: Mild foregående vinter og økt daglig minimumstemperatur denne og forrige høst-vinter-vår gir økning (36 år serie, Lindgren 1998)
Er sykehusinfeksjoner et miljøproblem?
Faktorer som bidrar til miljøet Hva som bringes inn med pasientene Overføringer fra utlandet Hygiene (særlig håndhygiene) personell pasienter bygning, innredning, utstyr besøkende Antibiotikabruken Organisering antall pasienter personell / pasient -ratio romtyper (enerom, flersengsrom, isolater)
Viktige utviklingstrekk Kan forverre smittesituasjonen Eldre og svakere pasienter Flere overflyttinger mellom sykehjem og sykehus Flere pasienter som har vært i sykehus utenfor Norge (fritt sykehusvalg i EØS-området) Økende tidspress for personellet Kan forbedre smittesituasjonen Kortere liggetid Mer dagkirurgi Minimalt invasive kirurgiske teknikker Mer overvåking og oppmerksomhet Bedre hygiene Bedre personell Bedre opplæring (både i jobb og grunnutdanning)
Råd til sykehusdirektørene Overvåk situasjonen Ha en god antibiotikapolitikk Reduser liggetiden Hold stadig fokus på smittevern Lag plan for å gjennomføre Nasjonal strategi Forebygging lønner seg
Informasjonssystemer og miljø Gjenbruk av informasjon i helsetjenestene Skåne pasienter Kvalitet, effektivitet og økonomi SAMHANDLING MILJØVENNLIG
Beredskap Smittevernberedskapen godt utviklet Likestill miljøberedskapen Gulen Murmansk Neste sak
Verktøy Kompetanse og kapasitet Informasjonssystemer (Registre) Helseundersøkelser med biologisk materiale (biobanker)
Miljøets effekter på helse Global og nasjonal sykdomsbyrde beregnes nå Klimaendringer? Hvordan skal effekten på helse analyseres og tolkes BESTILL!
Takk for bidrag Preben Ottesen Jan Alexander Preben Aavitsland Bjørn Iversen Per Schwartze Jørgen Lassen Geir Stene-Larsen Marit Rønning Karin Nygård Gunnar Brunborg Per Nafstad Wenche Nystad Øyvind Næss Og andre
TAKK for oppmerksomheten