STIFTELSEN KLOKKERGÅRDEN KOLLEKTIV FAMILIEHJEMSENHETER FAMILIEHJEM

INSTITUSJONSPLAN FOR STIFTELSEN KLOKKERGÅRDEN KOLLEKTIV FAMILIEHJEMSENHETER FAMILIEHJEM 2015

Innholdsfortegnelse 1. INSTITUSJONSPLAN... 4 1.1. ORGANISASJONSKART... 6 1.2. OVERORDNEDE STYRINGSDOKUMENTER... 8 1.3. VISJON, MENNESKESYN OG VERDIER... 9 1.3.1. Ideologisk og historisk forankring... 10 1.3.2. Fagetiske prinsipper og retningslinjer... 12 1.3.3. Stiftelsens forståelsesgrunnlag av målgruppa... 15 1.3.4. Stiftelsen Klokkergårdens forståelse av rusmisbruk og tvang... 16 1.3.5. Organisasjonskultur... 17 2. MÅLGRUPPE, MÅLSETTING OG METODIKK... 20 2.1. MÅLGRUPPE... 20 2.2. MÅLSETTING... 21 2.3. METODIKK... 22 2.3.1. Kunnskapsgrunnlag og fagutvikling... 23 2.3.2. Institusjonens faglige samarbeid... 37 2.3.3. Inntak, kartlegging, utredning og utskriving... 42 2.3.4. Behandlingsprogrammer... 45 2.3.5. Metoder... 48 2.3.6. Individualterapi... 65 2.3.7. Oppfølging av skole og opplæring... 65 2.3.8. Familie og nettverksarbeid... 68 2.4. FAMILIEHJEM... 73 2.4.1. Strukturell oppbygging... 74 2.4.2. Godkjenningsprosessene... 74 2.4.3. Samarbeid og ansvarsfordeling i et tobasesystem ( 4-27 hjem)... 75 2.4.4. Samarbeid og ansvarsfordeling i et tobasesystem ( 4-22 hjem)... 76 2.5. TRENINGSHYBLER... 77 2.5.1. Tobasesystemet... 77 2.5.2. Tiltakskjeden... 78 2.5.3. De ulike tiltakene... 78 3. MATERIELLE KRAV... 79 4. INSTITUSJONENS LOKALISERING... 80 4.1. GENERELLE BESKRIVELSER... 80 5. BEMANNING, ANSATTES KOMPETANSE, OPPLÆRING OG VEILEDNING... 82 5.1. MERKANTILE OG FAGLIGE FELLESFUNKSJONER I STIFTELSEN KLOKKERGÅRDEN... 82 5.2. BEMANNING OG TURNUS... 87 5.3. POLITIATTEST/BARNEOMSORGSATTEST... 88 5.4. OPPLÆRING I HENHOLD TIL MÅLGRUPPE, MÅLSETTING OG METODIKK... 89 5.4.1. Opplæringsplaner... 89 5.4.2. Introduksjonsprogram... 89 5.4.3. Nyansattseminar/trinn 1 og ansatteseminar/trinn2:... 89 5.4.4. Innføring i lovverk og rettighetsforskriften... 90 5.4.5. Implementering av veileder og retningslinjer fra Bufdir... 90 5.4.6. Generell opplæring, personalseminarer, temadager og fagmøter... 90 5.4.7. Opplæring av ansatte ved familiehjemsenhetene... 91 5.5. VEILEDNING... 91 5.5.1. Veiledning for våre kollektiv og familiehjem i Vest... 92 5.5.2. Veiledning for våre kollektiv/familiehjemsenheter og familiehjem i Øst... 93 5.5.3. Veiledning av vårt kollektiv og våre familiehjem i Sør... 96 5.6. OPPFØLGING... 97 Side 2

5.6.1. 5.6.2. 5.6.3. Forebygging og håndtering av vanskelige situasjoner og/eller hendelser og konfliktsituasjoner som oppstår ansatte imellom... 97 Forebygging og håndtering av vanskelige situasjoner og/eller hendelser og konfliktsituasjoner som oppstår mellom ansatte og beboer... 97 Beskrivelse av hvordan ledelse og ansatte arbeider med holdninger og etisk bevissthet og refleksjon rundt bruk av tvang... 98 6. OPPBEVARING AV PRIVATE EIENDELER... 99 6.1. GENERELLE BESKRIVELSER... 99 7. MEDISINSK TILSYN OG BEHANDLING... 100 8. OPPBEVARING OG BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER... 102 9. BEBOERNES MEDVIRKNING... 103 9.1. INDIVIDUELL MEDVIRKNING... 104 9.2. KOLLEKTIV MEDVIRKNING... 104 9.3. FORELDRENES MEDVIRKNING... 105 10. INTERNKONTROLL I BARNEVERNINSTITUSJONER... 107 10.1. KRAV I FORSKRIFTEN 12 ANNET LEDD... 107 10.2. MYNDIGHETSBRUDD OG FORBEDRINGSOMRÅDER... 109 10.3. OM INSTITUSJONSPLANEN... 110 10.4. OM RAPPORTERINGSSYSTEMET... 110 11. GODKJENNING... 112 11.1. STIFTELSEN KLOKKERGÅRDENS ULIKE KOLLEKTIV I REGION ØST... 112 11.2. STIFTELSEN KLOKKERGÅRDENS ULIKE KOLLEKTIV I REGION VEST... 113 11.3. STIFTELSEN KLOKKERGÅRDENS ULIKE KOLLEKTIV I REGION SØR... 114 11.4 FELLES... 114 12. LITTERATUR... 115 Side 3

1. INSTITUSJONSPLAN Navn Stiftelsen Klokkergården Postadresse, postnummer og - sted Økernveien 99 0579 Oslo Besøksadresse til administrasjonen Økernveien 99 0579 Oslo Telefonnummer 23 37 02 60 E-postadresse administrasjonen@klokkergarden.no Telefaks 23 37 02 71 Fylker Hedmark, Sogn og Fjordane, Vestfold Selskapsform Ideell stiftelse Foretaksnummer 869 281 832 Eier Stiftelsen Klokkergården Leder for stiftelsen Kristin Holmemo Leders stedfortreder Øystein Skoglund Navn Stiftelsen Klokkergården region øst Postadresse c/o Klokkergårdenkollektivet, 2266 Arneberg Besøksadresse Hofsletta 10, Arneberg Telefonnummer 41 46 34 16 / 62 95 51 00 E-postadresse oystein.skoglund@klokkergarden.no Telefaks 62 95 38 33 Fylke Hedmark Regionleder øst Øystein Skoglund Kollektiv Torpet korttidskollektiv (Korntorpet korttid) Kollektivleder Astrid Amlo Besøksadresse Turbeintorpet 375, Åsnes Finnskog Telefonnummer 93 66 57 45 / 62 95 41 90 E-postadresse astrid.amlo@klokkergarden.no /torpet@klokkergarden.no Telefaks 62 95 89 33 Kollektiv Klokkergårdenkollektivet Kollektivleder Bjørn Marius Sparby Besøksadresse Hofsletta 10, Arneberg Telefonnummer 90 02 70 72 / 62 95 51 00 E-postadresse bjorn.marius.sparby@klokkergarden.no /klokkergardenkollektivet@klokkergarden.no Telefaks 62 95 38 33 Kollektiv Nyseterkollektivet Kollektivleder Martin Skogrand Besøksadresse Smørbølsmoen 82,Gjesåsen Telefonnummer 97 14 36 36 / 62 95 06 00 E-postadresse martin.skogrand@klokkergarden.no /nyseter@klokkergarden.no Telefaks 62 95 06 01 Kollektiv Lilletorpet minikollektiv Kollektivleder Joachim Ryen Berg Besøksadresse Hofsletta 3, Arneberg Telefonnummer 47 47 87 37 / 62 95 50 80 E-postadresse joachim.ryen.berg@klokkergarde.no /lilletorpet@klokkergarden.no Telefaks 62 95 38 33 Familiehjemsenhet Austad Besøksadresse Solørveien 1427, 2266 Arneberg Telefonnummer 48 89 94 05/40 03 00 62 E-postadresse avdeling.austad@klokkergarden.no Familiehjemsenhet Beitnes Besøksadresse 2266 Arneberg Telefonnummer E-postadresse Side 4

Enetiltak/treningshybel Myra Besøksadresse Myravegen 12, 2270 Flisa Telefonnummer 48 89 94 06 E-postadresse Avdeling.teten@klokkergarden.no Navn Stiftelsen Klokkergården region vest Postadresse Postboks 198, 6701 Måløy Besøksadresse Torskangerpoll, 6700 Måløy Telefonnummer 90 91 86 92 / 57 85 36 70 E-postadresse janicke.nordbo@klokkergarden.no/maloykollektivet@klokkergarden.no Telefaks 57 85 45 48 Fylke Sogn og Fjordane Regionleder vest Jannicke Nordbø Kollektiv Måløykollektivet Kollektivleder Irene Svidal Besøksadresse Torskangerpoll, Måløy Telefonnummer 93 48 94 11 / 57 85 36 70 E-postadresse irene.svidal@klokkergarden.no Telefaks 57 85 45 48 Kollektiv Sjøly minikollektiv Kollektivleder Marthe Haukås Besøksadresse Deknepollen, Måløy Telefonnummer 95 79 01 91 / 57 85 24 98 E-postadresse marthe.haukas@klokkergarden.no /sjoly@klokkergarden.no Telefaks 57 85 24 99 Kollektiv Kannesteinen minikollektiv Kollektivleder Marthe Haukås Besøksadresse Torskangerpollen, Måløy Telefonnummer 47 65 21 45 / 57 85 42 50 E-postadresse marthe.haukas@klokkergarden.no/kannesteinen@klokkergarden.no Telefaks 57 85 42 51 Navn Stiftelsen Klokkergården region sør, Stokkekollektivet Postadresse Postboks 28, 3160 Stokke Besøksadresse Horntvedtveien 230, 3160 Stokke Telefonnummer 97 1745 99 / 33 30 58 90 E-postadresse hilde.bergsta.fjelldal@klokkergarden.no stokke@klokkergarden.no Telefaks 33 30 58 91 Fylke Vestfold Regionleder sør/koll.leder Hilde Bergstå Fjelldal Side 5

1.1. ORGANISASJONSKART ORGANISASJONSKART FOR STIFTELSEN KLOKKERGÅRDEN STIFTELSEN KLOKKERGÅRDEN STYRET Styreformann Ove Andersen STIFTELSEN KLOKKERGÅRDEN DAGLIG LEDER Kristin Ekeli Holmemo Stedfortreder Øystein Skoglund Administrasjonsleder Kersti Lindalh Fagteam Økonomisjef Rune Hansen Konsulent STIFTELSEN KLOKKERGÅRDEN ØST Leder Øysten Skolglund Sekretær/konsulent opplæring Familiehjem/hybler STIFTELSEN KLOKKERGÅRDEN VEST Leder Jannicke Nordbø Sekretær/konsulent opplæring Familiehjem/hybler STIFTELSEN KLOKKERGÅRDEN SØR Leder Hilde Bergstå Fjelldal Familiehjem/hybler Kolkkergårdenkollektivet Kollektivleder Bjørn Marius Sparby Nyseterkollektivet Kollektivleder Martin Skogrand Lilletorpet minikollektiv Kollektivleder Joachim Ryen Berg Torpet inntakskollektiv Kollektivleder Astrid Amlo Austad Familiehjemsenhet Familiehjem Beitnes Familiehjemsenhet Familiehjem Kvernbakken Adm. av det kollektivet som benytter enheten. Korntorpet Adm. av det kollektivet som benytter enheten. Myra Enetiltak og treningshybeler Måløykollektivet Kollektivleder Irene Svidal Sjøly minikollektiv Kollektivleder Marte Haukås Kannesteinen minikollektiv Kollektivleder Marte Haukås Kråkenes Adm. av det kollektivet som benytter enheten. Stiftelsen Klokkergården Skole Avdelingsleder Ole Andre Hopland Stokkekollektivet Steinsholdt Side 6

ADMINISTRATIVT LEDERTEAM (ALT) Daglig leders lederteam Administrativt lederteam består av daglig leder og regionlederne for kollektivet i region øst, vest og sør. Møtene avholdes minst 6 ganger i året og innkalles og ledes av daglig leder. ALT sine ansvarsområder er: - Drøfte og fatte beslutninger i prinsipielle faglige og administrative saker. - Drøfte og fatte beslutninger i enkeltsaker av felles betydning for kollektivet. - Fortløpende oppfølging/kontroll av budsjetter, regnskap, årsrapporter mv. - En kontinuerlig vurdering av behovet for organisasjonsutvikling, opplæring og lederutvikling. - Drøfte og sørge for gjennomføringen av mål og strategier. LEDERSAMLING (utvidet ALT) Ledersamlingene består av ALT, alle kollektivlederne og opplæringskonsulenter (andre nøkkelpersoner kan inviteres). Møtene avholdes ca. 4 ganger i året, gjerne over flere dager. ALT er ansvarlig for planlegging og gjennomføring. I disse møtene drøftes faglige og administrative saker som er viktige for å styrke og opprettholde felles forståelse og samarbeid, og for å tydeliggjøre at vi er en Stiftelse. Ledersamlingens ansvarsområder er: - Drøfte og gi råd i prinsipielle faglige og administrative saker. - Drøfte og gi råd i enkeltsaker av felles betydning for kollektivet. - Utarbeide mål og strategier jfr. prinsipper om målstyring, strategisk plan og årsplan. - Delta i den kontinuerlige organisasjons-, fag- og lederutviklingen. - Ivareta ansvaret for fellesskapet og solidaritetsprinsippene i Stiftelsen. LEDERTEAM Lederne for kollektivet benytter lederteam som et viktig virkemiddel i sin faglige og administrative ledelse og for å samkjøre kollektivet. Lederteamene består av regionleder, kollektivledere og fagkonsulenter ved Stiftelsens ulike regioner. Lederteamene skal også utnytte hverandres kompetanse og søke hjelp til både faglige, personalmessige og administrative oppgaver. Stiftelsens ledelsesprinsipper skal være retningsgivende for lederteamenes virksomhet. Regionleder lager saksliste og deltakerne melder saker til denne. Daglig leder skal alltid inviteres og deltar ved behov. Side 7

1.2. OVERORDNEDE STYRINGSDOKUMENTER ÅRSPLAN Kollektiv INSTITUSJONSPLAN FAG HÅNDBOK FAG Prosedyrer og rutiner OVERORDNEDE MÅL STYRETS ÅRSMELDING ÅRSBUDSJETT OG REGNSKAP Styret for Stiftelsen Klokkergården ÅRSRAPPORT Kollektiv BASISDOKUMENT Organisasjon og administrasjon HÅNDBOK PERSONAL Oppbyggingen av dokumenthierarkiet er forutsatt å gi oversikt over både styringsdokumenter (overordnede mål og årsplan) og systemdokumentasjon (basisdokumenter og håndbøker). Beskrivelsene er en del av Stiftelsen Klokkergården sitt internkontrollsystem. Stiftelsen Klokkergården har overordnede målsettinger som viser hvordan Stiftelsen ønsker å utvikle sin virksomhet i et toårs perspektiv. De overordnede målene blir rullert (evaluert og eventuelt endret) hvert år, og det blir satt opp tiltak og satsningsområder for de neste fire årene. Det er styret som vedtar de overordnede målene etter innspill fra den sentrale ledelsen og ledelsen for de ulike kollektivene. De overordnede målene legger grunnlaget for årsplanarbeidet for hvert enkelt kollektiv. Det utarbeides kollektivbudsjett og det er styret som vedtar budsjettet for Stiftelsen. Videre utarbeides en egen årsmelding med vedlegg som Styret vedtar som Stiftelsens årsmelding. Vedlegget gir en statistisk beskrivelse av søknader, inntak, oppholdstid, bruk av tiltakskjeden, kjønn og alder basert på tall fra Visma. Videre gir vedlegget en beskrivelse av ungdommenes problemomfang ved inntak og etter ett års behandling basert på EuroADAD intervju, i tillegg gir vedlegget en oversikt over kollektivevalueringene. Kollektivet utarbeider egne årsmeldinger. Alle kollektivene i Stiftelsen utarbeider årsplan, der de ansatte samles og evaluerer den forrige og diskuterer hva som skal være satsingsområdene kommende år. Årsplanen er et målstyringsdokument som skal utarbeides året før planen skal iverksettes. Det relateres til kollektivevalueringene og Styrets overordnede mål samt de forhold som er viktig for utviklingen av kollektivet. Det blir satt opp mål og tiltak, tidsplan og hvem som har ansvar for å gjennomføre målene som blir bestemt. Hvert kollektiv skriver også en årsrapport. Dette er en rapport etter en egen mal og skal beskrive aktiviteten ved hvert enkelt kollektiv i året som har gått. Årsrapporten skal være ferdig innen 1.mars året etter. Institusjonsplan /Håndbok Fag beskriver arbeid med ungdommene. Dokumentene skal presentere målsettinger og beskrivelser av det klientrettede arbeidet ved kollektivet/familiehjemsenhetene. Håndbok Fag er en manual bestående av prosedyrer, rutiner og maler for det faglige arbeidet. Her beskrives de verktøy som skal hjelpe oss til å imøtekomme den enkelte ungdoms tiltaksplan. Basisdokument Organisasjon og administrasjon inneholder beskrivelser av Stiftelsens organisasjons-, ledelses- og ansvarsstruktur. Alle dokumentene ovenfor er interne plan- og styringsdokumenter. Dokumentene utarbeides etter følgende tidsskjema og ansvarsfordeling: Side 8

DOKUMENT UTARBEIDES/REVIDERES ANSVAR Overordnede mål og tiltak 2-års perspektiv, Styret, Daglig leder,, regionledere rulleres hvert år Styrets årsmelding Årlig Daglig leder og styret Vedlegg til styrets årsmelding Årlig Daglig leder og konsulenter i adm. Årsrapport og årsplan Årlig Kollektivledere Institusjonsplan Årlig Administrativt lederteam, kollektivledere, konsulenter og miljøterapeuter Prosedyrehåndbok Fag Fortløpende Kollektivledere, konsulenter og miljøterapeuter Prosedyrehåndbok Organisasjon og ledelse Etter behov Administrativt lederteam, kollektivledere og konsulenter Informasjonsmateriell Etter behov Administrativt lederteam, kollektivledere og konsulenter 1.3. VISJON, MENNESKESYN OG VERDIER Stiftelsens visjon: «GRENSER GIR TRYGGHET OMSORG GIR VEKST» Stiftelsen Klokkergården ønsker å tilby, og legge til rette for, et miljø der våre barn/ungdommer får muligheten til å oppleve trygghet, forutsigbarhet, romslighet, tilhørighet og stabilitet for å kunne bli i stand til å foreta kvalifiserte valg for eget liv. Stiftelsen bygger på et humanistisk menneskesyn med tro på utvikling og forandring, og at dette skjer i nært samspill med andre mennesker. Utvikling av gode relasjoner mellom voksne og barn/ungdom er en av de viktigste forutsetningene for å lykkes i endringsarbeidet. Det legges stor vekt på dette i det daglige arbeidet og samværet på alle kollektivene/familiehjemsenhetene, og bo- og levefellesskapet fremmer i vesentlig grad relasjonsarbeidet. Gode relasjoner har i seg selv en egenverdi for alle mennesker og spesielt for vår målgruppe. Sentrale verdier vi etterstreber skal være rådende i våre fellesskap er solidaritet, likeverd, inkludering, toleranse og respekt for individets egenart og særskilte behov. En viktig oppgave er å heve barnas/ungdommenes kompetanse på viktige områder som sosiale ferdigheter, relasjonelle ferdigheter, evnen til følelsesregulering og å kunne mestre praktiske utfordringer. Utvikling av identitet er sentralt i barne- og ungdomsårene og følgelig viktig i vårt arbeid. For at endringer skal skje og opprettholdes må de forankres i barnas/ungdommenes opplevelse av seg selv i samspill med andre. Mestringsopplevelser og positive bekreftelser er med på å styrke en positiv identitet. Det er muligheter for utvikling vi ser etter for å bygge på det positive framfor å lete etter det negative. Medleverskapet gir gode forutsetninger for at våre kollektivs- familiehjems fellesskap skal ha en «hjemlig» atmosfære med den tryggheten og de forventninger et hjem har, som punktlighet, ha det rent og ryddig, respekt for hverandre, vise hensyn til andre, gråte og le, ha det moro og oppleve ting sammen, være alvorlige sammen og å ha det trygt. Side 9

Barne/ungdommene vi arbeider med trenger omsorg, struktur, nærhet og grenser i et miljø preget av utholdende, romslige og stabile voksne som har forventninger til hvert enkelt barn/ungdom ut fra alder, modenhet og tidligere erfaringer. Bo- og levefellesskapet preges av intensive utviklings- og læringsprosesser for de barna/ungdommene som bor der, og gir en unik mulighet for de voksne i deres omsorg- og behandlingsarbeid. Barna/ungdommene og de voksne påvirkes og er en del av den utviklingen som foregår i alle hverdagslige og behandlingsmessige situasjoner. I bo- og levefellesskapet på kollektivene er gruppa den viktigste og sterkeste motivasjon og pådriver for den enkeltes utvikling. Vårt endrings-/behandlingsarbeid bygger på gruppa som den sterkeste ressurs, gjennom å dele og bearbeide erfaringer, planlegging og gjennomføring av aktiviteter og sosialt samvær. Vi tar hensyn til barnet/ungdommen i et helhetlig perspektiv der familie og nettverk har stor betydning for behandlingsresultatet. Vår oppgave er å legge til rette for en positiv utvikling, der barna/ungdommene får en forståelse av sin egen situasjon og sine egne utviklingsmuligheter. Ingen kan behandles eller utvikles mot sin vilje. Det er derfor avgjørende å gi barna/ungdommene utviklingsmuligheter til å ta ansvar for sin egen utvikling. Kollektivene våre tar imot ungdom som plasseres etter tvangsparagrafene. Tvangsplassering er en mulighet, gitt gjennom lovverket, til å stabilisere ungdommene og gjøre påvirkning varig og mer effektiv. Vi vektlegger at barnet/ungdommen blir integrert i lokalmiljøet gjennom deltakelse i aktiviteter og skolegang, samt at de gjenoppretter kontakten med prososiale venner i hjemmemiljøet. Man vill bli älskad Man vill bli älskad, i brist därpå beundrad, i brist därpå fruktad, i brist därpå avskydd och föraktad. Man vill ingiva människorna någon slags känsla. Själen ryser för tomrummet Och vill kontakt till vad pris som helst. Hjalmar Söderberg 1905 1.3.1. Ideologisk og historisk forankring Stiftelsen Klokkergården, som startet det første kollektivet i 1980, har bygget virksomheten på de grunnleggende elementene til kollektivbevegelsen. Kollektivet representerte et alternativt tilbud i forhold til de mer tradisjonelle behandlingstilbudene som var preget av medisinering og andre forståelsesmodeller. Kollektivbevegelsen hentet ideer og inspirasjon fra den såkalte Hasselabevegelsen som var etablert i Sverige noen år tidligere. Hassela fikk inspirasjon gjennom den ukrainsk/russiske forfatteren og pedagogen Anton Makarenko. Hasselabevegelsen var opptatt av utdannelse og oppfostring. Misbrukeren hadde etablert en destruktiv og uhensiktsmessig atferd som hadde sin årsak i opplevelser i barndom og oppvekst og i sin tilværelse som rusmisbruker. Misbruket ble i dette perspektivet et klasseanliggende, og Side 10

pedagogikken eller behandlingen ble derfor avhengig av politisk og ideologisk skolering der ungdommene måtte ta stilling mot rusmidler, og bli aktive i kampen mot misbruk og urettferdighet. Gjennom behandlingen skulle ungdommens identitet forandres og i dette arbeidet ble det vektlagt at man lærte å etablere nye relasjoner og forandre de gamle. Den viktigste påvirkningsprosessen skjedde i samhandlingen mellom ungdommene og de voksne i kollektivets bofellesskap. Medleverskapet var fundamentet i behandlingen. Kollektivbevegelsen har også hentet inspirasjon fra andre behandlingstilnærminger. I denne sammenhengen er det naturlig å trekke fram de terapeutiske samfunn. Denne behandlingstilnærmingen har sine røtter i et bestemt perspektiv som består av fire sentrale elementer: rusmisbruket, personen i seg selv, rehabilitering og gode leveregler. Det terapeutiske samfunns grunnleggende tilnærmingsmåte med å behandle hele personen gjennom å bruke levefellesskapet, har blitt forsterket og videreutviklet med et bredt spekter av tilleggsfunksjoner relatert til familie, skolegang, yrkesopplæring og fysisk og psykisk helse. Mens de terapeutiske samfunn var opptatt av frivillighet og deres tilbud stort sett gitt til voksne, var kollektivet opptatt av at ungdommene skulle sikres en framtid uten rus gjennom et behandlingsopplegg der de, om nødvendig, var plassert på tvang. Det var meget sterke diskusjoner i Norge mellom de som sto for frivillighet og de som mente at tvang var løsningen. Det har vist seg gjennom årene at de som mente at ungdom kunne hjelpes ved tvangsplassering fikk rett. Det er i dag en anerkjennelse for at tvangsplassering av ungdom er et meget nyttig hjelpemiddel i arbeidet med de yngste rusmisbrukerne. Stiftelsen Klokkergården har bygget videre på og utviklet sitt faglige arbeid i bo- og levefellesskapene, og vårt faglige arbeid er bygget på medleverskap, gruppebehandling og et tilpasset faseprogram som grunnlag for det metodiske arbeidet med ungdommene. Faseprogrammet har blitt utviklet i tråd med kravene om mer individuelt tilrettelagt behandling, men er fortsatt et meget viktig hjelpemiddel for både ungdom og voksne til å måle utvikling og å sette søkelyset på endringsprosesser og måloppnåelse. Stiftelsen har hele tiden vært opptatt av hvordan det på best mulig måte kan gis tilbud til målgruppa. Det har vært drevet et betydelig utviklingsarbeid og flere ulike kollektiver er bygget opp siden restarten i 1988. Stiftelsen framstår i dag med flere ulike kollektiver/familiehjemsenheter og som en tiltakskjede (familiehjem/hybel) i omsorg- og behandlingsarbeidet med barna/ungdommene. Det har vært en kontinuerlig utviklingsprosess i Stiftelsen når det gjelder innhold i behandlingen. Og de formelle kravene både på individnivå, bemanning, skriftlighet og planer har økt betraktelig i løpet av disse tretti årene. Det har vært nødvendig å tilpasse seg utviklingen innen barnevernfeltet og til den generelle utviklingen i samfunnet. Behandlingstankegangen og lovverket har endret seg. Barnevernet i Norge har blitt omorganisert, det har kommet godkjenningskrav og det stilles langt større krav til dokumentasjon av det arbeidet vi gjør. Medleverskapet var selve idegrunnlaget for opprettelsen av kollektivet, og er fortsatt helt avgjørende for at vi kan gjennomføre vårt behandlingsprogram. Medleverskap og utvikling av gode relasjoner over tid er grunnlag for vår behandling. Barna/ungdommene og de voksne påvirkes, og er en del av den utviklingen som foregår i alle hverdagslige og behandlingsmessige situasjoner. Det å bo og leve sammen i et fellesskap gir store og mange muligheter til gjensidig påvirkning og læring. At de voksne lever og bor sammen med barna/ungdommene i lengre perioder gjør utviklings- og læringsprosessen intensiv og stabil, og gir en unik mulighet for de voksne i å lykkes med behandlings- og omsorgsarbeidet. Riktignok har de sammenhengende arbeidsperiodene blitt kortere, men fortsatt bor og lever de ansatte sammen med ungdommene i en periode på 2 uker. I starten var Side 11

arbeidsperiodene på 6 uker, men arbeidstidsbestemmelser og andre forhold har gjort sitt til at arbeidsperiodene har blitt betydelig kortere. Vi mener likevel at vi fortsatt har et medleverskap, og til sammenligning med tradisjonelle turnuser med 3 skift i døgnet, er vår nåværende arbeidstidsordning en enorm styrke for kontinuiteten og stabiliteten i arbeidet med barna/ungdommene. I bo- og levefellesskapet på kollektivene er gruppa en av de viktigste og sterkeste motivasjonene og pådriver for hver enkelts utvikling. Tilbakemeldinger i samlinger, der konstruktive og ærlige reaksjoner på egen atferd blir gitt, både fra voksne og ungdom, er et virkningsfullt og godt verktøy for utvikling. Skole og utdanning er viktige kvalifikasjoner i vårt samfunn, og er derfor et viktig element i vår behandling. Samtidig er skole underordnet den generelle behandlingen, og vårt skoletilbud samarbeider derfor tett med kollektivene/familiehjemsenhetene slik at de viktige behandlingsprosessene hos hver enkelt blir ivaretatt og prioritert. De valg og vurderinger vi gjør i forhold til den enkeltes skolegang gjøres derfor i samarbeid med foreldre og barneverntjeneste. De siste to årene har Stiftelsen utvidet sin målgruppe. Vi har etablert to familiehjemsenheter, som tar imot barn/ungdommer plassert etter omsorgsparagrafene. Vår praksis over mange år har gitt oss erfaring med relasjonsskader, omsorgssvikt og familiehjemsplasseringer. I utviklingen av vårt omsorgstilbud har vi nyttiggjort oss denne erfaringen. I tillegg har vi tilegnet oss ny kunnskap. Gjennom over 30 års drift har Stiftelsen bygget opp en unik og mangfoldig erfaring. Vi vet mye om hva ungdom med rusproblemer profitterer på, vi vet mye om hva barn/ungdom med atferdsproblemer trenger og hvilken omsorg barn/unge med relasjonsskader/omsorgssvikt er i behov av. Denne kunnskapen og erfaringen benytter vi i vårt daglige arbeid. 1.3.2. Fagetiske prinsipper og retningslinjer Etikk handler om ideologier, verdier, normer og holdninger. Stiftelsens fagetiske prinsipper danner grunnlag for våre handlinger og begrunnede verdivalg i arbeidet med barna/ungdommene og deres familie. Utgangspunktet for vår etikk er hentet fra yrkesetiske retningslinjer for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere. I innledningen til disse heter det: Yrkesutøvelsen til barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere er basert på humanistiske og demokratiske verdier. Yrkesutøverne fremmer likeverd og respekt, møter menneskers behov og forståelsen av menneskenes gjensidige avhengighet av hverandre for å skape livskvalitet for alle. Solidaritet med utsatte grupper, kamp mot fattigdom og for sosial rettferdighet er en viktig del av yrkesgruppenes identitet. Alle ansatte i Stiftelsen Klokkergården arbeider i tråd med disse retningslinjene. Fagetiske prinsipper Troverdighet og pålitelighet. Vi skal møte barnet/ungdommen og dens familie med respekt og høflighet. Behandlingssituasjonen til den enkelte ungdom skal være preget av omsorg og opplæring ut fra individuelle behov. Ungdommen skal bli hørt og bli tatt på alvor. Vi skal i vårt Daglige arbeid være pålitelige og vise troverdighet gjennom handling og holdninger. Våre levefellesskap skal være rusfrie. De voksne skal være tydelige i sin avstandtaking fra rus og rusmiljø. Taushetsplikt og konfidensialitet er en nødvendig del av respekten for enkeltindividets integritet. Barnas/ungdommenes egenverd. Alle mennesker har en egenverdi som ikke skal krenkes. Våre fellesskap skal legge til rette for utvikling og oppbygging av et positivt selvbilde og verdighet. I dette arbeidet legger vi til grunn motivasjon, deltakelse og medbestemmelse i endringsarbeidet. Barnas/ungdommenes medbestemmelse er en prosess, der barnets/ungdommenes innflytelse øker etter hvert som ungdommene får innsikt og forståelse får egne hjelpebehov. Likeverd. Alle mennesker er likeverdige og har krav på et verdig liv. Våre levefellesskap skal være inkluderende og ikkediskriminerende. Alle skal ta avstand fra diskriminering på grunn av nasjonalitet, religion eller hudfarge. Det skal ikke forekomme seksuell trakassering eller undertrykkelse i våre fellesskap. Vi etterstreber trygghet og respekt for Side 12

enkeltindividet, der det ikke skal forekomme ondskapsfull ironi og latterliggjøring. Mellommenneskelige relasjoner. Vi etterstreber at relasjonene i våre fellesskap skal være preget av tillit, åpenhet, redelighet og omsorg. De voksnes engasjement og interesse legger grunnlaget for å bygge relasjoner og komme i posisjon for å arbeide med barnas/ungdommens problematikk. Gode mellommenneskelige relasjoner er en forutsetning for utvikling og er grunnlaget for at barna/ungdommene kan nyttiggjøre seg omsorg- behandlingstilbudet. Voksne skal opptre som omsorgsfulle og omtenksomme personer som skal bry seg om og bry seg med barna/ungdommene. Samtidig skal de utvikle en pedagogisk relasjon til barna/ungdommen. Dette vil si at barnas/ungdommenes behov skal stå i fokus og komme i første rekke. Fortsatt kontakt med barn/ungdommer som avslutter behandlingen skal være bygget på de samme etiske prinsippene. Solidaritet. Våre fellesskap bygger på en solidarisk grunnholdning. Enkeltindividene i fellesskapet har ansvar for hverandres trivsel og utvikling. Solidaritet er noe som kan læres og vi ser det som viktig at barna/ungdommene opplever verdien av å være en del av et fellesskap. Den enkeltes velbefinnende og trygghet er avhengig av hvor sterk gruppa er og hvordan de andre har det. Denne ferdigheten har en overføringsverdi til andre sosiale grupper i samfunnet, som familie og vennenettverk. Menneskers rett til å ta feil valg og få støtte i motgang. Stiftelsen erkjenner at endringsprosessen hos den enkelte barn/ungdom tar tid og skjer gjennom prøving og feiling. I denne prosessen ser vi det som viktig ikke å gi barna/ungdommene nye opplevelser av svik og avvisning, men reell hjelp og støtte. For oss betyr dette at vi har en grunnleggende tro på menneskers rett til å ta feil valg og få støtte og hjelp i motgang. I tillegg har vi i Stiftelsen Klokkergården utformet våre egne regler for ansatte. Stiftelsen Klokkergårdens arbeid er i særlig grad avhengig av tillit, dette gjelder så vel naboer som samarbeidspartnere. De etiske regler inneholder generelle prinsipper for aktsomhet og atferd, og disse forutsettes å gjelde alle i Stiftelsen. Alle må rette seg etter disse regler, og alvorlige overtredelser vil kunne få konsekvenser for ansettelsesforholdet. Den enkelte arbeidstaker plikter å gjøre seg kjent med og følge de regler, instrukser, rutinebeskrivelser o.l. som gjelder på arbeidsstedet og innenfor det enkelte arbeidsområdet, samt følge de pålegg som blir gitt av overordnede. Taushetsplikt. Alle ansatte i Stiftelsen har taushetsplikt. De opplysningene og den kunnskapen de får gjennom sin stilling om ungdommene og deres familier som Stiftelsen gir tilbud til, må ikke bringes videre til andre. Taushetsplikten gjelder ikke bare utad, men også overfor andre ansatte for hvem forholdet må anses uvedkommende. Den enkelte arbeidstaker plikter å underskrive taushetserklæring ved ansettelse. Taushetsplikten er ikke til hinder for at medarbeidere informerer overordnede om forhold som antas å være i strid med gjeldende lover og forskrifter. Besøkende til ansatte ved Stiftelsens arbeidssteder skal alltid ha en samtale med ansvarshavende på arbeidsstedet hvor de avgir taushetsløfte. Lojalitet. Det forventes lojalitet fra de ansatte i Stiftelsen. Dette betyr: - at man lojalt utfører de beslutninger som er tatt av Styret, ledelsen eller de som ledelsen har delegert myndighet til. - at man lojalt gjennomfører de vedtak som er gjort på møter, eller i andre sammenhenger hvor ansatte er innkalt til å delta i diskusjon. - at man følger det metodiske opplegg som er nedfelt i Stiftelsens basisdokumenter. - at man jobber for å nå de mål, og gjennomfører de tiltak, som er vedtatt og gjeldende. - at interne konflikter holdes internt, og søkes løst gjennom de kanaler for konfliktløsing som er etablert i Stiftelsen og i det alminnelige arbeidsliv forøvrig. Dette gjelder så vel faglige konflikter som personkonflikter. - at uenighet og konflikter løses på det nivå de hører hjemme, og ikke fører til en belastning nedover i organisasjonen. Dette betyr ikke at man ikke kan arbeide for å få omgjort vedtak som man er uenig i. Men dette må gjøres på en ryddig måte, innenfor de retningslinjer som foreligger. I mellomtiden forventes at de ansatte gjør sitt ytterste for å gjennomføre de beslutninger som er tatt. Samspillprinsipper. De ansatte og ledelsen skal minst en gang i året diskutere og evt. justere de samspillprinsippene som til enhver tid gjelder for kollektivet. Samspillprinsippene utarbeides av de ansatte i felleskap, og skal understreke det individuelle og kollektive ansvar for å legge forholdene til rette for en positiv samhandling i personalgruppene. Samspillprinsippene skal være tilgjengelig på det enkelte kollektiv. Ansvar. Stiftelsen ønsker ansatte som er handlekraftige og som er bevisst sitt ansvar i forhold til arbeidsgiver, medarbeidere, ungdommer og samarbeidspartnere. Ansvarlige ansatte klandrer ikke omstendighetene og prøver ikke å bortforklare sin atferd. De må innse at deres atferd er et resultat av bevisste valg basert på egne verdier og holdninger. Private forhold. Stiftelsens virksomhet er avhengig av den oppfatning som dannes av virksomheten hos ulike samarbeidspartnere som tilsynsmyndigheter, barnevernregionene, barneverntjenestene, foreldrene, familiehjemmene og nærmiljøene. I prinsippet vil Stiftelsen ikke legge seg opp i den enkeltes privatliv som utøves utenfor arbeidsstedet. Det vil allikevel ikke bli akseptert at arbeidstakere selv bruker narkotiske stoffer i fritiden, eller formidler positive holdninger til denne type rusmidler. Dette gjelder så vel gjennom samtaler, på sosiale medier og ved bruk av ulike symboler. Det er heller ikke akseptabelt at den ansatte lukter alkohol ved frammøte på arbeidsplassen eller i situasjoner der man representerer Stiftelsen. Det er uvesentlig hva som er årsaken til dette. Oppfølging. Det er av avgjørende betydning for å holde de etiske reglene i hevd, at hver enkelt medarbeider løpende Side 13

vurderer sitt forhold i relasjon til disse. Styret forutsetter også at de ansvarlige ledere i de forskjellige ledd i Stiftelsen aktivt følger opp og påser at reglene overholdes. Stiftelsens administrative lederteam vurderer reglenes hensiktsmessighet til enhver tid. For alle ansatte gjelder det prinsipp om at hvis man er i tvil om et forhold står i strid med Stiftelsens gjeldende regler, bør man avstå fra handlingen til man har fått tatt opp problemet med nærmeste overordnede. Bekjentgjørelse. Det er et felles ansvar for ledere på alle nivåer i Stiftelsen at reglene blir behørig kjent for alle ansatte. Leder for den enkelte nyansatte har ansvar for at vedkommende får utlevert reglene, bekrefter mottagelsen og blir orientert om innholdet, herunder at overtredelse kan få konsekvenser for ansettelsesforholdet. Det er et felles ansvar for alle ansatte å følge opp i forhold til egen atferd, og å ta avstand fra atferd som bryter med disse reglene. Med Stiftelsens grunnpilarer mener vi de sentrale grunnholdningene i omsorgs- og behandlingsarbeidet. Voksne er tydelige og trygge rollemodeller. De ansatte skal fungere som gruppeledere, modeller og innsiktsfulle autoriteter i kollektivet. De voksne som bor i kollektivet har ansvar for at nødvendig kontroll og struktur blir ivaretatt i hverdagen. Omsorg og grensesetting er viktige elementer i behandlingen. Barna/ungdommene skal oppleve at de bor sammen med voksne som vil dem vel, og som er opptatt av at de skal ha en god og meningsfull hverdag. Strukturen i hverdagen. Alle som bor i kollektivet har ansvar for den daglige driften av stedet. Arbeidsfordelingen styrker tilhørigheten til kollektivet/familiehjemsenhetne og gir muligheter for utvikling av ferdigheter. Daglige aktiviteter i fellesskapet hjelper barna/ungdommene til å lære å strukturere seg, planlegge, sette seg mål og oppnå målsettinger. Erfaringen sier at mange barn/ungdommer blir boende i Stiftelsen over en lengre periode, dette nødvendiggjør at det tilrettelegges for en så vanlig ungdomstid som mulig. Forutsigbarhet. Barnas/ungdommenes behov for kontinuitet og stabilitet ivaretas ved at barna/ungdommene møter stabile og pålitelige voksenpersoner i bo- og levefellesskapet. På kollektivene skal faseprogrammet tydeliggjøre ungdommenes utvikling. Hver fase inneholder konkrete forventninger og målsetninger som ungdommen skal strekke seg mot, slik at behandlingen blir strukturert og forutsigbar. Husregler, ukeplaner og felles møter og aktiviteter gjør hverdagen oversiktlig. Familie og nettverk. Stiftelsen Klokkergården tilnærmer seg barnas/ungdommens problematikk ut fra et helhetsperspektiv. Barnet/ungdommen blir sett og forstått i den sammenhengen de lever i; som aktive aktører som former omgivelsene sine, samtidig som de blir influert av de samme omgivelsene. Stiftelsen Klokkergården har under hele omsorgs- og behandlingsprosessen et samarbeid med barnas/ungdommenes familier. Vi vektlegger å etablere samarbeid med skole/praksisplass, arbeidssteder, fritidstilbud/organisasjoner og å få oversikt over ungdommens vennenettverk. Utviklingsorientert fokus. Stiftelsen Klokkergården har tro på at barna/ungdommene er i stadig forandring, og ønsker å nyttiggjøre seg den enkeltes styrker og ressurser. Behandlingsprogrammet på kollektivene er inndelt i faser. Dette tydeliggjør et utviklingsorientert syn på endringsprosessen. Det legges vekt på økende læring for hver fase, noe som bringer den enkelte videre til neste fase i behandlingen. Endringsarbeid inneholder medgang og motgang. Vi ser på motstand og negativ atferd som forventet og ikke som grunnlag for behandlingsavbrudd, men et utgangspunkt for å arbeide med barnas/ungdommenes problematikk. Vi mener det er viktig ikke å avvise barna/ungdommene selv om de prøver ut våre grenser. Ved å ta tak i barnas/ungdommens problemområder har vi tro på en positiv utvikling og endring. Dersom vi ser at barna/ungdommen ikke profitterer på behandlingen over tid, vil vi drøfte formålet med plasseringen med fagteam og barneverntjeneste. Deltakelse og aktivitet er et fundament for utvikling og læring. Selvhevdelse og tillit til andre erfares og læres gjennom deltakelse i ulike aktiviteter og mestringsopplevelser. Barn/ungdom utvikler seg gjennom mestring av utfordringer som står i forhold til deres forutsetninger. Barn/ungdom har behov for voksne som gjennom samspill og deltakelse i ulike aktiviteter og arbeidsoppgaver ser deres muligheter og ressurser. Ungdomsgruppa er en ressurs i fellesskapet og på samlinger på kollektivene. En av styrkene til fellesskapet er at nye ungdommer lærer av ungdommer som har kommet lenger i behandlingsprosessen. Gruppesamlingene er viktige møtesteder i kollektivets behandling. Ungdommene utfordres til å dele tanker, følelser og opplevelser med hverandre. Dette gir ungdommene mulighet til å lære av hverandres erfaringer. Fokus på bevisstgjøring av atferd og holdninger. Mange terapeutiske og pedagogiske intervensjoner handler om å øke barnas/ungdommens bevissthet omkring hvordan deres atferd og holdninger påvirker omgivelsene. Det samme gjelder hvilken betydning andres atferd og holdninger innvirker på dem selv og det sosiale miljøet de til en hver tid befinner seg i. Skole/arbeidstrening er viktige elementer i et selvstendig liv. En hverdag med meningsfylte arbeidsoppgaver er viktig for å klare å holde seg rusfri. Gjennom å gi barna/ungdommene skole/arbeidstrening tilegner de seg viktige ferdigheter som er sentrale i resosialiseringen. Myndiggjøring. Gjennom myndiggjøring bygger vi opp og styrker ungdommene til å ta ansvar og kontroll over eget liv. Dette innebærer at ungdommen får hjelp til å bli klar over og ta i bruk egne evner og ressurser, slik at de på sikt opplever mestring, innflytelse og har styring over eget liv. Det er viktig at ungdommene er klar over sine muligheter og rettigheter. Det brukes mye tid på å bevisstgjøre ungdommene i forhold til valg og konsekvenser av disse. Gjennom dette arbeidet gjør vi ungdommene i stand til å ta hensiktsmessige valg i framtiden. Arbeid med egen historie for at endringer skal bli vedvarende. Barnas/ungdommens arbeid med egen historie har til hensikt å hjelpe dem med å identifisere følelser, uttrykke dem på en ordentlig måte og takle dem i forhold til mellommenneskelige og sosiale krav fra fellesskapet og omverdenen. Dette arbeidet styrker barna/ungdommene til å bli aktive aktører i å forme sin egen framtid. Arbeidet med historien skjer i samspill med fellesskapet og barnas/ungdommens Side 14

familie. Arbeidet med historien skal gi barna/ungdommen tro på at det er mulig å ta styringen over sitt eget liv og til å ta gode beslutninger. 1.3.3. Stiftelsens forståelsesgrunnlag av målgruppa Målgruppa barn og unge med alvorlige atferdsvansker misbruk av rusmidler i alderen 13 18 år. Stiftelsen har gjennom over 30 års erfaring dannet seg et forståelsesgrunnlag for hvilke problemer og hjelpebehov vår målgruppe har. Plasseringsgrunnlaget er rus- og atferdsproblemer, imidlertid erfarer vi at vår målgruppe har en rekke sammensatte tilleggsproblemer som for eksempel traumatiske opplevelser, omfattede skoleproblemer, ulike psykiske vansker, dysfunksjonell familiebakgrunn og omfattende sosiale problemer. Innenfor vår målgruppe ser vi at hver enkelt ungdom har en historie med belastninger, nederlag, problemer og utfordringer. Vi erfarer at mange av våre ungdommer i tillegg til rus- og atferdsproblemer strever med angst, depresjoner, destruktivt selvbilde, aggresjon mm. Dette viser seg med ulik styrke og ulikt uttrykk hos den enkelte. Det betyr at det å ha psykiske vansker/problemer i tillegg til rus- og atferdsproblemer er en del av vår målgruppes problembelastning. Målgruppa viser høy grad av komorbiditet 1, og er grunnlaget for hvordan Stiftelsen forstår ungdommens komplekse livssituasjon. Fra 2004 har Stiftelsen systematisk gjennomført EuroADAD-intervju med alle ungdommene (N=307) som har vært plassert. Intervjuene er databehandlet slik at vi kan trekke statistiske beskrivelser ut av materialet. Disse beskrivelsene har gitt oss bekreftelse på vår årelange erfaring. ADAD-intervjuene omfatter 7 livsområder; fysisk helse, skole, sosialt, familie, psykisk helse, kriminalitet og alkohol/narkotika. Intervjuene gir således oversikt over problemomfanget på disse områdene. Ungdommene melder om relativt få somatiske sykdommer. Plager som søvnvansker, mageonde, hodepine og smerteplagende vansker er likevel høyt representert. Forekomsten av ADHD er gjennomgående høy, både hos gutter og jenter. Når det gjelder skole er det generelle bildet at ungdommene har hatt store og omfattende problemer over lang tid med lite tilstedetilværelse på skolen. Samtidig melder de fleste ønske om å ta opp igjen skolen og skaffe seg utdannelse. På det sosiale området melder svært mange av ungdommene om tilknytning til og opphold i antisosiale miljøer med høy forekomst av kriminalitet og rusbruk. Forekomsten av store problemer knyttet til rus i nær familie er generelt høy, og tendensen er at forekomsten har vært urovekkende stigende gjennom flere år. Den psykiske helsen ungdommene rapporterer viser at det er mange og omfattende plager, tanker og handlingsmønstre de sliter med. Frekvensen av opplevde krenkelser er likeledes høy. Den kriminelle aktiviteten er høy og omfattende. Vi ser at langt de fleste har omfattende kriminalitet fra svært tidlig alder. Kriminaliteten ser ut til å være nært knyttet til bruken av rusmidler. Det generelle bildet viser at ungdommene har tidlig debut og omfattende rusbruk, en stor del av ungdommene har så tidlig debutalder som ved 12 års alder. Når gjennomsnittsalderen ved plassering er 16 år, betyr dette at de fleste har en relativ lang karriere på dette området. Over tiårsperioden vi har oversikt over er det en påfallende likhet i problemomfang. De endringene som skiller seg ut er at en større andel ungdommer nå har tidligere institusjonsplasseringer bak seg. 1 Kayed, Jozefiak, Rimehaug, Tjeldflaat, Brubakk og Wichtrøm: Resultater fra forskningsprosjektet psykisk helse hos barn og unge i barneverninstitusjoner (NTNU 2015) Side 15

Oppsummeringsvis synliggjør EuroADAD at våre ungdommer har store belastninger i livene sine, tidlig debut i forhold til rus og ellers svært sammensatte problemer. I vårt arbeid er det lett å overse hva disse ungdommene har vært utsatt for og er preget av. Oversikten tilsier at endringsarbeidet er komplisert og tidkrevende, fordrer strukturerte og godt innarbeidede metoder, samt stødige og godt fungerende voksengrupper. Samtidig er behovet for individualitet og kreativitet i behandling og utviklingsforløp stort. I tillegg må vi ikke glemme at det svært ofte er barn i egentlig forstand vi har med å gjøre. Dette tilsier at enkle ting som omsorg, humor, glede, lek og opplevelser skal være sentrale elementer i hverdagen. Målgruppa barn med omsorgsbehov og tilleggsproblematikk Vår forståelse av målgruppa er barn som har omsorgsbehov og i tillegg en problematikk som har ulike uttrykk. Denne sammensatte problematikken vanskeliggjør direkte plassering i familiehjem. Stiftelsen Klokkergården har derfor etablert to egne familiehjemsenheter som et tobasesystem knyttet opp mot familiehjem. Både alder og ulike utfordringer innenfor målgruppa er varierende og krever godt individuell tilrettelagt planlegging og behandling. 1.3.4. Stiftelsen Klokkergårdens forståelse av rusmisbruk og tvang Stiftelsen Klokkergården ser ikke på rusmisbruk som sykdom, men at det skyldes tillært atferd som kan avlæres. Denne tilnærmingen betyr ikke at man ser bort fra de fysiske kjemiske virkningene rusmidler har på kroppen og psyken. Vi er i mot at ungdom skal medisineres for å løse sitt rusproblem, men har et tett samarbeid med helsetjenesten og våre faste psykologer for å ivareta ungdommene. Vårt grunnleggende mål er at ungdommene skal klare et rusfritt liv etter behandlingen og fungere i samfunnet med de regler, krav og muligheter dette gir. Lov om barneverntjenester gir anledning til å plassere ungdom i behandling og opplæring mot egen vilje. Stiftelsen ser på denne muligheten som et nyttig og ofte nødvendig redskap i endringsprosessen. Tvang gir muligheter for å møte den enkeltes motstand og manglende egenmotivasjon for endring, for eksempel ved over tid å holde de fysisk borte fra tidligere miljøer og aktiviteter. De fleste ungdommene har tidligere levd i et tvangsmessig forhold til rusmidler og destruktive miljøer med mange negative konsekvenser. Stiftelsens behandlingsarbeid reguleres av Lov om barneverntjenester 5-9 i forhold til bruk av tvang. Utover dette kommer tvang til uttrykk gjennom plassering i 4-25, 4-24 og 4-26. Kriteriene for bruk av disse paragrafene framgår i Lov om barneverntjenester. Bruk av tvangsparagrafene er et sterkt signal fra samfunnet om at den atferden ungdommene har vist før plassering ikke aksepteres. Hovedhensikten med tvangsvedtakene er å kunne holde ungdommene i en behandlingssituasjon over tid. Ved rømming kan ungdommene bringes tilbake mot sin vilje, om nødvendig med bistand av politi. Vi kan ikke tvinge ungdommene til å forandre seg. Men tvangsvedtaket gir en mulighet til å bruke oppholdet i kollektiv til å vise ungdommene noen alternative løsninger før hun/han må ta sine valg på egenhånd og uten den støtten vi kan gi. I det daglige kommer tvang/kontroll til anvendelse når det oppstår situasjoner der det er nødvendig å gripe inn. Forskriftene gir anledning til kontroll av post, begrensninger i bevegelsesfrihet, adgang til gjennomsøkning av rom og telefonkontroll. Ved mistanke om at barn/ungdom har ruset seg åpnes det for urinprøvetaking. I begynnelsen av behandlingstiden benytter vi oss i stor grad av disse tvangsog kontrollmulighetene, dette i henhold til formålet med plasseringen. En viktig del av vårt arbeid består i å hindre barna/ungdommene i å fortsette den destruktive utviklingen. Det er avgjørende at Side 16

barna/ungdommene får ro og blir skjermet fra tidligere negative miljø. Lenger ut i behandlingen vil større og større del av ansvaret bli tillagt den enkelte barn/ungdom, og tillit vil overta for begrensninger og kontroll. Det vil kunne oppstå situasjoner av nødvergekarakter som kan utløse tvangsbruk. Tvang brukes kun i situasjoner der det ikke er mulig å løse konflikten med andre midler. Bruken av tvang er, og vil til enhver tid være, et viktig diskusjonstema i voksengruppa. Brukes tvang skal tvangsvedtak/protokoller føres og distribueres i henhold til forskrift, til tilsynsmyndigheten og ansvarlig barneverntjeneste. For våre målgrupper er det av avgjørende viktighet at vi er i stand til å forvalte disse tvangsmulighetene på en korrekt og gjennomtenkt måte. Erfaringer tilsier at svært mange barn/ungdommer i perioder vil søke å unndra seg det endringsarbeidet samfunnet har besluttet at de skal gjennomgå. Tvangen er ment som et hjelpemiddel i endringsarbeidet og vi benytter de muligheter som forskriften tillater og har et avklart forhold til at dette er nødvendig og riktig. Prosedyrer målgruppe ungdommer med rus- og atferdsproblemer: Prosedyre for rusmiddeltesting. Prosedyre for ivaretakelse etter rusing. Prosedyre for begrensning i adgang til å bevege seg innenfor og utenfor kollektivets område. Prosedyre for begrensning av elektroniske kommunikasjonsmidler. Prosedyre for kontroll av beboernes korrespondanse. Prosedyre for ransaking av rom og eiendeler. Prosedyre for kroppsvisitasjon. Prosedyre for begrensning av besøk på kollektivet. Prosedyre for tvang i akutte faresituasjoner. Prosedyre for varsling og oppfølging ved rømming. Prosedyre for tilbakeføring etter rømming. Prosedyrer målgruppe barn/ungdom med omsorgsvedtak: Prosedyre for begrensing i adgang til å bevege seg innenfor og utenfor enhetens område. Prosedyre for begrensing av elektroniske kommunikasjonsmidler. Prosedyre for kontroll av beboernes korrespondanse. Prosedyre for ransaking av rom og eiendeler. Prosedyre for kroppsvisitasjon. Prosedyre for begrensing av besøk på enheten/samvær. Prosedyre for tvang i akutte faresituasjoner. Prosedyre for rusmiddeltesting. 1.3.5. Organisasjonskultur Stiftelsen har en nedfelt organisasjonskultur: - Stiftelsen Klokkergården skal preges av en organisasjonskultur som tar utgangspunkt i ungdommenes behov for riktig behandling og oppfølging. - Det er Stiftelsens overordnede mål om å gi tilbud til ungdom med rus- og atferdsproblemer som skal være styrende for kulturen i organisasjonen. - Stiftelsen skal være preget av en kultur der ledere involverer de ansatte i beslutningsprosessene og der de ansatte har innflytelse. - Det skal herske en kultur der materielle og personlige ressurser skal tas vare på. - Stiftelsens ressurser skal forvaltes på en gjennomtenkt og nøktern måte. - Det skal utarbeides årlige planer, budsjetter og årsrapporter på kollektiv/enhetsnivå. - Det legges vekt på styring av økonomien i henhold til vedtatt budsjett. - Tjenestevei skal følges i alle saker som krever en beslutning, men det skal være åpenhet og lett å bringe saker fram for diskusjon og drøfting med alle ledernivåer. - Det skal være rask og effektiv behandling av alle vesentlige saker. Side 17