Familier i recovery Gunvor Grødem Aamodt Master i familieterapi/barnevernspedagog Rogaland A-senter Anne Schanche Selbekk Rådgiver/PhD-kandidat KoRus Vest Stavanger ved Rogaland A-senter, 16.09.2015
Hvorfor er det viktig å fokusere på familier i behandling og rehabilitering av rus? 1. Familier, barn og pårørende er berørte og belastet av å ha rus i sine nære relasjoner Partner er minst like belastet som den drikkende, somatisk og psykisk Amerikanske studier viser at pårørende har en bruksrate på helsetjenester som er fire ganger større enn i allmennbefolkningen (Lindgaard 2012) Risiko for fremtidige belastninger 2. Familieorientert rusbehandling virker Det hjelper den som ruser seg Det hjelper i forhold til å bedre familiefungering og relasjonene innad i familien Det hjelper i forhold til pårørendes behov for sin egen del Det hjelper i forhold til å stoppe generasjonsoverføringer.
Hvem har et rusproblem? Jeg Familie Nettverk Samfunnet
Jeg er mine relasjoner Fra boka Fragmented intimacy. Addiction in a Social World Peter Adams 2008:
Avhengighet gjør noe med relasjonene mine Fra boka Fragmented intimacy. Addiction in a Social World Peter Adams 2008:
Avhengighet over tid Fra boka Fragmented intimacy. Addiction in a Social World Peter Adams 2008:
Reintegrering To måter å gjenopprette intimitet i sosiale systemer dominert av et avhengighetsforhold: 1. Gjenopprette eksisterende relasjoner 2. Skape nye relasjoner Fra boka Fragmented intimacy. Addiction in a Social World Peter Adams 2008:
Familieinvolvering som anbefalt praksis Nasjonal faglig retningslinje IS-2219 Nasjonal retningslinje ute på høring i vår: Familie og nettverk bør involveres i behandling, etter samråd med pasient En sterk anbefaling = det er klart at fordelene veier opp for ulempene
ROP-retningslinjen 5. Pårørende bør så langt som mulig involveres i behandling og oppfølging når brukeren ønsker det 6. Mulighet for å involvere pårørende bør revurderes kontinuerlig i behandlingsforløpet 7. Nære pårørende (voksne og barn), bør kartlegges med tanke på egne hjelpebehov og få tilbud om nødvendige støttetilbud uavhengig av behovene til den enkelte bruker Sted/Dato endres i topp-/bunntekst Presentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst
Hvem bor pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) sammen med? 53% bor sammen med noen 28% gift/samboer 11% bor med ektefelle/samboer + barn 10% av kvinnene + 2 % av mennene aleneomsorg for barn 2% av kvinnene og 3% av mennene bor alene men har samvær med barn i 20% av sakene - samarbeid med pårørende 8% av pasientene har mottatt samtaleterapi der pasientens nærmeste deltar N= 4115 Osborg Ose, S., & Pettersen, I. (2013). Rapport polikliniske pasienter i TSB 2013.
Hvem bor brukerne i kommunene sammen med? 7% av brukerne (787 av 11372 brukere på landsbasis) har registrert omsorg for til sammen 1176 barn 43% av disse kontakt med barnevernet 21% av disse svært dårlig funksjonsnivå RUSMIDDELMISBRUK I NORGE BrukerPlan - statistikk 2013
Sprik mellom teori og praksis? Stor forskjell mellom institusjoner Sprik antall pasienter som bor sammen med noen og familieinvolvering Feltet kritisert internasjonalt for ikke å handle på kunnskapen vi har
Tyngdekraften: Hva er mulighetsbetingelsene for praksis?.at vi sier det er viktig, men at vi bare i varierende grad lever opp til det..tyngdekraften virker i retning av individuelle tilnærminger på intervensjonssiden institusjonen snakker om viktigheten av familieperspektivet, men i praksis er det ikke lagt til rette for det, de faktorene som virkelig presser på sier jobb på en annen måte Sted/Dato endres i topp-/bunntekst Presentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst
Organisatoriske utfordringer Individualfokuset, diagnose, «polking/telling» Tiden det tar å organisere familiesamtaler 80% av jobben er FØR familiesamtalen
Hva kan vi gjøre for å ivareta anbefalingene i de nye retningslinjene? 1 = sikre en teamkultur der en relasjonell og sosial forståelse av rus- og avhengighetsproblematikk inngår som et sentralt perspektiv for tjenesteutøvelse 2 = vektlegge familievennlige behandlings- og servicefasiliteter 3 = starte bredt, dvs invitere signifikante andre inn i et første møte 4 = kartlegge bredt, ikke bare bruker, men barn (noe som ble lovpålagt i spesialisthelsetjenesten fra 2010), pårørende, familie og nettverk 5 = lage sikkerhets- og trygghetsplaner, for å sørge for at alle, og spesielt barn har det trygt 6 = lage reintegreringsplaner 7 = legge til rette for konsultasjoner/møter og programmer som involverer par, barn, familier, lokalsamfunn, nettverk, alt etter situasjon og behov 8 = tilby eller sikre individuell oppfølging av og tilgjengelighet for barn og pårørende, alt etter situasjon og behov 9 = sikre bred brukerinvolvering der både pasient, pårørende og barn har sin stemme
Hva kan vi gjøre for å ivareta anbefalingene i de nye retningslinjene? 1 = sikre en teamkultur der en relasjonell og sosial forståelse av rus- og avhengighetsproblematikk inngår som et sentralt perspektiv for tjenesteutøvelse 2 = vektlegge familievennlige behandlings- og servicefasiliteter 3 = starte bredt, dvs invitere signifikante andre inn i et første møte 4 = kartlegge bredt, ikke bare bruker, men barn (noe som ble lovpålagt i spesialisthelsetjenesten fra 2010), pårørende, familie og nettverk 5 = lage sikkerhets- og trygghetsplaner, for å sørge for at alle, og spesielt barn har det trygt 6 = lage reintegreringsplaner 7 = legge til rette for konsultasjoner/møter og programmer som involverer par, barn, familier, lokalsamfunn, nettverk, alt etter situasjon og behov 8 = tilby eller sikre individuell oppfølging av og tilgjengelighet for barn og pårørende, alt etter situasjon og behov 9 = sikre bred brukerinvolvering der både pasient, pårørende og barn har sin stemme
Sted/Dato endres i topp-/bunntekst Presentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst
Hva kan vi gjøre for å ivareta anbefalingene i de nye retningslinjene? 1 = sikre en teamkultur der en relasjonell og sosial forståelse av rus- og avhengighetsproblematikk inngår som et sentralt perspektiv for tjenesteutøvelse 2 = vektlegge familievennlige behandlings- og servicefasiliteter 3 = starte bredt, dvs invitere signifikante andre inn i et første møte 4 = kartlegge bredt, ikke bare bruker, men barn (noe som ble lovpålagt i spesialisthelsetjenesten fra 2010), pårørende, familie og nettverk 5 = lage sikkerhets- og trygghetsplaner, for å sørge for at alle, og spesielt barn har det trygt 6 = lage reintegreringsplaner 7 = legge til rette for konsultasjoner/møter og programmer som involverer par, barn, familier, lokalsamfunn, nettverk, alt etter situasjon og behov 8 = tilby eller sikre individuell oppfølging av og tilgjengelighet for barn og pårørende, alt etter situasjon og behov 9 = sikre bred brukerinvolvering der både pasient, pårørende og barn har sin stemme
Tror veldig mye av trøbbelet i forhold til det vi snakker om nå er at det er individuelle henvisninger og at familieintervensjon er noe man må forhandle seg frem til etter at man har begynt i behandling. (Kliniker TSB)
Dilemma i brukermedvirkning Pasienten ønsker ofte ikke involvere familier: «Dette er mitt problem» «Familien min må ikke belastes mer nå» «Barna har ikke merket noe» Jeg vet noe om : - Forebygging for neste generasjon - Rus Familien - Fam.behandling = hjelp til å snakke om
Dilemma Gjennom å gi pasientene større rett og mulighet til å definere formatet på egen behandling så er det også flere som definerer familie vekk, fordi det er for ubehagelig (fagleder TSB)
Pårørendeerfaringer Astrid: Hvis han som søker hjelp har ei hjemme og unger som er villige til å hjelpe, ikke har reist i fra de, så bør alle kort legges på bordet og de bør få være med fra starten av behandling. Frida: det er han som er pasienten og du må bare svelle unna, det er han vi skal tenke.for sånn er det liksom lagt opp i helsevesenet for det er liksom bare en pasient (...) Når de har den innstillingen så er det ikke lett å være en litt ødelagt part i dette. Jeg var ikke i den forstand pasient, men jeg var ganske kraftig pårørende. Var skadelidende i forhold til det, og det er det ikke alltid rom for. Sted/Dato endres i topp-/bunntekst Presentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst
Hva kan vi gjøre for å ivareta anbefalingene i de nye retningslinjene? 1 = sikre en teamkultur der en relasjonell og sosial forståelse av rus- og avhengighetsproblematikk inngår som et sentralt perspektiv for tjenesteutøvelse 2 = vektlegge familievennlige behandlings- og servicefasiliteter 3 = starte bredt, dvs invitere signifikante andre inn i et første møte 4 = kartlegge bredt, ikke bare bruker, men barn (noe som ble lovpålagt i spesialisthelsetjenesten fra 2010), pårørende, familie og nettverk 5 = lage sikkerhets- og trygghetsplaner, for å sørge for at alle, og spesielt barn har det trygt 6 = lage reintegreringsplaner 7 = legge til rette for konsultasjoner/møter og programmer som involverer par, barn, familier, lokalsamfunn, nettverk, alt etter situasjon og behov 8 = tilby eller sikre individuell oppfølging av og tilgjengelighet for barn og pårørende, alt etter situasjon og behov 9 = sikre bred brukerinvolvering der både pasient, pårørende og barn har sin stemme
Sted/Dato endres i topp-/bunntekst Presentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst
Hva kan vi gjøre for å ivareta anbefalingene i de nye retningslinjene? 1 = sikre en teamkultur der en relasjonell og sosial forståelse av rus- og avhengighetsproblematikk inngår som et sentralt perspektiv for tjenesteutøvelse 2 = vektlegge familievennlige behandlings- og servicefasiliteter 3 = starte bredt, dvs invitere signifikante andre inn i et første møte 4 = kartlegge bredt, ikke bare bruker, men barn (noe som ble lovpålagt i spesialisthelsetjenesten fra 2010), pårørende, familie og nettverk 5 = lage sikkerhets- og trygghetsplaner, for å sørge for at alle, og spesielt barn har det trygt 6 = lage reintegreringsplaner 7 = legge til rette for konsultasjoner/møter og programmer som involverer par, barn, familier, lokalsamfunn, nettverk, alt etter situasjon og behov 8 = tilby eller sikre individuell oppfølging av og tilgjengelighet for barn og pårørende, alt etter situasjon og behov 9 = sikre bred brukerinvolvering der både pasient, pårørende og barn har sin stemme
Sted/Dato endres i topp-/bunntekst Presentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst
Hva kan vi gjøre for å ivareta anbefalingene i de nye retningslinjene? 1 = sikre en teamkultur der en relasjonell og sosial forståelse av rus- og avhengighetsproblematikk inngår som et sentralt perspektiv for tjenesteutøvelse 2 = vektlegge familievennlige behandlings- og servicefasiliteter 3 = starte bredt, dvs invitere signifikante andre inn i et første møte 4 = kartlegge bredt, ikke bare bruker, men barn (noe som ble lovpålagt i spesialisthelsetjenesten fra 2010), pårørende, familie og nettverk 5 = lage sikkerhets- og trygghetsplaner, for å sørge for at alle, og spesielt barn har det trygt 6 = lage reintegreringsplaner 7 = legge til rette for konsultasjoner/møter og programmer som involverer par, barn, familier, lokalsamfunn, nettverk, alt etter situasjon og behov 8 = tilby eller sikre individuell oppfølging av og tilgjengelighet for barn og pårørende, alt etter situasjon og behov 9 = sikre bred brukerinvolvering der både pasient, pårørende og barn har sin stemme
Sted/Dato endres i topp-/bunntekst Presentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst
Hva kan vi gjøre for å ivareta anbefalingene i de nye retningslinjene? 1 = sikre en teamkultur der en relasjonell og sosial forståelse av rus- og avhengighetsproblematikk inngår som et sentralt perspektiv for tjenesteutøvelse 2 = vektlegge familievennlige behandlings- og servicefasiliteter 3 = starte bredt, dvs invitere signifikante andre inn i et første møte 4 = kartlegge bredt, ikke bare bruker, men barn (noe som ble lovpålagt i spesialisthelsetjenesten fra 2010), pårørende, familie og nettverk 5 = lage sikkerhets- og trygghetsplaner, for å sørge for at alle, og spesielt barn har det trygt 6 = lage reintegreringsplaner 7 = legge til rette for konsultasjoner/møter og programmer som involverer par, barn, familier, lokalsamfunn, nettverk, alt etter situasjon og behov 8 = tilby eller sikre individuell oppfølging av og tilgjengelighet for barn og pårørende, alt etter situasjon og behov 9 = sikre bred brukerinvolvering der både pasient, pårørende og barn har sin stemme
Sted/Dato endres i topp-/bunntekst Presentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst
Gutt 22 år: Jeg trodde det var min feil. Det var godt når far fortalte hvorfor det har blitt slik. Far var avhengig av medikamenter hele sønnens oppvekst. Innlagt på døgnbehandling. Gjennomførte familiesamtaler.
Gutt 23 år : Den ene samtalen har gjort stor forskjell i livet mitt dette halvåret. Nå forstår jeg mer av fars rusproblem. Vi hadde èn samtale da sønnen kjørte sin far til innleggelse i døgnavdeling. Ny samtale ½ år etterpå (fars 2. innleggelse).
For dette handler ikke bare om min kropp og reaksjoner på alkohol, det handler kanskje nesten like mye, det handler faktisk mer om samhandling, samtale, opplevelse av relasjoner mellom meg og (kona) og omgivelsene rundt. Og det å gå inn og bare ha terapi med meg i forhold til alkohol, uten at jeg hadde hatt med (kona), i alle fall deler av det, hadde vært helt bortkastet. For det har noe med erkjennelsen, noe med samtaler oss imellom for at det har noe med forandring som følge av det som skjer i disse møtene, men mesteparten av tiden er faktisk mellom møtene. Sted/Dato endres i topp-/bunntekst Presentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst
FAMILIEPROGRAM Når datter mi gikk til kommunepsykologen, jeg visste jo ikke hva de holdt på med. Det var mye bedre når vi kunne jobbe sammen. Det er jo oss som familien det gjelder, så da hjelper det ikke å gå to steder. Det er etter vi kom her at jeg har følt det går mye bedre.
Å bli et nytt par.. reintegrering Frank: Først måtte vi bli ferdige med det gamle, Tilgi hverandre, forstå hverandre. Frida: Greit å ha en Frank: Begge to gikk jo rundt og var sure på hverandre i begynnelsen. Jeg var sur fordi hun stakk, og hun var sur fordi jeg hadde løyet. Frida: Alt var Frank: Så vi måtte rydde opp i de tingene der da. Frida: En ting er den snakkingen men det er det at det er en person (behandler) som penser deg inn på litt sånn rasjonelle tanker. Frank: Hjulpet dere Frida: Økonomi, tidsbruk, arbeid og samliv Frank: Det er ikke en ting vi ikke har vært igjennom. Frida: Vi er liksom et nytt par. Frank: Ja, det tror jeg. Jeg ble en ny mann også etterpå på et vis. Eller jeg ble den gode gamle. Frida: mye av den gode gamle, men så fikk vi også tatt noen steg videre til et sunt samliv og ekteskap. Det var alle felt. (Latter). Sted/Dato endres i topp-/bunntekst Presentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst
Hva kan vi gjøre for å ivareta anbefalingene i de nye retningslinjene? 1 = sikre en teamkultur der en relasjonell og sosial forståelse av rus- og avhengighetsproblematikk inngår som et sentralt perspektiv for tjenesteutøvelse 2 = vektlegge familievennlige behandlings- og servicefasiliteter 3 = starte bredt, dvs invitere signifikante andre inn i et første møte 4 = kartlegge bredt, ikke bare bruker, men barn (noe som ble lovpålagt i spesialisthelsetjenesten fra 2010), pårørende, familie og nettverk 5 = lage sikkerhets- og trygghetsplaner, for å sørge for at alle, og spesielt barn har det trygt 6 = lage reintegreringsplaner 7 = legge til rette for konsultasjoner/møter og programmer som involverer par, barn, familier, lokalsamfunn, nettverk, alt etter situasjon og behov 8 = tilby eller sikre individuell oppfølging av og tilgjengelighet for barn og pårørende, alt etter situasjon og behov 9 = sikre bred brukerinvolvering der både pasient, pårørende og barn har sin stemme
Barne- og pårørendekontakt
5-Stegs-modellen et hjelpetilbud for pårørende Steg 1: Lytte, trygge og utforske bekymringer. Steg 2: Gi relevant, konkret og målrettet informasjon. Steg 3: Utforsk mestringsstrategiene. Steg 4: Diskuter mulighetene for sosial støtte. Steg 5: Diskuter videre behov. We believe the 5-Step Method is almost unique in having as its primary focus the needs of affected family members in their own right. (Copello et al 2010:205)
Hva kan vi gjøre for å ivareta anbefalingene i de nye retningslinjene? 1 = sikre en teamkultur der en relasjonell og sosial forståelse av rus- og avhengighetsproblematikk inngår som et sentralt perspektiv for tjenesteutøvelse 2 = vektlegge familievennlige behandlings- og servicefasiliteter 3 = starte bredt, dvs invitere signifikante andre inn i et første møte 4 = kartlegge bredt, ikke bare bruker, men barn (noe som ble lovpålagt i spesialisthelsetjenesten fra 2010), pårørende, familie og nettverk 5 = lage sikkerhets- og trygghetsplaner, for å sørge for at alle, og spesielt barn har det trygt 6 = lage reintegreringsplaner 7 = legge til rette for konsultasjoner/møter og programmer som involverer par, barn, familier, lokalsamfunn, nettverk, alt etter situasjon og behov 8 = tilby eller sikre individuell oppfølging av og tilgjengelighet for barn og pårørende, alt etter situasjon og behov 9 = sikre bred brukerinvolvering der både pasient, pårørende og barn har sin stemme
Pårørende representanter inn i brukerutvalg
gunvor.grodem.aamodt@ras.rl.no anne.schanche.selbekk@ras.rl.no Sted/Dato endres i topp-/bunntekst Presentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst