Knestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein.



Like dokumenter
Grunnleggende skyteteknikk

STYRKETRENING MED STRIKK

Treningsprogram. Treningsprogram med 22 ulike øvelser. 1. Magetrening. - Juster magestøtten til ønsket høyde med

Vrist. Fotsåle m/ball (hard ball)

Trenere og aktive har utviklet NSSF sin skytefilosofi i perioden NSSFs skytefilosofi

Smidighetstrening/Uttøying

Spicheren Treningssenter

Skyteskole. Kveld 3. Denne siden står fremme når deltakerne ankommer. Ønsk de velkommen med denne siden fremme.

Treningshefte. manualer.

De lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer.

Skyteskole. Velkommen til skyteskole - Kveld 1 -

Styrketrening nivå 1 og 2

Avspenning - nivå 1 og 2

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12

Styrkeprogram nivå 1. Altså: 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause Videre til neste øvelse!

SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER

Trener: Trener: Core, armer. Core, skuldre FUNCTIONAL FITNESS BASISTRENING KONDISJON STYRKE Vi leverer over hele landet

Instruktøren. Kort innføring i biomekanikk Vektarmprinsippet Kraftretning Løft... 59

Optimal rehabilitering etter ekstreme belastninger

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.

MANUALØVELSER MED MARTIN J. SUNDBY

Se rett fremover. Stolt og rett holdning i ryggen. Stå skulderbredt med føttene pekende ca. 15 utover. Ha tyngden på hælene under hele knebøyen.

1. Aktiv tøyning-kombo. 2. Hamstring-tøyning på kasse. 3. Skulder-hofte-tøyning. 4. Plankekombinasjon punkts stående utstrekk med strikk

I BEVEGELSE EN TRENINGSVEILEDER. Vi skal vise deg!

Skyting med hagle. Førstehjelp for nybegynnere. Her ser vi nærmere på hvordan du holder hagla, kropsstilling og sikting.

Trening med Gyro Board

Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt

Nakkebevegelser. Stå oppreist og se framover Plasser en hånd på haken din Trekk inn haken din og press hode bakover Gjenta 5 ganger

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.

Trekk skuldre bakover press

Ta en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse.

1. Ryggliggende kryss. 2. Sideliggende rotasjon. 3. Elefanten. 4. Utfallstøyning med overkroppsrotasjon. 5. Ettbens balanse med rotasjon

Treningstips for Kettlebells

Forskning viser at å trene ute er bedre for den fysiske og psykiske helsen vår. Oppvarming Øvelse 1 - Hoppetau - Trener ben og kondisjon. klubben.

Styrkeprogram nivå 2. Det anbefales å gjøre øvelsene i den rekkefølgen de er satt opp, men du kan variere hvis du foretrekker det.

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

SoneUtviklingsMiljø år

Styrkeprogram nivå 1. Lykke til!

Treningsprogram 34 øvelser for bedre kondisjon og helse

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 1 - Kast og mottak

Balansetrening nivå 1 og 2

Innføring i skyte-teknikk

Tekniske ferdigheter noen begreper:

TRENINGSPROGRAM FIREFOTSTÅENDE OG STÅENDE ØVELSER

SoneUtviklingsMiljø 14 år

ONGO BEVEGELSESØVELSER TRENINGSPROGRAMMER

1. Sittende roing. 2. Sittende rotasjon. 3. Albuestrekk. 4. Sideliggende rotasjon. 5. Sidestabilitet. 6. Utadrotasjon skulder. 7.

hjemmetrening På de neste sidene får du et Funksjonell

Manualtrening BRYST. Flies

Skyteskole. Elevhefte

Personlig trenings program

Skulder hev-senk. Skuldre frem-tilbake. Rull med skuldrene

Hva er feltskyting? Skyting på forskjellige figurer istedenfor en rund blink.

1. Hoftemobilisering. 2. Krum og svai av korsrygg ved å bevege bekken. 3. Rotasjoner. 4. Knebøy med rotasjon. 5. Core stabilitet partner

Ta en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse.

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.

E1. EGENTRENING SOMMER 2016.

UTVALG AV TESTER FOR GUTTER. 14 år Løp 800 meter Kassehopp h=30 tid=75sek tilløp Knebøy 0,5 kv

F15 HIIT STYRKE KONDISJON

NEUROGENIC YOGA HJEMMEPROGRAM. Du kan gjøre hele programmet, eller bare hoppe rett til ristedelen. Start uansett med noen minutter i Savasana.

SoneUtviklingsMiljø 14 år

Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013

HER FÅR DU 5 EFFEKTIVE CROSSFIT ØVELSER

ACUDO Ryu. Treningsdokument. Akupunktør Nils Erik Volden

Bevegelighetstester og tøyningsøvelser

Styrkeprogram nivå 1. Altså: 3 knebøy 1 minutt pause, 3 knebøy pause, 3 knebøy pause. Videre til neste øvelse.

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 6 - Sperreteknikk

SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING

Kom i ditt livs form med High Intensity Training hvis du overlever!

TEKNISKE FERDIGHETER TRENER 1

Stå gjerne foran et speil når du trener. Tenk på holdningen din, husk å senke skuldrene og hold ryggen rett når du utfører øvelsene.

1. Nakkestabilitet med partner. 2. Mageliggende nakkestabilitet. 3. Ryggliggende nakkestabilitet. 4. Håndleddsstyrke ned. 5. Håndleddsstyrke opp

NOEN VIKTIGE TING Å TENKE PÅ NÅR DU DRIVER MED SKISKYTING!

Funksjonell styrketrening for Forsvaret Soldattrening ute i naturen

Styrkeprogram nivå 3. Rett teknikk er alltid viktigere enn å ta flere repetisjoner, så ta heller 7 gode repetisjoner, enn 13 dårlige.

Program 1 Program 2 Program 3

TRENGER DU FORTSATT MER INFORMASJON?

BESKRIVELSE AV OBLIGATORISKE BALLPROGRAM REKRUTT PROGRAM RYTMISK GYMNASTIKK NGTF. August 2018

1. Sittende roing. 2. Sittende rotasjon. 3. Albuestrekk. 4. Sideliggende rotasjon. 5. Sidestabilitet. 6. Utadrotasjon. 7.

Yogaprogram. Contents

1. Ankelmobilisering. 2. Knestående rotasjon. 3. Tøyning bakside lår. 4. Tøyning av hoftebøyeren. 5. Bekkenløft. 6. Push up. 7. Stuperen. 8.

Guide til din perfekte skjorte

Bruks- og monteringsanvisning til Abilica Vibro Max Art No

(New) Power 5/ juli 2014

1. Trekantløp. 2. Løp med kast bakover. 3. Løp med stem. 4. Hopp med dytt. 5. Sideliggende rotasjon. 6. Pil og bue. 7. Utadrotasjon skulder med ball

Spis deg slank og tren deg SPREK!

AKTUELLE STYRKEØVELSER: 1. Knebøy

Skader og forebyggende trening for unge fotballjenter

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

STYRKETRENING FOR FOTBALLSPILLERE

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet

KEEPERTRENING I GIMLETROLL

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 2 - Skuddteknikker

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK

U GO I GO (25) Lucky #8

m. pectoralis major store brystmuskel m. serratus anterior den fremre sagmuskelen m. deltoideus deltamuskelen m. biceps brachii tohodet overarmsmuskel

Transkript:

Knestående. Grunnleggende. Knestående kan være teknisk vanskelig, dette fordi kroppsbygningen på den enkelte skytter har større påvirkning en på liggende og stående. Etter som det er så store forskjeller på skytterne er det vanskelig å finne eksakt samme stilling. Det kreves målrettet trening for å finne en stilling der kroppen kan slappe av, og det er veldig viktig at kroppen klarer og slappe av. Hvis vi gjennomfører dette riktig, kan vi oppnå resultater på nesten samme høyde som liggende. Pølle. Pøllen har vanligvis en diameter på 15 cm, noe som passer for de fleste skyttere. Om diameteret er for liten, kan foten få for lite støtte sidelengs, det samme kan også skje om den er for stor. Pøllens innhold skal bestå av et materiale som lett formes etter foten, og at den ikke forandres under skytingen. Mengden fyll kan brukes til å justere nullpunkt. Hvis du er 2 knepp for høy på kne i forhold til liggende, skal du ikke se bort i fra annet en at det kan løses med å endre pøllens innhold. Skyttere med lange bein, må ofte bruke en pølle med mer fyll e for å få riktig nullpunkt. Høyre fot og høyre bein. Glidelåset på buksens bakside åpnes helt, slik at det er enkelt å bøye benet uten at blodstrømmen stopper. Om muligheten finnes, kan man også slippe opp snøringen på baksiden av skoen. Før man setter seg, skal man forme pøllen med hånden slik at den blir formet som en dal der foten skal ligge. På dette viset unngår man at pøllen synker sammen, og man får bedre sidestøtte av ankelen. I ca 60 graders vinkel. Foten plasseres i dalen på pøllen, slik at pøllen er litt under risten. Hælen vrir seg da til venstre for illustrasjonslinjen, samtidig som både kneet og skosålens framkant får god kontakt med underlaget. Pøllens plassering kan brukes for å justere trykket på kneet og skosålen. En plassering nærmere tærne minsker trykket på skosålen, og øker det på kneet. Alt for mye fyll i pøllen kan gjøre at man ikke får tilstrekkelig trykk i disse to punktene samtidig, da

anbefales det at du minsker innholdet i pøllen litt. Benet plasseres i ca 60 graders vinkel mot rød linje. Rød linje er siktelinje. Blå linje er høyre fot. Gul linje er venstre fot. Det er veldig viktig for stabilisiteten hvor du plasserer foten på pøllen. Det er viktig at foten beholder samme stilling under hele skytingen. Sett bakfra til venstre skal foten være vertikal. Mange skyttere har problem med at hælen trykkes bakover etter en tid, og stillingen forandres. Denne vinkelen varierer mye mellom forskjellige skyttere. Men den må ikke være mindre en 45 grader, for da blir stabiliteten sidesveis dårligere. Hvordan man plasserer høyre hæl er en individuell sak, men mest vanlig er å plassere den oppe i sprekken Stillingens balanse avgjøres mye av hvor man plasserer denne hælen, men det anbefales at du finner et punkt hvor det passer deg selv best. Venstre fot og venstre bein. Om skytterbuksen strammer rundt magen eller rundt låret oppe ved lysken, kan det gjøre at pulsen påvirker geværet. For å unngå dette åpner man skytterbuksen helt rundt magen, dessuten drar

man ned glidelåset i bakkant Av foten, slik at den er stram ca halvt oppe på foten, og dermed blir buksen fast og fin rundt kneet. Hælen plasseres på rød linje, slik at leggen blir loddrett sett forfra. Dette fordi at benet skal være helt avslappet, da dette er veldig viktig. Om foten for eksempel heller til høyre kommer tyngden av kroppen og våpenet til å presse foten mer og mer til høyre. For å rette på dette flytter man foten til høyre. Disse justeringene er så små at det ofte holder å flytter bare noen millimeter, helt til foten blir avslappet. Fotens plassering og vridning er helt individuell, og varierer mye fra skytter til skytter, og dette må du bare tilpasse deg selv. Men som grunnstilling så skal denne foten være parallell med høyre lår. Sett fra siden skal fote være vertikal. Et alternativ er å plassere foten litt lengre fram. Dette kan være bra, om man sitter framoverbøyd med overkroppen, da det støtter kroppsvekten bedre. Skyttere med lange bein kan også bruke dette for å få siktebildet litt lavere. Men foten skal ikke trekkes inn mot kroppen slik at den står i motsatt vinkel. For mye vridninger i foten gir muskelspenning i beinet. Rem og venstre arm. Remen burde være fastspennet over muskelen på baksiden av armen, slik at blodgjennomstrømmingen ikke stopper og slik at pulsen ikke går inn i reima og ut i våpenet. Ved feil plassering av reimen kommer pulsen inn i våpenet, på grunn av at det går en større blodåre på overarmens innside. Derfor skal man heller ikke stramme reimen stramt rundt armen. Reima skal være så stram at armen er helt avslappet når våpenet har et perfekt nullpunkt. Geværets vekt skal bæres kun av reima, og ikke av noen muskel. Prinsippene for bruk ar reim er det samme som liggende, så reimas lengde kan sjelden være det samme som

i liggende. Albuen kan plasseres på tre ulike måter, som kan påvirke overkroppens vinkel framover. En måte er å få vinkel på over overkroppen er å plassere albuen på framsiden av kneskålen. Slik at kneskålen blir plassert i fordypningen i albuens bakside. Metode to er å sette albuen i gropen som lages i kneets bakside. Man får da en mer oppreist stilling. Det tredje alternativ er å sette albuen mot låret sånn at den havner i fordypningen mellom den fremre lårmuskelen og den fremre enden av lårbeinet. Dette må skje uten at du støtter armen med låret. Dette gjør stillingen blir nesten helt oppreist, samtidig som at albuen blir litt lavere. Begge effektene gjør at skyttere med lange bein kan får skiktet ned mot blinken. Som nybegynnere så prøver man å tilegne seg alternativ to først, siden denne er mest naturlig. Stokken skal ligge i tommelens feste, om stokken hviler for langt ut mot tommelen, så blir det straks ubehagelig og du får puls i våpenet. Reima skal legges mot handens bakside slik at handleddet blir rett. Venstre arm skal være avslappet og skal ikke klemme rundt våpenet, dette er veldig viktig, da du ikke klarer å klemme like hardt på hvert skudd, og du får en stor treffpunktspredning. Høyre arm og skulder. Høyre skulder må være helt avslappet om du skal få et fint rekylopptak. Våpenet må plasseres likt i skulderen etter hvert skudd. Dette er veldig viktig da du kan få store treffpunktsendringer om du varierer på plassering. Armen skal løst henge ned, og man skal ikke anspenne noen muskler for å holde den oppe. Overkropp. Av samme årsak som man knepper opp buksen skal man også kneppe opp jakken, eller ennå mindre. Skulderens vinkel i forhold til den røde linjen, bør være omkring 20 grader. For å oppnå dette på en riktig måte, skal man vende brystet rett mot skiven, før man setter seg ned på høyre hæl. På det viset vender til og med bekkenet mot skiven, og man slipper å vri ryggraden for å få fram høyre skulder. Om høyre skulder presses for langt tilbake av kolbekappen, slok at skuldrene ligger mer parallelt med den røde linjen skaper dette ofte problem med

rekylopptaket, pulsen, samt stillingens stabilisitet og balanse. Ryggen skal ikke bøyes i sideretningen, ettersom det kan gi problemer med balanse. Det er enkelest om man sitter rett på høyre hæl, slik at bekkenet ligger i en rett vinkel mot ryggraden. Sett bakfra skal overkroppen være relativt rett opp og ned, slik at stillingens tyngdepunkt kommer nær den røde linjen mellom venstre hæl og høyre kne. Dette gjør at en liten del av vekten hviler på høyre kne. Og det kjennes i begynnelsen som om kroppen bekker over til venstre. Om tyngdepunktet ligger for langt til høyre for den røde linjen blir det dårligere rekylopptak, og våpenet slår til høyre ved rekylopptak. For å få best mulig skytestilling skal man prøve å være helt avslappet i overkroppen, det vil si at i veikryggen i sidene rundt midjen, i magemusklene og samt mellom skuldrene. Om man må bruke muskelspenning for at kroppen ikke skal falle sidelengs kan det være på grunn av at tyngdepunktet ligger for langt til høyre for den røde linjen. Hodet. Øyet fungerer best når det ser rett fram. Når man skyter knestående er det lett å få en bra posisjon for hodet. Posisjonen beror på kroppens bøyning framover, og venstre underarms vinkel. Hodets trykk mot kinnstøtten påvirker treffpunktet ved at rekylopptaket endres. For å unngå dette problemet må man justere kinnstøtten slik at øyet ser rett igjennom diopteren når nakken er avslappet. Dessuten skal trykket fra kinnet være likt for vært skudd. Balanse og stabilisitet. I prinsippet så skal man tenke at man sitter på en trefotet stol. Alle tre beinene må være perfekte om stolen skal være i god balanse. Små justeringer av venstre fot og høyre kne kan være nødvendig for å skape en bedre balanse. Høyre fot sin plassering til venstre sett bakfra har stor påvirkning av stillingens stabilisitet når skuddet går. Om hælen peker bakover, ut fra kroppen kommer rekylkraften til å slå deg ut av skytestillingen etter vært skudd. For å sjekke om man har et bra nullpunkt kan man sikte seg inn på skiven og etterpå blinde igjen øynene og slappe av, og puste 3-4 dype åndedrag. Når man da åpner øynene så skal blinken fortsatt være midt i diopteren. Om den ikke er det så må du flytte stillingen slik at blinken holder seg midt i når du blinder igjen øynene og slapper av. Puls.

I knestående har nok alle skyttere opplevd at pulsen får sikte til å pendle taktfast i sideretningen. Denne flytningen kan skyldes mange muligheter og er derfor vanskelig å finne ut av. For å prøve å eliminere risikoområdet så åpner man opp jakke og bukse. Dessuten må man prøve å ikke spenne magemusklene. En annen årsak kan være at reima kan være feil festet på overarmen. Selv kroppens vinkel framover kan påvirke hvor mye puls du får i våpenet. Om siktet pendler fram og tilbake selv om man har gjort alt rett, På den ytre og nullpunkt skal man prøve å vri venstre for. Foten vris mot hælen slik at tærne flyttes noen millimeter hver gang. Ofte øker man vinkelen men ikke så mye at det oppstår spenninger i leggen. Da er det i stedet på tide å øke eller minske vinkelen noe på høyre bein. Også igjen prøve ulike vinkler på venstre fot. Se opp slik at ikke fotens vridning gjør til at leggen kanter sidelengs. Når man skyter litt grovere kaliber så må man passe på så ikke høyre kne ikke flyttes av rekylraften, noe som endrer fotens vinkel og flytter treffpunkt. Dette tyder på for lite trykk på høyre kne, noe som kan løses ved å flytte pøllen nærmere tærne eller helle ut litt fyll.