ORIENTERING 5/12. Skogsbilveger og endring av organisasjonsform

DSK/ R1205-08-133 Oslo, 2012-02-20 Stikkord: ORIENTERING 5/12 Til: Skogeierandelslagene Fylkesmennene, Landbruksavdelingen Tema: Skogsbilveger og endring av organisasjonsform Dette orienteringsskrivet er utformet på tanke på den prosessen som mange skogsbilveglag nå må gjennom. Siden funksjonærer i offentlig skogbruksforvaltning tradisjonelt har bistått mange skogeiere i forbindelse med organisering av skogsveglag, sendes skrivet både til skogeierandelslagene og til fylkesmennene. Fylkesmennene oppfordres til å formidle brevet videre til kommunene. De fleste skogsvegene i Norge er bygd og vedlikeholdes av flere skogeiere i felleskap. Vegene representerer store verdier som bør forvaltes best mulig. Derfor er det nødvendig å ha et bevisst forhold til organisering av slike veglag. Fram til 2008 var forholdet mellom skogeierne i de fleste skogsbilveglag bare regulert av vedtektene for veglaget. Dette henger sammen med at andelslag og foreninger har operert innenfor det som har vært et ulovfestet rettsområde. Den eneste aktuelle organisasjonsformen for veglag som har vært lovregulert, er sameier, og denne formen er stort sett bare brukt i veglag som er etablert gjennom jordskifte. Etter at samvirkeloven trådte i kraft fra 2008 har man fått et sett av lovregler som vil komme til anvendelse, stille nye formalkrav til vedtektene og i noen grad regulere forholdet mellom de private partene. Da samvirkeloven ble vedtatt, ble det gitt en 5 års frist for å tilpasse seg lovens bestemmelser. Dette innebærer at veglag som har begrenset ansvar og er registrert med organisasjonsformen BA i Brønnøysundregistrene, nå må velge om de ønsker å videreføre denne organisasjonsformen ved å gå over til samvirkeforetak, eller om de ønsker å endre organisasjonsform. Veglag med organisasjonsformen BA som ikke ønsker å gå over til samvirkeforetak, må i så fall legges ned. Deretter må det stiftes et nytt veglag med ønsket organisasjonsform. Berørte veglag har fått et varsel om dette fra Brønnøysundregistrene. Vedtak om tilpasning av vedtekter må gjøres på årets årsmøte. Det er nødvendig for at vedtektene skal kunne godkjennes i Brønnøysundregistrene i løpet av året. Hvis ikke forholdet bringes i orden, vil organisasjonen kunne bli tvangsoppløst av tingretten og slettet fra enhetsregistret. Vegloven Lovgrunnlaget for private veger er gitt i veglovens 53-56. NORGES SKOGEIERFORBUND Postadresse: Besøksadresse: E-post: post@skogeier.no Telefon: 23 00 07 50 Boks 1438 Vika Roald Amundsens gt. 6, 2. etg. Hjemmeside: Telefax: 22 42 16 90 0115 OSLO OSLO http://www.skogeier.no/

- 2 - NORGES SKOGEIERFORBUND Etter veglovas 54, 1. ledd er det slik at når en veg fungerer som felles adkomst til flere eiendommer, plikter hver interessent å bidra til vedlikeholdet med en andel som står i forhold til vedkommende bruk. Interessentene danner etter 55 et veglag. Dersom interessentene ikke blir enige om fordelingen av kostnader, kan hver av dem kreve skjønn for å få fastsatt fordelingen jf 54, 3. ledd. Veglovas 53 åpner for bruk av tvang for å føre fram en veg mot grunneiers vilje når inngrepet vil være meir til gagn enn til skade. På samme måte åpner bestemmelsen for at interessenter uten vegrett, kan kreve å få kjøpe seg inn i et eksisterende veglag. Tvangsmidlene forutsetter skjønn som enten gjennomføres av jordskifteretten eller som lensmannsskjønn. Prinsippene som er gitt i veglova danner grunnlaget for organisering av bygging og vedlikehold av skogsveger. Med utgangspunkt i disse prinsippene gjelder det å finne en hensiktsmessig organisering for vedlikehold og drift av et veglag. Aktuelle organisasjonsformer Etter Skogeierforbundets oppfatning er det tre aktuelle organisasjonsformer for slike veglag. Det er samvirkeforetak, sameie og forening. Veglagene står fritt til å velge organisasjonsform, men valget vil ha konsekvenser som det er nødvendig å kjenne. For at registrering i Brønnøysundregistrene skal skje problemfritt, er det viktig at det er samsvar mellom valgt organisasjonsform og bestemmelser i vedtektene. Hovedtrekk ved de aktuelle organisasjonsformene Samvirkeforetak (SA) som organisasjonsform erstatter i utgangspunktet økonomiske foreninger og andelslag med begrenset ansvar (BA). Siden Skogeierforbundets Normalvedtekter for skogsvegforeninger både fra 1994 og tidligere versjoner er utformet slik at disse vegforeningene reelt sett er andelslag, vil samvirkeforetak være den organisasjonsformen som viderefører prinsippene fra tidligere normalvedtekter. Det innebærer bl.a. at veglaget har begrenset ansvar, og skiftende kapital og medlemstall. Begrenset ansvar betyr at eierne ikke hefter personlig for selskapets forpliktelser. Samvirkelova er utformet for å kunne brukes på mange områder i samfunnet. Det gjør loven til et omfattende rammeverk som åpner for bruk av mange ulike økonomiske mekanismer. Utgangspunktet for samvirkeformen er likevel at medlemmene ønsker å fremme sine økonomiske interesser gjennom å delta i samvirkeforetaket. I denne sammenheng betyr det at skogeierne går sammen om å bygge en vegløsning som legger grunnlag for utnyttelse av skogressursene, og at de organiserer seg på en måte som legger til rette for rasjonell drift og vedlikehold av vegen. Sameie (tingsrettslig sameie) er den organisasjonsform som jordskifterettene bruker når de etablerer veglag etter bestemmelsene om sams tiltak i jordskiftelovens 2e. Dette henger sammen med at jordskifteretten etablerer veglag gjennom bruk av tvangsmidler. Slike sameier vil i prinsippet være underlagt lov om sameige, men loven viker for bestemmelsene i vegloven og for de vedtektene som evt. er opprettet. I motsetning til samvirkeforetak som har begrenset ansvar, hefter eierne i et sameie for en forholdsmessig andel av sameiets forpliktelser

- 3 - NORGES SKOGEIERFORBUND Foreninger er i motsetning til samvirkeforetak og sameier ikke regulert av privatrettslige lovregler. Ei forening er en selveiende enhet. Det betyr at foreninga har medlemmer på samme måte som en idretts- eller vel-forening, men at den ikke har eiere. Skogeierne blir altså ikke eiere av vegen, men de har rettigheter i form av medlemskap så lenge de er medlemmer i foreninga. Foreningsformen blir derfor en juridisk enhet medlemmene har innflytelse på, men som i liten grad gir dem ansvar. Gradert stemmegivning Veglovens 54 anviser prinsippet om at hver interessent skal svare for en andel av kostnadene som står i forhold til vedkommendes nytte. Tilsvarende anviser veglovens 55 prinsippet om at interessentene også skal stemme i forhold til denne andelsfordelingen. Disse prinsippene er godt innarbeidet, og det er vanlig at gradert stemmegivning brukes bl.a. når det stemmes over forslag om store investeringer. For Skogeierforbundet er det viktig at skogeierne kan beholde kontroll med utviklingen i veglaget, og at en unngår at hytteeiere kommer i posisjon til å overkjøre skogeierne fordi de antallsmessig er i flertall. Dette kan gi urimelige utslag økonomisk, og på sikt svekke mulighetene for at vegnettet kan brukes til skogsdrift slik det er tenkt. Enkelte organisasjonsteoretikere vil si at foreninger kjennetegnes ved at alle medlemmer har én stemme slik som i et idrettslag. Brønnøysundregistrene ser imidlertid bort fra dette. De aksepterer at foreninger bruker gradert stemmegivning. I samvirkeforetak er det etter samvirkelovas 38 tillatt med gradert stemmegivning, og i denne sammenheng legger Skogeierforbundet til grunn at eierandelen over tid representerer medlemmets handel med selskapet. I sameier er gradert stemmegivning det normale. Derfor dekker alle de aktuelle organisasjonsformene behovet for å bruke gradert stemmegivning. Eierskap til kapital I et sameie eies kapitalen av sameierne etter en andelsfordeling. I et samvirkeforetak er det foretaket som eier penger i kasse og på konto, men foretaket eies igjen av andelseierne. Både i et sameie og i et samvirkeforetak vil man ved oppløsning kunne fordele eventuelle oppsparte midler på andelseierne etter andelsfordelingen. Ei forening er selveiende. Den har medlemmer og ikke eiere. Ved oppløsning av ei forening kan ikke kapitalen tilbakeføres til medlemmene. Den må eventuelt disponeres til et annet formål, og det vanlige er at den skal gå til et formål som tjener skogbruket i kommunen, velforeninga i grenda eller lignende. Dette får sjelden noen praktisk betydning, men eksemplet viser forskjellene mellom organisasjonsformene. Registrering i Brønnøysundregistrene og i merverdiavgiftregistret I praksis er det i dag slik at alle veglag må registrere seg i Enhetsregistret og i Skatteetatens merverdiavgiftsregister. Veglag som velger å organisere seg som samvirkeforetak må i tillegg registrere seg i Foretaksregistret. Forskjellen når det gjelder registrering i Brønnøysundregistrene er svært liten. Alle veglag fyller ut Samordnet registermelding del 1 - Hovedblankett og del 2 Tillegg for Merverdiavgiftsregistret.

- 4 - NORGES SKOGEIERFORBUND Samvirkeforetak må krysse av for at enheten skal registreres i Foretaksregistret under pkt. 3.1 på hovedblanketten. De fleste veglag ønsker å opprette en konto i veglagets navn. For å kunne gjøre det er det nødvendig at veglaget har et organisasjonsnummer, og det får man ved å registrere seg i Enhetsregistret. Kravet om organisasjonsnummer følger av hvitvaskingslovens 7, 8. Registrering i enhetsregistret er gratis. For å unngå at moms blir en kostnad for næringsdrivende eiere eller medlemmer i et veglag, bør veglaget registrere seg i Merverdiavgiftsregistret. For å kunne registrere seg i Merverdiavgiftsregistret er det også nødvendig å ha et organisasjonsnummer. Et samvirkeforetak er per definisjon en økonomisk enhet som må registrere seg i Foretaksregistret. Ei forening som har et økonomisk formål slik skogsveger har, skal i prinsippet også registrere seg i Foretaksregistret. Men med utgangspunkt i det som er vanlig omsetning i slike vegforeninger, har Brønnøysundregistrene lagt seg på en praksis som innebærer at foreninger ikke blir pålagt å registrere seg i Foretaksregistret. Kravet om registrering i Foretaksregistret gjelder derfor i praksis bare samvirkeforetak, og dette kravet medfører at samvirkeforetak får en ekstra engangskostnad knyttet til registreringen sammenlignet med de andre organisasjonsformene. I 2012 utgjør gebyret for registrering i foretaksregistret kr 5 485 når veglaget utfører registreringen elektronisk, og kr 6 580 når veglaget sender registreringsskjema som vanlig post. For alle organisasjonsformer krever Enhetsregistret opplysninger om navn, adresse, styre, osv. For sameier er det etter enhetsregisterlovens 6 1. ledd pkt. b også lagt opp til at alle sameiere skal registreres i enhetsregistret med fødselsnummer, andel osv. I sameier med mange eiere ville det kreve betydelige ressurser å følge opp dette til enhver tid. Så langt har vi imidlertid erfart at enhetsregistret i liten grad følger opp dette. Frivillig registrering i merverdiavgiftsregistret Merverdiavgiftsloven 2-3, pkt. 3 og merverdiavgiftsforskriften 2-3-4 har bestemmelser som åpner for at foreninger som har til formål å bygge og vedlikeholde skogsvei kan registrere seg frivillig i merverdiavgiftsregistret. Frivillig registrering innebærer at det ikke er noe krav til omsetningens størrelse for å få registrert seg. Ved å benytte denne muligheten unngår veglaget at moms blir en kostnad for de næringsdrivende som selv er registrert i merverdiavgiftsregistret. Bestemmelsene om frivillig registrering gjelder alle aktuelle organisasjonsformer. I Lignings-ABC har det de siste årene stått at veglag som er organisert som samvirkeforetak ikke har anledning til å registrere seg i merverdiavgiftsregistret med utgangspunkt i bestemmelsen om frivillig registrering. Finansdepartementet har nå bekreftet overfor Skogeierforbundet at dette er feil, og i departementets brev som følger vedlagt dette orienteringsskrivet blir det avklart at anledningen til frivillig registrering også omfatter samvirkeforetak. Det er derfor ingen forskjell mellom de tre aktuelle organisasjonsformene når det gjelder momsregistrering.

Selvangivelse, skatt og revisjon - 5 - NORGES SKOGEIERFORBUND I et sameie skjer skattlegging på sameiernes hånd. I et samvirkeforetak eller ei forening vil eventuell skattlegging skje på veglagets hånd. Dette skiller disse organisasjonsformene. Samtidig er det i prinsippet slik at det er virksomhetens omfang og art som er avgjørende for om virksomheten er skattepliktig, og ikke valget av organisasjonsform. Normalt sett er skogsveglag et underskuddsforetak, der regnskapet balanseres gjennom utligning av avgifter på interessentene. Skattelovens 2-32 nr.1 sier at innretning som ikke har erverv til formål er fritatt for formues- og inntektskatt, og som det går fram av Lignings ABC gjelder dette prinsippet uavhengig av organisasjonsform. Det er tradisjon for at veglag ikke leverer selvangivelse så lenge de ikke har som formål å gå med overskudd og de heller ikke deler ut utbytte til medlemmene. Har skogsveglaget ikke ubetydelige inntekter fra bomkasse og fra hytteeiere som ikke er med i veglaget, kan dette medføre skatteplikt for laget. Skogeierforbundets normalvedtekter for skogsbilveglag for samvirkeforetak er utformet med tanke på at veglag skal kunne godkjennes som skattefrie institusjoner. I vedtektene kommer dette til syne gjennom bestemmelser som sier at veglaget ikke kan utbetale avkastning på kapital eller gi andelseierne etterbetaling. Skogsveger skal engangsavskrives det året veganlegget bygges. Skogsveger inngår i formuesansettelsen av skog ved at verdien av vegene er med på å bestemme rotnetto som igjen danner grunnlag for skogformuen. Derfor skal det ikke svares formueskatt på verdien av et skogsveganlegg. Det er verdt å merke seg at de avgifter som utlignes på eierne i et veglag for å finansiere bygging og vedlikehold, ikke er å betrakte som innskudd. Avgiftene som skogeierne innbetaler til veglaget gir ingen avkastning og skal ikke tilbakebetales. Derfor er det viktig at dette går fram av regnskapet og vedtektene i veglaget. I motsatt fall kan det bli utlignet formueskatt på veglaget. Etter regnskapslovens 1-2 nr. 7 er samvirkeforetak og økonomiske foreninger regnskapspliktige når de har hatt salgsinntekter på mer enn to millioner kroner i løpet av et år. Dette betyr at veglag generelt ikke blir regnskapspliktige men bare bokføringspliktige. Etter revisorlovens 2-1 er samvirkeforetak ikke revisjonspliktige så lenge omsetningen er mindre enn fem millioner kroner. Skogeierforbundets anbefaling om valg av organisasjonsform Skogeierforbundet mener det er mulig å utforme vedtekter som ivaretar de viktigste hensyn til organisering av skogsveglag både innenfor samvirkelova, sameielova og for forening. Prinsipielt mener Skogeierforbundet at eier- og ansvarsrollene bør tydeliggjøres gjennom valget av organisasjonsform slik det blir gjort i samvirkeforetak og i sameier. Tydelige eier og ansvarsforhold fremmer aktiv og god forvaltning av de verdiene som skogsvegene representerer. Den viktigste forskjellen mellom samvirkeforetak og sameier er at et samvirkeforetak er en egen juridisk person og har begrenset ansvar, mens sameier gjør eierne proratarisk

- 6 - NORGES SKOGEIERFORBUND ansvarlig. Dette kan få betydning dersom det skulle skje en ulykke på veganlegget, eller dersom en eier ikke gjør opp for seg. Derfor anbefaler Skogeierforbundet veglag med mer enn 6-7 eiere å organisere seg som et samvirkeforetak selv om dette medfører en ekstra kostnad i forbindelse med registrering i foretaksregistret. Valg av annen organisasjonsform For veglag som ikke ønsker å gå over til samvirkeforetak, er det mulig å endre organisasjonsform til sameie eller forening. Dette krever at man først oppløser eksisterende veglag, og deretter etablerer en ny organisasjon. Dette vil medføre at sammenslutningen får et nytt organisasjonsnummer. Før man går inn på dette, bør man forvisse seg om at veglaget ikke er feilregistrert i Brønnøysundregistrene i dag. Normalvedtekter Skogeierforbundet har utarbeidet normalvedtekter for skogsbilveglag som er organisert i tråd med samvirkelova. Skogeierforbundet veileder i tillegg veglag som ønsker alternative organisering. Med hilsen NORGES SKOGEIERFORBUND Dag Skjølaas Vedlegg: Brev fra Finansdepartementet av 22. november 2011 Normalvedtekter for skogsbilveglag organisert som samvirkeforetak