Opprinnelig byggeår 1971. Restaurert og ombygget 2006.

EIDSKOG UNGDOMSKOLE Opprinnelig byggeår 1971. Restaurert og ombygget 2006. RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING 16. JANUAR 2008 Skrevet av Oddvar Thorvalsen, Blindeforbundet. Gjennomgått med UU prosjektleder Wenche Lindberg, ergoterapeut i Eidskog Kommune

FORORD Denne befaringen er kommer i kjølvannet av Vista Utredning AS sin u.u.rapport over ungdomskolen høsten 2007. Prosjektleder for uu. i kommunen Wenche Lindberg, som er utdannet ergoterapeut, og sterkt svaksynte Oddvar Thorvaldsen med 38 års erfaring i fra byggebransjen har gjort befaring på Eidskog Ungdomsskole og belyser bygget ut fra Universell Utforming i denne rapport. Konklusjonen vår er at skal man få en god uu. rapport bør man ha en så bred sammensatt gruppe som mulig av funksjonshemmede, for disse har som regel følt problemene på kroppen. Fra 2008 er det lovpålagt for kommuner å ha Råd for Funksjonshemmede. Mye kunnskap er å finne der, hvis ikke kan man innhente kunnskap fra ulike funksjonshemmedes organisasjoner og pilotkommuner for Universell Utforming. Ved prosjektering av nye bygg, eller ombygging av eksisterende bygg er det to grupper som er meget viktig å ha med, det er bevegelse og orienterings hemmede, senere i byggefasen under prosjektering og når det skal investeres i inventar kommer det flere grupper inn i bilde, det vil si hørsel, allergi, astma, revmatikere og andre kronikere. Denne rapporten her skal vi prøve å holde ren for slikt som er helt naturlig på en moderne skole, for eks. brede korridorer, dører, og dørpumper, det sistnevnte er teknisk utstyr som skal vedlikeholdes av vaktmester.

REGISTRERING Registreringen ble startet ved adkomst via hovedinngang, og inn videre igjennom bygget. Vi kommer her til å beskrive hver enkelt avdeling for seg. Det finnes enkelte ting som ikke blir kommentert underveis, men blir tatt med i en konklusjon til slutt. Uteareal Skolen ligger lavt i terrenget. Mange parkeringsplasser nær skolen. Det er flat adkomst fra ett parkeringsområde som tilhører skolen. Ingen handikapplasser inntil skolebygg, bilkjøring inne på skoleområdet skal i størst mulig grad unngås med tanke på sikkerhet. Gangsone fra bussholdeplass til hovedinngang kunne være en fordel. Inngangspartiet ved hovedinngang Søyler som bærer balldakintak bør ha en mørkere kontrastfarge. Rista foran dør er utført i strekkmetall med spiler på tvers, og har en ca avstand på 8 til 10 mm, dette er ikke bra for førerhunder, for de kan knekke sine negler inntil neglerota der. Løsning: Rista kan snues 90 grader siden den er kvadratisk. Dørpartiet godt synlig, og lett tilgjengelig. Innenfor mangler det ledelinje fra dør til resepsjon. Det finnes ikke noen form for skilting når du kommer på innsiden, som forteller deg hvor de forskjellige ting er. Burde vært bedre skiltet. Den tomme veggen rett frem fra hovedinngang, kunne benyttes til taktil merking av bygg. Resepsjon Resepsjonsdisk er ikke tilpasset rullestol, men ellers bra. Kontrast gulv vegg er bra, men vegger og dører bærer preg av at fargene er lagt nær det minimalske mote. Det finnes ikke noen form for nummerering, eller skilt på dører som forteller hva de forskjellige rom brukes til.

Vestibyle Trappa i fra inngangsdør til vestibyle og mesaninetasje har altfor brede markeringer av trappeneser, disse markeringene er 10cm brede, og det vil si at de dekker nesten halve trinnet. (Et normalt inntrinn er 22cm bredt.) Dette vil i praksis si at en ungdom på 150 cm vil ikke se noe annet en trappenese på ca avstand 100 cm i fra trappekant, derfor bør ikke merking av trappeneser være bredere enn ca 5cm. Her skal føyes til at det er bedre med for mye markering enn ingen. Bunn av samme trapp mangler det en avviser for blinde, dette kan gjøres med en fysisk avskillese, eller bygge inn hele hulrommet og få et lagerrom på kjøpet. Inne i vestibylen er det et amfigulv med to lange trapper rundt, dette amfigulvet er ikke tilgjengelig for rullestolbrukere. I tillegg har ikke disse brede trapper, ned til amfitrappa, noen form for håndledere. Det verste er at den ene amfitrappa går inn under en svingtrapp som fører opp til mesaninetasjen, det gjør også en liten del av amfigulvet. Dette er et meget farlig hjørne for personskader. Svingtrapp opp til mesaninetasjen er helt uten markeringer. Ensfargede trinn. Trinnene har liten dybde og åpning mellom trinnene. Delvis bra håndleder i yttersving. Mesaninetasjen Denne etasjen er bra, og har god solavskjerming. Korridor 2. etg Gulvene her har for det meste god kontrast mellom gulv og vegg. Dører mange steder er markert med fargefelt i gulv. Men når man kommer lenger bort i korridoren, hvor synshemmede kan bli blendet av motlys i enden, er lagt inn store forandringer i fargene på gulvbelegg og gjør at en synshemmet kan bli forvirret.

Oppbevaringskap til elever er malt med ulike, klare og tydelige farger som gjør det lett for alle å orientere seg etter. Men tallene på skapene er små og ikke-taktile. Skapene er i ulike høyder, og lette å nå for rullestolbrukere. Tekjøkkenet var ikke bra. Benkeplatene i mørkeste laget. Komfyren var med keramikktopp, og denne er ikke brukbar for synshemmede, på grunn av at platene er så dårlig markert. Mikrobølgeovnen kunne vært svært enkel med kun ett par brytere. Stekeovn med sideåpning på dør, vil gjøre det enklere å kjøre inntil stekeovn med rullestol. Kjøkkenskapene har håndtak som enkelt kan åpnes av personer med nedsatt håndfunksjon. Håndtakene kunne hatt enda større åpning fra skapdør, slik at man kan åpne med underarm. Dører mangler tydelig nummerering/skilting som forteller hva de forskjellige rom er. Toalettrom venter på skilting som er tydelige, taktile og som tåler håndtering. Grupperom hadde dårlig kontrast mellom gulv, vegg, og møbler, helt minimalistisk. Trapp midt i korridor ned til første etj. hadde kun markert trappenese på øverste trinn, men var derimot lukket med vegg og dør i underkant ved siden av trappa. Utgangsdør i fra trapp lett å se. 1. etasje 1. etasje i samme fløy, gjelder akkurat det samme som er beskrevet i 2. etasje; disse etasjene er ganske like. Showrommet I dette rommet er mye bra. God kontrastforskjell i gulvbelegg - lett å orientere seg etter. Bemerkning: Rullestolsbrukere kan ikke sitte hvor de vil når heisbar tribune benyttes.

Skolekjøkken Her fant vi igjen de samme komfyrene, og mikrobølgeovnene som vi har beskrevet før som lite brukervennlige. Det var lyse og fine benkeplater, med god belysning. Innredning burde hatt farge, slik at den kommer tydeligere frem mot vegg. For rullestolbrukere må det tilpasses i hvert enkelt tilfelle. Her ville det vært en fordel med fleksible løsning på interiør, hvor underskap lett kunne fjernes ved behov. Sør østre fløy Når man kommer ned trappen møtes man av et åpent område med overlys, og stor glassfasade. Dette fører lett til at synshemmede lett mister orienteringsevnen. Dette kan kompenseres med en tydelig gangsone i gulvbelegg. Når det gjelder nevnte trapp, er den slik utformet at når man går den opp, har den full bredde i fra bunn til reppoet, men der deles den i to, en halvdel fortsetter ned den andre videre opp. Reppoet bør gjøres tydelig markering for blinde. Tekjøkken i denne fløyen har en komfyrtopp med touch-knapper som man lett kan komme borti uforskylt. Touchknapper kan gjøre det svært vanskelig for synshemmede å benytte komfyren. På motsatt vegg var en fin detalj; drikkekar på mørk vegg, med ett lyst flisefelt bak. Elevenes skap i denne fløy hadde alle lik farge, og det var heller ingen synlige/følbare tall på skapene som synshemmede er avhengig av. Bad/gymnastikksal På svømmehall ble det gjort en registrering 2006. Byggningen er et rehabiliteringsobjekt.

GENERELLE BESKRIVELSER Gulv Gulvene bør ha så rene farger som mulig, med kontrast til vegg. De beste gulvene er der hvor det er lagt inn gangveier med kontrast til øvrige gulv. Det er gjort et godt forsøk med gulvet i vestibylen. Når det gjelder lederlinjer, mener vi at dette bør tilrettelegges i samarbeid med funksjonær/elev som vil ha bruk for dette hjelpemidlet. Belysning Det ble ikke registrert noen spesielle mangler. Belysning er et meget vanskelig tema. Behovet for lys varierer sterkt mellom ulike funksjonshemminger. Eldre mennesker har mer behov for lys enn unge. Trapper Håndledere er ca 80 % riktig utført, og trappeneser er for brede. Oppmerksomhetsfelt i topp og bunn mangler helt, dette gjelder også amfitrappene. Svingtrapper har den beskaffenhet at des bredere de er, jo bedre er de å ferdes i. Heiser Heisene bærer preg av påtvunget nødløsing. Disse heisene er tungvinne å bruke, og lite fremtidsrettet. Det som kan sies om heiser, er at når man ser innvesteringen i et tidsrom på 30 år, så er det ikke investeringen som koster mest, men det er drift og vedlikehold. Dører Dørene ligger ganske nær veggene i farge, og derfor hadde det vært ønskelig med litt mer markant farge på lister/karm. Skilter Skilting/nummermerkinger er meget lite tifredsstillende. På skilt anbefales det å bruke negativ skrift, med taktile bokstaver/tall.

Toaletter Her kunne det med stor fordel vært brukt mer kontrast, enten på fliser eller veggutstyr. De fargede flisene i hjørne på toalettrommet, kunne vært lagt bedre som kontrast, som bak betjeningsplaten til veggklosset. Hvitt toalett mot hvit vegg gir liten kontrast. På hc-toalettene kunne det med stor fordel vært montert automatiske døråpnere for rullestolbrukere, og i tillegg må dispensere, og håndkleholdere monteres slik at rullestolbruker kan enkelt nå dem. Størrelse på rom, plassering av klosset, og servant er beskrevet i forskrift, (forskriften er revidert i de senere år.) Når det gjelder toaletter, er det store diskusjoner hvordan disse skal utformes i fremtiden. Allergi Det eneste vi kan bemerke, er visse metaller kan fremkalle nikkelallergi. Hørsel Her må det brukes tekniske fagfolk, med kunnskap om teleslynger og akustikk. Showrommet har teleslynge. Ett tips er man skal tenke støy når man investerer i inventar på en skole. I vrimlearealer er stoler/bord av metall og tre som har støyt støynivå ved flytting. Brann/eksplosjon Vi regner med det er utarbeidet retningslinjer og tiltak som også angår funksjonshemmede. Dette skal utarbeides i samarbeid med brannvesenet. TILTAK 1. Komfyrtoppen med touch-knapper bør skiftes ut så fort som mulig. Dette anbefales ikke bare på grunn synshemmede kan ha store vanskeligheter med å bruke dem. Det er også en fare for at noen kan slå på platene i vannvare, bare ved å dra hånden over knappene når de går forbi, og da kan det lett oppstå

brannfare. 2. Svingtrapp/amfigulv her må det gjøres et tiltak. For eksempel bygge et gulv under trappa, møblene på amfigulvet bør stå minst 1 meter i fra trappene. Skulle en elev bli uforskyldt dyttet baklengs utfor amfitrappen, så er det ikke godt å stange bakhode i svingtrapp, et bord eller en stol for den sakens skyld. KONKLUSJON Skolen i sin helhet gir et godt inntrykk, og at det er gjort mye bra under restaureringen 2006. Det er lagt stor vekt på trivsel. Bruken av farger ligger ganske nær opp til det minimalske, men det er i alle fall prøvd å bruke en del farger aktivt, derfor synes vi at skolen i sin helhet ligger over gjennomsnittet av det vi kan forvente. Men så er det alltid et men, og det er at hvorfor er midtbygget en halv etasje høyere enn sidefløyen? Vårt svar på dette tror vi er at den gangen dette ble bygget, så var det arkitektoniske viktigere enn det funksjonelle, og derfor sitter vi igjen med en dårlig heisløsning, og et amfigulv som svært få bruker. Amfigulvet kan fjernes med et nytt gulv i høyde med det andre. Rapporten er skrevet av Oddvar Thorvaldsen og innholdet er gjennomdiskutert med prosjektleder Wenche Lindberg, ergoterapeut i Eidskog kommune. Blindeforbundet Hedmark Oddvar Thorvaldsen 2220 Åbogen Tlf.41223324 E-mail: oddv-tho@online.no