ET TREDELT ARBEIDSLIV

ET TREDELT ARBEIDSLIV Norsk arbeidsliv etter EØS-avtalen og EUs østutvidelse Les mer om: Sosial dumping og utviklingen av A-, B- og C-lag i arbeidslivet

Norsk arbeidsliv etter EØS-avtalen og EUs østutvidelse Norges tilslutning til EØS i 1994, EUs østutvidelse i 2004 og frisleppet av bemanningsselskapene («vikarbyråene») i 2000, har lagt grunnlag for en dramatisk endring av norsk arbeidsliv. Vi ser konturene av et tredelt arbeidsliv: A-laget blant arbeidstakerne jobber i norske organiserte bedrifter med ryddige forhold. B-laget er hyret av bemanningsbransjen og er gjerne øst-europeere. De er dårlig organisert, men går på «lovlig» minstelønn, ofte uten betaling for overtid og har ulovlige arbeidstidsordninger. C-laget kommer fra hele verden, er helt uorganisert og utsatt for omfattende ulovligheter. ET TREDELT ARBEIDSLIV Andelen som er organisert i fagforeninger i landene i EØS-området, varierer fra rundt 10 til over 80 prosent. 1

Fri flyt i et delt Europa I 2004 ble åtte tidligere østblokkland medlemmer av EU. Senere har ytterligere tre land kommet til (Romania, Bulgaria og Kroatia). I dag har derfor bedrifter og arbeidstakere fra disse landene fri adgang til det norske arbeidslivet gjennom EØS-avtalen. Dette er blitt et betydelig problem. Noe av årsaken finner vi i ved å sammenstille timelønnskostnader i EU-landene, arbeidsløsheten og andelen fagorganiserte i EU/EØS. Timelønnskostnader Timelønnskostnader Norway Sweden Denmark Belgium Luxembourg France Netherlands Finland Austria Germany Ireland Italy European Union Spain United Kingdom Cyprus Slovenia Greece Malta Portugal Czech Republic Estonia Croatia Slovakia Poland Hungary Latvia Lithuania Romania Bulgaria 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 Figur 1: Timelønnskostnader i EU-land (lønn og andre kostnader). Euro. Figur 1: Timelønnskostnader i EU-land (lønn og andre kostnader). Euro. 2

Arbeidsløshet Arbeidsløshet Greece Spain Croatia Cyprus Portugal Slovakia Italy Ireland Bulgaria Latvia France European Union Lithuania Slovenia Finland Poland Belgium Sweden Estonia Hungary Romania Netherlands Denmark Czech Republic Luxembourg United Kingdom Malta Iceland Austria Germany Norway 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 Figur 2 : 2: Arbeidsløshet i EU i EU-land.. Prosent Prosent.. ET TREDELT ARBEIDSLIV Som det framgår av figur 1-3; EØS er i dag et fri flyt-område der timekostnadene for arbeid varierer fra fem euro til 40 euro i timen, der arbeidsløsheten varierer fra 3,5 prosent (i Norge) til 26 prosent (i Hellas) og der andelen som er organisert i fagforeninger varierer fra rundt 10 til over 80 prosent. Organisasjonsprosenten 3 har de siste tjue årene stupt i nesten alle land (unntatt Norge). I dag er under en fjerdedel av arbeidstakerne i EUs fire største land medlemmer 3

Andel fagorganiserte Andel fagorganiserte Estonia France Hungary Poland Czech Republic Switzerland Slovak Republic OECD countries Spain Netherlands Germany Portugal Greece United Kingdom Austria Ireland Luxembourg Italy Norway Belgium Denmark Sweden Finland Iceland 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 Figur 3: Andel fagorganiserte i EU/EØS-land. i EU/EØS-land. Prosent. Prosent. av fagforeninger. Etter at store deler av det gamle Øst- Europa er blitt innlemmet i EU/EØS, har arbeidsinnvandringen til Norge økt dramatisk. Ved utgangen av 2002 var det 139 007 registrerte bosatte og sysselsatte innvandrere. Drøyt ti år senere, ved utgangen av 2013 var tallet økt til 358 421, altså en økning på 220 000, om lag innbyggertallet i Bergen. Det tilsvarer dessuten mer enn hele økningen i sysselsettingen i Norge i perioden. I tillegg er det til enhver tid minst 90 000 innvandrere sysselsatte på korttidsopphold i Norge. 4

Sysselsatte, bosatte bosatte innvandrere innvandrere 400000 350000 300000 250000 200000 150000 100000 50000 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 4: Sysselsatte, bosatte innvandrere i Norge etter år. Antall. ET TREDELT ARBEIDSLIV Den norske modellen bryter sammen? EU/EØS-reglene legger sterke begrensninger på hva slags politiske tiltak statene kan benytte for å regulere arbeidsinnvandring. Kombinasjonen av EØS-avtalen, veksten i innog utleie av arbeidskraft og de sterkt svekkede fagforeningene i Europa legger et voldsomt press på den norske fagbevegelsens styrke, innflytelse og makt. Dermed kommer hele den «nordiske modellen» med små forskjeller, felles velferdsgoder, høy tillit og sterk produktivitet i spill. Lederen for LOs samfunnspolitiske avdeling Stein Reegård mener for eksempel at vi fikk «et sjokk av EUs østutvidelse». Han mener at inntektspolitikken hviler på at vi har organiserte arbeidstakere: Med fallende organisasjonsgrad, som har noe sammenheng med innvandringen, blir det 5

vanskeligere. Og det blir vanskeligere å holde en jevn lønnsfordeling. Vi vil få et økende lavlønnsproblem på grunn av dette. Reegård frykter at ytterligere arbeidsinnvandring kan føre til «lavtlønnskonkurranse, svak produktivitet og lav kompetanseutvikling, uten at flere av dem som står utenfor arbeidsmarkedet kommer i jobb»: Når man har lett tilgang på billig arbeidskraft, venner man seg til mindre effektive produksjonsmetoder og mer manuell kraft. Kanskje flere korttidskontrakter, som peker i samme retning. Like bekymret er politiet og kontrollinstanser som Skatteetaten og Arbeidstilsynet. I en omfattende fellesrapport fra ti etater konkluderes det slik: Fri flyt av arbeidskraft er i utgangspunktet en ønsket utvikling innenfor EU og EØS, men økt arbeidsinnvandring fører også til økt arbeidsmarkedskriminalitet, på grunn av den store tilgangen av (billig) utenlandsk arbeidskraft. Dette gir større spillerom for kriminelle aktører, på en måte som truer med å undergrave sentrale lønns- og arbeidsbetingelser i deler av norsk arbeidsliv, og som fører til omfattende svart arbeid og annen økonomisk kriminalitet. Et stort fellesnordisk forskningsprosjekt om den nordiske modellens framtid, ledet av Forskningsstiftelsen Fafo, konkluderer på samme måte: Med fri bevegelse av arbeidstakere og 6

Verftsindustrien er en av sektorene med høy andel utenlandsk og innleid arbeidskraft. (Illustrasjonsfoto: Wikipedia.) tjenesteytere, EU-regler som begrenser handlingsrommet for nasjonal regulering av arbeidsforhold hos utenlandske virksomheter, og tiltakende «regimekonkurranse» på arbeidsplassene, er de ytre forutsetningene for den nordiske arbeidslivsmodellen grunnleggende forandret. Fafo-forskerne påpeker videre at «i mange bransjer har uorganiserte virksomheter fått tilgang til et nesten ubegrenset tilbud av internasjonal arbeidskraft, som ofte er villig til å arbeide på helt andre vilkår. Dette har skapt problemer med 7

sosial dumping og har gitt bedriftene insentiver og muligheter til å legge aktivitet på siden av avtalesystemet for å høste kostnadsfordeler». Situasjonen er med andre ord: Svært alvorlig. Arbeidsinnvandringen Andelen innvandrere øker i alle bransjer, men det er svært store forskjeller mellom ulike deler av norsk arbeidsliv. Andelen innvandrere i ulike bransjer Andelen innvandrere i ulike bransjer 70 60 50 40 30 20 10 Oppføring av bygninger Annen landtransport med passasjerer Overnattingsvirksomhet Serveringsvirksomhet Utleie av arbeidskraft Rengjøringsvirksomhet 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 5: Andelen bosatte innvandrere blant sysselsatte i ulike bransjer. Prosent. (Kilde: SSB.) Figur 5: Andelen bosatte innvandrere blant sysselsatte i ulike bransjer. Prosent. (Kilde: SSB.) Figur 5 viser veksten av (bosatte) innvandreres andel i en del viktige bransjer i norsk arbeidsliv. Som vi ser, har andelen vokst betydelig i løpet av de siste fem årene. 64 prosent av alle ansatte i renhold er nå bosatte utlendinger, i hotell og restaurant nærmer andelen seg 40 prosent og i 8

den store byggebransjen har andelen innvandrere nesten doblet seg fra 13 til 23 prosent i løpet av en femårsperiode. Hvis vi også tar med utlendinger som er sysselsatte på korttidsopphold og ikke bosatt i Norge, øker andelen utlendinger i en del bransjer (ifølge Samfunnsøkonomisk Analyse AS) betydelig, for eksempel til hele 65 prosent av de sysselsatte i utleieselskapene. Organisasjonsgrad Andelen fagorganiserte varierer svært mye mellom bransjer, og den er ofte lav der innvandrerandelen er høy. Fafo beskriver svekkede fagforeninger, økt omgåelse og uthuling av avtaleverket i utsatte bransjer som for eksempel bygg, transport og deler av privat tjenesteyting. Dette har «ført til at en del arbeidstakere igjen må stå med lua i handa og fallby sin arbeidskraft»: ET TREDELT ARBEIDSLIV Økt arbeidsinnvandring, outsourcing, lavlønns-konkurranse og ledighet etter krisen har forsterket slike tendenser og tegner konturene av et mer lagdelt arbeidsliv, hvor seriøse virksomheter utfordres av konkurrenter som opererer i gråsonen av lover og regler. Rettsliggjøring av interessetvister og spenninger i forhold til EU-regimet har gjort det vanskeligere å finne gode kompromisser både for partene og politikerne. Med 25 millioner arbeidsledige i Europa og utsikt til lav vekst og tøffere konkurranse, vil presset på avtalemodellen øke. 9

Arbeidstakeres organisasjonsgrad Arbeidstakeres organisasjonsgrad Overnatting og servering Detaljhandel Engroshandel Forretningsmessig tjenesteyting elles Renhold, vakt, utleie av arbeidskraft Bygg og anlegg, el og kraft Transport og lagring Finansiering og forsikring Olje/industri Sosialtjenester Helsetjenester Offentlig administrasjon Undervisning Statlig sektor Kommunal sektor Privat tjenesteproduksjon Privat vareproduksjon Primærnæringer Offentlig sektor Privat sektor I alt 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 Series1 Figur 6. Organisasjonsgrad blant arbeidstakere 2013. Etter bransje. Prosent. (Kilde: Fafo notat 2014:14.) Figur 6. Organisasjonsgrad blant arbeidstakere 2013. Etter bransje. Prosent. (Kilde: Fafo notat 2014:14.) Som vi ser av figur 6, varierer organisasjonsgraden mye. Den er gjerne lav der innvandrerandelen er høy. Bemanningsselskapene vokser Problemene skjerpes av «vikar»byråenes - eller bemanningsselskapenes - vekst. Disse firmaene leier ut arbeidstakere til alle bransjer. Arbeidstakeren er ansatt i utleiefirmaet, men underlagt arbeidsledelsen til innleiefirmaet. Fram til 2000 var det forbudt å leie ut arbeidskraft i Norge. Utleieselskaper ble ansett som skadelige snyltere i arbeidslivet. Daværende direktør på Rosenberg Verft i Stavanger sa for 10

LO streiket i 2012 for første gang mot et EU-direktiv: Vikarbyrådirektivet. (Foto: Eivind Formoe.) eksempel i 1970 at «utleiefirmaene har ikke vært noe problem for oss, men det kan bli et problem om noen begynner å bruke dem». I 2000 var plutselig disse vikarbyråene blitt en «naturlig» og nødvendig del av arbeidslivet. Det offentlige Blaalidutvalget foreslo å legalisere ut- og innleie i alle bransjer. LOs representant i utvalget stilte seg bak forslagene, men etter kraftig motstand i medlemsforbundene måtte ledelsen snu og kreve en rekke begrensninger i utleien. LO krevde blant annet at innleie bare skulle være tillatt for navngitte vikarer og at vikarbyråene måtte ansette sine vikarer fast med full lønn. Vanlig praksis var at vikarene bare ble ansatt hver gang de ble utleid uten noen som helst garanti for lønn eller arbeidstid. LOs krav ble avfeid av stortingsflertallet, og det ble fritt fram for bemanningsbyråer med ett viktig unntak: Det kan bare leies ut i situasjoner der det ellers er tillatt med midlertidige 11

ansettelser; altså ved sykdom, permisjoner og sesongvariasjoner i arbeidet. I tillegg kunne det inngås avtale med fagforeningen om innleie utover dette. Arbeidsgiverne bryr seg i dag lite om disse begrensningene. De omfattende lovbruddene blir overhodet ikke fulgt opp av Arbeidstilsynet. Omfanget av arbeidskraftutleie har derfor økt dramatisk. Det går fram av figur 7, som viser SSBs beregninger av omsetningen til bemanningsbransjen. Omsetning i bemanningsselskaper Omsetning i bemanningsselskaper 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 7: Omsetning i bemanningsselskaper etter år. Millioner kroner. Figur 7: Omsetning i bemanningsselskaper etter år. Millioner kroner. Mange hevdet at bruk av innleie ville gå ned da EUs vikarbyrådirektiv, som påbyr likebehandling av innleide med fast ansatte, ble norsk lov fra 2013. Det skjedde ikke. Det skyldes blant annet at regelverket i stor grad omgås; enten ved at det leies inn til ordinær drift uten avtale med tillitsvalgte (som altså er forbudt), eller ved at det brukes underentreprenører som ikke har tillitsvalgte og som leier inn uten å bry seg med at det er forbudt. Endelig er det mange tilfeller der utleie kamufleres som underentreprise, der det 12

tilsynelatende virker som en annen entreprenør utfører en del av arbeidet. Det kan bli enda verre. Regjeringen vil gi bemanningsselskaper med tariffavtale unntak fra likebehandlingsregelen. Dermed kan «likebehandlingen» effektivt omgås ved hjelp av en mer eller mindre fiktiv tariffavtale med dårlige lønnsog arbeidsvilkår i utleiefirmaet. Regjeringen vil dessuten gi arbeidsgiverne tilnærmet fri adgang til å ansette midlertidig, Men den vil likevel at dagens begrensninger for utleie fortsatt skal gjelde for vikarbyråer. De skal bare få leie ut ved sykdom og sesongtopper. NHO mener dette er i strid med EØS-reglene, og vi må regne med at arbeidsgiverne vil forfølge saken i domstolene. Euro-LO frykter i tillegg resultatet av en finsk sak om vikarbyråer som skal behandles i EU-domstolen i løpet av 2015. Ifølge Statistisk sentralbyrå var det hele 1256 bedrifter som drev med utleie av arbeidskraft i 2014. Det sammenlignbare tallet for 1999 var ET TREDELT ARBEIDSLIV Mange hevdet at bruk av innleie ville gå ned da EUs vikarbyrådirektiv, som påbyr likebehandling av innleide med fast ansatte, ble norsk lov fra 2013. Det skjedde ikke. (Illustrasjonsfoto: UNN) 13

drøyt 200. Bare fra 2010 har antallet økt med ytterligere 200, men det meste av økningen kommer i små foretak med én til fire ansatte. Det finnes mange NUF-er (Norsk Utenlandsregistrert Foretak) i bemanningsbransjen. Mens NUF-selskapene for hele næringslivet samlet utgjorde tre prosent av totalen, utgjorde de hele 18 prosent av bemanningsselskapene. En tredjedel av alle NUF-selskaper er registrert i Storbritannia. NUF-selskapene har ingen regnskaps- og revisjonsplikt overfor norske myndigheter, og representerer en stor kilde til useriøsitet i arbeidslivet generelt og i bemanningsbransjen spesielt. Jan Egil Kristiansen, leder av skattekrimavdelingen i Skatt Øst, sier det slik: Nuf-selskap er overrepresentert når det gjelder all slags svindel. Ofte er det multikriminalitet. De svindler ikke bare skatt og trygd, men er involvert i grov utroskap og konkurser. Driver fram et to-lønnssystem På tross av at EUs vikarbyrådirektiv påbyr likebehandling, driver bemanningsbransjen i dag fram et tolønnssystem, der nordmenn er i A-laget og der innvandrere ofte havner i B-laget. En svært stor andel av østeuropeerne som jobber i Norge er i dag ansatt i bemanningsselskaper, og ikke hos dem som driver virksomhetene. Det gjelder etter hvert i mange bransjer, særlig i bygg, men i stadig økende grad også i helse, fiskeindustrien og anlegg. 14

Ansettelsesform for polakker i Oslo Ansettelsesform for polakker i Oslo 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2006 2010 2006 2010 2006 2010 Bygg og anlegg Renhold Annet Fast ansatt Midlertidig Illegal Figur 8: Ansettelsesform for polakker i Oslo etter bransje og år. Prosent. Figur 8: Ansettelsesform for polakker i Oslo etter bransje og år. Prosent. ET TREDELT ARBEIDSLIV Av figuren ser vi at blant polske bygningsarbeidere var færre enn én av fem fast ansatte i ordinære norske selskaper, og situasjonen var marginalt bedret i perioden fra 2006 til 2010. Det er heller ikke noe som tyder på at det er bedre i dag. Vi ser også at blant dem som jobber i renhold var det fortsatt i 2010 slik at flertallet var i illegale arbeidsforhold, men situasjonen var blitt noe bedre enn i 2006. Bemanningsselskapene sier de praktiserer likebehandling, men i praksis betales innleide ofte langt dårligere enn fast ansatte. Et eksempel fra byggebransjen: Minstesatsene i tariffavtalen for byggfagene er allmenngjort (det vil si at deler av avtalen er gjort til lov), men nesten uten unntak betales østeuropeiske bygningsarbeidere med minstesatsen for ufaglærte, uansett hva slags fagutdanning de måtte ha. Ofte trekkes østeuropeere 5-6 000 kr pr måned til dekning av husleie i motsetning til nordiske. 15

På denne måten skuffer bemanningsselskapene millioner fra bygningsarbeiderne til bolighaier, som håver inn superprofitter på å stue sammen 10-15 mann i små leiligheter, særlig i Osloområdet. Når østeuropeiske bygningsarbeidere ansettes fast i norske bedrifter, øker lønna deres med 20-70 kroner pr time, selv om de ikke har godkjent fagbrev. De kommer da opp på «norsk» lønn. Mange ulemper med innleie I tillegg til at de innleide østeuropeerne betales under norsk standard, har den kortsiktige innleiepolitikken en rekke andre negative sider: Utleiefirmaene har ikke lærlinger. Dermed undergraves fagutviklingen og utdanningen av nye generasjoner fagfolk. Mangelen på læreplasser er prekær i mange fag, og hvert år avlegges det bare halvparten så mange fag- og svenneprøver som det som trengs for å dekke arbeidskraftbehovet. Det blir åpenbart mindre attraktivt for norske ungdommer å jobbe i bransjer der et stadig større flertall av kollegene snakker polsk eller litauisk. Det betyr at behovet for innleie fra utlandet kommer til å bli større og større i årene fremover. Tall viser at i bransjer med mye innleie, er produktivitetsutviklingen dårligere enn i andre deler av arbeidslivet. Innleide arbeidstakere bryr seg naturlig nok mindre om bedriften de er innleid til enn fast ansatte i en virksomhet gjør. 16

Praksis med å leie inn utenlandske arbeidstakere svekker fagorganiseringen. Andelen fagorganiserte blant midlertidige ansatte er langt lavere enn blant fast ansette (23 prosent mot 38 prosent i privat sektor). Organisasjonsgraden er også langt lavere blant utenlandske enn blant norske arbeidstakere. Et av de største selskapene i utleie av helsevikarer, Orange Helse, hadde i november 2014 ingen tillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund. Tall fra byggebransjen i Osloområdet tydet på at bare fem prosent av de ansatte polakkene er fagorganiserte. Dette skjer til tross for et langvarig, systematisk og tålmodig arbeid fra fagforeningene. I følge Samfunnsøkonomisk Analyse har organisasjonsgraden i bransjen totalt sunket med ti prosentpoeng i løpet av de siste ti årene. ET TREDELT ARBEIDSLIV «Fast ansatt uten garantilønn» Det er mange grunner til at rekrutteringsarbeidet i liten grad har lykkes. En er at ansatte i vikarbyråer kan risikere å stå uten oppdrag hvis de driver fagforeningsarbeid eller melder seg inn i fagforeninger. Det skyldes blant annet at prinsippet med løse ansettelser av medarbeidere i bemanningsbyråer nå er etablert som en sedvanepraksis. En undersøkelse av ansatte i vikarbyråer i 2009 viste at bare 16 prosent har «fast ansettelse med garantilønn», mens ca. 20 prosent har «fast ansettelse uten garantilønn». 43 prosent oppgir å være midlertidig ansatt og 21 prosent 17

oppgir ikke å være ansatt. NHO Service har utarbeidet en normalkontrakt der såkalt «fast ansettelse uten garantilønn» anbefales. I september 2014 sendte Fellesforbundet et brev til departementet der man krevde en gjennomgang av lovligheten av denne typen «fast» ansettelse. Foreløpig har forbundet ikke fått noe svar. Det skyldes kanskje at regjeringens venner i NHO mener det er fullt lovlig med en praksis hvor ansatte i bemanningsselskapene ikke får lønn mellom oppdrag. Opplegget med «ingen lønn mellom oppdrag» fungerer som et effektivt middel for å tvinge medarbeiderne til lojalitet og lydighet. Det fins eksempler på at tillitsvalgte i bemanningsselskaper med tariffavtale har blitt gående uten oppdrag og lønn i månedsvis etter at de har tatt opp kritikkverdige forhold. Sprer seg som virus Problemene med fri innleie av utenlandske arbeidstakere fra lavlønnsområdene i EØS er økende i en rekke bransjer. Resultatet er inndeling i et A-lag, et B-lag og noen steder også et C-lag med økonomisk kriminalitet. Tømmer Baltikum for pleiere Stadig flere kommuner bruker bemanningsselskaper i helse og omsorg. Bergen kommune har f.eks. en omfattende avtale om innleie med Orange Helse. Deloitte skrev i en revisjon av kontraktene i august 2014 at «ikke-standardiserte avlønningsordninger utgjør en risiko for at ansatte har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det kommune legger til grunn i sine avtaler» 18

Revisjonen mener derfor at Bergen kommune i langt større grad burde undersøkt om de innleide faktisk fikk den lønna de skulle ha, ikke basert seg på forsikringer fra Orange Helse. I november 2014 advarte lederen for Fagforbundet i Bergen, Sara Bell, mot å bruke selskapet som lever av å hente pleiere fra Baltikum og leie dem ut til norske sykehus og kommuner. Ifølge Fagforbundet har Orange Helse et ugjennomtrengelig system av selskaper som i praksis gjør det umulig for Bergen kommune å holde kontroll med at lønns- og arbeidsforhold oppfyller vilkårene i avtalen med Bergen kommune. Orange Helse sier at alt er i orden, men nekter NRK tilgang til lønnsavtaler, og byråd Liv Røssland kunne ikke garantere at hun har kontroll. Den omfattende innleien skaper mange andre problemer: Ordningen tapper de baltiske landene for sykepleiere de har god bruk for selv. I 2012 reiste 84 prosent av de nydannede sykepleiere i Litauen vestover. Bare 16 prosent ble igjen. Det gjør det mulig for norske kommuner og sykehus å fylle turnusen uten å bedre vilkårene for pleierne. Det undergraver fagorganiseringen i bransjen. Det skaper et to-lønnssystem der de innleide balterne utgjør B-laget med dårligere turnuser og dårligere pensjon Sommeren 2014 ble alle pleierne som skulle være sommervikarer i Vestre Toten kommune avvist som «ubrukelige». Deretter ble de sendt rett hjem som en annen vare. ET TREDELT ARBEIDSLIV 19

Ulovlig godstransport EØS-reglene gir internasjonale selskap fri adgang til å drive transporttjenester over grensene. Nesten all godstransport ut og inn av Norge kjøres derfor i dag av utenlandske sjåfører på utenlandsk lønn. En undersøkelse gjennomført på Svinesund av Yrkestrafikkforbundet (YS) våren 2014 viste at den midlere lønna for sjåførene på vei inn i Norge var 14000 kroner i måneden. En fjerdedel av sjåførene tjente 1000 euro (8000 kroner) eller mindre i måneden. Dette er ønsket EU-politikk. Men «kabotasje», dvs. at utenlandske biler tar interne oppdrag i Norge, er formelt begrenset. Biler som bringer last ut eller inn av Norge har lov til å kjøre tre innenlandske oppdrag i løpet av en uke. Så må bilen ut av landet igjen. Registrert, lovlig kabotasje i Norge ble ifølge SSB tredoblet fra 2009 til 2013. I Sverige viste en omfattende studie i 2013 at hele 2200 utenlandske trekkvogner aldri forlot Sverige i løpet av den seks-ukers perioden undersøkelsen varte. Alle de 2200 bilene brøt altså loven. I Danmark viste en tilsvarende studie mye mindre ulovlig kabotasje. Årsaken er først og fremst at danske myndigheter driver et ganske hardhendt kontroll- og strafferegime mot ulovlig lastebilkjøring. Det liker ikke EU-kommisjonen. Den er overhodet ikke bekymret for sjåfører med luselønn og farlige kjøretøy. Den trekker tvert imot Danmark inn for EU-domstolen fordi den mener bøtene for overtredelse av regelverket er for høye, og fordi danskene krever for grundig dokumentasjon fra de utenlandske bilene. Livbøye i fiskeindustrien I en årrekke har fiskeindustrien hatt problemer. Lønnsomheten har vært dårlig, antall sysselsatte 20

EØS-reglene gir internasjonale selskap fri adgang til å drive transporttjenester over grensene. (Illustrasjonsfoto: Eivind Lie Nitter.) ET TREDELT ARBEIDSLIV har sunket. I dag tilbyr bransjen ofte ustabile lavlønnsjobber som lokalbefolkningen i liten grad vil ha. For de pressede bedrifter har det vært fristende å satse på billig, innleid østeuropeisk arbeidskraft. I sjømatindustrien har derfor andelen innvandrere steget fra ca. 28 prosent i 2008 til 42 prosent i 2012. Sosiologen Ottar Brox beskriver dette slik: «Havbruksbedriftene benytter seg av muligheten til å redusere sine arbeidskostnader ved å skaffe seg billigere og lettere styrbare arbeidsmigranter». På bakgrunn av tidligere undersøkelser og presseoppslag om elendige forhold, gjennomførte Arbeidstilsynet vinteren 2014 en større kontrollkampanje. Resultatet var skremmende: Ved 24 av 29 virksomheter fant tilsynet avvik som medførte reaksjoner. I ni av 29 var det alvorlige brudd på arbeidstidsbestemmelsene, i sju virksomheter ble det ikke utbetalt overtidstillegg. Det finnes en rekke tegn på at det har utviklet seg et c-lag av underbetalte arbeidstakere med svært lav lønn, ulovlig lange arbeidstider, ingen fagforeninger og manglende sikkerhetsopplæring. 21

I sjømatindustrien har andelen arbeidsinnvandrere steget fra ca. 28 prosent i 2008 til 42 prosent i 2012. (Illustrasjonsfoto: Wikipedia.) Fagforbundet NNN krevde derfor allmenngjøring av tariffavtalen, dvs. at (deler av) lønnsbestemmelsene i tariffavtalen i bransjen blir gjort til lov. I november 2014 aksepterte Tariffnemnda kravet. Fra 2015 blir det dermed ulovlig å betale fiskeindustriansatte under minstelønna i tariffavtalen. Det er en livbøye som forhåpentligvis hindrer at et C-lag blir varig etablert langs kysten i Nord-Norge. I stedet får vi etter alt dømme et B-lag av innleide østeuropeere på minstelønnssatser. Dumping i anlegg Anleggsbransjen blir stadig sterkere internasjonalisert, både på selskapssiden og når det gjelder arbeidstakernes nasjonalitet. EØS-avtalen er en viktig årsak. Svært mange av de store anleggsprosjektene er i utgangspunktet offentlige og betalt av skattepenger. Det gjelder blant annet vei-, bru- og jernbanebygging. Det offentlige utfører stort sett ikke 22

anleggs-arbeidet selv. Nesten alt blir satt bort på anbud til private entreprenører. Gjennom EØSavtalen er norske myndigheter tvunget til å tilby alle anleggsjobber over 40,5 millioner i hele EØSområdet. Normalt vinner entreprenøren som tilbyr seg å bygge veien eller brua billigst. For å bygge billig er det enkelt å bruke dårligst mulig betalt arbeidskraft. Det betyr et sterkt press på entreprenørene for å hente inn arbeidsfolk fra de delene av EØS-området der arbeidsløsheten er størst og lønnsnivået lavest. Ofte vil en utenlandsk entreprenør vinne anbudet. Deretter settes deljobber ofte bort til andre internasjonale selskaper og/eller entreprenøren leier inn folk fra bemanningsselskaper. Et talende eksempel er byggingen av Hardangerbrua: Bruarbeidene ble i tråd med EØSreglene satt ut på europeisk anbud. Kontrakten om stålarbeidene ble vunnet av MTHøjgaard, en av Danmarks største entreprenører. Konkurrentene klaget umiddelbart, fordi Højgaard lå hele 50 prosent under de øvrige anbudene. Kritikken ble avvist av Statens Vegvesen, Højgaard fikk jobben og hyret inn det beryktede irske bemanningsselskapet Atlanco, som flere av de ledende norske entreprenørene nekter å bruke. Dansk TV avslørte i mai 2014 at Atlanco fører lister over de ansatte, der de som søker kontakt med fagforeninger blir svartelistet og aldri mer får oppdrag. Så lenge tariffavtalen i en bransje ikke er allmenngjort, kan lønna være så lav den vil. Men arbeidstida er regulert av arbeidsmiljøloven. Under et kontrollbesøk ved byggingen av Hardanger-brua fant Arbeidstilsynet blant annet: Arbeidsdager på 16 17 timer Arbeidsuker på 80 90 timer over lang tid, også ET TREDELT ARBEIDSLIV 23

nattskift Nattevakter på 16,5 timer 25 dagers sammenhengende arbeid uten fridager Overtid som fast ordning Hva slags konsekvenser har så ulovlighetene fått? Foreløpig ingen. Arbeidstilsynet anmeldte både byggherren og hovedentreprenøren til politiet som ennå ikke har ferdigbehandlet saken. Brudd på arbeidsmiljøloven blir stort sett ikke straffet. Arbeidstilsynet har de siste fem årene gått til nærmere 500 politianmeldelser for brudd på arbeidsmiljøloven. Ifølge TV2 har ingen av anmeldelsene ført til straff. sett ikke straffet. Arbeidstilsynet har de siste fem årene gått til nærmere 500 politianmeldelser for brudd på arbeidsmiljøloven. Ifølge TV2 har ingen av anmeldelsene ført til straff. Fagforeninger og EØS Det er helt umulig (og lite ønskelig) at det offentlige skal kontrollere og overvåke hver eneste arbeidsplass i Norge. Den eneste reelle garanti for et ordnet arbeidsliv er sterke fagforeninger som kan følge opp saker både kollektivt og individuelt. Fagorganisering krever igjen ordinære bedrifter med faste ansettelser. Da er det også mulig å sikre fagopplæring og lærlingeordninger. Bemanningsbransjen står i et klart motsetningsforhold til dette. Men selv sterke fagforeninger er avhengig av lover og regler som gjør det mulig å bekjempe sosial dumping og utvikling av A-, B- og C-lag i arbeidslivet. EØS-avtalen er i dag et viktig hinder for slike lover og regler. 24

EØS-avtalen krever fri flyt av kapital, varer, tjenester og arbeidskraft i hele EU/EØS-området. Bemanningsbransjen vokser sterkt og tilbyr nå stort sett arbeidskontrakter «uten garantilønn». Arbeidstakerne blir «ansatt» uten å vite hvor mange timer de får jobbe i uka. Denne kombinasjonen legger grunnlag for et tredelt arbeidsliv i Norge: Et A-lag som jobber i norske organiserte bedrifter med ryddige forhold. Et B-lag som gjerne kommer fra det gamle øst-europa, som er hyret i bemanningsbransjen, som er dårlig organisert, men som går på «lovlig» minstelønn, ofte uten betaling for overtid og med ulovlige arbeidstidsordninger. Et C-lag som kommer fra hele verden, er helt uorganisert og utsatt for omfattende ulovligheter. I denne brosjyren beskriver vi utviklingen nøyere. Utgitt av De Facto - kunnskapssenter for fagorganiserte Oslo Februar 2015 ISBN 978 82-7999-020-8