Grunnleggende Online Kurs Trener 1



Like dokumenter
NSFs Ungdomsutviklere

Utvikling av unge utøvere i svømming. Per Osland Trener Jr.landslagets utviklingsgruppe

ASKER SVØMMEKLUBB SPORTSPLAN ELITE

Sammen mot toppen Utfordring, trivsel, glede og resultatoppnåelse.

B-gruppa Navn Årstall Pårørende Adresse Telefon Mail

Trenings og mosjonstilbud for ungdom og voksne

STUDIEPLAN. Stup - Svømming - Synkronsvømming - Vannpolo TRENER 1 SVØMMING

Grunnleggende Online Kurs Trener 1

Sportslig plan Tønsberg svømmeklubb

SPORTSLIG PLAN HOVEDTRENERFORUM - KOMPETANSEHELGA 2014

LRK svømming - utviklingstrapp og partistruktur

Sportslig plan Tønsberg svømmeklubb

A-gruppa Navn Årstall Pårørende Adresse Telefon Mail Karoline Steffensen 96 Lennart og Line Steffensen Kveldrovn.27

Norges Svømmeforbund 8. september Testbatteri. Vedlegg 4 til Sportslig plan svømming. Testbatteri, Side 1

Leder svømming. Formål. Omfang. Ansvar og oppgaver. Ansvarlig: Leder svømming Gjelder fra

Tanker rundt trening. Stig Leganger-Hansen Hovedtrener Vestkantsvømmerne

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 1 treningsplanlegging

Norges Skøyteforbund Generell treningslære

STUDIEPLAN. Stup - Svømming - Synkronsvømming - Vannpolo TRENER 2 SVØMMING

Treningslærekurs på NIAK

!!!! STUDIEPLAN! Stup - Svømming - Synkronsvømming - Vannpolo TRENER 1 SYNKRON!

VOSS IL SYMJEGRUPPA AKTIVITETER VOSSABADET. Høst 2017 / Vår ) REKRUTTSVØMMING 1) KURS 4) TRENING/MOSJON 3) KONKURRANSESVØMMING

ASKER SVØMMEKLUBB SPORTSPLAN ELITE

Olympiatoppens utviklingsfilosofi for morgendagens utøvere

Oppdatert Februar

TRENINGSLÆRE. - Trenerrollen - Metoder -Krav

Basistrening Arbeidskrav Kapasitet

Utviklingstrapp i orientering -bedre systematikk i treningsarbeidet

Norges Svømmeforbund 3. mai Testbatteri. Vedlegg 4 til Sportslig plan svømming. Testbatteri, Side 1

!!!! STUDIEPLAN! Stup - Svømming - Synkronsvømming - Vannpolo TRENER 1 STUP! Bilde: shutterstock.com!

Innhold. Teoretisk del - hva er basistrening? - hvorfor basistrening? - når bør man trene basis? Praktisk del

BS-LK ble etablert i 1910, og har ved slutten av 2014 nesten 1300 medlemmer, og en konkurranse-avdeling med rundt 60 svømmere.

FAKTA: BARE SYSTEMATISK TRENING MED HØG KVALITET OVER LANG TID, KOMBINERT MED EN HENSIKTMESSIG LIVSSTIL VIL FØRE TIL TOPPIDRETT

STUDIEPLAN TRENER 1 OPEN WATER T R E N E R L Ø Y P A N O R G E S S V Ø M M E F O R B U N D. Foto: Patrik Kolmodin

STUDIEPLAN. Stup - Svømming - Synkronsvømming - Vannpolo TRENER 3 SVØMMING

Den daglige treningen er en evig balansegang mellom belastning, både b

NSF s TRENER/LEDER KONFERANSEN 2009: Fra Norges Svømmeskole til de første trenings-årene

STUDIEPLAN. Stup - Svømming - Synkronsvømming - Vannpolo TRENER 1 VANNPOLO. Bilde: shutterstock.com - Maxisport

Fra vanntilvenning til startpallen. Per Osland Hovedtrener TSLK Jr.landslagstrener (utviklingsgruppen)

Sportslig plan for svømmeklubber. En veiledning for utvikling av sportslig plan

STUDIEPLAN T R E N E R L Ø Y P A N O R G E S S V Ø M M E F O R B U N D TRENER 1 VANNPOLO. Bilde: shutterstock.com - Maxisport

Sportslig plan svømming

UTVIKLINGSFILOSOFI Basistrening som grunnlag for teknisk utvikling

Svømmekursene for svømmeopplæring av barn vil være på mandager eller torsdager og varer i 30 min hver gang. Oppmøte 15 min før oppsatt tid.

IK HIND. Virksomhetsplan

Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering

PARASVØMMING -FRIHET I VANN FOR ALLE

HVA ER BASISTRENING? HVORFOR BASISTRENING?

KROPPSØVING kjennetegn på måloppnåelse

Svømmeskolen i Haugesund Svømmeklubb

Arna Svømme- og Livredningsklubb. Våre aktivitetstilbud

KURSPLAN TRENER 1 Norges Friidrettsforbund juni 2014

«Beste praksis og framtidig utviklingspoteniasial»

Norges Skøyteforbund Trenerutdanning

UTVIKLINGS TRAPP Randaberg IL SVØMMEGRUPPE

Idrettsglede for alle

Treningslærekurs på NIAK

Trener 3 Alpin kurs - sesong 2017/18

Hvorfor basistrening? v/lars-arne Andersen. Olympiatoppen 1

Individuell skriftlig eksamen i TRL 240- Fordypningsidrett/treningslære 1. Fredag 14. desember 2012 kl Hjelpemidler: ingen

Vennligst les denne informasjonen før påmelding til kurs:

Leire: Oppstartsleir, 1-2 treningshelger pr år i Norge/Sverige. Tilbud om trening i skoleferier.

Et bredt aktivitetstilbud i vår klubb

Fagmøte Kl

Tromsdalen videregående skole

Sportslig plan for svømming Norges Svømmeforbund

Instruktørutdanning NSFs tilbud og hvordan arrangere kurs

Utviklingstrapp for FSK

Treningsfilosofi i svømming

RAMMER FOR SKRIFTLIG EKSAMEN I TRENINGSLÆRE 1 ELEVER OG PRIVATISTER 2015

VIDEREGÅENDE INSTRUKTØR Gjennomføring av modul 1 TEORIMODULEN

Tromsdalen videregående skole

BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I TRENING, COACHING OG IDRETTSPSYKOLOGI 2014/2016

Vennligst les denne informasjonen før påmelding til kurs:

Norges Bryteforbund 13. mars bryteknappene. Utviklingstrapp for 6-12 år i bryting. Ferdighetsmerker i bryting, Side 1

TRENERSTANDPUNKT SPØRRESKJEMA UTØVERE FYSISKE TESTER UTØVERE BEARBEIDELSE AV DATA GRUPPEPROSESSER TRENERINTERVJU. Trening.

Kursbeskrivelse for Trener 2 i hurtigløp/kunstløp på skøyter

Årsklasse år. Breddetilbud. Fordeling av treningsmengde og treningsformer

RETNINGSLINJER FOR LANGRENNSTRENING I VIKERSUND IF LANGRENN

Kursplan Trener 2 Alpint. November 2015 KURSPLAN. Trener 2 TRENERLØYPA ALPINT

Sportslig plan BS-LK

SPORTSLIG PLAN FOR LEDERE OG HOVEDTRENERE - KOMPETANSEHELGA 2014

Norges Kampsportforbunds Toppidrettslige handlingsplan for Karate

Alder 6-8 år. A) Trening Sjef over ball/ballkontroll 40% Spill med mot (1 vs 1) 10% Avslutninger på mål 10% Smålagsspill 40% 3v3

NORSK VANNPOLO. Status og utfordringer hvordan øke rekrutteringen?

KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE KROPPSØVING 2015

Trenings- og konkurranseplanlegging i årssyklusen i orientering. Treningsprogresjon Treningsmengde og treningsmetoder Formoppkjøring og formtopping.

NSF s STRUKTUR LANDSLAG FOR FUNKSJONSHEMMEDE 2011

Olympiatoppens modell for trenere i norsk toppidrett

Kompetansehelgen. Thon Hotel Oslo Airport 28. April 2019

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON

KURSPLAN FOR AKTIVITETSLEDERKURS BARNEFRIIDRETT (16t.)

Læreplan i aktivitetslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Hva er god spillerutvikling?

Anerkjennelsesprogrammet - Aktivitetsutvikling vannpolo

Bjørkelangen Svømmegruppe

Norges Skøyteforbund Utviklingstrapper/testing

11.20sek sek 30%

Teknikkrelevante. Teknisk- koordinative ferdigheter. i langrenn nivå 1. Spesifikk basistrening. Eddy Knudsen Storsæter. ter

Toppidrett 1 KONKRETISERINGER (Lokal læreplan)

Transkript:

Grunnleggende Online Kurs Trener 1 (Stipulert tidsbruk, ca. 45min) Hensikten med denne modulen er å gi trenere en innføring i NSFs utviklingstrapp for svømming. Trener 1-kurset vil gå i dybden på første etappe av utviklingstrappen; den motoriske basisopplæringen. Om utviklingstrappen En langsiktig plan over flere år kalles for veiledende utviklingstrapp. Den viser treningsinnhold, -mengde, -struktur, -metoder etc for flere år. Den veiledende utviklingstrappen starter med første treningsår, og går over åtte til ti år. Den tar utgangspunkt i arbeidskravene for svømming. På bakgrunn av den veiledende utviklingstrappen lages de individuelle planene for et år (kortsiktig utviklingstrapp), eller for en olympiasyklus på fire år (langsiktig utviklingstrapp). 1

Utviklingstrappen er inndelt i fire treningsetapper: 1. Motorisk basisopplæring 2. Basistrening 3. Oppbyggingstrening 4. Elitetrening En veiledende utviklingstrapp bør ligge til grunn for treningsprosessen i alle klubber. Den skal si noe om hva utøverne skal lære, trene og mestre fra første treningsår til de eventuelt befinner seg på elitenivå. Av og til dukker det opp barn og ungdom i svømmeklubben som kommer inn fra sidelinjen. De fleste har liten eller ingen erfaring fra svømming, bortsett fra at de kan svømme. Noen har deltatt i andre idretter, andre har ingen idrettslig bakgrunn. Som regel er dette barn i alderen 12-15 år. Det betyr at de ikke umiddelbart passer inn i en systematisk utviklingsstruktur som vist her. Klubben bør ha et tilbud også til slike utøvere, som er tilpasset deres forutsetninger. Det må følge rekkefølgen i treningsetappene, ikke alderen. Det betyr at disse barna/ungdommene må gå igjennom de samme læretrinnene som sine yngre treningspartnere. Avhengig av deres alder, og erfaring fra andre idretter, kan de klatre raskere i pyramiden. Hvordan og hvor raskt det skjer i praksis, avhenger av rammebetingelsene i klubben, og forutsetningene til den enkelte utøver (Madsen/de Faveri, 2004). NSFs utviklingstrapp beskrives i detaljer i boken «Svømmetrening» (Madsen/de Faveri, 2004). 2

Motorisk basisopplæring Den første etappen i NSFs utviklingstrapp er Motorisk basisopplæring. I denne etappen ligger fokuset på læring av grunnleggende motoriske ferdigheter. Det er ikke trening av de fysiske egenskapene som er det viktigste i denne perioden. Den gunstigste alderen å begynne en organisert svømmetrening er 8±1år. Perioden varer ca to år. Svømming foregår i vann. Derfor må barn tilbringe tilstrekkelig med tid i vannet, slik at de kan lære så mange ferdigheter og teknikker som mulig der. Det er imidlertid ikke nok å kun tilrettelegge for lek, og først og fremst tenke variasjon. En forutsetning for læring og utvikling er at barna får nok tid til systematisk øving og trening av ferdigheter og egenskaper. Undersøkelser viser at når barn selv organiserer sine fysiske aktiviteter, er både intensitet og varighet større enn i den organiserte idretten. En avgjørende oppgave for svømmetreneren er å tilrettelegge svømmetreningen slik at oppgaver og utfordringer er tilpasset utøverens behov og tåleevne. Hvilke mål har vi for den motoriske basisopplæringen? 1. Variert bevegelseskoordinasjon i vann: dykking, stup, svømming, forenklet vannpolo (minipolo) 2. Svømmeteknisk opplæring: crawl, rygg, bryst, butterfly. Start fra pall, ryggstart, åpne vendinger, saltovendinger, undervannsarbeid mage, rygg, side. 3. Variert generell fysisk opplæring: generell aerob utholdenhet, bevegelighet, bevegelseshurtighet, reaksjon, varierte bevegelsesoppgaver. 4. Svømmespesifikk aerob utholdenhet 5. Ballspill/lek i vannet: partner- og gruppespill 6. Konkurranser tilpasset treningsinnhold: ultrakorte (12,5-25m), eller lange (2-400m), mangekamp, stilkonkurranse. 3

Basistrening Den andre etappen i NSFs utviklingstrapp er Basistrening. I denne etappen ligger fokuset på trening. Den første etappen fokuserte på læring av grunnleggende ferdigheter; nå dreier det mer inn mot trening. Utøverne har lært alle fire svømmeteknikkene med starter og vendinger. I denne etappen utvikles teknikkene videre. I tillegg innføres nye teknikker og bevegelsesoppgaver. Treningsåret styres gjennom en årstreningsplan, tilpasset de viktigste konkurransene. Basistreningen starter ideelt sett i ca ti års alder, og varer i to til to og et halvt år. Hvilke mål har vi for basistreningen? 1. Svømmespesifikk utholdenhet 2. Svømmespesifikk hurtighet: kortvarige forandringer i svømme- og bevegelseshastighet 3. Svømmeteknisk opplæring: forbedre/automatisere de fire konkurransesvømmeartene, saltovending for rygg og medley, armsvingstart, svømmetekniske øvelser, videreutvikle delfinbevegelsen(undervannsarbeid) 4. Forbedre de kondisjonelle egenskaper: generell utholdenhet, bevegelighet, svømmespesifikk hurtighet, utholdende styrke. 5. Kompleks koordinasjon: stup, synkron, vannpolo 6. Stafett- og lagkonkurranse: konkurranse på lengre distanser med enkel taktikk 4

Oppbyggingstrening Den tredje etappen i NSFs utviklingstrapp er Oppbyggingstrening. I denne etappen ligger hovedfokus på å videreutvikle de fysiske egenskapene, i første rekke den aerobe svømmeutholdenheten og svømmehurtigheten. Utviklingen av styrke blir også viktigere, fordi utøveren kommer inn i puberteten. Det gjelder også for anaerob trening, særlig i det sjette treningsåret. Oppbyggingstreningen starter i 12-12 ½ års alder og varer to til tre år. Hvilke mål har vi for oppbyggingstreningen? 1. Forbedre de fysiske egenskapene, svømmespesifikk aerob utholdenhet og hurtighet 2. Utvikle svømmespesifikk utholdenhetsstyrke 3. Begynnende svømmeteknisk spesialisering 4. Individuelle- og lagkonkurranser 5. Anvende forskjellig taktikk i konkurranser 6. Differensiering i treningen mellom sprintere, mellom- og langdistansesvømmere 7. Årstreningsplan med tredelt sesong 5

Elitetrening Den fjerde etappen i NSFs utviklingstrapp er Elitetrening. I denne etappen kreves det spesialisering både når det gjelder svømmeteknikk og konkurransedistanse. Mange av utøverne ønsker å nå et nasjonalt toppnivå, og flere har også muligheten for å nå et internasjonalt nivå. Forutsetningene for å nå et internasjonalt nivå er en videre progresjon i treningsbelastningen, og tilrettelegging av rammebetingelsene slik at de tilfredsstiller kravene til elitetrening. Det gjelder særlig mulighet til hyppig deltagelse i internasjonale konkurranser, tilgang på tilstrekkelig treningstid for vann- og landtreningen, og ikke minst kontinuerlig gjennomføring av relevante tester, for å kunne styre treningen individuelt riktig. Hvilke mål har vi for elitetreningen? 1. Begynnende internasjonalt prestasjonsnivå 2. Spesialisering på svømmeteknikk og konkurransedistanse 3. Konkurransespesifikk svømmeutholdenhet på basis av høyt utviklete kondisjonelle egenskaper, først og fremst styrke, utholdende styrke og aerob og anaerob svømmeutholdenhet 4. Konkurransesimulasjon 5. Forberedende- og hovedkonkurranser 6. Komplekse og spesifikke treningsformer 7. Årstreningsplan med 3-delt sesong MODUL 4 ER FERDIG GÅ TIL TESTEN 6