Sportslig plan svømming

Transkript

1 Sportslig plan svømming Norges Svømmeforbund Sportslig plan , Side 1

2 1. Bakgrunn for sportslig plan 3 «Livet som aktiv» og «Aktiv for livet» 4 NSFs mestringskultur 6 2. NSFs sportslige mål Svømmingens egenart 8 Arbeidskrav svømming 9 Kapasitetsanalyse svømming 9 4. Livet som aktiv 10 NSFs utviklingstrapp NSFs landslagsstruktur 14 Seniorlandslaget 14 Landslag funksjonshemmede 15 Juniorlandslaget Ulike klubbtyper 18 Opplæringsklubber 18 Konkurranseklubber 18 NM-klubber 19 Eliteklubber Aktiv for livet Etterord 27 Vedlegg til sportslig plan svømming 28 Sportslig plan , Side 2

3 1. Bakgrunn for sportslig plan Svømming i Norge har vært i sterk utvikling siden tidlig 2000-tallet. Norsk svømming er stolte av å se de gode internasjonale resultatene som våre landslagsutøvere viser, at klubbene har stor medlemsvekst og fokus på utvikling, og at trenergjerningen har blitt et reelt yrkesvalg. I 2004 kom NSFs utviklingstrapp for konkurransesvømmere, i 2005 startet utviklingen av Norges Svømmeskole med tydelige mål for svømmeopplæringen, og i hele perioden har det vært fokusert på klubb- og ledelsesutvikling. Imidlertid opplever klubbene at mange barn og unge forsvinner ut av klubben idet de er ferdige med svømmeopplæringen, og at overgangen fra junior til senior oppleves som krevende mht å kombinere idrett og utdanning. NSFs sportslige plan skal bidra til at alle har en felles forståelse av målene og hvordan klubber, trenere, utøvere og NSF sentralt arbeider for å skape best mulig aktivitet for flest mulig. Derfor er samarbeidet mellom klubbene og NSF sentralt helt avgjørende. Denne arbeidsprosessen tydeliggjøres gjennom NSFs utviklingstrapp, som beskriver veien fra nybegynner, via aldersrelatert trening til elitetrening. Som basis for dette ligger Norges Svømmeskole (baby/småbarn, begynneropplæring, videregående opplæring) som beskriver veien fra første vannopplevelse til man er klar for trenings- og konkurransegruppene. Sportslig plan gjelder for alle klubber uansett hvilket nivå man er på, og for alle utøvere, både funksjonshemmede og funksjonsfriske. NSFs verdigrunnlag er en rettesnor for all aktivitet i NSF. Vi skal være grensesprengende, lekende, ansvarlig, dristig og inkluderende. Med andre ord; GLAD I VANN Klubbene har ulike utgangspunkt, rammebetingelser og mål. NSFs sportslige plan tar høyde for at ikke alle klubber arbeider med eliteutøvere. Det skilles på følgende klubbtyper; Opplæringsklubber Har til hensikt å utvikle grunnleggende svømmeferdigheter hos barn, ungdom og voksne, gjennom et godt svømmeopplæringstilbud Konkurranseklubber Har til hensikt å utvikle og ivareta utøvere som konkurrer aktivt på regionalt og nasjonalt nivå (regionale konkurranser, deltakelse LÅMØ og deltakelse jr.nm) NM-klubber Har til hensikt å utvikle og ivareta utøvere opp til et høyt nasjonalt nivå (finaler jr.nm og Sr.NM og utøvere på jr.landslag) Eliteklubber Har til hensikt å utvikle og ivareta utøvere på et høyt internasjonalt nivå (utøvere på sr.landslag, som sikter mot finaler og medaljer i EM, VM, OL) Sportslig plan , Side 3

4 «Livet som aktiv» og «Aktiv for livet» For å synliggjøre at svømming er aktivitet fra «vugge til grav» er aktiviteten delt i to løp. NSF har valgt å bruke begrepet «Livet som aktiv» for områdene som dreier seg om trenings- og konkurranseaktivitet. «Aktiv for livet» representerer den livslange aktiviteten. Klubbene bør skape best mulig aktivitet innenfor begge løpene, ut fra klubbens rammebetingelser, forutsetninger og mål. Utøvere kan da gå fra «Livet som aktiv» til «Aktiv for livet», og motsatt. Sportslig plan , Side 4

5 Figuren illustrerer en tenkt klubbpyramide med de to løpene «Aktiv for livet» og «Livet som aktiv», hvor svømmeopplæringen er grunnlag for begge løpene. Sportslig plan , Side 5

6 NSFs mestringskultur Norges Svømmeforbund ønsker at alle medlemmer skal oppleve mestring. Uansett om det er det famlende barnets første møte med svømmekurs, eller den frivillig tillitsvalgte som for første gang velges til et styre. Mestring gir trygghet, og skaper trivsel. Mestring, gjennom personlig innsats, er grunnsteinen for selvfølelse. Først når dette er på plass, kan man arbeide med selvrealisering. NSFs mestringskultur kjennetegnes ved: Sterkt fokus på utvikling, både individuelt og som lag Klare utviklingsmål for alle involverte Kompetanseutvikling på alle nivå Fokus på helhet og utøvers utvikling som menneske Felles målsetting for alle involverte Sterk grad av involvering i prosessene God kommunikasjon i alle ledd Grundig kartlegging av suksessområder Nøyaktig prioritering av DE eller DET viktigste suksessområdet Langsiktig utvikling Samarbeid med andre miljøer og organisasjoner med god mestringskultur Nøyaktighet i utviklingen av ferdigheter En tydelig ansvars- og rolleavklaring på alle nivåer Nære rollemodeller Åpenhet og kunnskapsdeling Disse kjennetegnene på en mestringskultur gjelder for alle klubbnivåer, fra opplæring til elite, og fra klubb til landslag. Sportslig plan , Side 6

7 2. NSFs sportslige mål I henhold til NSFs Virksomhetsplan for Tingperioden har man satt seg følgende mål innen toppidrett: OL og Paralympiske medalje(r) 2016 Medalje i World Cup og internasjonale mesterskap svømming Strategi NSF Styrke og utvide samarbeidet med Olympiatoppen Kompetanseutvikling toppidrettstrenere Videreutvikle prestasjonskultur Påvirkning sentralt for tilrettelegging av opplegg for toppidrett og utdanning Hospiteringsordning landslag Strategi klubb Kompetanseutvikling trener og styrking av toppidrettsarbeid Tilrettelegging for utdanning og trening lokalt Styrke deltakelsen på konkurranser med godt internasjonalt nivå Gi unge utøvere et tilbud som er tilrettelagt mot toppidrett Strategi NSF Påvirke og utvikle utøvernes kultur, holdninger og verdier på juniorlandslag Kontinuerlig utvikling av det nasjonale konkurransetilbudet Samarbeide med Olympiatoppen og NIF Strategi klubb Klubbene har trenerkompetanse nedover i klubbstrukturen for å legge til rette for god aldersrelatert trening Sørge for at klubbene arbeider utviklingsrettet ihht NSFs utviklingstrapp Legge til rette for å kombinere trening og studiemuligheter lokalt Profesjonalitet med god gjennomføring på alle lokale, regionale og nasjonale konkurranser Sportslig plan , Side 7

8 Innen området Aktivitetsutvikling i NSFs Virksomhetsplan , er det flere mål som er relevante for den sportslige utviklingen i klubbene. Delmål som kan nevnes er; Bidra til at alle barn lærer å svømme Øke antallet medlemmer i Norges Svømmeforbund Bidra til god og variert aktivitet i klubbene 3. Svømmingens egenart I NSFs sportslige plan er det naturlig å fokusere på konkurransesvømmingen og utvikling av utøvere. Men svømming er selvsagt mye mer enn konkurransesvømming. Alt fra foreldre/barn-aktivitet som i baby/ småbarnssvømming, svømmekurs, mosjonsgrupper for ungdom og voksne, vannaktivitetscamper etc. Svømming er også aktivitet og idrett som er særlig godt egnet for funksjonshemmede / de med behov for tilrettelegging. All svømmeaktivitet handler uansett om mestringsopplevelser i et trygt og godt klubbmiljø. Konkurransesvømmingen har en etablert konkurransestruktur, hvor man konkurrerer innenfor en rekke øvelser/distanser i de fire svømmeartene. For nybegynneren vil konkurransen ofte være interne klubbstevner og rekruttkonkurranser innenfor fylket. Deretter konkurrerer man i approberte, åpne konkurranser uten kvalifikasjonskrav, før man tar steget videre til regionale og nasjonale konkurranser med kvalifikasjonskrav. LÅMØ, ÅM, NM junior og senior, EM junior, EM, VM og OL viser at det finnes konkurranseutfordringer gjennom hele karrieren, uavhengig av hvor lenge denne varer. Funksjonshemmede utøvere som skal konkurrere i approberte konkurranser må være klassifisert. Man blir klassifisert ut fra funksjonsgrad og ikke ut fra diagnose, og internasjonalt konkurrerer man mot utøvere i samme klasse som en selv. Nasjonalt konkurrerer alle funksjonshemmede mot hverandre, og den som er nærmest verdensrekorden i sin klasse (% av verdensrekorden) er vinner (Australsk modell). Svømming er en idrett som stiller store krav til utøveren. For å nå et høyt nivå kreves det mange timers trening over mange år. Derfor er det viktig at man har en langsiktig utvikling av ferdigheter, og en progresjon i treningsomfang, som tar hensyn til barnets/ungdommens biologiske vekst. Dette tas hensyn til i NSFs ideelle utviklingstrapp, som vi kommer tilbake til i kapittel 4 Mer om svømmingens egenart finnes i Vedlegg 1. Sportslig plan , Side 8

9 Arbeidskrav svømming Svømmingens arbeidskrav danner grunnlaget for treningsplanleggingen. Arbeidskravene kan grovt inndeles i tre grupper: Mestringsgraden av svømme-, start- og vendingsteknikkene (Koordinative egenskaper) Konkurransespesifikk svømmeutholdenhet (Fysiske egenskaper) Konkurransepersonlighet (Kognitive/psykiske egenskaper) Dette beskrives mer detaljert i Vedlegg 2. Kapasitetsanalyse svømming For å kunne planlegge hensiktsmessig for utøverne, må man finne ut hvilket nivå utøverne befinner seg på, sammenlignet med arbeidskravene. Dette kaller man en kapasitetsanalyse. Kapasitetsanalysen består av en rekke tester, og NSF anbefaler følgende tester i vårt testbatteri: 5m linje fra vegg Stroke efficiency Kick under vann Startstup 0-15m Vending Critical swim speed 15m hastighet maks sprint 15-40min test 100m beinspark Testenes hensikt og gjennomføring er beskrevet i Vedlegg 4. Sportslig plan , Side 9

10 4. Livet som aktiv NSF har valgt å bruke begrepet «Livet som aktiv» for de områdene som dreier seg om trenings- og konkurranseaktiviteten. NSFs utviklingstrapp beskriver en langsiktig oppbygging av ferdigheter innenfor teknikk, fysisk kapasitet og psykososial utvikling. Hvor mye av dette som kan overføres til den enkelte klubb, avhenger av klubbens rammebetingelser og målsetting. Ofte brukes begrepet «Aldersrelatert trening». Med dette menes trening som tar hensyn til vekst og utvikling, forskning relatert til sensible faser for utvikling, samt erfaringer fra en rekke ledende svømmenasjoner. Dette sammenfattes i en ideell utviklingstrapp, som angir hvilke egenskaper som trenes når. Den beskriver også omfanget av trening i vann og på land, med hvilket innhold og progresjon som er fornuftig mht vekst/utvikling, treningsalder, sensible faser og biologisk alder. Sportslig plan , Side 10

11 NSFs utviklingstrapp En utviklingstrapp er en langsiktig plan over flere år. NSFs utviklingstrapp har fire etapper, og strekker seg over 10 år. En del andre nasjoner bruker den kanadiske modellen LTAD (long-term athlete development), som også har fire etapper og bygger i stor grad på de samme prinsippene mht sensible påvirkningsfaser. De grunnleggende svømmeferdighetene barna tilegner seg i Norges Svømmeskole, gir et godt utgangspunkt for å starte på første etappe av utviklingstrappen. Utviklingstrappen viser treningsinnhold, -mengde, -struktur, -metoder etc for flere år. Den tar utgangspunkt i arbeidskravene for svømming (se Vedlegg 2). På bakgrunn av den veiledende utviklingstrappen lages de individuelle planene for et år (kortsiktig utviklingstrapp), eller for en olympisk syklus på fire år (langsiktig utviklingstrapp). En veiledende utviklingstrapp bør ligge til grunn for treningsprosessen i alle klubber. Den skal si noe om hva utøverne skal lære, trene og mestre fra første treningsår til de eventuelt befinner seg på elitenivå. En detaljert beskrivelse av NSFs utviklingstrapp finner dere i vedlegget, samt i boken Svømmetrening (Madsen/de Faveri, 2005). NSFs utviklingstrapp legger vekt på utvikling av ferdigheter uavhengig av om målet er en aktiv karriere som konkurransesvømmer eller ikke. Det anbefales derfor at man som trener følger prinsippene som ligger i utviklingstrappen, og at barn og unge øver på ferdigheter i en fornuftig progresjon, tilpasset alder, vekst og utvikling. Dette vil gi deltakerne gode mestringsopplevelser i aktiviteten. Hovedtrener/sportssjef er ansvarlig for klubbens utviklingstrapp. Første etappe - Begynnertrening; Motorisk basisopplæring Den første etappen i NSFs utviklingstrapp er «Motorisk basisopplæring». I denne etappen er det fokus på læring av grunnleggende motoriske ferdigheter. Det er ikke trening av de fysiske egenskapene som er det viktigste i denne perioden. Den gunstigste alderen å begynne en organisert svømmetrening er 8±1år. Perioden varer ca to år. Barna må tilbringe tilstrekkelig med tid i vannet, slik at de kan lære så mange ferdigheter og teknikker som mulig der. En forutsetning for læring og utvikling er at barna får nok tid til systematisk øving og trening av ferdigheter og egenskaper. Det er ikke nok å kun tilrettelegge for lek. En avgjørende oppgave for svømmetreneren er å tilrettelegge svømmetreningen slik at oppgaver og utfordringer er tilpasset utøverens behov og tåleevne. Mål og arbeidsprosess for denne etappen finner dere i Vedlegg 2. Sportslig plan , Side 11

12 Andre etappe - Ungdomstrening; Basistrening Den andre etappen i NSFs utviklingstrapp er «Basistrening». Den første etappen fokuserte på læring av grunnleggende ferdigheter; nå dreier det mer inn mot trening. Utøverne har lært alle fire svømmeteknikkene med starter og vendinger. I denne etappen utvikles teknikkene videre. I tillegg innføres nye teknikker og bevegelsesoppgaver. Treningsåret styres gjennom en årsplan, tilpasset de viktigste konkurransene. Basistreningen starter ideelt sett i ca ti års alder, og varer i ca to år. Mål og arbeidsprosess for denne etappen finner dere i Vedlegg 2. Tredje etappe - juniortrening; Oppbyggingstrening Den tredje etappen i NSFs utviklingstrapp er «Oppbyggingstrening». I denne etappen er hovedfokuset å videreutvikle de fysiske egenskapene, i første rekke den aerobe svømmeutholdenheten og svømmehurtigheten. Utviklingen av styrke blir også viktigere, fordi utøveren kommer inn i puberteten. Det gjelder også for anaerob trening, særlig i det sjette treningsåret. Oppbyggingstreningen starter i ½ års alder og varer to til tre år. Mål og arbeidsprosess for denne etappen finner dere i Vedlegg 2. Fjerde etappe - seniortrening; Elitetrening Den fjerde etappen i NSFs utviklingstrapp er «Elitetrening». I denne etappen kreves det spesialisering både når det gjelder svømmeteknikk og konkurransedistanse. Mange av utøverne ønsker å nå et nasjonalt toppnivå, og flere har også muligheten for å nå et internasjonalt nivå. Forutsetningene for å nå et internasjonalt nivå er en videre progresjon i treningsbelastningen, og tilrettelegging av rammebetingelsene slik at de tilfredsstiller kravene til elitetrening. Det gjelder særlig mulighet til hyppig deltagelse i internasjonale konkurranser, tilgang på tilstrekkelig treningstid for vann- og landtreningen, og ikke minst kontinuerlig gjennomføring av relevante tester, for å kunne styre treningen individuelt riktig. Mål og arbeidsprosess for denne etappen finner dere i Vedlegg 2. Sportslig plan , Side 12

13 Modellen viser en aktiv utøver som følger utviklingstrappen gjennom de fire trinnene i utviklingstrappen. Figuren viser utviklingen per nivå sett opp mot konkurranser som utøveren ønsker å prestere på. Klubbene tilbyr aktivitet i henhold til sin sportslige plan. Sportslig plan , Side 13

14 5. NSFs landslagsstruktur Hensikten med å ha et landslag i svømming er å nå målene innenfor toppidrett i Virksomhetsplanen, nemlig å ta medaljer i internasjonale mesterskap. Landslagsstrukturen i NSF er organisert med tanke på å ha et bredt landslag med mange utøvere og trenere involvert, samtidig som det er objektive og tydelige krav til både utøvere og trenere. Landslagssjefen er ansvarlig for NSFs sportslige satsning, men samarbeider tett med klubbtrenere med landslagssvømmere. Terminliste og treningssamlinger koordineres av landslagssjef. Juniorlandslagstrener er ansatt i NSF, og i tillegg har NSF knyttet til seg klubbtrenere som er inne på samlingene. Juniorlandslagstrener, som også er elitesentertrener i Bergen, har også noe oppfølgingsansvar av klubbtrenerne med juniorlandslagsutøvere. Reiser og treningsleire koordineres av NSFs administrasjon. I tillegg til den tradisjonelle landslagsstrukturen vil det fra april 2014 og frem til OL i Rio 2016 etableres et elitesenter i Bergen, og det nye svømmeanlegget der. Elitesenteret er et samarbeid mellom Norges Svømmeforbund, Olympiatoppen Vest og Bergen kommune. Målet med elitesenteret i Bergen er å etablere en internasjonal trenings- og prestasjonskultur for svømming. Dette skal gi mulighet for en tettere oppfølging av både utøvere og klubbtrenere. Utøverne forplikter seg til klare internasjonale målsetninger. Mestrings- og prestasjonskultur på NSFs landslag Utøvere på landslag skal ha som mål å prestere på den internasjonale arena, ikke bare kvalifisere seg til internasjonale oppgaver. Seniorlandslaget MÅL: Videreutvikle internasjonale toppsvømmere og ta medaljer i internasjonale mesterskap. STRUKTUR: Seniorlandslaget er delt opp i en Elitegruppe, Utfordrergruppe og Rekruttgruppe. Alle med differensierte krav. Seniorlandslaget trenes av en landslagstrener ansatt i NSF, med seg har han elitesentertreneren i Bergen og klubbtrenerne som har utøvere på laget. KRAV: Kravene for å komme på Seniorlandslaget er objektive og baserer seg på FINA- Sportslig plan , Side 14

15 poeng. Grunnen til dette er at det skal være rettferdig og forutsigbart for både utøvere og trenere hva som skal til for å kvalifisere seg til de ulike gruppene og mesterskap. Utøverne må delta på all aktivitet, og skrive og sende inn treningsdagbok. Forventning til klubbene: Klubbene skal være i kategorien Eliteklubb. HOVEDAKTIVITETER: Seniorlandslaget er på samling ca. 10 uker i året. I tillegg er de med på World Cup, Mare Nostrum og sesongens mesterskap (kvalifisering). Landslag funksjonshemmede MÅL: Tilby verdens beste trenings- og konkurransetilbud, slik at utøverne kan forbli, eller utvikle seg til å bli, blant verdens beste svømmere. STRUKTUR, KRAV OG EGENANDELER: Det er et landslag for funksjonshemmede, som deles inn etter hvilket nivå en er på. Elitenivå: Utfordrer: Rekrutt: 1-3 på verdensrankingen ingen egenandel 4-6 på verdensrankingen og/eller PL/VM-finale (gjelder ikke ved direkte finale) 25% egenandel 1-3 på europarankingen 50% egenandel Junior: Er innenfor 120% av verdensrekorden og har VM/EM-krav 75% egenandel Forventning til klubbene: Klubbene skal minimum være i kategorien NMklubb. HOVEDAKTIVITETER: Utøvere på Elite og Utfordrernivå har samlinger 8-10 uker i året, de øvrige lagene er med på noe færre samlinger. Kvalifiserte utøvere deltar på internasjonale mesterskap (VM/EM/PL). Alle landslag deltar på Danish Open, og German Open. Sportslig plan , Side 15

16 Juniorlandslaget MÅL: Utvikle fremtidige internasjonale toppsvømmere ved å påvirke holdninger og kultur hos unge utøvere: Skape forståelse for det som skal til for å utvikle seg som svømmer,-> tiltak Gi dem kunnskap på ulike delområder (kosthold, basistrening, restitusjon, treningsdagbøker, mentale ferdigheter, målsettingsprosesser) Formidle tanker rundt trening og teknikk Kartlegge nivå og utviklingsområder via tester Supplement til det som skjer i klubb, -i dialog med klubbtrenerne Konkurransemål for Utviklingsgruppa er Nordisk Ungdomsmesterskap og EYOF Konkurransemål for EM-juniorgruppa er Nordisk Juniormesterskap og EM Junior Være blant de tre beste nasjonene i Norden på Nordisk Juniormesterskap og Nordisk Ungdomsmesterskap. STRUKTUR: Juniorlandslaget består av en EM Junior-gruppe og en Utviklingsgruppe, differensiert etter alder og med kvalifiseringskrav til de ulike gruppene. Juniorlandslaget trenes av en ansatt trener, som har, som en del av stillingen sin, ansvar for oppfølging av juniorlandslaget + en klubbtrener, som gjør jobben på engasjement for NSF. De har også med seg klubbtrenere til utøvere på laget på samlinger og mesterskap. KRAV: Kravene for å komme på Juniorlandslaget er objektive og baserer seg på FINApoeng. Grunnen til dette er at det skal være rettferdig og forutsigbart for både utøvere og trenere hva som skal til for å kvalifisere seg til de ulike gruppene og mesterskap. For Utviklingsgruppa må utøverne klare krav i tre ulike typer øvelser fordi man ønsker at det trenes og satses allsidig i ung alder. Utøverne må delta på all aktivitet, og skrive og sende inn treningsdagbok. Forventning til klubbene: Klubbene skal minimum være i kategorien NM-klubb. Sportslig plan , Side 16

17 HOVEDAKTIVITETER: Juniorlandslaget er på samling ca 2 uker + 2 langhelger i året. I tillegg er de med på en konkurranse i Mare Nostrum og sesongens mesterskap (kvalifisering). Områder som gjelder for alle landslagene HOSPITERING: NSF har en ordning med hospitering på landslagene. Det gjelder både at unge utøvere som har krav til eldre landslag kan få hospitere på disse, og at utøvere som ikke er norske statsborgere, eller norske utøvere som bor i utlandet, kan være med på samlinger med det norske landslaget. Utenlandske utøvere kan delta på samlinger, hvis dette er bra for treningsutbytte til de norske utøverne. EGENANDELER: Ordningen med egenandeler gjør at NSF kan ha flere utøvere i systemet enn hvis det kun brukes av midlene som er satt av til toppidrett i NSFs budsjett. Det er kun utøvere i elitegruppa på Seniorlandslaget som har dekket 100% av kostnadene av NSF. Utøverne i Utfordrergruppa på Seniorlandslaget og EM Junior-gruppa på Juniorlandslaget får dekket 50%, mens utøverne på Rekruttgruppa på Seniorlandslaget og Utviklingsgruppa på Juniorlandslaget får dekket 25%. Klubber som har flere utøvere kvalifisert inn på lagene får rabatt på de totale kostnadene pr. leir, alt etter hvor mange utøvere de har med (2 utøvere-10%, 3 utøvere-20%, 4 utøvere eller flere-30%). TRENERANSVAR OG TRENERUTVIKLING: Klubbtrenerne, som har utøvere på de ulike lagene, er tett knyttet opp til aktiviteten på landslagene. Dette for at alle skal jobbe i samme retning og for at kompetansen som bygges opp sentralt skal komme klubbene, og de andre utøverne der, til gode. De trenerne som har de beste utøverne er med på flest aktiviteter, men alle trenere som har utøvere med skal få være med på noe, enten leire eller mesterskap. I tillegg blir alle trenere annethvert år invitert med på henholdsvis kick-off i Norge eller trenerclinic i USA. Dette gir mulighet for kompetanseheving, diskusjon og utvikling. Sportslig plan , Side 17

18 6. Ulike klubbtyper Ulike klubbtyper har ulikt fokus og ulike mål. NSF skiller mellom Opplæringsklubber, Konkurranseklubber, NM-klubber og Eliteklubber. Klubben må selv definere i sin virksomhetsplan hvilken klubbtype klubben er eller ønsker å være, og ta utgangspunkt i klubbmatrisen for den videre utviklingen av klubben og dens sportslige tilbud. Som en følge av klubbens mål, må klubbens styre og ledelse gjennomføre ulike støtteprosesser for utvikling av et bedre sportslig aktivitetstilbud. En beskrivelse av de ulike støtteprosessene knyttet til de ulike klubbtypene, finnes i Vedlegg 3. Opplæringsklubber Opplæringsklubben er gode på svømmeopplæring, spesielt for barn, men også for ungdom og voksne. Klubben følger Norges Svømmeskole og har fokus på mestring innen grunnleggende ferdigheter. Medlemmene synes det er morsomt å være i klubben da de blir trygge i vann, men også fordi klubben har et godt miljø og gjøre mange andre aktiviteter enn å svømme. Det er engasjerende å være instruktør i klubben da de blir godt ivaretatt og får stadig muligheter til å utvikle seg som instruktører. Klubbdriften er velfungerende da styret har en god rolle og ansvarsfordeling og fordi klubben har en dyktig og engasjert svømmeskoleansvarlig. Grunnprinsipper i en opplæringsklubb; God struktur på svømmeskolen og engasjerte instruktører Utdanning og internskolering av instruktører prioriteres Svømmeskoleansvarlig er engasjert og sentral i utviklingen av svømmeskolen Konkurranseklubber Konkurranseklubben tar godt vare på sine medlemmer og det er økende aktivitet, både i bredden og toppen. Klubben har god rekruttering fra svømmeskolen, og mange deltar på sine første klubbstevner allerede rett etter svømmekursene. Når deltakerne kommer inn i treningsgruppene har de gode grunnleggende ferdigheter som gjør at de har god progresjon i treningsgruppene. Klubben biter godt fra seg på regionale konkurranser. Økt kompetanse og ansvarsfordeling i trenerteamet gjør det mer attraktivt å være trener i klubben. Samarbeidet med naboklubbene blir stadig bedre, noe som gir utøvere, trenere og ledere inspirasjon og energi. Styret deltar på sentrale Sportslig plan , Side 18

19 møteplasser og har økt forståelse for hvordan norsk svømming fungerer. Styret har handlingsplaner som beskriver prioriterte områder klubben skal bli litt bedre på den kommende sesongen. Grunnprinsipper i en konkurranseklubb; God deltakelse på klubbstevner og økende deltakelse på regionale konkurranser Økning på klubbens deltakelse på LÅMØ. Kanskje stafettlag på neste Jr.NM? Fokus på utdanning og kompetanseheving av trenere og instruktører Et aktivt trenerteam som jobber ut fra en oppdatert sportslig plan Styret bruker velfungerende klubbdriftsverktøyer slik at det er enklere og mer givende å være engasjert foresatt i klubben NM-klubber NM-klubber har tradisjon for å bite godt fra seg på Jr.NM og Sr.NM. Klubben har en god trenings- og prestasjonskultur hvor utøverne presterer når det gjelder. Fordi svømmeskolen har bra kvalitet og har økt i omfang, kommer det stadig opp nye rekrutter. Det er en tydelig rød tråd fra svømmeskolen til de øverste treningspartiene. Klubben legger godt til rette for å ivareta og utvikle juniorutøvere. Klubbens engasjerte trenere har solid erfaring og utdanning, men søker stadig ny læring. Klubben har de seinere år fått flere ansettelser, og med god personalledelse og et godt arbeidsmiljø trives de ansatte i klubben. Styret deltar på sentrale møteplasser og har økt forståelse for hvordan norsk svømming fungerer. Velfungerende klubbdrift, aktiv klubbledelse og engasjerte foresatte utvikler klubben videre. Grunnprinsipper i en NM-klubb; Definerte roller i et godt og aktivt trenerteam, spesielt hovedtrenerrollen er sentral Samarbeide med andre klubber på samme og høyere nivå Klubben har aktiv klubbledelse og en virksomhetsplan som styret arbeider etter Det er et godt arbeidsmiljø og sterk utviklingskultur for den/de ansatte Klubben har en tydelig rolle i lokalmiljøet, både for topp og bredde Sportslig plan , Side 19

20 Eliteklubber Eliteklubben har mål om utvikling av svømmere på et høyt internasjonalt nivå gjennom å legge til rette for at utøvere skal få best mulig rammer og oppfølging til å komme så langt de kan. Klubben har god oppfølging i treningsgruppene fra svømmeskolen og oppover, med kompetente trenere på de yngre gruppene og fokus på aldersrelatert trening. Klubben har hele tiden nye utøvere som kvalifiserer seg inn i landslagssystemet. Det flytter også til en del svømmere som ønsker å satse aktivt, i en tilrettelagt kombinasjon med studier/ jobb. Trenerne har relevant utdanning og internasjonal erfaring, men også gode muligheter til videreutvikling, studier, konferanser, kurs osv. Klubben har velfungerende klubbdrift og aktiv ledelse som gjør klubben synlig i lokalmiljøet. De ansatte har gode arbeidsforhold og trives godt i klubben. Grunnprinsipper i en eliteklubb; Klubben har en forankret sportslig plan basert på NSFs utviklingstrapp og klubbens sportslige mål Klubben har et sterkt trenerteam som jobber tett og godt sammen Klubben har klare retningslinjer for utøvere og hvordan de skal bidra tilbake til klubben Klubben og trenerne søker aktiv kompetanse og erfaring utenfor egen organisasjon (OLT, universiteter osv) Aktiv klubbledelse som også er engasjert i utviklingen av norsk svømming Samarbeide og utveksle erfaringer med andre eliteklubber, og bistå mindre klubber i nærområdet Sportslig plan , Side 20

21 Klubbmatrisen Tabellen viser hva som bør være på plass i de ulike klubbkategoriene. I Vedlegg 3 finner dere en beskrivelse av relevante støtteprosesser. Hva Opplæringsklubb Konkurranseklubb NM-klubb Eliteklubb Svømmeopplæring Begynner og videregående opplæring Begynner og videregående opplæring Begynner og videregående opplæring Begynner og videregående opplæring Funksjonshemmede Opplæringstilbud Opplærings- og treningstilbud Opplærings-, trenings- og konkurransetilbud Opplærings- og et godt treningsog konkurransetilbud Svømmeskoleansvarlig Frivillig/ansatt Frivillig/ansatt Frivillig/ansatt Frivillig/ansatt Sportslige mål Mål om deltakelse på lokale og regionale konkurranser Flere lisensierte utøvere. Flere utøvere på LÅMØ. Flere utøvere til Jr.NM Utøvere på høyt nasjonalt nivå. Utøvere på landslag. Utøvere på landslag. Utøvere på internasjonalt nivå Utøvere på landslag Utøvere på jr landslag Utøvere på jr og sr.landslag Sportslig plan i klubb Ja, basert på NSFs utviklingstrapp Ja, basert på NSFs utviklingstrapp Ja, basert på NSFs utviklingstrapp Hovedtrener utdanning Utdanning på trener for de beste utøverne Min. Trener 2 Min. Trener 3 Min. Trener 3 Min. Trener 2 Min. Trener 3 Min. Trener 4 Definerte trenerroller i klubben Hovedtrener, og trenere Hovedtrener, og trenere Hovedtrener, elitetrener og trenere Ansatt trener Deltid hovedtrener Hovedtrener Elitetrener og hovedtrener Implementert testbatteri Testbatteri for juniorutøvere Testbatteri for junior- og seniorutøvere Testbatteri for junior- og seniorutøvere Sportslig plan , Side 21

22 Deltakelse LÅMØ Deltakelse Jr.NM Deltakelse Sr.NM 5-> utøvere 15-> utøvere 20-> utøvere 5-> utøvere 15-> utøvere 20-> utøvere 2-> utøvere 8-> utøvere 16-> utøvere Basis-/ styrketrening Landaktiviteter Basistrening Basis- og styrketrening Individuelt tilpasset basis- og styrketrening Konkurranseanalyse Tilbakemelding etter alle løp Analyse av taktikk og frekvens Analyse av taktikk og frekvens Trener:utøverratio for de beste utøverne Utøversamtale Min. hvert halvår Min. etter hver makro Min. etter hver makro Antidopingarbeid Tilgang til medisinsk apparat Rent Idrettslag Rent Idrettslag Rent Idrettslag og oppfølging av utøvere på landslag Ja Støtteordning for utøvere på landslag Dekke egenandel Dekke egenandel Tilrettelegging studier/jobb med svømmesatsning For videregående For videregående og videre med studier/jobb Poeng NSFs Anerkjennelses program Nivå 1 minimum 75 Nivå 1 minimum 100 Nivå 2 minimum 170 Nivå 2 minimum 210 Deltar årlig på trener/leder konferansen Både trenere og ledere Både trenere og ledere Både trenere og ledere Både trenere og ledere Sportslig plan , Side 22

23 1-3 deltakere 2-4 deltakere 3-6 deltakere 4-8 deltakere Strategiplan Handlingsplan (årlig) Handlingsplan (årlig) Virksomhetsplan (2-3 år) Virksomhetsplan (2-3 år) Deltakelse Kompetansehelga Utviklingsprosess med styret og ansatte Årlig Årlig Minst årlig Klubbutvikling Klubbesøk, styrearbeid i praksis Klubbesøk, utviklingsprosesser, virksomhetsplan, styrearbeid i praksis Klubbesøk, utviklingsprosesser, virksomhetsplan, styrearbeid i praksis Virksomhetsplan, styrearbeid i praksis Samarbeid med andre klubber Samarbeider med klubber regionalt Samarbeider med klubber regionalt. Bistår mindre klubber Samarbeider med andre klubber på samme eller høyere nivå. Bistår mindre klubber Samarbeider med andre klubber på samme eller høyere nivå (også andre land). Bistår mindre klubber Daglig leder Anbefalt Samarbeidspartnere Samarbeider med kommunen, idrettskretsen og andre idretter og svømmeklubber Samarbeider med kommunen, klubber og Idrettskretsen Samarbeider med kommunen, andre klubber og Idrettskretsen Aktivt samarbeid med OLT og andre kompetansenettverk Sportslig plan , Side 23

24 7. Aktiv for livet NSF har valgt å bruke begrepet «Aktiv for livet» for å synliggjøre at svømmeaktivitet er noe man kan gjøre fra «vugge til grav». Norsk svømming skal tilby et godt og allsidig aktivitetstilbud i klubbene for alle som ønsker å være i vann, men ikke nødvendigvis konkurrere aktivt. Spesielt barn og unge skal kunne være i trygge klubbmiljøer hvor de bygger vennskap og opplever mestring uten krav til resultatmål. NSFs utviklingstrapp legger vekt på utvikling av ferdigheter uavhengig av om målet er en aktiv karriere som konkurranseutøver eller ikke. NSF anbefaler at man i klubbaktiviteten følger prinsippene som ligger i utviklingstrappen på alle nivåer, slik at man øver på utvikling av ferdigheter i en fornuftig progresjon. Dette vil gi deltakerne gode mestringsopplevelser i aktiviteten. Flere ungdom og voksne ønsker å være engasjert i organisert idrett. Klubbene bør tilby et godt og bredt aktivitetstilbud til lokalmiljøet for alle aldersgrupper og nivåer. For breddeaktiviteter er det viktig med dyktige trenere, som kan skape mestring og ivareta ungdom og voksne på en god måte. Opplevelsen av fellesskap og det å bli sett er like viktig uavhengig av alder eller ferdigheter. Sportslig plan , Side 24

25 Baby- og småbarnssvømming, 0-4 år Vannaktivitet for barn i alderen 0-4 år der foreldre deltar aktivt i bassenget. Aktiviteten er en lekaktivitet som vektlegger den nære kontakten mellom barn og foreldre. Det er Norges Svømmeforbunds klare mål at alle skal lære å svømme, og det er viktig å ta tak i tilbudet for denne aldersgruppen, slik at grunnlaget for svømmedyktighet kan legges så tidlig som mulig. Svømmeopplæring, for barn og unge Svømmeopplæringen fokuserer på de grunnleggende øvelsene for vanntilvenning. På begynneropplæringen skaper man grunnlaget for læring av de fire kjernefunksjonene "Dykke", "Flyte", "Gli" og "Fremdrift", samt at man lærer grovkoordinert crawl- og ryggsvømming. I den Videregående opplæringen lærer man finkoordinert crawl- og ryggsvømming, grovkoordinert bryst- og butterflysvømming, samt alle starter og vendinger. Vanntilvenning, svømmeopplæring og aktivitet for de som trenger ekstra tilrettelegging Også her vil svømmeopplæring fokusere på de grunnleggende øvelsene for vanntilvenning. I begynneropplæringen tar en for seg kjernefunksjonene "Dykke", "Flyte", "Gli" og "Fremdrift", samt at man lærer grovkoordinert crawl- og ryggsvømming. Øvelser, innlæring og progresjon er tilpasset den enkeltes behov og forutsetninger. I den Videregående opplæringen videreutvikler man teknikken i crawl- og ryggsvømming, lærer grovkoordinert bryst- og butterflysvømming, samt alle starter og vendinger. All opplæring er tilpasset den enkeltes behov og forutsetninger. Vill i vann, barn 8-13 år En kombinasjon av ferdighetsutvikling og lekbaserte aktiviteter på land og i vann. Deltakerne skal bli allsidige i vann og er innom vannpolo, synkronsvømming, stup og mye mer. Trivsel og samhold er sentralt. Aktiviteten organiseres i klubb av dyktige trenere. Treningsgrupper og/eller Vill i vann ungdom, år En kombinasjon av ferdighetsutvikling og lekbaserte aktiviteter på land og i vann for ungdom. Trivsel og samhold er sentralt, men hvor også deltakerne utfordres på utvikling av personlige egenskaper og treningsledelse. Noen grupper kan være mer aktive innen svømmetrening. Sportslig plan , Side 25

26 Svømmeopplæring og teknikktrening for ungdom og voksne Mange voksne ønsker å bli trygge i og ved vann, og skal få muligheten til det gjennom god veiledning på svømmeopplæring. For de som ønsker utvikling av sin svømming bør man se mulighetene for å ta grunnleggende svømmeteknikk og crawlkurs. Trenings- og mosjonspartier Trening i felleskap i et godt klubbmiljø, gjerne fordelt på ulike nivåer. Ivaretakelse av kropp og helse i et sosialt felleskap. Trening tilpasses deltakernes ønsker og behov. Masters Mange voksne setter stor pris på å være en del av et aktivt trenings- og konkurransemiljø. Antallet Masterssvømmere i norsk svømming er økende. Vanngymnastikk Vanngymnastikk kan enklest beskrives som gymnastikk eller bevegelse til musikk i vann. Vanngymnastikk egner seg godt for alle, uansett forutsetninger og treningsbehov. Aktiviteten kan gjennom variasjon i øvelser og musikk tilpasses ulike behov for trening, slik som bevegelighetstrening, styrketrening for spesielle muskelgrupper eller utholdenhetstrening. Aktivitetstilbud for overvektige Mange barn, ungdom og voksne har utfordringer med egen vekt. Trening i vann kan være en god måte å være i aktivitet for mange. Svømmeklubbene kan tilby et variert og trygt aktivitetstilbud i vann ledet av dyktige instruktører. Mosjonssvømmer egenorganisert Norsk svømming ønsker å legge til rette for de som ønsker å bruke svømming som en mosjons- og treningsaktivitet, også på egenhånd. På finnes treningsprogrammer og mange tips til å bli en litt bedre svømmer. Svøm langt kampanjen ( er blant Norges største mosjonskampanjer (1.januar til 31.mars hvert år). Sportslig plan , Side 26

27 8. Etterord Norges Svømmeforbund ønsker at hele organisasjonen har en felles forståelse av hvilke mål man har blitt enige om, og hvordan klubber, trenere, utøvere og NSF sentralt arbeider for å skape best mulig aktivitet for flest mulig. NSFs sportslige plan for svømming tydeliggjør disse målene, og beskriver hvordan man både på forbunds- og klubbnivå bør arbeide for å nå målene. Med bakgrunn i NSFs sportslige plan, har klubbene mulighet for å utvikle en egen sportslig plan i klubben. NSFs veiledningshefte for utvikling av sportslig plan vil være til god hjelp i dette arbeidet. Norges Idrettsforbunds Barneidrettsbestemmelser gir noen føringer for all opplærings-, trenings- og konkurranseaktivitet til og med det året barna fyller 12 år. Dette er det viktig at man har god kjennskap til ved utvikling av egne planer i klubben. For konkurranser i barneidretten gjelder: a) Fra det året barnet fyller 6 år kan det delta i lokale konkurranser og idrettsarrangementer, først og fremst i eget idrettslag. b) Fra det året barnet fyller 11 år kan det delta i regionale konkurranser og idrettsarrangementer. c) Fra det året barnet fyller 11 år kan det delta i åpne idrettsarrangementer uten krav til kvalifisering i Norge, Norden og Nordkalotten (inkl. Barentsregionen). Barn fra disse landene/ områdene kan delta på tilsvarende idrettsarrangementer i Norge fra det året de fyller 11 år. d) Fra det året barnet fyller 11 år kan det benyttes resultatlister, tabeller og rangeringer i konkurranser, dersom dette er formålstjenlig. e) Fra det året barnet fyller 13 år kan det delta i mesterskap som NM, nordiske mesterskap, EM og VM. Dette inkluderer også norgescuper, nordiske cuper, verdenscuper og tilsvarende mesterskap. Det kan ikke søkes dispensasjon fra Bestemmelser om barneidrett. Alle barn skal få premie i et idrettsarrangement dersom premiering skjer. Alle idrettslag som organiserer barneidrett skal oppnevne et styremedlem med ansvar for barneidretten. Sportslig plan , Side 27

28 Vedlegg til sportslig plan svømming Vedlegg 1 om svømmingens egenart Vedlegg 2 om livet som aktiv Vedlegg 3 om støtteprosesser Vedlegg 4 om testbatteri Sportslig plan , Side 28