Instruks for kapitalforvaltning Opplysningsvesenets fond Vedtatt av styret for Opplysningsvesenets fond 15.09.2004, sak 03-04-04, med endringer av 13.06.2005 sak 07-03-05, av 30.11.2005 sak 06-05-05 med virkning fra 1. jan 2006 og med endringer av 21. juni 2007 sak 05-03-07 med hjemmel i hovedinstruksens 2-2 og avløser tidligere instruks for kapitalforvaltningen
INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE 1. INNLEDNING OG FORMÅL 3 2. RAMMEVERK, MÅLSETNINGER OG BEGRENSNINGER 4 a) Fondets rammeverk 4 b) Målsetninger 4 c) Begrensninger 5 3. INVESTERINGSSTRATEGI, -PROSESS OG RISIKOSTYRING 7 a) Diversifisering 7 b) Dynamisk allokering 7 c) Struktur og ansvarsforhold 8 d) Investeringsprosess 8 e) Risikostyring og risikomål 8 f) Risikokontroll og rapportering 9 2
1. INNLEDNING OG FORMÅL Opplysningsvesenets fond har valgt å utforme en InvesteringsInstruks (II) for fondets finansportefølje, og dokumentere denne instruksen. Instruksen har bakgrunn i flere forhold, der de viktigste er å ha et klart definert rammeverk rundt forvaltningen, økt forutsigbarhet med hensyn til årlige resultater og dermed et grunnlag for økt sannsynlighet for å nå fondets målsetninger på kort og lang sikt. II tar utgangspunkt i Opplysningsvesenets fond sitt rammeverk som omfatter Grunnloven 106, Lov om Opplysningsvesenets fond, vedtektene for Forvaltningsorganet, hovedinstruksen for fondet og som har sitt grunnlag i relevante stortingsdokumenter. II vedtas av styret, og alle endringer i II skal tilsvarende vedtas av styret. II omhandler blant annet temaene nevnt i tabellen under: Tabell 1 OMRÅDE Målsetninger og begrensninger Forutsetninger og risikofaktorer Aktivaklasser og investeringsløsninger Egenskaper ved de ulike investeringsalternativene Maksimale allokeringsrammer som uttrykk for risikovilje og fleksibilitet mht å kunne oppnå målsetningene Organisering av beslutnings- og risikostyringsprosess KOMMENTARER II skal klart uttrykke målsetningene og begrensningene ved forvaltningen av midlene, samt si noe om risikonivå forbundet med å oppnå målsetningene II skal si noe om på hvilket grunnlag forutsetninger etableres, og danner grunnlaget for å komme frem til den porteføljesammensetningen som til enhver tid skal gi størst mulig sannsynlighet for å nå målsetningene ved forvaltningen av midlene. Videre skal II si noe om de risikofaktorer fondet står overfor. II skal regulere hvilke aktivaklasser og investeringsløsninger/finansielle instrumenter som kan benyttes ved forvaltningen av midlene II skal forklare hvilke egenskaper de ulike investeringsalternativene antas å ha II skal eksplisitt angi maksimale allokeringsrammer for aktuelle aktivaklasser og investeringsløsninger for å gi et uttrykk for risikovilje. Ytterpunktene i en slik ramme representeres ved a) nedre frihetsgrader med hensyn til midler allokert til ulike investeringsalternativer b) øvre frihetsgrader med hensyn til midler allokert til ulike investeringsalternativer II skal beskrive hovetrekkene mht hvordan Opplysningsvesenets fond skal organisere beslutnings- og risikostyringsprosessen for å sikre at sannsynligheter for å nå de uttrykte målsettinger er på ønsket nivå gjennom det enkelte året, samt for å sikre at de vedtatte begrensninger overholdes. En kort beskrivelse av ansvarsforhold inngår i dette. 3
2. RAMMEVERK, MÅLSETNINGER OG BEGRENSNINGER a) Fondets rammeverk Delfond Opplysningsvesenets Fond består av følgende fond som departementet disponerer over- /underskudd til, etter forslag fra styret for fondet: a) Kapitalfondet b) Bufferfond c) Diverse disposisjonsfond Kapitalfondet Kapitalfondet er Opplysningsvesenets Fonds grunnfond. Salgssummer ved salg av fondets eiendommer og en andel av overskuddet for å sikre kapitalen mot inflasjon legges til Kapitalfondet, jf Grunnloven 106 og lov om Opplysningsvesenets fond 5. I tillegg kan det legges til Kapitalfondet ytterligere avkastning etter departementets bestemmelse. Tap behandles etter 5 i loven sammenholdt med Ot prp nr 68 (1994-95) side 28. Bufferkapital Fondets bufferkapital består av bokført bufferfond og bokført disposisjonsfond. I tillegg kommer kursreserve. Det er et mål at fondet skal ha bufferkapital som er tilstrekkelig i forhold til den risiko fondet tar i finansmarkedene. Det er et mål at bufferkapitalen over tid bør utgjøre 20% av bokført finanskapital. Diverse disposisjonsfond Det fastsettes i fondets regnskapspolicy hvilke disposisjonsfond fondet skal ha. Det er et mål at det oppnås et restoverskudd etter utdeling av utbytte, avsetning til kapitalfondet og bufferfond som kan avsettes til disposisjonsfond etter departementets bestemmelse. b) Målsetninger Fondets skal søke å oppnå flere målsetninger i det enkelte kalenderår: Tabell 2 Nr. Målsetning/Begrensning Avkastningskrav 1 Fondets grunnkapital skal ikke forbrukes. Kommentarer 2 Årlig utbytte 3,0 4,0% Utbyttet er definert som et årlig absolutt kronekrav som korresponderer med det viste prosentvise kravet 3 Avsetning til diverse fond -- Aktuelt hvis nr. 1 og 2 er oppfylt, jfr pkt 2a) over 4 Langsiktig mål om 2-3% årlig meravkastning over kortsiktige markedsrenter 5,0-8,0% Kortsiktige markedsrenter kan antas å være i området 3-5% over tid 4
Oppsummert er fondets målsetning å nå en årlig avkastning i området 6-8%, med målsetning i nedre del av intervallet når inflasjon og kortsiktige markedsrenter er lave, og tilsvarende i øvre del av intervallet når inflasjon og kortsiktige markedsrenter er høye. Fondet skal videre søke å oppnå følgende målsetning over tid: - Gjennom realisert avkastning og verdiøkning på porteføljen skal kapitalens realverdi opprettholdes. c) Begrensninger Samfunnsbevisste investeringer For finansforvaltningen gjelder de retningslinjer for Opplysningsvesenets fonds samfunnsbevisste investeringer som til enhver tid senest er vedtatt av styret. Godkjente aktivaklasser For å oppnå en høy sannsynlighet for å nå de fastsatte målsetningene, har fondet lagt vekt på å kunne investere i et bredt utvalg av aktivaklasser, med varierende grad av kredittrisiko og omsettelighet/likviditet. Tabell 3 viser de aktivaklasser som er godkjent for investeringer i fondet. Tabell 3 Rente/egenkapital investering jf hovedinstruks Forventet årlig risiko målt ved std.avvik Aktivaklasse inkludert eksponering som følge av finansielle instrumenter Kredittrisko Omsettelighet/ Likviditet Rente Lav (<5%) Likvider/Bank/Pengemarked AAA-BBB Høy Rente Lav (<5%) Anleggsobligasjoner AAA-BBB Lav Rente Lav (<5%) Obligasjoner Norge AAA-BBB Høy Rente Lav (<5%) Obligasjoner internasjonalt AAA-BBB Høy Egenkap Lav (<5%) Eiendom* - Lav Rente Middels (5-12%) Obligasjoner High Yield BB-B Middels Rente Middels (5-12%) Obligasjoner Konvertible AAA-B Middels Rente Middels (5-12%) Hedgefond rentebasert - Middels Egenkap Middels (5-12%) Hedgefond egenkap basert - Middels Egenkap Høy (12-20%) Aksjer Internasjonalt* - Høy Egenkap Høy (12-20%) Private Equity (Norge+Int.)* - Lav Egenkap Meget høy (>20%) Aksjer Norge* - Middels Rente Meget høy (>20%) Råvarer rentebasert - Middels Egenkap Meget høy (>20%) Råvarer egenkapitalbasert - Middels 5
Investeringsløsninger og finansielle instrumenter (derivater) I utgangspunktet skal midler investeres direkte i de enkelte aktivaklassene. I forbindelse med dynamisk allokering og for å sikre porteføljen eller enkeltinvesteringer kan derivater som eksempelvis futures på aksjeindekser og statsobligasjoner, renteswaps og opsjoner på aksjeindekser eller statsobligasjoner benyttes. For aktivaklassene eiendom, obligasjoner, high yield, hedgefond, norske og internasjonale aksjer og råvarer, tillates den ønskede risiko oppnådd ved hjelp av investeringer i obligasjoner og sertifikater, hvor avkastning er direkte relatert til verdiutvikling i de aktuelle aktivaklassene ( indekslinkede obligasjoner og sertifikater ). Aktivaklassenes referanseavkastning kan representeres ved hjelp av indekser eller underliggende fond/porteføljer. Begrunnelsen for å kunne tillate investeringene, eller deler av disse, å bli foretatt gjennom indekslinkede obligasjoner og sertifikater, samt derivater, er at det kan være hensiktsmessig med hensyn til skreddersøm av risikoprofil, omsettelighet og/eller beskyttelse av investert hovedstol. Risikomessige sideeffekter som durasjonsrisiko, kredittrisiko og likviditetsrisiko ved å velge denne verdipapirformen skal alltid klarlegges og gjennomgås i investeringsutvalget, før investeringsbeslutning foretas. Frihetsgrader mht allokering og risiko Tabell 4 viser fondets frihetsgrader med hensyn til allokering av risiko, inkludert eksponering som følge av derivater, til de godkjente aktivaklassene. Tabell 4 Forventet årlig risiko målt ved std.avvik Aktivaklasse inkludert eksponering som følge av finansielle instrumenter Minimum allokering Maksimum allokering Lav (<5%) Likvider/Bank/Pengemarked 5% 25% Lav (<5%) Anleggsobligasjoner 0% 25% Lav (<5%) Obligasjoner Norge 0% 65% Lav (<5%) Obligasjoner internasjonalt 0% 30% Lav (<5%) Eiendom* 0% 25% Middels (5-12%) Obligasjoner High Yield 0% 10% Middels (5-12%) Obligasjoner Konvertible 0% 10% Middels (5-12%) Hedgefond (portefølje)* 0% 20% Høy (12-20%) Aksjer Internasjonalt* 0% 20% Høy (12-20%) Private Equity (Norge+Int.)* 0% 10% Meget høy (>20%) Meget høy (>20%) Aksjer Norge* 0% 20% Råvarer 0% 5% Faktisk allokering pr rapporteringstidspunkt * I tillegg til begrensninger innen hver aktivaklasse, legger fondets hovedinstruks en samlebegrensning for egenkapitalinstrumenter, definert ved eiendom, hedgefond, aksjer og private equity, med henholdvis minimum andel 10% og maksimum andel 50%. Frihetsgradene skal avspeile at fondet har årlige avkastningsmålsetninger som er absolutte i NOK millioner eller prosentenheter, og som dermed nødvendiggjør at fondet i perioder må kunne eliminere risiko i enkelte aktivaklasser fullt ut hvis verdifall ansees sannsynlig. 6
Maksimumsallokeringen pr aktivaklasse kan overskrides med inntil 3 prosentpoeng som følge av markedsmessige bevegelser, dog innenfor hovedinstruksens grenser. Dersom aktivaklassens likviditet eller markedsmessige forhold tilsier at nedsalg bør tas over tid skal styret informeres. Fondets administrasjon skal innenfor utvalget av godkjente aktivaklasser og frihetsgrader utarbeide ytterligere detaljering med hensyn til eksempelvis kredittrisiko, godkjente derivater som kan benyttes, referanseindekser, kriterier for valg av forvaltere, mv., på et detaljeringsnivå administrasjonen finner formålstjenlig eller nødvendig for å ha høyest mulig sannsynlighet for å nå de årlige avkastningsmålsetningene. Detaljering skal nedfelles skriftlig i Rutinehåndbok finans. 3. INVESTERINGSSTRATEGI, -PROSESS OG RISIKOSTYRING a) Diversifisering Diversifisering er et suksesskriterium for forvaltningen av midler med definerte årlige målsetninger for avkastning. I og med at forvaltningen av finansporteføljen ikke er underlagt begrensninger i form av eksterne krav med hensyn til kapitaldekning, likviditet eller kredittrisiko, skal finansporteføljen søke å ha et bredt utvalg investeringer innenfor rammen av tillatte aktivaklasser og frihetsgrader, med formål å redusere svingninger i årlig avkastning. b) Dynamisk allokering Med bakgrunn i de årlige definerte absolutte avkastningskrav, er det også et suksesskriterium at porteføljen i liten grad er eksponert i aktivaklasser som gjennomgår større verdifall. Et viktig element i investeringsstrategien er således at porteføljesammensetningen også avspeiler forventninger til avkastning innen de ulike aktivaklassene med løpende 3-6 måneders basis. Beslutningsgrunnlag med hensyn til å gjennomføre allokeringsendringer bygger på en analyse av makroøkonomiske forhold, prising/verdsetting av ulike aktivaklasser og det forventede investeringsklimaet. Figur 1 nedenfor er en generell illustrasjon av forventet sammenheng mellom konjunkturutvikling og pengepolitikk, kombinert med en guide for allokering innen ulike aktivaklasser, og utgjør et rammeverk for dynamikk i allokeringen. 7
Figur 1 Vekst i BNP Antatt situasjon januar 2004 Konjunktursykel (Vekst i BNP) Allokering Lav Nøytral Høy Pengepolitikk Stram (Kontraktiv) Nøytral Løs (Ekspansiv) Aksjeeksponering Renteeksponering (durasjon durasjon) Kreditteksponering (AAA Kreditteksponering (BB Eiendom (AAA-BBB) (BB-B) B) Alternative investeringer Tid c) Struktur og ansvarsforhold Figur 2 nedenfor viser beslutningsstrukturen rundt forvaltningen av finansporteføljen. Utdypning av struktur og ansvarsforhold er beskrevet nærmere i Rutinehåndbok finans. d) Investeringsprosess Som det fremgår av Figur 2, avholder administrasjonen og finansiell rådgiver månedlige allokeringsmøter. Investeringsprosessen inneholder tre viktige delprosesser som gjennomføres i disse møtene: 1. Gjennomgang av eksisterende portefølje mht. risikomessige karakteristika 2. Vurderinger med hensyn til makro-/markedsutvikling, pengepolitikk og investeringsklima og markedsbaserte allokeringsanbefalinger 3. Vurdering av risikomessige konsekvenser ved de markedsbaserte allokeringsanbefalingene og eventuelle tilpasninger av disse anbefalingene basert på risikovilje og evne. Konklusjonene fra disse 3 delprosessene gir grunnlag for gjennomføring av endringer i allokering til ulike aktivaklasser, og skal nedfelles i et referat fra hvert møte. Direktøren gjør endelig vedtak om allokeringsbeslutninger/-gjennomføring. 8
Figur 2 Beslutningsstøtte Finansiell rådgiver utarbeider månedlig rapportering til administrasjonen og styret av porteføljens avkastning, risiko, allokering og konkrete investeringsbeslutninger Investeringskomiteen sammen med finansiell rådgiver foretar jevnlig gjennomgang av: 1. Løpende vurderinger innen makro, renter, aksjer og alternative investeringer 2. Løpende oppfølging av portefølje- og risikoeksponering. 3. Anbefaling om porteføljeeksponering Det skal jevnlig evaluering av: 1. Eksisterende forvaltere m h t forvaltningsresultater, risiko og forvaltningsstil 1. Nye forvaltere og investeringsløsninger Finansiell rådgiver Besluttende og utførende organer Styret Direktør Finansavdeling Ansvar Styret vedtar investeringsstrategi og retningslinjer for samfunnsbevisste investeringer Direktør er overordnet ansvarlig for at forvaltningen av finansporteføljen er Innenfor strategi og retningslinjer, samt overordnet ansvarlig for investeringsbeslutninger. Direktør kan delegere deler av sine fullmakter videre til leder av finansavdelingen. Leder av finansavdelingen er ansvarlig for gjennomføring av investeringsbeslutninger, oppfølging av eksterne forvaltere og leverandører av tjenester, samt operativt ansvarlig for overholdelse av rammer og retningslinjer. I tillegg har leder finansavdeling beslutningsansvar i de tilfeller fullmakter er delegert fra direktør. Forvalter 1 Forvalter 2 Forvalter..n Investeringsløsninger Byggeklosser i forvaltningen e) Risikostyring og risikomål Risikostyring av porteføljen har til hensikt å gi høyest mulig sannsynlighet for å nå de fastsatte avkastningsmålsetningene. Konkrete risikomål: 1. Kredittrisiko: gjennomsnittlig kredittrating for den samlede porteføljen av rentebærende investeringer skal minimum være BBB. 2. Renterisiko: Maksimal verdivektet durasjon for de samlede investeringer i norske og internasjonale obligasjoner, eksklusive anleggsobligasjoner, skal være 5 år. 3. Valutarisiko: porteføljen skal som hovedregel valutasikres. Det tillattes et sikringsavvik stort 20% av internasjonale investeringer på aggregert basis. Valutasikringen kan begrenses til hovedvalutaene. Som ledd i dynamisk allokering kan sikringsavviket økes. 4. Value-at-Risk for totalporteføljen: skal ikke være lavere enn -5% over et års horisont. Dette tilsier at det kun er 5% sannsynlighet for å oppnå en avkastning lavere enn -5% i angitte periode på rullerende basis. Administrasjonen skal i tillegg definere risikomål for den enkelte aktivaklasse skriftlig i Rutinehåndbok finans. 9
f) Risikokontroll og rapportering Risikokontroll skal i første hånd foretas av administrasjonen gjennom kontroll av sluttsedler, pengeoverføringer og bevegelse på depotkontoer, og i andre hånd gjennom månedlig risikorapportering fra ekstern rådgiver. Administrasjonen rapporterer månedlig til styret. Rapporten skal minimum inneholde følgende nøkkelopplysninger: avkastning av midlene allokering av midlene porteføljens risiko målt ved standardavvik porteføljens risiko målt ved sannsynligheter for å nå de definerte avkastningskravene andel valutasikret av valutaeksponert del av porteføljen avviksrapportering vedrørende samfunnsbeviste investeringer og rapport om situasjoner som er under vurdering. Interne rutiner for risikokontroll skal dokumenteres skriftlig i Rutinehåndbok finans. g) Referanseindekser Fondet skal ha en absolutt avkastningsindeks på 7% pr år. Denne indeksen er fastsatt som overordnet og for å oppnå målsetningene under punkt 2 b. Styret fastsetter i samme styremøte, som budsjettet, for fondet behandles en relativ ankastningsindeks for året som følger. Grunnlag for indeksen er de ulike risikoklassene som omhandlet i punkt 2c tabell 3 og 4. Det fastsettes strategiske vekter innenfor frihetsgradene som til sammen utgjør fondets relative indeks. 10