Fengsel forbryteskole eller rehabiliteringsanstalt?



Like dokumenter
Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID. Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel

Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS

Ungdoms syn på straff. Utformet av elever ved Hamar katedralskole

Å sikre varig bolig i overgang fra fengsel til kommune utfordringer og løsninger

Farlig eller fattig? - om straffedes og fangers levekår

10. Vold og kriminalitet

Fengsel forbryterskole eller rehabiliteringsanstalt?

For Fangers Pårørende (FFP) - fordi straffen rammer flere. Pårørende til innsatte- hvem er de og hva trenger de?

Elevator. Elevator gir folk som meg en sjanse, fordi de vet at noen klarer seg. Alt har blitt lagt til rette, resten har vært opp til meg.

Farlig eller fattig? - om straffedes og fangers levekår

Hvilken virkning har fengselsstraff på den innsattes liv etter soning?

De skjulte straffede Konsekvenser og helseplager hos fangers pårørende

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, Kerstin Söderström

Sivilombudsmannens forebyggingsmandat

Spørreskjema om holdninger til demens og mestring i arbeid (12 mnd)

Betjentrollen og straffegjennomføringsloven

Barn med foreldre i fengsel 1

UT AV TÅKA HASJAVVENNING KRISTIANSAND

Norsk fengselsstraff følger to grunnleggende prinsipper. Hva skjer når disse

Midler fra Fritz Moens forskningsfond (Stiftelsen Signo)

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID

MANIFEST Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

Det finnes alltid muligheter

STFIR Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner. spesialfelt relasjonsvold

Justis- og politidepartementet

Grunnlagsdokument for Oppfølgingsklassen pr Bakgrunn

UTKAST TIL FELLESRUNDSKRIV OM ANSVARSFORDELINGEN FOR INNSATTE OG DOMFELTE RUSMIDDELMISBRUKERE MELLOM HELSETJ/SOSIALTJ/KRIMINALOMS.

Straffet og isolert. Innsatte med funksjonsnedsettelser i norske fengsler. Hilde Haualand Forskningsstiftelsen Fafo/NTNU

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst

Handlingsplan ved mobbing av barn i Porsholen barnehage

Handlingsplan mot Mobbing

Gå rett i fengsel! Utvikling av balansert målstyring i Oslo fengsel

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Morgendagens aktivitetssentre (MAS)

HASJAVVENNING KRISTIANSAND. Dr. Oscar Olsen Seminar

Foreldrenes situasjon og erfaringer

Aktiviseringskonferansen 2018

Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten 17. april 2013, FMHO Administrativ samling. Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten

./ER/L/8S 2é'o92é. ~ ~~_ T _. fi. DJ.UN [L175 r

Kompetanseprofil for FOs yrkesgrupper i Kriminalomsorgen.

Yrkesetiske retningslinjer for kriminalomsorgen

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler til prosjektfriung.

Tro på fengsel som virkemiddel?

KONSEKVENSER FOR PÅRØRENDE NÅR EN I FAMILIEN FENGSLES 1 Av Hanne Hamsund og Anne Berit Sandvik, Foreningen for Fangers Pårørende (FFP)

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen Psykolog Dagfinn Sørensen

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

EN OPPGAVE OM HVORDAN MILJØTERAPEUTER KAN JOBBE MED REHABILITERING AV DOMFELTE I ET HØYSIKKERHETSFENGSEL. Kandidatnummer: 524

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Forvaringsprosjektet. En stor takk til: Løslatelse fra forvaring? Hva er forvaring? Plikt til å skape endringsarena

Innhold 1. Innledning 1.1 Bakgrunn 1.2 Mandat og organisering av arbeidet 2. Lovgrunnlag Oppløringsloven Lov om straffegjennomføring 3.

Crux oppfølgingssenter, Sandnes. Det finnes alltid muligheter...

STRAFF ELLER BEHANDLING? - ELLER JA TAKK, BEGGE DELER?

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste

Kriminalomsorgsdirektoratet. Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte

Kandidatundersøkelsen Tilbakemeldinger fra nyutdannede betjenter på fengselsbetjentutdanningen og kompetansebehov

I den beste hensikt. Prøveløslatte med utviklingshemming under refusjonsordningen Fagkonferanse, Hell

MOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER

ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf:

Heier på familieterapi

MILJØTERAPEUTISKE UTFORDRINGER

Personer med antisosial personlighetsforstyrrelse i norske fengsler

Innst. 250 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:76 S ( )

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017

Nettverk etter soning. Vi bistår mennesker med behov for å etablere nye sosiale nettverk etter gjennomført straff

Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt. Nordlandsklinikken

Kjærlighetens små soldater. Marius Sjømæling Generalsekretær Barn av rusmisbrukere-bar

Gjengangerne i norske fengsler

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Kalfarhuset oppfølgingssenter

Hasjavvenning. Hvorfor og hvordan? Hvorfor hasjavvenning? HASJAVVENNING KRISTIANSAND. Erfaringer fra Kristiansand

Frokostmøte Husbanken

PROGRAMMER MOT RUSPÅVIRKET KJØRING i fengsel og friomsorg. fmr fagdag Gro Heidi Løvendahl Johansen, KRUS

Foreldremøte Velkommen

Trenerveiledning del 1. Mattelek

Faget i fokus XIV. Fengselundervisning og tilbakeføringsgarantien

Svar på uønskete handlinger

Retningslinjer for kriminalomsorgens arbeid med framtidsplanlegging

Utfordringer vedr. samarbeid om rus og psykiatri i fengselshelsetjenesten fra Spes. helsetjenesten

Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio)

Nr. 8 OVERSIKT OVER HVA DE ULIKE POLITISKE PARTIENE HAR I PARTIPROGRAMMENE I FORHOLD TIL KRIMINALOMSORGEN

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Nasjonal rusmestringskonferanse Oslo

Plan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule

Trygge voksne trygge barn.

Prosjektbeskrivelse av. Aurora. Et samarbeid mellom. Bergen fengsel og ALF AS, Senter for arbeidslivsforberedelse. 222t. KRIMINALOMSORGEN.

Helsefremmende skoler

Vernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet

Har programvirksomheten en framtid?

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen

NAV i fengsel. Nasjonal konferanse om aktivitetstilbudet i kriminalomsorgen , Inger Lise Skog Hansen

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL (ND) ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE

Nasjonal strategi for samordnet tilbakeføring etter gjennomført straff ( )

Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid om barn og unge. Velkommen v/anita Rolland F. Fuglesang

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram

Fengsel som ramme og mulighet. Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen

Restorative Justice i fengsel.

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

BEGRUNNELSER FOR STRAFF: INNLEGG PÅ KONFERANSEN TIL KRIMINALOMSORGENS UTDANNINGSSENTER (Krus) 14. OKTOBER 2015.

Transkript:

Fengsel forbryteskole eller rehabiliteringsanstalt? Slik de innsatte opplever det Masteravhandling i rettssosiologi høsten 2005

problemstilling i hvilken grad opplever innsatte at formålet med straffen oppnås? I hvilken grad mener innsatte at fengselet er egnet virkemiddel til å motvirke ny kriminalitet? dersom formålet oppnås, i hvilken grad bidrar aktivitetsplikten til at formålet oppnås? hva mener innsatte skal til for å endre et kriminelt livsmønster og i hvilken grad kan fengselet bidra til det?

gjennomføring av undersøkelsen dybdeintervjuer av 10 innsatte ved Ringerike fengsel og 4 innsatte ved Berg fengsel spørreundersøkelse blant innsatte ved Ringerike og Berg fengsler observasjon funn vurdert opp mot tidligere forskning

hvem er de innsatte? de er voksne menn de har liten skolegang de har liten arbeidserfaring de er ensomme og enslige de er somatisk og psykisk syke de har stor gjeld i forhold til inntekt det er en opphopning av levekårsproblemer blant innsatte

aktivitetsplikten - arbeid det er bare kjedelig det er bedre enn å sitte på cella det er ikke slikt arbeid "ute" får tida til å gå og er sosialt tillitsjobb er motiverende arbeid sammen med ansatte er motiverende

aktivitetsplikten - skole skole er positivt og meningsfylt skole er rehabiliterende flere enn dem som får tilbud ønsker skoletilbud de yngste velger ikke skole skoletilbudet er for lite og for lite variert

aktivitetsplikt - programmer avventende holdning til programmer liten tro på at programmer har en rehabiliterende effekt i Norge og Norden ikke forskning som viser at programmer virker ensidig kognitivt fokus kan hindre nye og andre mulige virkbare tilnærmingsmåter

aktivitetsplikt og rehabilitering 67,85 mener aktivitetsplikten gjør fengselshverdagen lettere 36 % helt eller litt uenig i at aktivitetsplikten gjør det lettere å få arbeid etter soning. (på Berg: 85,7% litt eller helt enig i at aktivitetsplikten gjør det lettere å få arbeid) 47% er litt uenig eller helt uenig i at aktivitetsplikten gjør det lettere å leve uten kriminalitet etter soning (på Berg: 71,4% helt eller litt enig)

fengselshverdagen rutiner og innesperring går på "autopilot" kobler fra følelser og hjernen blir menneskesky og innesluttet forskjeller på lukket og åpent fengsel prisonisering og sosialisering

hva er det vanskeligste med å sitte i fengsel? å ikke kunne omgås sine nærmeste (77,2%) like tendenser i både lukket og åpent fengsel skyldfølelse (sorg, savn) behov for å be om unnskyldning, skvære opp og avklare

formålet med straffen og fengselets rehabiliterende effekt totalt er 49,5% av de innsatte litt eller helt enig i at fengselet bidrar til å oppfylle formålet med straffen 80% av innsatte på Berg mener fengselet bidrar til å oppfylle formålet regimet i seg selv hindrer rehabilitering mener de innsatte

rehabiliteringsanstalt eller forbryterskole? innsatte blir isolert og institusjonalisert innsatte får nye bekjentskaper, nye relasjoner fengselet er ikke et sted å lære å leve uten kriminalitet fengselet er et sted å lære seg kriminalitet

hva skal til for å leve uten kriminalitet? et sted å bo kunne være sammen med sine nærmeste være rusfri ha et arbeid eller en skoleplass aller viktigst er man selv ønsker å endre livsførsel

tilbakeføring til et lovlydig liv, hva må være på plass? forsoning med : - forbrytelsen og seg selv - familie - lokalmiljøet - samfunnet - offeret samfunnet må ønske de dømte velkommen tilbake

konklusjoner innsatte har store levekårsproblemer arbeid oppleves kjedelig og lite kompetansegivende, men får dagene til å gå skole oppleves rehabiliterende avventende holdning til programmer innsatte blir institusjonalisert fengsel er en forbryterskole - særlig lukket fengsel

konklusjoner forts innesperringen fører til savn, sorg og skyldfølelse som må bearbeides for å endre atferd : egenmotivasjon, god kontakt med familie, et sted å bo, arbeid/skole, rusfri, samfunnet må ta imot straffedømte

Takk for oppmerksomheten

narkotika få innsatte i åpent fengsel svarer at de bruker narkotika totalt svarer 1/3 av de innsatte at de har brukt narkotika i fengselet narkotikabruk har innvirkning på det å leve uten kriminalitet tilbud for rusmisbrukere etterlyses de gamle kontraktsavdelingene etterlyses