SKAGEN Avkastning Månedsrapport desember 2006
Kort oppsummering SKAGEN Avkastning hadde en avkastning på 0,7 prosent i desember mot 0,2 prosent for SKAGEN Høyrente og en negativ avkastning på 0,4 prosent for referanseindeksen (norsk stat 3 år ST4X). For året ble avkastningen 3,9 prosent mot 2,9 prosent for SKAGEN Høyrente og 0,9 prosent for referanseindeksen. Avkastningen var ikke tilfredsstillende for året, men andre halvår er vi fornøyd med. På grunn av stigende rente i Norge (og delvis på Island) i løpet av året har den løpende renten økt fra 3,4 til 5,15 prosent de siste 12 månedene. Dette gir forhåpninger om klart bedre avkastning i 2007, og gjør fondet mer robust med tanke på vår 6 måneders horisont. Brasil hadde en fantastisk utvikling i desember. Kursen på vår statsobligasjon har steget fra 100 til 114 på få måneder. Likevel mener vi at kun halvparten av kurspotensialet er tatt ut. Vi har solgt ut mesteparten av vår statsobligasjon i Mexico for å øke posten av billige statsobligasjoner på Island. Kurspotensialet er fortsatt stort så vi regner med å komme tilbake på et senere tidspunkt. Island hadde en svak måned, men inflasjonen er på vei ned, lønnsveksten er på vei ned og renten er altfor høy. Derfor tror vi svak kommunikasjon fra sentralbanken vil få stadig mindre negativ effekt, og renten blir nødt til å bli satt ned betraktelig i løpet av året. Vi har derfor økt posten betydelig i desember på bekostning av Mexico.
Globalt Fortsatt global høykonjunktur og lav og stabil inflasjon ut 2006 Vekst i bruttoproduktet Inflasjon 5,5 5,5 5,0 5,0 5,0 4,5 Hele verden 5,0 4,5 4,5 4,5 Prosent årlig vekst 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 OECD-området 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 Prosent årlig vekst Prosent årsvekst i KPI 4,0 3,5 3,0 Hele verden OECD-området 4,0 3,5 3,0 Prosent årsvekst i KPI 1,0 1,0 2,5 2,5 0,5 0,5 0,0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 0,0 2,0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2,0 Kilder: EcoWin og IMF (anslag for 2006) Kilder: EcoWin og IMF (anslag for 2006)
Globalt God aktivitet inn i fjerde kvartal, olje og råvarer gikk ned i andre halvår Aktiviteten i OECD-området Råvarepriser Indeks 110,0 107,5 105,0 102,5 100,0 97,5 OECDs ledende indikator 110,0 107,5 105,0 102,5 100,0 97,5 Indeks USD per fat 90 70 50 30 10 Råvareindeks (h.s.) Nordsjøolje (v.s.) 375 325 275 225 175 Indeks Indeks 95,0 92,5 90,0 1,25 1,00 0,75 0,50 0,25 0,00-0,25-0,50-0,75 Månedsendring i OECDs ledende indikator 95,0 92,5 90,0 1,25 1,00 0,75 0,50 0,25 0,00-0,25-0,50-0,75 Indeks USD per tonn USD per bushel 4,5 3,5 2,5 1,5 0,5 10000 8000 6000 4000 2000 0 Mais Gull (h.s.) Kopper (v.s.) 4,5 3,5 2,5 1,5 0,5 750 650 550 450 350 250 USD per bushel USD per unse 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2000 2002 2004 2006 Kilde: EcoWin Kilde: EcoWin
Avkastningsanalyse i desember Avkastningsanalyse desember Andel Kroneavkastning Avkastning Bidrag totalavkastning Utland 21,2 % 15 287 716 2,53 % 0,54 % Norge 78,8 % 4 933 256 0,22 % 0,17 % Totalavkastning desember 20 220 972 0,71 %
Fondets sammensetning Lav rentefølsomhet skal gi betydelig lavere svingninger enn andre obligasjonsfond i et klima med stigende renter 79 prosent investert i Norge med en rentefølsomhet på 9 uker. Durasjonen for hele fondet er på 16 måneder (opp fra 13 sist). Vi har gått noe utover 20 prosent i utlandet fordi den løpende renten på fondet har økt i år. Investerer i lange statsobligasjoner i land som er i motfase og der det er gode muligheter for rentefall 10,7 prosent i islandsk stat 8,4 prosent i brasiliansk stat 0,7 prosent i meksikansk stat 1,8 prosent i Tyrkia (Verdensbanken AAA-rating og den europeiske investeringsbanken AAA-rating) Utenlandseksponeringen trekker opp den løpende renten på fondet fra ca 4,0 prosent til 5,2 prosent. Mexico og Brasil har valutarisiko mot USD. Island og Tyrkia har valutarisiko mot Euro.
Hvorfor vil vi oppnå en bedre avkastning ved aktiv forvaltning? Renteforvaltere er sjelden globale, men ser mest på et enkeltlands obligasjoner, derfor oppstår det store prisingsforskjeller Renteforvaltere har sjelden mandat til å tjene penger, de vil ha markedsavkastning, og i tillegg er de mer opptatt av å konservere penger Inflasjonsmål er fortsatt ikke fullt ut forstått av de fleste aktører det har flere implikasjoner, for eksempel tror vi at en statsrentekurve ikke automatisk skal være stigende, og at lange obligasjoner konvergerer mot en global realrente Informasjonen overføres sakte, eksempelvis Ungarn i 2002, Mexico 2003 Forskjell i tidshorisont gir muligheter spesielt i nye markeder. Et høyt antall spekulative aktører og hedgefond gir volatilitet som ikke er rasjonell. ingen investorer er langsiktige og alle ramler ut på stopp loss
Rangering over de ti beste obligasjonsfondene som tilbys i Norge siste 36 månedene etter risikojustert avkastning (Sharpe ratio) Security Name Security Group Name Sharpe Ratio 3 yr, SKAGEN Avkastning Obligasjonsfond 2-4 1,46 ABN AMRO Global Emerging Markets B Internasjonale Obligasjonsfond 1,01 Nordea Global High Yield Internasjonale Obligasjonsfond 0,95 DnB NOR Obligasjon (III) Obligasjonsfond 2-4 0,74 WarrenWicklund Obligasjon Obligasjonsfond 2-4 0,62 NB og RF Obligasjonsfond Obligasjonsfond 2-4 0,6 DnB NOR Obligasjon (II) Obligasjonsfond 2-4 0,55 DnB NOR Obligasjon 20 (III) Obligasjonsfond 2-4 0,5 Storebrand Global Obligasjon A Internasjonale Obligasjonsfond 0,48 Storebrand Stat A Obligasjonsfond over 4 0,46 Statsobligasjonsind, 3,00 Referanseindekser 0,33 Kilde: Oslo Børs informasjon
Obligasjonsutviklingen i år: 10-årig stat (Rente på 100 = 1 prosent) Brasil var verdens desidert beste marked i november og Island det svakeste! Land Rentenivå Endring siste måned Inflasjonsmål "realrente" Sverige 378 21 200 178 Polen 522 5 250 272 Norge 433 20 250 183 Tsjekkia 372 6 250 122 Dyrest Sveits 252 23 80 172 Tyskland 395 25 200 195 Usa 470 24 200 270 Japan 169 3 0 169 Mexico 744-31 300 444 Ungarn 671-19 400 271 Brasil 1018-111 600 418 Sør-Afrika 773-19 450 323 Island 882 37 250 632 Billigst Korea 506 8 300 206 New Zealand 592 16 250 342 Land med lange statsobligasjoner hvor realrenten er høyere enn 2,5 prosent (250) synes vi er interessante i et verdiperspektiv. Realrente her er langsiktig rente i landet justert for inflasjonsmålet (offisielt/uoffisielt).
Utviklingen for SKAGEN Avkastning mot SKAGEN Høyrente siste 6 måneder Nå er målsettingen nådd siste 6 måneder Kilde: Bloomberg
Utviklingen for SKAGEN Avkastning mot referanseindeksen siste 12 måneder Kilde: Bloomberg
29.12.06 110 108 106 104 102 100 98 96 94 92 90 Utvikling i Norge, utlandet og totalporteføljen hittil i år TIDSVEKTET AVKASTNING SKAGEN Avkastning Fra 12-30-05 Til 12-29-06 17.01.06 02.02.06 20.02.06 08.03.06 24.03.06 11.04.06 03.05.06 22.05.06 09.06.06 27.06.06 13.07.06 31.07.06 16.08.06 01.09.06 19.09.06 05.10.06 23.10.06 08.11.06 24.11.06 12.12.06 PERIODE Norske Verdipapirer Utenlandske Verdipapirer Total Portefølje 30.12.05 INDEKSERT
SKAGEN Avkastnings investeringer
Den brasilianske realen styrket seg med 2 prosent mot euro i løpet av desember. Lange renter falt i tillegg med hele 1,1 prosentpoeng forrige måned. Det ga et betydelig løft i obligasjonskursene. Brasil ble dermed den klart beste investeringen i desember. Inflasjonen falt til 3 prosent i november. Kjerneinflasjonen ligger stabilt på 1,8 prosent. Vi tror på ytterligere kutt i styringsrenten i løpet av 2007 og en videre nedgang i de lange rentene. En fortsatt høy rente i forhold til omverden bidrar til å holde realen sterk gjennom 2007. Brasil
Tyrkia Den tyrkiske liren styrket seg med 3 prosent mot euro i desember. Lange renter lå stabilt forrige måned. Høy løpende rente bidro til positiv avkastning. Inflasjonen falt marginalt fra 10 til 9,9 prosent i november. Kjerneinflasjonen ligger på samme nivå. De korte rentene holdes svært høyt for å få ned inflasjonen. Vi har tro på at sentralbanken vil lykkes og at dette bringer ned de lange rentene. Lavere lange renter vil kunne gi en pen kursgevinst på vår obligasjon i 2007. Høy rente relativt til omverden bidrar til å holde liren sterk over tid.
Mexico Den meksikanske pesoen styrket med 2 prosent mot euro i desember. Lange renter falt med 0,34 prosentpoeng. Kursgevinsten ga et godt bidrag til avkastningen. I tillegg får vi god avkastning på høy løpende rente. Inflasjonen gikk ned til 4,1 prosent i november og kjerneinflasjonen lå stabilt på 3,5 prosent. Pengepolitikken er fortsatt stram og vi tror på ytterligere gevinst på grunn av lavere lange renter og styrket peso.
Den islandske kronen svekket seg 3,5 prosent mot euro samtidig som de lange rentene steg med ca. 0,3 prosentpoeng. Island ble dermed den dårligste investeringen i desember. Sentralbanken hevet styringsrenten til 14,25 prosent. Samtidig greide de å snakke ned valutaen og heve lange renter. Standard & Poors kuttet sin rating av islandsk statsgjeld til AA. Inflasjonen sank til 7 prosent i desember og vi tror den kommer til å falle raskt gjennom 2007. Vi tror styringsrenten vil komme ned utover i 2007 og at de lange rentene vil falle betydelig. Island
Brasiliansk stat 12,5% 2016 Obligasjonskurs 31.11.2006 114 BRL Inflasjonsmål på 4,5 %, global realrente på 2% og en kredittspread på ca. 1,5% gir p.t. en fair value på ca. 129 BRL Vekst Q206 1,9%. Snittvekst siste 15 år 2,9%. Justert for T of T var veksten 7,7% siste året. Styringsrente på 13,75%, inflasjon 3,8%, kjerne-inflasjon 1,9% Positiv driftsbalanse, høyere NIIP i % av BNP. Handelsvektet BRL er opp 0,7% siste år, og opp 50% siden feb. 2003. Valutakurs omtrent på sam-me nivå som etter devalueringen i jan. 1999 Triggere: Lang: Lav og fallende inflasjon gir lavere korte renter, lavere inflasjonspremie og dermed lavere lange renter. Kort: Avklaring av den politisk situasjonen Risikofaktorer: Kort: Nye korrupsjonsskandaler, politikken til president Lula etter at han ble gjenvalgt. Fall i råvareprisene på verdensmarkedet kan gi et T of T tap med effekt på driftsbalanse og valutakurs Prosent Milliarder USD 27,5 25,0 22,5 20,0 17,5 15,0 12,5 10,0 7,5 5,0 2,5 0,0 6 5 4 3 2 1 0-1 -2 Inflasjon, renter og valuta Inflasjonsmål Utenriksøkonomi Driftsbalanse (v.s.) Styringsrente Lang rente Realens verdi (h.s.) Kjerneflasjon Inflasjon 2002 2003 2004 2005 2006 Handelsbalanse (v.s.) NIIP i % av BNP (h.s.) 2002 2003 2004 2005 2006 100 95 90 85 80 75 70 65 60 55 50 45 Kilde: EcoWin -48-49 -50-51 -52-53 -54-55 -56 Indeks Prosent av BNP Kilder: EcoWin, IMF og SKAGEN Fondene
SKAGEN Avkastning mandat, filosofi og hvem passer fondet for
Fondets mandat Målsetting: Gi god langsiktig risikojustert avkastning i rentemarkedet. Operativt mål: Gi bedre avkastning enn SKAGEN Høyrente på seks måneders sikt. Lav kredittrisiko: Fondet investerer kun i stat og trygge, gjennomanalyserte finansselskaper.
Hvem passer SKAGEN Avkastning for? Personer med overskuddslikviditet som har en tidshorisont på minst seks måneder. Personer som ønsker bedre avkastning enn bank og pengemarkedsfond og har en lengre tidshorisont på pengene.
Fondet har fritt mandat med hensyn til rentebindingstid kan investere noe i utlandet Aktivt forvaltet og bredt mandat i god SKAGEN-stil. Eneste obligasjonsfond med helt fritt mandat for rentefølsomhet.* Fondet har lavere svingninger enn andre obligasjonsfond, og disse vil i hovedsak komme fra de utenlandske renteplasseringene, kun i liten grad fra endringene i norske renter. *Rentefølsomhet er et forenklet uttrykk for modifisert durasjon. Modifisert durasjon forteller noe om hvor mye fondet svinger når renten svinger.
SKAGEN Avkastnings filosofi (I) Vi kan oppnå bedre risikojustert avkastning ved å forvalte renter aktivt. Det finnes billige og dyre rentemarkeder, vi tar kun renterisiko i de rentemarkedene vi finner billige. Globale obligasjonsrenter utvikler seg ikke synkront til enhver tid finnes det land som står ovenfor en rentekuttsfase selv om andre land befinner seg i en motsatt situasjon.
SKAGEN Avkastnings filosofi (II) Vi betrakter rentemarkeder med inflasjonsmål som billige dersom langsiktige realrenter er over 2,5 prosent, og dyre dersom langsiktige realrenter er under 2,5 prosent. Vi er taktisk fleksible ved kjøp og salg, men våre kjerneinvesteringer er langsiktige og beholdes frem til vi mener potensialet er tatt ut. Vi er forsiktige med å ta risiko: Vi investerer kun i norske kvalitetspapirer innen stat og finans, samt i utenlandske statsobligasjoner med lav kredittrisiko. Investorene skal kunne sove godt om natten selv med en investeringshorisont på kun seks måneder. Så lenge renterisikoen er lav, kan vi ha noe valutarisiko vi er opptatt av totalrisikoen.