TORILD HAMMER Den kollektive drikkekulturen i et kjønnsperspektiv Sosial integrasjon, sosialt nettverk og bruk av alkohol blant unge kvinner og menn Det har blitt hevdet at kvinners lave alkoholforbruk sammenlignet med menns i første rekke skyldes biologiske forskjeller. Forskning har dokumentert at kvinner i mindre grad tåler alkohol både når det gjelder beruselse og fysiologiske skader. Men biologiske forskjeller kan umulig alene forklare de store kulturelle variasjoner i alkoholbruk, blant annet forskjellene mellom konsumnivå i ulike land. En kan tenke seg at hvis tilgjengelighet og drikkekultur er den samme for menn og kvinner, vil kvinner p.g.a. biologiske forskjeller drikke mindre. Et slikt perspektiv ville kunne forklare de jevnt over store kjønnsforskjellene mellom menns og kvinners konsumnivå i den vestlige kultur. Det forklarer imidlertid ikke hvorfor dette forholdet ikke er konstant fra et land til et annet. Det er også rimelig å sette et stort spørsmål ved om tilgjengelighet og drikkekultur innenfor et land vil være den samme for menn og kvinner. På den annen side kan forhold knyttet til sosial integrasjon og sosial kontroll ha store likhetstrekk fra et land til et annet i den vestlige kultur. Fordelingen av alkoholkonsumet i ulike kulturer har svært mange likhetstrekk selvom gjennomsnittskonsumet kan variere mye. Dette gjelder fordelingen av konsumet både blant menn og kvinner. Ifølge teorien om drikkekulturens kollektive karakter, har endringer i alkoholkonsumet en kollektiv komponent. H~le grupper i befolkningen beveger seg sammen opp eller ned i konsumnivå når per capita-konsumet endres, og de ulike gruppene justerer sitt konsumnivå i forhold til gjennomsnittet. Endringer i konsum er med andre ord et gruppefenomen. Dette forholdet har blant annet blitt forklart ved den sterke sanunenhengen mellom forbruket av alkohol i det sosiale nettverk og individets eget forbruk. Endringer i alkoholvaner sprer seg slik at alkoholforbrukets fordeling fortsatt forblir den samme selvom gjennomsnittskonsumet endres. Teorien om den kollektive drikkekulturen understøttes videre ved at den sterke sammenhengen mellom venners forbruk og eget forbruk av al- Artikkelen er skrevet innenfor prosjektet '~beid, livsstil og helse" og er finansiert av NORAS, Norges Råd for Anvendt Samfunnsforskning, rusmiddelforskningsprogram. Forfatteren ønsker å takke Ole-Jørgen Skag og Margaretha Jiirvinen for kommentarer til artikkelen. - 123-
kohol ikke bare skyldes seleksjon, men også at endringer i venners forbruk fører til endririger i alkoholforbruket til den enkelte. Dette synes å gjelde både kvinner og menn, men er i liten grad systematisk undersøkt og resultatene er delvis motstridende. En del forskning tyder på at kvinner i mindre grad drikker alene også justert for kjønnsforskjeller i konsumnivå, og derfor kanskje er mer utsatt for drikkepress (Skog 1985). Annen forskning tyder på at særlig unge kvinner er mindre sårbare for drikkepress i kameratflokken (Ensminger 1985, Windle & Barnes 1985). Noen resultater viser at kvinner i eksperimentelle forsøk i like høy grad som menn blir påvirket av rollernodeller for drikkeatferd (De Ricco 1978). Omfattende forskning har vist til kjønnsforskjeller knyttet til sosialisering og hvordan kvinner og menn forholder seg ulikt til sitt sosiale nettverk. Det virker derfor rimelig å anta at kvinners alkoholforbruk også påvirkes av sosial integrasjon og sosialt nettverk på en annen måte enn blant menn. Sosial integrasjon er nært knyttet til sosial kontroll. Sterk grad av sosial integrering med sterke bånd til familie og venner skulle dermed tilsi at omgiveisenes sosiale kontroll av den enkeltes drikkevaner ville være mer effektiv enn blant dem med liten grad av integrasjon. På den annen side kan man forvente at de med høy grad av sosial integrering i en våt kultur, vil være mer utsatt for drikkepress enn de med lav integrasjon. En kan tenke seg et kurvelineært forhold mellom sosial integrasjon og konsumnivå (Skag 1980). De som drikker mye fordi de er en del av en våt kultur og de som drikker mye på grunn av liten grad av sosial integrasjon, dvs. de som er isolert og mangler et sosialt nettverk som kan gi sosial støtte og samtidig utøve sosial kontroll. Ut fra en slik tankegang vil de som er integrert i en våt kultur, men samtidig mangler sosialt nettverk og sosial støtte, være en risikogruppe. Unge kvinner er kanskje både bedre sosialt integrert, utsatt for sterkere grad av sosial kontroll og mindre utsatt for drikkepress enn unge menn, og de vil derfor være mindre sårbare for en utvikling av misbruksproblemer. Hvordan sammenhengen er mellom sosial integrasjon, det sosiale nettverkets bruk av alkohol og den enkeltes eget alkoholforbruk blant kvinner og menn, er derfor en problemstilling med stor teoretisk interesse. Kvinner synes å ha andre kulturelle koder for bruk av rusmidler knyttet til kjønnssosialisering og sosial kontroll (Bjerrum Nielsen, Rudberg 1990). Sosial kontroll av kvinners rusmiddelbruk er knyttet til normer som innebærer forakt og fordømmelse av berusede kvinner, hvor rus også kobles til seksualitet. En beruset kvinne fremstilles som seksuelt tilgjengelig (Snare 1989). Kvinner er generelt utsatt for sterkere grad av sosial kontroll knyttet til familien både som datter i oppveksten og senere som ektefelle eller samlivspartner. Egen forskning har vist at både unge menn og kvinner øker sitt forbruk av alkohol når de flytter hjemmefra, og forbruket reduseres når de etablerer seg med samboer/ektefelle. Denne effekten er sterkere for kvinner enn menn (Hammer & Vaglum 1989). I ungdomstiden relaterer jentene seg mer mot bestevenninen enn til gjengen og er nok derfor også mer beskyttet mot drikkepress (Windle & Barnes 1988; Ensminger et al. 1982; Bjerrum Nielsen & Rudberg 1990). Det vil si at en kan forvente en klarere sammenheng mellom unge menns forbruk og venners forbruk enn blant kvinner, og høyere sårbarhet hos unge inenn enn blant kvinner der hvor vennene øker sitt aikoholforbruk over tid. Men kvinner innehar en dobbeltrolle både som de kontrollerende og de kontrollerte. Kvinners sosialisering er preget av omsorgsrasjonalitet, en "andre orientering" mot andre menneskers behov, i motsetning til en mer individualistisk orientering preget av teknisk/økonomisk rasjonalitet som dominerer blant menn (Holter 1982). Det er derfor viktig å analysere og forstå kvinners rusmiddelbruk i lys av deres omsorgsfunksjoner såvel som tilpasningsstrategier i forhold til makt og avhengighet til menn (Haavind 1984). Holmila (1987) har sett spesielt på kvinners kontroll av sine menns alkoholforbruk som en form for omsorgsarbeid. I en analyse av 300 unge finske familier oppga ca 50% av mennene at deres forbruk ble kontrollert av kvinner, mens blant kvinnene var det kun 12% som rapporterte at ektefellen kontrollerte deres konsum. Kvinners eget forbruk har også en nær sammenheng med ektefellens eller samboerens forbruk (Hammer & Vaglum 1989). Det er rimelig å anta at unge kvinners forbruks- - 124-
mønster på den ene siden vil ha en nær sammenheng med også kjærestens forbruk, og at jentene vil ivareta noen av de samme kontrollfunksjonene overfor kjæresten som unge kvinner rapporterer i forhold til sin ektefelle (Holmila 1987). En konsekvens av dette er at unge menn vil være mer sårbare for en utvikling i retning avet økt forbruk der hvor kjæresten selv har et høyt forbruk og samtidig ikke ivaretar slike kontrollfunksjoner. Unge kvinner vil derimot ikke ha den samme sårbarheten. En viktig problemstilling i videre forskning er derfor å se på den kollektive drikkekulturen i et kjønnsperspektiv, hvor endringer i kvinners bruk av rus midler studeres i sammenheng med kvinners særegne sosialiseringsbetingelser. Ut fra en longitudinell undersøkelse avet representativt utvalg av nærmere 2 000 unge vil jeg belyse følgende problemstillinger: Hvordan er sammenhengen mellom sosial integrasjon og alkoholvaner hos unge menn og kvinner? Hvordan er sammenhengen mellom alkoholforbruk i det sosiale nettverk og eget konsum hos menn og kvinner? I hvilken grad kan sosial integrasjon og endringer av alkoholvaner i det sosiale nettverk forklare endring i eget alkoholkonsum over en to-års periode? METODEN OG MATERIALET Materialet Hvert femte år gjennomfører Statistisk sentralbyrå på oppdrag fra Arbeidsdirektoratet en landsomfattende undersøkelse av ungdoms skole- og arbeidstilpasning. I materialet fra 1985 ble det trukket ut et utvalg pa 1 997 personer i aldersgruppen 17-20 år. Dette utvalget ble stratifisert ut fra de unges beskjeftigelse i 1985, slik at de som ikke var i arbeid eller utdanning fikk relativ trekksannsynlighet l, ungdom i arbeid 0.70 og ungdom under utdanning 0.25. Utvalget ble fulgt opp med nye postale undersøkelser i 1987 og 1989. 65 prosent av det stratifiserte utvalget (1985) deltok i de videre oppfølgingene. Vi har dermed et utvalg på 1 299 personer som har deltatt i alle tre unders ø kelsene. Statistisk sentralbyrå har vært ansvarlig for datainnsamlingen. En gjennomgang av frafallet i 1987 og 1989 viser at det var noe skjevt. Det var noen flere i frafallet av dem som hadde vært arbeidsledige ved undersøkelsen i 1985. De som fait fra i 1987 og 1989, skilte seg ikke fra respondentene når det gjelder alkohohorbruk. Metoden Alle tre oppfølgingene ble gjennomført som spørreskjema-undersøkelser, men et utvalg av frafallet i 1985, 1987 og 1989 ble fulgt opp med telefonintervjuer. Intervjuene utgjorde hver gang 7.3 prosent av svarerne. Undersøkelsen i 1985 omfattet ca. 100 spørsmål om de unges helse, skole- og arbeidstilpasning og om foreldrenes bakgrunn. I 1987 og 1989 var det også tatt med spørsmål om oppvekstforhold, fritidsbruk, psykisk helse og bruk av rus midler. Alle spørsmål om utdanning og arbeidstilpasning er hentet fra Ungdomsundersøkelsen 1985 (Statistisk sentralbyrå 1987). AlkohoHorbruket er beregnet i 1987 og i 1989 som gjennomsnittlig forbruk av cl ren alkohol siste år. Dette er kalkulert etter hvor mye som ble konsumert ved siste drikketilfelle av henholdsvis øl, vin og brennevin, frekvens av bruk de siste 4 uker og frekvens av bruk siste år som varierer fra 1-4 ganger pr. år til 2-4 dager i uken. Venners alkohohorbruk er målt i 1987 og 1989 etter hvor ofte de drikker, som varierer fra 1-4 ganger i året til hver dag i uken. Kjærestes eller samboers/ektefelles alkohohorbruk er målt på tilsvarende måte i 1987 og 1989. Anslagene for forbruk av alkohol skiller seg lite fra andre survey-undersøkelser i samme aldersgruppe gjennomført i Norge (Hammer 1991). Endring i venners alkoholbruk er målt ved endringer i frekvens av bruk fra 1987 til 1989. Livsfase er målt ved om de unge har flyttet hjemmefra og etablert seg alene eller med partner. Variabelen har tre verdier: 1. bor hjemme hos foreldre 2. bor alene 3. flyttet sammen med partner Sosial kontakt er målt ved hvor ofte respondenten er sammen med gode venner fra noen ganger i året til daglig kontakt. Nordisk Alkoho!tidskrift Vol. 9, 1992:3-125-
Alle analyser er gjennomført både ved univariat, bivariat og multivariat analyse i spssx-programmet. Analysene er gjennornført med uvektede tall. Der hvor stratifiseringsvariabelen har en signifikant effekt er dette rapportert. Alle analyser av alkoholforbruket er gjennornført også med logaritmisk transformering av alkoholvariabelen. RESULTATER Sosial integrasjon og bruk av alkohol Ser en på sosial integrasjon i forhold til kontakt med venner og livsfase i aldersgruppen 19 til 21 år, finner en store kjønnsforskjeller. 26% blant menn oppgir at de ikke har no en fortrolig venn mot 9% blant kvinner (p < 0.001). Når det gjelder hvor ofte de er sammen med venner er det imidlertid små forskjeller. Sosial integrasjon (hvor ofte sammen med venner) og sammenheng med eget alkoholforbruk blant kvinner og menn viser klare tendenser til Figur 1. Sosial kontakt og eget alkoholforbruk cl alkohol 1200r---------------------------------, Hypplghet av kontakt med venner _ Series 1 Menn _ Series 2 Kvinner O-Ingen kontakt 5-hyppig kontakt kj ønnsforskj eller, men de er ikke signifikante (p=0.10). Endringer i livsfase er også ulikt for kvinner og menn. Med livsfase menes her å flytte hjemmefra foreidrene, etablere seg med egen bolig, og senere etablere seg med samboer/ektefelle. Blant unge menn i aldersgruppen 19 til 21 år bor 57% fortsatt hjemme hos foreldrene mot 26% av kvinnene (p < 0.001). På samme måte oppgir 20% blant menn i denne aldersgruppen at de er samboende/gift mot 45% kvinner. Dette skyldes i hovedsak at kvinnene etablerer seg tidligere, fortrinnsvis med noe eldre menn. Livsfase har en sterk sammenheng med unges alkohohorbruk og kan i hovedsak forklare den ulike alders gradienten for kvinners alkoholbruk sammenlignet med menn. Blant kvinner øker alkohohorbruket fram til 19 års alderen og reduseres deretter, mens for menn reduseres forbruket først ved 20-års alderen fordi kvinner etablerer seg tidligere enn menn (Hammer & Vaglum 1990). Venners og eget alkoholforbruk Figur 2 viser sammenhengen mellom eget alkohohorbruk i 1987 (beregnet som cl ren alkohol konsumert siste år) og venners alkohohorbruk etter frekvens av bruk siste år, når en samtidig har justert for de kjønnsforskjellene som er rapportert ovenfor. Analysen i figur 2 viser en klar interaksjonseffekt mellom venners bruk og kjønn (F=3.1 DF=5 P <0.01), som innebærer at menn ser ut til å bli sterkere påvirket avet høyt alkohohorbruk blant venner enn kvinner. Ved å anvende estimater beregnet ut fra logaritmiske funksjoner finner en akkurat de samme resultatene. Hvis vi istedenfor totalkonsumet ser på frekvens av eget forbruk, som varierer fra no en ganger i året til daglig forbruk, finner vi de samme kjønnsforskjellene når det gjelder sammenhengen med venners alkoholforbruk (F=2.7 DF=5 P < 0.05). Resultatene blir Y t terligere styrket ved at den samme analysen av tverrsnittsdata fra 1989 gir tilsvarende funn. N å kan det tenkes at ulikheten mellom menn og kvinner kan forklares ved at menn i større grad bruker menn som referansegruppe mens kvinner i første rekke assosierer til andre kvinners drikkemønster. Ser en derimot på eget forbruk irelasjon til kjærestens/ektefellens forbruk, finner en tilsvarende resultater. - 126 -
Figur 2. Venners og eget alkoholforbruk cl. alkohol 1400,-----------------------------------------------, 1200 800 600 400 200 o~~==r=====t=====~====~--~ 1 2 3 4 5 6 Venner. alkoholbruk ~ Series 1 Menn -+- Series 2 Kvinner 1-drlkker 1-4 ganger pr år S-drikker 2-4 ganger pr uke Figur 3. Kjærestens og eget alkoholforbruk ol alkohol 3000.---------------------------------, 2500 2000 1500 500 O~~~==~==~====L---~--~ 1-4/år 5-10/år 1/mnd 2-3/mnd 1/uke 2-4/ukehver da KJ_r '.n, al koholforbruk - Series 1 Menn -+- Series 2 Kvinner 1'drlkker 1-4 ganger I året 7'drikker hver dag Ifølge figur 3 blir menns alkoholforbruk tilsynelatende sterkere påvirket avet høyt konsum hos ektefelle/kjæreste sammenlignet med kvinner. Denne interaksjonseffekten (F=2.2 DF=6 p<o.os) er ikke signifikant i analysen av tverrsnittsdata fra 1989 og synes derfor å være mindre pålitelig. Forskjellene mellom 1987 og 1989 kan imidlertid også ha en substansiell fortolkning. De to årene representerer en etableringsfase hvor svært mange av de unge etablerer seg med samboer eller ektefelle. Resultatene kan derfor antyde økt likhet i forbruksmønster av alkohol mellom ektefellerlsamboere over tid. Tidligere forskning om alkoholforbruket i husstanden hvor ektefellene intervjues hver for seg, tyder på stort samsvar i forbruksmønster når det gjelder hvor ofte alkohol konsumeres (Hammer & Vaglum 1989). At menn i 1987 viser større sårbarhet/påvirkning av kjærestens drikkemønster, kan skyldes at deres kvinnelige kjærester, som har et høyt forbruk, nettopp ikke ivaretar de kontrollfunksjonene som mange kvinner ifølge Holmilas undersøkelse har i forhold til sine menn blant unge finske familier (Holmila 1987). Sannsynligvis vil kvinnelige kjærester ha mindre påvirkningsmulighet enn ektefeller. På den annen side, at kvinner synes å være mindre påvirket av sine menns og venners drikkemønster, behøver ikke i seg selv skyldes at de i mindre grad blir påvirket sammenlignet med menn. Det kan tenkes at det primært er kvinners koder for sosial kontroll som bidrar til at kvinner tilpasser seg til sine omgivelsers drikkemønster på en annen måte. Analysen av tverrsnittsdata viser altså klare in- - 127 -
Figur 4. Endring i eget og venners alkoholforbruk Figur 5. Endring høykonsumenter venners og eget alkoholforbruk, Endring I eget kon.urn 700,----------------------------------, Endring I eget kon.um 2500,-----------------------------------, 600 2000 500 400 1500 300 200 500 100 OL------L------~----~------~----~ -3-2 -1 o 2 Endring I vennen llkoholbruk ~ Series 1 Menn -+- Series 2 Kvinner OL-----------L-----------L---------~ -2-1 o Endring I venner. alkoholbruk ~ Series 1 Menn -+- Series 2 Kvinner Menn 15111er > Kvinner 5 Ilter>' teraksjonseffekter som innebærer både ulikheter i sosial integrasjon og ulikheter i sårbarhet for integrering i en våt kultur hvor venner og/eller kjæresten har et høy forbruk av alkohol. Longitudinelle data gir imidlertid også muligheter til å studere endringer i eget forbruk over en to års periode sett i forhold til endringer i venners forbruk. Figur 4 viser alkoholforbruket siste år (1989) sett i forhold til rapporterte endringer i venners konsum kontrollert for eget forbruk i 1987. Som vist i figur 4, har endringer i venners konsum over tid en signifikant effekt på endringer i eget forbruk både blant kvinner (F=4.4 DF=5 p<o.ol) og menn (F=6.3 DF=5 p<o.oo1). Som forventet er tendensen til en økning i konsumet sterkere enn en reduksjon av forbruket der dette reduseres blant venner (Bruun 1957). Som vist i figuren er tendensen forskjellig blant menn og kvinner, men det er ingen signifikant interaksjonseffekt (p=o.06). Den samme analysen blant storkonsumentene ( den høyeste percentilen i fordelingen av konsumet, over 15 liter blant menn og over 5 liter blant kvinner) viser et tilsva- rende bilde. Til tross for at endringene også blant høykonsumentene ikke er signifikant forskjellig for kvinner og menn når det gjelder venners påvirkning, er det i seg selv store kjønnsforskjeller i forløpet av alkoholforbruket. Høykonsumentene blant menn viser betydelig større kontinuitet i forbruksmønster sammenlignet med blant kvinner hvor det er en svært svak sammenheng mellom forbruket i 1987 og 1989. OPPSUMMERING OG DISKUSJON Resultatene tyder på at menn har en høyere sårbarhet i forhold til bruk av alkohol i det sosiale nettverk sammenlignet med kvinner. Dette kan forklares ved at menn er mer utsatt for gruppepress i kameratflokken. Unge kvinner derimot kan være mindre utsatt for drikkepress generelt, men kanskje mer sårbare der hvor signifikante andre øker sitt konsum. Her var det imidlertid spørsmål om bruk av alkohol blant venner gene- Nordisk Alkoholtidskrift Vol. 9. 1992:3-128 -
relt, og da ser menns forbruk ut til å ha en sterkere sammenheng med venners forbruk enn blant kvinner. Annen forskning har vist til majoritetsmisforståelser blant unge. Det vil si at respondentene rapporterer venners forbruk som høyere enn det faktisk er. Dette gjelder imidlertid i samme grad både blant menn og kvinner (Marklund 1983). Ulik grad av majoritetsmisforståelse hos kvinner og menn kan derfor ikke forklare kjønnsforskjellene. En kan også sette spørsmål ved validiteten av unges rapportering av venners forbruk. Men det er lite sannsynlig at dette skulle være mer eller mindre valid hos kvinner sammenlignet med menn. At menn også synes å være sterkere påvirket av kjærestens eller samboerens alkoholkonsum sammenlignet med kvinner, kan forklares tit fra kvinners sosiale kontroll av kjærestens alkoholiorbruk. Der hvor kvinnene ikke ivaretar disse omsorgsoppgavene, men selv har et høyt forbruk, vil mennenes forbruk øke i takt med kjærestens forbruk. En alternativ forklaring er at kvinner i kraft av sin kjønnsrolle på bakgrunn av koder for sosial kontroll ikke vil være like direkte påvirket av sine menns forbruk. Kvinner integrert i en våt kultur vil tilpasse seg venners og partners drikkemønster i pakt med et kvinnespesifikt drikkemønster. Når det gjaldt endringer i alkoholiorbruket over tid sett i forhold til endring i venners forbruk, var det ingen signifikante kjønnsforskjeller. Dette understøtter teorien om den kollektive drikkekulturen. At endringer i alkoholiorbruket i det sosiale nettverk med et økt konsum fører til økt forbruk av alkohol både blant menn og kvinner, er i overensstemmelse med aggregerte analyser av endringer av alkoholiorbruket over tid. Endringer i konsum over tid har en kollektiv komponent som berører både menn og kvinner på tilsvarende måte. Likevel viser resultatene store kjønnsforskjeller i sårbarheten overfor påvirkning. Dette kan sannsynligvis tilskrives ulikheter i sosial kontroll som resulterer i forskjellig drikkemønster blant menn og kvinner. REFERANSER Arbeidsdirektoratet: Ungdomsundersøkelse 1985. Statistisk Sentralbyrå, Oslo 1987 Bjerrum Nielsen, H. & Rudberg, M.: Jenters vei til rusmidler - et sosialiseringsperspektiv. Rapport NORAS, Norges Råd for Anvendt Samfunnsforskning, Oslo februar 1990 Bruun, K.: Drinking Behaviour in Small Groups. Finnish Foundation for A1cohol Studies, Helsinki 1959 DeRieco, D.A. & Garlington, w.k.: The Effect of Modeling and Disc10sure of Experimenter's Intent on Drinking Rate of College Students. Addictive Behav.(I977): 2,135-139 Ensminger, M.E. & Brown, C.H. & Kellam, S.G.: Sex differences in antecedents of substance use among adolescence. Journal of Social Issues 38 (1982): 2, 25-42 Haavio-Mannila, E.: Alkohol, arbete och familj - En jamforelse mellan man och kvinnor. I: Alkoholbruk och dess konsekvenser. Rapport från det nordiska samhallsvetenskapliga forskarmotet. NAD-publikation nr 15, Helsingfors 1987 Haavind, H.: Muligheter og blindspor i kvinneforskningen. I: Kvinnoforskning kring alkohol och droger. NAD-publika:tion nr 8, Goteborg 1983 Hammer, T.: Risc factors related to use of a1cohol and cannabis in the general population. Thesis. Dep. of Behavioural Science in Medieine. University of Oslo 1991. Hammer, T. & Vaglum, P.: The increase in a1cohol consumption among women: a phenomenon related to accessibility or stress? A general population study. British Journal of Addietion 84(1989):767-775 Hammer, T. & Vaglum, P.: Use of alcohol and drugs in the transitional phase from adolescence to young adulthood. Journal of Adolescence 13 (1990):129-142 Holter, H.: Kvinnevilkor og fellesskapsformer. I: Holter, H. (red.): Kvinner i fellesskap. Universitetsforlaget, Oslo 1989 Holmila, M.: (1987) Familial a1cohol control as caring work. I: Alkoholbruk och dess konsekvenser. NAD-publikation nr 15, Helsingfors 1987 Marklund, u.: Droger och påverkan. Goteborg Studies in Educational Sciences, 42, Goteborg 1983 Skog, O.-J.: The Collectivity of Drinking Cultures: A Theory of the Distribution of A1cohol Consumption. British Journal of Addietion 80(1985):83-99 Skog, O.-J.: Social Interaction and the Distribution of A1cohol Consumption. Journal of Drug Issues Winter 1980,71-91 Skog, O.-J.: The Socio-cultural Foundation of Drinking Problems. Proceedings of the 35th International Congress on A1coholism and Drug Dependence, 1988, 317-347 Windle, M. & Barnes, G.M.: Similarities and Differences in Correlates of A1cohol Consumption and Problem Behaviours Among Male and Female Adolescence. The International Journal of the Addictions 23(1988):7, 707-728. - 129-