96/2 1 Notater Î199Ø Bjørn Olsen Pleie- Ø omsorgstjenestene 1g91-1993 Avdeling for personstatistikk/seksjon for helsestatistikk
Notater 96/2 Pleie- og omsorgstjenestene. 1991-1993 Innhold Tabellregister Innledning 6 1. Pleie- og omsorgsstatistikkens bakgrunn og formål 6 2. Datagrunnlaget 6 3. Begrepsavklaringer 7 Sammendrag, hovedtendenser 9 Del I. Hovedresultater; totaltall og fylkestall 10 1. Pleie- og omsorgssektorens ressurser 11 1.1.Årsverk 11 1.2. Utgifter 13 2. Hjemmetjenester og boliger 16 2.1. Mottakere av hjemmetjenester etter alder 17 2.2. Mottakere etter tjeneste/husstand 17 2.3. Hjemmetjenestenes tilgjengelighet 19 2.4. Beboere i boliger for eldre og funk. hemmede 22 2.5. Boligsituasjon for psykisk utviklingshemmedes 23 3. Institusjoner for eldre 25 3.1. Antall institusjoner 25 3 2. Antall plasser i institusjoner og boformer med heldøgns service 28 3.3. Utgifter og årsverk pr. plass etter inst. type 32 3.4. Inst.beboere etter alder 32 3.5. Hjelpebehov blant inst.beboere 34 3.6.Innskrivning etter formål og avtale 35 3.7. Beboerrom i institusjon 37 4. Bruksrater i pleie- og omsorgstjenestene 39 5. Ressursinnsatsen i forhold til kommunestørrelse 41 Del II. Kommunetabeller. (Uten kommentarer) 42 De sist utgitte publikasjonene i serien Notater 142 3
Pleie- og omsorgstjenestene 1991-1993 Notater 96/2 Tabellregister Del L Hovedresultater, totaltall og fylkestall iårsverk i pleie- og omsorgstjenestene. Fylke. 1991...................... 11 2. Årsverk i pleie- og omsorgstjenestene. Fylke. 1992............ 12 3. Årsverk i pleie- og omsorgstjenestene. Fylke. 1993 12 4. Utgifter i pleie- og omsorgssektoren. Fylke. 1991...... 0.--...... 13 5. Utgifter i pleie- og omsorgssektoren. Fylke. 1992...... -......... 14 6. Utgifter i pleie- og omsorgsektoren. Fylke. 1993 14 7. Mottakere av hjemmetjenester etter alder. Fylke. 1992 16 8. Mottakere av hjemmetjenester etter alder. Fylke. 1993.........-...... -- 16 9. Mottakere av hjemmetjenester etter alder. 1992 og 1993. Prosent......--...--... -..-...-. 17 10. Mottakere av hjemmetjenester etter tjeneste og husstand. Fylke. 1992..........- 18 11. Mottakere av hjemmetjenester etter tjeneste og husstand. Fylke. 1993..-...--...... 18 12. Hjemmetjenestenes tilgjengelighet 1992. Andel kommuner/bydeler som tilbyr tjenester som anvist. Prosent (N). 19 13. Hjemmetjenestenes tilgjengelighet, '1993. Andel kommuner/bydeler som -tilbyr. tjenester som anvist. Prosent (N).............--... 20 14. Tjenestenes tilgjengelighet etter kommunestørrelse. Prosent (N). 1993............. 20 15. Beboere i boliger for eldre og funksjonshemmede etter alder. Fylke. 1991 21 16. Beboere i boliger for eldre og funksjonshemmede etter alder. Fylke. 1992...-...... - 21 17. Beboere i boliger for eldre og funksjonshemmede etter alder. Fylke. 1993............ 22 18. Beboere i boliger for eldre og funksjonshemmede. Prosent (N). 1), 1991-'1993... 22 19. Psykisk utviklingshemmede beboere etter boligtype. Fylke. 1991....... 23 20. Psykisk utviklingshemmede beboere etter boligtype. Fylke. 1992. 23 21. Psykisk utviklingshemmede beboere etter boligtype. Fylke. 1993....... 24 22. Botilbud for psykisk utiklingshemmede. Prosent (N). 1991-1993... 24 23. Institusjoner og boformer for eldre med heldøgnsservice etter type. Fylke. 1991...-...... 25 24. Institusjoner og boformer for eldre med heldøgnsservice etter type. Fylke. 1992........ 26 25. Institusjoner og boformer for eldre med heldøgnsservice etter 1993. type. Fylke.... 26 27. Plasser i institusjoner for eldre etter inst. type. Fylke. 1992............-...... 27 26. Plasser i institusjoner for eldre etter inst. type. Fylke. 1991. 27 28. Plasser i institusjoner for eldre etter inst. type. Fylke. 1993......... 28 30. Utgifter pr. plass etter inst. type. 1000 kr. Fylke. 1992.......... -...... 29 29. Utgifter pr. plass etter inst. type. 1000 kr. Fylke. 1991.......... 29 31. Utgifter pr. plass etter inst. type. 1000 kr. Fylke. 1993. 30 32. Årsverk pr. plass etter inst.type. Fylke. 1991....... -............... 30 33. Årsverk pr. plass etter inst.type. Fylke. 1992-............... 31 34. Årsverk pr. plass etter inst.type. Fylke. 1993................ 31 35. Beboere i insti tusjoner for eldre etter alder. Fylke. 1991...... 32 36. Beboere insti tusjoner for eldre etter alder. Fylke. 1992................ 33 37. Beboere i insti tusjoner for eldre etter alder. Fylke. 1993.......... -...... 33 38. Beboere i institusjoner for eldre etter alder. Prosent. 1 991-1 993................. 33 39. Hjelpebehov blant beboere institusjoner for eldre. Prosent. Fylke. 1991......... 34 40. Hjelpebehov blant beboere institusjoner for eldre. Prosent. Fylke. 1992 34 42. Institusjonsbeboere etter formål for innskrivning. Fylke. 1991. 35 41. Hjelpebehov blant beboere institusjoner for eldre. Prosent. Fylke. 1993 35 43. Institusjonsbeboere etter formål for innskrivning. Fylke. 1992. 36 44. Institusjonsbeboere etter formål for innskrivning. Fylke. 1993. 36 45. Innskrevne etter formål og avtale, prosent (N). 36 46. Beboerrom i institusjoner for eldre. Antall rom. Fylke. 1991 37 47. Beboerrom i institusjoner for eldre. Antall rom. Fylke. 1992......--...... 37 48. Beboerrom institusjoner for eldre. Antall rom. Fylke. 1993............... 38 49. Beboerrom i institusjon, prosent (N=antall rom). 38 50. Befolkning og brukere av hjemmetjenester og beboere i boliger for eldre/funksjonshemmede og i institusjoner for eldre pr. 1000 innbyggere. 1991. 39 51. Befolkning og brukere av hjemmetjenester og beboere i boliger for eldre/funksjonshemmede og i institusjoner for eldre pr. 1000 innbyggere. 1992. 40 4
Notater 96/2 Pleie- og omsorgstjenestene. 1991-1993 52. Befolkning og brukere av hjemmetjenester og beboere i boliger for eldre/funksjonshemmede og i institusjoner for eldre pr. 1000 innbyggere. 1993. 40 53. Nøkkeltall pleie- og omsorg, fordelt på kommunestørrelse. 1992. 41 54. Nøkkeltall pleie- og omsorg, fordelt på kommunestørrelse. 1993. 41 Del II. Kommunetabeller 55. Årsverk i pleie- og omsorgstjenestene. Kommune. 1991 43 56. Arsverk i pleie- og omsorgstjenestene. Kommune. 1992 52 57. Årsverk i pleie- og omsorgstjenestene. Kommune. 1993 61 58. Utgifter i pleie- og omsorgssektorten. kommuner. 1991 70 59. Utgifter i pleie- og omosorgssektoren. Kommuner. 1992. 79 60. Utgifter i pleie- og omosorgssektoren. Kommuner. 1993. 88 61. Mottakere av hjemmetjenester etter type tjeneste og husstand. Kommuner. 1992 97 62. Mottakere av hjemmetjenester etter type tjeneste og husstand. Kommuner. 1993...... 106 63. Plasser i institusjoner for eldre etter type. Kommuner. 1991. 115 64. Plasser i institusjoner for eldre etter type. Kommuner. 1992. 124 65. Plasser i institusjoner for eldre etter type. Kommuner. 1993. -... - 133 5
Pleie- og omsorgstjenestene 1991-1993 Notater 96/2 Innledning. 1. Pleie- og omsorgsstatistikkens bakgrunn og formål. Pleie- og omsorgstjenestene var inntil 1989 splittet opp i forskjellige statistikkrutiner og publiseringer. Dette hadde sammenheng med at disse tjenestene falt inn under to forskjellige virksomhetssområder, nemlig helsetjenester og sosialtjenester med dertil forskjellig administrativt ansvar. Sykehjem sorterte f.eks. under helsetjenester og var således et fylkeskommunalt ansvarsområde, mens aldershjem, serviceboliger etc. hørte inn under sosiale tjenester og var følgelig et kommunalt ansvarsområde. I 1988 ble imidlertid ansvaret for sykehjemmene overført til kommunene. På lokalt plan forelå det da ikke noe administrativt behov for å opprettholde dette skillet i pleie- og omsorgstjenestene. På denne bakgrunn ble statistikken på dette området lagt om fra og med 1989, da det ble tatt i bruk et felles skjema for sykehjem, aldershjem og andre boformer med et heldøgnsbasert pleie- og omsorgstilbud. Samtidig ble statistikken over pleie- og omsorgstjenester gitt hjemmeboende utviklet med henblikk på en bedre samordning med institusjonsstatistikken. Siktemålet med å desentralisere ansvaret for sykehjemmene har vært å stimulere til en mer helhetlig utforming av pleie- og omsorgstjenesten på lokalt plan. Med et kommunalt ansvar for hele pleie- og omsorgsektoren har man håpet å oppnå en bedre samordning og utnyttelse av ressursene i denne sektoren. Kommunene vil lettere kunne legge til rette for et pleie- og omsorgstilbud basert på en helhetlig vurdering av eksisterende ressurser i institusjoner og hjemmetjenester og hjelpebehovene i lokalbefolkningen. Et par år før kommunene ble pålagt ansvaret for drift og utbygging av det institusjonsbaserte pleié og omsorgstilbudet (i tillegg til hjemmebaserte tjenester som hele tiden har vært et kommunalt ansvar), ble finansieringen av kommunenes helse- og sosialtjenester lagt om fra stykkprisfinansiering til generelle rammetilskudd uten noen form for innrapportering av virksomheten. Denne utviklingen har medført at tidligere informasjonskilder for den lokale utviklingen har opphørt. Siden sentrale myndigheter fortsatt har hatt ansvaret for at lover, forskrifter og målsettinger blir fulgt, har utviklingen skapt et økende behov for statistikk over denne virksomheten. Det er på denne bakgrunn at SSB's statistikk for pleie- og omsorgstjenester er blitt utarbeidet de siste årene. Innhentingen av data har måttet ta hensyn til det nye kommunale helhetsansvaret innen pleie- og omsorgssektoren og er dermed blitt mer koordinert og samordnet. Denne statistikken søker a imøtekomme sentrale myndigheters økte informasjonsbehov, både for planleggingsformål og for kontroll og evaluering av utviklingen lokalt. Dertil er tall- materialet ment å komme kommunene selv til gode, bl.a. ved å gi et sammenlikningsgrunnlag med fylkestall og nasjonale tall. 2. Datagrunnlaget. Pleie- og omsorgsstatistikken baserer seg på årlige innrapporteringer fra kommunene og institusjonene i pleie- og omsorgstjenestene. SSB nedlegger et vesentlig arbeid i å kontrollere oppgavene. Datamaterialet er imidlertid svært omfattende, og SSB har ikke kapasitet til å sjekke alle tall som det kan tenkes å hefte feil eller mangler ved. Av den grunn må det tas forbehold om at tallene i kommunetabellene i enkelte unntakstilfeller kan vise unormale svingninger fra det ene året til det andre. Datamaterialet omfatter de institusjoner som etter gjeldende lover og forskrifter hører inn under kommunenes ansvarsområde. Institusjoner som tilligger det statlige eller fylkesfkommunale ansvarsområdet faller utenfor pleie- og omsorgsstatistikken. Følgelig er psykiatriske sykehjem og spesialsykehjem, dvs. sykehjem for pasienter som lider av spesielle sykdommer, ikke med i denne publikasjonen. Privat drevne institusjoner er på den annen side med. Disse utgjør imidlertid et fåtall og drives som oftest med vesentlige bidrag fra kommunale myndigheter. Når det gjelder hjemmetjenester, er det mottakere av hjemmehjelp (og eventuelt husmorvikar) og hjemmesykepleie som registreres. Årsverks- og utgiftstallene favner imidlertid hele spekteret av tjenester kommunene tilbyr hjemmeboende hjelpetrengende. Dette gjelder bl.a. miljøarbeid, boveiledning, støttekontakt og avlastningtjeneste som er lovpålagte tjenester på samme måte som hjemmehjelp (jfr. lov om sosiale tjenester av 1. januar 1993). I tillegg kommer andre ikke - lovpålagte tjenester som f.eks. ambulant vaktmester, matombringing og transporttjeneste. Disse tjenestene varierer en del i utbredelse fra kommune til kommune. Datagrunnlaget for hjemmetjenestematerialet er for de tre årgangene basert på følgende antall kommuner/bydeler: 1991: 501 (oppgaver fra åtte kommuner/bydeler manglet), 1992:471 (tre oppgaver manglet) og 1993: 470 (fire oppgaver manglet). 6
Notater 96/2 Pleie- og omsorgstjenestene. 1991-1993 Når det gjelder institusjonsmaterialet, ble det brukt oppgave fra det foregående år dersom denne manglet. Dette ble gjort i ca. 10-15 tilfeller for hver av de tre aktulle statistikkårgangene. Statistikken omfatter 1112, 1160 og 1121 institusjoner for henholdsvis 1991, 1992 og 1993. 3. Begrepsavklaringer. Årsverk Årsverkstallene innenfor både hjemmetjenester og institusjoner tilsikter å favne all virksomhet innen disse sektorene, dvs. at dataregistreringen ikke bare begrenser seg til de direkte klientrettede pleie- og omsorgsfunksjonene men også omfatter admin.strasjon, kjøkken, renhold etc. De stillingskategoriene som blir brukt i de tre statistikkårgangene er imidlertid noe forskjellige når det gjelder hjemmetjenester. I 1991- skjemaet opereres det med «hjemmesykepleie», «hjemmehjelp», «samordnede tjenester», «andre sysselsatte» samt en kategori for pårørende som enten arbeider som hjemmehjelp eller som mottar omsorgslønn. Kategorien «samordnede tjenester» er beregnet på de kommuner som samordner hjemmehjelp og hjemmesykepleie slik at ansatte utfører begge disse funksjonene. 1992 skjemaet inneholder i tillegg kategorien «andre tjenester» der det i fotnoten er presisert følgende stillinger: ergoterapi, fysioterapi, miljøarbeid/vernepleie/boveiledning, avlastnings-tjeneste, ambulant vaktmester, matombringing, støttekontakt og transporttjeneste. I tillegg er det presisert at husmorvikar og hjemmehjelp inngår i samme kategori («hjemmehjelp/ husmorvikar»), da det de siste årene ikke lenger har vært vanlig å skille ut husmorvikartjeneste som egen kategori i statistikken. I alt vesentlig har denne gruppen i dag gått inn i tradisjonelle hjemmehjelpsfunksjoner. Administrasjon og ledelse er for øvrig skilt ut som egne kategorier. 1993 skjemaet bygger videre på skjemaet for foregående air men er ytterligere nyansert, i det det har med egne kategorier for fysioterapeut, ergoterapeut og vernepleier. I tillegg er psykiatrisk og geriatriske sykepleiere skilt ut som egne stillingskategorier. Når det gjelder årsverksregistreringen i institusjoner, har 1991 og 1992 - skjemaene en noe mer nyansert stillingskategorisering enn 1993 skjemaet som benytter samlekategorien «Annet personell» for det øvrige personalet som ikke inngår i faggrupper som: lege, fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier, hjelpepleier eller vemepleier. Utgifter Disse tallene omfatter de totale utgifter som regnskapsføres, og omfanget har vært uendret i de tre aktuelle statistikkårgangene. For hjemmetjenestenes vedkommende er de aktuelle utgiftskategoriene: lønn, utstyr og vedlikehold, andre driftsmidler, anskaffelse av varige driftsmidler samt overføringer. Hva institusjonsutgiftene angår, er foruten disse utgifts-kategoriene kostnader til nybygg og nyanlegg inkludert. Mottakere av hjemmetjenesten Statistikken omfatter alle som mottar hjemmehjelp/husmorvikar, hjemmesykepleie eller begge tjenestene. Det dreier seg om aktive brukere av de aktuelle tjenester registrert ved utgangen av hvert statistikkår. I utgangspunktet regnes hver person som får tjenester som mottaker, men i de tilfellene der et flerpersonshushold mottar hjemmehjelp eller annen husholdsrettet tjeneste, regnes dette som én mottaker. Det er ikke foretatt noen avgrensning av mottakere etter alder. Det bør gjøres oppmerksom på at alle data som vedrører mottakere av hjemmetjenester, er begrenset til 1992 og 1993 årgangen. Dette skyldes at 1991 dataene på dette området inneholder en del feilkilder (i hovedsak dobbeltregistreringer) som det i ettertid ikke har vært mulig 5. rette opp. Institusjoner for eldre. Et problem som denne typen statistikkføring støter på, er 51. trekke et skille mellom hva som skal regnes som institusjon og hva som skal betraktes som et rent botilbud for eldre. I det foreliggende materialet har man valgt å definere en institusjon som et bygningsmessig kompleks hvor en del av arealet er felles for alle beboerne, hvor det er felleshusholdning, og hvor det er ansatt personale til stede hele døgnet. I prinsippet vil alle boformer som omfattes av lov om helsetjenesten i kommunene (boformer med pleie- og omsorgstjenester) og lov om sosiale tjenester (boformer med omsorgstjenester), komme inn under SSB's definisjon. Mer konkret dekker den foreliggende statistikken følgende boformer og institusjoner: sykehjem, aldershjem og kombinerte alders- og sykehjem samt institusjoner der somatisk sykehjems-avdeling er kombinert med sykestue /fødehjem eller psykiatrisk sykehjemsavdeling. I tillegg kommer boliger med heldøgns pleie og omsorg som ikke omfattes av noen lovhjemmel. Disse går i SSB's statistikk under betegnelsen "servicebolig". Dette er kanskje den boformen som skiller seg mest fra de tradisjonelt institusjonsbaserte boformene og blir i en del sammenhenger primært betraktet som et botilbud for eldre i og med at 7
Pleie- og omsorgstjenestene 1991-1993 No tater 96/2 det dreier seg om selvstendige leiligheter. Når vi likevel velger al inkludere serviceboliger i institusjonskategorien, skyldes dette det heldøgnstilbudet av pleie- og omsorg beboerne gis av et fast boformstilknyttet personale. Disse boligene går i dagligtalen ofte også under betegnelsen "omsorgsboliger", og det trekkes heller ikke alltid noe skille mellom de som har et tilknyttet heldøgnsbasert tjenestetilbud og de som ikke har dette. SSB bruker imidlertid betegnelsen "servicebolig" og definerer det på følgende måte i spørreskjemaene: "Boliganlegg spesielt tilrettelagt for eldre og funksjonshemmede, med selvstendige leiligheter (bad/wc/kokemuligheter), felles arealer og ansatt personale som gir beboere omsorg og/eller pleie hele døgnet." Botiger for eldre og funksjonshemmede. Disse omfatter øvrige boliger som kommunene stiller til disposisjon overfor hjelpetrengende eldre og funksjonshemmede. Det er også her snakk om selvstendige boformer der beboeren er leietaker eller andelseier. En del av disse boligene har tilknyttede tjenester, men disse er ikke heldøgnsbaserte. De øvrige boligene har ikke slik tilkobling, og beboerne benytter hjemmetjenester på linje med andre hjemmeboende. Mange av disse boligene er tilrettelagt med tanke på beboere med nedsatt funksjonsevne. For øvrig kan boligene ha fellesfunksjoner i forskjellig utstrekning, som f.eks. fellesarealer (dvs. felles oppholdsrom) og felleshusholdning (dvs. tilbud om felles bespisning). I hovedsak omfatter disse boligene trygdeboliger, aldersboliger, omsorgsboliger og borettslag for eldre etc. Institusjonsplasser Disse omfatter alle disponible heldøgnsplasser eller plasser i drift, dvs. det antall sengeplasser med tilknyttet personell for pleie og omsorg som institusjonen har til rådighet pr. en bestemt registreringsdato. Boligsituasjon for mennesker med psykisk utviklingshemming. Alle personer med psykisk utviklingshemming registreres i statistikken for hjemmetjenester og boliger etter boligsituasjon på grunnlag av følgende kriterier: *Egen selvstendig bolig: en fullverdig bolig beliggende i et vanlig bomiljø, uten fellesareal som deles med andre og der beboer har egen husholdning. *Samlokalisert bolig: en egen selvstendig bolig som er integrert i vanlige bomiljø og lokalisert i nærheten av andre boliger for mennesker med psykisk utviklingshemming. *Bofellesskap: boliger som har fellesareal. *Bokollektiv: boliger som har fellesareal og felleshusholdning. 8
Notater 96/2 Pleie- og omsorgstjenestene. 1991-1993 Sammendrag, hovedtendenser. Det har vært en økning på nærmere 10 000 årsverk i pleie- og omsorgssektoren i perioden 1991 til 1993. Det er grunn til å anta at mye av denne veksten kan tilskrives opptrappingen innen hjemmebasert omsorg og pleie i forbindelse med HVPU reformen. Men også innen den institusjonsbaserte omsorgen har det vært vekst i årsverkene, om enn i et mindre omfang. I 1993 var det registrert 30 000 årsverk i hjemmetjenstene og 39 600 årsverk i institusjoner for eldre. Årsverksinnsatsen pr. bruker og institusjonsplass har økt jevnt disse tre årene. Årsverk pr.1000 innbyggere over 66 år/ over 79 år har vist klare økninger når det gjelder hjemmetjenester, mens det derimot har vært en viss nedagående tendens mht. årsverk i institusjoner pr. 1000 innbyggere over 79 år. Det ble brukt i alt 21,7 milliarder kt innen pleie- og omsorgssektoren i 1993. Dette representer en økning i utgiftene på over tre milliarder i forhold til 1991. Utgiftstallene pr. bruker og institusjonsplass har også steget jevnt i den aktuelle perioden. Målt pr. innbygger over 66 år/ over 79 år har det vært jevn økning i utgiftene innen hjemmetjenester, mens det har vært en viss stagnasjon i utgiftene i den institusjonsbaserte sektoren. Hjemmetjenestenes andel av utgiftene økte for øvrig fra 30 prosent i 1991 til 37 prosent i 1993. I alt 142 600 personer var registrert som brukere av hjemmetjenester ved utgangen av 1993. Dette tallet representerer en nedgang på nærmere 4000 i forhold til 1992. Denne reduksjonen har også gitt seg utslag i dekningsgraden, målt i antall brukere pr. 1000 innbyggere over 66 år/ over 79 ar som har gått ned fra 1992 til 1993. Ser vi på aldersfordelingen blant brukerne, har det vært en viss nedgang i alle brukergrupper under 85 åt, mens det derimot kan konstateres en viss vekst blant brukere over 85 ar. Når det gjelder brukernes bosituasjon viser tallene en økning i andelen aleneboende mottakere mens gruppen ikke - aleneboende mottakere går noe tilbake. Det har vært en nedgang på ca. 1900 beboere i boliger for eldre og funksjonshemmede fra 1991 til 1993, men det er grunn til tro at dette har sammenheng med overgang til serviceboliger i en del tilfeller. Alderssammensetningen i beboermassen har endret noe karakter, i det beboerandelen 80 år og over har økt mens det har vært en nedgang i beboergruppene under 80 år. Det var i alt registrert 46 100 plasser i institusjoner og boformer med heldøgns pleie ved utgangen av 1993. Dette tallet innebærer en reduksjon på ca. 270 plasser i forhold til 1992. Dekningsgraden, målt i antall plasser pr 1000 innbyggere 80 'ir og over, gikk noe ned fra 1991 til 1993. Ser vi på institusjonstype, framkommer en økning i antall plasser i sykehjem og serviceboliger fra 1991 til 1993, mens de tilsvarende tall for aldershjem og kombinerte institusjoner går ned. Målsettingen om større bruk av korttidsopphold (medisinsk rehabilitering og avlastning) ved institusjoner for eldre, har ikke gitt seg noe utslag i det foreliggende tallmaterialet. Tvert i mot framkommer det en svak nedgang i andelen innskrevne for medisinsk rehabilitering og bare en minimal økning mht. avlastning fra 1991 til 1993. Andelen innskrevet for langtidsopphold går derimot opp. Denne tendensen ma antas å ha sammenheng med den økte pleietyngden som framkommer i tallmaterialet. Når det gjelder målsettingen om flere enerom i institusjoner, viser tallene en viss tendens i tråd med intensjonen, da andelen enerom går noe opp fra 1991 til 1993. Ca. fem prosent av befolkningen var brukere av pleie- og omsorgstjenester i 1993. Blant befolkningen under 67 ar var det bare 8 promille som vu brukere av disse tjenestene. Ca. en tiendedel av de mellom 67 og 74 mottok pleieog omsorgstjenester, litt over en fjerdedel av de mellom 75 og 79 år gjorde det samme, mens halvparten av de mellom 80 og 84 ar og 80 prosent av befolkningen mellom 85 og 89 ar var brukere. Blant de over 90 år var det tilnwrmet full dekning av pleie- og omsorgstjenester. Fra 1992 til 1993 har det vært en nedgang i de totale bruksratene ( dvs. brukere pr. 1000 innbyggere i de aktuelle aldersgruppene) i alle aldersgruppene under 85 år, mens det derimot har framkommet en økning blant de mellom 85 og 89 år som primært må tilskrives en intensivering i hjemmetjenestene samt en viss utvidelse i eldreboligtilbudet for denne aldersgruppen. Det er i sær blant de mindre kommunene med innbyggere under 5000 at årsverksinnsatsen og tallet på institusjonsplasser og mottakere av hjemmetjenester pr. antall eldre er høyest. Tendensen er synkende med økende innbyggertall, men den er ikke helt kontinuerlig. Kommuner med mer enn 20 000 innbyggere ligger under landsgjennomsnittet for nevnte tall. 9
Pleie- og omsorgstjenestene 1991-1993 Notater 96/2 Del I. Hovedresultater, totaltall og fylkestall. 10
Notater 96/2 Pleie- og omsorgstjenestene. 1991-1993 1 Pleie- og omsorgssektorens ressurser. 1.1. Årsverk. Årsverksinnsatsen innen pleie- og omsorgssektoren økte fra 59 000 årsverk i 1991 til 66 400 årsverk i 1992 og videre til 69 400 årsverk i 1993. Det har m.a.o. vært en betydelig økning i årsverksinnsatsen fra 1991 til 1992 på over 7000 årsverk. Denne veksten har primært funnet sted innen hjemmebaserte tjenester og må først og fremst ses på bakgrunn av den ekstrainnsatsen HVPU reformen igangsatte i denne sektoren. Veksten fortsatte videre i 1993, dog i et mer moderat omfang med en økning på ca. 3000 årsverk fra foregående år. Årsverkene innen hjemmetjenester har økt fra 20 500 årsverk i 1991 til 27 200 årsverk i 1992 til 30 000 årsverk i 1993. Innen den institusjonsbaserte omsorgen har veksten vært atskilig svakere, fra 38 600 årsverk i 1991 til 39 200 årsverk i 1992 og 39 400 ånrerk i 1993. Dette utgjør en økning på henholdsvis 600 årsverk og 200 årsverk. Økningen innen hjemmetjenestene har også gitt seg utslag i årsverksinnsatsen pr. bruker som fra 1992 til 1993 økte fra 0,19 årsverk til 0,21 årsverk. (Tilsvarende tall for 1991 kan ikke beregnes da brukerantallet er altfor usikkert). Også innen institusjonsomsorgen ser man en jevn økning i årsverk pr. plass fra 0,83 i 1991 til 0,84 i 1992 til 0,85 i 1993. Årsverk innen hjemmetjenestene pr. 1000 innbyggere over 66 og 79 år viser også markante økninger. Imidlertid må disse tallene tolkes med en viss varsomhet da årsverksveksten innen hjemmetjenestene har sammenheng med HVPU reformen, og det mg antas at mye av denne veksten har kommet yngre psykisk utviklingshemmede brukere til gode. Årsverk i institusjoner pr. 1000 innbyggere 67 år og over viser et relativt stabilt nivå på ca. 63 i løpet av de tre aktuelle årene. Ser vi bare på befolkningen 80 år og over, kan det derimot påvises en nedgang fra 237 årsverk pr. 1000 innbyggere i 1991 til 234 årsverk i 1992 til 232 årsverk i 1993. Det later til at årsverksveksten innen institusjonene ikke helt har holdt tritt med økningen i den eldste delen av befolkningen. Når det gjelder de fylkesvise fordelingene, viser gjennomsnittstallene en viss variasjon. Tar vi for oss årsverk pr. institusjonsplass, varierte disse tallene fra 0,76 (Møre og Romsdal) til 0,91(Troms) i 1991. I 1992 lå variasjonsbredden mellom 0,77 (Møre og Romsdal) og 0,89 (Akershus, Telemark og Troms). Tilsvarende tall for 1993 var 0,78 (Møre og Romsdal) og 0,94 (Troms). Tabell 1. Årsverk i pleie- og omsorgstjenestene. Fylke. 1991 Årsverk Årsverk totalt Årsverk, Årsverk, Årsverk hjemtj. pleie og hjemme- institu- pr. pr.1000 omsorg tjenester sjoner plass innb. 67+ Årsverk inst.pr 1000 innb 67+ Årsverk Årsverk hjemtj. inst. pr 1000 pr. 1000 innb. 80+ innb. 80+ Hele landet 58953 20317 38637 0,83 33 63 126 237 Fylke 01 Østfold 3050 1214 1835 0,80 33 02 Akershus 4187 1446 2742 0,89 32 03 Oslo 6649 2054 4595 0,83 26 04 Hedmark 2983 1079 1904 0,81 33 05 Oppland 2719 880 1839 0,78 29 06 Buskerud 3154 1065 2089 0,86 31 07 Vestfold 2501 1007 1494 0,80 34 08 Telemark 2498 815 1683 0,88 30 09 Aust-Agder 1395 464 931 0,80 33 10 Vest-Agder 1958 666 1293 0,84 33 11 Rogaland 4075 1628 2446 0,80 40 12 Hordaland 5842 2189 3653 0,84 38 14 Sogn og Fjordane 1879 598 1281 0,88 35 15 Møre og Romsdal 3502 1044 2458 0,76 29 16 Sør-Trøndelag 3481 1023 2458 0,85 29 17 Nord-Trøndelag 2116 738 1379 0,79 38 18 Nordland 3814 1257 2557 0,85 36 19 Troms 2135 805 1330 0,91 44 20 Finnmark 1015 344 671 0,88 43 50 128 194 61 144 272 58 89 200 59 132 233 61 110 230 61 120 235 50 133 197 62 117 242 65 116 232 65 132 255 59 155 233 64 138 230 74 109 232 68 104 245 69 110 265 72 142 265 73 136 276 73 175 290 84 191 373 11
Pleie- og omsorgstjenestene 1991-1993 No tater 96/2 Tabell 2. Arsverk i pleie- og omsorgstjenestene. Fylke. 1992 Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk totalt Årsverk, Årsverk, hjemtjen.- inst. hjemtjen- inst. hjemtje- inst. pleie og hjemme- institu- pr. pr. pr 1000 pr. 1000 pr. 1000 pr. 1000 omsorg tjenester sjoner bruker plass innb. 67+ innb. 67+ innb. 80+ innb. 80+ Hele landet 66430 27242 39188 0,19 0,84 44 63 163 234 Fylke 01 østfold3313 1587 1726 0,17 0,82 43 47 163 177 02 Akershus 4899 2022 2877 0,23 0,89 44 62 196 278 03 Oslo 6996 2539 4457 0,15 0,79 33 57 109 192 04 Hedmark 3432 1479 1953 0,20 0,82 45 60 178 234 05 Oppland 3258 1384 1874 0,21 0,79 45 61 170 230 06 Buskerud 3631 1526 2104 0,18 0,88 44 61 166 229 07 Vestfold 2995 1499 1497 0,21 0,79 50 50 191 190 08 Telemark 2713 1058 1656 0,17 0,89 39 61 148 231 09 Aust-Agder 1619 602 1017 0,15 0,87 42 71 146 247 10 Vest-Agder 2231 906 1325 0,20 0,85 45 66 173 253 11 Rogaland 4268 1725 2543 0,19 0,81 42 61 157 232 12 Hordaland 6578 2668 3910 0,18 0,86 46 68 163 239 14 Sogn og Fjordane 2112 819 1293 0,19 0,87 47 75 147 232 15 More og Romsdal 3943 1444 2499 0,16 0,77 40 69 141 244 16 Sør-Trøndelag 3828 1457 2370 0,21 0,84 41 66 154 250 17 Nord-Trøndelag 2276 942 1334 0,19 0,82 49 70 179 254 18 Nordland 4440 1842 2598 0,21 0,86 52 74 193 272 19 Troms 2485 1155 1330 0,23 0,89 63 72 243 280 20 Finnmark 1414 588 826 0,19 0,88 73 102 318 446 Tabell 3. Årsverk i pleie- og omsorgstjenestene. Fylke. 1993 ÅrsverkÅrsverk Årsverk Arsverk Årsverk Årsverk Årsverk totalt Årsverk, Årsverk, hjemtjen.- inst. hjemtjen- inst. hjemtje- inst. pleie og hjemme- institu- pr. pr. pr 1000 pr. 1000 pr. 1000 pr. 1000 omsorg tjenester sjoner bruker plass innb. 67+ innb. 67+ innb. 80+ innb. 80+ Hele landet 69395 30039 39357 0,21 0,85 48 63 177 232 Fylke 01 østfold3404 1690 1715 0,19 0,82 46 46 170 172 02 Akershus 4972 2036 2936 0,22 0,90 43 62 193 278 03 Oslo 7754 3151 4603 0,17 0,86 41 60 136 199 04 Hedmark 3431 1524 1907 0,23 0,82 47 58 181 226 05 Oppland 3559 1736 1822 0,26 0,80 57 59 208 218 06 Buskerud 3759 1642 2118 0,23 0,91 47 61 175 226 07 Vestfold 3033 1486 1547 0,22 0,81 49 51 186 193 08 Telemark 2700 1085 1615 0,18 0,87 40 59 150 223 09 Aust-Agder 1650 631 1018 0,16 0,91 44 72 151 244 10 Vest-Agder 2242 945 1298 0,21 0,82 46 64 174 239 11 Rogaland 4676 2138 2537 0,23 0,82 51 61 190 225 12 Hordaland 6790 2882 3907 0,20 0,88 50 68 174 236 14 Sogn og Fjordane 2295 946 1349 0,22 0,88 55 78 169 240 15 Møre og Romsdal 4038 1567 2471 0,19 0,78 43 68 153 241 16 Sør-Trondeng 4006 1636 2370 0,24 0,87 45 66 171 248 17 Nord-Trøndelag 2398 1067 1331 0,26 0,82 56 70 201 251 18 Nordland 4550 1882 2668 0,21 0,87 53 76 195 276 19 Troms 2707 1316 1391 0,26 0,94 71 75 270 285 20 Finnmark 1432 678 754 0,25 0,90 83 92 351 389 12
Notater 96/2 Pleie- og omsorgstjenestene. 1991-1993 Årsverkstallene pr. mottaker av hjemmetjenester viser også en del variasjoner på fylkesnivå. I 1992 finner vi en variasjon på mellom 0,15 (Oslo og Aust - Agder) og 0,23 (Akershus og Troms). For 1993 var tallene 0,16 (Aust Agder) og 0,26 (Oppland, Nord - Trøndelag og Troms). Hva dekningsgrader i forhold til den eldre delen av befolkningen angår, vil vi for hjemmetjenestenes vedkommende begrense oss til å kommentere aldersgruppen 67 år og over og for institusjonsdekningen, aldersgruppen 80 år og over, da hjemmetjenestene har en aldersmessig mer jevnere fordelt brukergruppe enn institusjonene der hovedvekten av klientellet ligger over 80 at Årsverkene innen hjemmetjenester pr. 1000 innbyggere over 66 år viser en økende variasjonsbredde. I 1991 varierte dette tallet mellom 26 (Oslo) og 44 årsverk (Troms). Tilsvarende tall for 1992 var 33 (Oslo) og 73 (Finnmark) og for 1993, 38 (Buskerud) og 83 årsverk (Finnmark). Ser vi på årsverkstallene i institusjoner pr. 1000 innbyggere over 79 ar, er den fylkesvise variasjonen betydelig, og det er for hver årgang Østfold og Finnmark som befinner seg henholdsvis lavest og høyest på skalaen. I 1991 varierte dette tallet fra 194 til 373 årsverk, i 1992 fra 177 til 446 årsverk og i 1993, fra 172 til 389 årsverk. 1.2. Utgifter. Da lønnskostnadene utgjør en vesentlig andel av de totale utgifter i pleie- og omsorgsektoren, ser vi mye de tilsvarende tendenser som ovenfor gjøre seg gjeldende her. Totalt steg utgiftene fra 18,3 milliarder i 1991 til 20,1 milliarder i 1992 og deretter til 21,6 milliarder i 1993. Utgifter pr. institusjonsplass lå i landsgjennomsnitt på 279 000 kr. i 1991. I 1992 var dette tallet steget til 291 000 kr og i 1993 la det på 297 000 kr. Innen hjemmetjenestene ble det i gjennomsnitt brukt 44 000 kr. pr. mottaker i 1992 og i 1993, 56 000 kr. Tallene er også i disse utgiftstabellene beregnet pr. innbygger i aldersgruppene over 66 og 79 L.. Veksten er som vi ser, sterkest i hjemmetjenestene med en økning fra 8 620 kr i 1991 til 10 420 kr i 1992 og til 12 770 kt pr innbygger over 66 år i 1993. Beregnet pr. innbygger over 79 år var tallene henholdsvis, 32 570 kr, 38 600 kr og 46 720. Tabell 4. Utgifter i pleie- og omsorgssektoren. Fylke. 1991 Utgifter, Utgifter, Utgifter, Utgifter, Utgifter Utgifter Utgifter Utgifter pleie/ hjemme- institu- pr. inst. hjemt. inst. pr. hjemtj. inst. oms. tjenester. sjoner. plass pr. innb. innb. pr. innb. pr. innb. 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 67+ 67+ 80+ 80+ 18302315 Hele landet 5317320 12984995 279 8621 21053 32574 79546 Fylke 01 østfold 02 Akershus 03 Oslo 04 Hedmark 05 Oppland 06 Buskerud 07 Vestfold 08 Telemark 09 Aust-Agder 10 Vest-Agder 11 Rogaland 12 Hordaland 14 Sogn og Fjordane 15 More og Romsdal 16 Sør-Trøndelag 17 Nord-Trøndelag 18 Nordland 19 Troms 20 Finnmark 936819 258929 677890 295 7034 18416 27391 71712 1240286 372689 867597 281 8272 19258 37021 86182 2395304 514667 1880638 339 6547 23924 22406 81874 927785 266668 661117 283 8237 20421 32692 81049 841191 237721 603470 255 7823 19859 29756 75538 993143 319059 674084 278 9312 19673 35870 75782 762856 296504 466352 249 10008 15741 39137 61557 703833 200633 503200 263 7412 18589 28794 72216 392947 123429 269518 231 8660 18910 30780 67211 591648 179318 412330 267 9003 20701 35424 81456 1185102 351425 833677 272 8545 20272 33539 79564 1750569 576140 1174429 270 10022 20430 36237 73868 558375 151777 406598 279 8764 23477 27531 73753 1098187 262234 835953 258 7256 23132 26101 83204 1107999 293662 814337 281 8191 22714 31628 87705 640184 165669 474515 272 8643 24756 31798 91078 1205920 393612 812308 271 11194 23101 42461 87628 698342 287426 410915 281 15803 22593 62634 89544 271826 65759 206068 269 8247 25842 36512 114418 13
Pleie- og omsorgstjenestene 1991-1993 Notater 96/2 Utgifter i pleie- og omsorgssektoren. Fylke. 1992 Utgifter, pleie/ oms. Utgifter, hjemmetjenester. Utgifter, institusjone r. Utgifter hjemtjen. pr. bruker Utgifter, inst. pr. plass Utgifter Utgifter UtgifterUtgifter hjemtj. inst. pr. hjemtj. inst. pr. innb. innb. pr. innb,pr. innb. 67+ 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 67+ 80+ 80+ Fylke Hele landet 20132511 6457497 13675014 01 Østfold 1042996 422369 620627 02 Akershus 1451577 472198 979379 03 Oslo 2496738 617425 1879313 04 Hedmark 1020914 345268 675646 05 Oppland 977531 345509 632022 06 Buskerud 983102 280097 703005 07 Vestfold 809757 305130 504626 08 Telemark 770813 229041 541772 09 Aust-Agder 499580 160206 339374 10 Vest-Agder 662508 230754 431754 11 Rogaland 1295545 409295 886250 12 Hordaland 1913780 651241 1262540 14 Sogn og Fjordane 642866 188025 443464 15 More og Romsdal 1192096 349423 842673 16 Sør-Trøndelag 1295281 370680 924601 17 Nord-Trøndelag 736537 262409 474128 18 Nordland 1223030 369854 853176 19 Troms 735194 330805 404389 20 Finnmark 394043 117769 276274 44 291 10419 22065 38595 81732 44 293 11435 16802 43289 63608 53 304 10222 21202 45676 94736 36 335 7933 24146 26626 81043 47 283 10622 20785 41449 81110 52 267 11316 20700 42342 77454 33 296 8139 20428 30492 76530 42 267 10182 16838 38791 64153 37 292 8424 19926 31989 75666 40 290 11211 23749 38866 82332 50 276 11459 21440 44020 82364 45 282 9869 21370 37321 80811 43 278 11258 21826 39797 77153 45 297 10875 25649 33799 79717 38 259 9645 23261 34187 82445 53 328 10301 25695 39167 97697 54 291 13694 24742 49964 90276 43 283 10474 24162 38773 89441 66 269 17979 21978 69746 85260 38 294 14570 34180 63556 149095 omsorgselctoren. Fylke. 1993 Utgifter, Utgifter, Utgifter, Utgifter Utgifter, Utgifter Utgifter UtgifterUtgifter pleie/ hjemme- institu- hjemtjen. inst. pr. hjemtj. inst. pr. hjemtj. inst. oms. tjenester. sjoner. pr. bruker plass pr. innb. innb. pr. innb. pr. innb. 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 67+ 67+ 80+ 80+ Hele landet 21614190 7928229 13685961 56 297 12772 22047 46718 80646 01 Østfold 967413 411620 555793 45 267 11126 15023 41340 55819 02 Akershus 1665098 639425 1025673 68 316 13563 21756 60523 97082 03 Oslo 2587617 856481 1731136 46 322 11191 22619 36976 74737 04 Hedmark 1087478 414549 672929 61 289 12683 20588 49106 79712 05 Oppland 1025847 395700 630147 58 276 12892 20531 47389 75467 06 Buskerud 1141449 425932 715516 60 308 12312 20683 45525 76477 07 Vestfold 903317 387340 515977 58 269 12897 17180 48363 64425 08 Telemark 830048 286453 543595 49 292 10534 19990 39560 75072 09 Aust-Agder 590032 228830 361201 57 322 16074 25372 54823 86536 10 Vest-Agder 714723 261807 452916 58 287 12855 22239 48224 83425 11 Rogaland 1458471 541232 917239 59 296 12972 21983 48097 81511 12 Hordaland 2113841 789212 1324629 54 298 13651 22912 47626 79937 14 Sogn og Fjordane 693891 253762 440130 60 287 14762 25604 45234 78454 15 More og Romsdal 1253522 383519 870003 47 273 10564 23964 37417 84878 16 Sør-Trøndelag 1294023 439226 854797 65 312 12175 23694 46021 89564 17 Nord-Trøndelag 778417 318891 459527 77 284 16660 24007 60100 86605 18 Nordland 1293641 434089 859552 49 281 12315 24384 44900 88907 19 Troms 808498 315619 492879 63 332 16950 26469 64650 100958 20 Finnmark 406865 144542 262323 53 315 17733 32183 74699 135567 14
Notater 96/2 Pleie- og omsorgstjenestene. 1991-1993 Når det gjelder kostnader i institusjon pr. innbygger over 66 år og pr. innbygger over 79 ar, ser vi en svak økning fra 1991 til 1992; fra 21 050 kr til 22 070 kr regnet pr 1000 innbyggere over 66 ar og 79 550 la: til 81 730 kr pr. innbygger over 79 k 1993 markerer imidlertid en svak tilbakegang i disse tallene til henholdsvis 22 050 kr (over 66 år) og 80 650 kr. (over 79 ar). De fylkesvise variasjonene i utgifter pr. bruker av hjemmetjenester var for 1992: 33 000 kr (Buskerud) og 66 000 kt (Troms). For 1993 var tallene 45 000 kr (Østfold) og 77 000 kr (Nord - Trøndelag). Variasjonsbredden i kostnader pr. institusjonsplass var for 1991; 231 000 kr (Aust- Agder) og 339 000 kr. (Oslo). I 1992 varierte dette tallet fra 259 000 kr (More og Romsdal) til 335 000 kr (Oslo), og i 1993 fra 269 000 kr (Vestfold) til 332 000 kr (Troms). Kostnader i hjemmetjenestene beregnet pr. innbygger 67 ar og over viste for 1991 en variasjonsbredde fra 6 550 kr. (Oslo) til 15 800 kr (Finnmark). For 1992 var tallene 7 930 kr (Oslo) og 17 980 kr (Troms) og 1993; 10 530 kr (Telemark) og 17 730 kr (Finnmark). Når det gjelder institusjonsutgiftene beregnet pr. innbygger 80 år og over, framkom for 1991 en variasjonsbredde fra 61 600 kr (Vestfold) til 114 400 kr (Finnmark). Tilsvarende tall for 1992 og 1993 var henholdsvis fra 63 600 kr (Østfold) til 149 100 (Finnmark) og fra 55 800 kr (Østfold) til 135 600 kr (Finnmark). 15
Pleie- og omsorgstjenestene 1991-1993 Notater 96/2 2. Hjemmetjenester og boliger. Tabell 7. Mottakere av hjemmetjenester etter alder. Fylke. 1992 Mot- ta ke re takere, takere, takere, takere, takere, 90 år og av hj.tj. pr. av hj.tj. pr. Mot- Mot- Mot- Mot- Mottakere, Mottakere Mottakere 0-66 i alt år 67-74 år 75-79 år 80-84 år 85-89 år over 1 000-67+ 1 000-80+ Fylke Hele landet 146272' 24870 24413 28758 34613 22530 9854 236 874 01 Østfold 9583 1543 1407 1677 2514 1708 647 259 982 02Akershus 8933 1641 1491 2025 2014 1234 482 193 864 03 Oslo 17134 2040 2623 3468 4266 2970 1609 220 739 04 Hedmark 7299 1175 1299 1408 1770 1083 504 225 876 05 Oppland 6612 1235 1115 1313 1565 905 425 217 810 06 Buskerud 8571 1436 1493 1628 2086 1359 520 249 933 07 Vestfold 7237 1018 1136 1505 1768 1285 475 241 920 08 Telemark 6149 891 1018 1256 1501 1031 383 226 859 09 Aust-Agder 4001 878 669 753 921 509 218 280 971 10 Vest-Agder 4582 934 815 923 976 628 277 228 874 11 Rogaland 9060 1901 1555 1698 2000 1216 599 218 826 12 Hordaland 15089 2682 2521 2950 3540 2312 982 261 922 14 Sogn og Fjordane 4204 600 659 795 1018 718 356 243 756 15 More og Romsdal 9277 1644 1393 1744 2240 1443 705 256 908 16 Sør-Trøndelag 7012 1107 1145 1345 1663 1153 528 195 741 17 Nord-Trøndelag 4858 779 843 897 1199 755 343 254 925 18 Nordland 8613 1571 1598 1745 1960 1213 475 244 903 19 Troms 4979 961 934 985 1065 740 263 271 1050 20 Finnmark 3079 834 699 643 547 268 63 381 1662 1 Inneholder 1 234 mottakere med uoppgitt aldersfordeling. Tabell 8. Mottakere av hjemmetjenester etter alder. Fylke. 1993 Mot- Mot- Mot- Mot- Mot- Mot- Mottakere, Mottakere Mottakere ta ke re takere, takere, takere, takere, takere, 90 år og av hj.tj. pr. av hj.tj. pr. i alt 0-66 år 67-74 år 75-79 år 80-84 år 85-89 år over 1 000-67+ 1 000-80+ Fylke 142623 Hele landet 124369 23511 27335 33624 23593 10089 230 840 01 Østfold 02 Akershus 03 Oslo 04 Hedmark 05 Oppland 06 Buskerud 07 Vestfold 08 Telemark 09 Aust-Agder 10 Vest-Agder 11 Rogaland 12 Hordaland 14 Sogn og Fjordane 15 More og Romsdal 16 Sør-Trøndelag 17 Nord-Trøndelag 18 Nordland 19 Troms 20 Finnmark 9126 1636 1439 1515 2464 1419 653 247 917 9413 1980 1785 1774 1940 1429 505 200 891 18750 2226 3160 3562 4494 3575 1733 245 809 6768 973 1174 1378 1627 1150 466 207 802 6799 1205 1103 1318 1641 1090 442 222 814 7048 999 1166 1349 1782 1252 500 204 753 6695 1039 1102 1261 1544 1217 532 223 836 5881 822 1006 1230 1488 942 393 216 812 3983 927 656 725 809 618 248 280 954 4492 1022 743 808 993 634 292 221 827 9236 1801 1479 1746 2207 1370 633 221 821 14562 2644 2221 2900 3461 2322 1014 252 879 4208 633 670 730 1018 770 387 245 750 8130 1392 1232 1553 1888 1444 621 224 793 6719 1182 1056 1261 1585 1152 483 186 704 4131 636 651 869 1008 674 293 216 779 8911 1587 1476 1774 2001 1435 536 253 922 5035 1021 838 969 1154 783 270 270 1031 2736 644 554 613 520 317 88 336 1414 1 Inneholder 102 mottakere med uoppgitt aldersfordeling. 16
Notater 96/2 Pleie- og omsorgstjenestene. 1991-1993 2.1. Mottakere av hjemmetjenester etter a lder I 1992 var det i alt registrert nær 146 300 brukere av hjemmetjenester. Aret etter ser vi at dette antallet har sunket til 142 600, m.a.o. en nedgang på 3 700 brukere. Ser vi på aldersinndelingen, kan vi konstatere en viss reduksjon i alle brukergrupper under 85 år. Derimot har det vært økning blant brukere over 85 år. Denne utviklingen ma antas 5. være et uttrykk for en høyere proritering av de aller eldste brukerne. Den ma antakelig også ses i sammenheng med den tidligere påpekte økningen i årsverksinnsatsen pr. bruker, da det er de eldste brukerne som er de mest hjelpetrengende (selv om HVPU reformen kanskje har vært mest utslagsgivende i sa henseende). Ser vi på den prosentvise aldersfordelingen (tabell 9 ), er det likevel ikke store endringer å spore i størrelsesforholdet mellom aldersgruppene. (Totaltallet i denne tabellen er litt lavere enn brukertallet totalt, fordi ikke alle kommunene har kunnet oppgi aldersfordelingen). I de to aldersgruppene over 85 al- er det til sammen bare en økning pa litt over ett prosentpoeng. Ellers er bildet nærmest uendret. Når årsverksinnsatsen likevel har økt og brukertallet totalt gått ned, kan det muligens tyde på at det er brukere med spesielt stort hjelpebehov som har kommet til i de høyeste aldersgruppene i tillegg til HVPU klientene. For øvrig kan det generelt påpekes at det er gruppen mellom 80 og 84 som utgjør den største brukerandelen av hjemmetjenester med ca. 24 prosent. I de to høyeste aldersgruppene, som riktignok har økt noe, finner vi altså lavere brukertall. Dette har sammenheng med at vi her naturlig nok finner færre gjenlevende innbyggere enn i de øvrige aldersgruppene. Dessuten er en større andel innlagt på institusjon blant de aller eldste. Ser vi på dekningsgraden, malt i antall brukere pr. 1000 innbyggere over 66 at-, finner vi i 1992 et landsgjennomsnitt på 236 brukere. I 1993 har dette tallet Ott ned til 230 brukere. Variasjonen var på mellom 193 (Akershus) og 381 brukere (Finnmark) i 1992 og 186 (Sør Trøndelag) og 336 (Finnmark) i 1993. Tabell 9. Mottakere av hjemmetjenester etter alder. 1992 og 1993. Prosent. Totalt 0-66 år 67-74 år 75-79 år 80-84 år 85-89 år 1992 99,9 17,1 16,8 19,8 23,9 15,5 (145038) 90 år- 6,8 1993 100,1 % 17,1 16,5 19,2 23,6 16,6 7,1 (142521) 2.2. Mottakere av hjemmetjenester etter tjenestetype og husstand. Det totale antall brukere har altså Ott ned med 3 650 brukere fra 1992 til 1993. Ser vi på tjenestetypene enkeltvis, er det noenlunde jevn nedgang i vim tre mottakerkategorier slik at det innbyrdes størrelsesforholdet forblir nærmest uendret. Brukere som mottar både hjemmehjelp og hjemmesykepleie, utgjorde begge årene 34 prosent. De som bare mottar hjemmehjelp, utgjorde litt under halvparten av brukerne, mens mottakere av kun hjemmesykepleie representerte 17 prosent av brukerne begge årene. Fordelingen på husholdning viser en svak endring i størrelsesforholdet fra 1992 til 1993, i det andelen aleneboende mottakere stiger noe; fra 67,8 prosent i 1992 til 69,7 prosent i 1993. Denne endringen kan muligens ses i sammenheng med den tidligere påpekte opp- prioriteringen av de eldste og mest hjelpetrengende brukerne, da det spesielt er de som er sterkest representert blant de aleneboende. 17
Pleie- og omsorgstjenestene 1991-1993 No tater 96/2 Tabell 10. Mottakere av hjemmetjenester etter tjeneste og husstand. Fylke. Aleneboende Både hjemme- Bare Bare Ikke -alene Mottakere hjelp og hjemmetotalt hjemme- hjemme- mottakere boende mot- sykepleie hjelp sykepleie takere totalt Fylke Hele landet 146272 50110 70846 25316 98600 46825 01 østfold 02Akershus 03 Oslo 04 Hedmark 05 Oppland 06 Buskerud 07 Vestfold 08 Telemark 09 Aust-Agder 10 Vest-Agder 11 Rogaland 12 Hordaland 14 Sogn og Fjordane 15 Møre og Romsdal 16 Sør-Trøndelag 17 Nord-Trøndelag 18 Nordland 19 Troms 20 Finnmark 9583 4850 3234 1499 7267 2316 8933 2328 5216 1389 5947 2986 17134 4621 10308 2205 12746 3541 7299 2403 3587 1309 4942 2357 6612 1796 3401 1415 4343 2269 8571 2331 5112 1128 4917 3654 7237 2341 3906 990 5146 2091 6149 2083 3071 995 4121 2028 4001 1143 1753 1105 2625 1376 4582 1549 2214 819 3101 1481 9060 2644 4611 1805 5948 3112 15089 6046 6907 2136 10263 4826 4204 1336 1727 1141 2341 1863 9277 2980 4382 1915 5924 3353 7012 2938 2643 1431 4763 2249 4858 2031 2066 761 3203 1655 8613 3703 3455 1455 5813 2800 4979 2037 1919 1023 3217 1762 3079 950 1334 795 1973 1106 Tabell 11. Mottakere av hjemmetjenester etter tjeneste og husstand. Fylke. 1993. Bare Både hjemme- Bare Aleneboende Ikke -alene Mottakere hjelp og hjemme- hjemmei alt sykepleie hjelp totalt takere hjemme- mottakere boende mot- totalt Fylke Hele landet 142623 48656 69429 24538 95390 41541 01 Østfold 02Akershus 03 Oslo 04 Hedmark 05 Oppland 06 Buskerud 07 Vestfold 08 Telemark 09 Aust-Agder 10 Vest-Agder 11 Rogaland 12 Hordaland 14 Sogn og Fjordane 15 More og Romsdal 16 Sør-Trøndelag 17 Nord-Trøndelag 18 Nordland 19 Troms 20 Finnmark 9126 3039 4288 1799 9413 2836 5307 1270 18750 4386 11907 2457 6768 2492 3099 1177 6799 2059 3373 1367 7048 2372 3697 979 6695 2006 3760 929 5881 2083 2885 913 3983 1469 1652 862 4492 1700 2012 780 9236 3368 4318 1550 14562 5819 6441 2302 4208 1659 1633 916 8130 2955 3557 1618 6719 2660 2780 1279 4131 1575 1850 706 8911 3323 3752 1836 5035 1930 2098 1007 2736 925 1020 791 7080 2046 6365 3048 12946 2821 4726 2042 4607 2192 4098 2950 5025 1670 2954 1258 2628 1355 3028 1464 6165 3071 9898 4664 2410 1798 5446 2684 4785 1934 2764 1367 5255 2616 3449 1586 1761 975 18
Notater 96/2 Pleie- og omsorgstjenestene. 1991-1993 2.3. Hjemmetjenestenes tilgjengelighet. Rundt halvparten av alle kommuner/bydeler hadde tilbud om hjemmehjelp alle ukedager i 1992 og 1993. For hjemmesykepleiens vedkommende ser vi en liten økning fra 87,9 prosent i 1992 til 89,6 prosent året etter. Andelen kommuner/bydeler som tilbyr hjemmesykepleie alle ukedager er m.a.o. betraktelig høyere enn hva tilfelle er for hjemmehjelp. Dette har naturlig nok sammenheng med at hjemmesykepleie representerer mer vitale hjelpefunksjoner enn hjemmehjelp. Andelen kommuner/bydeler som tilbød hjemmehjelp bare på hverdager sank fra 49 prosent i 1992 til 45 prosent i 1993. Når det gjelder hjemmesykepleie, er det bare et fåtall kommuner som har denne tjenesten kun tilgjengelig på hverdager (dvs. fire prosent i 1992 og to prosent i 1993). Det har vært en svak økning i andelen kommuner/bydeler med hjemmehjelp tilgjengelig bare på ordinær dagtid (71 prosent i 1992 og 73 prosent i 1993). Derimot har den tilsvarende andelen for hjemmesykepleie sunket med syv prosentpoeng (35 prosent i 1992 og 28 prosent i 1993). Det vil med andre ord si at flere kommuner kan tilby hjemmesykepleie utenom ordinær dagtid. Når det gjelder tilgjengelig hjemmehjelp på ettermiddager og kveldstid, har det vært en svak økning fra en andel på 35 prosent i 1992 til 36 prosent i 1993. For hjemmesykepleie har det derimot vært en viss nedgang i andelen kommuner som kan tilby denne tjenesten på ettermiddager og kvelder; fira 47 prosent i 1992 til 37 prosent i 1993. Bare et mindretall av kommunene hadde hjemmehjelp tilgjengelig hele døgnet (seks prosent i 1992 og ni prosent i 1993). På den annen side finner vi en betydelig høyere andel som har hjemmesykepleie tilgjengelig hele døgnet, og her er det også en liten økning å spore, fra 53 prosent i 1992 til 56 prosent i 1993. De fylkesvise variasjonene er imidlertid store i denne sammenheng. Sogn og Fjordane hadde den laveste andelen i 1992 (23 prosent) mens Buskerud hadde høyest andel med 81 prosent av kommunene med døgnkontinuerlig hjemmesykepleie. For 1993 var de tilsvarende tallene henholdsvis 27 prosent (Sogn og Fjordane) og 88,5 (Rogaland)...Täbe:11:'42.:::Hjemmetjepestenes.til jengetighet 1992. Andel som'tilbyr tjénester:som..anvist.poosent(n), Alle ukedager Bare hverdager Ordinær dagtid Ettermiddag/kveld Hele døgnet Hjemme- Hjemme- Hjemme- Hjemme- Hjemme- Hjemme- Hjemme- Hjemme- Hjemme- Hjemmehjelp sykepleie hjelp sykepleie hjelp sykepleie hjelp sykepleie hjelp sykepleie Hele landet (471) 50,5 87,9 49,3 4,0 71,3 34,6 34,8 47,4 6,4 52,9 Østfold (22) 59,1 81,8 50,0 4,6 77,3 22,7 31,8 40,9 77,2 Akershus (22) 54,6 86,4 54,6 81,8 50,0 31,8 68,2 40,9 Oslo (25) 68,0 88,0 32,0 64,0 12,0 64,0 28,0 8,0 80,0 Hedmark (22) 40,9 90,9 59,1 90,9 27,3 18,2 45,5 50,0 Oppland (25) 56,0 96,0 44,0 72,0 28,0 28.0 52,0 4,0 64,0 Buskerud (21) 76,2 76,2 23,8 52,4 9,5 47,6 14,3 14,3 81,0 Vestfold (15) 73,3 93,3 26,7 66,7 13,3 40,0 26,7 13,3 73,3 Telemark (18) 50,0 83,3 61,1 61,1 27,8 33,3 33,3 11,1 61,1 Aust - Agder (15) 33,3 93,3 73,3 6,7 73,3 20,0 20,0 46,7 13,3 53,3 Vest - Agder (14) 50,0 92,9 50,0 85,7 28,6 28,6 42,9-71,4 Rogaland (26) 30,8 92,3 53,9 3,9 76,9 19,2 30,8 26,9 7,7 73,1 Hordaland (45)* 68,8 93,3 26,7 2,2 66,7 40,0 55,6 42,2 6,7 66,7 Sogn og Fjordane (26) 57,7 96,2 42,3 11,5 73,1 53,9 42,3 65,4 23,1 More og Romsdal (38) 39,5 92,1 57,9 68,4 34,2 29,0 71,0 10,5 36,8 Sør - Trøndelag (24) 33,3 75,0 66,7 16,7 70,8 50,0 33,3 50,0 4,2 37,5 Nord - Trøndelag (24) 29,2 83,3 75,0 4,2 75,0 37,5 12,5 45,8 12,5 45,8 Nordland (45) 42,2 86,7 51,1 4,4 68,9 44,4 28,9 55,6 8,9 35,6 Troms (25) 72,0 84,0 32,0 8,0 72,0 68,0 40,0 72,0 4,0 28,0 Finnmark (19) 21,0 79,0 79,0 15,8 68,4 36,8 26,3 36,8 36,8 *ink l. bydeler i Bergen (12 stk.) 19
Pleie- og omsorgstjenestene 1991-1993 Notater 96/2 Tabell 13. Hjemmetjenestenes tilgjengelighet, 1993. Andel kommuner/bydeler som tilbyr tjenester som anvist. Prosent (N). Alle ukedager Bare hverdager Ordinær dagtid Ettermiddag/kveld Hele døgnet Hjemme- Hjemme- Hjemme- Hjemme- Hjemme- Hjemme- Hjemme- Hjemme- Hjemme- Hjemmehjelp sykepleie hjelp sykepleie hjelp sykepleie hjelp sykepleie hjelp sykepleie Hele landet (470) 50,2 89,6 45,3 2,1 72,6 28,1 35,7 36,8 8,9 55,7 Østfold (22) 68,2 81,8 22,7 68,2 9,1 36,4 13,6 27,3 77,3 Akershus (22) 50,0 86,4 40,9 59,1 40,9 36,4 40,9 22,7 50,0 Oslo (25) 76,0 84,0 20,0 52,0 4,0 68,0 12,0 20,0 84,0 Hedmark (21) 38,1 85,7 57,1 90,5 33,3 23,8 47,6 47,6 Oppland (26) 38,5 96,2 61,5 73,1 19,2 15,4 34,6 3,9 65,4 Buskerud (21) 42,9 76,2 52,4 4,8 57,1 23,8 33,3 14,3 4,8 71,4 Vestfold (15) 60,0 93,3 33,3 80,0 13,3 46,7 20,0 6,7 80,0 Telemark (18) 27,8 94,4 72,2-83,3 16,7 27,8 33,3 61,1 Aust - Agder (15) 33,3 93,3 60,0-100,0 40,0 33,3 53,3 40,0 Vest - Agder (14) 28,6 85,7 64,3 71,4 7,14 21,4 14,3 85,7 Rogaland (26) 57,7 84,6 30,8 73,1 7,7 50,0 11,5 15,4 88,5 Hordaland (45)* 75,6 100,0 24,4 66,7 15,6 55,6 24,4 13,3 73,3 Sogn og Fjordane (26) 73,1 96,2 34,6 3,9 61,5 57,7 38,5 69,2 15,4 26,9 More og Romsdal (38) 39,5 92,1 55,3-81,6 31,6 31,6 52,6 _ 5,3 44,7 Seg - Trøndelag (24) 29,2 75,0 62,5 8,3 70,8 37,5 20,8 45,8 4,2 41,7 Nord - Trøndelag (24) 29,2 87,5 70,8 8,3 83,3 41,7 29,2 45,8-33,3 Nordland (44) 54,6 93,2 36,4 2,3 72,7 34,1 29,6 50,0 4,6 38,6 Troms (25) 56,0 96,0 44,0 4,0 72,0 56,0 40,0 60,0 12,0 28,0 Finnmark (19) 31,6 84,2 57,9 10,5 79,0 36,8 21,0 31,6 5,3 42,1 *inkl. bydeler i Bergen (12 stk.) 2.3.1. Tjenestenes tilgjengelighet etter kommunestørrelse. De kommune- og fylkesvise variasjonene kan være relativt store når det gjelder visse former for tilgjengelighet. I tabellen ovenfor har vi sett på hvordan tre typer tilgjengelighet varierer med kommunestørrelse. Forskjellene mellom de minste og de største kommunene framgår tydelig av tabellen på alle de tre utvalgte variablene. Tar vi for oss andelen kommuner som tilbyr hjemmesykepleie hele døgnet, finner vi de laveste andelene blant kommuner med innbyggertall under 4000. Denne andelen stiger jevnt med økende kommunestørrelse, fra ca. 33 prosent (under 2000 innb.) til over 88 prosent (over 50 000 innb.). Det ser m.a.o. ut til at heldøgm.sbasert hjemmesykepleie er et tilbud vi særlig finner i de større (by-) kommunene. Også når det gjelder hjemmehjelp alle ukedager, finner vi samme fordeling mht kommunestørrelse; 28 prosent blant de minste og 81 prosent blant de største kommunene. Imidlertid er ikke økningen helt kontinuerlig. Tilsvarende tendens ser vi blant kommuner som tilbyr hjemmehjelp bare på hverdager. De høyeste andelene finner vi her blant de minste kommunene, mens de største har lavest andeler. Dvs.at de minste kommunene har et mer begrenset hjemmehjelpstilbud enn de største kommunene, men heller ikke her er det snakk om en kontinuerlig tendens. Tabell 14. Tjenestenes tilgjengelighet etter kommunestørrelse. Prosent (N). 1993. Hjemmesykepleie hele døgnet Hjemmehjelp bare hverdager Hjemmehjelp alle ukedager Totalt 55,5 (465) 45,6 (465) 50,1 (465) Under 2 000 innb. 32,6 (89) 65,2 (89) 28,1 (89) 2 000-3 999 innb. 31,9 (113) 53,1 (113) 43,4 (113) 4 000-5 999 innb. 59,7 (62) 46,8 (62) 48,4 (62) 6 000-7 999 innb. 61,4 (44) 50,0 (44) 47,7 (44) 8 000-9 999 innb. 73,1 (26) 26,9 (26) 73,1 (26) 10 000-19 999 innb. 79,3 (58) 39,7 (58) 56,9 (58) 20 000-49 999 innb. 86,7 (30) 20,0 (30) 70,0 (30) Over 50 000 innb. 88,4 (43) 16,3 (43) 81,4 (43) 20