Hvem skal ut?? Praktisk bekjempelse av Tore Felin April 2008 Noen plantearter! Kanada gullris (Solidago canadensis) Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) Parkslirekne (Fallopia japonica) Burot ( Artimisia vulgaris) Russekål (Bunias orientalis) Hagepastinakk (Pastinaca sativa) Kjempebjørnekjeks (Heraclum Krushøymole ( Rumex crispus) Platanlønn (Acer pseudoplatanus) Litt om vegvesenets arbeid og policy Litt om problematikken fra forvalter Erfaringer med bekjempelse av noen Noen utfordringer framover Vegvesenet skal: Hva bør regionene gjøre NÅ? Risikokartlegging og vurdering vedrørende spredning av fremmede arter i 2008 Vi skal videre: Utarbeide handlingsplan for SV Innarbeide temaet i håndbøker m.m Håndbok 111, Standard for drift og vedlikehold Håndbok 151, Styring av utbyggingsprosjekter, nytt krav til ytre miljøkartlegging Heve intern kompetansen 1) Gjøre kjent vår policy pr i dag, jfr. notat av 28.06.2007 2) Tiltak Prioritere arter i særlig spredning langs veg: lupin, kjempebjørnekjeks og slirekne Prioritere tiltak der det er en samordnet innsats innen geografiske områder, f.eks med kommuner 3) Heve kompetansen om fremmed arter innen drift og vedlikehold NB Fylkesmannen skal koordinere innsatsen 1
LUPIN SV s policy: Lupin skal ikke såes langs veg. Tiltak utføres hvis spredning til verdifulle naturområder, vernede områder, strandsoner, artsrike vegkanter. KJEMPEBJØRNEKJEKS OG TROMSØPALME: SV s policy: Bestander i vegområdet bør bekjempes (utryddes), minimum slåes før blomstring. SLIREKNE-ARTER SV s policy: Kantslått bør unngås da hver enkelt del av stengelen vil danne en ny plante. NB! Sprees med kantslått! Maskinkjørerne må ha plantekunnskap! RYNKEROSE SV s policy: ikke etablere nye plantefelt før arten er risikovurdert. Hva gjør artene problematiske? Litt om vegvesenets arbeid og policy Litt om problematikken fra forvalter Erfaringer med bekjempelse av noen Fortrenger det naturlig biomangfoldet Kan skape erosjon Kan være giftige Noen utfordringer framover 2
Biologisk ørken Konkurransefortrinn Vokser fort Èn art over store områder Andre arter forsvinner( sopp, insekter, bløtdyr, mm) Nye arter kommer inn (sopp insekter, bløtdyr osv) Skygger ut andre Starter vegetering tidlig Mange spiredyktige frø Små frø Kaster frø Tett rotsystem Giftstoffer skilles ut fra røttene Forvalters problemstillinger Bekjempe / ikke bekjempe a)har vi kunnskapen b)har vi økonomien c)har vi teknikken d)er det politisk vilje Bekjempelses strategi Føre vàr, eller Målet helliger midlet Bruk av plantevernmidler i tråd med lover og forskrifter Selektive midler Fluroksypyr (Starane 180) MCPA(mcpasalt) Mekoprop-P (Duplosan meko) Totalbekjempelsesmidler Glyfosat (Roundup) Svimidler Glyfosinat (Finale) Dikvat ( Reeglone) Problemstillinger ved bruk av plantevernmidler Maskinell bekjempelse Noen er ikke tillatt brukt Flyktig i jordmasser Farlig for fisk Tar med seg ønskede arter Slått med grasklipper Slått med grastrimmer Jordarbeiding 3
Manuell bekjempelse Oppgraving med spade Håndluking Dekking Beiting Litt om vegvesenets arbeid og policy Litt om problematikken fra forvalter Erfaringer med bekjempelse av noen Noen utfordringer framover Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) Ettårig, høyde 1,5 2 meter Vokser på fuktige områder eks. langs elvekanter Kaster frø 4 6 meter Fortrenger naturlige springfrø. Foretrekkes av humler ( andre som ikke blir bestøvet?) Skaper erosjon Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) ARBEIDSBEKSRIVELSE BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ Bekjempes hver 3 uke i perioden juli - september Luking der det er få Grastrimmer på større arealer Sannsynlig svært ømfintlig for plantevernmidler Kjempespringfrø bekjempes like før blomsting eller tidlig i blomstringen. Det er for sent å bekjempe forekomter som er i ferd med å sette frø. Elvestrekningene gåes nøyaktig opp og alle individer bekjempes. Der det er vanskelig å komme til forekomstene fra land må man gå i elva (vadere eller våtdrakt). Det gjøres en nøye undersøkelse 200-300 meter nedstrøms registrerte forekomster for å bekjempe evt. forekomster som har spredd seg videre. Bestander der det sannsynligvis ikke finnes noen planter oppsøkes bare i uke 30. I uke 30 gjøres ett større ettersøk av forekomster nedstrøms registrerte forekomster (se tidspunkter og tiltak). Dette gjelder: 4
Tidspunkter for tiltak Kjempespringfrø bekjempes på følgende måte: Tiltakene gjennomføres på de samme steder/strekninger 4 ganger med 3 ukers intervaller: uke 27 (begynnelsen av juli) uke 30 (slutten av juli) uke 33 (midten av august) uke 36/37 (begynnelsen/midten av september) Forekomster og deler av forekomster med få individer lukes. Store og tette forekomster slås med grastrimmer Forekomstene slås så langt ned mot bakken som mulig, slik at man får med unge individer og begrenser gjenveksten. Plantene skal bli liggende på stedet. For å begrense spredningen bør plantematerialet i minst mulig grad havne i elva, (gjenvekst) Dersom noen enkeltplanter er i ferd med å utvikle frø puttes disse i tett sekk på stedet (grip rundt frøene) for senere å bli fraktet til forbrenning. Dersom man får frø eller jord som kan inneholde frø på seg er det viktig at man fjerner dette fra kropp og maskiner og putter plantemateriale i tett sekk for senere destruksjon. Dette er viktig for å hindre at man sprer fra frø til nye steder. Kjempebjørnekjeks (Heraclum Kjempebjørnekjeks (Heraclum - 2, 3 til flerårig, høyde 1,5 4,5 meter Vokser på fuktige og tørre områder eks. langs elvekanter og vegkanter Sørger for seg selv ved lite vann Lette frø som spres med vind, vann, dyr og mennesker Fortrenger alt annet planteliv Legger til rette for erosjon, visner tidlig. Gir forbrenningslignende skader på bar hud Kjempebjørnekjeks (Heraclum Bekjempes hver 3 4 uke i perioden mai til august/september Spas opp Grastrimmer og fullt verneutstyr på større sammenhengende arealer Klipping av frøstander Kjempebjørnekjeks (Heraclum Ved erosjons problemer. Plante dekkvekster Så gras Termisk bekjempelse!? Aktuelle plantevernmidler Glyfosat (Roundup eco) Fluroksypyr (Starane 180) Sprøyte på store planter før blomstersetting 5
- Tiltakene skal utføres minst så godt at ingen planter rekker å utvikle formeringsdyktige frø. Rotkutting*, mai - juni: Alle bestander der det sannsynligvis finnes planter, oppsøkes og bekjempes første gang innen uke 25. I utgangspunktet skal alle de plantene som ventes å kunne blomstre i 2006, rotkuttes innen denne datoen. Arten skal ettersøkes og bekjempes innenfor, i kanten av og 10-30 meter (mest nedstrøms) utenfor hver enkelt forekomst som er avgrenset på kart. Bestander der det sannsynligvis ikke finnes noen planter, oppsøkes ikke i mai juni, men kontrolleres bare i juli (se kontroll og rotkutting i juli). De mest solrike lokalitetene bør behandles først. Roten kuttes med spade e.l. under vekstpunktet, ca 15 cm under bakken. Den avkuttede planten etterlates slik at roten ikke har kontakt med jorda. Planten visner da som regel i løpet av et par uker. I bestander med få planter rotkuttes alle plantene. I tette bestander kan man begrense seg til å rotkutte de plantene som skal blomstre samme år (de kraftigste individene), slik at de mellomstore plantene som ikke skal blomstre, kan utkonkurrere flest mulige av de små. Kontroll og rotkutting*, juli: Alle bestandene oppsøkes andre gang i første halvdel av juli for å rotkutte etternølere, planter som ikke ble kuttet ordentlig første gang og evt. planter som er i ferd med eller på vei til å blomstre (omfatter i alle fall alle planter med påbegynt stengeldannelse). I tillegg ettersøkes kjempebjørnekjeks langs bekkestrengen (opp til flommvannstandsnivå) i hele vassdrag nedstrøms kjente forekomster for å se om det har etablert seg planter som tidligere ikke er oppdaget eller som nylig har etablert seg. Kikkert kan være egnet redskap der det er vanskelig å komme til Nyoppdagete forekomster bekjempes. Blomsterstander som er i ferd med å blomstre, må kuttes av for at det ikke skal dannes frø. I tillegg deles stengelen opp. Hvis noen blomsterstander er begynt å gå i frukt, må de tas med i en tett sekk og leveres til forbrenning. Kontroll og rotkutting*, august: Bestandene oppsøkes tredje gang i siste halvdel av august for å rotkutte etternølere, planter som ikke ble kuttet ordentlig tidligere og evt. planter som er i ferd med eller på vei til å blomstre. Blomsterstander som er i ferd med å blomstre, må kuttes av for at det ikke skal dannes frø. I tillegg bør stengelen deles opp. Hvis noen blomsterstander er begynt å gå i frukt, må de tas med i en sekk og leveres til forbrenning. Tiltakene i juli og august er mindre omfattende enn tiltakene i mai og juni. Slått gjennomføres i store bestander som samtidig er spesielt tette, samt i bestander som ikke er mulige å grave opp. Forekomster som er rotkuttet tidligere, skal ikke slås. Plantene skal slås så nær bakken som mulig. Slåtten må begynne tidlig (i slutten av mai eller juni), og gjentas hver 3-4 uke til begynnelsen av september for å hindre at plantene spirer igjen for å danne blomster og frukt. Grastrimmer er sannsynligvis det best egnede verktøyet til slått. Sprøyting All bruk av kjemiske plantevernmidler skal skje iht Mattilsynets gjeldende forskrifter om plantevernmidler og rapporteres iht gitte krav. Arbeider i mai: Statens vegvesen har anledning til å benytte kjemiske plantevernmidler til bekjempelse av kjempebjørnekjeks. Forekomstene oppsøkes i mai og individene sprøytes med fluroksypyr (Starane 180) eller glyfosat ( Roundup). Det skal benyttes sterkeste tillatte dose. Arbeider i juni, juli, og august: Forekomstene oppsøkes på nytt i juni, juli og august for å sjekke utvikling på sprøytingen fra mai. Nye individer skal bekjempes, evt etterbekjempes. Der individer har utviklet frøstand skal disse fjernes og levers til forbrenning. 6
FORSIKTIGHETSREGLER: Parkslirekne (Fallopia japonica) Kjempebjørnekjeks har plantesaft som er fototoxisk, dvs at man kan få skader på hud der den er eksponert for plantesaft og sol. Erfaringsmessig kan skadene opptre forskjellig: 1. Solforbrenningsliknende skader, rød og irritert hud. Unngå soleksponering av hudområdet i noen dager, behandle huden som ved solforbrenningsskader. 2. Blemmer, ser ut som andre grads forbrenning av hud, små væskefylte blemmer, til større områder med væskefylt, større blemme. Behandles som 2. grads forbrenning, når blemmene sprekker er huden eksponert for infeksjon. Kontakt evt lege for resept på lindrende og infeksjonshindrende salve. 3. Varige pigmentforandring i huden. Oppstår erfaringsmessig i etterkant av store blemmer. Pigmentforandringen kan leges over tid, men det er observert pigmentforandringer også etter 2 år. Kontakt hudlege. Skader under pkt 2 og 3 skal behandles som yrkesskade og rapporteres iht gjeldende regelverk Parkslirekne (Fallopia japonica) Flerårig staude 1,5 2,5 m Spres med rot og stengelbiter Vokser på fuktige og tørre områder Fortrenger alt annet planteliv med rotutbredelse Bekjempelse av Parkslirekne (Fallopia japonica) Jordarbeiding Spas opp Grastrimmer, klipping hver 4. uke Klipping i kombinasjon med bruk av plantevernmidler Bekjempelse av Parkslirekne (Fallopia japonica) Kanada gullris (Solidago canadensis) Gjentagende sprøytinger Aktuelle plantevernmidler Glyfosat (Roundup eco) Fluroksypyr (Starane 180) Sprøyte på store planter fra juni 7
Kanada gullris (Solidago canadensis) Bekjempelse av Kanada gullris Flerårig staude, høyde 30 150 cm Vokser på fuktige og tørre områder Lette frø som spres med vind, vann, dyr og mennesker Fortrenger alt annet planteliv Danner store sammenhengende flater -Jordarbeiding Spas opp Grastrimmer før blomstersetting Klipping av frøstander Aktuelle plantevernmidler Glyfosat (Roundup eco) Fluroksypyr (Starane 180) Sprøyte på store planter før blomstersetting Andre plantearter Andre plantearter Russekål Bunias orientalis Burot, Artimisia vulgaris Lupin, Lupinus ssp Øvrige i skjemplantefamilien, Reguleres godt med slått Slåttetidspunkt Rett før, eller i starten av blomstringa Nedholdende slått 2 4 ganger pr sesong Utstyr Rotorklippere Trimmere Slagklippere Spesielle bestemmelser Litt om vegvesenets arbeid og policy Litt om problematikken fra forvalter Erfaringer med bekjempelse av noen Noen utfordringer framover Dersom det skal graves eller fjernes masser der artene er observert, bør disse massene deponeres i varig deponi eller legges som toppmasser i arealer som skal skjøttes som grasmark eller grasplen. Massene bør under ingen omstendigheter benyttes i annen jordproduksjon Sporing av jordmasser????? 8
BEKJEMPELSE AV UØNSKEDE ARTER Utfordringer framover Rapportering til forvalter pga: Overvåking Kartlegging Grunnlag for tiltak lokalt, regionalt og nasjonalt Nye arter Mer av de artene vi har fått inn i vår fauna Økt transport av ugrasinfiserte masser Behov for å tenke nytt, tradisjonell kunnskap brukt på nye måter Politisk vilje Større behov for handling Økonomi Øremerkede midler? Litt om vegvesenets arbeid og policy Litt om problematikken fra forvalter Erfaringer med bekjempelse av noen Noen utfordringer framover Håndtering av problematiske arter Linker; www.artsdatabanken.no www.dirnat.no www.ski.no www.friluftsetaten.oslo.kommune.no www.bioforsk.no www.vegvesen.no Takk for meg 9