Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge? Innlegg på seminaret Fra forskning til ny næring i Vitenparken Campus Ås 10. november 2015 tidligere departementsråd Per Harald Grue
Bred politisk enighet om at vi i Norge skal og må fremme Det grønne skiftet Det grønne skiftet skal brukes til å skape nye arbeidsplasser og økonomisk vekst Det grønne skiftet skal brukes til å redusere utslippet av klimagasser En rekke delstrategier er bestilt blant annet Skog 22 Vi har store muligheter i Norge på mange områder Hittil er det i all hovedsak utformet generelle mål på overskriftnivå Eksempel (sitat) tas inn:
Historisk tilbakeblikk To norske suksesshistorier (I): Det norske oljeeventyret Framsynte politikere og embetsmenn etablerte norsk lovgivning med nasjonal ressurskontroll Statoil ble etablert som et redskap for å etablere en norsk oljeindustri Forskning og utvikling i Norge ble målbevisst bygd opp som basis for næringsvirksomheten Stortinget vedtok retningslinjer for at oljen skulle bli en lønnsom ressurs for Norge Sentrale elementer var ilandføring i Norge, etablering av oljerelaterte arbeidsplasser og kompetanseoverføring fra utenlandske selskaper som etablerte seg i Norge Oljeeventyret er det siste eksempel på en suksess basert på tenkningen i Den sosialdemokratiske orden som ble skapt etter 2. verdenskrig
Historisk tilbakeblikk To norske suksesshistorier (II): Det norske lakseeventyret Framsynte forskere på Campus Ås overførte avls- og fôrforskningen til produksjon av laks Vi fikk en husdyrproduksjon av laks med langt lavere kostnader og større effektivitet enn alle konkurrenter Sykdoms- og miljøproblemene ble tidlig tatt opp og integrert i forskning og utvikling Mange nyskapende produsenter satset på en ny næring på kysten Lovgivning og infrastruktur ble tidlig bygd opp med sykdomskontroll, konsesjonsordninger mv. Norsk laksenæring skaffet seg et teknologoisk og forvaltningsmessig forsprang og har beholdt det Et eksempel på en suksess basert på tenkningen i Den norske landbruksmodellen som ble skapt etter 2. verdenskrig
andre industriland. Vareproduksjon i Norge i 2015 - et kostnadsproblem TIMELØNNSATSER I FELLES VALUTA Polen Portugal Tsjekkia Spania Storbritannia Irland Italia Frankrike Tyskland Figur 27.5 Vareproduksjon i Norge et kostnadsproblem. Timelønnskostnader i felles valuta Finland Nederland Østerrike Sverige Belgia Danmark Norge 0 20 40 60 80 100 120 Kilde: NOU 2013:7 Kilde: NOU 2013:7
Oppsummering om bioøkonomiens næringsmessige utgangspunkt i 2015 Vi bør ta lærdom av erfaringene fra olje- og lakseeventyret Vi må samtidig erkjenne og ta hensyn til nye forutsetninger Vi må skape lønnsomhet og konkurransekraft basert på det krevende utgangspunkt at vi har verdens høyeste arbeidskostnader EØS-avtalen og andre internasjonale rammer setter store begrensninger på virkemidlene vi kan bruke Det næringsnøytrale paradigmet har sterk forankring i de politiske miljøer, forvaltning og ekspertmiljøer Den næringsnøytrale forsiktighetskulturen i Finansdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet er lite egnet til å skape ny næring der høy risiko er tilstede Investinors 500 mill kr til skogsektoren i 2013 har bare brukt 32 mill kroner En satsing gjennom Foods of Norway kan lett bli arbeidsplasser i andre land og ingen i Norge
Skisse til virkemiddelpakke for utvikling av en næringsmessig bioøkonomi Generell tilnærming Utvikling av en næringsmessig bioøkonomi har høy usikkerhet og risiko En næringsspesifikk ekstra støtte nødvendig for å lykkes Både samfunnet og den enkelte må være forberedt på at en betydelig del av prosjektene som settes i gang ikke lykkes økonomisk og/eller teknologisk En del mislykkede næringssatsinger er en forutsetning for suksess Det er like viktig fra samfunnets side å støtte opp om de som ikke lykkes som de som har suksess Samfunnet bør legge stor vekt på ulike infrastrukturtiltak og tiltak for utvikling av råstoffgrunnlaget for bioøkonomiske produkter
Skisse til virkemiddelpakke for utvikling av en næringsmessig bioøkonomi Forskning og utvikling Vi har tradisjon i Norge for å kort veg fra FOU til næring Forskning innen olje og landbruk gode eksempler Tradisjonen står svakere i dag også fordi akademia i liten grad gir utviklingsarbeid vitenskapelig anerkjennelse Det bør utvikles en forsterket FOU-strategi for bioøkonomi der utviklingsarbeid inngår og gis en langt høyere prioritet enn i dag FOU-prosjekter initiert og ledet av bedriftene bør gis høyere prioritet. Disse prosjekter bør innvilges 50 pst offentlig støtte Reglene for næringsmessig FOU (skattefunn mv) bør gjennomgås med sikte på styrking
Skisse til virkemiddelpakke for utvikling av en næringsmessig bioøkonomi Næringspolitiske tiltak Vi bør benytte det internasjonale handlingsrommet Norge har for å sette inn støtteordninger til bioøkonomiske tiltak Tiltakene finansiere i hovedsak gjennom Innovasjon Norge støttet av forskningsmessige utviklingstiltak Støtteordninger i næringssvake distrikter er meget viktige også fordi en så stor del av bioproduksjonen foregår der Bioøkonominvesteringer har høy risiko og det bør settes inn målrettede skatteincentiver Skatteincentivene bør være så gode at de gir både store og små investorer grunnlag for å satse på usikre investeringer Skatteincentivene for mindre selvstendig næringsdrivende er særlig viktig å forbedre på strategisk viktige områder Det bør f.eks etableres en ordning der skogeiere kan avsette en andel av sin skoginntekt til investering i bioindustri uten at det påløper skatt før eventuell gevinst er realisert
Utvikling av en partnerskapsmodell før økt langsiktig produksjon og utnytting av biologisk materiale i Norge Myndighetene bør innta ledertrøya for en partnerskapsmodell for økt produksjon og utnytting av biologisk materiale i Norge Partnerskapsmodellen bør omfatte myndighetene, næringslivet, arbeidstakerne, allmenhet og forskningsinstitusjonene Det satses offensivt på økt utnytting av biprodukter fra jordbruksproduksjonen (slakteavfall- husdyrgjødsel og halm) Det legges opp til en sterk økning i den bærekraftige avvirkningen fra norske skoger kombinert med en sterk økning i planting og skogkultur for å øke den langsiktige produksjon Det legges opp til en sterk økning i den maritime produksjon og utnytting
Oppsummering om virkemidler for utvikling av bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge Vi må gjeninnføre ånden og gjennomføringskraften fra olje- og lakseeventyret Vi må avvikle den næringsnøytrale forsiktighetskultur i det paradigmeskifte vi står overfor Vi må utvikle en slagkraftig norsk modell for grønn FOU og grønn næringsutvikling