Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009



Like dokumenter
Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere

Desinfeksjon med klor

TILTAK VED AVVIK I KONTAKTFILTRERINGSANLEGG, OG HVOR GÅR AVVIKSGRENSA?

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011

Svartediket 8.april 2008.

God desinfeksjonspraksis

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann

Effekt av kloramindosering på biofilmdannelse i drikkevannsledninger

Klorering som hygienisk barriere - styrker og svakheter

Seminar om reservevannforsying: Fredrikstad 4. november 2009

Erfaringer med klorering og UVstråling

Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på Holsfjordanlegget og Aurevannsanlegget

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann

AKTUELLE LØSNINGER FOR PROVISORISK DESINFISERING PÅ LEDNINGSNETT. Krav til vannverkseier Oppbevaring og behandling av klor Metoder og løsninger

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere

Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?

Barrieregrenser og beregning av barrierer

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA

Prosessbeskrivelse. Ozonering tilsetting av O 3 for å:

Vannkilden som hygienisk barriere

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Asker og Bærum Vannverk IKS

Fagseminar for landets driftsassistanser Tirsdag 17. og Onsdag 18.januar En skoletime hvordan skape interesse for vannfaget?

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke?

Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon

Desinfeksjon med ozon-biofiltrering. Kort om prinsipper for desinfeksjon med klor og ozon. Driftserfaringer fra vannverk med ozonbiofiltrering

Membranfilter som hygienisk barriere

Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg

God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba

Vannforsyningens ABC

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?

grunnvannsforsyninger?

Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer

Grunnleggende desinfeksjonsteori mht virkemåter, begrensninger og biproduktproblematikk - Er det fortsatt aktuelt å klorere norsk drikkevann?

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

NOTAT VEDLEGG 1 - AVRENNING HAMMERFEST VANNVERK INNHOLD

DISFVA Kviknes Hotell april Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere:

UTREDNING BARRIERETILTAK KOMAGFJORD VANNVERK

Drikkevannsforskriften etter

Hygieniske sikkerhetsbarrierer for vannforsyningen i Grimstad og Arendal. Aktiviteter i nedbørfeltet til Rorevann.

Hvor store basseng må vi ha?

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Ny drikkevannsforskrift

Drikkevannsforskriften

Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet. Lars J Hem Oslo VAV/UMB

Definisjon av hygienisk barriere i en grunnvannsforsyning. Hva er status for vannkvaliteten fra grunnvannsanlegg?

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Driftsassistansen i Østfold IKS. Drikkevannsforskriften - Ny

Drikkevann om bord i skip

Modeller for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere

Stavern Vann I Global Sammenheng. Begrenset med vannresurser og økende behov

Hygieniske utfordringer ved felles drift av vann og avløpsanlegg.

Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen. Vannanalyser Online-målere og labutstyr

Her ser vi i hvilken rekkefølge rensetrinnene kommer i. 300 liter vann i sekundet kom inn den dagen.

DRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Områdebeskyttelse og desinfeksjon av grunnvann i Norge før og nå.

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet

Vurdering av vannkilden som en hygienisk barriere i et historisk lys

Revidert GDP-veiledning

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk

Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer?

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Parasitter i drikkevannet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Labora AS. Visjon: Viktig for folk og næring i nord. Forretningside: Ledende kompetanse innen laboratorietjenester og fiskehelse i nord

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Utkast til ny drikkevannsforskrift

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Krav til hygienisk barriere ved bruk av UV anlegg.

NOTAT VEDLEGG 2 - VURDERING AV VESTFJELLDAMMEN SOM KILDE INNHOLD

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

Forslag til prosedyrer for bestemmelse av optimal desinfeksjonspraksis

Eksempel på helhetlig optimalisering av hygieniske barrierer i vannforsyningen Vannforeningen

KILDESIKRING I PRAKSIS

Norsk Vann. Rapport. Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis. Sluttrapport fra prosjektet Optimal desinfeksjonspraksis

Halsabygda Vassverk BA Lavtrykklamper i UV anlegg. Nils T. Halse, Halsabygda vassverk BA

Hygienisk barrierevirkning av ulike desinfeksjons- og vannbehandlingsmetoder

Ozon og biofilter et alternativ til memranfiltering. Quality Hotel Alexandra Molde 09.Mai 2006 Bjarne E. Pettersen Daglig leder Sterner AquaTech AS

Kvam Klorkurs

Industrikjemikalier MITCO AS invitert av

Aurevann vannbehandlingsanlegg

Vannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen

DRIFTSASSISTANSEN I AUST-AGDER DRIFTSASSISTANSEN I TELEMARK

Transkript:

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Hvilke krav bør stilles til driftsstabilitet? Eksempler fra anlegg i drift: Klorering Gunnar Mosevoll Skien kommune, Ingeniørvesenet leder for vannforsyning og avløp Norsk vannforening_fagtreff 2109-2009_Foredrag 1

Viktige rapporter om kloreringsanlegg Her finner du grunnleggende opplysninger om klorering i vannforsyningsanlegg: 1. Gøytil, Svein Erfaringar med klorering og UV-stråling for Liane, Svein desinfeksjon av drikkevann Norsk vann / NORVAR - Rapport 139-2004 Hamar 2004 2. Ødegaard, Hallvard Optimal desinfeksjonspraksis for drikkevann Fiksdal, Liv Norsk vann / NORVAR - Rapport 147-2006 Østerhus, Stein Hamar 2006 3. Vannforsyningens ABC - Kapittel D Vannbehandling Nasjonalt folkehelseinstitutt Oslo 2008 4. Veileder til Drikkevannsforskriften Mattilsynet, Oslo 2005 2

Hensikten med kloring i vannbehandling: Klorering er en desinfeksjonsmetode med følgende oppgaver: Inaktivering av bakterier og virus (fullverdig hygienisk barriere) Klorering har liten virkning på bakteriesporer og parasitter Med hygienisk barriere menes 99,9 % inaktivering. Overfor bakterier og virus regnes klorering å ha like god virkning som stråling med UV-lys. 3

Hvorfor er klorering fortsatt en aktuell desinfeksjonsmetode? Tidligere var klorering den vanligste metode for desinfeksjon i norske vannbehandlingsanlegg Fortsatt brukes klorering i mange vannbehandlingsanlegg. Viktige årsaker: Klorering er vanligvis en effektiv desinfeksjonsmetode overfor bakterier og virus Kloreringsanlegg har vanligvis høy driftssikkerhet Kloreringsanlegg som bruker Natriumhypokloritt (NaOCl): Enkelt å oppnå tilfredsstillende arbeidssikkerhet I vann med lavt innhold av organisk dannes lite biprodukter med mulig helseskadelig virkning Bruk av flere desinfeksjonstrinn og desinfeksjonsprinsipper styrker den samlede desinfeksjonen i anlegget. 4

Viktige forutsetninger for at klor virker tilfredsstillende Klordose og kontakttid: Klor er et kraftig oksidasjonsmiddel, men inaktiveringen av mikroorganismer går forholdsvis sakte. Klordose x kontakttid skal være tilstrekkelig høy. Veilederen til drikkevannsforskriften /4/ sier at fritt klor på minst 0,05 mg Cl/liter etter 30 minutters kontakttid gir tilfredsstillende desinfeksjon av bakterier og virus. Regler for mer nøyaktig beregning av klordose og kontakttid er angitt i /2/. ph, klordose og kontakttid: Underklorsyrlig HOCl spaltes i H + og OCl. Ved ph > 9, foreligger alt som OCl. HOCl har vesentlig større, desinfiserende virkning enn OCl. Dvs.: Ved ph > 9 virker klor dårlig. Vanligvis bør ph < 8,0 5

Viktige forutsetninger for at klor virker tilfredsstillende Klorbehov for oksidasjon: Vannet inneholder stoffer som lar seg oksidere, f. eks. organisk stoff. Øker vannets innhold av slike stoffer, vil mengden klor til desinfeksjon reduseres. Klorbehov i vann med partikler Partikler i vannet kan skjule bakterier og virus. Dvs. at klorbehovet øker med økende innhold av partikler i vannet. Vanntemperatur Hastigheten til de kjemiske reaksjonene synker når vanntemperaturen synker. Temperaturen i vann fra grunne inntak i store innsjøer og inntak i elver kan synke til om lag 2 grader C. Ved en gitt kontakttid vil synkende vanntemperatur øke klorbehovet. 6

Oppbygging av et kloreringsanlegg med NaOCl Mottrykksanlegg for doseringspumpe Rørsløyfe med 30 min oppholdstid Restklor-måler Vannføringsmåler Tank med NaOCl i vann Basseng for behandlet vann Doseringspumpe for NaOCl Styringsutrustning klordosering Overvåknings- Mengde klor (g Cl per time) bestemmes av anlegg - innstilt klordose (g Cl per m 3 ) - Klorpumpe - målt vannføring (m 3 vann per time) - Restklor 7

Definisjon: Svikt i klorering Når klordosen er for liten, sier vi at kloreringen svikter (forutsatt at kontakttiden alltid er stor nok) Typer svikt: Vannkvaliteten svekkes: ph > 9, f. eks. CO 2 -anlegget svikter Brå økning av oksiderbart materiale Brå økning av partikkel-innholdet Særlig lav vanntemperatur Kloreringsanlegget svikter: Doseringspumpe svikter Mottrykksanlegg for doseringspumpe svikter Tilstopping i tank for NaOCl / klorvannsledning Vannføringsmåler svikter Styringsutrustning klordosering svikter 8

Tiltak som forebygger eller forkorter svikt i klorering Typer svikt: Vannkvaliteten svekkes: ph > 9, f. eks. CO 2 -anlegget svikter Brå økning av oksiderbart materiale Brå økning av partikkel-innholdet Særlig lav vanntemperatur Overvåkning av CO 2 -anlegget i vannbehandlingsanlegg med filter av marmorsand Værforhold / råvannskvalitet: - Sterkt regn i perioder med sirkulasjon i innsjøer - Vipping av sprangsjiktet i innsjøer Værforhold / råvannskvalitet: - Sterkt regn i perioder med sirkulasjon i innsjøer - Vipping av sprangsjiktet i innsjøer Værforhold / vanntemperatur: - Inntak i elver - Grunne inntak i innsjøer 9

Tiltak som forebygger eller forkorter svikt i klorering Typer svikt: Kloreringsanlegget svikter: Doseringspumpe svikter Mottrykksanlegg for doseringspumpe svikter Tilstopping i tank for NaOCl / klorvannsledning Tilsyn med / overvåkning av / annet: - To parallelle linjer - Overvåkning av restklor og drift av doseringspumpe - Velge fast overløpsterskel i stedet for mottrykksfjær - Overvåkning restklor - Tilsyn / renhold - Overvåkning restklor Vannføringsmåler svikter - Overvåkning restklor Styringsutrustning klordosering svikter - Overvåkning restklor 10

Steinsvika vannverk, Skien: Vannbehandling fra januar 1998 Tilsetting av CO 2 Tilsetting av klor Høydebasseng Fjærekilen i Norsjø Sandfilter Rentvanns- Utløpspumper Innløps- - marmor basseng pumper - kvarts ph stiger til 8,0 bakterier kalkinnholdet øker og virus partikler holdes tilbake drepes Selvrensing av vannet Vanlig vannproduksjon: 17000 18000 m 3 /døgn (250 døgn i Norsjø) Ved hagevatning: opptil 26 000 m 3 /døgn 11

Steinsvika vannverk: Tiltak mot svikt i klorering For dårlig råvannskvalitet: Høst og vår økes klordosen slik at restklor- mengden er om lag 0,2 g Cl/m 3 (Ved vipping av sprangsjiktet seint om høsten kan klorforbruket øke med 0,1 g Cl/m 3 i løpet av 2 timer) Utstyrssvikt: Restklormåler kalibreres flere ganger i uken Sterk sikring mot overspenning Avhjelpende tiltak: Resultat: Konklusjon: Alarm til vakthavende ingeniør utløses hvis klor-rest blir for lav 1 svikt per 2 3 år Siste alvorlige svikt i klorering: Svikt i styringsutrustning 2. juli 2008 kl. 0030 0500 (til tross for svikten var vannkvaliteten likevel hygienisk tilfredsstillende) Driftssikkerheten for kloreringen er tilfredsstillende, men flere desinfeksjonstrinn er nødvendig for at vannets hygieniske sikkerhet skal være god nok 12

Steinsvika vannverk: Vannbehandling fra nov 2009 Produksjon av oson Klor O 3 NaOCl Kulldioksid CO 2 Fjærekilen Klorering i Norsjø Kontakt mellom UV-lys Utløpsoson og vann Filter pumper. Filter med knust, Basseng. Innløps- med brent leire for. pumper marmorsand rent vann - blekes - ph og - organisk stoff desinfiseres - desinfiseres kalkinnhold brytes ned Selvrensing av vannet øker - partikler fjernes (250 døgn i Norsjø) - partikler fjernes desinfiseres 13

14