Rehabiliteringsdager 23.05.13 Lindåsprosjektet Omsorgsteknologi i Lindås kommune Innovasjonsprosjekt i offentleg sektor 01.08.12-31.07.15 Gjev omsorgsteknologi nye muligheter? -glimt frå Lindåsprosjektet Gro H. D.Løvik, prosjektkoordinator i Lindås 1
Litt om Lindås kommune Mellomstor kommune: ca 14 700 innb. Nordhordland -like nord for Bergen Næring: -industri (Mongstad) -jordbruk Topografi: -fjord og fjell -avstandar Særpreg: -kulturkommune -stor aktivitet i frilillige lag/org. -Knarvikmila 2
Lindås sjøsluser
Hovudmål Lindåsprosjektet «Kommunesektoren utvikler effektive og gode omsorgsløsninger ved hjelp av omsorgsteknologi» 4
Samarbeidspartar Lindåsprosjektet Prosjektleiing og forsking Forskingsarena Leverar utstyr og tenester Deltek med lokal formidling 5
Finansiering Lindåsprosjektet Prosjektet har fått økonomisk støtte: Regionalt forskningsfond Husbanken Helsedirektoratat Fylkesmannen Prosjektetet sine deltakararar: eigenfinansiering 6
Kva er Lindåsprosjektet? Største utprøving av omsorgsteknologi i Norge med implementering i inntil 250 bustadar Gjev viktige erfaringer frå norske forhold Gjev mulighet til å sjå effektar på organisering Teknologiprosjekt: 15-20% teknologi og 80-85% organisering Førebuingar Kartlegging av behov Implementering av teknologi Erfaring 7
Framtidige utfordringar for dei kommunale helse og omsorgstenestene: St.meld.nr.25 Mestring muligheter og mening Aukande tal eldre Knapphet på omsorgsytarar Nye brukargrupper Behov for meir avansert medisinske oppfylgjing i heimen Isolasjon og einsemd 8
Framtidige utfordringar for dei kommunale helse og omsorgstenestene: aukande tal eldre Fram mot 2050 vil vi få ei betydeleg auke i tal eldre År 2000: > 80 år = 190 000 År 2030: > 80 år = 320 000? År 2050: > 80 år = 500 000? «Høy levealder betyr at folk er ved god helse og at vi har gode velferdsordinger, men flere eldre betyr også at det blir flere syke som har behov for helse og omsorgstjenester. Forutsetninger om befolkningens helsetilstand vil ha stor betydning for utgiftene til pleie og omsorg i årene framover» I tillegg ser vi at sjukdommar som kan knytast til levevanar og helseåtferd er aukande. Og desse lever folk med livet ut. Kjelde: St. meld. Nr 47, Samhandlingsreforma 9
Framtidige utfordringar for dei kommunale helse og omsorgstenestene: knapphet på omsorgsytarar Antall personer i yrkesaktiv alder (16-66 år) per antall eldre i gruppen 67 år og mer 2000-2050 Kilde: SSB (2006 MMMM) 10
Framtidige utfordringar for dei kommunale helse og omsorgstenestene: nye brukargrupper 11
Framtidige utfordringar for dei kommunale helse og omsorgstenestene: meir avansert medisinsk oppfylgjing i heimen Samhandlingsreform: tidlegare utskriving Teknologisk utvikling: fleire mulighter Yngre med meir komplekse helseutfordringar 12
Framtidige utfordringar for dei kommunale helse og omsorgstenestene: isolasjon og einsemd Kognitiv svikt Bedre mental og fysisk helse reduserer ulykkesrisiko Samhandling med andre forsinker utvikling av sansetap Fall Kjelde: Kåre Hagen Reduseres frykten for fall øker deltakelsen i sosiale fellesskap Einsemd 13
Framtidige utfordringar for dei kommunale helse og omsorgstenestene: kognitiv svikt Betydeleg auke i tal eldre med demens Mange må fortsette å bu heime sjølv med stor funksjonssvikt Har behov for ei helt anna oppfylgjing og omsorg enn personar som kan ta ansvar for seg sjølv Stor utfordring å gje hjelpa heime 14
Framtidsbilde «Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag. Sees, gripes og brukes mulighetene, er en helt annen framtid mulig!» (Kåre Hagen) 15
Teknologi og muligheter (1) «Ved innføring av ny teknologi utgjør selve teknologien bare ca 20 prosent av de enringene som blir satt i verk. Det meste dreier seg om arbeidsformer og organisering» (NOU 2011:11) 16
Nasjonale føringar 1 St.meld 16 Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015): «( ) et mål at helse- og omsorgstjenester gis så nær pasientens eller brukerens hjem som mulig.» St.meld 47 Samhandlingsreformen (2008-2009) «( ) alle systemer og tjenester rettes inn mot hjelp slik at den enkelte selv kan mestre sitt liv eller gjenopprette funksjoner/egenmestring i størst mulig grad.» 17
Nasjonale føringar 2 St.meld 29 Morgensdagens omsorg «( )mennensker mulighet til å mestre eget liv og helse, og bidrar til at flere kan bo lenger i eget hjem til tross for nedsatt funksjonsevne» -stimulere til auka samspel med pårørande/frivillige -gir mulighet for nye måtar å organisere tenestene på -utsette institusjonsinnleggelse -avlastning for pårørande -bevare/forsterke sosialenettverk -frigjere ressursar, som kan brukast der det trengs menneske jf. Framtidas demografiske utfordringar 18
Nasjonale føringar 3 St.meld 25 Mestring, muligheter og mening (2005-2006) «( ) klare forventninger til en aktiv deltakelse, i stedet for tilbaketrekking spesielt i forhold til en voksende seniorbefolkning med økte ressurser, både helsemessig, utdanningsmessig og økonomisk NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg 19
Anbefaling frå NOU 2011:11 Frå Til sein innsats.tidleg innsats behandling.tidleg oppsporing kompensasjon.rehabilitering Pleie forebygging Informasjon motivasjon 20
Eldre før, no og i framtida (2) Vårt bilde av dei eldre Eller? 21
Eldre før, no og i framtida (1) Fremtidens eldre vil forvente en omsorg som er individuelt tilpasset deres behov og som gir størst mulig grad av uavhengighet. St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen 22
Eldre før, no og i framtida (3) Vil forvente å bruke teknologi Har god utdanning Har god økonomi Ynskjer å oppretthalde sin livsstil 23
Korleis møte framtida? Fokus på korleis fysiske, sosial og kognitive evner kan oppretthaldast og kanskje styrkast slik at aldersbetinga funksjonsfall (og sjukdom) vert utsett. Gje hjelp som ivaretek tryggleik og styrkar meistringsevna til brukaren Endra fokus frå passiv omsorg til aktiv omsorg og lengst mogleg i eige liv Tilrettelegging der det trengs- pleie der ein må 24
Omsorgsteknologi i Lindåsprosjektet forskjellige typer sensorar som kommuniserar trådlaust seg i mellom, via ei sentraleining skreddersyast for den enkelte brukar utløyst alarm går til ein bemanna sentral. automatiserte alarmar i tillegg til tradisjonelle tryggleiksalarmar 25
Omsorgsteknologi i Lindåsprosjektet Når alarmar er automatiserte krev det ikkje aktiv handling frå brukar. 26
Omsorgsteknologi i Lindåsprosjektet Eksempel på omsorgsteknologi: bevegelsessensor, trykksensor, dørsensor, inkontinenssensor, epilepsisensor, fuktsensor, fallsensor, røykvarslar, fallsesnor og lede- /nattlys 27
Bemanna sentral Sengesensor 28 Bilde: Tunstall
Forløp fall Eller 29
Bilde: Frå Høgskolen i Bergen sin omsorgsteknologilab 30
Utfordringar kommunen måtte ta tak i Organisering av det nye tenestetilbodet koordinering, ansvar, nytt tenestetilbod, prioritering av grupper Manglande kompetanse på området mangel på erfaring og kompetanse i muligheter, bruk og Grunnleggande og brei skepsis til å ta i bruk teknologi? -frykt for at varme hender bytast ut med kald teknologi -teknologi dagleg bruk av dei fleste Jus lovverket heng etter den teknologiske utviklinga Etikk fokus mot brukar og behov, og ikkje teknologiske muligheter tilpassing 31
Status så langt Forankring -administrativt og politisk i tillegg til bredt blant medarbeidarane Prøveinstallasjon -Mai-desember 2012 hatt prøveinstallasjon i ein heim Grundig forarbeid -Sikre kompetanse og kvalitet Etablert lokalt demo-rom -Kompetanseheving, internt/eksternt informasjonsarbeid Utarbeida informasjonsbrosjyre/web-info -Informasjonsarbeid, rekruttering Installasjonar i heimar 32
Teknologi og muligheter (2) Velferdsteknologi Teknologi som bidrar til auka tryggleik, sikkerhet, sosial deltaking, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrkar den enkelte si evne til å klare seg sjølv i kvardagen til tross for sjukdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsett funksjonsevne 33
Teknologi og muligheter (3) Velferdsteknologi-4 kategoriar -Trygghets-og sikkerhetsteknologi -Kompensasjons og velværeteknologi -Teknologi for sosial kontakt -Teknologi for behandling og pleie 34
Teknologi og muligheter (4) For brukar Auka tryggleik og sikkerhet Mogeleg å kunne å bu lengre heime Leve mest mogeleg uavhengig og sjølvstendig liv Aktivitet og mobiltet Redusert tenestebehov For pårørande Avlasting: tryggleik og redusert bekymring For kommunane Frigjorte ressursar til å møte framtidas helse- og omsorgsutfordringar Møte framtidige behov, endra behov og ynskjer frå brukar 35
Deltaking og aktivitet for eldre gjev Betre livskvalitet Vedlikehald av psykisk og fysisk funksjon Mindre depresjon 36
Erfaringer fra Skottland: Brukarane har fått: Temperaturstyring Varsling av oversvømmelse/lekkasje Falldetektor Bevegelsesdetektor Sensor for inngangskontroll Erfaringar : 93% føler seg tryggare heime 82% er blitt mindre redde og mindre stressa 70% føler at dei har blitt meir uavhengige 60% har fått høgare livskvalitet 70% av pårørande: mindre stressande med ansvar for sykt familiemedlem 37
38
Takk for meg gro.lovik@lindas.kommune.no 39