NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI FOLKETELLINGEN. DESEMBER 0 Åttende hefte Personer født i utlandet Fremmede statsborgere Bruken av samisk og kvensk Persons born abroad Aliens living in Norway Use of Lappish and Quainish STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO
.
Forord I dette åttende hefte av Folketellingen 0 legger en fram hovedtallene om personer født i utlandet, fremmede statsborgere og personer som nytter samisk eller kvensk i daglig tale i hjemmet. En del av tallene er tidligere offentliggjort i Statistisk årbok. I Byrået foreligger det manuskripttabeller som gir mer spesifiserte tall enn de som blir trykt. En oversikt over disse manuskripttabellene er gitt på side. Statistisk Sentralbyrå, Oslo,. mai. Petter Jakob Bjerve. Bjørnulf Bendiksen.
Preface In this eighth volume of the Population census 0 the main figures respecting persons born abroad, aliens, and persons who use Lappish or Quainish in every day speech at home, are presented. Some of the figures have previously been published in the Statistical Yearbook. At the Central Bureau of Statistics there are tables in manuscript which provide more detailed figures than those printed. A list of these manuscript tables is given on page. Central Bureau of Statistics, Oslo, May,. Petter Jakob Bjerve. Bjørnulf Bendiksen.
Innhold Oversikt. Side I. Personer født i utlandet II. Fremmede statsborgere III. Språk. Personer som nytter samisk eller kvensk i daglig tale i hjemmet 0 Sammendrag på engelsk Utrykte tabeller Tabeller. I. Personer født i utlandet delt etter land og kjønn. Riket, bygder og byer II. Personer født i utlandet etter bostedskommune III. Fremmede statsborgere etter statsborgerrett. Riket, bygder og byer. Kjønn IV. Fremmede statsborgere etter statsborgerrett. Bygder og byer fylkesvis. Større byer V. Fremmede statsborgere etter statsborgerrett, kjønn og alder. Riket, bygder og byer 0 VI. Fremmede statsborgere etter statsborgerrett, kjønn, alder og ekteskapelig stilling Riket, bygder og byer 0 VII. Fremmede statsborgere år etter statsborgerrett og levevei. Riket, bygder og byer VIII. Språk. Personer som nytter samisk eller kvensk i daglig tale i hjemmet. Bygder i NordNorge Engelsk oversettelse av forspalten i tabell VII
Contents General survey. Page I. Persons born abroad II. Aliens living in Norway III. Language. Persons who use Lappish or Quainish in every day speech at home 0 English summary List of unprinted tables Tables. I. Persons born abroad by country of birth and sex II. Persons born abroad, grouped by their municipality of residence III. Aliens living in Norway, by country of legal nationality. The whole country IV. Aliens living in Norway, by country of legal nationality. Counties V. Aliens by country of legal nationality, sex and age 0 VI. Aliens by country of legal nationality, sex, age and marital status 0 VII. Aliens years of age or more by country of legal nationality and economic activity VIII. Persons in Northern Norway who use Lappish or Quainish in every day speech at home English translation of text column in table VII
I. Personer født i utlandet. Oversikt Siden har det i de norske folketellingene vært hentet inn oppgaver over fødested. Ved hjelp av disse oppgavene har en fått endel opplysninger om de «vandringer» som befolkningen foretar. Det er imidlertid klart at en ikke kan få noe fullstendig bilde av vandringene bare på grunnlag av oppgaver fra folketellingene. I folketellingene får en opplysning om en persons fødested og det sted der vedkommende bor eller oppholder seg på tellingstidspunktet. Hvor vedkommende har vært i mellomtiden, vet en derimot ikke. En kan si det slik at folketellingene bare gir et nettoresultat av de vandringer som har funnet sted. Av denne grunn knytter det seg store svakheter til oppgaver over fødested som et middel til å belyse vandringene. Likevel har slike oppgaver helt til de senere år gitt det eneste materiale vi har hatt til å belyse de innenlandske vandringene. I vedtok imidlertid Stortinget en lov om pliktig folkeregistrering i alle landets kommuner. Etter loven skal enhver person som gir opp sin bopel i en kommune og flytter til en annen kommune, melde dette til folkeregisteret på det tidligere bosted og skaffe flytteattest for seg og den husstand som flytter med ham. Denne flytteattesten skal han levere til folkeregisteret i den nye bostedskommunen senest dager etterat innflytningen har funnet sted. Alle flytteattester som folkeregistrene på denne måten mottar, blir hvert kvartal sendt inn til Statistisk Sentralbyrå, og Byrået har ved dette fått grunnlag for en bedre statistikk over innenlandske flytninger. For og er det utarbeidd summariske tall for flytningene, og fra av har Byrået utarbeidd en ganske inngående statistikk på grunnlag av flytteattestene. Ved folketellingen i 0 har en ikke foretatt noen analyse av de innenlandske vandringene. Det er to grunner til dette. For det første hadde det i 0 bare gått fire år siden foregående telling, og en kunne ikke vente noen vesentlige forskyvninger fra resultatene av tellingen i. For det annet hadde en som nevnt fått en løpende statistikk over flytninger, noe som førte med seg at det på dette område ikke var like stor interesse som tidligere for folketellingens oppgaver. Oppgavene over fødested ble imidlertid bearbeidd for personer som oppga at de var født i utlandet. En av årsakene til dette, var at De forente nasjoner i sine tilrådinger om folketellingene omkring 0 uttalte at de enkelte land burde skaffe slike oppgaver. Oppgaver av denne art er nemlig ikke bare av interesse for de land som utarbeider statistikken, altså for de land hvor vedkommende personer bor, men også av interesse for de land hvor de utvandrede er født. Således kan vi i Norge bare ved hjelp av de amerikanske folketellingene finne ut hvor mange «norskamerikanere» som lever i U.S.A. I 0 var spørsmålet om fødested formet slik : «Fødested. Personer født i Norge oppgir i hvilket herred eller i hvilken by. Personer født i utlandet oppgir landet og fødestedet (større by eller nærmeste større by)». Grunnen til at en
spurte personer født i Norge om i hvilket herred eller i hvilken by de var født, var først og fremst at en ville lette revisjonen av folkeregistrene. Oppgave over fødested er nemlig et godt identifikasjonstegn. For personer født i utlandet er opplysningene om fødested som nevnt også blitt brukt til å lage statistikk som viser hvilke land personene er født i. Ved fordeling på land har en forsøkt å legge grensene pr.. desember 0 til grunn, idet en støttet seg til de opplysninger som ble gitt om nærmeste større by. Hvis en person var født i et område som hørte til et annet land i 0 enn da vedkommende ble født, har en gruppert ham under det land området hørte inn under i 0, og ikke tatt hensyn til det land som var ført opp på tellingsskjemaet. Oppgavene over personer født i utlandet viser at av den hjemmehørende folkemengde pr.. desember 0 var personer, eller omtrent, prosent, født i utlandet. Dette er omtrent 00 personer mindre enn i, og det er det laveste tall som er registrert i de siste år. Utviklingen siden går fram av tabell. Tabell. Personer født i utlandet, 0. Persons born abroad. Menn Kvinner Tellingsår Pct. av Pct. av Pct. av Personer hj.h. folke Personer hj.h. folke Personer hj.h. folkemengde mengde mengde........ 0,,, 0, 0, 0,, 00,,, 0 0,,, 0 0,,, 0,0, 0,........ 0 0, 0,,, Tabellen viser at det var en sterk stigning i tallet på personer født i utlandet fra, da det første gang ble spurt om fødested, og fram mot hundreårsskiftet. Stigningstakten var imidlertid ikke like sterk fra telling til telling. I år med gunstige konjunkturer var den sterkere enn i år med dårlige konjunkturer. Perioden var preget av gode tider, og tallet på personer født i utlandet steg da sterkere enn i perioden 0, da det stort sett var nedgangsårene som dominerte. Mot slutten av 0årene fikk vi igjen en typisk høykonjunktur, og stigningstakten økte. Fra 00 til 0 varierte tallet på personer født i utlandet enda sterkere med konjunkturene. I periodene 000 og 00 som begge hadde flere år som på mange måter kan karakteriseres som dårlige, sank tallet på personer født i utlandet, mens det var en sterk stigning i høykonjunkturårene fra 00. Når det gjelder nedgangen fra 00 til 0 er det likevel ikke sikkert at det bare var økonomiske forhold som spilte inn. Omkring århundreskiftet domi
nerte svenskene fullstendig tallet på personer født i utlandet, og det er trolig at unionsoppløsningen hadde betydning for tallet på svensker i Norge. I 00 var det over tre ganger så mange svensker som det var av personer født i utlandet ellers. Ved tolkingen av tallene i tabell bør en huske på at fra til 0 bygger tallene på tilstedeværende folkemengde, mens tallene fra og tallene fra og med 0 bygger på hjemmehørende folkemengde. Det er naturlig at det er noen flere utlendinger i den tilstedeværende folkemengde enn det er i den hjemmehørende, men forskjellen er ikke særlig stor. Den innvandringen til Norge som tabell forteller om, har aldri vært så stor at den har hatt noen vesentlig betydning for folkemengdens størrelse. I tabell er det gitt tall for den gjennomsnittlige stigning pr. år i tallet på personer født i utlandet. Til sammenlikning har en ført opp den gjennomsnittlige utvandringen pr. år til oversjøiske land. Tabell. Gjennomsnittlig stigning pr. år i tallet på personer født i utlandet, og gjennomsnittlig utvandring pr. år til oversjøiske land, 0. Average increase per year in the number of persons born abroad, and average emigration to overseas countries. Periode Gjennomsnittlig stigning pr. år i tallet på personer født i utlandet Gjennomsnittlig utvandring pr. år 0 0 000 0 000 0 00 0 00 0 0 0 Den bølgebevegelsen vi finner i tallet på personer født i utlandet er den motsatte av den vi finner i tallet på nordmenn som er utvandret til oversjøiske land. I år med stor utvandring har innvandringen vært liten. Fra 0 forsvinner bølgebevegelsen. Ihvertfall for utvandringens vedkommende er det ikke lenger først og fremst konjunkturene som spiller inn, men de regler og kvoter som forskjellige myndigheter stiller opp. Innvandringslovene i De forente stater satte nærmest en stopper for utvandringen fra Norge i årene 0, og her i landet fikk vi fremmedloven av som gjorde innvandringen vanskeligere. Allerede i var det her i landet nær 000 personer som var født i Sverige, mens det av personer som var født i utlandet ellers, bare var omkring 00. I årene fram mot 0 økte tallet på personer født i Sverige langt sterkere enn tallet på personer født i utlandet ellers. I 0 var 000 eller 0 prosent av personene født i utlandet svensker, og i 00 var det nær 0 000 svensker som bodde i Norge. Tallet gikk sterkt ned mot 0, da det var omtrent 000. Utviklingen siden 0 går fram av tabell, der det er gitt tall for de viktigste landene.
Tabell. Personer født i utlandet t etter kjønn J og g viktigere g land. 0 0, Persons born abroad by sex. Principal p countries les of birth. 0 0 0 M I K M K M K M K Personer født i utlandet 0 0.... 0 0 Av disse i: Sverige 0 0 0.... 0 Danmark med Færøyene 0 0.... Storbritannia og N.Irland 0.... 00 0 Tyskland 0.... 0 0 Finnland.... Polen.... 0 00 SovjetSamveldet.... 0 Frankrike 0.... 0 0 Nederland 0 0... 0 Sambandsstatene 00.... Canada.... Tabell. Personer født i utlandet etter land. Riket, t bygder Y ggog byer. Y 00. 0 Persons born abroad living g in rural districts and towns. Principal countries. 0 0 0 Bygder Byer I Riket Bygder Byer Riket Bygder I Byer I Riket Bygder Byer Riket Personer født i utlandet 0 0 0 0 0 0 Av disse i: Sverige 0 0 Danmark med Færøyene 00 0 0 Storbritannia og N.Irland 0 00 Tyskland 0 0 0 0 Finnland Polen 0 0 0 00 SovjetSamveldet 0 0 Frankrike 0 00 0 Nederland 0 Sambandsstatene 00 00 0 Øl 00 Canada 0 0
Av tabellen ser en at selv om tallet på personer født i Sverige har minket overordentlig sterkt, utgjør svenskene fremdeles den største gruppen. Ved siden Øv det sterke fall i tallet på svensker, kan vi merke oss at det etter krigen har funnet sted en ikke liten stigning i tallet på personer født i Danmark. Også tallet på personer født i Storbritannia har gått sterkt opp sammenliknet med før krigen. Her skyldes stigningen vesentlig de kvinner som under krigen giftet seg med nordmenn, og som etter krigen flyttet til Norge. Når det gjelder personer født i Polen, skyldes stigningen de såkalte «displaced persons» som ble igjen i Norge etter krigen. Ved tellingen i 0 var litt over halvparten ( prosent) av de som var født i utlandet kvinner. Det er første gang at det er registrert flere kvinner enn menn blant utlendingene. Fra tellingen i har vi ingen opplysning om kjønn, men av det vi ellers vet om utviklingen, kan vi slutte oss til at det trolig var flere kvinner enn menn også den gang. Utviklingen siden går fram av tabell. Også for kvinnene er det Sverige som preger utviklingen. Mens det for personer født i Sverige var ca. 00 flere menn enn kvinner i 0, hadde forholdet i 0 snudd om slik at det var ca. 00 flere kvinner enn menn. Forholdene for en del av de viktigere landene går fram av tabell. En merker seg at av de land som er tatt med i tabellen, er det bare Danmark og Polen som har flere menn enn kvinner. For polskfødtes vedkommende kommer dette av at det var langt flere menn enn kvinner blant dem som valgte å bli igjen i Norge etter frigjøringen. Arsaken til det store overskott av kvinner blant personer født i Storbritannia er nevnt i forbindelse med tabell. Av den totale hjemmehørende folkemengde ved tellingen i 0 levde prosent i bygdene og prosent i byene. Av personer født i utlandet bodde derimot de fleste i byene. Tallene var prosent i bygdene og prosent i byene. Av de nasjonaliteter som i denne forbindelse betyr noe i tall, var det bare personer født i Sambandsstatene, Finnland og Canada som oftere bodde i bygdene enn i byene. Så sent som i bodde det flere personer født i Sverige i bygdene enn i byene, men nedgangen på svensker fra, til 0 faller helt på bygdene, slik at det nå bor flere svensker i byene enn i bygdene'). Godt over halvparten ( prosent) av dem som bor i byene bor i Oslo. Det kan også være verdt å merke seg at mens de polske flyktningene ved tellingen i i det vesentlige bodde i leirer i bygdene, har nå mange flyttet til byene. Personer født i Sverige bor fortrinnsvis i industristrøk og i grensekommuner. I forhold til folkemengden bor det særlig mange svensker i Østfold. I grensekommunen Idd bodde det ved tellingen i 0 personer født i Sverige eller, prosent av hele folkemengden i herredet. De tilsvarende tall for 0 var personer eller, prosent. I 0 bodde det 0 personer i Idd som var født i Sverige og i. I 0 bodde, prosent av dem som var født i Danmark i byene, og også av disse bodde de fleste i Oslo (,0 prosent). Danskene bor særlig i kommunene rundt Oslofjorden. Sammenliknet med andre personer født i utlandet bor likevel en ikke liten del av de danskfødte i jordbrukskommuner, noe som henger sammen med at mange av de danskene som er kommet til Norge etter krigen er jordbruksarbeidere. ) En må i denne forbindelse huske på at det i perioden 0 ble foretatt grenseendringer som førte med seg at folkerike områder ble overført fra herreder til byer. Hele Aker herred ble slått sammen med. Oslo fra. januar.
Av personer født i U.S.A. bodde ved tellingen i 0, prosent i byene, og av disse noe under halvparten (, prosent) i Oslo. Personer født i U.S.A. finner vi en stor del av i de typiske utvandrerstrøkene, særlig i Agderfylkene og Rogaland. Det er tydelig at dette er barn eller andre pårørende av tilbakevandrede norskamerikanere. II. Fremmede statsborgere. En statistikk som bygger på oppgaver over hvilke land de forskjellige personer er født i, vil i det vesentlige være av interesse fordi den gir visse opplysninger om den innvandring som har funnet sted til landet. En kan imidlertid ikke s i. at alle som er født i utlandet, opprinnelig er utlendinger, idet en del av dem er barn født av norske foreldre. Av dem som opprinnelig har vært utlendinger i de n. vanlige betydningen av ordet, vil dessuten en meget stor del etter hvert føle seg som norske, og blant annet også erverve norsk statsborgerrett. For så vidt vil oppgaver over fremmede statsborgere i større grad gi tall for det «fremmedelementet» som er i landet, selv om det også blant fremmede statsborgere er personer med meget sterk tilknytning til Norge, f. eks. norskfødte kvinner gift med utlendinger. Ved tellingen i 0 var spørsmålet om statsborgerrett formet slik: «Statsborgerrett. I hvilket land har De statsborgerrett? Statsløse skriver «statsløs» og oppgir det land hvor de tidligere hadde statsborgerrett.» Da det erfaringsmessig ikke er liten uklarhet blant folk om hvilken statsborgerrett de egentlig har, ble det i instruksen til tellerne gitt et sammendrag av de regler om statsborgerrett som gjaldt på tellingstidspunktet. Det ble der gjort oppmerksom på at følgende personer hadde statsborgerrett i Norge:. De som var født av norske foreldre i eller utenfor Norge. Var foreldrene statsborgere i forskjellige land, var farens statsborgerrett avgjørende for barn født i ekteskap, morens for barn født utenfor ekteskap.. Utenlandsk mann og utenlandsk ugift kvinne som var født i Norge og hadde fast bosted her til sitt fylte. år, med mindre han etter fylte år, men før fylte år, hadde avgitt skriftlig erklæring til fylkesmannen, og med fyldestgjørende attest godtgjort at han hadde borgerrett i en annen stat.. Utenlandsk kvinne som var eller hadde vært gift med norsk statsborger, med mindre hun hadde gjenervervet sitt fremmede statsborgerskap og bosatt seg i utlandet.. Hustru og barn hadde sin norske statsborgerrett i behold selv om familiefaren var utvandret og hadde ervervet fremmed statsborgerrett. De tapte den først hvis de ervervet fremmed statsborgerrett og flyttet ut av landet.. Utvandrede norskfødte personer som var kommet tilbake til Norge og hadde bosatt seg fast her. Hadde vedkommende ervervet fremmed statsborgerrett, fikk han ikke igjen den norske før han hadde tapt den fremmede. Hjemvendt norskamerikaner hadde tapt sin amerikanske borgerrett om han hadde oppholdt seg i Norge mer enn to år.. Innvandrede utlendinger som hadde fått statsborgerrettbevilling og avlagt løfte (ed) til konstitusjonen. I instruksen til tellerne ble det gjort uttrykkelig oppmerksom på at hustru og ugifte ektebarn under år hadde samme statsborgerrett som familiefaren. Videre ble det i instruksen til tellerne gjort oppmerksom på at norsk kvinne som var gift med en utlending beholdt sin norske statsborgerrett så lenge hun bodde i Norge, unntatt i disse tilfelle:
. Norsk kvinne som ved ekteskap med tysker, østerriker eller japaner hadde ervervet henholdsvis tysk, østerrisk eller japansk statsborgerskap i tiden mellom. april 0 og. januar hadde endelig tapt sitt norske statsborgerskap, uansett om bostedet var i Norge eller i utlandet. Norsk statsborgerrett kunne da bare gjenvinnes ved norsk borgerbevilling.. Norsk kvinne som ved ekteskap med utlending før år hadde ervervet borgerrett i fremmed stat, hadde tapt sin norske statsborgerrett selv om hun hele tiden hadde bodd i Norge, med mindre hun skriftlig hadde meldt til fylkesmannen at hun ønsket å gjenerverve norsk statsborgerrett. En del personer kan ha statsborgerrett i to eller flere land. I slike tilfelle grupperte en personene under det land som en antok at de hadde sterkest tilknytning til. Norske statsborgere som i tillegg til sin norske statsborgerrett også hadde statsborgerrett i et fremmed land, ble gruppert som norske statsborgere. Ved tellingen i 0 var det i alt personer som ikke hadde norsk statsborgerrett. Dette er 0, prosent av den hjemmehørende folkemengde. Personer med statsborgerrett i Sverige var den største gruppen, men Sverige var ikke på langt nær tallmessig så overlegen blant fremmede statsborgere som tilfelle var for personer født i utlandet. Utviklingen siden 0, da det for første gang ble spurt om statsborgerrett i de norske tellingene, går fram av tabell. Tabell. Fremmede statsborgere bosatt i Norge 00. Aliens living in Norway. Personer med statsborgerrett i: Tellingsår Fremmede statsborgere i alt Pct. av folketallet Danmark med Færøyene, Island Sverige Finnland Tyskland Sambandsstatene Andre land 0 0, 00 0 0 0,0 0 0 00 0, 0 0 0 0,0 0 0 0, 00 0 Island. Statsløse 0, Storbritannia og NordIrland, Polen. Sammenlikner er tallene i tabell med tallene for personer født i utlandet i tabell, finner en at nedgangen siden 0 både absolutt, men særlig relativt, har vært meget sterkere for fremmede statsborgere enn for personer født i utlandet. Tallet på fremmede statsborgere har i perioden 00 gått ned med over 000 personer, eller til om lag prosent av tallet i 0. Tallet på personer født i utlandet har i samme periode gått ned med noe over 000 og lå ved tellingen i 0 fremdeles på vel 0 prosent av nivået i 0. I det hele tatt finner en at tallene for fremmede statsborgere varierer meget sterkere enn tallet på personer født i utlandet, og variasjonene i tallet på fremmede statsborgere gir et godt uttrykk for forskjellen i innvandringsintensitet i de forskjellige perioder.
Både tallet på personer født i utlandet og tallet på fremmede statsborgere har gått sterkt ned i perioden 00. Tallet på personer født i utlandet som ved tellingene har hatt norsk statsborgerrett, har derimot holdt seg forholdsvis konstant i perioden, se tabell. Tellingsår Tabell. Personer født i utlandet med norsk statsborgerrett og uten. Persons born abroad with Norwegian citizenship and without. Født i utlandet i alt Med norsk statsborgerrett Uten norsk statsborgerrett Personer Prosent Personer Prosent 0,0,0 0 0,, 0 0, 0 0, 0 0,0,0 Ved tellingen i 0 var det bare omkring en fjerdedel av de personene so m. var født i utlandet som ikke hadde norsk statsborgerrett. Her kan det ha interesse å se på de statsborgerrettsbevillinger som er gitt av Justisdepartementet. De t. foreligger oppgaver over slike bevillinger fra. Tallene omfatter bare hovedpersoner, da disse får bevilling både for seg og sin familie. Tallet på personer som har ervervet norsk statsborgerrett ved bevilling er derfor det flerdobbelte av tallene i tabellen. En må videre være oppmerksom på at tallene heller ikke omfatter utenlandske statsborgere som er født i Norge, og som automatisk har ervervet norsk statsborgerrett her ved fylte år. De omfatter heller ikke utvandrede personer som har fått igjen den norske statsborgerrett ved at de er kommet tilbake til Norge og har bosatt seg fast her. (Jfr. punktene og på. side ). I tabellen er alle statsløse ført opp under sin tidligere nasjonalitet. Tallene for krigsårene omfatter bevillinger gitt i London og bevillinger gitt i_ Norge, for så vidt de er blitt stadfestet senere. Tabell. Statsborgerrettsbevillinger gitt av Justisdepartementet.. a) Oversikt 0. Naturalizations granted by the Department of Justice: a) Survey. Tidligere statsborgerrett Tallet på personer som har fått bevilling i årene 0000000 Q Danmark Finnlan d Island Sverige Belgia Estland Frankrike Hellas Italia Jugoslavia Latvia Lithauen Luxembourg Nederland 0 0 0 0,
Tabell (forts.). Tidligere statsborgerrett Tallet på personer som har fått bevilling i årene 00 00 uuzzoao 0 zooz/u^u 0 Polen Portugal Romania Spania Storbr. og N.Irland Sveits Tsjekkoslovakia''' Tyskland Ungarn Østerrike Europa ellers Afrika Canada ' Japan AustralSambandet l 0 0 a u> _ 0 za i i ^ 0 b) De enkelte år 0. b) Specification of the years. Tidligere statsborgerrett Tallet på hovedpersoner som har fått bevilling i årene 0 Danmark Finolaou Island Sverige Belgia / Estland Frankrike Italia Latvia Lithauen Luxembourg Nederland Polen Portugal SovjetSamveldet Spania Storbritannia og NordIrland Sveits l Tsjekkoslovakia Tyskland Ungarn Østerrike Europa ellers Canada Sambandsstatene Brasil Amerika ellers Japan AustralSambandet z 0 z
c) De enkelte år 0. c) Specification of the years. Tidligere statsborgerrett Tallet på hovedpersoner som har fått bevilling i årene 0 Danmark Finnland 0 Island Sverige 0 0 Belgia Estland Frankrike Hellas Italia Jugoslavia Latvia Lithauen Luxembourg Nederland Polen Romania SovjetSamveldet Spania Storbritannia og NordIrland 0 Sveits Tsjekkoslovakia Tyskland 0 Ungarn Østerrike Egypt SørAfrikaSambandet Canada Sambandsstatene Argentina Chile AustralSambandet Som det gikk fram av tabell, var personer eller vel prosent av de fremmede statsborgerne født i utlandet. Dette prosenttallet varierer imidlertid sterkt med kjønn, alder og nasjonalitet. Av barn under år var vel 0 prosent født i Norge. Av kvinner over år var omkring 0 prosent født i Norge, mens tallet for menn over år bare var omkring prosent. Forklaringen på denne forskjellen i tallene er at det er forholdsvis mange ugifte menn blant innvandrerne, og at disse ofte gifter seg med norskfødte kvinner. Etter tidligere regler mistet disse kvinnene sin norske statsborgerrett ved ekteskapet, men etter de regler som gjaldt i 0 mistet de først sin norske statsborgerrett når de flyttet fra landet. Det er likevel mulig at en del kvinner ikke har vært oppmerksom på dette, og at de derfor bare har ført opp sin fremmede statsborgerrett på skjemaet. Av tabell ser en at prosent av de voksne menn med statsborgerrett i Sambandsstatene og hele prosent av de voksne menn med statsborgerrett i Canada er født i Norge. Dette er «norskamerikanere» og «norskcanadiere» som er flyttet tilbake til Norge. I tabellen kan en ellers legge merke til at over to tredjedeler av de voksne kvinner med tysk statsborgerrett er født i Norge. Dette er i det alt vesentlige kvinner som under okkupasjonen eller like etter frigjøringen giftet seg med tyskere.
Tabell. Personer uten norsk statsborgerrett etter fødested m.v. 0. Persons without Norwegian citizenship by country of birth etc. Født i Norge Født i utlandet Barn under år Menn år Kvinner år Barn under år Menn år Kvinner år uten norsk statsborgerrett 0 Med statsborgerrett i : Danmark 0 0 Finnland 0 0 Nederland 0 Polen 0 Storbritannia.. 0 0 Sverige 0 0 0 Tyskland Canada 0 0 Sambandsstatene 0 0 Statsløse Av de fremmede statsborgerne var menn og 0 kvinner. Som vi så av tabell var tallet på kvinner født i utlandet større enn tallet på menn født i utlandet. Når tallet, på menn med fremmed statsborgerrett likevel var over 0 prosent større enn tallet på kvinner, kommer det først og fremst av at en stor del av kvinnene har ervervet norsk statsborgerrett ved ekteskap. Av de forskjellige land skiller Polen seg ut med et særlig stort overskott av menn. Som for personer født i utlandet er det de polakkene som valgte å bli i Norge etter frigjøringen, som preger tallene. Derimot er det langt flere kvinner enn menn som har oppgitt at de har statsborgerrett i Storbritannia og Tyskland. Tallet på kvinner med statsborgerrett i Storbritannia er det grunn til å sette et lite spørsmålstegn ved. Av tallene ser det ut som om en del av de britiske kvinner som under krigen giftet seg med nordmenn og som etter krigen flyttet til Norge, bare har ført opp sitt britiske statsborgerskap på tellingsskjemaet og ikke sitt norske. At tallet på kvinner med tysk statsborgerskap er så vidt stort, skyldes igjen det forhold som er omtalt, at en del norske kvinner under okkupasjonen eller etter frigjøringen giftet seg med tyske statsborgere, og at de ikke etter gjeldende rett har kunnet få igjen sin norske statsborgerrett. Fordelingen av de fremmede statsborgerne på barn, voksne menn og voksne kvinner går fram av tabell. Av denne tabellen ser en også at det var relativt færre gifte blant fremmede statsborgere enn i den samlede hjemmehørende folkemengden, et forhold som delvis henger sammen med aldersfordelingen.
Tabell. Personer uten norsk statsborgerrett etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling 0. Relative tall. Aliens by sex, age, marital status and citizenship. Relative figures Barn under år I prosent av alle Prosent gifte Menn år Kvinner år Av menn år Av kvinner år Hjemmehørende folkemengde i alt Uten norsk statsborgerrett i alt. Av dette med statsborgerrett Danmark Finnland Nederland Polen Storbritannia Sverige Tyskland Canada Sambandsstatene Statsløse,,, 00,0,0,,, 00,, 0,, 0, 00,,0,,, 00 0,,,,, 00 0,,,,, 00 0,,,,, 00,,,,, 00,,,,, 00,0,,,, 00,0 0,0,,, 00 0,,,,, 00,, De fremmede statsborgerne har en noe annen aldersfordeling enn den samlede hjemmehørende folkemengden. Vi finner særlig mange av de fremmede statsborgerne i alderen 0 år og over 0 år, mens det er forholdsvis få under år og i alderen 0 år. Det store tall for aldersgruppen 0 år skyldes at det svært ofte er i første halvdel av 0årsalderen, før de stifter familie, at folk flytter fra et land til et annet. De store tall for aldersgruppen over 0 år har sin årsak i at det var personer som nå er i disse aldersgruppene som kom i den forholdsvis store innvandringen vi hadde fram til omkring 0. De representerer den del av disse innvandrerne som ikke har villet erverve norsk statsborgerrett. Det er tydelig forskjell på landene med hensyn til aldersfordeling. Vi merker oss at det er særlig mange danske og polske statsborgere i aldersgruppen 0 år, altså i den aldersgruppen da ny innvandring oftest finner sted, mens det er relativt få svenske statsborgere i denne aldersgruppen. Til gjengjeld har svenskene mange i aldersgruppen over 0 år. Dette er i samsvar med de konklusjoner om innvandringen til Norge som en kan trekke av tallene over personer født i de forskjellige land. (Se f. eks. tabell.) En legger ellers merke til at mens gjennomsnittlig bare omkring prosent av de fremmede statsborgerne er barn under år, er over en tredjedel av de tyske statsborgerne i denne aldersgruppen. Dette er vesentlig barn av de kvinner som under eller etter okkupasjonen giftet seg med tyskere.
Tabell 0. Personer uten norsk statsborgerrett etter alder 0. Relative tall. Aliens by age and citizenship. Relative figures. 0 0 0 0 0 0 0+ UoPpg Hjemmeh. folkemengde,,,0,,,,, 00 Uten norsk statsborgerrett,,,0,,,,,0 00 Av dette med statsborgerrett i: Danmark 0,,,,,,,, 00 Finnland,,,,,,,,0 00 Nederland,,,,,,0, 0, 00 Polen,,0,,,,, 0, 00 Storbritannia,,,,,,,, 00 Sverige,,,,,,,, 00 Tyskland,,,,,,0,, 00 Canada,, 0,,,0,,,0 00 Sambandsstatene,,0,,,,,, 00 Andre land 0,,,,0,,,, 0, 00 Statsløse,,,,,,,, 00 Fra 0 til ble aldersfordelingen stadig forskjøvet mot de høyere aldersklasser. I 0 var det svært mange fremmede statsborgere i aldersklassene mellom 0 og 0 år. Bortsett fra tilbakevandringen av norskamerikanere i 0 årene, var innvandringen lenge svært liten. Tallet på personer i aldersklassene 00 år minket derfor sterkt, mens de eldre aldersgruppene økte tilsvarende ved at de store kull som i 0 var mellom 0 og 0 år, etter hvert ble eldre. Etter frigjøringen har imidlertid innvandringen igjen tiltatt, og særlig aldersgruppene mellom 0 og år har vokst sterkt. Tabell. Fremmede statsborgere etter alder i 0, 0, og 0. Relative tall. Aliens by age. Relative figures. Alder Menn Kvinner 0 0 0 0 0 0 0 år,,,,,,,0,»,0,,,,,,, 0»,,,,,,,,0 0» 0,,,,,,0 0,, 0»,,,,,,0,, 0»,0,,0,,,0,,0 0»,,,,,,0,,0 0 år,0,,, Uoppgitt 0, 0, 0, 0, 0, 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0
0 De fremmede statsborgerne bor langt hyppigere i byer enn folk ellers. Mens over halvparten av de fremmede statsborgerne bor i byer, bor under en tredjedel av den totale hjemmehørende befolkningen der. Særlig er det mange med statsborgerrett i Storbritannia, Nederland og Tyskland, og mange statsløse som bor i byer. På den annen side har Canada flere enn gjennomsnittet for totalbefolkningen bosatt i bygdene, og Polen ligger nær opp til gjennomsnittet. Av personer fra Storbritannia, Tyskland og statsløse bor omtrent halvparten i eller omkring de tre største byene, vesentlig i Osloområdet. Bortsett fra finnene er det en tydelig tendens blant de fremmede statsborgerne til å bosette seg i den sørlige del av landet. Bosettingen henger nøye sammen med ervervet. I tabell VII i tabellavsnittet er det gitt oppgaver over levevei for de voksne fremmede statsborgerne. Det en særlig legger merke til i denne tabellen, er at de fremmede statsborgerne langt hyppigere enn den samlede hjemmehørende folkemengde er beskjeftiget i industrien. Mens vel en tredjedel ( prosent) av alle voksne menn er sysselsatt i industri m. v., er nær halvparten ( prosent) av de voksne, mannlige, fremmede statsborgere sysselsatt der. For voksne menn legger vi videre merke til at bare, prosent av de fremmede statsborgerne er selvstendige i jordbruk, mens det tilsvarende tall for alle hjemmehørende menn er prosent. For ansatte i jordbruk finner en derimot at tallene for de mannlige fremmede statsborgerne er relativt høyere enn for voksne menn i alt ( prosent mot prosent). Her er det danskene som gjør utslaget, idet prosent av de mannlige danske statsborgerne er jordbruksarbeidere. En langt større del av de mannlige fremmede statsborgerne er pensjonister m. v. ( prosent mot prosent), noe som henger sammen med aldersfordelingen. Særlig er en stor del av svenskene pensjonister. For kvinnene legger en merke til at det blant de fremmede statsborgerne er atskillig færre som er husmødre ( prosent) enn tilfelle er for hele folkemengden ( prosent), og at en større del av de gifte har eget yrke. prosent av de fremmede kvinnene har lønt husarbeid som hovedyrke, mot prosent for totalbefolkningen, noe som særlig kommer av at nær en tredjedel av de danske kvinner arbeider som hushjelper. Ellers skiller de nederlandske kvinner seg ut, idet nær halvparten er tilsatt ved offentlig og privat tjenesteyting (sykepleiersker m. v.), mens det tilsvarende tall for alle kvinnelige fremmede statsborgere er prosent, og for alle kvinner prosent. III. Språk. Personer som nytter samisk eller kvensk i daglig tale i hjemmet. Ved alle folketellingene fra til 0 ble det hentet inn oppgaver over tallet på samer og kvener. I tellingene fra til ble skillet mellom nordmenn, samer og kvener gjort på grunnlag av avstamning (fordeling etter rase). På tellingslistene i var det også spurt om språk, men disse oppgavene ble ikke utnyttet statistisk. I tellingene fra 0 til 0 ble det spurt både om avstamning og om språk, og det ble foretatt grupperinger etter begge kriterier. (Tellingene fra 0 til 0 har likevel ikke tabeller som bare bygger på språk.) Både gruppering etter avstamning og etter språk ble imidlertid vanskeligere etter hvert som tiden gikk. Den samiske og kvenske befolkning blandet seg etter hvert med den norske, og samene og kvenene blandet seg innbyrdes. Samfunnsutviklingen har dessuten etter hvert ført med seg at stadig større grupper av den samiske og kvenske befolkningen bruker norsk ved siden av sitt eget språk. Ved folketellingen i fant en av forskjellige grunner at det ikke var formålstjenlig å ta med spørsmål om samer og kvener. Før tellingen i 0 ble imidlertid Statistisk Sentralbyrå fra flere hold bedt om igjen å foreta en opptelling av samer og kvener. Etter å ha rådført seg med en rekke autoriteter på området, fant Byrået under sterk tvil at en burde forsøke å hente inn oppgaver over språkforholdene i bygdene i de tre nordligste fylker.
I samsvar med de råd Byrået fikk, valgte en ved tellingen i 0 bare å ta med spørsmål om språkforhold. Det var flere grunner til dette. Raseblandingen er nå kommet så vidt langt at det ofte kan være meget vanskelig å avgjøre hvilken rase store grupper av befolkningen tilhører. Videre lever en stor del av samene og kvenene på nøyaktig samme måte som den øvrige befolkningen, og har helt ut tilpasset seg norsk kultur og tradisjon. Det kulturelle skillet følger derimot i sterkere grad det språklige, og kan derfor best belyses ved en språklig fordeling av befolkningen. Begrepet «rase» hadde dessuten kommet så sterkt i miskreditt på grunn av forholdene under krigen, at det sikkert ville vekke indignasjon om en tok med et slikt spørsmål på tellingsskjemaene. Spørsmålet om språk ved folketellingen i 0 var formet slik : «Spørsmål for samer (finner) og kvener. Hvilket språk brukes til daglig i hjemmet? Norsk, samisk, kvensk?» I en fotnote gjorde en merksam på at spørsmålet skulle besvares i alle hjem hvor det var samer eller kvener. Spørsmålet i 0 svarer til spørsmålet om språk ved tellingene i 0 og 0, idet spørsmålene ved disse tellingene var formet slik : «Hvilket sprog tales til daglig i hjemmet?» Ved tellingene i, 00 og 0 var spørsmålet formet slik : «Sprog der tales i vedkommendes hjem.» Forskjellen på utformingen av spørsmålene fra telling til telling har som en kan se vært meget liten og har neppe hatt noen betydning for sammenliknbarheten av oppgavene. Derimot er det mulig at det var lettere å få korrekte oppgaver over språk når en samtidig spurte om avstamning. Som nevnt ovenfor ble spørsmålet om språk ved tellingen i 0 bare stilt i herredene (ikke i byene) i de tre nordligste fylker. Ved de tidligere tellingene var spørsmålet om samer og kvener stilt i alle kommuner der det var samer eller kvener. Ved tellingen i 0 var det imidlertid i bygdene i SørNorge bare personer som oppga at de talte samisk, person som oppga at han talte kvensk og person som oppga at han talte samisk og kvensk. I byene i NordNorge var det 0 personer som talte samisk og personer som talte kvensk. Siden den gang har norsk vunnet stadig større utbredelse, særlig i byene og i SørNorge, og de oppgaver en har fått ved tellingen ville derfor ikke blitt særlig annerledes om spørsmålene var blitt stilt i hele landet. Tellerne hadde forstått spørsmålet om språk noe forskjellig. Enkelte hadde bare fylt ut rubrikken for hovedpersonen i husholdningen, og ikke for de andre medlemmer av husholdningen, mens andre hadde fylt ut rubrikken for alle medlemmer av husstanden. arbeidet med materialet i Byrået har en ved grupperingen fulgt disse retningslinjene:. Når spørsmålet bare var svart på for hovedpersonen i husholdningen, har en gått ut fra at alle medlemmene av husholdningen brukte samme språk. En har likevel gjort unntak for losjerende når oppgavene ellers på skjemaet tydet på at vedkommende ikke hørte til samme språkgruppe.. Når det var svart på spørsmålet for flere av medlemmene i en husholdning, og det gikk fram av svarene at det ble brukt to språk i hjemmet, har en ikke fordelt medlemmene på de oppgitte språk, men regnet alle under en kombinasjon av de to språk. Når det f. eks. ble oppgitt at tre brukte samisk og to brukte norsk i samme husholdning, er alle fem blitt gruppert som samisknorsk.. Slik spørsmålet var formet, kunne det ofte være svart «norsk» for hovedpersonen eller for alle husstandsmedlemmene. Hvis skjemaet var fylt ut riktig, skulle det være personer av samisk eller kvensk avstamning i husholdningen, men språket som ble brukt var norsk. Ved tellingen kom en til at det i alt levde 0 personer i husholdninger som helt eller delvis nyttet samisk eller kvensk i daglig tale i hjemmet. Fordelingen på språkgrupper og kjønn i de enkelte fylker går fram av følgende tabell:
Tabell. Personer som nytter samisk eller kvensk i daglig tale i hjemmet. Persons who use Lappish or Quainish in every day speech at home. Samisk Kvensk Samisknorsk norsk Kvensk Samisk Fylke kvensk M K M K K MK MK Nordland Troms Finnmark 0 0 0 0 0 0 Av tabellen går det fram at den samisk og kvensktalende del av Nordland og Troms fylker nå bare utgjør en ubetydelig del av folkemengden, under prosent. I Finnmark representerer disse språkgrupper ca. prosent av den hjemmehørende folkemengde, og av dette utgjør samisk det alt overveiende. Ser vi på tallene for de enkelte kommuner, finner vi at de aller fleste har hatt tilbakegang, og i de fleste tilfelle også en meget sterk tilbakegang i perioden 00. I de kommunene som hadde en forholdsvis liten samisk eller kvensk befolkning i 0, har en i 0 ofte ikke fått oppgitt samisk eller kvensktalende personer i det hele tatt. I enkelte kommuner har dog den samisktalende befolkningen økt, til dels ganske sterkt. Dette gjelder således de indre Finnmarkskommunene Kautokeino, Karasjok, Polmak og Nesseby. I Nordland har den samisktalende befolkningen i Grane og Tysfjord økt. For flere kommuner er det god grunn til å sette et spørsmålstegn ved tallene for 0, f. eks. i Kåfjord, Kvænangen og Kistrand, hvor tallet på samer ser ut til å være i laveste laget. Det er trolig at en del personer som egentlig burde vært ført opp som samisk, har oppgitt at de bruker norsk til daglig. w Selv om det har vært spurt om språkforhold blant samer og kvener siden 0, er ikke oppgavene blitt bearbeidd helt ensartet ved de forskjellige tellingene. Fra tellingene 00 foreligger det ingen tabeller som bare bygger på oppgavene over språk. De oppgaver som foreligger, er en fordeling hvor språket sammen med avstamninger er brukt som kriterium ved grupperingen av en slags kombinert rasespråkgruppering. Fra tellingene i 0 og 0 foreligger det derimot oppgaver som direkte gir tall for bruken av samisk og kvensk. På grunnlag av de tall som foreligger kan en sette opp følgende tabell over bruken av samisk og kvensk i de tre nordligste fylkene. Selv om tallene fra telling til telling ikke er helt sammenliknbare, gir de likevel et godt bilde av tendensen i de oppgaver Byrået har fått.
, Tabell. Bruken av samisk og kvensk i Nordland, Troms og Finnmark 00. Persons who use Lappish or Quainish in Nordland, Troms and Finnmark. Tellingsår Nordland Troms Finnmark Samisk Samisk Samisk Samisk Kvensk og Samisk Kvensk og Samisk Kvensk og kvensk kvensk kvensk 0 00 0 00 00 0 0 0 0 0 0 0 0 0 ) ) ) ) 0 ) ) Omfatter også personer i husholdninger der det ble talt både samisk og norsk. ) Omfatter også personer i :husholdninger der det ble talt både samisk og norsk. ) Omfatter også person som ble oppført som både kvensk og norsktalende. ) Omfatter også 0 personer i husholdninger der det ble talt både samisk og norsk. ) Omfatter også personer i husholdninger der det ble talt både kvensk og norsk. Som det går fram av tabellen, har tilbakegangen i bruken av kvensk vært atskillig sterkere enn tilbakegangen i bruken av samisk. Det er særlig i Finnmark at bruken av samisk har holdt seg oppe, mens den har gått sterkt tilbake i Troms. En del av tilbakegangen i bruken av kvensk kan skyldes at tallene for 0 bare omfatter bygdene, mens tallene ellers omfatter både bygder og byer. I 0 var det personer i byene i Finnmark som brukte kvensk.
Persons born abroad. English summary Since information concerning place of birth has been obtained through the census. The statistics have in general been used for throwing light both on the migration of population in the kingdom itself and on immigration to Norway. On account of the short time which had elapsed since the previous census () and because current statistics of internal migration in the meantime had been obtained, the statistics of birthplace were in 0 only collected in respect of persons born abroad. In the classification of country of birth, the boundaries as they were per December, 0, were taken as basis, use being made of the information furnished respecting the nearest large town. At the census in 0, persons, or approximately, per cent of the de jure population, were born abroad. The figures since will appear from table. Immigration to Norway has been greater in prosperous years than in years of depression. It has never been so large, however, that it has had any great significance for the size of the population. In table figures are given showing the average rise per annum in the number of persons born abroad. For purposes of comparison the average emigration per annum to oversea countries is listed. The fluctuation of emigration is the reverse of the fluctuation of immigration; in years with extensive emigration, immigration has been less than usual. Persons born in Sweden have dominated the number of persons born abroad. In 0 0 per cent of persons born abroad were Swedes ; but although the Swedes are still the largest group, the group is no longer so predominating. The figures since 0 will be seen from table. It will also be seen that there are now more women than men among the foreigners. Most ( per cent) of the persons born abroad reside in towns. (Table ). Aliens ' living in Norway. Since 0 the Norwegian census forms have contained a question concerning citizenship. The number of aliens in the various censuses will be seen from table. The decline in the number of aliens has been greater than the number of persons born abroad. Of those born abroad only per cent did not have Norwegian citizenship. (Table.) Table shows the number of naturalization certificates issued by the Ministry of Justice since 0. It should be noted, however, that the figures in table only comprise certificates granted to the head of the households. The number of persons who by these certificates have acquired Norwegian citizenship has probably been several times the number of certificates. It must be noted,
further, that the figures in table do not include aliens who have been born in Norway and have automatically acquired Norwegian citizenship on attaining the age of. Nor do they comprise emigrants who have recovered their Norwegian citizenship on returning to Norway and have become permanently residents here. Some of the aliens have been born in Norway. This applies to 0 per cent of children under years of age and about 0 per cent of women over whilst only per cent of men over years of age have been born in Norway (Table ). A breakdbwn of the aliens into children, adult men and women is shown in table. From this table it will also be seen that relatively there were not so many aliens who were married, as was the case in the total home population, a circumstance which is in part connected with age distribution. From table 0 it will be seen that the aliens have a rather different age distribution from the total home population, there being particularly many aliens in the age group 0 years and over 0 years. The persons in the age group 0 years are recent immigrants, while the large figures in the age groups over 0 years are due to the fact that the persons now in these age groups came to the country as part of the large immigration in the years up to about 0. They represent that portion of the immigrants who were unwilling to acquire Norwegian nationality. The age distribution of the aliens in the last four censuses is shown in table. The aliens are more frequently domiciled in towns than the rest of the population. Whereas over half the number of aliens live in towns, less than onethird of the total resident population domicile in towns. Domiciliation is closely connected with occupation. In table VII in the table section figures are given showing the occupation of adult foreign subjects. The special point to note in this table is that the aliens are, to a far greater extent than the total resident population, occupied in manufacturing. Whereas a good onethird ( per cent) of all adult men are employed in manufacturing etc., nearly half ( per cent) of the adult male aliens are employed there. Language. Persons who use Lappish or Quainish in every day speech at home. In all censuses between and 0 particulars were obtained respecting the number of Lapps and Quains. In th'e censuses from to the distinction between Norwegians, Lapps and Quains was drawn on the basis of racial origin (classification according to race). In the census forms in the question of language was also put, but the information furnished was not utilized statistically. In the censuses between 0 and 0 the question was put concerning both racial origin and language, and classifications were effected according to both criteria. (The censuses from 0 to 0 have, nevertheless, no tables which are based solely on language.) However, year by year both classification according to racial origin and classification according to language became increasingly more difficult. The Lappish and Quainish population gradually mingled with the Norwegian, and the Lapps and Quains mingled reciprocally. Moreover, this mingling of population has in course of time led to the result that the Lappish and Quainish people use Norwegian in addition to their own language. At the census in it was decided that for certain reasons there was no point in including the question about Lapps and Quains. Before the census in 0, however, the Central Bureau of Statistics was in several quarters again asked to effect a classification of Lapps and Quains, and under grave
doubt the Bureau decided that it ought to try to get information concerning the language conditions in the rural districts in the three northermost counties. By the census it was found that there were altogether 0 persons in households where Lappish or Quainish was used wholly or in part as every day speech (table ). In Finnmark these language groups represent now about per cent of the resident population, and of this percentage Lappish forms by far the greater part. In the counties Nordland and Troms there is an insignificant portion of the population, less than per cent, which uses Lappish or Quainish in every day speech. In most municipalities the use of Lappish and Quainish has declined, in most cases very markedly in the period 00. In municipalities which had a relatively small Lappish or Quainish population in 0 the returns in 0 have often not contained mention of any Lappish or Quainishspeaking persons at all. In inland Finnmark municipalities, however, the LappishQuainishspeaking part of the population has increased, in some cases also very greatly. In the case of some municipalities it is however probable that some persons, who should properly have been entered as Lappish in the census in 0, have stated that they use Norwegian in every day speech. Although the question about language has been put to Lapps and Quains since 0, the returns have not been collated in an entirely uniform way at the different censuses. Nevertheless we have in table tried to draw up a survey of the trend in the use of Lappish and Quainish in Nordland, Troms and Finnmark. Although the figures from census to census are not entirely commensurable (this applies especially to the censuses in 00 in relation to the three subsequent ones), they provide a good picture of the trend in the returns the Bureau has received. Utrykte tabeller. I tillegg til de tabeller som er trykt i dette hefte, har Byrået følgende tabeller over personer født i utlandet og fremmede statsborgere i manuskript: For hver by: Fremmede statsborgere etter statsborgerrett. (Statsborgerrett spesifisert som i tabell III.) For bygder fylkesvis : Fremmede statsborgere etter statsborgerrett. (Statsborgerrett spesifisert som i tabell III.) For bygder i alt og byer i alt: Fremmede statsborgere etter statsborgerrett, kjønn, alder og ekteskapelig stilling. (Som tabell VI, men med statsborgerrett spesifisert som i tabell III.) Fremmede statsborgere år etter kjønn, statsborgerrett og levevei. (Spesifikasjon som i tabell VII, men med statsborgerrett spesifisert som i tabell III.)