Energiverk Mongstad Melding med forslag til utredningsprogram

Energiverk Mongstad Juni 2004

Energiverk Mongstad

2

FORORD Statoil har planer om å realisere prosjektet Energiverk Mongstad. Utviklingsprosjektet omfatter en gassrørledning fra Kollsnes til Mongstad, et kraftvarmeanlegg på Mongstad samt nødvendige ombygginger i raffineriet. Den foreliggende melding med forslag til inneholder informasjon om utbyggingstiltaket, samt et forslag til konsekvens. Søknader om anleggskonsesjon etter energiloven og utslippstillatelse etter forurensningsloven planlegges innsendt myndighetene høsten 2004, sammen med konsekvensutredningen. Energiverket planlegges satt i drift rundt årsskiftet 2007 /2008. 3

4

Innhold 1 Innledning... 7 1.1 Formålet med prosjektet Energiverk Mongstad... 7 1.2 Eierforhold og operatørskap... 8 1.3 Lovverkets krav til konsekvensutredning / avgrensninger i meldingen... 9 1.4 Formålet med konsekvensutredningsprosessen...9 1.5 Nødvendige tillatelser... 9 1.6 Saksbehandling og tidsplan... 10 1.7 Forholdet til offentlige planer... 11 2 Dagens situasjon for Trollanleggene/Kollsnes og anleggene på Mongstad... 12 2.1 Generelt... 12 2.2 Trollanleggene... 12 2.3 Dagens utslippsgrenser på Mongstad... 14 2.4 Videre utbygging på Mongstad... 15 2.4.1 Vestprosess fase II og EEISP... 15 2.4.2 Andre nye prosjekter... 15 2.4.3 Assosierte anlegg... 15 3 Energiverk Mongstad... 17 3.1 Bakgrunnen for tiltaket... 17 3.2 Null-alternativet... 17 3.3 Utbyggingsplanene for EVM... 18 3.3.1 CHP-anlegget... 18 3.3.2 Oppgradering av eksisterende anlegg... 19 3.3.3 Nødvendige infrastrukturtiltak: Naturgassforsyning og kraft-overføringsanlegg... 19 3.3.4 Integrasjonseffekter mellom raffineriet og energiverket... 20 3.4 Leveranser av elektrisitet... 21 3.4.1 Leveranser av elektrisitet til petroleumsvirksomheten i regionen... 21 3.4.2 Forholdet til regional og nasjonal elproduksjon og -forsyning... 21 3.5 Alternativer til etablering av Energiverk Mongstad...21 3.6 Tidsplan for utbyggingen... 22 3.7 Kostnader... 22 4 Foreløpig oversikt over konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn... 23 4.1 Utslipp til luft... 23 4.1.1 Utslipp til sjø... 25 4.1.2 Støy... 26 4.1.3 Avfall... 26 4.1.4 Kulturminner, landskap, naturmiljø og friluftsliv... 26 4.1.5 Sikkerhet/risiko... 26 4.2 Virkninger for naturressurser... 27 4.3 Samfunnsmessige virkninger... 27 4.4 Behov for offentlige og private tiltak... 27 5 Utkast til konsekvens... 28 5.1 Prosjektbeskrivelse... 28 5.2 Konsekvenser for miljø- og naturressurser... 28 5.2.1 Utslipp til luft... 28 5.2.2 Utslipp til sjø... 28 5.2.3 Støy... 28 5

5.2.4 Avfall... 28 5.3 Miljøoppfølgingsprogram... 29 5.4 Samfunn... 29 5.4.1 Leveranser av varer og tjenester... 29 5.4.2 Sysselsetting... 29 5.4.3 Skatt... 29 5.4.4 Konsekvenser for offentlig infrastruktur... 29 5.4.5 Forholdet til kraftforsyningssituasjonen... 29 5.4.6 Beredskap og ulykkesrisiko... 29 5.4.7 Overordnede miljø- og energispørsmål... 29 6 Referanser... 30 App A Forkortelser / navn og benevnelser etc... 31 6

1 Innledning Statoil har planer om å realisere prosjektet Energiverk Mongstad (EVM). Utviklingsprosjektet omfatter disse tre delprosjektene: Ny gassrørledning fra Kollsnes til Mongstad Et kraftvarmeanlegg ( Combined Heat and Power = CHP) på Mongstad med en produksjonskapasitet på ca. 280 MW elektrisk kraft og ca. 350 MW varme. Nødvendige tilkoblinger til, og ombygginger i, raffineriet Samlet investering er beregnet til ca. 3 milliarder kroner (2003). 1.1 Formålet med prosjektet Energiverk Mongstad Drivkraften bak prosjektet er å forbedre Mongstad raffineriets konkurranseposisjon gjennom blant annet bedre energiutnyttelse, og å sikre videreutvikling av Mongstad som industristed og viktig arbeidsplass i regionen. Samtidig vil prosjektet styrke energiforsynings- og distribusjonssystemet i regionen ved at kraftvarmeverket bygges integrert med raffineriet og gassbehandlingsanleggene på Troll A og Kollsnes. Troll leverer naturgass gjennom rørledning og raffineriet leverer overskuddsgass til kraftvarmeverket for produksjon av elektrisitet til Troll og raffineriet, samtidig som produsert varme fra kraftvarmeverket benyttes i raffineriprosessene. For Mongstad-anleggene er denne tilknytningen til naturgass systemet på Kollsnes en vesentlig forutsetning for å kunne oppnå en mer effektiv og miljøvennlig energibruk i planlagt og fremtidig utvikling av raffineriet og de øvrige industrianleggene. Sammenligninger med andre raffinerier viser at en forbedring av energisituasjonen på lengre sikt vil være avgjørende for at produkter fra anleggene kan hevde seg i en internasjonal konkurransesituasjon. Lokal energiproduksjon i form av varme blir i dag utnyttet dårlig i raffineriet, og mye går til spille. Dette er det ikke mulig å gjøre noe med uten å utvikle annen virksomhet som i en symbiose med raffineriet kan utnytte varmen bedre. Energiverk Mongstad med et kraftvarmeanlegg knyttet sammen med raffineriet vil være en slik løsning. Noen hovedpunkt ved utviklingsprosjektet er: CHP-anlegget vil fungere som en felles energisentral/internt energianlegg for Trollanleggene på Kollsnes og for raffineriet med de øvrige industrianleggene på Mongstad. I all hovedsak vil den produserte elektrisitetsmengden bli direkte levert til forbruk på disse anleggene. Anlegget på Mongstad vil fordele installert produksjonskapasitet på ca 280 MW elektrisk effekt med ca 60 MW elektrisitet direkte til raffineriet, og resten til Troll-anleggene i bytte for gass. Energieffektiviteten i kraftvarmeanlegget ved fullt utnyttet kapasitet vil være høy. 80-90 % av energien i innfyrt brensel kan leveres som elektrisitet og som nyttbar varmeenergi. Dette er et resultat av at raffineriet har et stort varmebehov, spesielt for høytrykksdamp, som kan forsynes gjennom å utnytte energien i eksosvarmen fra gassturbinene. Energieffektiviteten i kraftvarmeanlegget ved oppstart beregnes å være rundt 70%, men vil økes når fremtidige anlegg gradvis knyttes til kraftvarmeanlegget og ved at det gjennomføres interne energieffektiviseringstiltak ved raffinerianleggene. Energiutnyttelsen kan ytterligere forbedres hvis det på senere tidspunkt bygges og tilknyttes anlegg som har behov for lavtrykkdamp og/eller annen lavtemperert energi. Elektrisitet er den dominerende energibærer for Troll-anleggene på Kollsnes, inkludert Troll A plattformen. Troll A plattformen er i dag den eneste offshore installasjonen som forsynes med strøm fra land. Over tid vil elektrisitetsbehovet på Troll/Kollsnes, som hovedsakelig går til kompresjon av gass, øke gradvis på grunn av lavere reservoartrykk i feltet og behov for større eksportkapasitet fra Kollsnes. En effektprognose viser at Troll- anleggene forventes å mer enn fordoble sitt eksisterende elektrisitetsforbruk frem mot 2025. Det økte elektrisitetsforbruket offshore og på land forventes dekket opp gjennom leveranser fra det nordiske elektrisitetsmarkedet. I dette markedet er Norge et underskuddsområde som dekkes opp med import fra Norden / Nord- Europa. Økt forbruk i denne størrelsesorden vil på kort og mellomlang sikt hovedsakelig måtte dekkes opp av økt fossilbasert elektrisitetsproduksjon. Ved at Troll-anleggene leverer naturgass til CHP-anlegget på Mongstad og henter 7

tilbake elektrisitet produsert i dette anlegget med høy virkningsgrad, vil dette sikre lave globale CO 2 -utslipp pr. kwh. Troll-anleggene sikres rett til elektrisk kraft fra Energiverket gjennom en leieprosesseringsavtale ( tollingavtale ), hvor Troll-eierne betaler en avgift for å få konvertert egen gass til elektrisitet i energiverket. Dette vil knytte Troll-eiernes elektrisitetskostnad til deres gassinntekter og dermed gi en naturlig prissikring. I dag er raffineriets egen fyrgass hovedenergikilden. Fyrgasstilgangen varierer noe, bl.a. med mengden og typen råstoff til raffineriet. Raffinerigassen som er et restprodukt fra raffineriprosessene brennes i dag i mange til dels lite effektive ovner og kjeler i raffineriet. Likevel er det til tider stort overskudd av gass som som så må brennes i fakkel. Ombygging av raffineriet til mer effektiv bruk av varmeenergien er ikke mulig uten at det etableres ny industri som kan nyttiggjøre denne overskuddsenergien. Mongstad energiverk er et slik prosjekt. Energiverket skal gi en høy grad av fleksibilitet for Mongstadraffineriet gjennom at fremtidige leveranser av varmeenergi kan tilpasses til det behovet som nye anlegg vil kreve. Uten CHP-anlegg vil et eventuelt fyrgassoverskudd måtte forbrennes med en lavere virkningsgrad i raffineriet, og i en underskuddsituasjon vil alternativet være å brenne LPG eller fyringsolje. Etter at energiverket blir satt i drift kan bruken av fyrgass balanseres mot import av naturgass og/eller økt produksjon av elektrisitet. Installert produksjonskapasitet for elektrisk kraft i CHP-anlegget på Mongstad vil være lavere enn planlagt samlet behov for Kollsnes og Mongstad ved oppstart av anlegget. Elektrisitetsproduksjonen i energiverket vil også bidra til å avlaste kraftledningene som knytter Bergensregionen til sentralnettet. Forsyningssituasjonen i denne regionen er i dag utsatt i perioder med knapphet på elektrisk kraft på grunn av flaskehalser i forsyningsnettet. Med et forventet økende elektrisitetsforbruk i regionen pga Trollanleggene samt i alminnelig forbruk, vil denne situasjonen over tid forverres og tiltak må iverksettes. Alternativene for å bedre situasjonen på lang sikt er økt elektrisitetsproduksjon nær forbruket eller utbygging av nye 300/420 kv kraftlinjer mellom Bergensregionen og sentralnettet. Tilgang på naturgass i Nordhordland /Mongstad, samt eventuell distribusjon av overskuddsenergi fra Mongstad (for eksempel i form av fjernvarme), vil kunne åpne for nye industrielle muligheter på industriområdet nær raffineriet, og i de øvrige nærområdene i Lindås og Austrheim kommuner. Etablering av energiverket ihht. basiskonseptet skal ikke medføre vesentlig økning av de samlede NOx- utslippene på Mongstad. Som en viktig del av prosjektutviklingen vil det vurderes hvordan CHP-anlegget kan bidra til at NOxutslippsreduserende tiltak i de eksisterende og fremtidige anlegg på Mongstad best kan realiseres. 1.2 Eierforhold og operatørskap Dagens anlegg på Mongstad og Kollsnes har følgende eierstruktur: Mongstad Refining DA: Statoil ASA 79 % A/S Norske Shell 21 % Mongstad Terminal DA: Statoil ASA 65 % Petoro AS 35 % Vestprosess DA: Statoil ASA 17 % Petoro AS 41 % Norsk Hydro produksjon a.s 17 % Mobil Exploration Norway Inc 10 % A/S Norske Shell 8 % TOTAL E&P Norge AS 5 % ConocoPhillips Norge 2 % Eiere i Troll-lisensen: Statoil ASA 20,804708 % Petoro AS 56,000000 % Norsk Hydro Produksjon a.s 9,779142 % A/S Norske Shell 8,101450 % Total E&P Norge AS 3,690960 % ConocoPhillips Norge 1,623740 % Troll- anleggene på Kollsnes (Kollsnes gassbehandlingsanlegg) eies av Gassled, mens Gassco er operatør på vegne av eierne. Gassled er gruppen av selskaper som eier infrastrukturen for gasstransport i rør fra norsk sokkel. Gassco er det statlig eide selskapet som driver anleggene til Gassled. Statoil er fra 1. februar 2004 8

utpekt av Gassco som teknisk operatør for anlegget på Kollsnes. Statoil ASA er operatør for raffineriet og de øvrige anleggene på Mongstad. Det planlegges etablert et eget selskap som skal eie og drive CHP-anlegget. Eierforhold og struktur i dette selskapet er foreløpig ikke endelig avklart. Statoil ASA vil være ansvarlig for hele utbyggingsprosjektet Energiverk Mongstad som i tillegg til CHP-anlegget og tilhørende ombygginger i raffineriet også inkluderer gassrørledningen mellom Kollsnes og Mongstad. Endelig eierstruktur for rørledningen er foreløpig ikke endelig avklart. 1.3 Lovverkets krav til konsekvensutredning / avgrensninger i meldingen Forskrift om konsekvensutredninger i henhold til plan- og bygningsloven, fastsatt ved kongelig resolusjon 13.12.1996, fastslår at visse typer tiltak som er angitt i vedlegg I til forskriften alltid skal meldes og konsekvensutredes. Lovens 33-5 bestemmer at en konsekvensutredning skal gjennomføres på grunnlag av et fastsatt. Bygging av CHP-anlegget inkl. nødvendig oppgradering av raffineriinstallasjonene faller inn under tiltak listet i vedlegg I, pkt 1.5 i forskriften. Disse anleggene skal dermed meldes og konsekvensutredes i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser, og godkjent oppfylt utredningsplikt skal ligge til grunn for nødvendige planvedtak etter plan- og bygningsloven og for godkjenning ihht. energiloven og forurensningsloven. Gjennomføring av EVM-prosjektet forutsetter naturgassforsyning til Mongstad gjennom en ny gassrørledning fra Kollsnes. Tiltaket behandles ihht. naturgasslovens bestemmelser. Rørledningen i sjø vil i hovedsak følge en trasé som tidligere har vært utredet i forbindelse med Vestprosess- prosjektet. Det vil derfor fremmes en søknad til Olje- og energidepartementet om godkjenning av oppfylt utredningsplikt på basis av eksisterende informasjon/ konsekvensutredninger. For rørledningen over land ut fra Kollsnes vil det i tillegg bli avklart med Øygarden kommune om det foreligger et separat behov for konsekvensutredninger ihht. plan- og bygningslovens 33-2. Informasjon om rørprosjektet vil bli inkludert i konsekvensutredningen for Mongstad-delen av EVM-prosjektet i den grad dette er nødvendig for å belyse sammenhengen mellom delprosjektene. Foreløpige analyser av overføringskapasiteten i kraftlinjenettet i regionen indikerer at det ikke er nødvendig å etablere nye kraftoverføringsanlegg som følge av Energiverk Mongstad. Behovet for forsterkninger i linjenettet og den formelle behandlingen av dette vil imidlertid bli nærmere vurdert i samarbeid med netteier i den videre prosjekteringsfasen. Dersom det skulle bli aktuelt med tiltak som krever tillatelser ihht. energiloven, vil søknader eventuelt bli fremmet på vanlig måte av BKK-Nett AS som netteier. 1.4 Formålet med konsekvensutredningsprosessen Konsekvensutredningen er en integrert del av planleggingen av større utbyggingsprosjekt. Utredningen skal sikre at forhold knyttet til miljø, samfunn og naturressurser blir inkludert i planarbeidet på linje med tekniske, økonomiske og sikkerhetsmessige forhold. Konsekvensutredningen skal være med på å belyse spørsmål som er relevante både for den interne og den eksterne beslutningsprosessen. Samtidig skal den sikre offentligheten informasjon om prosjektet, og gi omgivelsene grunnlag til å påvirke utformingen av prosjektet. Meldingen skal beskrive det planlagte anlegget, aktuelle alternative løsninger samt gi en foreløpig vurdering av alle relevante konsekvenser knyttet til virkninger på miljø, naturressurser og samfunn. Meldingen skal videre inneholde et forslag til det met som skal legges til grunn for konsekvensutredningen. 1.5 Nødvendige tillatelser Energiverket krever konsesjon etter energilovens 3-1. Foreliggende melding dekker derfor de krav som stilles i hhv. energiloven 2-1 og forskrift om produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling av energi 2-1 og 2-2. 9

Energiverket medfører behov for en fornyelse / utvidelse av rammevilkår i Statoil Mongstads gjeldende utslippstillatelse ihht. forurensningsloven. Meldingen er utarbeidet for også å dekke behovet for forhåndsmelding i henhold til forurensningsloven 13. Olje- og energidepartementet vil vurdere nærmere om den tette energiintegrasjonen mellom energiverket og anleggene på Kollsnes og på Mongstad medfører at prosjektet skal behandles etter petroleumslovens bestemmelser. Rørledningen mellom Kollsnes og Mongstad, samt tilknytningen til Kollsnes gassbehandlingsanlegg krever konsesjon ihht. naturgassloven. Petroleumstilsynet vil være den sentrale myndighet mht søknader knyttet til arbeidsmiljøloven og lovgivning vedr. brann- og eksplosjonsvern. Tabell 1.1 gir en oversikt over sentrale tillatelser og myndigheter for prosjektet. Behovet for å innhente eventuelle andre tillatelser enn de som er nevnt her, vil bli avklart i den videre planprosessen og gjennom behandlingen av konsekvensutredningen. Tabell 1.1 Oversikt over sentrale tillatelser og myndigheter for prosjektet Tillatelser Myndighet Søknader iht petroleums- og/eller naturgasslovens Olje- og energidepartementet (OED) bestemmelser Godkjenning av konsekvensutredning/oppfylt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) utredningsplikt etter plan- og bygningsloven. Anleggskonsesjon etter energiloven Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Utslippstillatelse etter forurensningsloven Statens forurensningstilsyn (SFT) Byggetillatelse i henhold til plan- og bygningsloven Lindås/Austrheim kommuner Forhåndsgodkjenning av bygge- og Petroleumstilsynet (Ptil) anleggsvirksomhet etter arbeidsmiljøloven. Samtykke til oppføring av bygning etc. i henhold til Petroleumstilsynet (Ptil) arbeidsmiljøloven. Godkjenning av anleggene i henhold til lovgivning om Petroleumstilsynet (Ptil) brann- og eksplosjonsvern Godkjenning av anleggene ihht. storulykkeforskriften Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1.6 Saksbehandling og tidsplan Etter plan- og bygningslovens bestemmelser er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ansvarlig myndighet for konsekvensutredningsprosessen for kraftvarmeanlegget med tilhørende anlegg i raffineriet på Mongstad. Melding med forslag til oversendes NVE til behandling. Meldingen blir distribuert til relevante høringsinstanser for innhenting av uttalelser fra disse. Når høringsrunden er gjennomført vil NVE, etter at forslag til har vært forelagt Miljøverndepartementet, fastsette endelig for konsekvensutredningen. Tilsvarende vil konsekvensutredningen bli oversendt NVE til behandling. Konsekvensutredningen vil bli distribuert til høringsinstansene for innhenting av uttalelser. NVE vil forestå den videre behandlingen av konsekvensutredningen og de innkomne høringsuttalelsene, og deretter ta stilling til om utredningsplikten kan anses oppfylt. Parallelt med konsekvensutredningen vil det utarbeides søknader iht. energilov og forurensningslov. Hvis tiltaket også skal behandles etter petroleumslovens bestemmelser innebærer dette innsendelse av en plan for anlegg og drift (PAD) til behandling i Olje- og energidepartementet. Konsekvensutredningen (KU) er her en integrert del av denne planen. OED vil se til at saksbehandling knyttet til rørledningsprosjektet samordnes med planprosessene for anleggene på Mongstad. Når konsekvensutredningen er godkjent kan NVE tildele anleggskonsesjon iht. energiloven. Godkjent konsekvensutredning er videre en forutsetning for at utslippstillatelse kan gis av Statens Forurensningstilsyn (SFT), samt for nødvendige tillatelser for bygging ihht. plan- og bygningsloven. 10

Tabell 1.2 gir en grov oversikt over planprosessen knyttet til konsekvensutredning, konsesjonssøknad og søknad om utvidet utslippstillatelse for prosjektet Energiverk Mongstad. Tabell 1.2: De viktigste plandokumenter og planprosessen Søknad/dokument og prosess Tid Innsending av melding med forslag til Juni 2004 Høring av melding/ August september 2004 Godkjent Oktober 2004 Innlevering av KU, søknad om anleggskonsesjon og utslippssøknad November 2004 (søknad om utvidet utslippstillatelse for Statoil Mongstad) Høring av KU, søknad om anleggskonsesjon, utslippssøknad Avgjørelser mht. tildeling av nødvendige konsesjoner / tillatelser Høsten 2005 1.7 Forholdet til offentlige planer CHP-anlegget planlegges lokalisert like sør for eksisterende raffineri på Mongstad, og innenfor områder som allerede er regulert til industriformål. Det vil derfor ikke være behov for endringer i reguleringsplaner eller andre offentlige planer for området. 11

2 Dagens situasjon for Trollanleggene/Kollsnes og anleggene på Mongstad 2.1 Generelt Behandlingsanlegget for gass fra Troll-feltet ligger på Kollsnes i Øygarden kommune Hordaland fylke. Mongstad-anlegget ligger i kommunene Lindås og Austrheim i Nordhordland, jfr. figur 2.1. Anleggene er direkte sammenknyttet gjennom Vestprosessrørledningen som transporterer kondensat/ngl fra Kollsnes og Sture til behandling i Vestprosessanleggene på Mongstad. I det følgende gis en kort beskrivelse av dagens virksomhet ved anleggene sammen med de utvidelser av anleggene som planlegges. Statfjord Kvitebjørn Gullfaks Oseberg Sogn Troll Mongstad Sture Kollsnes Bergen Figur 2.1 Lokalisering av Kollsnes, Mongstad og Troll-feltet. 2.2 Trollanleggene Kollsnes gassbehandlingsanlegg med Troll A- plattformen har vært i drift siden 1996. Anlegget har kapasitet til å behandle inntil 120 millioner Sm 3 med gass og 22 000 fat med kondensat pr. dag, og som mottas i rørledninger fra Troll A-plattformen på Troll Øst. I behandlingsprosessen på Kollsnes blir gassen tørket og komprimert før den transporteres i rørledning til Sleipner stigerørsplattform og Draupner-plattformene. Fra disse plattformene blir gassen transportert i rørsystemene videre til kontinentet. Gjennom Vestprosess er Kollsnes-anlegget knyttet til oljeraffineriet på Mongstad med rørledning for våtgass og kondensat. Troll gassanlegg leverer fra 1999 gass i rørledning til Naturgass Vest s anlegg i Kollsnes Næringspark i Øygarden. Kollsnes gassbehandlingsanlegg og Troll A- plattformen er fullt elektrifisert, og anleggene forsynes med elektrisk kraft via det eksisterende regionale kraftforsyningssystemet som er bygget ut til dette formålet. Kollsnes forsynes i dag gjennom to kraftledninger: Linjen Merkesvik Kollsnes opererer med 132 kv og linjen Fana Kollsnes over Sotra opererer med 300 kv spenningsnivå. Troll-anleggenes energiforbruk er i stor grad kompressorarbeid for å kunne levere trykket gassen behøver i rørledningene til Europa. I tillegg tilføres noe energi som varme gjennom et hot-oil system fyrt med naturgass. På Kollsnes er det installert 5 eksportgasskompressorer, hver på 40 MW. Kompressorene er elektrisk drevet. Det foreligger planer og prosjekter under gjennomføring som innebærer at behovet for elektrisitet på Kollsnes vil øke betydelig i årene fremover. Dette gjelder nytt NGL anlegg for behandling av gass fra Kvitebjørn og Visund, installasjon av ny kompressorkapasitet på Kollsnes samt installasjon av kapasitet for prekompresjon på Troll A-plattformen. Troll A- anleggene forsynes med elektrisitet fra Kollsnes gjennom kabler. Det stigende effektbehovet på Kollsnes og Mongstad samt for hele Bergensregionen er vist i BKK-Netts Kraftsystemutredning for perioden 2004-2019, jfr. figur 2.2 hvor gul stiplet linje angir elektrisk effekt i CHP-anlegget. 12

Effektprognose BKK-Nett BKK-Nett 2004-2019 2004-2019 MW 2500 2000 1500 1000 500 Øvrige Kollsnes Mongstad 0 2004 2009 2014 2019 Figur 2.2: BKK-Netts effektprognose inkl. Kollsnes gassbehandlingsanlegg og Mongstadanleggene. Stiplet linje angir kapasiteten for elektrisitetsproduksjon i det planlagte kraftvarmeanlegget på Mongstad. Anleggene på Mongstad har vært i drift siden midten av 1970- årene og de består i dag av et oljeraffineri, et NGL-prosessanlegg (Vestprosess) samt en råoljeterminal. Råoljen som blir behandlet i raffineriet, kommer fra oljefelt i Nordsjøen/Norskehavet og fraktes til Mongstad hovedsakelig med bøyelastere. Fra Trollfeltet leveres oljen via rørledningene Troll Oljerør I og II. Råoljeterminalen på Mongstad mottar råolje for lagring og senere utskipning med større skip. Skip til skip omlasting kan også utføres. Installasjonene består av kaianlegg, målestasjoner og fjellhaller (1,5 millioner m 3 ) for lagring av råolje. Olje-raffineriet har en behandlingskapasitet på vel 10 millioner tonn råstoff (råolje, tungolje/residue og kondensat i Vestprosessanlegget) pr. år, og er det største av de to gjenværende oljeraffineriene i Norge. I europeisk sammenheng er Mongstadraffineriet middels stort. I raffineriet behandles råoljen først ved destillasjon, og de ulike komponentene fra destillasjonen blir videreforedlet i en rekke forskjellige prosessanlegg. Hovedproduktene fra Mongstadraffineriet er bensin, diesel, flydrivstoff og andre lette petroleumsprodukt. I tillegg blir det som et resultat av oljeforedlingen gjennom raffineriprosesseringen produsert noe fyrgass. Denne gassen benyttes som energibærer for å drive raffineriprosessene. Forbrenning av denne fyrgassen dekker i all hovedsak raffineriets energibehov. Raffineriets prosesser er kontinuerlige med høy regularitet og foregår under til dels høye trykk og temperaturer (avhenger av type prosess). Fakkelen fungerer som sikkerhetsventil for nødvendige trykkavlastninger av gass fra raffineriet. Den tyngste delen av råoljen går inn i koksanlegget for produksjon av petrolkoks som igjen er råstoff for anodeproduksjon til smelteverksindustrien. De øvrige raffineriproduktene lagres i tankanlegg og fjellhaller før det meste av volumet skipes ut fra Mongstad med båt. Mindre volumer av bensin og diesel transporteres bort fra anlegget med tankbil. Den eldste delen av raffineriet er fra midten av 1970- tallet. Nye anlegg for mer oppgraderte og miljøtilpassede produkter er realisert på senere tidspunkt. En vesentlig kapasitetsutvidelse skjedde i 1989, og prosesskapasiteten økte da fra 6,5 til 8 millioner tonn per år. Våren 1996 ble et nytt avsvovlingsanlegg for diesel og gassolje satt i drift. Et anlegg for reduksjon av benzen i bensin ble satt i drift høsten 1997. I 1999 ble råoljeanlegget igjen oppgradert og utvidet til dagens produksjonskapasitet på ca. 10 millioner tonn per år. Våren 2003 ble et nytt anlegg for fjerning av svovel fra krakker 13

nafta, (bensinkomponent), satt i drift. Raffineriet kan nå levere bensin som tilfredsstiller nye EU- krav (med hensyn på svovelinnhold) fra 2005. Første utbyggingstrinn av Vestprosess- anlegget på Mongstad ble satt i drift i høsten 1999, med en produksjonskapasitet på ca 1,5 millioner tonn per år. Anlegget bruker NGL (våtgass) som råstoff. Våtgassen transporteres via egen rørledning fra gassbehandlingsanleggene for Troll på Kollsnes og fra råoljeterminalen på Sture, og videreforedles på Mongstad til propan, butan og nafta. Det samlede produksjonsvolumet for alle anleggene på Mongstad var i 2003 ca. 9,6 millioner tonn produkter. Kondensat/NGL Gass + LPG Råoljedestillasjon Bensin Jetdrivstoff Diesel Råolje Gass + LPG Tungolje Bensin Katalytisk krakking Termisk krakking (Koksanlegg) Katalysator Diesel Bunnprodukt Gass + LPG Petrokjemisk nafta Diesel Lagertanker, produktblanding Ovn Koks Figur 2.3: Produksjon og produkter ved Mongstad-anleggene Energi til drift av anleggene kommer hovedsakelig fra forbrenning av egenprodusert fyrgass og resten er import av elektrisitet. Direktefyrte ovner og kjeler, delfyring av røykgasskjeler og fyring av CO- kjeler står for den termiske energiproduksjonen. Til sammen produseres ca. 750 MW termisk energi basert på fyrgass og annet energioverskudd fra raffineriprosessene. 2.3 Dagens utslippsgrenser på Mongstad Dagens utslippstillatelse for anleggene på Mongstad omhandler utslipp til luft og vann og støy. Tabell 2.1 viser gjeldende utslippsgrenser for anleggene. Utslippstillatelsen er gitt til Statoil Mongstad. Ca. 50 MW dekkes av elektrisitet fra nettet. Energi i form av elektrisiteten benyttes hovedsakelig til drift av pumper og annet roterende utstyr, samt til belysning. 14

Tabell 2.1 Utslippsgrenser i gjeldende utslippstillatelse fra 05.01.1993 (med endringer av 06.05.1997). Komponent Utslippsgrense 1 Luft CO 2 Ikke krav NOx 2150 tonn/år nmvoc Ikke krav CH 4 Ikke krav SO 2 1350 kg/time 2000 tonn/år H 2 S 15 mg/nm 3 Vann Kjølevann Energifluks 1480 GJ/ time Olje 5 mg/l 450 kg/døgn Fenol 1 mg/l 50 kg/døgn + NH 3 og NH 4 10 mg/l 150 kg/døgn CN H 2 S Støy 1 mg/l 10 kg/døgn 1 mg/l 10 kg/døgn 45 db(a) i normal drift Maksimal momentanverdi for tilfeldige utslipp om natten er 55 db(a). Det pågår for tiden en revisjonsprosess knyttet til eksisterende tillatelse, blant annet som følge av at produksjonsmengdene er endret. 2.4 Videre utbygging på Mongstad 2.4.1 Vestprosess fase II og EEISP Mengdene NGL i Vestprosess- rørledningen vil øke i årene fremover som følge av ilandføring og prosessering av gass både fra Kvitebjørn og Visund i det nye NGL- anlegget på Kollsnes. Det er derfor behov for å utvide behandlingskapasiteten i Vestprosess- anleggene fra ca 1,5 til ca. 2,8 millioner tonn pr. år. 1 I tillegg til disse generelle utslippsgrensene for anlegget som helhet, så gjelder også enkelte anleggs-/ komponentspesifikke utslippsgrenser. Utvidelsen vil stå klar til oppstart 01.10.2004, samtidig med oppstart av Kvitebjørn-feltet og det nye NGL- anlegget på Kollsnes. Raffineriet leverer i dag damp som energikilde til Vestprosess- anleggene. I dagens situasjon er eksisterende dampproduksjonskapasitet ved raffineriet fullt ut utnyttet, og det finnes ikke ledig produksjonskapasitet til nye forbrukere. Vestprosess DA har inngått en avtale med raffineriet om leveranser av damp også til Vestprosess fase II. For å oppfylle avtalen gjennomfører Statoil Mongstad et prosjekt kalt EEISP-prosjektet ( Energy Efficiency and Increased Steam Production ) for å øke dampproduksjonskapasiteten ved å bygge to nye dampkjeler. 2.4.2 Andre nye prosjekter Statoil Mongstad planlegger/vurderer også nye prosjekter, blant annet for videre oppradering av produkter samt utvidelse av kapasitet i enkelte eksisterende anlegg. Et CHP anlegg knyttet til Statoil Mongstad vil bidra positivt i forhold til at energi som behøves til nye anlegg vil være lett tilgjengelig og meget energieffektiv. 2.4.3 Assosierte anlegg Da raffineriet ble bygget på Mongstad ble det også tilrettelagt for å kunne etablere annen industri i nærområdet. Lindås og Austrheim kommuner samarbeider med Statoil og flere andre aktører med sikte på å få realisert ny virksomhet på de store arealene som er tilgjengelige nær raffineriet. Næringsselskapet Mongstad Vekst AS er etablert som et samarbeid mellom Lindås Tomteselskap, Austrheim Næringsselskap, Mongstad Eiendomsselskap, Nordhordland Handtverk og Industrilag og Statoil ASA. Selskapet tilrettelegger for ny næringsvirksomhet basert på overskuddsressurser fra Mongstad-anleggene, bl.a. med bygging av ny vei og rørtrasé for bl.a. kjølevann som ble lagt i tilknytning til etablering av nye kaianlegg for omlasting av råolje. Selskapet Mongstad Næringshage AS er etablert for å kunne bistå med å utvikle etableringer i tilknytning til den etablerte industrien i Mongstad-området. Som 15

en del av aktivitetene er det planer om å utrede muligheter for å etablere fjernvarmeanlegg i området. Mongstad Vekst har i samarbeid med selskapet Bergen Aqua AS utarbeidet relativt detaljerte planer for en landbasert akvapark ved Grunnevika på industriområdet mellom raffineriet og Mongstad Sør. virksomhet i området. Det regionale samarbeidsorganet Hordaland Olje- og Gass (HOG) arbeider sammen med Mongstad Vekst for å etablere et kommersielt grunnlag for å kunne øke transportkapasiteten i rørledningen utover det som er nødvendig for Energiverk Mongstad. Sammen med Luna Mineral AS ser de blant annet på mulighetene til å kunne utnytte de store forekomstene av anorthositt i Sogn. Planer om å forsyne Mongstad-området og Nordhordland med naturgass fra Kollsnes står sentralt i arbeidet med å etablere et grunnlag for ny 16

3 Energiverk Mongstad 3.1 Bakgrunnen for tiltaket En hovedmålsetting med energiverkprosjektet er å legge til rette for at det kan oppnås høy effektivitet i bruken av energi i den videre utviklingen av prosessanleggene på Mongstad. Videre vil EVManleggene bidra til å sikre tilgang på egenprodusert elektrisitet for Troll-anleggene på Kollsnes. Hele den elektriske effektkapasiteten i CHP-anlegget vil medgå til å dekke opp det samlede behovet på Kollsnes og Mongstad, ref. fig 2.2. Kapasiteten for varmeleveranser fra CHP-anlegget er dimensjonert for å kunne tilrettelegge for fleksibilitet mht å betjene energibehov i fremtidige nye anlegg både på Mongstad. Kostnadseffektiv, fleksibel og pålitelig energiforsyning er en grunnleggende forutsetning for lønnsom drift i raffineriet og de øvrige anlegg, noe som igjen er nødvendig for at produktene skal være konkurransedyktige i et internasjonalt marked. For å holde raffinerivirksomheten ved Mongstadanleggene på et høyt miljømessig nivå, er det dessuten nødvendig å ha som siktemål lave utslipp pr. produsert enhet balansert mot de investeringer som skal til for å realisere dette. Energiverket vil forsynes med naturgass fra Kollsnes samt raffineri fyrgass fra Mongstad. Fra fyrgassen tas det ut hydrogen før den blandes med Troll-gass og brukes i gassturbinene. Denne vil bli nyttiggjort i raffineriet. Figur 3.1 viser en enkel skisse av energitilførsel og produksjon i CHP-anlegget på Mongstad. Kollsnes Gass Gass rør E l CHP Mongstad Gas s Varme Figur 3.1. Flytskisse over utbyggingen. E l H 2 R a f f iner i 0-alternativet etableres som et grunnlag for å beskrive en antatt utviklingsbane dersom utbyggingsprosjektet ikke blir realisert. Situasjonen vil, basert på gjeldende planer og produksjonsprognoser, definere et helhetsbilde for utviklingen av Mongstad-anleggene fram mot oppstart av EVM. 0-alternativet for en videre utvikling i perioden 2008 2015 og videre er mer komplisert å vurdere. Imidlertid vil forutsetningene for hvilke anlegg og produkter det vil være mulig for eierne å realisere være svært annerledes uten Energiverk Mongstad i forhold til en situasjon med energiverket. Raffinerier av liknende type som Mongstad oppgraderer produktene som kommer ut av råoljedestillasjonen. Prosessene krever mye energi som må tilføres i form av stedlig forbrenning av fossile energibærere. Enhver raffinerioppgradering vil dermed resultere i økning av CO 2 -utslipp. En effektiv energiproduksjon gir lavere energikostnader, og er her en viktig konkurransefaktor. Energiverket med gassrørledningen og kraftvarmeanlegget gir Mongstad-anleggene et potensiale for nyutvikling og forbedringer som vanskelig kan erstattes med alternativer som introduseres gradvis og etter behov, verken mht økonomi eller miljømessig. I den konkurransesituasjonen raffineriet befinner seg i, vil anleggene på Mongstad uten EVM sannsynligvis gradvis forverre sin posisjon. Andre raffinerianlegg med tilgang på naturgass, og som har en effektiv energiproduksjon, kan utkonkurrere produktene fra Mongstad ved å produsere produktene markedet etterspør med lavere investeringer og med lavere energi- og miljøkostnader. Troll-anleggene vil i 0-alternativet måtte basere sin elektrisitetsforsyning på innkjøp i det nordiske elektrisitetsmarkedet. Forsyningssituasjonen for elektrisitet i Bergensregionen er i visse situasjoner vanskelig, og vil med den generelle forbruksøkning forverres såfremt ikke eksisterende nett utbygges / forsterkes. Planlegging av tiltak som nye kraftledninger til hovednettet pågår, og erfaringer fra utfallet av tilførselslinjer og resulterende strømstans sist vinter inngår i dette arbeidet. 3.2 Null-alternativet 17

3.3 Utbyggingsplanene for EVM 3.3.1 CHP-anlegget Basiskonseptet er to stk. gassturbiner (hver på ca 130 MW) knyttet til hver sin generator for elektrisitetproduksjon, og med hver sin seksjon for gjenvinning av røykgassvarme. Se figur 3.2 som viser en prinsippskisse av basiskonseptet for kraftvarmeanlegget. Høytemperaturenergien som hentes ut av røykgassen vil bli benyttet til forvarming av råoljestrømmen før destillasjonstårnet, og til produksjon av høytrykks-damp som brukes som energibærer i prosessanleggene på Mongstad. Basiskonseptet vil utvikles videre i prosjekteringsfasen for å optimalisere anlegget mht økonomi, utslipp, driftsregularitet m.v. I denne prosessen vil det f.eks være aktuelt å vurdere alternative anleggskonfigurasjoner, for eksempel et anlegg med bare en gassturbin, introduksjon av en dampturbin tilkoblet en generator, eller andre størrelser på gassturbinene. CHP-anlegget forventes ved oppstart å ha en kapasitet på termisk energileveranse på ca. 80 MW til forvarming av råoljestrømmen, samt ca 230 MW til høytrykks dampproduksjon. Videre vil anlegget få en kapasitet for elektrisitetsproduksjon på opp mot 260 MW. Hvis det kobles inn en dampturbin i konseptet kan elektrisitetsproduksjonen økes ytterligere med ca 20 MW. Samlet vil kraftvarmeanlegget ved oppstart levere energi i form av elektrisitet og varme tilsvarende en total energiutnyttelse på ca 70% av innfyrt energi. Ved fremtidig økt utnyttelse av kapasiteten for høytrykksdamp og av mer lavtemperatur-varme anser vi at energiutnyttelsen kan økes opp mot 80-90%. Tilleggsbrennere vil i basiskonseptet bli installert i varmegjenvinningsenhetene for å opprettholde dampproduksjonen ved bortfall av eksosvarmen fra én gassturbin. Tilleggsbrennerne vil også kunne brukes til å dekke et eventuelt senere økt varmebehov. Samlet gir dette en stor grad av fleksibilitet til å levere energi av den kvalitet som behøves til enhver tid, og til å kunne vurdere flere alternativer i mulige fremtidige prosjekter for å utvikle raffineriet videre. Dette konseptet vil utvikles videre i den detaljerte planleggingen. Luft ~ El. generator Gassturbin Gass Råolje Tilleggs fyring Damp Vann Avgasskjel Avgass Figur 3.2. Prinsippskisse av det planlagte kraftvarmeanlegget. Energiverket planlegges lokalisert nær eksisterende raffineriområde på Mongstad. Anleggets plassering styres av behovet for kortest mulige overføringsledninger av varme og damp til raffineriet. Lokaliseringen av anlegget er vist i figur 3.3. Energiverket vil ha et samlet arealbehov på omlag 100 x 80 m, inklusive bl.a. gassturbiner/eventuelt dampturbin, komplett vann og dampkrets, dampkjel, fødevannstank og forvarming av demineralisert vann for produksjon av damp. Driftsmessig vil CHP-anlegget være integrert i raffineriet, og energiproduksjonen vil være koblet til raffineriets behov for varmeproduksjon. Elektrisitetsproduksjonen ved anlegget vil i normal drift være bundet til raffineriets avtak av varme. Det legges opp til at CHP-anlegget ved utfallsituasjoner i nettet kan gå i Island mode ; dvs. at man kan koble anlegget fra nettet og kjøre ned produksjonen, men produsere nok elektrisitet og damp til å holde raffineriet i drift. Ved strømstansen vinteren 2003-2004 måtte raffineriet kjøre ned prosessene og ble dermed påført et betydelig økonomisk tap. Slike nedkjøringer er en stor belastning for anleggene og kan også ha negative miljømessige konsekvenser bl.a. ved at det kan komme til fakling av betydelige mengder prosessinnhold. Dette gir utslipp til luft og er en kraftig støykilde. 18

Figur 3.3. Foreløpig planlagt lokalisering av energiverket på Mongstad. 3.3.2 Oppgradering av eksisterende anlegg Råoljen til destillasjonstårnet skal forvarmes i varmegjenvinningsdelen i CHP-anlegget. Avstanden mellom eksisterende råoljeanlegg og kraftvarmeanlegget er ca. 400 meter. Forvarmingen medfører at råoljen går fra å være i ren væskefase over til en 2- faseblanding av gass (oljedamp) og væske. For å unngå problemer med 2-fasetransport i rørledningen tilbake til råoljeanlegget, vil råoljen bli splittet i en gass- og en væskestrøm i en ny fraksjoneringsenhet. Gass- og væskestrømmen vil så bli transportert i rørledninger tilbake til raffineriets råoljeanlegg. Forvarming og nødvendig pre-fraksjonering av råolje vil ha positiv effekt på ytelsen i råoljeanlegget med hensyn på kapasitet og produktkvalitet. Raffineri-fyrgass som frigjøres som følge av redusert fyring i noen av de eksisterende kjeler og ovner, vil bli anvendt som brensel i CHP-anlegget i tillegg til naturgass fra Troll. 3.3.3 Nødvendige infrastrukturtiltak: Naturgassforsyning og kraftoverføringsanlegg Foreløpige beregninger av brenselforbruket viser at Energiverk Mongstad totalt vil ha et energibehov tilsvarende ca. 0,65 GSm 3 gass pr år. Av dette forventes opp mot 0,50 GSm 3 /år å bli importert som naturgass gjennom en ny rørledning fra Kollsnes til Mongstad, mens resten vil bli levert fra raffineriet. Basisløsningen er å legge det nye gassrøret i Osundet ut i Hjeltefjorden fra Kollsnes og deretter følge i hovedtrekk samme trasé i sjøen som eksisterende Vestprosess-rørledning. Noen flere lokale trasévarianter ut fra Kollsnes vurderes imidlertid parallelt. Foreløpig trasé for rørledningen er vist i figur 3.4. 19

JO HØYANGER REFSDAL KOLLSNES MONGSTAD DALE MODALEN EVANGER ARNA SAMNANGER FANA Figur 3.5. Eksisterende høyspent linjenett i Bergensområdet. 3.3.4 Integrasjonseffekter mellom raffineriet og energiverket Figur 3.4. Foreløpig gassrørtrase Kollsnes - Mongstad. Energiverket vil bli tilknyttes 132 kv kraftforsyningsnettet gjennom en nedgravd kabelforbindelse til et koblingsfelt i Mongstad transformatorstasjon. Koblingsfeltet er tilknyttet det regionale 132 kv kraftledningsnettet, jfr. figur 3.5. Foreløpige studier utført av BKK Nett viser at det kan oppstå noen begrensninger mht. å levere elektrisitet fra CHP-anlegget ut på nettet i Mongstad i perioder med høy vannkraftproduksjon inne i BKK-nettet. Det vil bli vurdert i samarbeide med BKK-Nett hvordan tilgjengelig kapasitet i det eksisterende nettet kan utnyttes i de enkelte situasjoner, og hvordan dette evt. kan reguleres gjennom avtaler. Det vil kunne være behov for mindre forsterkningstiltak i eksisterende linjenett og trafostasjoner for å oppnå den optimale utnyttelsen av kraftvarmeverk og kraftlinjer. De fremtidige energileveransene fra energiverket til raffineriprosessene vil medføre at drift av eldre og mindre energieffektive deler av dagens energiforsyningssystem på Mongstad kan reduseres til et minimum. Forvarming av råolje i CHPanlegget vil gjøre det mulig å redusere fyringen i de eksisterende råoljeovnene, hvorav den ene kan tas helt ut av drift. Samlet betyr dette at etableringen av energiverket vil frigjøre et betydelig fyrgassvolum som kan utnyttes av energiverket. Energiverk Mongstad vil gi raffineriet stor grad av fleksibilitet i forbindelse med prosessendringer, fremtidige kapasitetsøkninger osv. CHP anleggets fyrgasstilgang vil balanseres mot import av gass fra Kollsnes. CHP-anlegget vil ha kapasitet til å kunne dekke raffineriets fremtidige behov for høytrykksdamp for de aktuelle utviklingsprosjekter som vurderes. Dette vil gi betydelige kostnadsbesparelser sammenlignet med å foreta prosjektspesifikke investeringer for å oppnå tilsvarende fleksibilitet i energiforsyningen. Resultatet vil være lavere og mer forutsigbare driftskostnader knyttet til raffineriets energiforsyning, og som dermed styrker Mongstadanleggenes konkurransekraft. 20

3.4 Leveranser av elektrisitet I basiskonseptet regner en med opp mot ca 2,3 TWh elektrisitetsproduksjon pr. år. Det forventes at Mongstad-anleggene vil avta ca. 0,5 TWh, og resten fordeles gjennom kraftforsyningsnettet til Trollanleggene med innleveringspunkt Mongstad transformatorstasjon. Kraftvarmeanlegget på Mongstad vil bli bygget med installert effekt på ca 280 MW elektrisitet. Anlegget vil levere 60 MW elektrisitet direkte til raffineriet, og det foreligger en intensjonsavtale med Trolleierne om rett til å ta ut 180 MW elektrisitet i bytte for gass (leieprosesseringsavtale tolling avtale) med opsjon på å ta ut de resterende 40 MW, også her i bytte mot gass. 3.4.1 Leveranser av elektrisitet til petroleumsvirksomheten i regionen Ved å realisere planene for Energiverk Mongstad kan energibehov innen eksisterende og fremtidig petroleumsvirksomhet i regionen dekkes gjennom å foredle egne ressurser. Troll-eierne ønsker nå å sikre sin elektrisitetsforsyning gjennom å benytte egen gass i CHPanlegget på Mongstad. Den samproduserte varmen leveres til Mongstad raffineriet på kommersielle vilkår. Realiseringen av Energiverket kan dermed medføre at eksisterende og eventuell fremtidig petroleumsvirksomhet i regionen i større grad vil kunne bidra med energi til egen kraftproduksjon/-forsyning. Dette vil igjen redusere det regionale importbehovet for elektrisitet. 3.4.2 Forholdet til regional og nasjonal elproduksjon og -forsyning Elektrisitetsforbruket i Norge har de siste år vært større enn den innenlandske og hovedsakelig vannkraftbaserte produksjonskapasiteten i et år med normal nedbør. Vinteren 2002-2003 ga en god illustrasjon av sårbarheten i den norske forsyningssituasjonen i forhold til det normale forbruket. Det forventes at kraftforbruket vil fortsette å øke noe i årene framover, selv om det fra politisk hold blir lagt vekt på energieffektivisering og for eksempel overgang til vannbåren varme basert på andre energikilder enn elektrisitet. I det regionale bildet vil økt energiforbruk til gassanlegget på Kollsnes samt et økende generelt elektrisitetsforbruk i Bergensregionen kunne utløse behov for bygging av nye 300/420 kv kraftledninger inn mot området. Gjennomføring av planene for Energiverk Mongstad vil tilføre ny produksjonskapasitet i regionen, og dette vil bidra til å avhjelpe situasjonen. 3.5 Alternativer til etablering av Energiverk Mongstad Årlig gjennomfører raffineri-industrien en innbyrdes vurdering ( Benchmarking ) av konkurransekraften til internasjonale raffinerianlegg. Energisiden av totalvurderingen viser at Mongstad-raffineriet kommer relativt svakt ut. Den viktigste årsaken til dette er knyttet til raffineriets anleggstruktur. I tillegg medfører manglende samlokalisering med annen energiforbrukende virksomhet at det ikke finnes avtakere av overskuddsenergi. Det er på denne bakgrunn en overordnet målsetning for raffineriet å forbedre energieffektiviteten slik at grunnlaget for videre utvikling av industrianleggene på Mongstad kan bli best mulig. Pr. i dag har Mongstadanleggene begrensede muligheter for å kunne gjennomføre energieffektiviseringstiltak, fordi slike tiltak vil frigjøre en mengde av raffinerifyrgass. Denne fyrgassmengden må i mangel på lokal anvendelse i verste fall sendes til fakkel. En annen måte å bruke opp fyrgassen er å fyre i anlegg med lav virkningsgrad. Uten muligheter for å effektivt forbruke et gassoverskudd kan derfor ikke energiutnyttelsen i Mongstadanleggene forbedres vesentlig. Realiseringen av nye prosjekter med energibehov må på bakgrunn av dette nøye tilpasses og dimensjoneres til aktuelle energieffektiviseringsprosjekter. Det vil over tid være svært krevende å få denne kabalen til å gå opp slik at både lønnsomhet og miljøtilstand kan forbedres samtidig. Nye prosjekter på Mongstad vil dermed fortsette å være mindre konkurransedyktige i forhold til tilsvarende aktiviteter på andre raffinerier som har muligheter til å spille på fleksibilitet mht energiforsyning og produksjon. Det er ikke funnet alternative konkrete utbyggingsplaner av energisystemet på Mongstad som kan gi tilsvarende positive ringvirkninger som etableringen av Energiverk Mongstad, og som samtidig viser tilfredsstillende lønnsomhet. 21

Etableringen av Energiverket med tilhørende gassrørledning fra Kollsnes, innebærer at industrien på Mongstad gis utviklingsmuligheter gjennom å bruke energi i nye anlegg på en effektiv måte. Dermed kan planer som tidligere har vært uaktuelle for gjennomføring vurderes på ny. Rammebetingelsene for industrien på Mongstad vil forbedres med tanke på å opprettholde og evt øke aktivitetsnivået. Energiverket å kunne skje omkring årsskiftet 2007 / 2008. 3.7 Kostnader Investeringene i Energiverk Mongstad er anslått til ca 3 milliarder kr (2003), hvorav gassrørledningen mellom Kollsnes og Mongstad utgjør ca. 600 millioner kr (2003). 3.6 Tidsplan for utbyggingen Forutsatt nødvendige myndighetsgodkjennelser etter tidsplan skissert i kapittel 1, forventes oppstart av 22

4 Foreløpig oversikt over konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn De viktigste miljømessige konsekvenser av EVMprosjektet vil være knyttet til økte utslipp til luft fra industriområdet på Mongstad. Det forventes kun mindre endringer av utslipp til sjø. Eventuell installasjon av dampturbiner i CHP-anlegget kan medføre økt utslipp av kjølevann. 4.1 Utslipp til luft Eksisterende utslipp fra virksomheten på Mongstad er vist i tabell 2.1. CO 2 -utslippet fra Mongstad var i 2003 ca 1,6 millioner tonn. Etter oppstart av Vestprosess II og noen andre mindre anlegg er det årlige utslippet beregnet til å stige til ca. 1,7 mill. tonn i 2006. Oppstart av EVM-anleggene i 2008 vil øke dette tallet med ca. 0,9 mill. tonn CO 2 /år, slik at de samlede utslipp etter oppstart av energiverket vil kunne bli i størrelsesorden ca. 2,6 millioner tonn CO 2 /år fra Mongstad anleggene, se figur 4.1. Mill.tonn CO2 / år 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 før etter CHP Raffineriet Figur 4.1: Forventede CO 2 -utslipp (millioner tonn pr år) fra Mongstad-anleggene før og etter at CHP-anlegg settes i drift. Grunnen til at CO 2 -utslippet blir redusert i raffineriet etter oppstart av CHP- anlegget er at deler av raffineriets eksisterende energiproduksjon blir stengt ned. NOx-utslippet fra Mongstad var i 2003 ca 1700 tonn. Etter oppstart av Vestprosess II samt andre anleggsmodifikasjoner, vil de årlig utslippene reduseres til ca 1550 tonn NOx. Oppstart av EVManleggene med bruk av basiskonseptet for CHPanlegget vil ikke medføre vesentlig økte NOxutslipp fra Mongstad i forhold til dagens utslippsnivå. Når det gjelder utslippene av SO 2, CH 4 og nmvoc så forventes det kun marginale endringer som følge av en realisering av Energiverket. En del av CO 2 -utslippene fra et CHP- anlegg på Mongstad forårsakes av elektrisitetsproduksjonen som hovedsakelig forbrukes utenfor Mongstad. Enhver ny produksjon av elektrisitet i Norge vil redusere behovet for import av elektrisitet. I det nordiske området er det kull, olje og gass som dekker inn dette behovet. 1 kwh nyttbar energi levert fra kraftvarmeverket som elektrisitet eller varme, vil ha et lavere CO 2 -utslipp pr kwh enn importalternativene for elektrisitet, se figur 4.2. Elektrisitet levert fra Energiverk Mongstad til Trollanleggene på Kollsnes og Troll A-plattformen reduserer tilsvarende mengde importert elektrisitet. Dette vil bedre Norges kraftbalanse, og importbehovet synker. CO 2 -utslippene knyttet til den produksjonen som erstattes må dermed også vurderes i et nordeuropeisk elektrisitetsproduksjonsperspektiv. Globale CO 2 - utslipp knyttet til fremtidig nasjonal elektrisitetsforsyning er nærmere vurdert i rapporten "Kraftforsyning fra land til sokkelen" (NVE/OD 2002). Det er her lagt til grunn en utviklingstrend med mer miljøvennlig kraftimport over tid ved at andelen elektrisitet produsert i kullfyrte kraftverk i Europa går ned samtidig med at innslaget av gasskraft og fornybar kraft øker. Ved å bruke de samme omregningsfaktorene som NVE/OD legger til grunn for importert kraft vil elektrisitetsproduksjonen Energiverk Mongstad ved oppstart i 2007-2008 medføre reduserte globale CO 2 - utslipp sammenlignet med den alternative elektrisitetsproduksjonen i de aktuelle eksportlandene. CO 2 -innholdet i importert elektrisitet er sammenlignet med energi produsert på kraftvarmeanlegget på Mongstad. For CHP-anlegget fordeles samlet CO 2 -utslipp på nyttbar energi; dvs både elektrisitet og varme. Det er i tillegg lagt inn en antatt utvikling mot økt virkningsgrad i CHPanlegget over tid. Dette er illustrert i figur 4.2. 23