VILKÅR FOR PLUSSKUNDER Oppdragsgiver: Energi Norge Kontaktperson: Trond Svartsund Leverandør: Energy Creative group AS (ECgroup) Kontaktperson hos ECgroup: Svein Sandbakken Dato: 2. september 2011 Antall sider: 10 TRONDHEIM ECgroup AS OSLO Beddingen 8 Org.nr. 985 033 196 Fr. Nansen pl. 6 7014 TRONDHEIM Tlf. 73 60 07 00 0160 OSLO www.ecgroup.no
INNHOLD 1. Innledning... 3 2. Konsekvenser av ordningen... 3 2.1. Håndtering av overskuddskraften... 3 2.2. Måling... 4 2.3. Tariffering... 5 2.3.1. Energiledd for uttak... 5 2.3.2. Effektledd for uttak... 5 2.3.3. Fastledd... 6 2.3.4. Forbruksavgift... 6 2.3.5. Energiledd for innmating... 7 2.3.6. Andre tariffledd for produksjon... 8 3. Oppsummering/anbefaling... 9 Side 2 / 10
1. INNLEDNING NVE fattet 16.03.2010 vedtak om dispensasjon fra Kontrollforskriftens 16-2 for såkalte plusskunder. Plusskunder er definert som: Sluttbruker av elektrisk energi som har en årsproduksjon som normalt ikke overstiger eget forbruk, men som i enkelte driftstimer har overskudd av kraft som kan mates inn i nettet. Produksjonsenheter hvor det kreves omsetningskonsesjon eller sluttbrukere med produksjon som også leverer elektrisk energi til andre sluttbrukere, er ikke omfattet av ordningen for plusskunder. Ordningen for plusskunder og dispensasjonen fra Kontrollforskriften innebærer at: Plusskunder selger overskuddskraften (timer med produksjon > forbruk) til områdekonsesjonær, og at plusskunde dermed slipper å inngå balanseavtale med Statnett (verken direkte eller via balanseansvarlig) Plusskunder ikke avregnes andre tariffledd for produksjon Plusskunder avregnes netto energiledd (energiledd for uttak i timer med forbruk > produksjon og energiledd for innmating i timer med produksjon > forbruk) Ordningen innebærer ingen endring av rettigheter og plikter knyttet til leverings- og spenningskvalitet, tilknytningsavgift, leveringsplikt, anleggsbidrag og lignende. Plusskunder må inngå en tilknytnings- og nettleieavtale med områdekonsesjonær, og områdekonsesjonæren kan sette nødvendige krav ved tilknytningen som sikrer at nettanleggene er i tråd med krav i lover og forskrifter som områdekonsesjonæren er regulert gjennom. Ordningen er frivillig for kunde og områdekonsesjonær. Dette innebærer at områdekonsesjonær ikke er pålagt å behandle kunder med produksjon i tilknytning til sitt forbruk etter bestemmelsene. Frivilligheten innebærer videre at det må oppnås enighet mellom områdekonsesjonær og kunde for at ordningen skal komme til anvendelse. 2. KONSEKVENSER AV ORDNINGEN 2.1. HÅNDTERING AV OVERSKUDDSKRAFTEN Ordningen for plusskunder innebærer at produsenten må selge overskuddskraften (i timer med produksjon > forbruk) til områdekonsesjonær. Av dette følger at produsenten ikke kan selge overskuddskraften til andre forbrukere, og heller ikke delta i engrosmarkedet som kraftselger. Plusskunden vil i deler av året ha behov for å kjøpe kraft (forbruk > produksjon). Plusskundeordningen er ikke til hinder for at kunden fritt kan velge kraftleverandør på denne kraftmengden. Prisen for overskuddskraften plusskunden selger til områdekonsesjonæren må avtales mellom de 2 partene, og er en av de forhold det må oppnås enighet om for at plusskundeordningen skal komme til anvendelse. Med måling med times oppløsning (jfr. 2.2) synes det mest naturlig at prisen settes lik områdepris time for time (nettselskapets alternativkostnad for kjøp av kraft til dekning av nett-tapene). Bare det oppnås enighet, kan imidlertid partene avtale en hvilken som helst prisstruktur. Side 3 / 10
Områdekonsesjonærenes anmelding/kjøp i kraftmarkedet omfatter energitapene og kraftsalget til kunder på ventetariff. Kjøp av overskuddskraft fra plusskunder vil nødvendigvis redusere kjøpet i engrosmarkedet tilsvarende. 2.2. MÅLING Definisjonen av hvilke kunder som kan omfattes av plusskundeordningen, innebærer at plusskundene i perioder har uttak fra områdekonsesjonæren og i andre perioder innmating. Dette nødvendiggjør måling i grenseskillet mellom områdekonsesjonær og plusskunde som håndterer både innmating og uttak. NVE påpeker at plusskundene for sin innmating til nettet skal betale etter et energiledd som følger Kontrollforskriftens bestemmelse om differensiering av marginaltapet mellom vinter dag, vinter natt/helg og resten av året. Dette innebærer at energileddet for innmating vil variere innenfor året. For å oppfylle dette kravet, må den nye måleren ha times oppløsning. For en forbrukskunde som etablerer en eller annen form for produksjon i tilknytning til sitt forbruk, innebærer dette at eksisterende måler (som bare måler uttak fra områdekonsesjonærens nett) må skiftes med en måler med times oppløsning som måler både uttak og innmating. Dette gjelder enten det oppnås enighet mellom områdekonsesjonær og kunde om å håndtere kunden etter plusskundeordningen eller ikke. NVE presiserer at ekstrakostnaden med den nye måleren, bør kunne dekkes av kunden (inngå i anleggsbidraget). I tilfelle det ikke oppnås enighet mellom områdekonsesjonær og kunde om å behandle kunden som plusskunde, må det også installeres måling av produksjonen. Dette er nødvendig av flere årsaker: For å ivareta brutto rapportering av produksjon og forbruk til Statnett Avregning av andre tariffledd for produksjon (midlere produksjon siste 10 år) Korrekt beregning av forbruksavgift dersom ytelsen i kraftverket er over 100 kva (produksjon i kraftverk med ytelse under 100 kva er fritatt for forbruksavgift dersom kraften leveres direkte til sluttbruker) Også kostnaden med denne måleren, bør dekkes av kunden (inngå i anleggsbidraget). Side 4 / 10
2.3. TARIFFERING 2.3.1. ENERGILEDD FOR UTTAK I sitt vedtak av 16.03.2010 uttaler NVE om energileddet: Etter NVEs vurdering skal energileddet for plusskunder refereres tilknytningspunktet, noe som vil innebære en nettoavregning av energileddet. Plusskunder vil da bli avregnet et energiledd for uttak i de timene det tas kraft ut i tilknytningspunktet, og et energiledd for innmating i de timene det mates kraft inn i tilknytningspunktet. NVE har i rundskriv EMP 2/2006 omtalt beregning av energiledd for innmating tilknyttet distribusjonsnettet. Her skriver NVE at det i distribusjonsnettet godtas en praksis som innebærer at tapsprosenten fastsettes på bakgrunn av et gjennomsnitt av de marginale tapsprosentene i det aktuelle nettområdet. Energileddet skal videre differensieres i henhold til minimumskravet som fremgår av kontrollforskriftens 14-1, dvs. vinter dag, vinter natt/helg og sommer. Dette kan oppfattes slik at energileddet for en plusskundes uttak fra nettet skal være lik energileddet for innmating, men med motsatt fortegn. En slik forståelse av teksten, vil imidlertid kunne gi merkelige utslag når en eksisterende kunde etablerer en eller annen liten produksjon i tilknytning til sitt forbruk. Dette kan illustreres med følgende eksempel for en husholdningskunde. Marginaltap for innmating (i punktet/området) -10% Energiledd i husholdningstariff (ekskl. forbruksavgift og mva) 20 øre/kwh Med kraftpris lik 40 øre/kwh, innebærer tolkningen over et energiledd for uttak lik 4 øre/kwh (40 øre/kwh * 10%). Fortolkningen over innebærer i dette eksemplet dermed en reduksjon av energileddet for uttak fra 20 øre/kwh før etablering av produksjonen til 4 øre/kwh etter etablering av produksjonen. Fortolkningen over vil dermed medføre et sprang i energiledd ved etablering av en liten produksjon i tilknytning til forbruket. Eksemplet over illustrerer at NVEs formulering knyttet til energileddet må tillegges en annen fortolkning enn den som er lagt til grunn i eksemplet. Etter vår oppfatning er den eneste naturlige fortolkning at plusskundens energiledd for uttak er lik det energiledd kunden ville hatt uten produksjon i tilknytning til sitt forbruk. 2.3.2. EFFEKTLEDD FOR UTTAK Områdekonsesjonærenes skille mellom nett-tariffer med og uten effektledd varierer mye. Hos de fleste områdekonsesjonærer er skillet satt ved en eller annen størrelse på kundenes hovedsikringer (typisk 100 250 A). Det finnes imidlertid også områdekonsesjonærer som har effektavregning på alle kunder. For at det ikke skal bli et sprang i kundens nettkostnader ved installasjon av en liten produksjon i tilknytning til forbruket, bør plusskunden avregnes etter det samme effektledd som han ville blitt avregnet etter uten installasjonen av produksjonen. Side 5 / 10
Avregningsprinsippet for effektleddet som anvendes overfor plusskunder, må også være det samme som for tilsvarende kunder uten produksjon i tilknytning til forbruket. Med avregningsgrunnlag for effektleddet lik årets høyeste effektuttak, kan dette bety at plusskunden ikke oppnår noen reduksjon i kostnadene knyttet til effektleddet. Dette vil være tilfelle dersom produksjonen er lik 0 i de deler av året med høyest forbruk (microkraftverk hvor vanntilførselen er tilfrosset om vinteren). 2.3.3. FASTLEDD I sitt vedtak av 16.03.2010 uttaler NVE om fastleddet: NVE mener at en likebehandling av uttakskunder som er tilknyttet nettsystemet tilsier at hver uttakskunde skal belastes et fastledd som er gjeldene for det nett og det nettnivå kunden er tilknyttet. Dette innebærer at dersom det er uttak fra distribusjonsnettet skal plusskunder tarifferes et fastledd for uttak på lik linje som for andre uttakskunder i samme nettområde. Dette må forstås slik at dersom plusskunden har uttak fra områdekonsesjonærens nett i løpet av året, skal plusskunden betale det samme fastledd som kunden ville betalt uten produksjonen i tilknytning til forbruket. 2.3.4. FORBRUKSAVGIFT Med måling kun i utvekslingspunktet mellom områdekonsesjonær og plusskunde, vil områdekonsesjonærens innkreving av forbruksavgift være begrenset til plusskundens uttak fra nettet. Under forutsetning av at ytelsen i produksjonen er mindre enn 100 KVA, vil dette også være en korrekt innkreving av forbruksavgiften (fritaket fra forbruksavgift for produksjon i anlegg med ytelse mindre enn 100 kva). Dersom plusskundens produksjon har en ytelse over 100 kva, vil innkreving av forbruksavgift kun for kundens uttak, ikke være i samsvar med reglene knyttet til forbruksavgift. Konsekvensen av dette er at dersom produksjonen i tilknytning til forbruket har en ytelse større enn 100 KVA Kan kunden ikke defineres som plusskunde Kan kunden ikke fritas for kravet om måling av produksjonen, men kan behandles etter de øvrige bestemmelser som gjelder for plusskunder NVE har ikke satt noen øvre grense for plusskundenes produksjon. For å oppnå en likebehandling mellom kunder, vil den enkelte områdekonsesjonær i praksis måtte fastsette en slik grense. Sett i forhold til øvre grense for produksjonens ytelse for å oppnå fritak for forbruksavgift, fremstår en øvre grense for produksjonen lik 100 kva som naturlig. Med en slik grense kan alle plusskunder behandles på samme måte, og behovet for måling/tariffering vil også være det samme til alle produsenter som er større enn denne grensen. Side 6 / 10
2.3.5. ENERGILEDD FOR INNMATING I følge NVEs vedtak knyttet til behandling av plusskunder, skal energileddet for innmating refereres tilknytningspunktet. Dette tilsier i utgangspunktet beregning av marginaltap i plusskundenes tilknytningspunkt. NVE har imidlertid i rundskriv EMP 2/2006, akseptert at for innmating i distribusjonsnett kan gjennomsnittlig marginaltap for innmating for hele eller deler av forsyningsområdet legges til grunn. Oppmykningen av bestemmelsen om punktvise marginaltap i Rundskriv 2/2006 var i utgangspunktet beregnet på normale små kraftverk. Plusskundenes produksjon i tilknytning til forbruket vil etter all sannsynlighet i de fleste tilfeller være vesentlig mindre enn ytelsen i normale små kraftverk. Når NVE har gått bort fra kravet om punktvise marginaltap for normale små kraftverk, fremstår det som helt uaktuelt at kravet om punktvise marginaltap skal gjelde for innmatingen fra plusskunder. Basert på rundskriv 2/2006 er det opp til det enkelte nettselskap om det beregnes punktvise marginaltap for innmating i distribusjonsnettet eller om det benyttes gjennomsnittlige marginaltap for hele eller deler av forsyningsområdet. For områdekonsesjonærer som allerede anvender gjennomsnittlige marginaltap for innmating fra alle kraftverk i distribusjonsnettet, er det eneste naturlige at dette også er tilfelle for plusskundenes innmating. Områdekonsesjonærer som beregner punktvise marginaltap for innmating i distribusjonsnettet, må selv ta stilling til om dette også skal gjelde for plusskundenes innmating. For disse selskapene vil det være naturlig å sette en nedre grense for produksjonens størrelse for beregning av punktvise marginaltap, og at det benyttes gjennomsnittlige marginaltap for kraftverk under denne størrelsen. Denne grensen kan Settes lik 0 (punktvise marginaltap for all innmating) Settes lik selskapets fastsatte øvre grense for produksjonen for at en kunde skal kunne defineres som plusskunde (gjennomsnittlige marginaltap for alle plusskunder; punktvise marginaltap for alle kraftverk over denne størrelsen) Settes høyere enn øvre produksjonsgrense for at en kunde skal kunne defineres som plusskunde For innmating fra svært små produksjonsenheter, fremstår det som unødvendig ( spurv med kanoner ) å foreta beregninger av punktvise marginaltap. Dette tilsier at grensen for beregning av punktvise marginaltap bør være relativt høy. Innenfor et distribusjonsnett kan det være meget betydelige forskjeller i marginaltapene. For å oppnå at de samfunnsmessig riktige kraftutbyggingene blir realisert, er det vesentlig at alle kostnader knyttet til kraftutbyggingen (investeringskostnader for kraftverk, investeringskostnader for nettanlegg/anleggsbidrag og tapskostnader i nettet (marginaltap)) synliggjøres overfor kraftutbygger. Isolert sett tilsier dette at det bør beregnes punktvise marginaltap til alle kraftverk. En størrelsesgrense på 100 kva for beregning av punktvise marginaltap synes i denne sammenheng som et rimelig kompromiss. Uavhengig av om det anvendes punktvise eller områdevise marginaltap, må energileddet fastsettes som produktet av marginaltap og områdepris. Med måling med times oppløsning og ukontrollerbare Side 7 / 10
variasjoner i plusskundenes innmating (vann i bekken, vind, sol), vil det være naturlig at energileddet fastsettes som produktet av marginaltap og områdepris time for time. 2.3.6. ANDRE TARIFFLEDD FOR PRODUKSJON NVEs vedtak vedrørende håndteringen av plusskunder, innebærer at plusskunder slipper å betale andre tariffledd for produksjonen. For mikro- og minikraftverk (< 1 MW) skal avregningsgrunnlaget for andre tariffledd (fastleddet) maksimalt være lik 30% av installert ytelse multiplisert med 5000 timer. Med gjeldene tariff (0,8 øre/kwh) vil dermed andre tariffledd maksimalt utgjøre en kostnad på 1200 kr/år for et kraftverk med installert ytelse lik 100 kva. Fritaket fra betaling av andre tariffledd utgjør dermed relativt ubetydelige beløp for plusskunder med liten produksjon (<120 kr/år med produksjon lik 10 kw). Side 8 / 10
3. OPPSUMMERING/ANBEFALING Basert på vurderingene foran anbefales følgende praksis vedrørende plusskunder og andre kunder med produksjon i tilknytning til forbruket: Grense for plusskundenes produksjon o Den enkelte områdekonsesjonær fastsetter en øvre grense for størrelsen på produksjonen i tilknytning til forbruk for at en kunde skal kunne defineres som plusskunde. For å sikre lik behandling (måling/tariffering/håndtering av overskuddskraft) både av alle plusskunder og alle produsenter som er større enn denne grensen, bør grensen settes lik 100 kva. Måling o o For alle kunder som etablerer produksjon i tilknytning til forbruket skiftes eksisterende måler ut med en timesmåler som håndterer både innmating og uttak. Ekstrakostnaden for ny måler dekkes av kunden gjennom anleggsbidraget For kunder med produksjon > 100 kva og kunder med produksjon < 100 kva hvor det ikke oppnås enighet om at kunden skal defineres som plusskunde, installeres i tillegg måling av produksjonen Ekstrakostnaden for ny måler dekkes av kunden gjennom anleggsbidraget Pris for kjøp av overskuddskraft o Prisen for kjøp av plusskundens overskuddskraft settes lik områdepris time for time o Områdekonsesjonær kan tilby samme vilkår ved kjøp av overskuddskraft fra andre kunder med produksjon i tilknytning til forbruket Nett-tariff o Nett-tariffen for alle kunder med produksjon i tilknytning til forbruket fastsettes som: Fastledd lik det fastledd kunden ville hatt uten produksjonen i tilknytning til forbruket Fastleddet avregnes ikke dersom kunden aldri har uttak fra områdekonsesjonærens nett (produksjon alltid større enn forbruket) Effektledd lik det effektledd og avregnet etter de samme avregningsprinsipp som kunden ville hatt uten produksjonen i tilknytning til forbruket Avregningsgrunnlaget for effektleddet baseres på kundens netto uttak fra områdekonsesjonærens nett Energiledd for uttak lik det energiledd kunden ville hatt uten produksjonen i tilknytning til forbruket med Avregningsgrunnlaget for dette energileddet er lik kundens netto uttak fra områdekonsesjonærens nett Energiledd for innmating fastsettes som produktet av marginaltap (punktvise eller gjennomsnittlige for hele eller deler av forsyningsområdet) og områdepris time for time Avregningsgrunnlaget for dette energileddet er lik kundens netto innmating til områdekonsesjonærens nett o Andre tariffledd for produksjon (0,8 øre/kwh i 2011) Kunder med produksjon > 100 kva og kunder med produksjon < 100 kva hvor det ikke oppnås enighet om at kunden skal defineres som plusskunde betaler dette tariffleddet Side 9 / 10
o Avregningsgrunnlag lik midlere produksjon siste 10 år (2001 2010 for 2012; forventet normalproduksjon i oppstartsåret og påfølgende år; historisk produksjon fra og med år 3) Plusskunder er fritatt fra å betale andre tariffledd for produksjon Forbruksavgift Alle kunder med produksjon i tilknytning til sitt forbruk betaler forbruksavgift for netto energiuttak fra områdekonsesjonærens nett Kunder med produksjon med ytelse > 100 KVA betaler i tillegg forbruksavgift for resten av sitt forbruk (produksjon netto innmating til områdekonsesjonærens nett) Grunnlag for redusert avgiftssats eller fritak, må dokumenteres av kunden Med denne praksis vil en potensiell plusskunde (produksjon i tilknytning til forbruket < 100 kva) ved å være plusskunde oppnå: Kostnadsbesparelse ved å slippe å ha balanseavtale med Statnett (enten direkte eller via en balanseansvarlig) Kostnadsbesparelse ved at det ikke er behov for måling av produksjonen Kostnadsbesparelse som følge av at andre tariffledd for produksjon ikke skal betales. Dette utgjør maksimalt 1.200 kroner/år Side 10 / 10