Emneplan for kompetanseutvikling for assistenter i barnehage KOMPASS Emnekode og emnenavn Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Frittstående emne på bachelornivå Studiepoeng 15 Semester 2 Heltid/deltid Deltid Undervisningsspråk Norsk Godkjent av avdelingsstyret 30. mars 2007 Siste revisjon godkjent av fakultetets studieutvalg 6. mai 2013 Redaksjonelle endringer 26. mai 2015 Gjeldende fra høstsemesteret 2015 Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for barnehagelærerutdanning
Innhold Innledning...3 Målgruppe...3 Opptakskrav...3 Læringsutbyttebeskrivelser...3 Emnets innhold...4 Arbeids- og undervisningsformer...5 Arbeidskrav...5 Undervisning med krav om tilstedeværelse...6 Vurderings-/eksamensform og sensorordning...6 Pensum...7
Innledning KOMPASS kompetanseutvikling for barnehageassistenter er et studium med vekt på erfaringsbasert læring hvor arbeidsplassen er læringsarena. KOMPASS bidrar til at den enkelte student utvikler sin kompetanse, og at det samtidig skal skje en kompetanseutvikling på studentenes arbeidsplass. Studiet er kompetansegivende og gir en uttelling på 15 studiepoeng forutsatt bestått eksamen. Studiet kan også tas som et etterutdanningskurs som dokumenteres med et kursbevis. Kursbevis resulterer ikke i studiepoeng. Kursdeltakere avlegger ikke eksamen, men en prøve uten studiepoeng. Se mer informasjon i avsnittet «Vurderings-/eksamensform og sensorordning»). Studentene må ha tilstrekkelige språkferdigheter i norsk til å følge undervisning, delta i gruppearbeid og lese faglitteratur. Målgruppe Målgruppen for studiet er assistenter i arbeid i barnehage eller grunnskole. Tilpasninger til spesielle målgrupper Tilpasningene vil omfatte en spesifisering av målene for studiet, innholdet og deler av pensum. Organisering, arbeidsformer, arbeidskrav og eksamen er identisk for alle grupper. Aktuelle målgrupper er, foruten tilsatte i ordinære assistentstillinger, assistenter med dispensasjon fra utdanningskravet (DISP-kompass) og mannlige assistenter i ordinære assistentstillinger (MIBkompass). Tilpasninger DISP-KOMPASS Mål for studiet spesifiserer perspektivet på de utfordringene disse studentene har i sitt arbeid som pedagogiske ledere med dispensasjon fra utdanningskravet. Dette medfører at temaene som omhandler ledelse av barnegruppe og personale, planlegging og vurdering, blir særlig prioritert sammenliknet med det vanlige KOMPASS-studiet. Tilpasninger MIB-KOMPASS Mål og innhold for studiet er identisk med kompasstudiet for øvrig, men blir knyttet i stor grad til perspektiv på kjønn og likestilling i barnehagen. Opptakskrav Opptakskravet er generell studiekompetanse eller realkompetanse. Læringsutbyttebeskrivelser Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Studenten - har begynnende kunnskap om aktuelle teorier, metoder og begreper om barnehagen, barndom og barns utvikling, lek og læring - har begynnende kunnskap om tilrettelegging og ledelse av helhetlige og gjensidige dannelsesog oppdragelsesprosesser - har begynnende kunnskap om observasjon og pedagogisk dokumentasjon som forutsetning for didaktisk tilrettelegging av barns læringsprosesser og barnehagens læringsmiljø - har begynnende forståelse for betydninger av og utfordringer i samarbeidet med barnets hjem
Ferdigheter Studenten - kan etablere omsorgsfulle relasjoner med barn, preget av vilje til innlevelse og anerkjennelse av hvert enkelt barn og framstå som en god rolle- og språkmodell både for barn og i samarbeid med personale og foresatte - kan planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid med barn på egen arbeidsplass Generell kompetanse Studenten - kan vise grunnleggende toleranse, interesse og respekt for barnas særegne behov og læringsmuligheter uansett alder, sosial, kulturell, religiøs eller livssynsbasert tilhørighet - kan reflektere rundt egne ressurser og rolle i barnehagen i samarbeid med sine medarbeidere Viktige prinsipper i KOMPASS Arbeidsplassen som læringsarena; kunnskapsutvikling som tar utgangspunkt i studentenes daglige arbeid Kompetanseutvikling som verktøy for organisasjonsutvikling Nærhet mellom arbeidssted og utdanning Innholdet fra studiet følges opp gjennom arbeid på egen arbeidsplass Ivaretakelse av den enkelte student gjennom - å synliggjøre og å legge grunnlag for utvikling av den enkeltes kompetanse - å motivere til kompetanseheving med tanke på videre studier - å skape formalkompetanse 15 studiepoeng All fagundervisning og litteratur er på norsk/nordisk. Det er en forutsetning at deltakende bydeler/kommuner arbeider med temaene i egen organisasjon. Barnehagen og assistentene som deltar i studiet og barnehagen, skal i fellesskap arbeide med egen praksis i barnehagen for å sikre at organisasjonen også utvikles. Emnets innhold Studiet er en kombinasjon av teoretisk og erfaringsbasert tilnærming til sentrale emner knyttet til arbeid i barnehage. Innholdet tar utgangspunkt i studentenes forutsetninger og behov. Innholdet vil bli tilpasset til studiets målgrupper. Tema som behandles i undervisningen: Å være student i KOMPASS - studiemestring - pensumgjennomgang Barnehagen - barnehagen før og nå - barnehagens rammeplan og samfunnsmandat - barnehagens samarbeidspartnere Barnet i barnehagen/ledelse av barnegrupper - barnehagen som oppvekstmiljø for barn - barnehagen som flerkulturelt møtested - syn på barn og barndom - barns utvikling og læring i et relasjonelt og flerkulturelt perspektiv - barn og lek - lekens betydning og læring gjennom lek - voksenrollen i leken - planlegging av barnehagens arbeid
Personalet i barnehagen / veiledning - kommunikasjon og samarbeidskompetanse - utfordringer i personalsamarbeidet - den voksnes betydning for barna i barnehagen - relasjoner mellom voksne og barn - yrkesrolle og profesjonalitet - kompetanseutvikling Språk og identitet - språkets betydning for identitetsutvikling og læring - barnehagens språkmiljø - tospråklig kompetanse - den flerspråklige assistentens rolle - innholdet fastsettes i samråd med studentene (musikk, forming, litteratur, uteliv osv.) Samarbeid med foreldrene i barnehagen - foreldremandatet - lederrollen i foreldresamarbeid - samarbeidsmåter - utfordringer i foreldresamarbeidet - foreldresamarbeid i et flerkulturelt perspektiv Pedagogisk ledelse - hva innebærer det å være leder? - lederstiler - motivasjon - kommunikasjon Observasjon og dokumentasjon i barnehagen - observasjon og dokumentasjon - pedagogisk dokumentasjon - praksisfortelling Planlegging - planlegging og vurdering i barnehagevirksomheten Barnehagens fagområder Arbeids- og undervisningsformer Studiet går over to semestre og har ulike arbeidsformer. Fem samlinger à to dager på Høgskolen i Oslo og Akershus Veiledning på arbeidsplassen Nettverkssamlinger i kommunen/bydelen Skriftlige oppgaver mellom samlingene på høgskolen, se avsnitt om arbeidskrav nedenfor Samlinger på høgskolen for veilederne i bydeler/kommuner Studiesamling i barnehage, se arbeidskrav På samlingene for studentene benyttes det varierte arbeidsmåter som omfatter forelesninger, gruppearbeid, fremlegg, praksisfortellinger, rollespill og refleksjonsoppgaver. Hver student skal ha en veileder på arbeidsplassen. Veilederne kan ha ansvar for flere studenter, og kan påregne veiledning både individuelt og i gruppe. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges: Tre skriftlige oppgaver, hvorav - to individuelle oppgaver (hver på 400 1200 ord)
- én gruppeoppgave (ca. 1000 ord) i forbindelse med en studiesamling i barnehage, blir gjennomført i en av periodene mellom samlingene på høgskolen Alle oppgaver blir presisert i eget notat. Dersom en student ikke får deltatt i skriftlig gruppeoppgave grunnet dokumentert sykdom vil studenten kunne få en individuell, kompensatorisk oppgave i samråd med faglærer. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ikke godkjent, har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Undervisning med krav om tilstedeværelse Kompetansen som utvikles i dette studietilbudet er i stor grad knyttet til de interaktive undervisningsformer som beskrives under Organisering og arbeidsmåter. I tillegg kan undervisningsinnholdet prøves ved eksamen. Undervisningen er derfor obligatorisk. Studenten må være tilstede i minst 80 prosent av undervisningen på studiesamlingene. Dersom fravær utover 20 prosent skyldes dokumentert sykdom vil studenten kunne få kompensatoriske oppgaver i samråd med faglærer. Øvrig fravær utover 20 prosent vil medføre at studenten ikke kan framstilles til eksamen. Vurderings-/eksamensform og sensorordning Søkere med generell studiekompetanse som følger undervisningen som student, avlegger eksamen og får 15 studiepoeng ved bestått resultat. Kursdeltakere uten generell studiekompetanse avlegger en prøve uten studiepoeng. Avsluttende vurdering er en muntlig eksamen/prøve i gruppe. Eksamen/prøven er et fremlegg med utgangspunkt i et skriftlig arbeid som er levert på forhånd. Nærmere retningslinjer blir levert i løpet av studiet. Både pensumlitteratur og undervisningsinnholdet kan prøves ved eksamen. Eksamen gjennomføres på siste samling på høgskolen. Eksamen vurderes av intern sensor. Tilsynssensor vurderer eksamensordningen. Karakterskala Det gis karakteren bestått eller ikke bestått på eksamen. Ved gjennomført kurs gis vurderingen godkjent eller ikke godkjent. Vurderingskriterier Betegnelse Bestått Kvalitativ beskrivelse av vurderingskriteriene bestått/ikke bestått Studenten dokumenterer gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger, samt god evne til selvstendig bruk av kunnskap. Studenten viser et godt refleksjonsnivå i forhold til læringsmålene for perioden.
Ikke bestått Studenten dokumenterer ikke tilstrekkelige kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Studenten viser heller ikke tilstrekkelig evne til å reflektere over læringsmålene for perioden. Ny/utsatt eksamen Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen. Dersom det ikke kan dannes en gruppe avlegges ny og utsatt eksamen individuelt. Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Pensum Askland, L. (2011): Kontakt med barn. Innføring i førskolelærerens arbeid på grunnlag av observasjon. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. Kap. 1 3 og 6 7, 114 sider Bae, B. (2009): Rom for medvirkning. I Barn nr.1/2009, s. 9-28, 19 sider Furu, A., Granholt, M., Moxsnes, A. & Thoresen, M. (2014): Å arbeide i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. 180 sider Furu, A. og Granholt, M. (2007): Sammen om kunnskap. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1 8. 90 sider Furu, A., Granholt, M., Haug, K. H. og Spurkland, M. (2011): Student i dag førskolelærer i morgen. Kvalifisering til førskolelæreryrket. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 6. 13 sider Giæver, Katrine (2012): Inkluderende språkfellesskap i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget, Kap. 4 og 5, 74 sider Hoel, T., Oxborough, G. H. O. og Wagner, Å. K. H. (2011): Lesefrø. Språkstimulering gjennom leseaktiviteter i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 140 sider Madland, A. (2010): Foreldremedvirkning i barnehagen I: Øyvind Kvello (red.): Barnas barnehage 1, Gyldendal Akademisk Forlag. 12 sider Mørch, O. (red.) (2003): Jeg kjenner ikke han på norsk jeg! en artikkelsamling med et flerkulturelt perspektiv. Vallset: Oplandske bokforlag. 75 sider (finnes i elektronisk utgave) Svenning, B. (2009): Hva fortelles om meg? Barns rettigheter og muligheter til medvirkning i barnehagers bruk av dokumentasjon. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Kap. 2, 3, 7, 10. 35 sider. Wolf, Kristin Danielsen (2014): Små barns lek og samspill i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. 171 sider Tidsskrift: Barnehagefolk 2/2011: Lekens vilkår. Alle temaartiklene. Ca. 50 sider Rammedokumenter som forutsettes kjent: Lov om barnehager. Rammeplan for barnehagen og Temahefter til Rammeplanen brukes aktivt i forhold til alle temaer. Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene. Totalt 973 sider.