Gjør boligen din smart. Her er Apple Watch 16. Premiekryss 15. Konkurranse 14. Unngå brann 12. Fornybar landskamp 6. Strømmen blir borte 2

Konkurranse 14 Vinn en dab-radio! Premiekryss 15 NR 1. VÅRUTGAVE 2015 33. årgang LIVSSTILSMAGASIN FRA DITT NETTSELSKAP Her er Apple Watch 16 Gjør boligen din smart ILLUSTRASJON: RYTIS DAUKANTAS Styr lys, varme og alarm fra telefonen eller nettbrettet. Spar strøm, penger og miljø. Se side 4 Strømmen blir borte 2 Fornybar landskamp 6 Honningkrukke 10 Unngå brann 12

ENERGI FORLAG AS Postboks 1182 Sentrum NO-0107 OSLO Tlf: 22 00 11 50 Faks: 22 00 10 83 ISSN 1502 7848 Ansvarlig redaktør Fredrik Kveen fredrik.kveen@energi-nett.no Tlf: 22 00 11 50 Abonnement Bård Knutsen bard.knutsen@energi-nett.no Tlf: 24 10 16 55 Mobil: 92 22 20 33 Strøm i storm Nettselskapene står på dag og natt om du mister strømmen. Klimaet blir stadig villere og byr på større utfordringer. Produksjon Artko Grafisk Produksjon post@artko.no Tlf: 22 09 89 00 Design Anette Stabenfeldt design@energi-nett.no Utgiver Energi Forlag AS www.energi-nett.no Energi Forlag AS eies av Europower AS, som igjen eies av NHST Media Group AS DA EKSTREMVÆRET NINA slo inn over vestlandskysten med orkan styrke, var allerede kriseberedskapen iverksatt i Fusa Kraftlag i Hordaland, hvor Bernt Grimstvedt er administrerende direktør. Vi er fornøyde med innsatsen, og alle montørene stilte velvillig opp. Alle tilgjengelige ressurser i kraftlaget ble mobilisert, sier Grimstvedt. Risikabelt arbeid. Når kundene mister strømmen, gjør nett selskapene alt de kan for å gjenopprette den. Samtidig må vanskelige avgjørelser tas for å finne balansen mellom kundenes behov og montørenes sikkerhet. Vurderingen av risikoen montørene står overfor, er kanskje den mest krevende ledelsen må gjøre i slike situasjoner, forteller Grimstvedt. Montørene må rykke ut til steder som kan være rasutsatte, må se opp for flyvende gjenstander og oppleve ekstreme værforhold, og må derfor hele tiden ta sikkerhetsvurderinger. Likevel forsøker nettselskapet så langt det er mulig å gjenopprette strømmen raskt. Først repareres skader i sentralnettet ettersom de har størst konsekvenser, deretter prioriteres husholdninger og næringsbygg foran for eksempel hytter, hvis selskapet må velge. Under ekstremværet Nina opplevde 230 000 kunder å miste strømmen, noe som tilsvarer om lag 460 000 personer. Rundt 30 000 personer var uten strøm i mer enn tolv timer. Ekstremværet Ole rammet Lofoten hardest, og her var enkelte områder uten strømforsyning i opp mot tre døgn. Til sammen ble anslagsvis 50 000 kunder berørt, rundt 100 000 personer. De aller fleste fikk tilbake strømmen innen tolv timer. Klimaendringer. De senere årene har det blitt mer ekstremt vær i større deler av Norge på grunn av menneske skapte klimaendringer. Større mengder snø og is som henger over ledningene, flere lynnedslag og mer ekstrem vind sliter på strømforsyningen. I tillegg forventes hav nivået å stige, og faren for jordras vil øke. Kraftbransjen må derfor bli stadig flinkere til å utvikle sin beredskap i takt med endringene. Seksjonsleder Ingunn Åsgard Bendiksen i Norges vassdrags og energitilsyn (NVE) mener at noen Framtiden er fornybar NORSK KRAFT ER ren og fornybar og framtidsrettet som energiform. I dag har vi mest vannkraft, men de neste åra ventes det en økende utbygging av vindkraft og også noe solkraft. Fornybar kraft vil etter hvert bli tatt i bruk på en rekke nye områder. I denne utgaven av Vår Energi kan du lese om velferds teknologi. Smarte løsninger kan finne sin plass på en rekke områder i dagliglivet, for eksempel på kjøkkenet eller på sykehjemmet. Kraft- og energiselskapene vil bidra til gjøre denne teknologien mulig. Samtidig advares det mot at teknologien kan gi økt fare for overvåkning. Nettselskapene står på dag og natt dersom du skulle miste strømmen. Inne i bladet kan du også lese om hvordan de for bereder seg på et stadig villere klima. Visste du at du kan fremme økonomiske krav ved strømbrudd? Tradisjonen tro inneholder også denne utgaven en rekke gode råd om effektiv energibruk og om elsikkerhet og branner med elektrisk årsak. På nest siste side finner du det tradisjonelle premiekryssordet, og konkurransen er på siden foran. Hver har en dab-radio som premie God lesing! Fredrik Kveen Ansvarlig redaktør Vår Energi har som formål å gi deg informasjon om kraftmarkedet og hva du kan gjøre for å påvirke strømregningen. Magasinet inneholder blant annet råd og tips om strømsparing og brannsikkerhet, og vi håper at magasinet kan bidra til økt forståelse for hvordan kraftmarkedet fungerer. 2

De senere årene har det blitt mer ekstremt vær i større deler av Norge på grunn av menneske skapte klimaendringer. Større mengder snø og is som henger over ledningene, flere lynnedslag og mer ekstrem vind sliter på strømforsyningen. strømutfall ikke er til å unngå, og at forsyningssikkerhet er prioritert hos nettselskapene. Vi opplever at selskapene har høy bevissthet knyttet til å forebygge strømutfall, og at de er gode på å rykke ut så fort som mulig når utfallet oppstår, sier Bendiksen. Føler ansvaret. Det er NVE som setter krav og formidler kunnskap om beredskap, mens selskapene må gjennomføre tiltak. Vi kjenner et veldig stort ansvar for kundene. Hver eneste dag jobber vi med å forebygge og gjenopprette eventuelle strømutfall, sier Grimstvedt. Kan dere ikke bare legger flere strømkabler i bakken? Det er ikke mulig av økonomiske hensyn å legge kabler overalt, som for eksempel når vi skal få linjene over et fjell. Når det er mulig og naturlig å legge kabler, gjør vi det, svarer Grimstvedt. Tall fra NVE tyder på at det er omtrent ti ganger så kostbart å legge kabler framfor luftlinjer, selv om kostnadene varierer med nettnivå og terreng. Ifølge Bendiksen er det ikke lett å forebygge alle hendelser. Men det er nesten umulig å hindre strømutfall ved ekstremvær. Hvis vi skulle bygge nettet så robust, ville anleggene blitt veldig dominerende og store, og kabler er dyrere, sier hun. Varmere klima fører dessuten til at det vokser mer skog. Trefall er den vanligste årsaken til strømutfall, og dermed må selskapene stadig bli flinkere til å rydde brede nok tregater rundt linjene. Men for å ikke rydde mer skog enn nødvendig er det nettselskapene lokalt som vurderer hvor bredt gatene skal ryddes. Informasjonsbehov. Informasjon er viktig for kunder som mister strømmen. Situasjonen er krevende ettersom mye av informasjonsflyten er basert på strøm. Nettselskapene pleier å varsle via nettsider, sosiale medier og medier ellers, og samarbeider med kommunenes kriseberedskap for øvrig. Kommunikasjon er særdeles viktig, og kundene er veldig informasjonssugne. Bare å si at vi vet om strømutfallet, er viktig for mange kunder, sier Grimstvedt. Når ekstremværet rammer, anser han det som kanskje aller viktigst å kommunisere at folk ikke må begynne å rydde opp selv, siden linjer som har falt ned kan være spenningsførende. FOTO: HAAKON BARSTAD! Om nettet og de ulike nettnivåene, se side 7. Du har økonomiske krav ved strømbrudd Dersom du opplever et strømbrudd som varer i tolv timer eller mer, har du krav på utbetaling fra nettselskapet. Størrelsen på utbetalingen avhenger av lengden på avbruddet. Du må selv fremme krav om utbetaling til nettselskapet. Satsene er som følger: 600 kroner for avbrudd over 12 timer opp til 24 timer. 1400 kroner for avbrudd over 24 timer opp til 48 timer. 2700 kroner for avbrudd over 48 timer opp til 72 timer. For avbrudd utover 72 timer skal det gis et tillegg på 1300 kroner for hver ny påbegynt tjuefiretimersperiode avbruddet varer. Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke-levert energi (KILE) Drift av kraftnettet er monopolvirksomhet ettersom det ikke er mulig å ha fri konkurranse om bygging av kraftledninger. Derfor setter myndighetene grenser for hvor mye nettleie nettselskapene kan ta inn i året. KILE-ordningen skal oppmuntre nettselskapene til å bygge og drifte nettet med et samfunnsøkonomisk optimalt pålitelighetsnivå. Gjennom KILE må nettselskapet bære kundenes kostnader ved avbrudd gjennom redusert tillatt inntekt. 3

Forenkling med smart strøm Styr lys, varme og alarm fra telefonen eller nettbrettet. Du kan spare både strøm, penger og miljø. SMARTHUSTEKNOLOGI HANDLER OM å styre tekniske anlegg i boligen på en enkel måte. Du kan styre lys, varme, ventilasjon eller alarmsystemer fra telefonen eller nettbrettet ditt. Dette er langt ifra science fiction, men utbredt på markedet i dag, ifølge fagsjef Vigdis Sværen i Norsk Teknologi. Vi ser at det kommer stadig nye aktører på markedet som tilbyr rimelige løsninger i tillegg til mer kompliserte og integrerte systemer. I løpet av fem til ti år vil ulike smarthusprodukter være lett tilgjengelig på markedet, sier Sværen. Flere aktører har meldt sin interesse. Norske kraft- og energiselskaper og strømleverandører, internasjonale IT-giganter som Google og norske kommuner. Uavhengig av hvilken nettleverandør du har for strømmen, kan du kjøpe og installere smarthusteknologi. Oversikt over strømforbruket. Med installeringen av AMS-målere i alle norske husholdninger innen 2019 blir en fortløpende oversikt over strømforbruket til enhver tid tilgjengelig, i tillegg til at måleravlesning og rapportering til strøm leverandøren foregår automatisk. Velferdsteknologi Et viktig bruksområde for slik teknologi er velferdsteknologi. Velferdsteknologi består av et spekter av teknologier som gjør det lettere for personer med hjelpebehov og funksjonsnedsettelse å klare seg selv, samt å bidra til økt livskvalitet. Her kan kraft- og energibransjen få en viktig rolle sammen med en rekke andre aktører. Velferdsteknologi vil bli særlig viktig i de kommende årene ettersom vi vil få flere eldre pleietrengende. Med smarthusteknologi kan du få full oversikt over strømforbruket ditt på mobiltelefonen eller nettbrettet. En ny rapport fra Norges vassdrags- og energi direktorat (NVE) viser at strømkundene sparer både strøm og penger med bedre informasjon om eget forbruk. Vigdis Sværen vil gå enda lenger. Hvis AMS-målere skal være noe mer enn enklere avlesning, må aktørene på markedet motivere strømkundene til å ta lure beslutninger, sier hun. Hun tror det viktigste for kundene vil bli å forenkle forbruket gjennom automatisering. Vi som kunder skal ikke behøve å bli mer opptatt av strømbruk, og komforten skal være den samme. Løsningene må være automatiske, slik at du kan forhåndsprogrammere ulike innstillinger, og samtidig være enkle og intuitive, forklarer Sværen. Effektiv energibruk. Satsing på energieffektivisering øker hos myndighetene, blant markedsaktørene og privatkundene. I framtida blir det viktigere å forvalte energien på en god måte, og smarthusentusiastene håper teknologi kan bidra til lavere og mer behagelig strømbruk. Slike løsninger kan være å ha automatisk temperatursenkning av varmeovner eller varmtvannsberederen om natten. Å skru av lys i rom som ikke er i bruk, vil bli lettere når du kan skru av alle sammen med ett tastetrykk på telefonen. Utrullingen av AMS-målere skjer til ulikt tempo ettersom nettselskapene som har ansvaret har valgt litt ulike strategier. Lyse Smart installerer AMS-målere på vegne av nettselskapet samtidig med smarthus teknologi i form av en teknisk intelligent kommunikasjonsenhet som utgjør hjernen i smarthuset. Med denne enheten kan smarthusteknologi på sikt utnyttes fra alle mulige tilbydere og leverandører på markedet. Investering. Kundene som har fått økt visualisering av strømforbruket gjennom smarthusteknologi, har kuttet strømbruken med 15 20 prosent, ifølge administrerende direktør Jan Holm i Lyse Smart. Dette utgjør om lag 2000 kroner i året for en vanlig husholdning. Systemene styrer seg helt selv. Folk har en hverdagsrytme, og systemene kan innstilles etter denne. Gevinstene for kundene er betydelige, og smarthusteknologi er et tilbud for alle, sier Holm. Han anslår at en privatkunde kan få avansert og integrert smarthusteknologi som styrer både varme og lys, fra om lag 15 000 kroner. I tillegg vil smarthusteknologi kunne koples på eksempelvis alarmsystemer. Ettersom smarthusteknologi er energieffektiviseringstiltak, er det mulig å søke økonomisk støtte fra Enova. Det er ingen grunn til å sitte på gjerdet og vente på dette. Oppvarming er det vi bruker mest strøm på i Norge. Å justere ned temperaturen i boligen om natta er det absolutt enkleste tiltaket som kan utføres både med en programmerbar termostat eller med mer avanserte systemer, sier Sværen. Hun mener at smarthusteknologi er billig sammenliknet med andre energieffektiviseringstiltak, særlig ettersom flere enkle og rimelige løsninger er tilgjengelig på markedet i dag. 4

Med denne bryteren kan du styre både lys, varme og musikk. Denne multifunksjonsbryteren kan erstatte ni tradisjonelle dimmebrytere, og med trådløs teknologi kan du enkelt flytte bryteren dit du vil ha den. I framtida kan du også tenkes å bli din egen kraftprodusent. Ikea i Storbritannia tilbyr solcellepaneler til salgs i butikken. Tilbudet ble så populært at solcellesalget nå er utvidet til Nederland og Sveits. I overskuddsperioder kan smarthusteknologien gjøre det mulig å selge egen kraft inn på markedet. Nettleia. Utrullingen av AMS-målere er noe nettselskapene er pålagt å gjøre på vegne av myndighetene, og er finansiert over nettleia. Foruten at privatkundene kan få til komfortabel strømsparing og dermed spare penger, er målet å holde kostnader til nettbygging og vedlike hold nede grunnet lavere strømbruk. Investeringer i strømnettet finansieres også over nettleia, og med smart strøm kan man unngå kostbar nettutbygging. Datasikkerhet. Informasjonen om strømforbruket ditt kan tenkes å misbrukes av personer med uærlige hensikter. Jan Holm mener at gode sikkerhetsforanstaltninger er tatt, og viser til at Datatilsynet er involvert. Innholdet er lagret på forskjellige steder, slik at selv ikke personer som bryter gjennom sikkerhetsbarrierene, vil kunne finne all informasjonen samlet. Vi kommer heller ikke til å benytte informasjonen til tredjepart, forklarer Holm. FOTO: LYSE! Mer om smarte hus, oppussing, strømsparing og brannsikkerhet, se side 10 12. Avanserte måle- og styringssystemer (AMS) Skal være ferdig installert hos alle norske strømkunder innen 1. januar 2019. AMS vil gi bedre informasjon om strømpriser og forbruk, samt legge til rette for nyttige tilleggstjenester. 5

Melder seg på i fornybarlandskampen Ordningen med elsertifikater Ordningen med elsertifikater fra 2012 er en felles norsk-svensk støtteordning som skal bidra til å øke produksjonen av fornybar kraft i Norge og Sverige. Samlet skal ordningen føre til 26,4 TWh fornybar kraft, som tilsvarer forbruket til om lag 1 320 000 husholdninger. Hver halvpart av ordningen finansieres av norske og svenske strømkunder i kraftmarkedet som er felles. Det har foregått en svensk-norsk landskamp i utbygging av ny fornybar kraft etter at landene ble enige om samarbeid med elsertifikater. Sverige leder klart, men nå skal Northug-rykket settes inn. Norge og Sverige samarbeider om å bygge ny fornybar kraft. Til nå har svenskene bygget mest, men forspranget skal tas igjen. SÅ LANGT HAR kun én av fire kroner i elsertifikatordningen blitt investert på norsk side, til tross for at norske strømkunder betaler halvparten av regningen. Det er et politisk mål at mer skal bygges i Norge. Lange køer og dårligere betingelser har vært proppen i systemet så langt. Nå ser det ut til å løsne. Ny rekord. I fjor ble det satt ny rekord i til latelser til fornybar kraft. Totalt tilsvarer tillatelsene det årlige strømforbruket til rundt 550 000 husholdninger. Det meste er vindkraft, mens noe også er vannkraft. Effektiv konsesjonsbehandling er en prioritert sak for regjeringen. Fornybar kraftproduksjon gir verdiskaping og hjelper oss med å nå de klimamålene vi har satt oss, uttaler olje- og energiminister Tord Lien. Bygging av fornybar kraft er et viktig miljøtiltak som også virker dempende på strømprisen til glede for kundene. I tillegg kan nye skatte- og avskrivningsregler åpne opp for mer fornybar kraft på norsk side av kjølen, ettersom kon kurransevilkårene mellom Norge og Sverige blir mer like. Tar igjen svenskene. At Norge ligger langt bak svenskene i utbyggingen nå, trenger ikke være negativt. Det er ikke den som bygger ut først, men den som bygger ut billigst, som vinner sertifikatkampen, sier analytiker Frank Krönert til Energi. Krönert mener det kan være klokt å vente ettersom utbyggingskostnadene blir lavere med tiden. Grunnen er at vindturbinene blir høyere, prosjektene større og teknologien billigere. Dermed kan norske utbyggere ta igjen svenskenes forsprang. Selv om mye fornybar energi allerede er bygd ut gjennom elsertifikatordningen, gjenstår investeringer for om lag 70 milliarder kroner for å nå målet om 26,4* TWh (terawattimer) ny fornybar! Nylig ble Sverige og Norge enige om å utvide markedet med 2 TWh. Det er svenske forbrukere som skal betale for utvidelsen, og norske forbrukere blir ikke berørt. Fornybar banker fossilt Kraft fra vann og vind er nå rimeligere enn produksjon fra fossile energikilder. Vannkraft er den definitivt rimeligste måten å produsere strøm på. Og nå er vindkraft blitt mer kostnadseffektivt enn kull-, gass- og kjernekraft. Ifølge en ny rapport gjør teknologiforbedringer og reduserte kostnader sitt til at vindkraft, selv uten støtte, kan konkurrere med kull- og kjernekraft. Solkraft er et lite stykke bak, men har stort potensial i framtiden. produksjon samlet i begge landene innen 2020. Dette tilsvarer strømforsyningen til om lag 1 320 000 husholdninger. * Se over om utvidelse av ordningen om 2 TWh for Sverige. FOTO: ESPEN E/SHUTTERSTOCK.COM 6

Bygger lang kraftlinje Nettleie Drift av strømnettet er monopolvirksomhet ettersom det er samfunnsøkonomisk ugunstig å bygge flere konkurrerende strømledninger. Myndighetene bestemmer nivået på nettleia gjennom å avgjøre nettselskapenes inntektsgrenser og vedta beslutninger om Statnetts aktiviteter. Vintrene er kalde i nord og strømforbruket er høyt. Nye kraftlinjer skal legge til rette for økonomisk vekst og bedret forsyningssikkerhet i Nord-Norge. Om sommeren er det kraftoverskudd i Nord-Norge, men om vinteren er det motsatt. For å sikre forsyningen må overføringskapasiteten økes. DET ER NØDVENDIG å bedre forsyningssikkerheten. Det gjør vi særlig ved å øke overføringskapasiteten mellom nord og sør, sier kommunikasjons sjef Berit Erdal i Statnett. Overtar Lofotringen Lofoten og Vesterålen er i dag uten reserve om det oppstår feil i nettet i perioder med høyt forbruk vinterstid. Derfor har oppgraderinger av Lofotringen blitt viktig for å sikre det strømutsatte området bedre forsyning. Statnett har overtatt deler av linjenettet, og kommer til å få ansvaret for hele nettet mot slutten av neste år, et ansvar de lokale nettselskapene hittil har hatt. Men Erdal ber om tålmodighet. At vi overtar ansvaret for deler av Lofotringen, bedrer ikke forsyningssikkerheten automatisk, men vi har flere pågående tiltak som vil bedre forsyningssikkerheten til Lofoten og Vesterålen, sier hun. Derfor skal det bygges en massiv ny ledning fra Ofoten i Nordland til Hammerfest i Finnmark, med mulighet for forlengelse til Hammerfest i Vest-Finnmark og Skaidi i Øst-Finnmark. Den bygges i flere etapper, og først i løypa er strekningen fra Ofoten til Balsfjord. Den er under bygging og ventes å stå ferdig i løpet av tre år. El-behov. Erdal forklarer at det er flere grunner til å ruste opp nettet i regionen: Vi skal møte behovene fra kraftkrevende industri som skal etablere seg i området, både innen petroleum, gruvedrift og økt aktivitet knyttet til Nordøstpassasjen, sier hun, og viser også til blant annet mulighet for elektrifisering av skip som ligger til kai. Forsyningssikkerhet. Ledningen mellom Skaidi og Varangerbotn er bygget primært med tanke på forsyningssikkerheten til privatkunder, mens de andre ledningene også bygges som følge av framtidige økonomiske behov i samfunnet. Det er kundene som betaler for utbyggingene gjennom nettleia. Det har dessverre tatt tid å få konsesjon til linja mellom Ofoten og Hammerfest, men nå er Sentralnettet Sentralnettet er strømforsyningens hovedveier. Nettet kopler alle forbrukere til et landsdekkende overføringsnett, som også går ut til europeiske land, slik at vi kan utveksle strøm. Sentralnettet har et høyt spenningsnivå slik at minst mulig strøm forsvinner når den sendes rundt. Staten ved Statnett har ansvaret for sentralnettet. Regionalnettet Regionalnettet har lavere spenning enn sentralnettet. Her transporteres strømmen mellom sentralnettet og det lokale distribusjonsnettet der folk bor. Nettselskapene har ansvaret for regionalnettet. Distribusjonsnettet Distribusjonsnettet er det lokale nettet som transporterer strømmen helt fram til boligen din. Den må ha et langt lavere spenningsnivå slik at dine elektriske apparater kan kople seg på. Nettselskapene har ansvaret for distribusjonsnettet. første strekk frem til Balsfjord under bygging, og vi venter endelig konsesjon for neste strekk opp til Skaidi dette året, sier Erdal. Hun kan røpe at deler av linja kan settes i drift allerede i 2016. Når hele strekningen står klar, vil kunder i Troms og Finnmark merke bedring i forsyningssikkerheten, samtidig som fornybar kraft i det energirike fylket Nordland i større grad kan bygges ut og overføres. FOTO: STATNETT 7

Transport: På tur til det grønne Transport er miljø versting i Norge. Når avgjørende utslippskutt skal tas, kan kraftbransjen bidra med elektrifisering. TRANSPORTSEKTOREN STÅR FOR 32 prosent av Norges totale klimagassutslipp. Nå er det tid for handling. Norge skal kutte 40 prosent av sine utslipp sammenliknet med 1990-nivå i løpet av de nesten 15 årene, og følger dermed FNs anbefalinger og EUs mål. Kraftig lut må til, og kutt må også gjøres hjemme i Norge. I dag ligger transport utslippene om lag fem prosent høyere enn i 1990. Myndighetene har foreløpig ikke bestemt seg for hvor mye av transportsektorens utslipp som skal kuttes i Norge, men det vil sannsynligvis bli betydelig ettersom Stortinget er enige om at 40 prosent av de totale klimagassutslippene skal tas hjemme. Elektrisk energi basert på vannkraft eller andre fornybare ressurser er viktig i et lav utslippssamfunn. Vi ser på dette som en løsning i transportsektoren, sier seksjonsleder Elin Økstad i Miljødirektoratet, som i 2014 publiserte en rapport som konkluderer med at transportsektoren kan bli nærmest utslippsfri innen 2050. Trailer eller trikk? Teknologisk gjennombrudd for grønn tungtransport kan bli basert på elkraft. SVERIGE KAN BLI det første landet i verden med elektriske trailere på motorveien. På testbanene til Siemens i Tyskland foregår det hektisk aktivitet for å utvikle elektriske motorveier. Teknologien er uproblematisk, og det kan ligge milliarder i potten for den som går inn i dette, sier Per Ranche, daglig leder i forretningsutviklingsselskapet Efour til Energi. Konseptet baserer seg på kjent teknologi. Ranche mener at den største hindringen ikke er tekniske løsninger, men at lovverk og skatte regler ikke er tilpasset de nye mulig hetene elektrifiseringen byr på. Fiffige løsninger. Lastebilene som testes ut i Tyskland, har en dieselmotor som koples ut når lastebilen går på de strømførende kablene. Om lastebilen kjører vekk fra el-veien, skrur dieselmotoren seg på. Foruten strømforsyningen fra strømlinja vil lastebilen generere strøm ved bremsing slik at den skaper noe energi gjennom kjøringen. 8

Elektrifiserte skip Bergen sliter med lokal forurensning. Storsatsing på å forsyne skip med landstrøm skal bidra positivt til bymiljøet. Stikkontaktene vil ligge på rad og rekke i Bergen havn dersom prosjektet får finansiering. Utbyggingen av landstrøm har gått tregt grunnet manglende standarder, men nå ser problemet ut til å løses. Kraftselskapene vil få en nøkkelrolle i elektrifiseringen som kan føre til renere luft. I DAG BRUKES hjelpemotorer for å generere kraft mens skipene ligger til kai. Skipene slipper ut svovel, partikler, NOx og CO 2 som bidrar til lokal forurensning og økte klimagassutslipp. Løsningen er elektrisk. Landstrømmen kommer fra det vanlige kraftnettet på land som i Norge er fornybart, i all hovedsak basert på vannkraft. Det første pilotpunktet for store skip er på plass i Bergen havn i april. Even Husby, prosjektleder i miljø i Bergen og Omegn Havnevesen (BOH), forteller at målet er minst 15 nye stikkontakter for større skip innen offshore, linjetrafikk og cruise. Teknikken er ferdig, og resten handler om finansiering og politisk besluttsomhet, sier Husby til Energi. Mangelen på standarder har hittil vært en bremsekloss for utbyggingen av landstrøm. Nå synes utfordringene å være løst. Det kreves en høyspentstandard for cruiseskip og en lavspent for mindre fartøy, men heller ikke det er lenger et problem, forklarer Husby. Avansert kunnskap. Storsatsingen krever kunnskap fra lokale kraftselskaper. Vanlig stikkontakt fungerer ikke når skip på over 100 000 tonn skal forsynes med strøm. Pilotanlegget i Bergen vil styres med avansert automasjon. En viktig oppgave er å synkronisere vekselstrømmen på land mot lavspentstrøm på skipet. På gjerdet. Andre havner følger med i spenning. I Oslo, Stavanger, Kristiansund, Florø, Karmsund og Hammerfest er det inngått samarbeid rundt anbud for landstrøm, men havnene synes foreløpig at økonomien er for usikker, og venter på at myndighetene stiller seg mer velvillig. Dessuten må også rederiene være interesserte. Pilotprosjektet i Bergen koster om lag 7,5 millioner kroner fordelt på Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune, Enova og BOH.! I 2011 åpnet Color Line Norges første landstrømanlegg for større skip i Oslo. Utslippsreduksjonene fra de to Color Lineskipene som bruker anlegget, tilsvarer de samlede CO 2 -utslippene fra 1700 biler i året, ifølge Bellona. FOTO: ABB Elektriske motorveier kan ha et stort potensial, men realisering krever et løft i infrastrukturen. Kraft- og energiselskapene sitter på unik kompetanse i drift og vedlikehold av elektriske systemer, og vil bli en viktig brikke i å realisere el-veiene. Kraftsektoren kan derfor etter hvert bli mer synlig på nye områder som krever elektrisk kompetanse.! Sveriges politikere har vedtatt at alle fossile drivstoffer for tungtransport skal utfases før 2030. Målet er å få på plass minst to svenske pilotanlegg for elektriske veier allerede i år. Norge er ikke kommet like langt, men flere og flere internasjonale aktører fatter interesse. FOTO: SIEMENS Norge har blitt en ledende elbil-nasjon i verden. Nå vil svenskene som et av de første land i verden satse på å teste elektrisk tungtransport i form av et trolleysystem. Teknologien utvikles blant annet av Siemens i Tyskland. Her fra testbanen utenfor Berlin. 9

Honningkrukke for norske boligeiere Det har aldri vært enklere å søke økonomisk støtte til energitiltak. En pott på 250 millioner kroner er avsatt til norske boligeiere. INVESTERER DU I energitiltak i hjemmet, reduserer du energiutgiftene og øker bokomforten, samtidig som du gjør en innsats for klimaet, sier markedsdirektør Audhild Kvam i Enova. Det har aldri vært lettere å søke støtte fra Enova, for nå kan du søke også etter å ha utført tiltaket. Alt du trenger å gjøre er å gjennomføre tiltaket, dokumentere utgiftene ved faktura eller kvittering og så vente på at pengene triller inn på konto. Både de som oppgraderer boligen og de som bygger nytt kan søke støtte. Enova har satt sammen en meny bestående av tolv ulike energitiltak du kan velge fra. I fjor ble det innført strømsparingstiltak i regi av Enova tilsvarende det årlige strømforbruket til alle husholdningene i Drammen, Tromsø og Fredrikstad. 4400 energitiltak i boliger fikk støtte, men dette utgjør kun fire prosent av de totale strømsparingstiltakene. Resten gikk til industri, yrkesbygg og fornybar varme. Nå ønsker Enova å gjøre det lettere for privatkundene å spare strøm, og inviterer derfor til klimadugnad. Om målet skal oppnås og alle de 250 millioner kronene skal bli brukt, må omtrent 50 personer registrere sine energitiltak hver dag. Når folk får øynene opp for alle fordelene ved å gjennomføre energitiltak, tror jeg de vil benytte seg av muligheten, sier Kvam.! Disse tiltakene kan du søke støtte til. Se side 11. FOTO: FREDRIK KVEEN Mål varmepumpen din Få energimåler installert sammen med varmepumpen for å være sikker på effektiv strømsparing. EN NY RAPPORT viser at jobben med installeringen av varmepumpene, har avgjørende betydning. Feil dimensjonering og slurv med installeringen gjør at noen uheldige forbrukere ikke får den varen de har betalt for, sier programsjef for bygg og varme Helle H. Grønli i Enova, og oppfordrer boligeierne til å kjøpe varmepumper med energimåler. Det geniale ved bruk av varmepumpe er at du får mer varme ut enn strømmen du tilfører. Det fins tre typer varmepumper, og den mest avanserte produserer fire ganger så mye varme som strømmen den tilføres. Rapporten viser at riktig installerte varmepumper faktisk er bedre enn antatt. Rapporten viser at varmpumper er en god investering så lenge alt blir gjort på riktig måte, faktisk er utbyttet enda høyere enn forventet, sier Grønli. Oppfordringen fra Enova er å bruke fagfolk med erfaring og referanser, og i tillegg velge varmepumpe med energimåler, slik at du kan kontrollere produktet du har betalt for. 10

Enova gir støtte til fornybar energi. Disse energitiltakene gir pengestøtte Utfør energitiltaket, send inn kvittering og få penger inn på konto gjennom Enova-tilskuddet. Gjør en innsats for lommeboka og miljøet. Hva: Energirådgivning Hvordan: En energirådgiver kartlegger hvilke energitiltak som kan utføres i boligen din. Rådgiveren lager også en plan med en rekke energismarte tiltak. Økonomi: Du kan få tilbake 50 prosent av dokumenterte totalkostnader. Maksimalbeløpet du får tilbake er 5000 kroner dersom energi rådgiveren lager en tiltaksplan og energimerker boligen. Hva: Varmepunpe Hvordan: Tre typer varmepumper gir pengestøtte: luft vann, væske vann og avtrekkspumpe. Varmepumpene varmer opp boligen på en effektiv måte som trekker lite strøm. Økonomi: Du kan få tilbake inntil 25 prosent av totalkostnaden. Du kan få inntil 30 000 kroner tilbake av totalkostnaden dersom du samtidig installerer energimåler. Prisene varierer for de ulike varmepumpene. Hva: Biokjel eller bio-ovn med vannkappe Hvordan: Både biokjelen og bio-ovnen bruker bioenergi som ved eller pellets til oppvarming av bolig og tappevann gjennom vannbåren gulvvarme eller radiatorer. Økonomi: Du kan få tilbake 25 prosent av totalkostnaden, maksimalt 15 000 kroner for biokjelen. For bio-ovn med vannkappe kan du få 25 prosent av kostnaden, med maksimalbeløp på 10 000 kroner. Hva: Varmestyringssystemer Hvordan: Tidsstyrer temperaturen i boligen din, og sikrer effektiv energibruk når du er hjemme, og vel så viktig, når du ikke er hjemme. Økonomi: Du kan få tilbake 20 prosent av dokumenterte totalkostnader, maksimalt 4000 kroner. Hva: Solfanger Hvordan: Solfangeren utnytter solstrålene og varmer opp vannet slik at du slipper å bruke så mye energi på å varme vannet. Økonomi: Du kan få tilbake 25 prosent av kostnaden. Maksimalbeløpet er 10 000 kroner, samt 200 kroner per kvadratmeter solfanger inntil 25 kvadratmeter. Hva: Varmegjenvinning av gråvann Hvordan: Varme gjen vinneren henter ut varme fra avløpsvann fra dusjen eller vaske maskinen, før vannet sendes ut av huset. Økonomi: Du kan få inntil 25 prosent av totalkostnaden, med en maksimalgrense på 2500 kroner. Hva: Elproduksjon Hvordan: Bruk av fornybare energikilder som sol eller vind til produksjon for å dekke eget elektrisitetsforbruk. Økonomi: Du kan få tilbake 35 prosent av totalkostnaden med rett på inntil 10 000 kroner for et produksjonsanlegg samt 1250 kroner per kilowatt opp til 15 kilowatt effekt. Hva: Helhetlig oppgradering Hvordan: For deg som tenker energi når du skal pusse opp. Det er krav om først å benytte seg av en energirådgiver, og at varmetap, oppvarmingssystem og ventilasjon løses på en energieffektiv måte. Økonomi: Innfrielse av krav på nivå 1 gir maksimalt 125 000 kroner i støtte, mens nivå 2 gir maksimal støtte på 110 000 kroner. Hva: Fjerning av oljekjel, oljekamin og tank Hvordan: Samtidig med fjerning av oljefyr må en fornybar varmekilde installeres. Økonomi: Du kan få inntil 25 prosent av totalkostnaden opp til maksimalbeløpet 10 000 kroner for fjerning av oljekjelen og inntil 5000 kroner for fjerning av oljekjelen. Alle energitiltak er inklusive merverdiavgift. FOTO: HAAKON BARSTAD Enova Svarer hjelper deg når du har spørsmål Grønt nummer 800 49 003, E-post: svarer@enova.no 11

I løpet av de fire siste åra har 159 boligbranner hatt sin årsak i tørketrommel, oppvask- og vaskemaskin. Disse er på topp ti over boligbranner med elektrisk årsak. Brann nattestid er verst Smarthusteknologi og AMS-målere gir fortløpende informasjon om nivået på strømprisen. Brannvernforeningen frykter for brann nattestid. STRØMPRISEN ER LAVEST om natta når det er minst forbruk. Et av formålene med AMS er å spre strømbruken utover døgnet, slik at forbruket i mindre grad hoper seg opp på enkelttidspunkter som at fleste lager middag i samme tidsrom. Strømnettet må dimensjoneres mer enn nødvendig grunnet forbrukstoppene, og dermed brukes unødvendig mye penger på kun noen få timers strømforbruk. Administrerende direktør Dagfinn Kalheim i Brannvernforeningen roper imidlertid varsko om bruk av energikrevende utstyr som tørketrommel, oppvask- og vaskemaskin om natten. En konsekvens kan være at folk som ønsker å spare strøm, bruker energikrevende utstyr nattestid. Branntilløp om natten er det verste. Om en ikke er hjemme under branntilløpet, kan i verste fall store verdier gå tapt. Om natten kan det bli fatalt, forklarer Kalheim. Vil ikke utstyret bli bedre og mer brannsikkert? Ethvert produkt koplet til strøm har en liten sannsynlighet for brann, svarer Kalheim. I løpet av de fire siste åra har 159 boligbranner hatt sin årsak i de tre maskinene. Disse er ti på topp over boligbranner med elektrisk årsak. I tillegg kommer branntilløpene hvor brannvesenet ikke har blitt varslet. Ofte blir varmeelementene for varme, og mange glemmer å tømme lofilteret i tørketrommelen. Jeg forstår de som ønsker å spre forbruket utover døgnet. Men min oppfordring er ikke å bruke energikrevende utstyr nattestid. Ha vett og fornuft til å betale noen kroner ekstra, sier Kalheim. FOTO: UFULUM/SHUTTERSTOCK.COM Sikre deg med enkle tiltak Omtrent 40 prosent av alle branner i Norge skyldes elektrisk utstyr. Feil bruk av komfyren og gamle elanlegg er de viktigste årsakene. DET HAR BLITT et helt annet fokus på komfyrbrann nå. Mange glemmer noe på komfyren eller å skru av plata, sier administrerende direktør Dagfinn Kalheim i Brannvernforeningen. Ved nyinstallasjon er det nå blitt krav om å ha komfyrvakt. Den slår av komfyren hvis en plate blir stående på, eller kjelen blir tørrkokt. Eldre mennesker er overrepresentert i komfyrbranner. De som er bekymret for sine gamle foreldre, bør få installert komfyrvakt for dem, sier Kalheim, som selv har opplevde at komfyrvakten skrudde seg på i et glemsk øyeblikk på hytta. En komfyrvakt koster fra om lag 4500 til 6000 kroner, og med nye standarder er det kun to typer som tilfredsstiller kravene. Du kan kjøpe komfyrvakter både for fastmontering og som koples rett inn i veggen. Sjekk sikringene. Det er også viktig å ta en titt i sikringsskapet med jevne mellomrom. Kjenn etter om sikringene er ubehagelig varme å ta på. Kalheim forteller at over 25 år gamle anlegg ofte er underdimensjonert for det strømforbruket vi har i dag.! Husk at huseier har ansvar for det elektriske anlegget, ikke leietaker. 12

FOTO: HAAKON BARSTAD Nettselskapet har rett til å komme inn til målerpunktet for blant annet å skifte måler. En gigantisk logistikkoperasjon I en tidligere jusspalte skrev jeg om alt det nye som vil skje de nærmeste årene. Her vil jeg skrive om en sak som angår dette nye, og hvor du som nettkunde må bidra for at alt skal gå greit. MYNDIGHETENE HAR BESTEMT at innen 1. januar 2019 skal nær sagt alle elektriske anlegg ha installert AMS-målere. Noen nettselskap er alt ferdige med denne jobben, og noen er i gang nå, men langt de fleste har ennå ikke fått AMS-målere installert ute hos kundene. På landsbasis snakker vi om ca 2 millioner nye målere som skal inn i leiligheter, eneboliger, hytter, bedrifter osv innen knappe tre år fra nå. Det er en gigantisk logistikkoperasjon. Logistikkoperasjonen planlegges naturligvis av det enkelte nettselskapet eller den leverandøren nettselskapet har engasjert for å gjøre denne jobben. Men jobben kan jo ikke gjøres dersom målermontøren ikke kommer inn til skapet hvor måleren står. Det jeg ber om på vegne av alle nettselskapene, er at du, når du blir kontaktet om montering av AMS-måler, markerer dette godt i kalenderen og sørger for at du selv eller noen andre er til stede i den avtalte tiden når målermontøren skal komme til deg. Det blir uforholdsmessig kostbart dersom målermontøren ikke kommer inn, og det må gjøres nye avtaler. Målerpunktet. Ikke for å skremme, men nettselskapene har rett til å komme inn til målerpunktet for blant annet å skifte måler. I siste instans hvis ingenting annet hjelper kan de få bistand av namsmannen for å komme inn. Da må du betale kostnadene for den rettslige prosessen som nettselskapet i så tilfelle må sette i gang for å få namsmannens hjelp fordi det har vært umulig å få en avtale som er overholdt om å komme inn til målerskapet. Målermontøren vil ha med seg legitimasjon slik at du kan forvisse deg om at du ikke slipper inn uvedkommende dersom du har målerskapet inne i boligen. Målermontøren skal ta ned den gamle måleren og sette opp AMS-måleren. Målerstanden på den gamle måleren skal dokumenteres, og dette vil som oftest skje ved at det blir tatt bilde av måleren før den skrus ned. AMS-måleren kommuniserer direkte med nettselskapet og senere også med den landsdekkende Elhub som etter de siste planene skal være i drift i februar 2017. Hvis du ikke har fibertilknytning fra før, vil målermontøren derfor også sette opp trådløst kommunikasjonsutstyr, slik at måleren er i kontakt med nettselskapets målerserver og Elhub. Noen nettselskap installerer i tillegg kommunikasjonsbokser slik at du kan få tilgang til en rekke tjenester om du ønsker det. Hva får du igjen for dette? Det du vil merke straks, er at du ikke lenger må lese av og rapportere inn målerstanden hver måned til nettselskapet, men AMS-målerne gir mange andre muligheter. Du vil kunne styre ditt strømforbruk og effektuttak ut fra prisene til enhver tid. Dette kan du gjøre selv, eller du kan få nettselskapet eller andre til å gjøre det for deg. I dette kan det ligge en rekke personvernspørsmål og -utfordringer, men det må jeg komme tilbake til i en senere jusspalte. TEKST: ADVOKAT INGE A. FREDRIKSEN, PARTNER I ADVOKATFIRMAET NORDIA DA 13

Konkurranse Test dine kunnskaper etter å ha lest Vår Energi: 1 Hvor mange personer var uten strøm i mer enn tolv timer under ekstremværet Nina? Svar: A: 10 000 B: 30 000 C: 70 000 KLIPP HER 2 Hvilken påvirkning har klimaendringer for forsyningssikkerheten? Svar: A: Det er ingen påvirkning B: Varmere klima gjør det lettere å sørge for strømforsyningen C: Mer ekstremvær gir økte utfordringer for sikkerheten for strømforsyningen. 3 Kan kunder ha rett til økonomisk kompensasjon fra nettselskapet ved strømutfall? Svar: A: Ja, etter seks timer B: Nei, aldri C: Ja, etter tolv timer 4 Når skal alle AMS-målere være installerte? Svar: A: I løpet av 2015 B: Innen 2019 C: Innen 2023 5 Hva er ordningen med elsertifikater? Svar: A: En avtale mellom Danmark og Norge om å satse på kjernekraft B: En norsk-svensk samarbeidsavtale om å satse på fornybar kraft C: En plan for å fase ut oljefyr 6 Hvorfor er kraftnettet et monopol? Svar: A: Det er samfunnsøkonomisk og praktisk umulig med konkurrerende strømnett B: Det er en lang tradisjon for uregulert monopolvirksomhet C: En lovregel står i veien for å fjerne monopolvirksomheten 7 Hvem har ansvaret for det elektriske anlegget? Svar: A: Huseier B: Brannvesenet C: Leietaker Send inn løsning på konkurransen innen 20. august 2015 til: Vår Energi Postboks 1182 Sentrum, 0107 OSLO Merk konvolutten «konkurranse 1-15» Det trekkes én vinner som får en dab-radio! Vi gratulerer vinneren av en dab-radio i Vår Energi nr 2 i 2014: Hilde Killingrød, 5419 FITJAR Navn: Adresse: Postnr/-sted: 14

Energi-kryss TIDL. NORSK ADELS- SETE URT VÆR- ELSE BRYR SEG OM MAN PRONO- MEN BIB. KONGE OVER- VINNE LURER TALL KLOK- KE RYGG- SEKK STOR- MAKT BYGE SØLV FRITID FUGLER STJER- NEBILDE URO SKUR FØLE MARK GÅ RUNDT PUSSER HASTER AN- ROPER GAVE FRI OVER- ENS- KOMST GLATT FOR- SYNT FRED UT- TALTE KREV- ENDE ELTE I STYK- KER DÅRLIG MUSE HELLIG IN- STRU- MENT FRA ØSTEN MANNS- NAVN YTELSE MYNTER KRAFT BARE I NAVNET FARGE- STOFF SNAKKE INN- MARK STROPP OVER- GREP FUGL DANS OG PLAGG FEST- NING ENDE- PUNKT HOLDE TIL KULE BUNN- FALL TRE NORSK MALER ET LITE SNEV SOLGUD VEN- DING ROM. KEISER RIKTIG SLUTT FRODOS VENN BY- BOERE TOLV STYK- KER PREP. OMRÅDE GASS KVINNE- NAVN GREI VARM STEM- ME FLY- PLASS HUS- GUD Send inn løsning på premiekryssordet innen 20. august 2015 til: Vår Energi Postboks 1182 Sentrum, 0107 OSLO Merk konvolutten «kryssord 1-15» Det trekkes én vinner som får en dab-radio! Navn: Riktig løsning fra nr 2-14: DU KAN LÆRE MER OM HVA EN ELHUB ER Vi gratulerer vinneren av en dab-radio i Vår Energi nr 2 i 2014: Kari Landsverk, 3680 NOTODDEN Adresse: Postnr/-sted: 15

Returadresse: Energi Forlag AS Christian Krohgs gate 16 Postboks 1182 Sentrum NO-0107 OSLO Her er Apple Watch Dette er vårt mest personlige produkt hittil, sier Apple-sjef Tim Cook om Apple Watch. KLOKKEN SKAL LAGES slik at den passer flest mulig, og Apple satser derfor på en mengde ulike materialer og farger. Man kan bytte remmer og velge hvilket materiale man ønsker for selve klokken: Aluminium, rustfritt stål og 18 karat gull er blant materialene. Klokken deles inn i tre serier: Apple Watch Sports, Apple Watch og Apple Watch Edition. Den siste er den mest eksklusive serien, med blant annet gullklokker til 10 000 dollar. Man kan velge mellom gult og rødt gull. Skjermen er beskyttet av polert safirglass, og remmene kommer i mange varianter, alle med 18 karats gull i alle metalldeler. Naturlig nok kan man også velge blant en mengde digitale urskiver på skjermen. Men man kan også sette sammen klokkeskjermen med annen informasjon som vær og kalenderhendelser. Drar man fingeren opp, får man noe som Apple kaller Glances, en oppsummering av den infor masjonen man oppsøker oftest. Det er også en egen «Now Playing»-skjerm som kontrollerer musikken som spilles på den tilkoblede telefonen. Nesten selvgående. Apple Watch kan brukes til å styre mange av funksjonene vi bruker ofte på telefonen. Knappen og hjulet på klokken brukes til å zoome og rulle skjermen uten å dekke den til, men det aller meste styres på berøringsskjermen. Skjermen skal kjenne forskjell på en berøring og et trykk, og Apple har utviklet noe de kaller «Taptic Engine» som skal simulere et lett trykk på håndleddet for å varsle brukeren. Skjermen har høy oppløsning slik at man kan treffe små ikoner med fingeren. Meldinger kan leses og besvares på klokken, enten med forhåndsdefinert tekst eller via diktat. Man kan også se hvem som ringer og svare eller avvise samtaler direkte på klokken. Den fungerer som en høyttalertelefon dersom du svarer på klokken. En liten gimmick-funksjon er at man også kan sende små tegninger til andre Apple Watch-brukere. Apple Watch kan vise alle varslinger man har aktivert for alle apper på Iphone. Dette inkluderer også funksjoner som passbook, hvor man for eksempel kan få ombordstigningskort på klokkeskjermen. Apple Watch vil også støtte Apple Pay, slik at man kan bruke den til å betale med i stedet for kort på støttede betalingsterminaler. Apple Pay er ikke støttet i Norge. Blant appene som støttes helt fra starten, er Instagram, Twitter Shazam, Nike+ Running, bordbestillingstjenesten Opentable og drosjeappen Uber. Enkelte hoteller som lar gjestene låse opp dørene sine med telefonen, vil også støtte Apple Watch. Trening. Det er også kjent at Apple Watch vil ha aktivitetsmåling og kunne brukes som treningsklokke. Hver mandag vil klokken foreslå et nytt mål for daglig aktivitet, basert på siste ukes aktivitetsnivå. I treningsmodus samler klokken enda mer detaljert informasjon, inkludert puls. Apple Watch får en egen app på Iphone, hvor man kan sette opp klokken og tilpasse den. Appen har også en egen App Store med klokkeapper. Apple sier Apple Watch skal vare i 18 timer på en lading, noe som langt fra er imponerende. Man må altså regne med å lade den oftere enn Iphone i mange tilfeller, spesielt siden den avlaster en del daglige gjøremål fra Iphone. Klokken lades med en proprietærlader som festes magnetisk til klokken, som på pc-ene til Apples Macbook. Apple Watch er kompatibel med Iphone 5 og senere modeller som er oppdatert til Ios 8.2. TEKST: MAGNUS EIDEM FOTO: APPLE 16