På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping

Offentlig ISBN nr. 978-82-93150-24-4 På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping Region nord Januar 2013 THEMA Rapport 2012-29

Side ii

Om prosjektet Om rapporten: Prosjektnummer: MCS-2012-1 Rapportnavn: På nett med framtida Region nord Prosjektnavn: Verdiskaping på vent Rapportnummer: 2012-29 Oppdragsgiver: Mulitklient ISBN-nummer 978-82-93150-24-4 Prosjektleder: Håkon Taule Tilgjengelighet: Offentlig Prosjektdeltakere: Kristine Fiksen Guro Gravdehaug Roger Grøndahl Silje Harsem Åsmund Jenssen Eivind Magnus Christoffer Noreng Ferdigstilt: Januar 2013 Om Øvre Vollgate 6 0158 Oslo Foretaksnummer: NO 895 144 932 tilbyr spesialistkompetanse innenfor markedsanalyse, markedsdesign og strategirådgivning for energi- og kraftbransjen. Side iii

Side iv

FORORD Norge står foran et tiår med store investeringer i kraftsystemet, både i ny produksjon og i nettet. Kraftnettet er en kritisk infrastruktur, som all økonomisk aktivitet i er avhengig av. Hvorfor og hvordan vi bygger ut kraftnettet, er derfor viktig for velstands- og velferdsutviklingen i det norske samfunnet. har på initiativ fra Energi Norge og Statnett analysert sammenhengen mellom utbyggingen av kraftnettet og ulike samfunnsmål, som verdiskaping, kutt i utslippene av klimagasser og en sikker energiforsyning. Resultatene av analysene er dokumentert i én nasjonal rapport og 5 regionale delrapporter. Delrapportene er utført for Region nord (Finnmark, Troms og Nordland), Region midt (Nord- Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal), Region vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland), Region øst (Hedmark, Oppland, Buskerud, Akershus, Oslo, Østfold) og Region sør (Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder). Vi vil takke følgende selskaper og organisasjoner som har finansiert prosjektet og deltatt i styringsgrupper og arbeidsgrupper på nasjonalt og regionalt nivå: Nasjonalt: Energi Norge, Statnett, NHO, Statkraft, Norsk Industri, Norsk Hydro, Statoil, The Norwegian Smartgrid Centre, BKK og Gassco Region nord: Troms Kraft, Lofotkraft, SKS og Vesterålskraft Nett Region midt: Trønderenergi, Tafjord Kraft, Istad Kraft Region vest: Sogn og Fjordane Energi, SKL, Sunnfjord Energi og Sognekraft Region sør: Lyse, Agder Energi, Skagerrak Nett Region øst: Hafslund Nett, Eidsiva Nett Sammen med Norsk Industri har også Finnfjord, Elkem, Alcoa og Fesil deltatt i arbeidsmøter. I tillegg har enkelte regionskontorer i NHO deltatt i arbeidsmøter. Vi har også hatt gleden av en referansegruppe hvor WWF, Bellona, Norwea og Småkraftforeninga har gitt gode innspill gjennom prosessen. s prosjektteam har bestått av Eivind Magnus, Kristine Fiksen, Åsmund Jenssen, Guro Gravdehaug, Roger Grøndahl, Silje Harsem, Christoffer Noreng og Magnus Solli Haukaas. Håkon Taule Prosjektleder for Oslo, januar 2013 Side v

Side vi

INNHOLD SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER... 1 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN... 3 1.1 Det skal investeres mye i kraftsystemet det neste tiåret... 3 1.2 Prosjektet skal øke kunnskapen om nytteverdien av nettinvesteringer... 3 1.3 KII, petroleum, kraftproduksjon og primærnæringer er viktig for regionen... 4 2 HVA DRIVER BEHOVET FOR ØKT NETTKAPASITET?... 6 2.1 Politiske føringer er et viktig premiss for nettutviklingen framover... 6 2.2 Nordland er kraftfylket i Nord... 8 2.3 Økt kraftfobruk forventes i petroleumsindustrien... 12 2.4 Svak forsyningssikkerhet nord for Ofoten... 14 2.5 Nettilgang for ny kraft i regionen... 15 3 DET ER PLANLAGT BETYDELIGE NETTINVESTERINGER... 18 3.1 Prosjekter for å øke forsyningssikkerheten nord for Ofoten... 19 3.2 Prosjekter for å utløse ny kraftproduksjon i Nordland... 20 3.3 Tettere integrasjon med Finland og Russland?... 20 3.4 Oppsummering av sentralnettprosjekter... 21 3.5 Planlagte tiltak i regional- og distribusjonsnettet... 21 4 NETTINVESTERINGENE SKAPER VERDIER... 23 4.1 Innledning... 23 4.2 Kostnader og nytte av planlagte nettinvesteringer i Region nord... 25 4.3 Kan man risikere ubalanse mellom behov og nettutbygging?... 34 4.4 Investeringer i kraftsystemet gir ringvirkninger... 36 REFERANSER... 41 Side vii

SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER Et robust kraftnett er avgjørende for langsiktig verdiskaping og velferdsvekst. Uten de påbegynte og planlagte nettforsterkningene legges det sterke begrensninger på mulighetene og næringsutviklingen i Region nord. De kvantifiserte kostnads- og nyttevirkningen som er gjennomført gir samlet sett et positivt resultat når en tar hensyn til verdien av ledig kapasitet til å møte fremtidig produksjons- og forbruksvekst etter 2020. Norge står foran et tiår med store investeringer i kraftsystemet, både i ny produksjon og i distribusjons-, regional- og sentralnettet. Et robust kraftnett er avgjørende for langsiktig verdiskaping og velferdsvekst. Årsaken er at elektrisitet er den viktigste infrastrukturen i et moderne samfunn fordi alle gjøremål og all annen infrastruktur avhenger av sikker tilgang til strøm. Dette prosjektet har som formål å øke forståelsen om sammenhengene mellom nettutbygging og samfunnsmål, både for landet som helhet og de ulike regionene. Denne delrapporten tar for seg sammenhengen mellom nettinvesteringer og samfunnsnytten i Region nord som omfatter Nordland, Troms og Finnmark. Behovene for nettutbygging i Region nord er i hovedsak knyttet til tre områder: Forsyningssikkerhet, utbygging av ny fornybar kraft og utviklingen av industri og petroleumsvirksomhet. De nordligste områdene, Lofoten og Vesterålen, Troms og Finnmark, har redusert forsyningssikkerhet på vinterstid med dagens forbruk. Samtidig kan kraftetterspørselen øke betydelig i Finnmark som følge av økt petroleumsvirksomhet, men det er usikkerhet knyttet til omfanget. Det er lav kraftproduksjon i disse områdene, særlig på vinteren. Området er derfor sårbart for feil i sentralnettet til tross for utstrakt bruk av systemvern 1. Vindkraftprosjektene i Finnmark kan ikke realiseres uten økt nettkapasitet nord for Ofoten. På grunn av utfordringene i kraftsystemet, er det planlagt flere nettinvesteringer i de to nordligste fylkene. Varangerbotn-Skogfoss skal øke forsyningssikkerheten i Øst-Finnmark. Ofoten-Balsfjord-Hammerfest vil bedre forsyningssikkerheten, og legge til rette for økt forbruk og kraftproduksjon nord for Ofoten. Dette ledningsprosjektet blir det lengste i Europa i sin sort. Etter at Ofoten-Balsfjord-Hammerfest er på plass, kan også ledningen gjennom hele Øst-Finnmark, Skaidi-Varangerbotn, realiseres. Denne ledningen vil legge til rette for nye produksjonsøkninger i Finnmark etter 2020. På lengre sikt kan det bli aktuelt å vurdere flere prosjekter som kan øke utvekslingskapasiteten mot Finland, Sverige og Russland, noe som vil bidra til et mer effektivt kraftsystem og en bedre forsyningssikkerhet i nordområdene. I Nordland er det kraftoverskudd hele året, til tross for høy kraftetterspørsel fra industrien. På grunn av dagens kraftoverskudd, er nettkapasiteten begrensende for hvor mye ny kraft som kan bygges ut i fylket. Eventuelle reduksjoner i industriens forbruk vil begrense mulighetene for utbygging av ny kraft i Nordland ytterligere. Statnett utreder derfor en spenningsoppgradering av dagens ledning Nedre Røssåga-Tunnsjødal-Namsos som vil øke kapasiteten for å frakte kraft sørover fra Nordland. Vårt anslag er at 1,6 TWh ny kraftproduksjon kan realiseres innen 2020 med de nettprosjektene som er planlagt i regionen, men de fleste prosjektene i Finnmark må utsettes til etter 2020. Dersom det er lønnsomt med videre kraftutbygging etter utløpet av ordningen med elsertifikater, eller vindkraft blir lønnsomt uten subsidier, vil det være mulighet for ytterligere utbygging av kraft også etter 2020 med de nettinvesteringene som er planlagt. Vi har analysert den samfunnsmessige nytten av de samlede nettinvesteringne i Region nord opp mot de samlede kostnadene. Gjennomgangen viser at nettutbyggingsplanene i de to nordligste fylkene legger til rette for økt forsyningssikkerhet og økt forbruk, mens nettuviklingsprosjektene for Nordland i hovedsak øker mulighetene for å realisere ny kraftproduksjon. Den samlede kvantifiserte nytteverdien av nettinvesteringene i nord er negativ (-4,1 milliarder kroner) dersom 1 Store forbrukere med systemvern blir automatisk koblet ut ved feil i kraftsystemet slik at sikker forsyning til øvrig næringsliv, offentlig thenesteyting og husholdninger kan opprettholdes Side 1

man bare legger til grunn relativt sikre forbruksøkninger og ny produksjon fram mot 2020. Uten de påbegynte og planlagte nettforsterkningene legges det imidlertid sterke begrensninger på mulighetene for næringsutvikling i Nord-Norge. Avhengig av resultatet av fremtidig letevirksomhet i Norskehavet og Barentshavet kan den framtidige etterspørselen etter kraft fra petroleumssektoren bli svært høy. Økt betalingsvillighet for dette potensielle forbruket og reduserte klimagassutslipp sammenlignet med gasskraftverk har en beregnet nytteverdi på opptil 9 milliarder kroner. Dersom halvparten av dette forbruket blir realisert, vil den samlede nettinvesteringsplanen i regionen har en positiv nettoverdi i våre beregninger. Inkludert større utbygginger av vann- og vindkraft i Region etter 2020 og redusert klimagassutslipp også i alminnelig forsyning er verdien av ledig kapasitet i nettet etter 2020 anslått til 14 milliarder kroner. En realisering av rundt en tredjedel av vårt estimerte potensial vil gi en positiv samlet (kvantifisert) nytteverdien av nettinvesteringene i Region nord. Samlede investeringer i kraftsystemet, nett og produksjon, for Region nord er estimert til 35 milliarder kroner i perioden 2012 til 2020. Investeringsplanene bidrar til økt verdiskaping og nesten 3000 årlige arbeidsplasser i investeringsfasen og ca. 1000 arbeidsplasser i slutten av perioden når de nye anleggene er satt i drift. Både ringvirkningene og sysselsettingseffektene vil fordeles på regionale og nasjonale aktører. Side 2

1 INNLEDNING OG BAKGRUNN Norge står foran et tiår med store investeringer i kraftsystemet, både i ny produksjon og i distribusjons-, regional- og sentralnettet. Behovet for investeringer i nettet er et resultat av mange forhold. Et robust kraftnett er avgjørende for langsiktig verdiskaping og velferdsvekst. Dette fordi elektrisitet er den viktigste infrastrukturen i et moderne samfunn og alle gjøremål og all annen infrastruktur avhenger av sikker tilgang til strøm. Spørsmålet om investeringer i nett er imidlertid svært komplekst, både med hensyn til nyttevirkninger og kostnader. Dette prosjektet har som formål å øke forståelsen om sammenhengene mellom nettutbygging og samfunnsmål, både for landet som helhet og de ulike regionene. Denne delrapporten tar for seg sammenhengen mellom nettinvesteringer og samfunnsnytten i Region nord som omfatter Nordland, Troms og Finnmark. 1.1 Det skal investeres mye i kraftsystemet det neste tiåret Norge står overfor en periode med store investeringer i kraftsystemet. Viktige årsaker til investeringsøkningen er målene om å redusere klimagassutslipp og unngå en global temperaturøkning over 2 grader. EUs fornybarmål tar utgangspunkt i dette globale klimamålet, og Norge har inngått en avtale med EU om å øke fornybarandelen i landet fra ca. 58 til 67,5 prosent innen 2020. En slik økning innebærer en betydelig økning i ny kraftproduksjon i Norge. Det er forventet at det svensk-norske elsertifikatsystemet utløser investeringer i fornybar kraftproduksjon i størrelsesorden 50-60 milliarder kroner i Norge. For å knytte denne kraftproduksjonen til nettet, oppstår det behov for å bygge ut nettet, både på sentralnetts- og regionalnettsnivå. Kapasitetsutnyttelsen i sentralnettet har økt kraftig de siste 10-20 årene, og det er behov for å forsterke og øke kapasiteten i nettet før tilknytting av nytt forbruk og ny produksjon flere steder i landet. I enkelte regioner er forsyningssikkerheten i dagens situasjon for svak. Forsterkninger i sentralnettet vil fjerne flaskehalser og redusere omfanget av prisforskjeller mellom de ulike regionenes områdepriser. Store deler av nettet ble bygget på 60-tallet slik at det nå er et stort behov for å modernisere og oppgradere eksisterende infrastruktur for å opprettholde dagens kapasitet. Også i regional- og distribusjonsnettet er det et omfattende investeringsbehov, både som følge av økte krav til leveringspålitelighet og fornybarsatsingen, men også som følge av et aldrende nett med økende behov for fornyelse og reinvesteringer. I tillegg til investeringer i selve nettet, er det vedtatt en utrulling av avanserte måle- og styresystemer (AMS) innen 2017 2. En god nettpolitikk er dermed nødvendig for å realisere viktige samfunnsmål. Hvis vi gjør de gale valgene, risikerer vi redusert forsyningssikkerhet, redusert verdiskaping og unødvendig kostbare utslippskutt. Vi kan få svekket velferdsvekst og økte prisforskjeller mellom landsdeler. Samtidig er det viktig at nettinvesteringene og naturinngrepene ikke blir unødvendige høye. 1.2 Prosjektet skal øke kunnskapen om nytteverdien av nettinvesteringer Spørsmålet om investeringer i nett er imidlertid svært komplekst, både med hensyn til nyttevirkninger og kostnader. Det er derfor en betydelig utfordring å finne de riktige prosjektene og riktig investeringstidspunkt. Skal vi kunne fatte de riktige valgene, må vi utvikle mer kunnskap om sammenhengene mellom nettutbygging og samfunnsmål. Formålet med prosjektet er å utvikle økt kunnskap om den samfunnsmessige betydningen av investeringer i elnettet på regionalt og nasjonalt nivå frem mot 2020 og 2030. Denne kunnskapen er beskrevet i rapporten med et allment publikum som målgruppe. Prosjektet er delt i to hovedløp: 2 Det er mulig at fristen for utrulling vil bli utsatt Side 3

Nasjonalt løp: Her går vi gjennom den historiske utviklingen av det norske kraftsystemet med vekt på nettet og sammenhengen mellom kraft og verdiskaping. På det grunnlaget beskriver vi investeringsplanene for nettet de neste tiårene og drøfter de samfunnsøkonomiske konsekvensene av å gjennomføre planene herunder kostnadene ved ikke å investere i henhold til planene. Avslutningsvis drøfter vi hvordan en nasjonal strategi for nettutviklingen kan utformes. Regionalt løp: En gjennomgang av hva som er de bakenforliggende årsakene til økt behov for nett i de ulike regionene og hvilke nettprosjekter som er planlagt. Den samfunnsøkonomiske verdien av de samlede nettinvesteringene er beskrevet, og de viktigste faktorene er kvantifisert. Ikke-kvantifiserte nyttevirkninger er også diskutert. Risikoen og overordnet om konsekvensene ved en ubalansert utvikling, det vil si der det ikke er samsvar mellom faktiske nettbehov og realiserte nettinvesteringer, er inkludert i analysen. Det er utarbeidet en overordnet rapport som omhandler utviklingen av det norske kraftsystemet og sammenhengen mellom nettutbygging og verdiskaping i samfunnet på et overordnet nivå. I tillegg er det utarbeidet en rapport for hver av regionene nord, midt, vest, sør og øst. Denne rapporten tar for seg sammenhengen mellom nettinvesteringer og samfunnsnytten i Region nord. Region nord omfatter Finnmark, Troms og Nordland 3. 1.3 KII, petroleum, kraftproduksjon og primærnæringer er viktig for regionen I 2009 hadde Nord-Norge et samlet bruttoprodukt på 133 milliarder kroner og 235.000 sysselsatte. Figur 1.1 viser bruttoproduktet i de tre fylkene fordelt på et utvalg næringer fremstilt som andel av samlet verdiskaping. Samlet bruttoprodukt i de tre fylkene er henholdsvis 20, 67 og 45 milliarder kroner for Finnmark, Troms og Nordland. Industri og primærnæringer er viktige næringer i regionen. Verdiskaping fra primærnæringer utgjør over dobbel så høy andel av verdiskapingen enn det som er tilfelle på landsbasis. Stor andel av industrien i Nordland er kraftintensiv og Finnmark har store landanlegg for petroleumsvirksomheter. Næringsstrukturen reflekteres også i kraftforbruket, og som beskrevet nærmere i kapittel 0 står industri- og petroleumsvirksomheter for nesten halvparten av kraftforbruket i Region nord. De tre fylkene utgjør samlet i underkant av 10 prosent av befolkningen og hele 35 prosent av arealet i Fastlands-Norge. Næringsstrukturen er direkte koblet til naturressursene som finnes i de nordligste fylkene. Tradisjonelt har det alltid vært mye fiske og bergverk, mens det i det siste tiåret også har kommet en del petroleumsrelatert virksomhet. Nord-Norge står for over 40 prosent av all verdiskaping og sysselsetting innen fiske, fangst og akvakultur i Norge. Innad i regionen utgjør det mellom 4 og 5 prosent av all verdiskapingen som også medfølger at en relativt stor andel av industrien er næringsmiddelindustri. Utover dette finnes det en del metallurgisk industri i Nordland, samtidig som det i de siste årene er kommet virksomhet knyttet til olje og gass i Finnmark. Tjenestevirksomhet skjer for det meste i landsdelens største by og sentrum, Tromsø, samt i Bodø. 3 Vi har valgt å avgrense regionene i dette prosjektet etter fylkesgrenser. I Statnetts Nettuviklingsplan og ulike analyser av kraftsystemet er inndelingene oftest gjort på basis av flaskehalser i nettet. Side 4

Industri Elektrisitets-, gassog varmtvannsforsyning Primærnæringer Utvinnning av råolje og naturgass, inkl. tjenester Industri Elektrisitets-, gassog varmtvannsforsyning Primærnæringer Utvinnning av råolje og naturgass, inkl. tjenester Andel av samlet bruttoprodukt Andel av samlet sysselsetting THEMA-Rapport 2012-29 På nett med framtida Region nord Figur 1.1: Næringers andel av samlet bruttoprodukt Figur 1.2: Næringers andel av samlet sysselsetting 12% 10% 8% 12 % 10 % 8 % Landsgjennomsnitt Finnmark Troms Nordland 6% 4% 2% 0% 6 % 4 % 2 % 0 % Kilde: SSB, Per 2012 bor det omtrent 74.000 mennesker i Finnmark, noe som gjør det til det minst befolkede fylket i landet. Primærnæringene, spesielt fiske, står sterkt i fylket med 6 prosent av bruttoproduktet og 5 prosent av de sysselsatte. Til sammen er Troms fylke bosted for rundt 159.000 personer. Troms har i likhet med Finnmark mye av næringsvirksomheten tilknyttet havet. Fiske og spesielt havbruk er viktig for både økonomi og bosetting, men ikke like viktig som i de to nabofylkene. Industrien utgjør under 5 prosent av bruttoproduktet, og over halvparten av dette er næringsmiddelindustri. Tradisjonell kraftintensiv industri har begrenset aktivitet her i forhold til resten av landet. Derimot har fag- og forskningsmiljøene rundt Universitetet i Tromsø bidratt til mer høyteknologiske og forskningsbaserte næringer i og rundt byen. Forsvaret har også en del virksomhet i Troms, spesielt i området rundt Bardufoss. Over 40 prosent av bruttoproduktet i Troms kommer fra offentlig administrasjon og forsvar, undervisning og helse- og sosialtjenester, mot en fjerdedel på landsbasis. Nordland er det fylket i nord med høyest næringslivsaktivitet og størst antall innbyggere. Nordlands befolkning er omtrent 239.000 personer. Primærnæringene, hovedsakelig fiske og havbruk, utgjør godt over 6 prosent av fylkets bruttoprodukt og nesten like stor andel av sysselsettingen. Nordlands fiskeri og havbruk produserte i 2009 et bruttoprodukt på 3,5 milliarder kroner, eller like under en fjerdedel av all fiske og havbruk i landet. Industrien utgjør like over 9 prosent av fylkets bruttoprodukt, mesteparten innen fiskeforedling og metallvarer. Sistnevnte industri er for det meste plassert i regionene Salten og på Helgeland. Side 5

2 HVA DRIVER BEHOVET FOR ØKT NETTKAPASITET? Behovene for nettutbygging i Region nord er i hovedsak knyttet til tre områder: Forsyningssikkerhet, utbygging av ny fornybar kraft og utviklingen av industri og petroleumsvirksomhet. De nordligste områdene, Lofoten og Vesterålen, Troms og Finnmark, har redusert forsyningssikkerhet på vinterstid. Det er lav kraftproduksjon og høy last i disse områdene, særlig på vinteren, området er derfor sårbart for feil i sentralnettet til tross for utstrakt bruk av systemvern 4. Vindkraftprosjektene i Finnmark kan ikke realiseres uten økt nettkapasitet nord for Ofoten. Samtidig kan kraftetterspørselen øke betydelig i Finnmark som følge av økt petroleumsvirksomhet. I Nordland er det kraftoverskudd hele året, til tross for høy kraftetterspørsel fra industrien. På grunn av dagens kraftoverskudd, er kapasiteten i nettet begrensende for hvor mye ny kraft som kan bygges ut i fylket. Eventuelle reduksjoner i industriens forbruk vil begrense mulighetene for utbygging av ny kraft i Nordland ytterligere. THEMA anslår at elsertifikatberettigede kraftprosjekter tilsvarende 1,6 TWh i Region nord kan bygges med de planlagte nettinvesteringene. I dette kapitlet vil vi beskrive de overordnede og viktigste driverne og behovene for nettutvikling i regionen. Kraftsystemet er komplekst, og skal håndtere alle driftssituasjoner som oppstår og kan oppstå i en region. Vi har derfor ikke beskrevet alle behov knyttet til nettutvikling, men fokuserer på behov vi mener er de viktigste på et overordnet nivå. 2.1 Politiske føringer er et viktig premiss for nettutviklingen framover 2.1.1 Politiske føringer gitt i Nettmeldingen Myndighetene har gitt føringer for nettutbyggingen i Stortingsmelding 14 (2011-2012) den såkalte Nettmeldingen. Formålet med meldingen er å få best mulige beslutninger og god framdrift i nettprosjektene på sentralnettsnivå. Følgende overordnede føringer ble gitt i Nettmeldingen: Overordnet er målet at planlegging og utbygging av nettet skal være samfunnsmessig rasjonell, jf. energiloven. Regjeringen har følgende mål som har konsekvenser for modernisering og utbygging av strømnettet: Sikker tilgang på strøm i alle deler av landet. Høy fornybar elektrisitetsproduksjon. Legge til rette for næringsutvikling som krever økt krafttilgang, som kraft fra land til petroleumsvirksomhet og industrivirksomhet. Tilstrekkelig overføringskapasitet mellom regioner, slik at det blant annet ikke blir langvarige store forskjeller i strømpris mellom områder. Et klimavennlig energisystem som tar hensyn til naturmangfold og lokalsamfunn 2.1.2 Krav om innføring av AMS (Avanserte måle- og styringssystemer) Det er besluttet at alle sluttbrukere skal ha fått installert AMS innen 1. januar 2017. I følge NVE (2011), vil AMS ha følgende nyttevirkninger i det norske kraftsystemet: Endringer i arbeidsprosessene innenfor nettvirksomheten 4 Store forbrukere med systemvern blir automatisk koblet ut ved feil i kraftsystemet slik at sikker forsyning til øvrig næringsliv, offentlig thenesteyting og husholdninger kan opprettholdes Side 6

Øke effektiviteten i kraftmarkedet, gjennom en mer fornuftig bruk av elektrisk kraft og en bedre styring og bruk av nettet Bedre data i beredskapssituasjoner Nettselskaper og andre kan levere sine tjenester og gjennomføre sine oppgaver mer effektivt og med høyere kvalitet enn med dagens utstyr Bidra til å nå energilovens hovedmål gjennom å legge til rette for en riktig og mer effektiv avregning av kundene. Prosessen med bytte av strømleverandør blir enklere for sluttbruker, det vil bli mer effektiv styring av overføringsnettet, kunden får økt informasjon om priser og eget forbruk, samt økt konkurranse mellom kraftleverandører vil gi lavere priser og nye produkter. Videre kan AMS være viktig for etablering av noen funksjoner relatert til intelligent nettstyring (smart grid) Nettselskapene har ansvar for å installere AMS utstyr hos alle sine kunder, etablere en egnet kommunikasjonskanal for overføring av målerdata og håndtere alle målerdata. Innføringen betyr å erstatte gamle, mekaniske strømmålere med målesystemer basert på moderne teknologiske løsninger hos alle norske husstander og næringskunder som ikke allerede har slikt utstyr. 2.1.3 Fornybarpolitikk har stor betydning for utvikling av kraftsystemet På Klimatoppmøtet i København i 2009 ble partene enige om at den globale oppvarmingen er en av de største utfordringene i vår tid, og at den gjennomsnittlige temperaturøkningen må begrenses til 2 grader celsius (UNFCCC, 2009). Det internasjonale samfunnet har ikke kommet frem til en global avtale om å redusere klimagassutslipp. En rekke land og områder, inkludert Norge og EU, har likevel laget egne målsetninger for utslippsreduksjoner. EU spiller en hovedrolle i den internasjonale klimadebatten, og har gått foran i å utforme en regional politikk for utslippskutt. EUs klimapolitikk er ikke utelukkende begrunnet utfra klimahensyn. Forsyningssikkerhet spiller også en rolle. EUs langsiktige mål er at de samlede klimautslippene i EU-landene skal reduseres med minimum 80 prosent i forhold til 1990-nivået innen 2050. Til tross for økt energieffektivisering, er det forventet at kraftforbruket øker mot 2050 på grunn av konvertering fra fossilt brensel til strøm fra fornybare kilder. EUs klimapolitikk er viktig for Norge, særlig fordi politikkutformingen i EU direkte påvirker Norge gjennom EØS-avtalen. Fornybardirektivet legger føringer for at EU skal ha 20 prosent fornybar energi innen 2020. Norge har inngått en avtale med EU om å øke fornybarandelen i Norge fra ca. 60 til 67,5 prosent. På grunn av avtalen med EU om en betydelig økt fornybarandel i energibalansen, har svenske og norske myndigheter etablert et felles marked for elsertifikater. Formålet med elsertifikatmarkedet er å realisere tilstrekkelig mengder ny fornybar kraft til at begge land kan nå sine fornybarforpliktelser. Myndighetene har satt et mål om å oppnå 26,4 TWh ny fornybar kraft til sammen i Norge og Sverige. I det norsk-svenske kraftsystemet er det lite fossil 5 kraftproduksjon per i dag. Dermed vil ny kraftproduksjon komme på toppen av dagens kraftproduksjon, og ikke erstatte fossil kraft slik situasjonen er de fleste andre land i Europa. En økning i kraftproduksjonen på 26,4 TWh uten at forbruket øker tilsvarende, vil føre til et samlet kraftoverskudd i Norden de neste 10-20 årene. Et kraftoverskudd i Norden kan delvis benyttes til å bistå land på Kontinentet med å redusere klimagassutslipp og samtidig skape verdier for norsk kraftproduksjon og deres offentlige eiere. Kraftoverskuddet kan også være en mulighet for økt forbruk både innen petroleum, transport og kraftintensiv industri. Reduserte kraftpriser som følge av et kraftoverskudd vil ha stor betydning for industriens konkurranseevne. 5 Med unntak av gasskraftverk på oljeplattformer på den norske sokkelen og enkeltanlegg som som Kårstø, Mongstad og Snøhvit Side 7

Den høye fornybarandelen i det norske kraftsystemet, kan bli en konkurransefordel i et framtidig marked dersom det blir etablert globale klimaavtaler eller annet rammeverk som premierer produksjon med lavt klimafotavtrykk. I et slikt framtidsbilde er det sannsynlig at Norge kan tilby priser på fornybar kraft som er internasjonalt konkurransedyktige. 2.2 Nordland er kraftfylket i Nord 2.2.1 Det meste av kraftproduksjonen i nord skjer i Nordland Som Figur 2.1 under viser, skjer det aller meste av kraftproduksjonen i Region nord i Nordland. Her ligger store kraftverk med betydelig magasinkapasitet, som for eksempel Svartisen og Rana kraftverk. Nordland er det fylket med størst magasinkapasitet i landet i absolutte tall, og kapasiteten i magasinene er større enn normalårsproduksjonen. I Finnmark er mye av produksjonen uregulerbar elvekraft, noe som gir store sesongmessige variasjoner og som er i motfase med største delen av forbruket. Magasinkapasiteten sammenlignet med middelproduksjonen er derimot spesielt lav i Finnmark, produksjonen vil derfor variere mye mellom tørre og våte år. Kraftproduksjonen i Troms er også begrenset, men består hovedsakelig av vannkraft med magasiner. Figuren under viser middelproduksjon og magasinkapasitet per fylke, samt middelproduksjon per produksjonstype. Store deler av produksjonen er storskala vannkraft, her definert som kraftverk større enn 10 MW. Det er også etablert noe vindkraft i Finnmark og Nordland. Figur 2.1: Oversikt over kraftproduksjonen i Region nord TWh 25 Vindkraft 20 15 Småskala vannkraft Storskala vannkraft Magasinkapasitet 10 5 0 Finnmark Troms Nordland NORD Kilde: NVEs kraftverksdatabase og THEMAs vindkraftdatabase I tillegg til kraftproduksjonen vist i figuren over er det et kraftvarmeverk på Melkøya i Hammerfest, med installert kapasitet på 229 MW. Kraftvarmeverket produserer i størrelsesorden 2,5 TWh i året som går til egenforsyning av elektrisitet og prosessvarme på Melkøya. Det er ikke kapasitet i dagens regional- og sentralnett til dette forbruket. 2.2.2 Industrien er en stor kraftforbruker i Nordland Nord-Norge har hatt et gjennomsnittlig årlig sluttforbruk av kraft på 15,6 TWh i perioden 2008 til 2010. Figur 2.2 viser en fordeling på ulike forbruksgrupper av fylkenes energibruk i de tre årene, samt summerer dem for hele landsdelen. Alminnelig forsyning er her en samlebetegnelse for alt sluttforbruk som ikke inngår i de tre øverste kategoriene, men hovedsakelig er det husholdninger og tjenesteytende sektor. De større forbruksuttakene kommer fra kraftintensiv industrivirksomhet i Nordland, gruvedrift i Finnmark, fiskeforedling langs kysten, samt alminnelig forsyning i Tromsø og Bodø. Forbruket i industrien er naturlig mer konjunktursensitivt og ikke like temperatursensitivt som alminnelig forbruk. Side 8

Snittforbruk 2008-2010 [TWh] THEMA-Rapport 2012-29 På nett med framtida Region nord Figur 2.2: Kraftforbruket i fylkene fordelt på ulike forbruksgrupper 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 KII industri Bergverk og utvinning Annen industri Alminnelig forsyning Finnmark Troms Nordland NORD Kilde: SSB, I Finnmark er gruvedrift og petroleumsvirksomheter de største kraftforbrukere utenom alminnelig forsyning. I Sør-Varanger er det gjenoppstartet gruvedrift for utvinning av jernmalm. Den er fylkets største enkeltforbruker med 200 GWh årlig ved full produksjon. Landbasert kraft for petroleumssektoren i Finnmark er en betydelig driver for økt kraftforbruk, selv om mesteparten av kraftforbruket der dekkes av egne gasskraftverk og derfor ikke er inkludert i tallene over. Statoil har gassmottak og LNG-anlegg på Melkøya utenfor Hammerfest, der de tar imot og prosesserer gass fra Snøhvitfeltet. LNG-anlegget ble idriftsatt høsten 2007 og er tilkoblet regionalnettet slik at ledningsnettet kan fungere som kraftkilde ved utfall av gassturbiner og vedlikehold ved kraftvarmeverket 6. Som følge av regelmessige revisjoner på gassturbinene har anlegget brukt rundt 70 GWh årlig fra kraftnettet 7. Samlet kraftforbruk i Troms er i underkant av 3 TWh. Den eneste kraftintensive industribedriften i fylket er Finnfjord Smelteverk som driver med produksjon av ferrosilisium i Lenvik. Smelteverket bruker 1 TWh i et år med normal produksjon. Gjennomsnittlig kraftforbruk i Nordland har de siste årene vært 9,8 TWh, godt over halvparten av forbruket i Region nord. I forhold til Finnmark og Troms så ser man av Figur 2.2 tydelig hvordan Nordland skiller seg ut med vesentlig mer industriforbruk, både absolutt og relativt. Alminnelig forsyning er her også høyest i landsdelen med 3,8 TWh. Alcoas aluminiumsverk på Mosjøen er største enkeltforbruker med rundt 3,1 TWh årlig. Deretter følger silisium- og ferrosilisium produksjonen til Elkem Salten og Fesil Rana med henholdsvis 1 TWh 8 og 0,8 TWh ved normal produksjon. I Mo i Rana ligger også Celsa Armeringsstål AS og brasilianskeide Vale Manganese som forbruker henholdsvis 0,6 og 0,5 TWh, mens Yara i Glomfjord ligger på rundt 0,25 TWh i et år med normal produksjon. 2.2.3 Kraftunderskudd på vinteren i Troms og Finnmark, stort kraftoverskudd i Nordland Figur 2.3 viser kraftbalansen over året for de nordligste fylkene. Kraftbalansen er beregnet som differansen mellom middelproduksjon 9 og gjennomsnittlig kraftforbruk i perioden 2008-2010, 6 Regionalnettet på 132 kv til Hammerfest Energi kan kun fungere som maksimal reserve på 100 MW 7 Prissammenhengen mellom naturgass, karbonkvoter og kraft vil også påvirke bruken av gass eller kraft som kilde til energiforbruk av Snøhvitanlegget 8 Kraftsystemutredning for midtre Nordland 2012. Forbruket hos Elkem Salten kan variere mye fra år til år, i takt med konjunkturene for bedriftens produkter 9 Beregnet, gjennomsnittlig årlig produksjon i vannkraftverk basert på tilsigsserien 1981-2010 Side 9

justert for nettap 10. Merk at året 2010 var preget av en kald vinter. Nordland har et betydelig kraftoverskudd på over 5 TWh i året. Dette gir Region nord et samlet kraftoverskudd av størrelsesorden 3,4 TWh i et normalår, eller rundt en femtedel av regionens forbruk. Kraftbalansen varierer imidlertid betydelig over året. Finnmark og Troms har lite regulerbar produksjon og som er størst på sommerstid når det er mest vann i elvene. Størstedelen av forbruket kommer fra alminnelig forsyning, som bruker betydelig mer kraft på vinterstid enn på sommerstid. Dermed har regionen kraftoverskudd i sommerhalvåret og kraftunderskudd på vinterstid. En gjennomsnittsbetraktning for kraftbalansen i de to nordligste fylkene forteller derfor ikke hele bildet. Kraftbalansen for Nordland er derimot positiv hele året. Figur 2.3: Kraftbalansen for de tre nordligste fylkene TWh Middelproduksjon Snittforbruk 08-10 Balanse 25 20 15 10 5 0-5 -10-15 -20 Finnmark Troms Nordland NORD Kilde: RKSU for Finnmark, Troms, Helgeland, Hålogaland, midtre Nordland og SSB 2.2.4 Kraftflyten i Nord-Norge varierer over året Figuren under viser sentralnettet i Region Nord. Helt overordnet skal sentralnettet frakte kraft fra områder der den blir produsert til områder der den forbrukes til enhver tid. På grunn av variasjoner av kraftbalanser i regionen over året, vil kraftflyten i hovedsak gå sørover fra alle fylkene i Region nord i sommerhalvåret når produksjonen er størst og forbruket. På vinterstid vil noe av overskuddsproduksjonen i Nordland gå nordover til Troms og Finnmark for å dekke underskuddet der. Det meste av kraftproduksjonen i Nordland er plassert i midtre og sørlige områder. Mye av industrien ligger sør for Ofoten, og kraften flyter sørover gjennom Nordland hele året til underskuddsområder lenger sør. 10 Forbrukstallene er hentet fra SSB s elektrisitetsstatistikk. Nettapet er snittet fra årene 2008-2010 i henhold til NVEs årlig utgitte «Energi i Norge». Side 10

Figur 2.4: Sentralnettet i region Nord -Norge Kilde: Statnetts Nettutviklingsplan 2011 Sentralnettet i Finnmark består av hovedsakelig av 132 kv-ledninger. Behovet for import til fylket avhenger av forbruks- og produksjonsforhold, samt handel med Finland og Russland. Fra Kirkenes går det en 150 kv-ledning til Russland (kraftverket Boris Gleb). Det er ikke forbruksområder langs ledningen på russisk side, så dette er en ren importledning. Normalt ligger det et aggregat mot Norge på 28 MW. Fra Varangerbotn til Finland går det en 220 kv-ledning hvor det er satt en import/eksportkapasitet på ca. 100 MW. Området har tosidig forsyning bortsett fra mellom Adamselv og Lakselv (Statnett, 2011a). I Troms og Nordland består nettet av både 132 kv og 420 kv ledninger. Fra Balsfjord og nordover går det to 132 kv ledninger. Fra Balsfjord, sørover til Ofoten og videre til Røssåga går det en 420 kv-ledning. Fra Ofoten går det videre en 420 kv ledning til Sverige. Fra Røssåga og sørover går to parallelle 300 kv-ledninger til Midt-Norge, samt en 220 kv forbindelse til Sverige (Statnett, 2011a). 2.2.5 Regional- og distribusjonsnettet er omfattende Regionalnettet består av ledninger med spenningsnivå på 66 og 132 kv. Sentralnettet og regionalnettet som er på 132 kv spenningsnivå er i stor grad sammenvevd. I Finnmark fungerer regionalnettet nesten som et kraftig distribusjonsnett (Varangerkraft, 2012). En del kraftproduksjon og større forbrukere er koblet på regionalnettet. Det største antall abonnenter er imidlertid knyttet til distribusjonsnettet som er på lavere spenningsnivå enn dette. Regional- og distribusjonsnettet i Region nord eies av mange mindre nettselskaper. De største netteierne er Varanger Kraft, Troms Kraft, Ymber, Hålogaland Kraft, Nordlandsnett, Narvik Energinett, Lofotkraft og Helgelandskraft. Side 11

Tabell 2.1: Oversikt over regional- og distribusjonsnettet i Region nord Ledninger Kabler Regionalnettet Transformatorer Bokført verdi (2010) Distribusjonsnettet Antall målepunkt Bokført verdi (2010) (km) (km) (antall) (mrd. kr) (antall) (mrd. kr) Finnmark 1288 35 46 0,52 44555 0,7 Troms 665 79 73 0,49 99619 1,7 Nordland 1830 76 112 0,62 152618 2,2 Region nord 3783 190 231 1,63 296.792 4,6 Kilde: NVEs Nettdata, RKSU for Finnmark, Troms, Nordre Nordland, midtre Nordland, Sør-Troms, Helgeland, alle fra 2012 2.3 Økt kraftfobruk forventes i petroleumsindustrien I de nordligste fylkene er det knyttet stor usikkerhet til omfanget av nytt forbruk i årene som kommer. Figur 3.2 viser forventet kraftforbruk i Nord-Norge i 2020. Utviklingen i industrien, bergverk og utvinning (petroleum) er basert på konkrete og offentlig kjente prosjekter i regionen av en viss størrelse som er forventet fullført innen 2020. Utover de relativt sikre endringene i kraftetterspørselen fra industrien, har vi antatt ingen endringer fram til 2020. Mye avhenger av aktivitetsnivået på Melkøya (økt trykkstøtte), full elektrifisering av Goliat og potensiell økt gruveaktivitet. Totalt er det forventet en brutto vekst på omtrent 0,9 TWh i landsdelen, hvor en stor andel av veksten er fra petroleumsprosjekter og gruvedrift i Finnmark (bergverk og utvinning). En del av veksten kan bli utjevnet med energieffektivisering i industrien, som blir behandlet i kapittel 2.3.4. Med dette blir det en netto økning i energiforbruket estimert til 0,3 TWh. Estimatet er basert på kjente planer frem til 2020, men det er en mulighet for en betydelig forbruksvekst, da spesielt i industri- og petroleumsvirksomheter. Figur 2.5: Forventet endring i kraftforbruk til 2020 GWh 1 200 1 000 800 600 400 200 0-200 -400-600 -800 KII industri Bergverk og utvinning Alminnelig forsyning Finnmark Troms Nordland NORD Kilde: SSB, 2.3.1 Økt kraftforbruk til oljeutvinning og landanlegg Etter 2020 vil aktivitetsnivået i Barentshavet og oljefunn langs norskekysten være en stor potensiell driver for kraftforbruket i regionen. Vi har lagt til grunn økt kraftetterspørsel fra Goliat og Snøhvitanlegget. Kraftforbruket til den ENI-opererte Goliat-plattformen vil delvis dekkes med en sjøkabel fra Hammerfest når driften starter opp i siste kvartal 2014. Elektrifiseringen vil medføre ytterligere energiforbruk på rundt 250 GWh i året og et effektuttak på opptil 50 til 60 MW. Side 12

Energibehovet til LNG-anlegget på Melkøya dekkes i dag (Tog I) hovedsakelig fra et eget kraftvarmeverk med gass som brensel. Ved problemer og/eller vedlikehold tar anlegget strøm fra nettet. Statoil har utredet muligheten for å drifte hele eller deler av LNG-anlegget på Melkøya (tog I) med kraft fra nettet. Konklusjonen er å drifte anlegget fra kraftnettet er et billigere tiltak for reduksjon av klimagasser enn CO 2 -lagring, men dagens energiløsning med kraftvarmeverk er en effektiv økonomisk løsning. Kraftvarmeverket som driver anlegget i dag, produserer til sammen 2,5 TWh kraft og varme hvert år. I tillegg kommer et behov for trykkstøtte som vil øke kraftforbruket på Melkøya for Tog I med et tidlig anslag på omtrent 50 til 60 MW rundt 2020 til 2025. Et nytt LNG-anlegg (Tog II), eventuelt duggpunktsanlegg 11, er under planlegging, men planene er lagt på is inntil videre. Det forventes tidligst å starte produksjon etter 2020. Statoil har anslått behovet for kraftvarmebehovet for et tog II LNG anlegg til 430 MW. Et alternativt duggpunktsanlegg har et anslått kraftbehovet tilnærmet 240 MW. Et alternativ til LNG-anlegg er å transportere gassen via et rørsystem, og det er ikke fattet noen endelig beslutning på valg av løsning. Et rørsystem vil imidlertid også trenge betydelige mengder energi for å drifte kompressorer. Det eksisterende kraftvarmeverket på Melkøya dekker bare Tog Is energibehov, så et økt energibehov må løses enten ved å utvide dagens kraftvarmeverk eller å hente strøm fra kraftnettet. Import fra nettet er hovedalternativ for Statoil per 2011, men det knytter seg bekymring rundt ferdigstillelse av nye linjer og regularitet. 2.3.2 Mulig økt kraftforbruk til gassutvinning etter 2020 Kraftetterspørselen fra petroleumsvirksomhet i Region nord etter 2020 er svært usikker, og vil avhenge av hva som faktisk blir aktivitetsnivået og hva som er teknisk/ økonomisk mulige løsninger for kraftforsyningen. Det er knyttet stor usikkerhet til muligheten for å elektrifisere oljeinstallasjoner langt fra land, da spesielt i Barentshavet. Det er imidlertid utarbeidet en studie som kartlegger utfallsrommet for kraftetterspørselen til gass og landanlegg for gass i regionen NSC2020. Rene oljeinstallasjoner er ikke inkludert her. Basiscase i denne studien for antall funn og mengde gass er utgangspunkt for å estimere kraftbehovet. Det er ikke vurdert hvorvidt det er teknisk mulig eller økonomisk forsvarlig å elektrifisere utbyggingen av hele eller deler av ressursgrunnlaget. Anslaget gir kun en størrelse på mulighetene. Oppstartsår er vurdert ut fra ODs antakelser om tidligst mulige åpning av nye områder. Effektbehovet til ny petroleumsvirksomhet i Norskehavet og Barentshavet etter 2020 er anslått til om lag 700 MW for Barentshavet og 600 MW for Norskehavet (NCS2020). Det er forventet at kraftbehovet vil nå en topp rundt 2040. 2.3.3 Mulig økt kraftforbruk i gruvedrift Sydvaranger gruve har signalisert økt kraftbehov til økt gruveaktivitet. Det er også planer om gruvedrift for utvinning av kobber fra feltet Nussir i Kvalsund i Finnmark. Nussir-prosjektet forventes å ha en oppstart i 2015 eller 2016 hvis det får tillatelse for drift og håndtering av avfall. Nordland er det fylke i Norge som har størst potensial for mineralutvinning. Økt aktivitet i mineralutvinning kan bety økt kraftforbruk, men dette avhenger av hvilke type anlegg som brukes i utvinningen. Det gjennomføres en geologisk kartlegging i nord (NUG), og resultatene herfra kan ha stor betydning for ny gruvedrift. Økt aktivitet i Sydvaranger gruve (60 GWh) og oppstart av Nussir (150 GWh) innen 2020 er med i vekstestimatet oppgitt i Figur 2.5. Alcoa har nevnt muligheten for å etablere et nytt aluminiumsverk i Finnmark. Dette er ikke inkludert i vårt estimat for økninger i kraftbehovet. I følge Alcoa er det ikke sannsynlig at planene blir realisert før 2020, i så fall blir verket selvforsynt med gasskraft. 11 Utskillingsprosessanlegg for å skille ut tung komponenter (etan, propan, butan) i ubehandlet naturgass Side 13

2.3.4 Energieffektivisering i industrien vil redusere kraftforbruket Planer for å gjennomføre større energieffektiviseringstiltak i industribedrifter i regionen vil påvirke den framtidige kraftbalansen. Finnfjord og Elkem har igangsatt to prosjekter som tilsammen vil redusere kraftetterspørselen med 0,6 TWh. Finnfjord smelteverk satte i drift en dampturbin høsten 2012 som skal produsere kraft fra spillvarmen i anlegget. Investeringen er på totalt 800 millioner kroner og anlegget vil da produsere opp til 340 GWh elektrisk kraft. Det betyr at Finnfjord smelteverk vil redusere sitt kraftuttak fra nettet med 40 prosent. Enova har gitt Elkem 350 millioner kroner i støtte til bygging av et energigjenvinningsanlegg ved Elkem Salten, som vil produsere 300 GWh kraft årlig. Produksjonen fra det nye anlegget tilsvarer 30 prosent av Elkem Saltens årlige kraftforbruk på 1 TWh og planen er å bygge anlegget i perioden 2013-2015 (Enova.no). 2.3.5 Det er ikke forventet stor etterspørselsøkning i alminnelig forsyning Forbruket i husholdning og tjenesteyting er basert på SSBs prognose middelscenario for befolkningsvekst frem til 2020. SSB estimerer en vekst i Finnmark på 5 prosent fra 2012 til 2020. I SSBs prognose for befolkningsveksten mellom 2010 og 2030 øker innbyggertallet med 1000 personer i middelalternativet. En stor økning i kraftforbruket i husholdningene er derfor ikke sannsynlig. I Troms forutses det en noe høyere rate med en vekst på 6 prosent, mens Nordland vil vokse relativt sett minst med under 4 prosent befolkningsvekst. Med befolkningsvekst som grunnlag vil Troms øke sitt absolutt forbruk høyere enn Nordland. Til sammen er det estimert en økning av det totale energiforbruket i regionen på 356 GWh til alminnelig forbruk. I basisscenarioet er det antatt at botetthet, energiintensitet og brukstid holdes konstant. Kraft til mobile formål er forventet å øke i transportsektoren, men dette energibehovet er uansett relativt lite ettersom elmotorer er betydelig mer energieffektive enn forbrenningsmotorer. Dette er nærmere beskrevet i den nasjonale rapporten. 2.4 Svak forsyningssikkerhet nord for Ofoten Som tidligere beskrevet er det kraftunderskudd i de ulike områdene nord for Ofoten på vinterstid. En betydelig feil på sentralnettsledningen nord for Ofoten kan føre til strømbrudd i kalde perioder med høyt forbruk. Det er noen begrensninger i statistikkgrunnlaget for målt redusert driftssikkerhet (definert som antall timer der utfall av en ledning gir strømbrudd i området), men det som foreligger for Region nord i sentralnettet er vist i Figur 2.6. Side 14

Timer med redusert driftssikkerhet Timer med redusert driftssikkerhet Lofoten/Vesterålen THEMA-Rapport 2012-29 På nett med framtida Region nord Figur 2.6: Timer med redusert driftssikkerhet i nord, Lofoten/Vesterålen plottet på høyre akse. 1200 Nord-Norge Nord-Norge (m/ systemvern) Finnmark Lofoten/Vesterålen 1000 3500 3000 800 600 400 200 2500 2000 1500 1000 500 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 0 Kilde: Statnett 2011, NVE 2012a I nettet nord for Ofoten er det er som nevnt utfall av 420 kv-ledningen som er mest kritisk hvis det samtidig er stort underskudd i regionen. Statnett har installert systemvern som automatisk frakobler inntil 105 MW ved Finnfjord smelteverk dersom 420 kv-ledningen skulle falle ut. Systemvern reduserer antall timer alminnelig forsyning blir utsatt for risiko for strømbrudd (NVE, 2012b). Lofoten/Vesterålen er det området i nord med flest timer med redusert driftssikkerhet. 132 kv nettet nord i Nordland forsyner Vesterålen og Lofoten, deriblant Harstad by. Det er i tillegg svært lite lokal produksjon i området, noe som gjør at området er sårbart for brudd på sentralnettsledningen. Finnmark har erfart timer med redusert driftssikkerhet og området har hatt en betydelig økning i antall timer med redusert sikkerhet fra 2008 til 2010 før ny nedgang i 2011, hvorav mye kan forklares av et ekstremt kaldt år i 2010. 2.5 Nettilgang for ny kraft i regionen 2.5.1 Svært stort potensiale for ny vann- og vindkraft Som beskrevet tidligere, er det forventet at elsertifikatordningen vil utløse 26,4 TWh ny kraftproduksjon i Norge og Sverige til sammen. Det vil være usikkerhet knyttet til hvor stor andel av denne produksjonen som kommer i Norge, og hvordan den vil fordele seg mellom de ulike regionene. Utbyggingen vil trolig skje der utbygging er økonomisk mest gunstig. Region nord er en av de regionene i Norge med størst potensial for ny kraftproduksjon. Figur 2.7 viser konsesjonsgitt og -søkt vannkraft og vindkraft per fylke, samt offentlig kjente oppgraderingsog utvidelsesprosjekter i eksisterende vannkraft 12. Samlet sett utgjør prosjekter som er gitt konsesjon eller konsesjonssøkt og O/U-prosjekter i overkant av 9 TWh. Inkludert de forhåndsmeldte prosjektene (inklusive offshore vindkraft) er det samlede potensialet i regionen om lag 28 TWh, noe som er over dobbelt så mye som vi forventer skal bygges ut i hele Norge innen 2020. Store deler av potensialet er uregulerbar kraft; småskala vannkraft og vindkraft. I hvor stor grad ny produksjon bidrar til ny tilgjengelig vintereffekt er dermed usikkert. Smibelg og Storåvatn kraftverk i Nordland er med 216 GWh et av de største konsesjonsgitte prosjektene, hvorav ca. 80 prosent av produksjonen er forventet å kunne kjøres om vinteren som følge av anleggets magasinkapasitet. Statkrafts vedtatte ombygging av Nedre Røssåga innebærer 100 MW økt effektinstallasjon og ca 200 GWh økt produksjon. 12 Potensialet for O/U-prosjekter er trolig større, fordi ikke alle prosjekter må konsesjonssøke. Side 15

Figur 2.7: Oversikt over potensialet for ny kraftproduksjon i Nord-Norge TWh 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Vind - Konsesjonssøkt Vind - Gitt konsesjon/under bygging Vann - Konsesjonssøkt Vann - Gitt konsesjon/under bygging Vann - O/U Finnmark Troms Nordland NORD Kilde: NVE konsesjonsdatabase (2012) 2.5.2 Utløsing av produksjon og realiserbart potensial innen 2020 Som beskrevet, er det potensiale for mer ny kraftproduksjon i Region vest enn det vi forventer skal bygges ut i hele landet innen 2020. For å kunne gi et realistisk bilde av hva vi tror blir realisert av ny kraftproduksjon i hver region, har vi gjort en fordeling av de 13,2 TWh med ny kraftproduksjon som vi forventer på landsbasis. Vi har deretter antatt at en lik andel av dette potensialet realiseres i hver region. For Region nord sin del anslår vi at 2,4 TWh ny vann- og vindkraft blir realisert som en del av de nasjonale 13,2 TWh. Den største andelen er knyttet til vannkraft i Nordland, noe vannkraft i Troms og vindkraft i Finnmark. Av dette anslår vi at 1,6 TWh er avhengig av sentrale nettforbedringer for å kunne realiseres som en del av elsertifikatordningen. VANNKRAFTPROSJEKTER PÅ VENT Fjellkraft har til sammen fem prosjekter med konsesjon som er satt på vent på grunn av manglende nettløsning. Det er også tatt med prosjekter som ikke får produsere ved full effekt før endelig nettløsning er på plass. Prosjektene representerer ca. 72 GWh. Navn Kommune Årsproduksjon (GWh) Vikelva Kåfjord 15,5 2016 Bessedør Hemnes 12,0 2016 Vassdalselva Storfjord 7,5 2016 Gjervalåga Rødøy 18,0 2017 Elsneselva Storfjord 19,0 2016 Kilde: Fjellkraft (2012) Klar for nettilknytning (Antatt) I og med at Nordland er et overskuddsområde hele året, vil eventuelle reduksjoner i etterspørselen etter kraft fra kraftintensiv industri i fylket ytterligere begrense kapasiteten som er tilgjengelig for ny produksjon. Særlig gjelder dette industri som også har full produksjon om sommeren når kraftoverskuddet er størst. Store energieffektiviseringsprosjekter vil dermed øke behovet for nettforsterkninger ut av Nordland for å unngå flaskehalser på sommerstid. 2.5.3 Kraftoverskudd og mellomlandsforbindelser øker belastningen i det nordiske nettet Det skal som tidligere beskrevet bygges ut mye ny fornybar kraft i Norge og Sverige, og samtidig forventer NVE en økt produksjon i eksisterende vannkraftanlegg som følge av økt tilsig. Bortsett fra noe biokraft i Sverige, er det lite trolig at kraftproduksjon fases ut i noen av landene. Dersom ikke forbruket i Norden økes vesentlig, får vi et betydelig overskudd av kraft i Norden etter 2020. Et stort kraftoverskudd i Norden vil gi grunnlag eksport av kraft i flere timer pr. år enn i dag. Utviklingen i den løpende kraftbalansen og prisforskjeller mellom Norge og Kontinentet vil imidlertid avgjøre dette. Side 16