Si aldri nei til å gå ut med venner fordi du spiller på WoW. Om unges nettspill, familie, oppdragelse og disiplinering SIFO
I hvilken grad og på hvilke måter kan vi si at den moralske bekymringen knyttet til dataspilling som vi finner både hos foreldre og i ekspertsystemer er uttrykk for en samfunnsmessig disiplinering? Og hva preger slik disiplinering?
Si aldri nei til å gå ut med venner fordi du spiller på WoW.
World of Warcraft
Den trojanske hest
Regulering av dataspill Foreldre ønsker det beste for barna sine og vil oppdra dem etter idealer knyttet til forestillinger om det gode liv = ofte ønske om streng regulering av dataspilling Samfunnet vil skape nyttige, produktive og lydige subjekter (et foucaultsk blikk) = ekspertveldet har et problemorientert, patologisk blikk på dataspilling Ofte sammenfallende i sine resultater, men veldig forskjellige motiver og mekanismer.
Et lite datautsnitt Mor: så sitter man med skyldfølelse. Men hvordan kunne du unngå dette? Nå bruker jeg den [PC en] på jobb og over alt. Intervjuer: Men var det relativt fort etter at PC'n kom inn at du syns at det var litt bekymringsfullt, eller...? Mor: Nei, litt senere.... rundt år 2000, tror jeg, da du var i 6. klasse... ja, rundt... og da solgte han gitaren [litt latter]. Og så var han ferdig med de aktivitetene. Og de eneste bøkene som han ba meg om å kjøpe, det var dessverre Microsoft og... ikke snakk om annen litteratur. Ja, jeg føler det positivt, for han er veldig flink å... etter min vurdering... helt profesjonell til å lage websider og beherske det språket... dataspråket på høyt nivå hvor jeg ikke lenger forstår [litt latter]. Og det er jo der forvirringen kommer, ikke sant. Jeg er både glad, og jeg ser at han er profesjonelt interessert i det og tenker å studere videre. Men samtidig med den dataspillverden, hvor mye fjerner den verden barna fra det som vi kaller realitet, ikke sant, eller de daglige problemer? Fordi jeg merker at han kan glemme å spise og... ikke sant, enkelte ting, så jeg må minne om hele tiden om oppgavene hjemme, ikke sant... og å dusje og... [ler litt]. Det gir meg bekymringer. De blir så oppslukt.
Ambivalens Moren uttrykker gjennom hele intervjuet en ambivalent holdning til sønnens dataspilling: Den reflekterer to viktige av og til motstridende verdier i vestlig kultur: familisme og individualisme Familisme: Hennes engstelse er nært knyttet til forestillinger om det nære, intime samværet som skal prege en familie. Å spille World of Warcraft i 5, 6 timer hver dag truer åpenbart denne familiesosialiteten Individualisme: Men barn skal bli kompetente voksne med sin egen vilje autonome subjekter. En sønn på 18 bør derfor respekteres og gis tillit.
Datautsnitt fra familie fanget opp av hjelpeapparatet Far: Men for meg så kan du velge akkurat de vennene du vil ha, men poenget er at du burde ha noen som driver med noe annet enn [dataspill]. Sønn: Hvorfor det!!! Far: Jo! Far: Poenget mitt er at det er vanvittig viktig å få brukt kroppen og få gjort ting... Sønn: Dere ble bekymret fordi jeg ble stor! [tidligere brukt ordet tykk] Far: Nei. Du må lære deg å bruke hammeren. Du må lære deg å bruke et skrujern. [Det du gjør] når du er mindre kan du ta med deg som jobberfaring når du blir større. Det er det jeg mener. Sønn: Ja, men da er jo det for seint. For jeg gidder ikke å gå ut i skauen for å se ut som en liten 5-åring som går ut med en hammer. Hvorfor skal jeg gjøre det?? Fordi at du gjorde det når du var liten? Hvorfor skal jeg gjøre det? Far: Det er ikke det jeg sier, men jeg mener at du må ha en... du må gjøre noe annet enn kun den virtuelle biten. Mor: Variasjon. Far: Ja, variasjon sånn at du har noe å spille på..
Avslutning En allianse mellom foreldre og ekspertveldet? Disiplinering skjer i stor grad i og gjennom familiens moralisme Er World of Warcraft en trojansk hest? Spillegalskap er kanskje ikke så stort problem?