Meldal kommune Kommuneplanens arealdel 2011-2022 KONSEKVENSER FOR REINDRIFT Vedtatt av kommunestyret sak 023/11 den 23.6.11
Innhold 1 REINDRIFTA I TROLLHEIMEN... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Lovgrunnlag og avtaler... 3 1.3 Bruken av landet i Trollheimen... 4 1.4 Reindriftas arealinteresser i Meldal... 5 1.5 Hytter i Meldal... 7 1.6 Ferdsel fra hytter... 8 2 EFFEKTER AV INNGREP FOR REINEN... 9 2.1 Direkte lokale effekter... 9 2.2 Regionale effekter... 9 2.3 Kumulative effekter... 10 3 KONSEKVENSER FOR MINIMUMSFAKTORENE FOR REINDRIFTA... 11 3.1 Kalvingsland... 11 3.1 Trekk- og flytteleier... 11 3.2 Vinterbeite... 13 3.3 Fragmentering av reinbeiteland... 14 3.4 Økte konflikter med øvrige interesser... 14 4 KONKLUSJON... 14 Kilder... 15 2
1 REINDRIFTA I TROLLHEIMEN 1.1 Bakgrunn Reindrifta i Trollheimen, som er den minste enheten for tamreindrift i Norge drives av sørsamiske familier. Det har foregått reindrift i Trollheimen i alle fall fra 1870-tallet, og kanskje også tidligere. Drifta har en samlet vinterflokk på 1 600 dyr og er delt i fem siida-andeler. Reindrifta i Trollheimen drives godt. Dette vises ved at reinen i området har god kondisjon og at slakt som leveres har god vekt og kvalitet. Det er en politisk målsetting på nasjonalt nivå å opprettholde reindriftens nomadiske driftsform. Denne driftsformen bygger på villreinens eldgamle beitebruk og trekk. Denne bruken er vanskelig å endre fordi premissene for denne bruken er beite, topografi og klima. Nye planer eller tiltak kan være ødeleggende for reindrifta hvis beiting og trekk vanskeliggjøres eller hindres. I forskrift om konsekvensutredninger har de sentrale områdene i reindrifta blitt omtalt som reindriftens særverdiområder og minimumsbeiter. Dette er sentrale områder som reindrifta er helt avhengig av for å opprettholde den nomadiske driftsformen. Bakgrunnen for at en plan eller et tiltak kan få svært negative konsekvenser innenfor disse områdene, er muligheten for forstyrrelser av årssyklusen, og at muligheten for en tilpassing er begrenset. 1.2 Lovgrunnlag og avtaler Trollheimenloven, Lov 21. desember 1984 nr. 101, sikrer rett til å drive samisk reindrift etter reindriftsloven i Trollheimen. Reindriftslovens regler om reindrift i samiske regionale reinbeiteområder og samiske reinbeitedistrikter gjelder for reindriften i området. Forarbeidene til Trollheimenloven forutsetter at reindriften i Trollheimen i størst mulig grad skal skje på grunnlag av avtaler med grunneierne, og at ekspropriasjon etter lovens 3 bare skal skje dersom det ikke på annen måte lar seg gjøre å sikre grunnlaget for fortsatt reindrift. Det ble i 1985 inngått frivillige avtaler mellom grunnierne og reineierne om leie av utmarksarealer til reindrift for 20 år. Avtalen inneholder bestemmelser om driftsplan og konsesjonsvilkår for reindriften, om arealbruk og grenser, reineiers og grunneiers rettigheter, organisering av reindriften, regler om tilsynsplikt og kontroll mv., reinmerker og erstatning for skade, beiteleie og tvisteløsning mv. I denne avtalen er arealene delt i primær- og sekundærområder. Primærområder er områder reineierne har rett til reinbeite, opphold med rein, ferdsel, flytting og anlegg som følger virksomheten. Sekundærområder er de øvrige områdene innenfor Trollheimslovens virkeområde. Her skal det så langt det er mulig ikke foregå beiting med rein. Grunneiere som dekker 55 % av Meldalsarealet i Igelfjellet og Grefstadfjellet har sagt opp avtalen med reineierne med virkning fra 1. april 2010. NORUT har på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet vurdert drifts- og arealsituasjonen for reindrifta i Trollheimen. Rapporten konkluderer med at det er behov for å endre det avtalegrunnlaget som forligger for å sikre bærekraftig reindrift i området. Departementet har ikke tatt stilling til videre oppfølging på bakgrunn av de konklusjonene i rapporten. 3
1.3 Bruken av landet i Trollheimen Reindriftsfolket kalles de 8 årstiders folk fordi reinen i løpet av et reindriftsår benytter 8 ulike årstidsbeiter. Årstidene som brukes kalles vinter, vårvinter, vår, forsommer, sommer, høst, parring, høstvinter. Hvert enkelt årstidsbeite har egne kvaliteter som gjør det spesielt egnet til reinens bruk den bestemte årstiden. Årssyklusen i Trollheimen er beskrevet slik i rapporten Sikring av en bærekraftig reindrift i Trollheimen (Norut 2010): Vårvinter og vår De sijteandeler i Trollheimen sijte som har vært i Igelfjell Grefstadområdet under vinteren flytter vanligvis fra Igelfjell - Grefstadområdet i første halvdel av april måned. De er avhengige av å komme over Orkla før den blir flomstor. Etter at Orkla er passert, får flokken som regel beite seg i eget tempo til kalvingslandet/vårlandet som ligger i Rinnhattenområdet. I år med gode forhold og ikke for mye forstyrrelser av mennesker og rovdyr vil storparten av flokken stoppe i dette området til fostringsflokkene samler seg. Noe rein kan reise over Folldalen til Snotaområdet, og noe kan også trykke sørøstover om vindretningen står fra den leia. Om dette skjer før kalving, blir denne tatt tilbake til Rinnhattenområdet av reineierne. Etter at fostringsflokkene har samlet seg, reiser stordelen av flokken mot Skrika, Nerskogen, Skarvatnet og Gjevilvatnet hvor den søker den første grønningen i beitet etter hvert som denne skrider frem. Etter at varmen kommer, trekker flokken inn i Tohatten, Storbekkhø og Halsbekkhø-området hvor det er relativt korte avstander mellom luftingsområder, rike beiter og områder hvor den kan finne ly ved kaldere værdrag Forsommer, sommer og parring I første halvdel av juli samles flokken til merking av kalvene. Flokken samles og drives til kalvemerkingsanlegg som ligger på Skrikhø. Etter at merkingen er ferdig, slippes flokken tilbake mot Storlidalen hvor den som regel blir gående til spredningstiden kommer. I spredningstiden utnytter flokken stort sett hele Trollheimen med unntak av Okla/ Storhornet, Resfjellet og Grythattenområdet. I denne perioden begynner deler av flokken å trykke mot Nerskogen og Grythattenområdet, og det legges derfor ned arbeid i å stoppe den fra å reise inn i Grythattenområdet. I brunstperioden brukes også store deler av Trollheimen. Høst, høstvinter og vinter Etter at brunstperioden er over, samler stordelen av flokken seg i Grythattenområdet. Deler av flokken vil også samle seg i Kråkvasstindområdet og Rinnhattenområdet. Noe rein kan også gå spredt i andre deler av Trollheimen. Slaktesesongen begynner som regel straks etter at brunsten er ferdig. I forbindelse med slakting benyttes gjerdeanleggene på Tælmyra og på Nerskogen. Den del av produksjonsflokken som har gått i Rinnhattenområdet samt deler av flokken som har gått i Grythattenområdet, flyttes som regel tilbake til Rinnhattenområdet etter at uttak av slaktedyr er gjennomført. I siste halvdel av desember eller i begynnelsen av januar samles flokken til etterslakt, telling, flytting/transport og eventuell skilling om noen sijteandeler skal være igjen i Trollheimen under vinteren. Denne arbeidsopperasjonen skjer på gjerdeanlegget på Nerskogen. Den reinen som skal til Igelfjellet Grefstadområdet fraktes med transportbil og slippes ved Gorset hvor den trekker opp den leia man kommer på våren til vinterbeiteområdet. 4
Dersom noen sijteandeler blir igjen i Trollheimen med flokken under vinteren, avhenger flyttemåten (transportbil eller flytting etter bakken) fra Nerskogen av hvor de skal for å søke vinterbeite. Siden Trollheimenloven ble innført, er det beitet to sesonger i Okla/ Storhornet av en sijteandel, tre sesonger i Resfjellområdet av en sijteandel og en sesong i Grythatten-området av tre sijteandeler. Dette er unntakene. Hovedregelen er vinterbeiting i Igelfjellet Grefstadfjellområdet. (NORUT 2010). Nå i 2011 beiter 3 sijteandeler i Igelfjellet, en i Resfjellet og en ved Okla/ Storhornet. 1.4 Reindriftas arealinteresser i Meldal Reindriftsforvaltningen har utarbeidet kart som viser reindriftas arealinteresser (www.reindrift.no). Under er det vist utsnitt av dette som viser reindriftas arealinteresser i Meldal. Beitene er delt inn i kategori 1 og 2 der kategori 1 er viktigere enn kategori 2. Området sørvest for Resdalen, Raufjellet og Jølfjellet, er registrert som vår 1-beite, høst og høst/vinter 1-beite. Vår 1-beite er kalvingsland. Området nord for Resdalen, rundt Resfjellet, er vår2-beite. Dette området brukes i praksis kun som beite for bukker og fjorårskalver, med unntak av vinterbeite enkelte år. I Resdalen er det to drivingsleier som krysser dalen, og en som går nordover mot Rindal på vestsida av Resvatnet. Det er også naturlige trekkleier vest for Resvatnet og som krysser dalen. Igelfjell/ Grefstadfjellområdet er vist som vinterbeite 1. Reinen er i Igelfjell/Grefstadfjellområdet fra rundt juletider og til midten av april. Det er også vist drivingslei nord-sør i Igelfjellområdet og et oppsamlingsområde i tilknytning til denne ved Klemfjellet og Høgkneppen. Reinen fraktes til Igelfjellet med bil og slippes nå ved Gorset. Tidligere ble den kjørt til Sandøyan. Tidligere var vinterbeite lenger vest i Trollheimen. Disse områdene var på 80-tallet nedbeitet og det var derfor behov for å finne nytt vinterbeite. Igelfjellet/ Grefstadfjellet har vært vinterbeite siden 80-tallet da grunneierne inngikk frivillig avtale. Denne avtalen ble imidlertid oppsagt av grunneiere som dekker 55 % av Meldalsarealet i Igelfjellet og Grefstadfjellet. 5
Kartet over viser reindriftas sine arealinteresser og avtalegrenser i Meldal (data fra reindriftsforvaltningen). 6
1.5 Hytter i Meldal I Meldal er hytter det inngrepet som har størst negative konsekvenser for reindrifta. De største hytteområdene i Meldal er som kartet på neste side viser i Resdalen, Frillsjøområdet og Igelfjellet. Det er ikke hyttene i seg selv, men ferdsel av folk og hunder som forstyrrer reinen og kan gi negative konsekvenser. Kartet over viser eksisterende hytter i Meldal med rosa prikk sammenstilt med reindriftsinteressene. 7
1.6 Ferdsel fra hytter Oppland fylkeskommune gjennomførte et prosjekt Villrein og ferdsel i 2003 der de gjorde en undersøkelse om ferdsel ut fra private hytter i Rondane. Denne viste at bruken av hyttene påvirkes av standard, størrelse og om det er vinterbrøyta vei. På årsbasis brukes hytter med innlagt strøm og vann/avløp mest, i snitt 34 netter pr. år. Mellomstore hytter med strøm (40-79 m²) brukes omtrent like mye som større hytter. Det tas ca 30 turer ut fra hver hytte hvert år. (Oppland fylkeskommune 2003). Faktorer som påvirker antall turer er antall netter hytta er brukt, hyttestørrelse, standard, om det er vinterbrøyta vei og hytteeiernes interesse for friluftsliv og alder. Den siste faktoren kan ikke påvirkes av planlegging. Ca 60-70 % av alle turer er konsentrert til nærområdet og ett eller to dagsturområder. Sommerstid var den lengste turen hytteeierne hadde tatt fra hytta i gjennomsnitt 10,2 km. Vinterstid gikk de noe lengre, i gjennomsnitt 14,2 km. Det viser seg at folk foretrekker snaufjellsområder og bjørkeskogbeltet både sommer- og vinterstid og at hyttefelt langt fram i fjellet fører til mindre ferdsel i indre områder. Skiløyper og stier har en sterk kanaliseringseffekt. 80 % går ofte/alltid i oppkjørte skiløyper, kun 1-8% går utenfor. Sommerstid går ca 33% av og til utenfor alle slags stier, men kun 10-15% gikk ofte/alltid utenfor alle slags stier Med den frie ferdselsretten og friluftstradisjonene vi har, vil det aldri være mulig å kanalisere og styre all ferdsel i fjellet. Stier og skiløyper er uten tvil viktige tiltak for å styre ferdselen, og tilretteleggingen må ta utgangspunkt i naturlige turmål og attraksjoner i området. Omlegging av stier og skiløyper kan vurderes dersom det er behov for å endre ferdselsmønsteret, og omlegging av skiløyper har større effekt enn omlegging av stier (Oppland fylkeskommune 2003). 8
2 EFFEKTER AV INNGREP FOR REINEN Ved tekniske inngrep er det menneskers tilstedeværelse og bevegelser som vekker sterkest frykt hos reinen. Det kan være store forskjeller i hvordan villrein og tamrein og hvordan forskjellige bestander med tamrein reagerer på inngrep og forstyrrelser. Generelt vil de negative faktorene være svakest hos tamrein som er tilvendt stor menneskelig aktivitet og inngrep i sitt miljø. I forbindelse med tamreinen sin arealbruk og hvordan dyrene blir påvirket av inngrep, er kanskje de viktigste faktorene reineierne selv, driftsmønsteret og måten dyrene blir behandlet på. Effektene av utbygging på rein deles normalt inn i tre (UNEP 2001): 1. Direkte lokale effekter 2. Indirekte regionale effekter 3. Kumulative effekter 2.1 Direkte lokale effekter Lokale effekter oppstår ved forstyrrelse av enkeltdyr. Det kan være fysisk tap av land som ofte vil være lite i seg selv. Det kan også være forstyrrelse av enkeltdyr nær inngrep, eks overflygninger eller møte med folk. Dette gir en stressreaksjon hos reinen ved en begrenset flukt 0-800 m og økt hjertefrekvens i 0-4 min (Norut NIBR rapport 2006:5). I Trollheimen er reinen relativt tam og rolig, og stressreaksjonene vil derfor være mindre. Fluktavstand vil kanskje være 150 500 m. Studier viser at effekten på reinen er liten og kortvarig. Lokale studier viser også at det er liten sammenheng mellom reinens beitebruk og avstand til inngrep de første 1-2 km fra inngrepene. Studier som inkluderer større områder registrerer mindre rein nær infrastruktur enn lenger unna infrastruktur. Atferdsstudier konkluderer i stor grad med at rein i områder med forstyrrelse bruker mer energi og er mer i bevegelse enn dyr i uforstyrret område. Hvis reinen har mulighet, vil langvarig forstyrrelse sannsynligvis føre til at reinen gradvis slutter å oppholde seg i områder med forstyrrelse (Norut NIBR rapport 2006:5). 2.2 Regionale effekter Kontinuerlig forstyrrelse av reinen og permanente inngrep som hyttefelt, veier og kraftledninger kan føre til langvarige unnvikelseseffekter. Dette betyr at reinen reduserer bruken av områder nær inngrep og forstyrrelse for å unngå stressituasjoner eller møte forstyrrelse. For tamrein er det registrert redusert bruk av en 4-10 km bred sone fra hyttefelt. Hyttefelt er den type inngrep med påvist størst negativ effekt på rein, selv i perioder med lite trafikk og folk på hyttene. Kontinuerlig forstyrrelse fører til at reinen beveger seg mer og bruker mer energi, noe som kan gi redusert vekt og kondisjon. Mindre beite pr rein kan også gi samme resultat. Simler og kalver tåler mindre enn bukker og ungdyr. På sikt kan kalveoverlevelsen bli redusert og dermed redusert produksjon (Norut NIBR rapport 2006:5). Inngrep som veier og kraftlinjer kan også oppfattes som barrierer for reinen, spesielt for simler med kalv. Studier har vist at slike inngrep i trekkleier har redusert bruken og at beiteområder kan ha blitt avskjært (Norut NIBR rapport 2006:5). Veier som er brøytet om vinteren kan framstå som 9
uoverkommelige grøfter dersom snømengden tilsier det. Likeså kan dype veggrøfter være en barriere å krysse for reinen og skutere i forbindelse med driving av rein. 2.3 Kumulative effekter Kumulative effekter av utbygging er de samlede, langvarige effektene av utbygging. Det kan skisseres 3 viktige kumulative effekter: 1. Tap av bæreevne: det blir plass til færre rein som følge av tap av beiteland 2. Økte tap til rovdyr når dyrene presses sammen på mindre og mindre områder 3. Redusert produksjon og dårligere slaktevekter dersom reintallet ikke reduseres i takt med tap av beiteland. De fleste hytter bygges i områder der det allerede finnes hytter og andre inngrep fra før. Det er umulig å skille ut og tallfeste effektene fra enkeltinngrep som ligger i nærheten av hverandre. Forskning viser at reinen gradvis reduserer bruk av områder i takt med utbygging av områder, og at reintettheten faller raskest ved det første inngrepet. Det er det første inngrepet som har størst effekt, men fortetting vil forverre situasjonen for reinen. Effekten av hvert inngrep er også avhengig av størrelsen på inngrepet. Når utbyggingstettheten er nådd et visst nivå vil reinen trekke seg helt ut av området dersom den har andre områder å trekke til. (Norut NIBR rapport 2006:5) Forholdet mellom tettheta av inngrep og rein i Nordfjella villreinområde 1986-1998. 10
3 KONSEKVENSER FOR MINIMUMSFAKTORENE FOR REINDRIFTA I kommuneplanens arealdel for Meldal er det først og fremst nye byggeområder og økt omfang av fritidsbebyggelse som kan gi negative konsekvenser for reindrifta. Når en skal vurdere konsekvensene, må en se på hva som er minimumsfaktorer eller kritiske faktorer for reindrifta (Reindrift: konsekvensutredninger etter plan og bygningsloven, 2010). Mulige minimumsfaktorer er: 1. Kalvingsland 2. Trekk- og flytteleier 3. Reindriftsanlegg 4. Brunstland 5. Sentrale luftingsområder 6. Minimumsbeiter 7. Fragmentering av reinbeiteland 8. Økte konflikter med de øvrige interessene I Meldal er vinterbeite, trekkleier og drivingsleier de viktigste minimumsfaktorer for reindrifta. 3.1 Kalvingsland Vest for Resvatnet er det arealer som er vist til vår1-beite, kalvingsland. Forslag til kommuneplan viser her mer areal til LNFR og reduserte byggeområder i forhold til gjeldende plan. Hytter i byggeområdene Tittjønna og Hattan kan gi negative konsekvenser for reindrifta. I byggeområdet Tittjønna foreslås det ikke å åpne for nye enheter. Innenfor Hattan foreslås det å åpne for 10 nye enheter i samlet plan. Dette betyr en fortetting av eksisterende område. Hattan ligger stort sett sør for Altogeinoveien og myrene på nordsida av veien som er verdifullt for reinen ligger utenfor byggeområdet. Planforslaget vil derfor ikke gi vesentlige økte negative konsekvenser for reindrifta. 3.1 Trekk- og flytteleier Reinen er avhengig av å kunne alternere mellom ulike årstidsbeiter, samt ha fri passasje til de ulike delene av hvert enkelt årstidsbeite. I Trollheimen skjer migrasjonen mellom de ulike beitene etter forholdsvis faste trekk og flyttleier. Det er viktig at trekk og flyttleier ikke blir blokkert, og utbyggingstiltak plassert på feil plass kan skape barriere og fragmentere reinbeitelandet slik at ubebygde og uforstyrrede områder ikke kan benyttes fordi det blir umulig å flytte reinen til dem. Trekk- og flytteleier er en kritisk faktor for reindrifta i Trollheimen og disse er vist som hensynssoner i planforslaget. Trekk- og drivingsleiene i Resdalen er den største utfordringen da disse er forholdsvis sterkt berørt av inngrep allerede. Retningslinjer til hensynssonene sier derfor at det ikke skal godkjennes nye hyttetomter innenfor sonene. Det er også tatt ut LNFR-korridorer på tvers av dalen. Drivingsleia vest for Resvatnet er den som er viktigst å sikre. Dette er gjort ved å vise LNFR-områder der det er mulig og at det i byggeområdet Tittjønna ikke åpnes for flere enheter. I Langlia, Storslåtta og Svartbekken gis det muligheter for en liten fortetting innenfor områdene. Disse enhetene kan plasseres slik at de ikke gir negative konsekvenser for reindrifta. 11
Vålåskaret Blautsetet Krokbekken Storslåtta Kåsan Tittjønna Langlia Hattan Svartbekken Kartutsnittet ovenfor viser nye LNFR-områder med skarp grønn farge, eksisterende byggeområder med brunoransje og nye byggeområder med skarpere oransje. Drivings- og trekkleier er vist med grønn strek og skravur. I Igelfjellet berøres drivings- og flytteleier av byggeområdene Føssjøen og Ryåndsjøen. Disse leiene brukes om vinteren og går over Føssjøen. Det åpnes ikke for nye enheter i disse områdene. 12
3.2 Vinterbeite Vinterbeite er en minimumsfaktor for reindrifta i Trollheimen. Igelfjellet er, selv om avtalene er oppsagt, definert som vinterbeite1-område. Frillsjøen Slåvatnet VINTERBEITE 1 DRIVINGSLEI Rikstosætrin Langvatnet Ryåndsjøen Andivollen Strypet Flyttan Gammelslåtta Hulsjøen Føssjøen Kartutsnittet ovenfor viser nye LNFR-områder med skarp grønn farge, eksisterende byggeområder med brunoransje og nye byggeområder med skarpere oransje. Drivings- og trekkleier er vist med grønn strek og skravur. Grense for vinterbeite 1-område er vist med blå strek. Planforslaget tar hensyn til reindrifta ved å redusere byggeområdene i Igelfjellet og ved at rammen for antall enheter som tillates i hvert område ikke økes vesentlig. Området med flest nye enheter, Flyttan (10), ligger fram mot bygda. Det andre området med økning, Strypet (5 nye enheter), ligger i tilknytning til Stavådalen. 13
3.3 Fragmentering av reinbeiteland Utover ulike driftsmessige forhold, er graden av andre tiltak som er etablert innenfor distriktets grenser hovedårsaken til at en plan eller et tiltak kan få ulike konsekvenser for reindriften. Bakgrunnen for dette er at totaleffekten av mange små inngrep og forstyrrende aktiviteter er større enn hva summen av de enkelte inngrep skulle tilsi. Dette henger sammen med oppstykking av driftsområder, som vanskelig lar seg forene med reinens behov for sammenhengende friområder og trekkleier. Flere inngrep innenfor ett av reindriftens åtte årstidsbeiter kan få svært negative konsekvenser. Registreringer av villreinens leveområde i Rondane viser at hovedtyngden av observerte dyr befinner seg i de områdene som er mest urørt av tekniske inngrep og at flokkene unnviker de områdene som er mest forstyrra av ferdsel. Dette vises gjennom observasjoner av hvor dyrene oppholder seg. I tillegg vises det ved at det blir mindre lav jo lengre bort fra turistsentrene en kommer. Dette tyder på at beitetrykket er størst jo lenger bort fra forstyrrelseskilden en kommer. (Jordhøy 2006) Det ser ut til at jo flere hytter en får i et område, desto større blir spredningen av trafikken. Spredningen ser ut til å være størst for de første hyttene i et område. Utvidelser av eksisterende hyttefelt er dermed å foretrekke. Det er imidlertid ikke gitt at utvidelser av tidligere utbygde områder er uproblematisk, fordi ferdselen vil spres ytterligere utover fra hyttefeltet (Oppland fylkeskommune 2003). Planforslaget er positivt for reindrifta ved at byggeområdene reduseres. 3.4 Økte konflikter med øvrige interesser Press på reinbeiteressurser kan øke konfliktene i forhold til grunneiere som merker økt beitepress fra rein, utbyggingsinteresser som ikke får realisert flere utbygginger, eller friluftsinteresser som får begrenset sin aktivitet i utmarka. I Meldal er det konflikten mellom interesser for å bygge ut områder med hytter og reindrift som er den mest fremtredende. Friluftsliv, naturmangfold og landbruksinteresser har som regel sammenfallende interesser ved at arealer ikke bygges ut. 4 KONKLUSJON Forslag til ny arealdel til kommuneplan for Meldal vil ikke gi ytterligere vesentlige negative konsekvenser for reindrifta. Planforsalget reduserer utstrekningen på mange byggeområder både i Resdalen og Igelfjellet. Utvidelse og nye byggeområder ved Kåsan, Slåvatnet, Høgkjølen og Meldal nordvest ligger slik at ferdsel fra områdene i liten grad vil forstyrre reinen. Planen legger opp til fortetting i Resdalen. Nye enheter i Hattan og Svartbekken kan gi negative konsekvenser. Avbøtende tiltak er at byggeområdene er redusert og at drivingsleia vest for Resvatnet er godt ivaretatt med LNFR-område og hensynssone. Drivingsleier er vist som hensynssone og det er gitt retningslinjer om at det ikke skal plasseres nye tomter innenfor disse sonene. Igelfjellet/Grefstadfjellet ivaretas ved at det ikke legges opp til noen merkbar økning av omfanget ut over det som er godkjent i gjeldende planer. 14
Kilder Reindriftsforvaltningen Alta 2010: Utkast til veileder Reindrift, konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. NINA Temahefte: Inngrep i reinbeiteland Norut NIBR Finnmark rapport 2006:5: Hyttebygging i reindriftsområder Oppland fylkeskommune 2003: Ferdsel ut fra hytter i Rondane midt og sør Per Jordhøy 2006: Villrein og hyttebygging i Rondane sør. NINA mini-rapport 162. Reindriftsforvaltningen Sør-Trøndelag/ Hedmark: temakart som viser reindriftens arealinteresser Norut Tromsø rapport nr 11/2010: Sikring av en bærekraftig reindrift i Trollheimen. En reindriftsfaglig gjennomgang og vurdering av den driftsmessige situasjonen. 15