Oslo 6.9.2013. Vitnemål og tilsetting ved overgang fra grunnskolelærerutdanning til masterutdanning etter tre år. Betenkning fra en arbeidsgruppe nedsatt av Nasjonalt råd for lærerutdanning. Innledning Masterutdanning for lærere er behandlet et eget delkapittel i Stortingsmelding 11 (2008-2009) Læreren Rollen og utdanningen. Stortingsmeldingen vurderer det som positivt for elevenes læringsmiljø at lærere med mer spesialisert faglig og pedagogisk kompetanse på masternivå inngår som del av et fagfellesskap i grunnskolen. Departementet ønsker å stimulere denne utviklingen og rette relevante mastertilbud for lærere mot barnetrinnet. I kapittel 2.2.5. i meldingen heter det at departementet vil nedsette et sakkyndig utvalg for å sikre at det utvikles mastergradstilbud som skolen har behov for og som imøtekommer faglige krav knyttet til masternivået. Vi kjenner ikke til at det så langt er foretatt en slik utredning. Første hovedkull av GLU nå er i oppstarten av sitt 4. år. Manglende avklaring av spørsmål knyttet til overgang til masterutdanning skaper problemer for studentene og institusjonene. Det er viktig at det ikke er hindringer i GLU-forskriften for at kandidater som starter sin grunnskolelærerutdanning, kan oppnå både mastergrad og undervisningskompetanse i løpet av fem år. De må heller ikke bli avskåret fra viktige studieområder som ikke er undervisningsfag i skolen. Det finnes relevante masterutdanninger som er ettertraktet for skoleeier, men som ikke gir undervisningskompetanse med mindre de kan godkjennes i fjerde år av en grunnskolelærerutdanning. Alternativt risikerer kandidaten å måtte ta PPU etter fullført masterutdanning. Lærerutdanningsfaget må fremheves som et ønsket fordypningsområde i en master i grunnskolelærerutdanning. Det er nødvendig med en ordning som både sikrer at intensjoner og krav i grunnskolelærerutdanningen ivaretas og at det utdannes lærere som har den kompetansen som skolen trenger når det gjelder nivå og spesialisering. Dersom GLU-forskriften ikke gir mulighet for smidig og sømløs overgang til master, kan dette føre til alvorlig rekrutteringssvikt til GLU-utdanningene og dermed av lærere for barnetrinnet. I brev til departementet 24. februar 2012 stiller Høgskolen i Bergen spørsmål blant annet om hvordan formuleringen i Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning, 3 Ved overgang til masterutdanning etter 3. studieår vil det første året i masterutdanningen erstatte fag i 4. studieåret i grunnskolelærerutdanningen. er å forstå. Videre blir det stilt spørsmål om hvordan man kan bruke første året av en mastergrad som fjerde studieår i en grunnskolelærerutdanning, slik at man kan få vitnemål som grunnskolelærer dersom man avbryter en påbegynt masterutdanning. Departementets svar i brev av 14.05.2012 er som følger: Dersom man skal få vitnemål som grunnskolelærer må kandidaten følge den strukturen som er fastsatt for utdanningen og fylle de innholdsmessige kravene som er satt også for fjerde studieår. Dette gjelder også hvis kandidaten ønsker å begynne på en 1
masterutdanning etter 3. studieår. Dette medfører at kandidatene bare kan ha 30 studiepoeng med skolerelevante fag, og at kandidatene må ha minst 30 studiepoeng skolefag for å oppfylle forskriftens krav for fjerde studieår. Uttrykket erstatte betyr ikke at man kan ta det første året i en mastergrad og så uansett innhold i dette første året få vitnemål som grunnskolelærer etter dette året. Departementets svar har ført til diskusjon i sektoren, og medlemsinstitusjonene i Nasjonalt råd for lærerutdanning har bedt om at rådet ser nærmere på hvordan forskriften skal forstås og praktiseres. I møte mellom KD og NRLU-leder og -sekretær 10. juni i år ble det konkludert med at NRLU foretar en kortere utredning der man forsøker å tegne et helhetlig bilde av problemkomplekset og se spesielt på målsettinger, intensjoner og hensiktsmessighet med de formuleringer som er nedfelt i rammeverket. Nasjonalt råd for lærerutdanning har nedsatt en bredt sammensatt, hurtigarbeidende gruppe som har gitt innspill til dokumentet over e-post. Bakgrunn Da forskrift for grunnskolelærerutdanning ble fastsatt i 2010, var målene at det skulle være en integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert utdanning som også er attraktiv, innovativ og krevende og har høy kvalitet. Forskriften presiserer at utdanningene skal være adskilte og spesialiserte mot årstrinn i skolen. Om krav til spesialisering og faglig sammensetning, sier forskriften følgende ( 3): Grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn skal normalt omfatte minimum fire undervisningsfag, der minst ett av fagene skal være på 60 studiepoeng og de andre fagene må være på minimum 30 studiepoeng. Et undervisningsfag i 4. studieår kan erstattes av ett skolerelevant fag på 30 studiepoeng. Grunnskolelærerutdanning for 5. 10. trinn skal normalt omfatte tre undervisningsfag, hvert på 60 studiepoeng. Et undervisningsfag i 4. studieår kan erstattes av ett undervisningsfag og ett skolerelevant fag hver på 30 studiepoeng, eventuelt to undervisningsfag hver på 30 studiepoeng. For begge utdanningene gjelder følgende formuleringer: Ved overgang til masterutdanning etter 3. studieår vil det første året i masterutdanningen erstatte fag i 4. studieåret i grunnskolelærerutdanningen (...) I begge utdanningene skal det være veiledet, vurdert og variert praksisopplæring i alle studieårene. Praksisopplæring skal inngå som en integrert del av alle fagene i utdanningene. Omfanget av praksisopplæringen skal være minst 100 dager fordelt over fire år: minimum 60 dager i løpet av de to første studieårene, og minimum 40 dager i løpet av de to siste studie-årene. Praksisopplæringen skal være i grunnskolen og fordeles på både lavere og høyere årstrinn i det løpet som utdanningen kvalifiserer for. Det skal være progresjon i praksisopplæringen, og den skal være tilpasset studentenes fagvalg i alle studieårene og knyttet til ulike deler av skolens virksomhet. I de nasjonale retningslinjene for grunnskolelærerutdanning, kapittel 2.3. Overgang til masterutdanning står det slik: Strukturen for begge grunnskolelærerutdanningene sikrer mulighet for å søke overgang til master etter 3. studieår. Institusjonene må tidlig i utdanningsløpet gjøre studentene kjent med opptaks-krav til 2
masterutdanning, slik at de er klar over hvilke valgmuligheter de har innenfor de første tre studieårene dersom de ønsker opptak til masterutdanning etter 3. studieår. Hovedregelen om antall undervisningsfag kan fravikes dersom kandidatene søker master-utdanning etter bachelorgrad/tre år. I Rundskriv F-5-10 heter det i merknad til 3 at Strukturen muliggjør overgang til masterstudium etter 3. studieår. Rundskrivet sier i sin omtale av forskriften at Departementet har akseptert at Universitetet i Tromsø i stedet for fireårig grunnskolelærerutdanning tilbyr masterutdanninger gjennom prosjektet Pilot i Nord. Forutsetningene fra departementets side er at de bærende prinsippene som gjelder for de fireårige grunnskolelærerutdanningsprogrammene også skal gjelde for masterutdanningene ved Universitetet i Tromsø og at det skal være mulig å avslutte etter fire år med fullverdig grunnskolelærerutdanning i henhold til rammeplan for grunnskolelærerutdanning.(vår utheving) Problemstillinger Som det går frem av dialogen mellom Høgskolen i Bergen og departementet, og diskusjonen i Nasjonalt råd for lærerutdanning, knytter det seg usikkerhet til hvordan man skal forstå forskriftens formulering om krav til grunnskolelærerstudenter som ønsker et år av en masterutdanning som del av sin grunnskolelærerutdanning. I prinsippet kan samme problemstilling gjelde for studenter som fullfører hele masterutdanningen, men likevel vil ha vitnemål som grunnskolelærer. Når vi her omtaler masterutdanning som del av grunnskolelærerutdanning, og ikke omvendt, er det fordi vi har oppmerksomheten rettet mot den undervisningskompetansen som grunnskolelærerutdanningen gir. Det er ikke gitt at en mastergrad (femårig løp eller toårig påbygning) der det inngår tre år av GLU, vil gi undervisningskompetanse på de trinn som grunnskolelærerutdanningen er rettet mot. Når overgang til masternivået er omtalt i forskrift for grunnskolelærerutdanning, må dette ha betydning for utstedelse av vitnemål for grunnskolelærerutdanning. Opptakskrav til masterutdanning omtales i den enkelte masterforskrift. Dersom overgang til masterutdanning ikke har konsekvenser for krav til grunnskolelærerutdanning, og vitnemål for denne, ville denne presiseringen være overflødig i GLUforskriften. Vi mener at bakgrunnen for at setningen er tatt med ligger i ønsket om en smidig overgang til masterutdanning for GLU-studenter, som også skal sikre at kandidatene oppnår undervisningskompetanse som grunnskolelærer. Nasjonalt råd for lærerutdanning mener at masterutdanning bør være hovedmodell for norsk lærerutdanning. En av forutsetningene for at GLU fortsatt skal være fireårig er at det skal være smidige (sømløse) overganger til masterutdanning. Med sømløs mener vi i denne sammenhengen at overgangsmuligheten mellom GLU og masterutdanning, og utstedelse av relevante vitnemål, er systematisert, slik at man unngår unødige søknadsrunder om forhåndsgodkjenning, tilpasning og innpasning. Hvis GLU-studenter for å få både masterutdanning og undervisningskompetanse, først må fullføre fireårig grunnskolelærerutdanning og deretter ta en toårig masterutdanning, vil dette gå på bekostning blant annet av utdanningens attraktivitet og rekruttering til de eneste utdanningene som utdanner lærere til barnetrinnet. Urimeligheten i dette er åpenbar, men vi mener likevel at det må presiseres. 3
En ordning som gir GLU-studenter mulighet for å gå over på masterutdanning etter tre år, og avslutte med GLU-vitnemål etter fire, er forenlig med ordningen som departementet har akseptert ved Universitetet i Tromsø. Departementet forutsetter at det skal være mulig for studentene i dette prosjektet å avslutte etter fire år med fullverdig grunnskolelærerutdanning i henhold til rammeplanen 1. Hensynet til likebehandling av studenter tilsier at tilsvarende muligheter må gjelde for alle studenter i grunnskolelærerutdanning. I gjennomgangen av dette problemkomplekset reiser det seg en del spørsmål som bør avklares: 1. Krav til fag og krav til undervisningsfag ved overgang til masterutdanning 2. Skolerelevante fag i grunnskolelærerutdanningen 3. Master i lærerutdanningsfag 4. Vitnemål og undervisningskompetanse ved overgang fra GLU til master 5. Hva menes med overgang til masterutdanning og hva er forholdet mellom 3 overgang til master, 3 erstatte og 5 fritak? 6. Innplassering av fjerde år av GLU i kvalifikasjonsrammeverket Vi sikter primært til toårig masterutdanning, men ser også at det kan være aktuelt der institusjonene har lagt til rette for å ta inn fjerdeårs GLU-studenter i en lektorutdanning, som ikke gir undervisningskompetanse for 1-7. 1. Krav til fag og krav til undervisningsfag ved overgang til masterutdanning Formuleringen i forskriften om at fag i fjerde studieår i grunnskolelærerutdanning vil (ikke kan) erstattes av første år i masterutdanningen, kan isolert sett forstås på flere måter. Vi foreslår her tre mulige tolkninger: 1. Første år av en masterutdanning vil erstatte fag (undervisningsfag og ev. skolerelevant fag) i fjerde år av grunnskolelærerutdanningen, men krav til integrering, praksis og differensiering opprettholdes. Masterutdanningens første år forutsettes å dekke krav til undervisningsfag og ev. skolerelevante fag i det omfang som ligger i GLU-forskriften. 2. Første året av en masterutdanning kan erstatte undervisningsfag med fordypningsfag på masternivå og 30 studiepoeng skolerelevante fag, noe som innebærer at krav til antall undervisningsfag fravikes. 3. Første året av en masterutdanning vil erstatte undervisningsfag i fjerde år av grunnskolelærerutdanning, men krav til integrering, praksis og differensiering opprettholdes. Dersom masterutdanningen ikke er i et undervisningsfag (lærerutdanningsfag), kan krav om undervisningsfag i fjerde studieår fravikes. Alle tolkninger forutsetter at faget som erstatter fag i 4. studieår, oppfyller kravene for 2. syklus i kvalifikasjonsrammeverket. 1 Til nå har ikke Universitetet i Tromsø erfart at noen studenter har ønsket å avslutte etter fire år, da studentene er innstilt på å ta en mastergrad. 4
Tolkning 1 innebærer i realiteten ikke noe avvik fra forskriftens formulering om fagkrav i fjerde studieår fordi kravene om undervisningsfag og skolerelevant fag opprettholdes i streng forstand. Det er ingenting i forskriften som tilsier at undervisningsfag og ev. skolerelevant fag i fjerde studieår ikke kan være på masternivå. Å presisere spesielt at fag på masternivå kan erstatte fag på bachelornivå, bør være overflødig. Vi kan derfor ikke se hensikten med en presisering i denne betydningen. Tolkning 2 innebærer ikke avvik fra forskriftens formulering om fagkrav i fjerde studieår, men innebærer at krav til normalt antall undervisningsfag fravikes slik forskriften åpner for i 3: Grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn skal normalt omfatte minimum fire undervisnings-fag ( ) Grunnskolelærerutdanning for 5. 10. trinn skal normalt omfatte tre undervisningsfag, hvert på 60 studiepoeng. Tolkning 3 utgjør en forskjell fordi den åpner for en tillemping av forskriftens normale krav. Dersom masterutdanningen ikke er i et undervisningsfag, kan kravet til normalt antall undervisningsfag fravikes, jf. sitatet over. I tillegg kan formuleringen leses slik at man kan se bort fra krav om undervisningsfag i fjerde studieår. I retningslinjene for begge grunnskolelærerutdanningene står det slik i kap. 2.3. overgang til masterutdanning: Hovedregelen om antall undervisningsfag kan fravikes dersom kandidatene søker master-utdanning etter bachelorgrad/tre år. Vi mener forskriften og retningslinjene åpner for at GLU-studenter kan få godkjent masterutdanninger som ikke er i undervisningsfag, som del av utdanningen. Vi må forutsette at det her er snakk om lærerutdanningsrelevante masterutdanninger. Retningslinjene ble utviklet samtidig med forskriften og må kunne ses som en nøkkel til å forstå denne. 2. Skolerelevante fag i grunnskolelærerutdanning De nasjonale retningslinjene, og indirekte forskriften, sier at kravet om antall undervisningsfag, og dermed undervisningsfag i fjerde år, kan fravikes ved overgang til master. Det sies imidlertid ikke at omfanget av det skolerelevante faget i gitte tilfeller kan økes ut over 30 studiepoeng, slik at første år av en skolerelevant master ev. kan erstatte fagkravet i fjerde år i GLU. En master i grunnskolelærerutdanning bør baseres på lærerutdanningsfag eller elementer i disse. Med henvisning til læreplan for Kunnskapsløftet nevnes spesialpedagogikk i rundskriv F-05-10 spesielt som et skolerelevant fag som kan inngå i lærerutdanningen med inntil 30 studiepoeng. Vi vet at behovet for spesialpedagoger i skolen er stort, og at KD har nedsatt et ekspertutvalg for å se på fremtidige utdanninger i spesialpedagogikk. Det er også behov for spisskompetanse i bruk av digitale verktøy og metodefag. Formuleringen om at første år av masterutdanning kan erstatte fagkravet i fjerde år av grunnskolelærerutdanningen kan for eksempel forstås slik at det åpnes for at første året av en masterutdanning i spesialpedagogikk kan erstatte krav om undervisningsfag, noe som gir mening. 5
Dette kan innebære at forskriftens krav om maksimalt 30 studiepoeng skolerelevante fag også kan fravikes ved overgang til masterutdanning. Vi ser at det er flere måter å løse dette på, men mener at denne muligheten må være tilstede. I rundskriv F-5-10 overlates det til institusjonene å definere hvilke fag som er skolerelevante, men det oppfordres til en samordnet praksis. Alt fra pedagogiske fag som ikke er undervisningsfag i skolen - som for eksempel spesialpedagogikk, fag som benyttes instrumentelt i undervisningen - som for eksempel IKT og drama, og jus og markedsføring er tidligere blitt vurdert som skolerelevant. Etter NRLUs oppfatning, bør ikke GLU-studenter kunne få godkjent en hvilken som helst master som kan vurderes som skolerelevant, som del av en grunnskolelærerutdanning, men at relevansen må knyttes til elementer i lærerutdanningsfaget. 3. Master i lærerutdanningsfag I følge GLU-forskriften vil første året i en masterutdanning erstatte fag i fjerde år av en grunnskolelærerutdanning. Tilsvarende formuleringer er ikke brukt om andre krav til grunnskolelærerutdanning, som praksis, integrering og differensiering. Det forutsettes derfor at det må stilles krav om dette til den masterutdanningen som ev. kan godkjennes som del av grunnskolelærerutdanning. Skikkethetsvurdering er et krav som følger GLU-studenten og kan heller ikke fravikes i 4. år selv om dette er på masternivå. En master i fag som tilsvarer undervisningsfag i skolen bør uten videre kunne inngå i GLU forutsatt at den møter kravet til lærerutdanningsfaget om integrering, praksis og differensiering, og krav som knytter seg til det å være GLU-student, som skikkethetsvurdering. Dersom man tar en master i lærerutdanningsfag, bør det forutsettes at disse elementene allerede er inne i utdanningen. En formulering om at utdanningen kan erstatte fagkravet, synes uansett overflødig for lærerutdanningsfagene, og må slik vi ser det, være rettet mot andre typer utdanninger. Innenfor disiplinfaglige masterutdanninger kan det være utfordringer knyttet til integrering av fagdidaktikk, praksis, profesjonsretting og nivådifferensiering. Å utforme masterutdanning i disiplinfag som møter disse kravene, er en utfordring som disse masterutdanningene må ta inn over seg i sin tillemping til smidige overgangsordninger mellom GLU og master. 4. Vitnemål og undervisningskompetanse ved overgang fra GLU til master Spørsmålet om overgang til masterutdanning etter tredje år av GLU har konsekvenser for utstedelse av vitnemål og for undervisningskompetanse og tilsetting. Det må derfor ses i lys av opplæringsloven med tilhørende forskrift om krav til kompetanse hos undervisningspersonalet. Forskriftens formulering om at første år i masterutdanning kan erstatte fag i fjerde år av grunnskolelærerutdanning har betydning for hvorvidt kandidaten oppnår formalkompetanse som tilfredsstiller kravene til tilsetting/undervisning etter kompetanseforskriftens 14-1 og 14-2. Dette oppnås etter fullført grunnskolelærerutdanning, men ikke etter tre år av utdanningen. Det er ingen automatikk i at man oppnår slik kompetanse etter en masterpåbygging 2. En mastergrad i disiplinfag, didaktikk eller pedagogiske disipliner gir ikke i seg selv undervisningskompetanse, selv om man måtte ha undervisningsfag i fagkretsen. For å oppnå undervisningskompetanse, må kandidater med en fagmaster normalt ta praktisk-pedagogisk utdanning. Kandidater som går over fra GLU til master etter tre år, fullfører masterutdanningen, men ikke får GLU-vitnemål, risikerer å bli henvist til ytterligere ett år praktisk-pedagogisk utdanning etter fem års studier. 2 UiA og UIT har grunnskolelærerutdanninger på masternivå som gir undervisningskompetanse som grunnskolelærer, men de femårige lektorprogrammene gir ikke undervisningskompetanse på barnetrinnet. 6
Alternativt risikerer vi at GLU-studenter som ønsker å ta mastergrad, først må fullføre en fireårig grunnskolelærerutdanning og deretter en toårig master utdanning, til sammen seks år normerte studier, for å oppnå den grad og undervisningskompetanse som studenter på lektorprogrammet, og GLU-studenter ved Universitetet i Tromsø, oppnår etter fem år. Dersom GLU-kandidater blir henvist til et seksårig masterløp, vil dette redusere attraktiviteten til grunnskolelærerutdanningene dramatisk. I dag må kandidater med tre år av GLU og en toårig masterpåbygging ha vitnemål for begge utdanninger for både å oppnå både undervisningskompetanse for barnetrinnet, og mastergrad. Dette forutsetter at første året i masterpåbygningen godkjennes som fjerde år av grunnskolelærerutdanningen. Vi kjenner ikke til at det finnes toårige masterutdanninger som gir undervisningskompetanse for barnetrinnet. De kravene som er stilt i en forskrift, har betydning for vitnemålsutstedelse i den utdanningen forskriften gjelder. Krav i GLU-forskriften, og fravikelse av slike krav, har betydning for utstedelse av vitnemål i grunnskolelærerutdanning. Opptakskrav til masterutdanning er definert i gjeldende masterforskrift og ikke i GLU-forskriften. Det vedkommer imidlertid GLU-forskriften om kandidaten etter å ha fullført første år av masterutdanningen, kommer tilbake og krever å få GLU-vitnemål. Formuleringen om at første år av masterutdanning vil erstatte fagkrav i fjerde år av GLU, må derfor åpne for at GLU-vitnemål kan utstedes etter at studenten har fullført ett år av en relevant masterutdanning. Vi mener derfor at forskriften må forstås videre enn det departementet gjør i sitt brev til Høgskolen i Bergen. Dette innebærer at det må inn en justering som åpner for en utvidelse av maksimalt omfang skolererevant fag til 60 studiepoeng ved overgang til master. 5. Hva menes med overgang til masterutdanning og forholdet mellom 3 overgang til masterutdanning, 5 fritak og 3 erstatte? Begrepet overgang er ikke regulert i UH-loven, men opptrer i betydningen overgang mellom utdanninger bare i 3 i forskriften, og da om overgang til masterutdanning. I rundskriv F-05-10 brukes overgang om overgang mellom de to grunnskolelærerutdanningene, der departementet knytter overgang til fritaksbestemmelsene. I tillegg heter det at strukturen muliggjør overgang til masterstudium etter tredje studieår. Det er uklart om overgang her er brukt bevisst for å skille fra å søke opptak til master på ordinært vis eller om det skal forstås på linje med overgang mellom utdanningene som forutsetter søknad om fritak og innpasning for vitnemål. Krav om faglig fordypning/integrert yrkesrettet utdanning og karakter C for opptak til master kan tilsi at det i alle fall mellom institusjonene bør dreie seg om et ordinært opptak. En kan se for seg at det innenfor samme institusjon kan dreie seg om en overgang dersom regelverket ved institusjonen tillater dette. Dette aktualiserer imidlertid spørsmålet om studenten automatisk oppnår en bachelorgrad etter tre år av grunnskolelærerutdanning og hvordan en gjennomsnittskarakter beregnes. Det knytter seg usikkerhet til formuleringen i retningslinjene ( ) dersom kandidatene søker masterutdanning etter bachelorgrad/tre år (...). Det er ikke klart for oss om alle grunnskolelærerutdanninger gir bachelorgrad etter tre eller fire år. Etter vår oppfatning bør det reguleres nasjonalt at GLU gir bachleor etter tre år. Dette er av hensyn til likebehandling av studenter. Ved regulering må det fremgå gradstittel, og på hvilke måter graden kan gi opptak til masterutdanning ut fra forskrift om krav til mastergrad. Det må ev. også avklares hvilke krav som skal stilles til praksis for å få en slik bachelor. 7
6. Innplassering av fjerde år av GLU i kvalifikasjonsrammeverket Som nevnt, må vi unngå at GLU-studenter mister tid sammenliknet med studenter i andre utdanningsløp. Vi må unngå at de blir henvist til lærerutdanningsløp som går ut over normert tid for tilsvarende utdanninger, men det er også viktig at de ikke blir hengende igjen i utdanningsstrukturer som er avviklet nasjonalt. Etter fullført fireårig utdanning har GLU-kandidaten som nevnt over, to år til fullført mastergrad, mens studenter innenfor de fleste andre utdanningsfelt har ett år igjen til mastergrad. Grunnskolelærerutdanningen er en fireårig yrkesutdanning. Hele utdanningen er på nivå 6 (1. syklus) i kvalifikasjonsrammeverket 3. Etter norsk utdanningsstruktur er fjerde året i en utdanning på nivå 7 (2. syklus), men normal progresjon for grunnskolelærerutdanningen tilsier at også fjerde studieår er på nivå 6. I en innstilling fra Nasjonalt råd for lærerutdanning i 2011 4 blir det argumentert for at grunnskolelærerutdanningen må bli en femårig mastergradsutdanning og at dagens struktur er en levning fra den tiden da grunnskolelærerutdanning var en breddeutdanning: Økt grad av fordypning i lærerutdanning er en politisk beslutning og må følges opp i utdanningens form og omfang. Å beholde lærerutdanning på bachelornivå er ugunstig fordi kandidaten ikke forventes å nå det nivået av selvstendighet som samfunnet etterspør. Det innebærer også manglende respekt for studenten, som får en utdanning som henger mellom to grader, og som paradoksalt nok ikke er tilpasset dagens utdanningssystem.( ) Vi ser det som et skritt i riktig retning når retningslinjene for GLU sier at det skal legges til rette for overgang til mastergradsutdanning. Vi er likevel i tvil om dette er sterkt nok for å oppnå et reelt kompetanseløft av den nye generasjonen lærere. Å beholde grunnskolelærerutdanning på bachelornivå forutsetter etter NRLUs oppfatning smidige overganger til masterpåbygning. Slik overgang må ikke føre til at studenten må bruke lengre tid på utdanningen eller får en svakere kompetanse og tilsettingsmulighet enn kandidater med lektorutdanning eller kandidater som har fullført grunnskolelærerutdanning uten overgang til master. En GLU-student bør kunne begynne på en masterutdanning, få vitnemål etter ett år av denne for så å gå ut i jobb og samle erfaring til masterarbeidet før vedkommende gjenopptar studiene og fullfører mastergraden. En student som begynner på masterutdanning, men slutter etter ett år uten å få godkjent første år av utdanningen som del av grunnskolelærerutdanningen, får ikke vitnemål som grunnskolelærer eller master, og kanskje heller ikke som bachelor. Vedkommende vil ikke få undervisningskompetanse som grunnskolelærer, og må tilsettes som ufaglært, selv med en fireårig pedagogisk utdanning. Konklusjon og anbefalinger Arbeidsgruppen har her forsøkt å løfte frem noen problemstillinger som har betydning for GLU-studenters mulighet for å kombinere grunnskolelærerutdanning og mastergrad. Vi har også sagt noe om hvordan vi mener dette kan løses på en hensiktsmessig måte. 3 I forskriften om grunnskolelærerutdanning er forventet læringsutbytte beskrevet med utgangspunkt i bachelornivå i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Rundskriv F-05-10 4 En helhetlig tilnærming til lærerutdanning, UHR 2011 8
Det er flere intensjoner i GLU-reformen som utfordrer hverandre i denne saken. Behovet for å styrke undervisningskompetansen i fag kan settes opp mot behovet for spesialisert kompetanse knyttet til andre sider av undervisningen. Intensjonen om integrering blir utfordret av hensynet til smidig og sømløs overgang til masterutdanning. Integrering er et ufravikelig prinsipp i grunnskolelærerreformen, men smidig overgang til master kan vise seg avgjørende for rekrutteringen til GLU-utdanningene. At utdanningene skal være attraktive, er en grunnleggende intensjon i GLU-reformen. Det er trender i tiden i retning av at studenter generelt ønsker studier på masternivå. Dersom GLU ikke har gode overgangsordninger til master, kan vi stå overfor et alvorlig rekrutteringsproblem av lærere til 1.-7. klassetrinn. At det er mange lærere på disse klassetrinnene med masterutdanning, er i seg selv en kvalitetsindikator som det bør satses på. Å beholde grunnskolelærerutdanning på bachelornivå, forutsetter etter NRLUs oppfatning smidige overganger til masterpåbygning. Slik overgang må ikke føre til at studenten må bruke lengre tid på utdanningen eller får en svakere kompetanse og tilsettingsmulighet enn kandidater med lektorutdanning eller kandidater som har fullført grunnskolelærerutdanning uten overgang til master. Det må sikres at kandidater som har fullført tre år av grunnskolelærerutdanning og masterutdanning innenfor rammen av hva som er definert som relevant, ikke i tillegg blir henvist til praktisk-pedagogisk utdanning for å få undervisningskompetanse. Studenter som vil være sikret undervisningskompetanse på barnetrinnet, og mastergrad, kan ikke bli henvist til å måtte fullføre GLU før de kan gå over på master. Kunnskapsdepartementet har i forskriften sørget for at GLU-studenter ved Universitetet i Tromsø som ikke ønsker å fullføre det femårige grunnskolelærerutdanningsløpet, skal kunne få utstedt vitnemål som grunnskolelærer etter fire år. Masterfordypningen ved Universitetet i Tromsø er i profesjonsfag og ikke i undervisningsfag. Tilsvarende ordninger må gjelde for GLU-studenter som går over på relevant masterutdanning etter tre år, men som av ulike grunner ønsker å få utstedt GLU-vitnemål etter fire. Hensynet til likebehandling av studenter bør veie tungt i denne sammenhengen. Integrering og differensiering er bærende og ufravikelige prinsipper i grunnskolelærerutdanning, og bør være det i en master i grunnskolelærerutdanning. Alle institusjoner som tilbyr lærerutdanningsrelevante mastere i disiplinfag, må sørge for at disse møter lærerutdanningsfagets krav til integrering, differensiering og praksis. Utdanningene må også utformes slik at overgangen mellom GLU og masterutdanningen blir mest mulig smidig. Etter arbeidsgruppens oppfatning, bør ikke GLU-studenter kunne få godkjent en hvilken som helst masterutdanning som kan vurderes som skolerelevant, eller del av denne, inn i en grunnskolelærerutdanning. En master i grunnskolelærerutdanning må bygge på lærerutdanningsfag eller elementer i disse. Anbefalinger Arbeidsgruppen foreslår at departementet presiserer at maksomfanget på 30 studiepoeng skolerelevante fag kan fravikes dersom kandidaten tar første år av en relevant master som fjerde år av GLU 9
Arbeidsgruppen foreslår at departementet vurderer om det er mulig å regulere at GLU-studenten oppnår en bachelorgrad etter tre år slik at studentene gis lik mulighet til å søke seg til masterutdanning. Ved regulering må det fremgå gradstittel, og på hvilke måter graden kan gi opptak til masterutdanning ut fra forskrift om krav til mastergrad. Arbeidsgruppen anbefaler at institusjonene som tilbyr GLU-relevante masterutdanninger, må se sitt ansvar for å utvikle differensierte masterløp som gjør det mulig for studentene å ta fjerde år i GLU som del av en integrert, profesjonsrettet og differensiert fagmaster Arbeidsgruppen anbefaler at myndigheter og utdanningssystem ser sitt ansvar for å møte GLUstudentenes ønske om å ta masterutdanning. Arbeidsgruppen ber departementet vurdere å utvikle et tillegg til rammeplan for grunnskolelærerutdanning som omfatter påbygging til master med fordypning i ett av lærerutdanningsfagene eller elementer i disse. Arbeidsgruppen anbefaler at departementet legger vekt på følgende hensyn i sin vurdering av denne saken: o o o o Hensynet til likebehandling av studenter (i og utenfor lærerutdanning) Hensynet til GLU-utdanningens attraktivitet, rekruttering og kvalitet (Jf. forskriften) Hensynet til smidighet, for å unngå uforutsigbarhet, unødig byråkrati og ressursbruk Hensynet til studenter som er i løpet og venter på en avklaring. Det er grunn til å tro at kravene til omfang skolerelevant/praksis/differensiering praktiseres ulikt, som følge av uklare nasjonale føringer. Det haster å få klarhet i situasjonen slik at studentene kan få entydig beskjed! I tillegg mener arbeidsgruppen at departementet så snart som mulig bør følge opp sin egen anbefaling fra stortingsmelding 11 (2008-2009) om å utrede master i lærerutdanning. Punktene ovenfor er eksempler på forhold som en slik utredning bør se nærmere på. 10