INVENTO KAPITALFORVALTNING Ukesrapport - Uke 13 2015 Intro I løpet av uken ble vi presentert en rekke data her hjemme, deriblant oppdaterte arbeidsmarkedsdata fra NAV og AKU-rapporten. Fra USA ble vi presentert oppdatert prisstatistikk i likhet med Japan og Storbritannia. Utover dette ble vi på fredag presentert reviderte BNP tall fra USA. ECB sjef, Mario Draghi, holdt mandag tale for Europaparlamentet hvor han blant annet påpekte at de kvantitative lettelsene vil bidra til å løfte den økonomiske veksten i eurosonen. Mandag var det også møte i Berlin mellom den greske statsministeren, Tsipras, og Tysklands forbundskansler, Merkel. Her fokuserte Merkel på at eurosonen og Tyskland ønsker at Hellas skal forbli i eurosonen og at konsekvensene er store dersom de ikke følger reformforslagene, som Troikaen (ECB, EU og IMF) ønsker implementert. Vi vil benytte anledningen til å ønske alle sammen en riktig god påske! Vi vil sende ny rapport på slutten av uke 15. Europa Draghi talte for Europaparlamentet på mandag. I hans åpningsuttalelse til parlamentet i Brüssel dyttet Draghi til sine bekymringene rundt at ECB sitt kvantitative lettelsesprogram vil bli hemmet av mangel på obligasjoner som kan kjøpes. «Vi ser ingen tegn til at det ikke vil være nok obligasjoner for oss å kjøpe. Tilbakemeldinger fra markedsaktører så langt tider på at implementeringen har vært veldig glatt og at likviditeten i markedet er fortsatt rikelig», sa Draghi. Den Frankfurt baserte sentralbanken startet med sine statsobligasjonskjøp denne måneden for å skape inflasjon. I løpet av de to første ukene ble det kjøpt obligasjoner for 26,3 milliarder. Som styreleder for European Systemic Risk Board, sa Draghi «at de nåværende reguleringene for behandling av statsgjeld, som tillater banker å laste opp balansene med statsobligasjoner mot svært lite eller ingen kapital, underestimerer muligheten for at en stat går konkurs og kan føre til systemrisiko». «Endringer i dagens rammeverk må være nøye utformet for å unngå ustabilitet og at det ikke må implementeres før situasjonen i statsobligasjonsmarkedet har normalisert seg», sa Draghi videre. Draghi påpekte videre at de siste signalene tyder på en økt gjeninnhenting og at de kvantitative lettelsene vil være en integrert del av dette. Han sa også at lavere renter har bidratt til den bredere økonomien og har bidratt til å øke investeringer. «En nøkkelfaktor for full gjenoppretting av økonomien i eurosonen er å sikre at inflasjonen ikke forblir lav for lenge og dette vil være en ekstra stimulanse», sa han. Videre ser han bedret vekst i eurosonen, blant annet drevet av en lav oljepris og en svakere. Draghi venter at inflasjonen vil være svakt negativ de kommende månedene, før prisene øker gradvis utover året. Utlån til selskaper og husholdninger i eurosonen steg for fjerde måned på rad i februar, og er et godt signal på at den monetære stimulansen faktisk når realøkonomien. Bankenes utlån økte med 0,2 % fra januar, ifølge ECB på torsdag. ECB har de siste årene benytter flere verktøy for å øke kreditttilgjengeligheten for å støtte oppunder gjeninnhentingen i regionen. Fra ett år tidligere falt utlånene med 0,1 %.
På tirsdag ble vi presentert foreløpig sentiment i industri- og tjenestesektoren målt ved PMI for mars. Aktiviteten blant bedrifter i eurosonen steg raskere enn ventet i mars, samleindeksen, PMI Composite, for industri- og tjenestesektoren steg til 54,1 i mars, opp fra 53,3 i februar, ifølge rapporten fra Markit. På forhånd var det ventet at samleindeksen ville stige til 53,6. I rapporten sa Markit at tallene tyder på at økonomien i eurosonen samlet vokste med 0,3 % første kvartal, støttet av en vekst på 0,4 % i Tyskland, Europas største økonomi. «Forbedringen er gode nyheter for en region som har ventet på tegn at ECB sitt kvantitative lettelsesprogram stimulerer realøkonomien. Bekymringene vedvarer, men i forhold til Hellas og Russland, som er en påminnelse om at den pågående oppgangen på ingen måte er sikret», skrev sjeføkonom i Markit, Chris Williamson. Indeksen for tjenesteytende sektor steg fra 53,7 i februar til 54,3 i mars, mens tilsvarende indeks for industrien steg fra 51 til 51,9 i samme periode. Samleindeksen for Europas største økonomier, Tyskland og Frankrike, var begge godt over 50-tallet, som markerer skillet mellom ekspansjon og kontraksjon. Samleindeksen i Tyskland steg fra 53,8 til 55,3, og markerte 23. strake måned på rad med vekst. På forhånd var det ventet en oppgang til 54,1. Tilsvarende falt samleindeksen i Frankrike fra 52,2 i februar til 51,7 i mars, drevet av en svak tilbakegang i servicenæringen. Foreløpige tall for forbrukertilliten i eurosonen, viste en oppgang fra -6,7 i februar til -3,7 i mars. På forhånd var det ventet en svakere oppgang til -6,0. Sentimentet blant bedriften i Tyskland, målt ved IFO-indeksen, steg for femte måned på rad i mars. Tilliten i næringslivet steg fra 106,8 i februar til 107,9 i mars, mens det på forhånd var ventet en oppgang til 107,3. Hovedindeksen består at to underindeksen som måler bedriftenes vurdering av den nåværende situasjon samt forventninger til fremtiden. Underindeksen for forventninger steg fra 102,5 til 103,9 i perioden, mens tilsvarende indeks for den nåværende situasjonen steg fra 111,3 til 112. Det var på forhånd ventet at de to underindeksene ville ende på henholdsvis 103 og 112. IFOindeksen for Tyskland måler utviklingen i sentimentet blant bedrifter innen bygg og anlegg, industrien, detaljhandel og engroshandel, og baserer seg på undersøkelse gjort av 7.000 bedriftsledere. Storbritannia: Prisstatistikk som ble publisert på tirsdag viste at inflasjonstakten på årsbasis falt til 0 % i februar, den første gangen noensinne at prisene har stagnert siden dataseriene startet for neste tre ti år siden. På forhånd var det ventet at prisveksten ville avta til 0,1 % i februar, etter at prisene steg med 0,3 % på årsbasis i januar. Ifølge ONS viser dataene den svakeste prisveksten siden 1960 dersom man ser på historiske data som er konstruert. Det som trakk prisene mest ned på årsbasis i februar var mat og ikke-alkoholdige drikkevarer, i tillegg til møbler og husholdningsartikler og datautstyr. Mat og drikkevareprisene falt med 3,3 % fra ett år tidligere, som er det meste notert noensinne. Det var på forhånd ventet at konsumprisene skulle stige 0,3 % på månedsbasis og 0,1 % på årsbasis. Kjerneinflasjonen tok seg ned til 1,2 % i februar, mens det var ventet at kjerneinflasjonen ville være 1,3 % på årsbasis, ned fra en årstakt på 1,4 % i januar.
Boligprisene steg med 5,1 % fra ett år tidligere i mars, ned fra 5,7 % i februar, ifølge Nationwide Building Society, drevet av lavere etterspørsel. Årsveksten er den laveste siden september 2013. På månedsbasis steg boligprisene med 0,1 %. Gjennomsnittsprisen for en bolig var 189.454 i mars, 2 % over nivået før finanskrisen. Tall fra detaljhandelsbedriftene viste en større oppgang i omsetningen enn ventet i februar. Omsetningen inkludert drivstoff steg med 0,7 % fra januar til februar, mens det var ventet en oppgang på 0,4 %. Dette var den femte måneden på rad med oppgang og detaljhandelen var 5,7 % høyere enn på samme tid i fjor. Alle kategorier innenfor detaljhandelen kunne vise til vekst i februar. Detaljhandelen, eksklusive drivstoff, steg også med 0,7 % på månedsbasis, mens fra ett år tidligere var handelen opp 5,1 %. Her var det ventet en oppgang på henholdsvis 0,4 % og 4,2 %. USA Prisstatistikk på tirsdag viste at kostnaden ved å leve, ekskludert mat og drivstoff, kjerneinflasjonen, steg mer enn ventet i februar. Kjerneinflasjonen steg med 0,2 % for andre måned på rad i februar, ifølge rapporten fra Arbeidsdepartementet. På forhånd var det ventet en oppgang på 0,1 %. På årsbasis var kjerneinflasjon opp 1,7 % i februar, videre opp fra 1,6 % i tolvmånedersperioden til og med januar. Samlede priser, konsumprisindeksen, steg også med 0,2 % på månedsbasis, første oppgang på fire måneder, blant annet som følge av at prisen på drivstoff var nærmest uendret. Konsumprisindeksen var ventet opp 0,2 % i forkant av publiseringen. I løpet av de siste tolv månedene var konsumprisene nærmest uendret i februar etter å ha falt 0,1 % på årsbasis i januar. Feds foretrukne prismål, som er linket til privat forbruk, steg med 0,2 % på årsbasis i januar, den svakeste årsveksten siden oktober 2009. Det prefererte målet har ikke nådd sentralbankens mål på 2 % siden april 2012. Energikostnadene steg 1 % i februar, etter å ha falt syv måneder på rad. Drivstoff steg med 2,4 %, det meste siden desember 2013. Rapporten fra Arbeidsdepartementet viste at prisene på mat steg med 0,2 % i februar. Timeslønninger justert for inflasjon falt med 0,1 % fra måneden før i februar, etter å ha steget med hele 1,2 % i januar. Det siste året har lønningene steget med 2,1 %. Fredag ble vi presentert siste revideringer for BNP veksten i fjerde kvartal. Den økonomiske veksten var 2,2 % annualisert i fjerde kvartal, drevet av den største veksten i privat forbruk på åtte år. Revideringen var uendret fra andre estimatet som ble presentert for omtrent en måned siden. Medianforventningen på forhånd var en vekst på 2,4 %. Dette er det siste estimatet av tre for fjerde kvartal. En opprevidering av privat forbruk og eksport ble trukket ned av mindre vekst i varelager, ifølge rapporten. For hele 2014 samlet vokste økonomien med 2,4 % fra året før, det meste siden 2010, og opp fra 2,2 % i 2013. Husholdningenes forbruk, som står for omtrent 70 % av BNP, ble opprevidert fra 4,2 % til 4,4 % annualisert, det meste siden første kvartal 2006. Denne uken ble vi også presentert data fra boligmarkedet. Salget av bruktboliger steg 1,2 % i februar til et annualisert tempo på 4,88 millioner enheter, opp fra 4,82 millioner enheter i januar, som var det laveste nivået på ni måneder, ifølge rapporten fra the National Association of Realtors. Samlet
ble det solgt 4,94 millioner boliger i 2014, færre enn året før. I forkant av publiseringen var det ventet at bruktboligsalget ville ta seg opp til 4,9 millioner enheter. Medianprisen for bruktboliger steg fra 188.400 $ for ett år siden til 202.600 $ i februar inneværende år. Oppgangen på 7,5 % over de siste tolv månedene var den største økningen på ett år. «Prisøkningen på denne størrelsen på dette tidspunktet i gjeninnhentingen i boligmarkedet er usunt for markedet», uttalte sjeføkonom i NAR, Lawrence Yun, etter at tallene ble publisert. «Alt har med tilbudet å gjøre. Hadde vi hatt flere boliger, ville prisveksten holdt seg lavere», sa Yun. Salget av nye boliger steg uventet til det høyeste nivået på syv år i februar, drevet av blant annet et godt arbeidsmarked. Salget steg med 7,8 % til et annualisert tempo på 539.000 enheter, det meste siden februar 2008, ifølge rapporten fra Handelsdepartementet. Tallet var høyere enn selv det mest optimistiske anslaget som var hentet inn i forkant av publiseringen hos Bloomberg. Det var ventet at nyboligsalget ville falle 3,5 % til en sesongjustert årstakt på 464.000 enheter, etter at januarsalget ble opprevidert fra 481.000 (-0,2 %) enheter til 500.000 (4,4 %) enheter. Medianprisen på nye boliger steg med 2,6 % fra februar 2014 til 275.500 $ i februar inneværende år. Nyboligsalget står for omtrent 7 % av boligmarkedet. Videre så vi av tall fra the Federal Housing Finance Agency, FHFA, at boligprisene steg med 0,3 % sesongjustert fra desember til januar, mot en ventet boligprisvekst på 0,6 %. FHFA indeksen viste at boligprisene steg med 5,1 % på årsbasis i januar. Indeksen er nå 3,5 % lavere enn toppen i mars 2007 og omtrent på samme nivåer som i desember 2005. FHFA indeksen måler transaksjoner for eneboliger finansiert via Fannie Mac og Freddie Mac. Ordre for varige goder falt uventet i februar. Ordre for varer ment å vare mer enn tre år falt 1,4 % i februar etter en oppgang på 2 % i januar, som var mindre enn tidligere estimert, ifølge data fra Handelsdepartementet. På forhånd var det ventet at ordre for varige goder ville stige med 0,2 % på månedsbasis. Ordre for ikke-militære varer, ekskludert for fly, som regnes som en proxy for fremtidig investeringer blant bedrifter, falt også med 1,4 % i februar, og markerte sjette strake måned med nedgang. Her var det på forhånd ventet en oppgang på 0,3 %. Forsendelser av ikke-militære varer, ekskludert for fly, som benyttes til beregning av BNP, steg med 0,2 % i februar, etter å ha falt med reviderte 0,4 % måneden før, nedrevidert fra en oppgang på 0,1 %. Den nasjonale aktivitetsindeksen fra Chicago Fed falt fra nedreviderte -0,10 (0,13) i januar til -0,11 i februar, på forhånd var det ventet en svak nedgang fra opprinnelig rapporterte til 0,10 poeng. Indeksen skal illustrere aktiviteten og inflasjonspresset i økonomien og er et vektet snitt av 85 indikatorer. En indeks på 0 poeng indikerer at økonomien vokser i takt med historisk trend. Industrisentimentet målt ved PMI indeksen, viste en økende aktivitet i mars. Indeksen steg fra 55,1 i februar til 55,3 i mars. Ifølge rapporten ble sentimentet trukket opp av delkomponentene for sysselsetting, produksjon og nye ordre. De ukentlige arbeidstallene viste at søkere til ledighetstrygd var færre enn ventet. Antallet førstegangssøkende til trygdeytelser falt med 9.000 personer til 282.000 personer i uke 12. På forhånd var det ventet et fall til 290.000 personer. Antallet personer som fortsetter å motta trygdeytelser falt med 6.000 personer til 2,416 millioner personer i uke 11. Ledighetsraten blant de som kvalifiserer til trygdeytelser var uendret på 1,8 %, slik som den har vært i hele år.
Asia Kina: Den foreløpige innkjøpssjefsindeksen for industrisektoren i Kina falt til det laveste på elleve måneder i mars, og tyder på at mer stimulanse kan være nødvendig for å støtte oppunder industrien i verdens nest største økonomi. Den foreløpige PMI indeksen fra HSBC / Markit falt fra 50,7 i februar til 49,2 i mars, mot et ventet fall til 50,5. Både komponenten for sysselsetting og nye ordre falt, hvorav eksportordre trakk noe opp og dermed er det etterspørselen fra hjemlandet som sviktet. Sysselsettingskomponenten falt fra 49, 8 i februar til 47 i mars, og komponenten har nå falt sammenhengende siden høsten 2013 og er på det laveste siden den siste finanskrisen. Overskuddet i industrien i landet falt 4,2 % på årsbasis i de to første månedene av inneværende år sammenlignet med samme periode i fjor. Fallet var det største på tre år. Japan: Fredag ble vi presentert prisstatistikk for februar. Konsumprisindeksen, eksklusiv fersk mat, steg 2 % på årsbasis i februar, mot en ventet prisvekst på 2,1 %. Sentralbankens prismål, som ekskluderer effektene av momsøkningen i fjor, viste en uendret inflasjon på årsbasis i februar. Målsetningen til BoJ og myndighetene i landet er å nå en reell prisvekst på 1,9 % ved utgangen av året, noe som er lite trolig. Momsen ble økt fra 5 % til 8 % fra 1. april i fjor, noe som har ført til lavere forbruk. Videre så vi at det personlige forbruket falt med 2,9 % på årsbasis i februar, mens detaljhandelen falt 1,8 %. Store selskaper forventer å gi en lønnsøkning på omtrent 2,4 % i regnskapsåret som starter i april, den største på 17 år, dog veier ikke dette opp for momsøkningen i fjor. Tidligere denne uken økte myndighetene forventningene til økonomien for første gang på åtte måneder, på bakgrunn av bedring i bedriftssektoren. Innkjøpssjefsindeksen for industrisektoren i Japan, PMI, falt fra 51,6 i februar til 50,4 i mars, ifølge foreløpige tall. Aktiviteten falt dermed til det laveste på ti måneder. Ordrekomponenten viste nedgang, dog viste nye eksportordre oppgang, og dermed er det etterspørselen på hjemmemarkedet som trekker ned. Som nevnt i tidligere rapporter er myndighetene i Japan avhengig av at etterspørselen og forbruket stiger internt i landet også for en videre økonomisk vekst. På forhånd var det ventet at PMI indeksen ville stige til 52 poeng. Singapore: Prisstatistikk fra Singapore viste at konsumprisene falt med 0,3 % fra ett år tidligere i februar. Dette er fjerde strake måned på rad med fall i prisene, det lengste strekket med fall siden andre halvdel av 2009. De som styrer pengepolitikken i Singapore, som benytter vekslingskursen som deres hoved virkemiddel, vil i neste måned bestemme om de vil støtte oppunder monetære lettelser. De siste dataene har vist at utsiktene til økonomien har falt, selv om beslutningstakerne venter at prisveksten vil ta seg opp senere dette året. Singapore guider den lokale dollaren mot en kurv av valutaer
innenfor et ukjent bånd og justerer takten på styrking eller svekkelse av valutaen ved å endre båndet. Sentralbanken uttalte ved deres møte i slutten av januar at de vil søke et langsommere tempo i verdsettelse av deres lokale valuta, den første krisepolitikkendringen siden den etter angrepene 11. september 2001. MAS, the Monetary Authority of Singapore, har bare to planlagte pengepolitiske kunngjøringer i året, en i april og I oktober. Lee Kuan Yew, som har hjulpet å transformere Singapore fra en koloni til en av Asias mest framgangsrike nasjoner gjennom hans ledelse over 31 år, døde 91 år gammel på mandag, ifølge en uttalelse fra statsministerens kontor. Lees eldste sønn, Lee Hsien Loong, har vært statsminister siden 2004. Fra 1959 til 1990 ledet Lee Kuan Yew landet ved å bygge opp relasjonene til Indonesia og Malaysia, fjernet mye av ustabiliteten hjemme, og ble samtidig en sterk alliert av USA. Globale ledere verden over hyllet Lee og den jobben han har gjort for Singapore som nasjon. Fremvoksende Brasil: Sentralbanken i Brasil uttalte denne uken at de vil skalere tilbake støttekjøpene de har gjort for å støtte realen, og signaliserer dermed slutten på salg av nye valutabytteavtaler som har økt regjeringens forpliktelser, gjeld. «Tjenestemenn vil slutte med auksjoner på slutten av denne måneden», sa sentralbanken. Sentralbanken vil fortsette å rulle over gamle kontrakter, som er tilsvarende å selge $ i futures markedet, avhengig av etterspørsel og vil muligens fortsette med auksjoner for dollarlån. Programmet, som startet i 2013 og var en del av et forsøk på å begrense volatiliteten, var ikke nok til at den brasilianske realen falt hele 26 % det siste året til det svakeste nivået siden 2003 i mars. Programmet har økt myndighetens gjeld med 113 milliarder $, ifølge sjeføkonom for Latin-Amerika i Goldman Sachs. Sentralbank president Alexandre Tombini fortalte lovgivere på tirsdag «at salget av swapper som har støttet valutaen, har oppfylt målene til de politiske beslutningstakerne, mens å forlenge løpetiden på eksisterende sikringer er hensiktsmessig på kort og mellomlang sikt. Swap-programmet har spilt en viktig rolle i å fremme finansiell og økonomisk stabilitet, samt redusert valutavolatiliteten. Norden Norge: Antallet igangsettingstillatelser til nye boliger steg med 3 % på månedsbasis fra januar til februar, ifølge tall fra SSB. Videre påpekes det i rapporten at tallene varierer en god del fra måned til måned, men den langsiktige trenden har vist en svak, nedadgående utvikling i antall igangsettingstillatelser til nye boliger siden slutten av 2013. I løpet av de siste tolv månedene er det gitt tillatelse til bygging av 27.700 nye boliger, en nedgang på 2 % fra foregående tolvmånedersperiode. Samlet ble det gitt tillatelse til bygging av 5,4 millioner kvm til annet enn bolig i samme periode, en oppgang på 1 % mot foregående tolvmånedersperiode.
I løpet av uken ble vi også presentert data for arbeidsmarkedet her hjemme, hvorav AKU-rapporten var først ut på torsdag. Ifølge AKU-rapporten var det i januar 109.000 personer som var arbeidsledige, tilsvarende en ledighetsrate på 3,9 % av arbeidsstyrken, opp fra oppreviderte 3,8 % i desember (3,7 %). Sysselsettingen falt med 2.000 personer, mens arbeidsstyrken fortsatte å vokse. I forkant av publiseringen var det ventet at ledigheten ville bli på 3,7 % ar arbeidsstyrken. Videre ble vi presentert NAV-rapporten på fredag. Ifølge sesongjusterte tall fra NAV økte arbeidsledigheten med 500 personer i løpet av mars, og hittil i år har ledigheten økt med 2.300
personer. Ifølge arbeids- og velferdsdirektør, Joakim Lystad, er «økningen i tråd med det vi har ventet, og er størst i fylker som har mange sysselsatte i oljerelatert virksomhet». Ved utgangen av mars er ledigheten på 3 %, uendret fra foregående måned, men opp fra 2,9 % på samme tidspunkt i fjor. Det var ventet en ledighet på 3 % i forkant av publiseringen. Det var 81.000 personer som var registrert som helt arbeidsledige hos NAV. Dersom man inkluderer arbeidssøkere på tiltak også, var summen 95.100 personer, 300 færre enn på samme tid i fjor. Detaljhandelen vokste mer enn ventet på månedsbasis i februar. Omsetningen til detaljhandelsbedriftene steg med 0,9 % på månedsbasis, mot en ventet oppgang på 0,5 %, etter at handelen falt med 0,7 % måneden før. Detaljhandelen, eksklusiv salg at motorkjøretøy og salg på bensinstasjoner, steg 0,7 % på månedsbasis. I løpet av siste tremånedersperiode (desember-februar) steg handelen med 2 % sammenlignet med samme tremånedersperiode i 2013-2014. Samtidig ble vi også presentert forbrukertilliten for mars, som viste at tilliten forble i negativt territorium, på -2,1 i mars, og markerte dermed sjette strake måned på rad med negativt sentiment. Forbrukerne uttrykte bekymring om framtidsutsiktene for norsk økonomi og utviklingen i arbeidsmarkedet. Vi ble også presentert Kredittindikatoren, K2, som viste at tolvmånedersveksten i publikums innenlandske gjeld steg med 5,4 % fram til utgangen av februar, ned fra 5,6 % i januar. På forhånd var det ventet en kredittvekst på 5,5 % på årsbasis. Husholdningenes innenlandske bruttogjeld utgjorde 2.736 milliarder kr i slutten av februar, en økning på 6,2 % på årsbasis, uendret fra måneden før. Sverige: Onsdag ble vi presentert Konjunkturbarometeret for mars. Økonomisk sentiment, målt ved konjunkturbarometeret ble trukket ned av dårligere enn ventet sentiment i industrien. Barometeret falt fra nedreviderte 104,2 i februar til 101,5 i mars. Industrisentimentet falt fra nedreviderte 105,8 i februar til 101,2 i mars, mens det på forhånd ikke var ventet noen endring. Forbrukertilliten steg derimot fra oppreviderte 97,6 i februar til 100,5 i mars. Tilliten blant forbrukerne var på forhånd ventet å stige til 98,7 i perioden. Oppgangen i forbrukertilliten ble drevet av et bedret syn på utsiktene for egen økonomi, mens forventingene til landets økonomi forble svak. Handelstall for februar viste et handelsoverskudd på 4,6 milliarder SEK, hvorav eksporten utgjorde 93,9 milliarder SEK, mens importen utgjorde 89,3 milliarder SEK. Handelen med land utenfor EU ga et overskudd på 11 milliarder, mens handelen med EU ga et underskudd på 6,4 milliarder SEK. På forhånd var det ventet et handelsoverskudd på 4 milliarder SEK. Videre ble vi presentert detaljhandelstall som viste at handelen steg med 0,2 % fra januar til februar. Her var det ventet uendret utvikling på månedsbasis. I løpet av det siste året har omsetningen økt med hele 4,8 % mot en ventet oppgang på 3,8 %.
Vedrørende spørsmål kan dere kontakte: Gisle Kolmannskog gisle@invento.no tlf. 22 59 22 55 Christian Lund christian.lund@invento.no tlf. 22 59 22 56 Rapporten baserer seg på kilder som vurderes som pålitelig, men Invento garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig. Rapporten skal ikke oppfattes som et tilbud eller anbefaling om kjøp eller salg av finansielle instrumenter eller deltagelse i noen investeringsstrategi. Invento påtar intet ansvar for verken direkte eller indirekte tap eller utgifter som skyldes forståelsen av og/eller bruken av denne rapporten. Uttalelsene i rapporten reflekterer Inventos oppfatning på det tidspunkt rapporten ble utarbeidet, og Invento forbeholder seg retten til å endre oppfatning uten varsel.