D/S GUDRUN S SISTE REIS
Morgenen 10 desember 1944 letter 17 tungt bevæpnede Mosquito og Beufightere fra 143dje, 235rd og 248 banff strike wing fra sin base i Skottland. Banff strikewing bestod av seks individuelle skvadroner fra forskjellige nasjoner. Strikewingen ble dannet i siste halvdel av krigen og spesialiserte seg i angrep på skipsfart. Skvadronen opererte mye på norskekysten de to siste årene. Krigen hadde begynt å nærme seg sluttfasen, men den tyske industrien var like effektiv. Fabrikker gjemt i skoger, inni fjell og en effektiv manufaktureringsprosess med underleverandører gjorde at den allierte fabrikkbombingen var mindre effektiv. Da gjaldt det å fjerne råvarene, malmen fra Narvik. De allierte så også hvilken vei det gikk i Europa og sovjettroppene rykket raskt mot Berlin så å stoppe krigsmateriell å gå fra festung Norwegen til Tyskland var også en viktig oppgave. Dykkere besøker den detaljrike baugen på vraket av Gudrun
Etter D-Dagen 06.Juni 1944 ble Frankrike frigjort etter harde kamper. Dermed mistet tyske Kriegsmarine sine baser i vest for ubåter og andre marinekrefter. Luftwaffe mistet store deler av sin operasjonsradius da de nå måtte fly ut fra Tyskland. Norskekysten og basene i festung Norwegen ble dermed enda viktigere og ble forsynt fra Tyskland. Denne pulsåren andre veien skulle også kappes med hjelp av Banff strikewing. Under kommando av Max Aitken, aka Attila the Hun herjet banff strikewing i de norske fjordene. Skvadronen bestod av både de raske mosquitoflyene og tungt bevæpnede Beufightere. Noe som gjør Banff litt unik var deltakelsen til den norske 333 Rnaf skvadronen som ble benevnt som en eliteskavdron. Flygerne var norske og kjent i norske fjorder noe som gjorde dem dødbringende effektive til å lete opp tyske fartøyer i norske fjordfarvann.skvadronen fløy gjennom tepper av antiluftsskyts dypt inn i fjordene på jakt etter skip som lå og ventet på ly av nattemørket for å fortsette ferden. Skipet D/S Gudrun ligger 10.Desember 1944 inne i en av disse fjordene og venter på nattemørket slik at de kan fortsette sin ferd trygt videre... Dykker inspiserer nødrattet på Gudrun hvor dykkere har nappet av
Denne dagen er ikke den renommerte norske 333 skvadronen i luften. 143, 234 og 248 skvadron letter og setter kursen mot Flekkefjord. Her ligger Gudrun eskortert av ubåtjagere fra 17 flotilje. Gudrun har fått sin skjebne besehglet idet skipet blir angrepet av 17 fly som åpner ild med både raketter og 20mm kanoner. Gudrun får treffer etter treffer mens mannskapet febrilsk forsøker å flykte overnbord eller gjemme seg i skipet. Skipet settes fort i brann og tar gradvis inn vann etter skadene og synke rpå grunt vann. Nesten 1,5 år etterpå feirer vi friheten her i Norge. 5 lange år med krig har satt sine spor, både over og under havflaten. Den norske handelsflåten er i likhet med resten av verdens skipstonnasje, betraktelig redusert. Handelen gjenopprettes og mange land i Europa skal bygges opp nesten fra grunnen. Dette skaper marked for shipping. Krigens lange år sugde is eg ufattelige mengder ressurser, deriblant metaller. Alle skipsvrakene på norskekysten som ligger i akseptabel dybde for datidens dykkere er blitt en meget verdifull ressurs. Enten hogges de opp og selges for metallverdien eller så dokksettes de og settes atter in i fart igjen, men denne gang med en langt fredeligere last. D/S Gudrun som ligger skjermet for havets krefter og ikke minst grunt er ikke noe unntak. Skipet kjøpes av et Oslofirma kort etter krigen og planlegges hevet og reparert for å kunne seile igjen. Den lune skjebne ville det annerledes og tok hensyn til oss vrakdykkere. Fotograf og modell på Baugen
Hullene i Gudrun proppes igjen av dykkere og det benyttes andre etterlatenskaper fra krigen for å få henne flott igjen. Tyske ubåter ble overgitt til norske statsmakten som igjen solgte dem gjennom direktoratet for fiendlig eiendom. Trykkskrogene var ypperlige flottører for skipsberging. Disse ble med stor suksess benyttet av Høvding skipsopphogging på D/S Rhoda utfor Stavanger i 1954. I Srbank sine lokaler på Hundvåg henger et digert bilde som viser Rosenberg. Der kan man se tre slike trykkskrog ligge inntil en kai. Samme teknikken benyttes på Gudrun mange år før Rhoda og får skipet opp til overflaten. Nå skulle lasten losses og skipet bukseres inn til dokk. Mengder av ammunisjon og sement blir båret ut av skipet og dumpes på dypt vann ute i fjorden. Det sies at de ble litt ivrige under bergingsoperasjonen og at Gudrun ble revet løs fra flottørene. Skipets skjebne blir forseglet nåpr vaiere ryker og skroget finner sitt siste hvilested på 30-45mtrs dyp to tre steinkast fra Ferjekaien på Anabeløy. Banff Strikewing hadde suksess, men sluttet ikke mens de var på topp. 31.Desember er skvadronen atter tilbake i Flekkefjord. Denne gangen senker de to skip og skader ytterligere 2 kraftig. Palermo på 1461brt og Achilles på 998brt senkes mens Willy Faulbaum og et uidentifisert blir liggende igjen hardt skadet. Tredje angrep blir ikke så vellyked da de møtes av både messerschmidt109 og Focke Wulff jagere fra Listalandet. Flere fly går tapt på begge sider. Propellen og hekken er grunneste del av vraket og kan være en pen opplevelse å studere. Her blir dykker fotografert ved propellen.
Undertegnede har flere ganger besøkt vraket av Gudrun og er blitt like fascinert hver gang. Man blir aldri lei av å dykke på dette vraket. Detaljene er så gode og vraket så Donald Duck som det kan bli. Har kun dykket trimix på skipet, men den aktre delen er tilgjengelig for nitroxdykking. Vi ligger i overflaten. Det er kaldt og det snør, men ellers stille. Kameraet sjekkes for lekkasjer og funksjonalitet. Deretter sjekkes alt ustyr og dekogasser. Dykket er ikke planlagt så dypt, vi skal ned på 45m max og dykker med helium for å redusere dybderusen. %0% dekogassen henger godt under venstrearmen. Vi tømmer vingene og er på vei ned for åp besøke Gudrun, slik Banff Strikewing gjorde for over 65 år siden. Vi har litt fredeligere hensikter i tankene Dykker på vei akterover mot styrhuset. Man kan se vaiere og skrot ligge igjen fra bergingen. I selve skroget kan man se knyttnevestore hull etter anslag fra granater
Vi følger babord rekke og tar bilder av buddy som er på midtskipet. Lasterommene er digre og man kan svømme ned i et og opp gjennom det andre. Det ligger ei sementreie på dekk. Bommer, leidere, vinsjer til lastelukene er der, nesten slik et skip skal se ut. Det har selvsagt vært dykkere her også med verktøy for at vi ikke skal få samme opplevelsen. Turen nærmer seg forskipet. Her er alt slik det skal være. Ankerkjettingene går ut fra ankerspillene og ned i klyssen og ut. Dette er et skip og ikke et sundtrevet metallberg. Man kan lett se hvilket vakkert skue gudrun var før flyene skjøt den i fillebiter. Det er 40 meter når vi svever utover baugen. Vi må fort videre da vi har 30minutt bunntid tilhjengelig og har tenkt å se hele skipet. Vi fortsetter på babord ned langs skutesiden for å få en føling med dimensjonen på fartøyet. Her treffer vi på en bil som ligger opp ned. Det har tydeligvis blitt dumpet mer enn bare Gudrun her. Det ligger vaiere og tauer i alle retninger så det er viktig å holde kontroll med hvor man befinner seg. Turen fortsetter mot propellen og roret. Sikten er ganske god på hekken som er nesten like pen som baugen så det ofres noen mi nutter på å svømmer rundt propellen før kursen settes oppå hekken hvor det berømte nødroret er. Tror ingen besøker Gudrun med kamera uten å ta en svingom rundt nødroret. Nå tikker klokka så turen til masta må komme fort. I masta er det greit å ta deko og det er normalt line opp til overflatebøye her.
Vi skal ha flere stopp underveis og her benyttes tabell og runtime så dden følges på sekundet. På siste dekostoppet på 4,5m får vi selskap av en liten rognkjeks på jakt etter et sted å gjemme seg. Hadde den svømt 30m ned så hadde den hatt et helt skip for seg selv, men utstyret vårt er også et godt gjemmested. Med 14minutt så er alt selskap meget velkomment. Vraket av Gudrun ligger skjermet for vær og vind og kan dykkes under de fleste forhold. Kjør til ferjekaien på Anabeløy og parker der. Utvis største respekt for ferja, det er oss dykkere de er bekymret for, ikke bulken dobbelsettet kan lage i skroget deres. Man kan svømme ut til bøya på vraket, men en båt er å foretrekke da det har vært litt strøm i overflaten. Baugen er full av detaljer og er i bunn og grunn verdt et helt dykk for seg selv.