D/S FRANKENWALD. Et vrakdykk med futt i

Transkript

1 D/S FRANKENWALD Et vrakdykk med futt i D/S Frankenwald Lengde: 122m Bredde: 16,8m Tonnasje: 5062brt Bygget: 1922 Forlisdato: Dybde: 25-40m Passer både nitrox, luf og dykkere på edelgass da dekket er på ca 30mtrs dybde. Oppdrag Sognefjorden er for oss som dykker og er litt historieinterresserte noe helt annet enn det man ser på tv om dagene. Ytterst ved ytre Sula ved en holme som heter Brattholmen ligger ei av Sognefjordens perler. Vraket ble av bladet dykkings lesere kåret til Norges flotteste vrak så det er mange som har hatt den opplevelsen som beskrives her. De som har litt rustfeber innen dykkehobbyen har nok allerede gjettet at det dreier seg om vraket av D/S Frankenwald som gikk ned her før krigen. Noen av oss forbinder alt som heter skipsvrak og tysk for krigsvrak, men med Frankenwald var ikke dette tilfelle. Skipet sank faktisk før invasjonen av Norge. Dykkere poserer bak hekken på Frankenwald Frankenwald blir bygget i 1922 i Tyskland og er i Januar 1940 på reise nordover på norskekysten. Hun skal seile gjennom Steinsundet da mannskapet navigerer feil og går inn feil kanal. Dette er skjebnesvangert da denne ikke har noen utgang og skipet forliser. Årsaken til at de gikk i trange kystfarvann istedet for den ytre led var frykt for britiske stridskrefter som også minela norskekysten. Inne i leden var de beskyttet av den norske nøytralitet. Dekompresjon i mastene på vraket er en vakker opplevelse.

2 Skipet treffer grunn og begynner raskt å ta inn vann. Da de er i skjermet farvann er forliset mindre dramatisk og de får varslet og sendt opp nødsignal. Mannskapet går i livbåtene hvor de etter kort tid blir plukket opp av lokale fiskebåter som frakter dem til land. Frankenwald synker og legger seg på bunn som om den skulle stå i dokk. Dette sammen med det meget skjermede farvannet gjør at havets krefter ikke kverner opp skipet. Slikt som er tilfelle med de fleste skipsvrak på samme dybde i ytre farvann. Etter krigen er rssurser meget mangelfulle og flere skip blir hevet og enten opphogd eller satt i fart igjen. Dette er (heldigvis for oss dykkere) av en eller annen grunn ikke tilfelle med Frankenwald. Eneste som skjer er at brødrene Anda kapper av og berger propellen for den høye metallverdien. Resten får ligge i fred. Frankenwald er således en opplevelse i verdensklasse når det gjelder vrakdykking og opplevelsene og inntrykkene man får gjør at det ikke er nok med kun et dykk på skipet.

3 Bildet er tatt nede i et av lasterommene og man kan se masten strekke seg i været i bakgrunnen. En dykker holder et vaktsomt øye med fotografen. Det er Januar 2009, nærmere 70 år etter Frankenwald har lagt seg på bunn at vi planlegger en trimixhelg en eller annen plass og vrak står på menyen. I Gulen har de begynt å kjøre turer til den norske mineleggeren Knm Uller og nærmere studie viser at her er det masse vrak å dykke på og de fleste kan innby til litt trimixdykking. Vi går rett til Uller første dagen med en svingom på Ferndale og parat før lørdagens dykking skal tilta. Det er planlagt to dykk på Frankenwald. Et med 21/35 og et med restemiksen som følger. Vi har fått vite at vraket er så helt, stort og detaljrikt at til og med 2 dykk på dette skipet i grunn er altfor lite. Sola skinner og havet er blankt denne kalde lørdagen så forholdene ligger godt til rette. Vi bestemmer oss for å ta forskipet på første dykket og akterskipet på andre. Vi er tre dykkere fra Stavanger som har våget oss utfor fylkesgrensen og vi er her for å fotografere. Anders og Paer er med som modeller og de gjør en kjempejobb for å være med å komponere litt bilder.

4 Grunnet den milde dybden så har vi planlagt 30 minutt bunntid. 4 grader vann gjør at vi også må holde oss litt edru med tanke på dekompresjon. Vi bykser uti ved forre mast og begynner nedstigningen mot skipets forre styrbord side. På vei ned kan vi se dimensjonene av vraket i den gode sikten. Fremme på bakken av skipet er det som på Gudrun ved Flekkefjord, detaljene er mange og det meste er tilstede. Fortøyningsvinsjer, leidere og alt. Vi dykker et skip og ikke en metallhaug. Ferden går videre over baugen og akterover på babord side til vi nærmer oss styrhuset. Vi svømmer nedi lasterommene som er imponerende av størrelse og får tatt noen bilder her også. Om båten hadde last som ble berget er heller tvilsomt da vi ikke har hørt om det og det ligger ikke rester av noe i rommene. Vi komemr til styrhuset hvor det er masse roim og ganger vi svømmer inn i. Nedenor brua er boligkvarteret til mannskapene. Her kan man svømme inn og se både badekar, vasker og lugarer. Dette frarådes om man ikke har erfaring da det ble fort grumsete og det er ikke noe man gjør uten en line.

5 Dykket avsluttes ved brua og vi får planlagt overflatetid før vi skal ta andre dykk på akterskipet. Dette ryktes å være flotteste delen og ryktene viser seg å stemme. Her er skylighter, vinsjer og aktre overbygg rimelig intakt. Skipets tilstand gjør det til en opplevelse man nyter. Hekken på Frankenwald er nok det mest populære fotomotiv på skuta så vi tilbringer mye tid der for å fotografere og svømme inn i alle mulige steder før ferden går forover mot masta igjen til den ventende dekompresjonen. At det ikke er nok med to dykk på dette vraket er så sant som det er sagt og skrevet i diverse medier. Detaljene er så mange og det er så mye inntrykk å fordøye. Å dykke et såpass intakt vrak er som å dykke ned i en tidskapsel og se 70 år tilbake i tid. Vraket er muligens norges flotteste, men det tangeres nok av Gudrun som er temmelig lik, både i konstruksjon og tilstand. Dekompresjon på mastene er egentlig et dykk for seg selv da de yrer av anemoner, sjøroser og annet liv som hjelper å få tiden til å gå mens vi ligger på dekompresjon.

6 Dykkere i diskusjon på hekken av vraket. Dette stedet må være det mest fotograferte vrakplassen i Norge. For å sitere Vera Lynn: Frankenwald, we ll meet again