Utgitt av Fiskeridirektøren Nr. 6-30. MARS 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag 167 Loddefisket på Grand Bank ved Newfoundand. 169 Gytebestanden av norsk-arktisk sei er havert på fire år. 170 Kontroen må skjerpes i fisket etter atanto-skandisk sid. 171 Lover og forskrifter. 179 Medinger fra Fiskeridirektøren. 177 Fiskerinytt fra utandet. Om kvikksøvforekomster i fisk Spørsmået om kvikksøvinnhodet i fisk og fiskevarer har de siste 5-10 år vært gjenstand for betydeig oppmerksomhet. Jeg ska imidertid ikke komme nærmere inn på de 1orskjeige oppfatninger og teorier som gjør seg gjedende bant dagens fors<ere og ernærings- og heseeksperter på dette område, men vi gjerne få peke på enkete forhod av betydning for vår fiskeeksport. Fisken har et naturig innhod av kvikksøv som ikke skriver seg fra noen spesie eer ekstraordinær forurensningssituasjon. Dette naturgitte forhod endrer ikke noe ved det aktum at fisk er en viktig og uunnværig de av vårt kosthod, sterkt fremhevet av våre eksperter på det ernærings- og hesemessige område. Hva som kan anses som et naturig eer forkarig kvikksøvinnhod varierer fra det ene fiskesag ti det andre, at etter fis<ens ader og dens ernæring i kvantum og sammensetning. Det er såedes vanskeig å trekke en sikker eer genere' grense meom et naturig kvikksøvinnhod og et kvikksøvinnhod som er påvirket av forurensning. De er imidertid en kjennsgjerning at forurensning har forårsaket et høyere kvikksøvinnhod i enkete utsatte områder i verden. Det er derfor gedeig å kunne konstatere at den aminneige situasjon i våre fiskerifarvann er tifredsstiende i så måte. Det er i denne forbindese grunn ti å merke seg at våre egne hesemyndigheter og våre fagfok på det ernæringsmessige område ikke har funnet grunn ti å fastsette noen to'eransegrense eer maksimumsgrense for kvikksøvinnhodet i våre fiskevarer, eer på annen måte gripe inn i vårt kosthod av denne grunn. Dette har sin naturige forkaring i vår gunstige situasjon når det gjeder kvikksøvinnhodet i våre fiskevarer og en reaistisk vurdering og behanding av hee kvikksøvprobematikken fra våre myndig- e ters si'de. Fere and har imidertid funnet det nødvendig å fastsette to eransegrenser som et praktisk virkemidde, uten at det synes å være noe rimeig forhod meom de fastsatte grenser og fiskeforbruket og dets sammensetning. Det er etter hvert bitt mer aminneig akseptert bant forskere og heseog ernæringseksperter i verden at kvikksøvprobematikken må ses i sammenheng med det totae fiskeforbruk pr. tidsenhet (dag/uke) og dets sammensetning. Generee maksimumsgrenser er dog fortsatt den enkeste og mest aminneig 1 ffiiskets (i ang.., måte å reguere dette forho'd på. Toeransegrensene varierer fra and ti and, fra 0.5 ti 1.00 p.p.m. (mg/kg), uten at det atid kan påvises noen het ogisk forkaring på disse veksende verdigrenser. Som en stor fiskeeksporterende nasjon må Norge sevsagt ta hensyn ti de toeransegrenser som gjeder i de and som er avtakere av våre fiskevarer. Fiskeridirektoratet og andre instanser satte derfor på et tidig tidspunkt igang med prøvetaking og anayser av fisk fra ae våre fangstområder for å få en bredest muig oversikt over vår situasjon. Dette materiae bir stadig suppert med nye prøver og anayser som et edd i øpende undersøkeser og kontro av våre fiskeprodukter. De foreiggende anayseresutater, som omfatter et asidig og omfattende materiae, viser en meget tifredsstiende situasion for ae våre viktige fiskesorter og fiskevarer. E ( representativt utsnitt (1 000 anayser for 50 :orskjeige fiskeprodukter) viser at ca. 80 prosent av det samede anta har et gjennomsnittig kvikksøvinnhod på under 0.2 p.p.m. Resten igger meom 0.2 og 0.5 p.p.m., med unntak av noen få arter. Fiskeridirektoratets Kontroverk utsteder kvikksøvsertifikater for fisk og fiskevarer som eksporteres ti and som foranger offentig attest for at kvikksøvinnhodet igger under den toeransegrense som gjeder i vedkommende importand. Denne ordning fungerer i dag tifredsstiende. Et av våre importand (Itaia) føger imidertid, av forskjeige grunner, en noe annen praksis enn den som er vanig i de :este andre and. Itaia foranger såedes særskite anayser av hvert enket vareparti, sev om et representativt og øpende ajourført anaysemateriae igger under den itaienske toeransegrense på 0.7 p.p.m. Itaia føger dessuten en annen og empigere praksis overfor EF-Iand enn overfor Norge og andre and som ikke er medem av Feesmarkedet. Dette er fra vårt synspunkt en uhedig fremgangsmåte, i strid med art. 15, punkt 2 i handesavtaen meom Norge og EF som ikke tiater diskriminerende titak på dette område. Norge har derfor påkaget dette forhod overfor EF. Saken be senest behandet på et møte med EF-Kommisjonen i BrUsse den 13. mars d.å. En ser nå frem U at dette forhod vi bi ordnet på en tifredsstiende måte, i samsvar med vanig praksis og i tråd med det gode samarbeid som eksisterer meom de itaienske og norske myndigheter. s.s. Side: INNHOLD: 166 Om kvikksøvforekomster i fisk.
Denne artikkeen om oddefisket på Grand Bank ved Newfoundand er skrevet for «Fiskets Rapport fra tokt med mfs «Nortreff» i 1977 av Gunneiv Sangot, Fiskeridirektoratet pere i tiegg ti de som fisker ti «Norgoba» og gi disse føringstiskudd så de kan føre odda ti Norge. ys av den forventede anstrengte situasjon for snurpefåten ' Av dette fremgår det at de to siste årene er atfor ite av den tiatte kvote oppfisket. Grunnen ti Loddefisket på Grand Bank 1978. Den norske fangsten av odde på Grand Bank har vært: 1973 43 000 tonn 1974 43 000 tonn 1975 34 940 tonn 1976 23184 tonn 1977 22 023 tonn Loddefisket på Grand Bank i 1977 iknet svært mye på 1976. Kjønnsmodningen var angt framskreden da fisket begynte og fiskesesongen be meget kort. Den korte sesongen kommer også av at det utvisomt er mindre forekomster av odde tistede, sammeniknet med årene 1972 ti 1975. Ser en på hee perioden fra 1972 ti 1977, mener en å ha registrert en gradvis tibakegang i oddeforekomstene, og dette har fat sammen med gradvis varmere vann i gyteområdet på SE-Shoa. Dette har ført ti kortere fiskesesonger og dårigere utbytte. Det ska ikeve bemerkes at fra 18. juni ti 3. jui har det begge siste årene vært brukbart fiske med dagsfangster oppti 5-6 000 h. Gangn av fiskerikonsuent Gunneiv Sangot i Fiskeridirektoratet. Sango't har i en rekke år drevet oddeundersøkeser på fetene ved Newfoundand, og var i fjor om bord i m/s «Nortreff» på fetet. Av Sangots artikke går det fram at Norge de to siste årene har tatt atfor ite av den Watte kvoten. Han foresår at det bør gis isens ti 10-15 storsnurpere i tiegg ti de som fisker ti «Norgoba». F. G. nr. 6, 30. mars 1978 167 ar_t:t yiser ICNAF-områdene og fiskerigrensene. Skravert område er oddefetet i JUni/Juh. : 3M ---T------1 -------+-------+-------------+40 ' : ;;: \L}"'c\''-' 11'> 0 (\1'11 55 " 1 ";FJemish / )Csp Q U E- 3 E C.............. \ \, ' :: :' \ton,_, B a n}<.....,', \ '- "';.. : ',.,----- - rc}hu1 6 o',.. o ' ' ' ' ' ' i3 55 dette er at sesongen er atfor kort ti at «Norgoba» karer å produsere unna. Sesongen de to siste årene har vært fra 12.6. ti 3.7. med toppsesong fra 18.6. ti 1.7. Sik som forhodene var i 1977, å det godt ti rette for å ta mere odde med bedre mottak og større innsats. Dersom en ønsker å utnytte hee kvoten, d.v.s. 55 000 tonn istedenfor 25 000 tonn, må dette gjøres ved å gi isens ti 10-15 storsnur- for 1978, er en overbevist om at skisserte ordning vi bi godt mottatt av mange snurpebåtredere. Loddeundersøkesene i 1977. Fra 1.1.1977 utvidet Canada sin fiskerisone ti 200 n.mi. På grunn LODDEFISKET PÅ GRAND BANK VED NEWFOUNDLAND
av historiske rettigheter fikk Norge oppretthode en kvote på 60 000 tonn. ikhet med tidigere år inngikk 9 av de største oddesnurperne avtae med fabrikkskipet «Norgobab> om produksjon av odda, og disse be forsynt med isens for å fiske i canadisk farvann. For å drive undersøkeser i forbindese med oddefisket be m/s «Nortreff» eiet i 13 dager. Hensikten med dette var : 1. Være behjepeig med å få utstedet canadiske isenser, og age praktiske oppegg for etterkomming av isensbetingesene. 2. Drive veiedningstjeneste. 3. Same inn og opparbeide oddeprøver. 4. Gjennomføre et merkeforsøk, devis i samarbeid med Bioogica! Station, St. John's. Resutatene. tiden 30.5. ti 9.6. be det eitet over hee bankpatået fra 30 mi øst av Bonavista ti Tai of the Bank. Noen få russere be observert 30 mi øst av Cap Race, men de å roig og så på noe het ubetydeig registrering. To isendere som fisket for canadisk fabrikk opererte 30 mi øst av Bonavista og de fikk noen ubetydeige fangster av bandingsodde. Kvadypet be det registrert noen få små knuter, sannsynigvis småodde, men det var sik fart på den at det var umuig å få kaste. Ute i eggakanten, i Kette Canyon, N 44 05 ' W 49 15' be det 2.6. observert mye kva og registrert et tynt sør på bunn. Dette kan ha vært odde, men også tobis. Oppegget var at en vie forsøke å merke odde i denne perioden, og to assistenter fra Bioogica Station, St. John's var med. 6.6. anøpte en St. John's, satte på and canadierne og fikk om bord isenser ti «Norg oba» og 9 fiskebåter. Representanter fra det canadiske fiskerioppsynet var om bord i «Nortreff» og fant at i orden i henhod ti deres forskrifter. 9.6. ankom «Norgoba» og de første fiskebåtene. 1 0.6. be det eitet av 3 båter omkring på hee SE-S hoa, men bare ubetydeig odde be registrert og ingen fangster be tatt. 11.6. begynte fisket smått, men også en kete brukbare fangster be tatt, og føgende uke be det stadig bedre. Fra 18.6. må fisket karak- teriseres som godt, 8 båter detok nå og fangstene var så gode at det be ventetid for ossing. Dette varte ved ti 3.7. da det putseig var sutt og ekspedisjonen gikk fra Grand Bank. Kartet viser ICNAF-områdene, fiskerigrensen og skravert område er oddefetet i juni/jui. Oppfisket kvantum be 22 023 tonn, og at be tatt med snurpenot. Det be samet inn og opparbeidet 12 prøver, fordet fra 3.6. ti 3.7. Aderssammensetning var 16 prosent 3-åringer, 81 prosent 4-åringer og 3 prosent 5- åringer. Modenhetsgraden gikk fra stadium 5 (gytemoden) i begynnesen av juni ti stadium 6 (gytende) fra midten av juni, og siste prøven 3.7. viste overveiende utgytt odde (stadium 7). Det be merket 2 200 fisk 12. og 14.6., fordet med 800 hunog 1 400 hanodde. Av disse be det gjenfunnet 169 stykker om bord i «N orgoba >> i en produksjon av 22 023 tonn. Totafangst i området i gytesesongen var 41 000 tonn. Det be foretatt en prøve av magnetanegget om bord i «Norgoba>>, og den viste 48 prosent gjenfangsteffektivitet. (Det be foretatt 5 magnet-prøver under vinteroddefisket ved Finnmark 12.2., 27.2., 11.3., 19.3. og 27.3.1977 som gav gjenfangst Ekspedisjonen hadde hee tiden det beste forhod ti canadisk fiske rioppsyn, og medetjenesten ti canadiske fiskerimyndigheter gikk greit gjennom agenten, Mr. C. B. Moores. Vardø Havfiskeseskap får trå øyve for «Kirkøy» Fiskeridepartementet har avgjort at Vardø Havfiskeseskap kan pårekne tråøyve for m/tr «Kirkøy>>. Løyvet vi ikkje gjede tråing etter industrifisk i Nordsjøen innafor området aust av O-me ridianen og sør for 64 nord. Det er eit vikår for øyvet at «K irkøy >> everer minst 5 tonn pr. tur og minst 100 tonn fisk pr. år, at søyd og hodekappa, ti Statens Fagskoe for fiskeindustri i Vardø. «Keti» får fiske med trå Carsten Haugen, Hammerfest, kan rekne med å få øyve ti å drive fiske med trå med m/s «Keti>> etter odde, poartorsk og etter komue vest av O-meridianen og aust av O meridianen i området nord for 64 nord. Tråøyve ti «Fid» Fiskeridepartementet har gitt Edmund Kjebergvik, Lødingen, øyve ti å drive fiske med trå med m/s «Fid 1>>. Løyvet gjed odde og poartorsk, og komue vest av O-meridianen og aust av O-meridianen området nord for 64 nord. Norsk seigarnfiske ved Færøyane er si kr et for denne sesongen. Under et møte meom norske og færøyske myndigheter i Bergen kom en fram ti en ordning som sikrer det norske seigarnfisket i inneværende sesong. Bakgrunnen for møtet var en de vansker for det norske seigarnfisket i færøysk sone. På møtet i Bergen be det vist ti avtaen om gjensidig fiske i 1978 som be undertegnet i Torshavn i desember i fjor. avtaen går det fram at norsk fiske etter bunnfisk ska rettes mot ange, brosme, sei og båange. Torsk vi i mindre om r-ang kunne inngå som bifangst. Det er en forutsetning at dette fisket ska kunne foregå innti 12 n. mi av and. Norsk inefiske ved Isand fra 28. mars Etter k. 12.00 28. mars kunne norske båtar starte inefisket innafor isandsk sone. Det var det isandske fiskeridepartementet som hadde 1astsett opningsdatoen. Bj. Skumsvo: Kunsten å binde, montere, bruke og bøte fiskegar_n. Kun postordre fra H. Johnsens eftf. Postboks 74. omk. kr. 10 (i oppkrav 20). Postgirok. 511 49 05. 168 F. G. nr. 6, 30. mars 1978 effektivitet på henhodsvis 33 /o, 51 /o, 69 /o, 77 /o og 66 /o). Smestad. Oso 3. Pris kr. 90... oka vi har venta på
Gytebestanden av norsk arktisk sei, det vi si sei nord for 62, var i 1977 den aveste som er registrert i den perioden som det foreigger beregninger for, nemig fra 1960 og ti i dag. Dette innebærer en viss risiko for svikt i den framtidige tiveksten ti bestanden. Skue denne seibestanden svikte, vi det være nødvendig med meget dras Det må egges større vekt på fisket etter ed re fisk 1 O prosent undermås fisk i fangsten. Innføringen av et minstemå på 35 cm nord for Stad vi få konsekvenser spesiet for seisnurpefåten og den fiskeindustrien som baserer seg på råstoff fra denne fåten. Der- t for går Regueringsutvaget inn for at fåte og industri får en overgangstid før minstemået på 35 cm trer endeig i kraft. Videre går utvaget inn for å utrede titak som kan føre ti et riktigere fiskemønster, og også sikre råstofftiførsene. Reguering av minstemået. På grunn av det uhedige fiskemønsteret i seifisket nord for Stad, har Regueringsutvaget tirådd at det fra 1. september i år bir innført et fees minstemå for sei på 35 cm i hee området fra Stad og nordover, mens minstemået i området sør for Stad ska være 30 cm. Samtidig foresår utvaget at det som en overgangsordning bir innført en dispensasjon ned ti 30 cm i området meom 62 og 64 nord innti utgangen av 1980, og at det bir vurdert om denne dispensasjonen bare ska gjede sei ti fiet. Forsaget om minstemå innehoder også et framegg om anedning ti Havforskerne sier videre at det fiskes for mye ungfisk, og dermed får en ikke det størst muige utbytte av denne bestanden som i det vesentige opphoder seg i norsk sone. Det er notfisket som i hovedsak konsentreres om ungsei, noe som fører ti konsekvenser for tiveksten ti gytebesetanden. Fra 1973 ti 1977 er gytebestanden av sei nord for Stad havert, og med samme fiskemønster som hitti, vi gytebestanden bei redusert enda mer. Derfor bør det være et må å få agt hovedvekten i fisket på edre fisk. Riktignok er ikke fis<et årsak ti hee reduksjonen i gytebestanden, naturige variasjoner i års kassenes størrese er også en årsak ti reduksjonen. Likeve, beskatningen er dobbet så stor som den bør være for å kunne gi et maksimat utbytte på ang sikt med nåværende beskatningsmønster. tiske regueringstitak for å bygge opp igjen bestanden. Dette var oppysninger som havforskerne a fram for Regueringsutvaget på forrige møte. F. G. nr. 6, 30. mars 1978 169 Figur 2. Gytebestanden av norsk-arktisk sei er havert fra 1973 ti 1977. Figuren viser utvikingen i gytebestanden sik havforskerne ved Havforskningsinstituttet har beregnet den (1 000 tonn). '.c JW -e () () '=:, 'b f... - \) "\,. '101 JID 00 /bo 19:rs Figur 1. Denne figuren viser totafangsten og norsk fangst av sei nord for 62 årene 1960-1977 (1 000 tonn). 60 Jr'o 'O.. \:::,... -t.ro-.(,oo- ' \ ' ' \ Gytebestanden av norsk-arktisk sei er havert på fire år
Regueringsutvaget: Kontroen må s<jerpes i fis<et etter atanto-s<and is < sid Hee Regueringsutvaget er enig i at Feitsidfiskernes Sagsag må engasjere seg angt sterkere i kontroen av fisket enn i fjor, og aget bør ha egne inspektører på fetet tiatt å fiske sid. Rapporten fra Havforskningsinstituttet om sideundersøkesene i vinter vi først foreigge i månedsskiftet apri/mai. og Fosnes dette fisket i tidigere år, eer unge fiskere som ikke har hatt muighet ti å fiske sid i disse bestemte årene. Denne spesiee deen av kvoten må fordees på hvert enket fyke fra Rogaand ti Finnmark. And re vi kår for kvote i notfisket er at søkerne må være eier av den båten som ska benyttes, og båten må ikke være større enn 11 O fot. For å fiske sid med garn mente utvagets medemmer, med ett unntak, at søkerne må stå på bad B i fiskarmantaet. tonn sid. trent samme åpningsdatoer for fisket som i fjor, og det er en forutsetning at gjennomføringen av en reguering av sidefisket ska skje i nært samarbeid meom hee den regionae/ okae fiskeriadministrasjon og Fiskeridirektoratet på basis av de forskrifter som Fiskeridepartementet kommer ti å fastsette. Dette var synspunkter som kom fram på Regueringsutvagets forrige møte. kvantum. Regueringsutvaget er også enig om at fisket må begrenses i tid. Representantene for fiskerimyndighetene ønsket av kontromessige grunner å begrense fiskeperioden mest muig, ikke enger Regueringsutvaget drøftet ikke størresen på en eventue kvote av enn 2 måneder, og hest kortere. Utvaget forutsetter at det bir om Nordsjøen kan Norge fiske 124 500 tonn makre i år, og har i tiegg en kvote på 30 000 tonn vest for 4. Av kvantumet må det avsettes et tistrekkeig stort kvantum ti konsum, og Fis keridirektøren vi ta dette opp med sagsagene. Åpningsdatoen for opp maingsfisket i Nordsjøen er ikke fast satt ennå, men vi ikke bi tidigere enn midten av jui. mars sa havforskerne at gytebestanden av makre i Nordsjøen ikke har fått særig rekruttering siden 1969-årskassen. Gytebestanden er Ikke drøfting av kvoten. for å påse at fangstene bir innmedt med en gang og med riktig derfor etterhvert bitt betenkeig av, og det er ikke enger grunnag for 170 F. G. nr. 6, 30. mars 1978 På Regueringsutvagets møte i Betenkeig av gytebestand av makre i Nordsjøen prosent ti garn. Utvaget mener at retten ti detakese i fisket med not må forbehodes - søkere som tradisjonet har drevet kystsidfiske, - som tidigere har hatt en ikke uvesentig de av årsinntekten fra dette fisket, og - som ikke har tifredsstiende a ternative driftsmuigheter. sid i årene 1970-73 må også egges stor vekt på. Nytt av året er Utvaget er stemt for å føge Norges Fiskarags standpunkt i spørsmået om fordeing meom not og garn. 1977 be totakvantumet fordet med 73 prosent ti not og 27 atanto-skandisk sid i 1978 på forrige møte, det skjer først i mai, men utvaget diskuterte inngående hviken måte en reguering ska gjennomføres på i tifee det bir som ikke fyer dette vikåret. Dette kan være fiskere som har drevet et så omfattende oppmaingsfiske sør for 60 som tidigere. Situasjonen for den vestige makrebestanden er derimot god, og gytebestanden her er nå vesentig større enn forsaget om å avsette 15 prosent av totakvantumet for not ti fiskere Fiskeriretteiar ti Fatanger, Namsos bir tisett som fiskeriretteiar i kommunane Fatanger, Namsos og Fosnes i Nord-Trøndeag. for bestanden i Nordsjøen. Fiskeridepartementet har godkjent at Arid Johansen, Svovær, Vikåret om everte minstekvanta men for notbåtene bør det skjenes meom 2-3 grupper etter anta mann og båtens størrese. Utvaget var enig om at for å få fu kvote, må minst havparten av mannskapet være opført på bad B. Representantene fra Norges Fiskarag krevet Sidefiske i Skagerrak fra 3. apri ik kvote ti ae, mente utvaget, Kvotestørresene i sidefisket. Det norske sidefisket i Skagerrak kan starte mandag 3. apri. Norge har en kvote på 2 500 tonn i Skagerrak. Eers er fisket etter fjordsid individuee kvotet for hver garnbåt. ti fiskerisjefene. sik reguering. Kvotetideingen for garnbåter måtte i så fa deegeres Fiskerimyndighetenes representanter stite seg noe tviende ti muigheten for å kare å gjennomføre en fremdees fritt, og vest av fire grader har Norge en kvote på 6 900 For andnotbrukene bør det gis
På bakgrunn av eit styrevedtak i Nordmøre Fiskarag har fiskeristyret i Møre og Romsda vedteke å stø eit vedtak i det okae fiskaraget der det bir bedt dyra fortærer i øpet av året. Staurkva er trueg ein av dei største beskatningsfaktorane for atanto-skandisk sid. Det synest maktpåiggande å få desimert staurkvaen for å vert gjort fortgang med titak for kontroert desimering av kobbe- og havertbestandane på kysten. Det synest og turvande med informasjon om jaktregane for se og kobbe sik at dette kan motivere ti ovig jakt på kobbe og havert». Haverten er ein triveeg skapning, men er umåteeg ite popuær bant iiskarane angs kysten. Bestanden er stor, og det kan vere samanheng meom den store bestanden av kobbe og havert og mykje kveis i fisken. (Foto: Ove Heseth}. Større torsk og hysefangster enn beregnet på New Engand-kysten 1977 be fangstene av torsk og hyse opp i kvartaskvoter. Aerede i midten ved New Engand-kysten angt større av mars var hysekvoten overfisket med enn beregnet, trass i strenge regueringer. Etter at USA utvidet sin fiskerigrense ti 200 n.mi i 1977, be bare amerikansk og kanadisk torsk- og hysefiske tiatt, og bare som bifangst. Likefut be torskefangsten 50 prosent større og hysefangsten 70 prosent større enn de opprinne'ige kvotene. Begge bestandene har vært kraftig overfisket de seinere år, rapporterer den norske fiskeriutsendingen, Finn Bergesen jr. 70 prosent. Kvartaskvoten for hyse var på 1 250 tonn og for torsk på 5 413 tonn. Overfisket førte ti at Nationa Marine Fisheries Service innførte 'totaforbud mot fiske av torsk og hyse fra 19.-31. mars. Forbudet gjadt også bifangst. De ave kvotene svekker sevforsyningsgraden, og behovet for importert fersk torsk og hyse vi øke. Den vesentige deen av importen av ferske fieter kommer fra Kanada, men det 1978 er torske- og hysekvotene det kommer også en de fra Isand. om statege midar ti å desimere bestanden av staurkva på kysten. Likeeins ber fikeristyret om at det vert fortgang med titak som på kontroert måte kan få ned bestanden av kobbe og havert på kysten. Vedtaket i fiskeristyret yder sik: «Det ser ut ti at staurkvaen er sers tarik på norskekysten for tida. Staurkva i store mengder beitar på sideforekomstene på kysten og i fjordane. Det er sikkert ikkje små kvanta sid desse gupske sikre bevaring og gjenoppbygging av den atanto-skandiske sidestamma. Fiskeristyret vi difor stø framegget frå Nordmøre Fiskarag om statege midar ti desimering av staurkvaen på kysten. Det synest og kart at det for tida er reativt store bestandar av kobbe og havert på store deer av norskekysten, og at desse dyra gjer store innhogg i sid og fiskeressursane. Kobbe og havert er og ein meomvert for kveis, og det er grunn ti å tru at det er samanheng meom den store kobbebestanden og Ned med bestanden av staurkva, kobbe og havert, meiner fiskeristyret i M & R F. G. nr. 6, 30. mars 1978 171 T'gr. Norewis Teex 53112 Te. North Shieds 71416 Fryse- og kjøeager Import norske fiskeprodukter 1. Uten å være registrert hos Fiskeridirektøren kan ingen deta i fiske etter reker i ICNAF statistikk-område O og under-område 1. Omfattende farvannene meom Grønand og Baffin Isand begrenset mot sør-øst av en inje fra medhod av paragrafene 1 og 4 i ov av 17. juni 1955 om satvannsfiskeriene og kg. res. av 17. januar 1964 og paragrafene 10, 10 a og 10 b i ov av 16. juni 1972 om reguering av detakesen i fisket, har fiskeridepartementet den 17.3.1978 bestemt. FORSKRIFTER OM REGULERING AV REKEFISKE VED VEST-GRØNLAND 1978. mykje kveis i fisken på kysten. Fiskeristyret vi difor be om at det
Baffin Isands kyst på 61 55' nord 66 20' vest, derfra ti 61 00' nord 65 00' vest, derfra ti 61 00' nord, 59 00' vest, derfra ti 52 15' nord, 42 00' vest, derfra ti 59 00' nord, 42 00' vest, derfra ti 59 00' nord, 44 00' vest, derfra rettvisende nord ti Grønands kyst. 2. Det tiatte fangstkvantum på 10 300 tonn fordees på de detakende fartøyer såedes : 1. Fartøyer med godkjent astekapas1tet på under 100 tonn tidees en kvote som tisvarer 4 fue turer. 2. Fartøyer med godkjent astekapasitet på 100 tonn og derover inndees føgende grupper: a) 100 ti 130 tonn b) 130 ti 160 tonn c) 160 ti 190 tonn d) 190 ti 220 tonn e) 220 og derover. Kvoten for fartøyer gruppen a-e beregnes på føgende måte: 50 prosent av totakvoten for disse fartøyer fordees med ikt kvantum på hvert fartøy. De resterende 50 prosent fordees på fartøyene etter de uike gruppers gjennomsnittige astekapasitet. FORBUD MOT GJENNOMSEILING OG OPPHOLD DANSKE SIKKERHETS SONER MED OLJEUTVINNINGS ANLEGG PA ((DANFELTET». Fra Den norske Ambassade i København har en mottatt meding om at det fra 1. mars 1978 er forbudt for skip å opphode seg eer seie igjennom dansk sikkerhetssone. Sikkerhetssonen er opprettet omkring føgende anegg : 1. Patform (A) - posisjon 55 28'1 0,4" nord, 05 08' 01,5" øst. 2. Patform (O) - posisjon 55 28'10,4" nord, 05 08' 05,2" øst. 3. Patform (E) - posisjon 55 28'54, 1" nord, 05 07' 00,6" øst. 4. Behandingspatform (B) - posisjon 55 28'11,5" nord 05 08' 03,4" øst. 5. Avbrendingspatform (C) - posisjon 55 28'13,8" nord, 05 08' 07,5" øst. 6. Fortøyningsbøye - posisjon 55 28'11,6" nord, 05 09' 32,5" øst. 7. En ojerøredning som via koordinatene (1): 55 28'14,8" nord, 05 07'38,5" øst (2): 55 28'25,7" nord, 05 07'14,0" øst og (3) : 55 28'42,4" nord, 05 07'02,5" øst fører fra innvindingspatformen (E) ti behandingspatformen og herfra i en rett inje ti fortøyningsbøyen. Sikkerhetssonen har en utstrekning på 500 meter fra de angitte posisjonene samt fra ethvert punkt på de nevnte injer meom innvindingspatform (E) og behandingspatform og meom behandingspatformen og fortøyningsbøyen. Tiatese ti å foreta fiskeri - eer havforskning i sikkerhetssonen kan gis av den danske Fiskeriminister. Overtredese straffes med bøter. 3. Av det enkete fartøys kvote kan innti 8 prosent fiskes i sone 1, innti 7,5 prosent i sone 2, innti 60 prosent i sone 3, innti 11 prosent i sone 4 og innti 13,5 prosent i sone 5. Denne soneinndeing er fastsatt med angivese av kordinaten i avtaen med det europeiske feesskap. 4. For fartøyer som detar i fiske etter norsk arktisk torsk reduseres rekekvoten med ett tonn reker for hvert fjerde tonn torsk som vedkommende fartøy vi fiske i 1978. 5. Fiskeridirektøren bemyndiges ti å fastsette kvoten for det enkete fartøy og ti å foreta justeringer av fartøykvotene samt fordeingen av de enkete soner nevnt i paragraf 3. Ikke sidefiske innenfor grunninjene sør for Stad, tirår Regueringsutv. Regueringsutvaget tirår at det ikke tiates et direkte sidefiske innenfor grunninjene sør for Stad i år. 1977 var det en kvote på 8 000 h for dette fisket, mens det i år bare kan tas sid som bifangst i brisingfisket. En av Norges Fiskarags representanter foreso at det burde tiates et fiske på 10 000 h. 1977 be det tiatt å fiske 4 000 h ti konsum og agn innenfor grunninjene i området fra Kristiansand s. ti 62 nord. Fra brisingfiskets åpning 14. september be det tiatt å fiske ytterigere 4 000 h. At i at be det på denne strekningen fisket om ag 15 000 h sid inkudert bifangstene i brisingfisket. 6. Disse forskrifter trer i kraft straks og gjeder ti og med 31. desember 1978. 172 F. G. nr. 6, 30. mars 1978
Egen ossepumpe i rommet Mindre avhengighet Med egen ossepumpe ombord bir fartøyet mindre avhengig av fok og instaasjoner på and. En bemannet måestasjon er at som ska ti - båten osser sev sin fangst bare ved å trykke påknappen. I mange tifee vi dette bety kortere ventetid, sik at man kommer fortere ut på fetet igjen. Samtidig øker fiskerens gevinst, fordi ossekostnadene reduseres. Den nye patenterte ossepumpen fra Myrens Verksted i Oso er utprøvet gjennom engre tid, med gode resutater. Pumpen er meget kompakt, og tar iten pass. Den monteres sentrat i asterommet, med rør ti hvert enket rom. Pumpen drives av en hydrauisk motor, og pumper fisken direkte opp ti måestasjon på kai -uten tisetning av vann. Vesentig kortere ossetid Pumpen har en maksima kapasitet på 1800 h i timen. Dette betyr i praksis at ossingen går vesentig raskere enn ved bruk av grabb. Spesiet for itt større båter kan gevinsten i tid bi betydeig. Gode nyheter ti snurpefåten: F. G. nr. 6, 30. mars 1978 173 -...,.. E.. m W.W Torshov, Oso 4, Postboks 4200, Tf. (02) 35 56 00. Tee x 11038 MYRENS VERKSTED A/S TeegramMyren, Oso TILSLUTIET KVÆRNER KONSERNET Økonomi Myrens ossepumpe er en sunn investering. De økonomiske fordeer kan kort oppsummeres sik: ) Kortere effektiv ossetid. 2) Kortere ventetid ved kai. 3) Råstoffet øker i verdi. 4) Man unngår tap av råstoff. LOSSE PUMPE BRPI Mijøvennig ossing Konvensjone ossing med grabb eer koppeevator har store uemper i form av forurensning. Den nye ossepumpen fra Myren skåner både kai og havnebasseng for sø. Mannskapet får et bedre arbeidsmijø - under ossingen er det ikke en fisk å se på dekket. At man ser er at nivået i rommet stadig synker. Pumping uten vanntisetning gjør dessuten at 1nan unngår tap av råstoff, og hindrer sø i havnebassenget. I tiegg bir rengjøringen av rommet etter ossingen angt enkere. Sikkerhet ombord Lossing med grabb er ikke uten en viss risiko for mannskapet. Lossepumpen gjør at denne risikoen eimineres het. Et ferdig utprøvet system Myrens nye pumpesystem for ossing av snurpere bygger på et grundig utvikingsarbeid, og er utprøvet over et engre tidsrom. Systemet har vist seg å svare fut ut ti forventningene. LOSS FANGSTE FOR EGEN MASKIN.
Storfiske av sei på Vikingba ken og torsk ved Vikna og Frøya. Lodda passerte 5 mi. h. Etter ang tid med berre måteeg godt fiske på dei feste fet, so fisket jamt, med godt samvett. begge dei to vekene før påske kom oddekvantumet over 1 mi. h, og det: Loddekvantumet passerte 5 mi. h. kvantumet den andre veka av perioden. Før påskeveka tok ti var det i at Berevåg everte «Sortand» 44 tonn, «Vestvågøy» 25 tonn, «Lofottrå 11» 42 tonn, «Lofottrå 11» 30 tonn og «Bastad» 42 tonn. Dei største fangstane hadde ikeve «N ordkyntrå» med 120 tonn og Det har vore jamt bra andingar av tråarane, sjøv om den korte Fiskerioversikt for perioden 5. - 19. mars: 1,2 mi. h. Dette var ikeve ein oppossa 5 070 561 h odde, etter at det i veke 11 var oppossa knapt gong på enge kom det også odde over godt ti i dei to vekene frå 5.-19. mars. Mange kunne såeis ta påskeferie nedgang frå veka før, da det vart oppossa ve 1,3 mi. h. For første sør om Stad, knapt 6 000 h. streiken gjorde sitt ti å minske er uvant i denne sesongen. Det gode Lofotfisket hedt fram og enda betre var Bra tråfangstar i nord. resu'tatet for torskefisket ved Frøya og Vikna. Storseifisket på Vikingbanken var 174 F. G. nr. 6, 30. mars 1978 i Henningsvær gir inntrykk av. i Finnmark. Litt meir detajar: svært bra. Vidare vart det tatt pene garnfangstar i Troms. Mindre oppmuntrande var kystfisket i Finnmark. Tråarstreiken sette eit visst preg på andingane, særeg Lofotsesongen i år ser ut ti å bi veukka, og fisket er prega av angt meir iv og røre enn dette stemningsbidet frå hamna tonn, 46 av desse vart evert i Vardø. Der everte ees «Vårberget» 68 tonn, og «Kjønes» 83 tonn. Båtsfjord everte «Røeggen» to fangstar kvar på 18 tonn, «Makkaur» hadde 40 tonn, «Kågsund» 28 tonn, «Henes» 48 tonn, «B åtsfjord» «Tromsand» 7 tonn og «Norhom» 5 tonn. Aust-Finnmark everte meom anna «Br. Småvik» 22 tonn og «Vaanes» 73 tonn i Bu gøynes. Vadsø everte «Vadsøgutt» 43 og 92 tonn, «Persfjord» 45,5 tonn og 105 tonn, «Vågamøy» 23 tonn, 64 tonn, mens «Varak» hadde 82 Bra tråfa ngstar ti Troms og Vesteråen. Frå Finnmark kom det jamt gode tråfan gstar ti Troms. første veka av perioden kom ni fangstar frå «Mehamntrå» med 104 tonn. Begge everte i Meh amn. Endeeg everte «{ jøefjord» 80 tonn i Kj øefjord. Vest-Finnmark er det på dei to vekene evert fire t råfangstar ti Honningsvåg på 38, 50, 45 og 100 tonn. Ti Hammerfest kom det eit tita tråfangstar frå 20-70 tonn, og i Sørvær everte to tråarar 64 og 65 tonn. 54-1 10 tonn og i andre veka ni
taking på 1 748 båtar, fordet på 676 med garn, 260 med ine og 273 med juksa og 89 med snurrevad. Variabet kystfiske i Finnmark og Troms. Det er store variasjonar i kystfisket i Finnmark og Troms denne perioden. På einskide fet er det gjort fangstar. Aust-Finnmark kan Storfiske av sei på Vikingbanken. Frå Vikingbanken bir det medt om storfiske etter sei i veke 1 O og 11. Sasaget i Sogn og Fjordane tok mot 570 og 740 tonn vintersei i de i to vekene, og dessuten 31 O og 280 tonn åsstått sei. Ei rad fangstar åg på 80-90 tonn, og det er det ingen grunn ti å kage over. Største fangst hadde «Sjøvær» som hadde 87 tonn sei og 18 tonn torsk. Det vart tatt brukbart med torsk på Vikingbanken også, i at 180 tonn i veke 11 ti Sogn og Fjordane. Ti Sunnmøre og Romsda kom det 300 tonn vintersei i veke 11. På Nordmøre vart det håva og åssatt i at 90 tonn sei i samme veka, og i Trøndeag var det fire håva seifangstar på ti saman 30 tonn. Vidare er det medt om ca. 450 tonn notsei på to veker i Støtt-området. Svært godt torskefiske ved Vikna og Frøya. Ved Frøya og Vikna er det tatt ti des svært gode torskefangstar i dei to vekene før påske. den siste veka kunne Frøya-oppsynet mede om i at 58 tonn fordet på 113 båtar med 178 mann. Bankfisk og satfisk. Ein god de satfisk er evert i veke 11. Sunnmøre og Romsda fekk 3-400 tonn nordafrå, 1 båt frå Tromsøfaket everte 55 tonn på Nordmøre. Sogn og Fjordane meder om 3 bankfangstar i veke 1 O på i at 35 tonn ange og 14 tonn brosme, tatt av båtar som eigenteg var på jakt etter pigg å. Veka etter everte «Førde» og «Grote» i at 80 tonn ange og 30 tonn brosme. Sunnmøre og Romsda fekk 11 O tonn kvitange og 280 tonn brosme, og på Nordmøre everte 3 inebåtar i at 150 tonn brosme og ange. For øvrig vart det ikkje evert ein einaste pigghå i Sogn og Fjordane dei to vekene før påske. To fine veker for Lofotfisket. Ved utgangen av veke 11 var Lofotkvantumet kome opp i 26 762 tonn, etter to gode vekeresutat med 5 042 og 6 703 tonn. Fåten var frameis konsentrert om dei vestege fiskevera. Fisket i Aust-Lofoten har vore dåreg. På strekninga Røst-Bastad vart det gjort gode garn og inefangstar i veke 11. Lofotoppsynet meder om ei de- fangstar frå 20-11 O. Gjennomsnittet var 70-80 tonn. Også ti Vesteråen kom det gode fangstar. at vart det evert 14 fangstar frå 12-100 tonn, og de i største fangstane hadde «Øksnesfisk» (99 tonn) og «Bøtrå I» (100 tonn). Lofoten everte fem tråarar fangstar frå 27 ti 81 tonn, og størst fangst der hadde «Vågamot». Vikna-oppsynet rapporterte om heie 216 ton fordet på 80 båtar og 212 mann. Fangstane var opp i 5 000 kg pr. båt. Kystfisket etter torsk enger sør har vore mindre bra. Sunnmøre og Romsda tok mot 300 tonn, men detakinga var stor, og det bir derfor ite kvantum i gjennomsnitt pr. båt Tråarane everte jamnt bra fangstar dei to vekene før påske, og vi ar «Kågsund» representere tråarfåten denne gongen. F. G. nr: 6, 30. mars 1978 175 «Normat» frå Hordaand og sørover. veke 1 O og 11 tok Hordafisk mot 81 og 54 tonn pae, og ti saman 27,5 tonn torsk. Av dødfisk var det om ag 28 tonn, i tiegg kjem kring 15 tonn oka hå. siste veka før påske tok Rogaand mot 50 tonn dødfisk, 5 tonn kokte og 1 O tonn produksjonsreker. veke 10 kom det 6 tonn sid ti Skagerrakfisk og 42 tonn ti Fjordfisk, og veka etter berre 16,5 tonn ti Fjordfisk. dei to vekene har Skagerrakfisk ees tatt mot 48 tonn kokte og 70 tonn rå reker, i tiegg ti 160 tonn diverse fisk. Fjordfisk tok mot 13,5 tonn kokte reker, 6 tonn rå reker puss 44 tonn fisk. Bra med sid. Dei få båtane som frameis er på sidefiske vest for 4 fekk igjen gode fangstar som vart betat med høg pris. Lite fart i industrifisket. Nordsjøen har det vore abert industrifiske, og Sidesasaget kan i veke i 1 raportere om ca. 3 500 h augepå. Pr. 19.3. var det anda 122 530 h augepå i Sideaget sitt distrikt i år. nemnast overståtte garnfangstar ti Bugøynes på 300-4 000 kg og inefangstar på oppti 2 200 kg ti Vardø. Vest-Finnmark var garnfangstane opp ti 7 000 kg på 2 netters bruk (Havøysund), snurrevad oppti 5 000 kg (Havøysund), inefangstar på 100-120 kg på stampen (Sørvær), og juksafangstar oppti 250 kg på snøret (Breivikbotn). Troms er dei feste garnfangstane 2 døgns bruk. På Stordj upta var det fang star opp ti 14 000 kg, og gjennomsnittet var 7-8 000 kg. Om ag på same storeik åg fangstane frå Muegga. På dei andre feta åg fangstane i gjennomsnitt frå 1 000 ti 3 500 kg. På i ne vart det tatt opp ti 4 000 kg på Gryefjordfetet og Mefjordhavet, og nattinefangstar oppti 5 000 kg.
Sippene er konstruert for ett adkomst ti asdic bunnmontasje. og dykking. Harstad Tf. (082) 64 560 - Teex 64230 esn n - Mobiteef. 58888 Tf. etter kontortid: Vakt - - - - - - (082) 64 561 Dir. H. Niesen (082) 64 219 (082) 64 566 Driftsing. E. Osen - (082) 64 567 (082) 63 640 y ygg ' 176 F. G. nr. 6, 30. mars 1978 EJNA'R S. NIELSEN ME(. VERI(STED A/s * 3 sipper for fartøyer opp ti 320 fot * 400 hk sepebåt utstyrt for berging * 230 ansatte Skipsreparasjon - Ombygginger IKKE MINST NÅR TIDEN TELL
Ekspansjon i oje og fisk kan gi storoppdrag ti kanadisk verftsindustri På årsmøtet i forbundet for den kanadiske verftsindustri i Montrea har det i føge en meding i Toronto-avisen «Giobe and Mai» for 9. iebruar kommet fram oppysninger om muige nye oppgaver for kanadisk skipsbygging på grunn av utvikingen i arktisk Canada og i de kanadiske fiskerier etter utvidesen av fiskerigrensen. Behov for nye hekktråere På konferansen uttate en høy embedsmann i Fiskeridepartementet at økende arbeidskraftskostnader på Atanterhavskysten vi føre ti mindre mannskaper i fiskefåten og økt bruk av moderne teknoogi. Det er særig østkystfåten som trenger fornyese. Denne består av i at 29 tusen enheter, mens vestkystfåten med bare 7 tusen enheter har en betydeig høyere bokført verdi. Det er særig de umoderne sidetråere som trenger utskiftning. Han antok at en vie få en ny hekktråer 'for hver to sidetråere som går ut av drift. Mens Canada eksporterte 70 prosent av samet fiskekvantum i 1976, ventet han at andet i 1985 vi eksportere 90 prosent og da med større vekt på det europeiske og japanske marked. Store ojeinvesteringer arktiske strøk et foredrag på møtet har en direkt0r i «Canadian Marine Driing Ltd. " spådd at det meom 1990 og 1995 vi måtte bygges 18 skip for transport av fytende gass, 12 tankskip, 5 produksjonspattformer og 7 boreskip for virksomheten i de arktiske områder. Et sikt program vi kreve årige utteinger på 1,86 miiarder doar. Disse synspunkter be naturig nok mottatt med stor tifredshet av representanter for verftsindustrien. Det heter videre i artikkeen at «Dome Petroeum Ltd.» i nær fremtid. ventes å inngå kontrakt for en isbryter på 150-tusen hestekrefter (Arctis cass 1 0). Seskapet igger for tiden i forhandinger med to kanadiske verft om denne kontrakten. «Canada må bygge LNG-skip» Et annet prosjekt som er under overveiese er en arktisk marinetermina som i tifee ska bygges i varmere strøk og taues på pass i Arktis. På konferansen uttate en representant for Handesdepartementet at en må skape den nødvendige verftskapasitet i Canada fo r å bygge store LNGskip dersom andet ska kunne få maksimat utbytte av utvikingen av ressursene i de arktiske strøk. På grunn av de store kapitainvesteringer er det sannsynig at bare ett av de kanadiske skipsverft kan og bør gå inn på dette marked, sa han. Dersom det skue bi nødvendig å bygge skip utenfor Canada vi en søke å forhande seg fram ti ordninger med moteveranser ti vedkommende and. Kanadisk fiskeeksport: Myndigheter og eksportører på offensiven en meding fra det kanadiske pressebyrå Canadian Press gjengitt i Ottawa-avisen The Citizen 6. februar i år heter det at fiskeeksportørene i Canada nå er i ferd med å danne et feesorgan, The Can adian Association of Fish Exporters (CAFE). Denne sammensutningen vi bi en søsterorganisasjon ti The Fisheries Cou nci, og den ventes å være formet etabert i øpet av et par måneders tid. Myndighetene over fu støtte ti den nye organisasjonen. Tjenestemenn i fiskeridepartementet uttaer at eksportørene påtar seg en stor oppgave når de forsøker å konsoidere sine markedsføringstitak, og det er sannsynig at små firmaer som eksporterer høyt foredede produkter ikke kommer t i å deta i CAFE. Først om et år eer to vi en kunne vite om organisasjonen kan overeve, men der- som den ikke gjør det, vi det i hvert fa ikke skydes mange på hjep fra handesdepartementet, heter det. CAFE ska gi de kanadiske fiskeeksportører stadige og påiteige oppysninger om de internasjonae fiskemarkeder og priser. Fordi sammensutningen vi kunne sikre seg varer fra medemsfirmaene, håper en å kunne sikre jevn tiførse, noe som er nødvendig for å oppnå større kontrakter, særig med statshandesfirmaene i Øst-Europa og Sovjetunionen. Det heter videre at de kanadiske firmaer som nå har tatt dette utmerkete initiativ, konkurerer mot sentraisert sagsvirksomhet i andre and som Isand og Norge. Kanadiske fiskeriutsendinger i stadig fere and Samtidig er handesdepartementet gang med å etabere fiskeriattacheer Japan og i europeiske and, uttaer sjefen for fiskeriavdeingen i handesdepartementet, Bob Merner. Han sier at fiskeeksporten er en av de få vekstindustrier i Canada og at etterspørseen er sterk. Imidertid beveger fiskemarkedene seg i seks års syker, og det er nødvendig å få orden på tingene for å unngå sike probemer som industrien har møtt tidigere, sier Merner. Beste måten å oppnå dette på er å skape permanente markeder for kanadiske fiskeprodukter. Hitti har kanadiske handesrepresentanter i 40 and tatt seg av fiskeeksporten. Etter gjennomføringen av 200-mis grensen har regjeringen oppnevnt fiskerirepresentanter i fere and, og handesminister Horner overveier nå forsag om ytterigere utvidese av denne ordning. F. G. nr. 6, 30. mars 1978 177
Arvemessige avvik hos fisk i Rhinen Forurensningene i Rhinen kan føre ti genetiske avvik hos fisk, bir det fremhodt i en artikke i NRC-Handesbad ny!g. Artikkeen refererer ti undersøkeser som er gjort av Landbrukshøyskoen i Wageningen og Forsknings instituttet for de nederandske vannforsyningsbedrifter (KIWA). Kromosomtorstyrre'ser hos 30 prosent av fisken. En sags ørekyte be i 11 dager hodt i et basseng med gjennomstrømmende vann fra Rhinen. Etter dette hadde 30 prosent av fiskene fått forstyrreser i kromosomene, mot bare 8 prosent for fisk som i samme tidsrom be hodt i et basseng med ubehandet grunnvann av god kvaitet. Også etter opphod på henhodsvis 3 og 7 dager i bassenget med Rhinen-vann, var det kare forskjeer i forhod ti kontrofisken i gru n nvan ns-bassenget. Ørekyte-sorten som be nyttet i undersøkesene stammer opprinneig fra Nord-Amerika. Den har imidertid i mange år forekommet i Europa, b.a. i Nederand. Den har spesiet store kromosomer i motsetning ti fisk som naturig finnes i Rhinen, noe som gjør endringer i kromosom-strukturen ett å påvise. Mistan<e ti PCB. Fo reøpig kan det ikke med sikkerhet fasts ås hva som har forårsaket kromosoms-forstyrresene. Det antydes imidertid at svaret sannsynigvis er å finne innen gruppen av aromatiske kuvannstoffer. Rhinen er det f.eks. store mengder av det beryktede stoffet poykorbifenyen (PCB), som hører ti denne gruppen. Rhinen er drikkevannskide. tiegg ti de nedenstående resutatene fra undersøkesene i seg sev, er man innen KIWA også bekymret for pubikums reaksjon. Vann fra Rhinen tjener nemig som hovedkide for vannforsyningen over store deer av Nederand, og gjennomgår en omfattende rengjøringsprosess før bruk. Men om man derved får bukt med skadestoffene, vet man ikke. KIWA akter derfor å føge opp undersøkesene. Kanadas fiskeriminister: Fiskerne bør eie fartøyene sev Den kanadiske fiskeriminister Romeo Le Banc be betegnet som «fiskernes minister» etter at han i et foredrag nyig sa at fiskerne bør eie fartøyene. Produsentene bør hode seg ti produksjonen. Den kanadiske fiskefåten på Atanterhavskysten består av ca. 160 st21 rre tråere, over 100 fot som er eid av produsentene og ca. 15 000 mindre fartøyer som er eid av fiskerne. Hee 53 prosent av fangstene (måt i verdi) kommer imidertid fra nevnte tråere. Kvantu rn smessig fisker tråerne to tredjedeer av totafangsten. Kunstig ave råfiskpriser. Fiskeriminister Le Banc uttate at fiskere bør eie fartøyene og såedes være i stand ti å sege fangstene ti hvem de vi. En uavhengig fåte vi gi større effektivitet og medføre økte fiskepriser og økt utbytte ti fiskerne. Fiskeriministeren sa b.a. i foredraget: «Hvis du betaer dine egne fartøyer en kunstig av pris får du biig fisk. Fordi fåten da går med tap på papiret får du skatteavskrivninger. Du får også fisken fra de uavhengige fartøyene biig, fordi de ikke har forhandingsstyrke og fordi prisen du betaer dine egne fartøyer infuerer sterkt på prisen ti andre og presser den nedover. Biig ån et viktig virkemidde. På en pressekonferanse etter foredraget viste Le Banc på spørsmå om hvoredes fiskerne økonomisk skue være i stand ti å overta fartøyene, ti den ordning som en har i andbruket med angsiktige ån ti av rente. Fiskeriministerens utspi har ennå ikke materiaisert seg i et konkret forsag fra regjeringen. Le Banc har gitt uttrykk for at han vi konsutere ae parter i fiskerinæringen i arbeidet mot en adskiese av fisket og foredingen. Han vi søke å komme ti ivs oppspittingen og mangeen på koordinering i næringen, og har sagt at hvis ikke industrien kan koordinere seg sev effektivt, vi myndighetene gripe inn. «Otter Bank» beste tråer fra Bouogne i 1977 som i 1976 Tråerfåten i Bouogne konkurrerer hvert år om prisen «ruban beu >> for beste resutat basert på verdien av førstehåndsomsetningen. Som det fremgår av ovennevnte innberetning var det tråeren «Otter Bank som vant prisen i 1976 med et årskvantum på 3 775 tonn, noe som brakte inn ve 7 miioner FF ved førstehåndsomsetningen på auksjonshaene i byen. Dette fartøy tihører rederiet Societe Nord-Pecheries og be bygget i Poen i 1961. Det er en hekktråer på 592 BRT. Også i 1977 var det «Otter Bank som dro avgårde med det bå bånd. Arskvantum denne gang be 3 678 tonn og verdien 8 171 000 FF. Men probemet er at driften i det forøpne år ikke har gitt overskudd. Også andre rederier i Bouogne er i økonomiske vanskeigheter. Bouogne den største fiskehavna i Frankrike Bouogne-sur-Mer er uten sammenigning den viktigste fiskehavn i Frankrike både når det gjeder andinger av andets egen fiskefåte og når det gjeder import av fisk og fiskeprodukter fra andre and. 1975 passerte mer enn 120 tusen tonn auksjonshaen i Bouognesur-Mer av en samet nasjonafangst på 618 tusen tonn. Verdien av importen av fisk og fiskeprodukter regnes å ha passert 2 miiarder franske francs i 1977. Utsetting av nybygg med avgrensa tråøyve Steinar Eide, Kjerrgarden, har fått utsetting med å nytte eit tisagn om avgrensa tråøyve for,eit 124 fots nybygg. H utgangen av 1979. Vikåret er at fartøyet bir kontrahert innan utgangen av 1978. 178 F. G. nr. 6, 30. mars 1978
Fiskerinytt fra utandet forts. EF <<urt>> av Færøyane og 600 tonn av andre artar. kkje meir enn 47 EF-tråarar kan fiske innafor færøysk sone om gangen, og av desse må ikkje feire enn 20 vere større enn 130 fot. Færøyane får på si side fiske 2 000 tonn sid vest for Skottand, og 1 000 tonn sid i Skagerrak, 950 tonn ange og 550 tonn brosme vest av Skottand, 29 000 tonn makre vest av Skottand Produksjonen er ukket - fra det øyebikk fisken kommer inn og ti den kommer ut som me - bir den ikke utsatt fjerne farvann. F. G. nr. 6, "30. mars 1978 179 Ti sammen 17 fartøyer be bøteagt for uovig fiske i den kanadiske 200 n.mis sone på Atanterhavskysten i 1977. Fartøyene var fra Norge, Frankrike, Poen, Portuga, Sovjetunionen, Storbritannia og Kanada. Ae de bøteagte fartøyene be tatt utenfor kysten av Newfoundand. Utenfor Nova Scotia er det ikke medt om noen overtredeser, på tross av at mer enn 450 fartøyer be bordet for kontro' av isenser, redskap og fangst. De vanigste overtredesene har vært fiske uten isens, fiske i områder der isensen ikke var gydig, fiske utover den periode det var gitt tiatese for og brudd på maskeviddebestemmesene. Færøyane og EF har også inngått avtae om gjensidig fiske i 1978 og det er fastsett nærare kvotar for kor mykje som kan takast innafor dei respektive sonene. Men etter at avtaen var rodd i and, oppretta Færøyane ei tråfri sone som gjer at EF får det vanskeeg med å ta kvotane dei har fått. Særeg britane har uttrykt stor misnøye med at Færøyane har oppretta denne tråfrie sonen. tet innviget isens. Bøtene var i størresesorden opp ti 15 000 kanadiske doar. et intervju nyig uttate fiskeriminister Romeo Le Banc at erfaringene etter Avtaen meom EF og Færøyane går ut på at EF kan fiske 7 000 tonn torsk og hyse, 25100 tonn sei, 7 000 tonn rødfisk, 6 000 tonn båange, 1 500 tonn ange, 600 tonn fatfisk, 500 tonn brosme De fartøyene som be tatt for uovig fiske mistet fiskeisensen, eer be nek Bøter oppti 15 000 kanad. doar. En ny fiskemefabrikk er kommet i Europas mest moderne fiskemefabrikk i drift i Aberdeen i kanadisk sone i 1977 17 fartøy be bøteagt drift i Aberdeen i Skottand, og i føge «Dansk Fiskeritidende)) ska den være Europas mest moderne. Byggekostnadene er på 40 mi. danske kroner, og <apasiteten er på 200 tonn fiskeme pr. dag. 1,6 mi. tonn, som er mer enn det dobbete av totakvoten for 1977. Med hensyn ti fremtidig utenandsk fiske i sonene uttate Le Banc at Canada har bevist for hee verden at de er i stand ti effektivt å håndheve deer av den nordige vintertorsk-stammen. Fiskeriminsteren a ti at sev for disse bestandene vie den utenandske og i Nordsjøen nord for 56 30' N, 77 500 tonn augepå, tobis og brising i Nordsjøen, 1 200 tonn bifangst i Nordsjøen og 8 500 tonn reker ved Vest-Grønand. ti Iegg ti dette kan 15 fartøy både frå EF og Færøyane fiske 15 000 tonn komue i kvarandre sine soner. jurisdiksjon i sin 600 000 kvadratmis store fiskerisone. 200 n.mi er gode, og han føyde ti at utvidesen av den kanadiske sone ti utenandske fiskere aerede i stor utstrekning er utestengt fra fiskerier hvor Med hensyn ti det fremtidige fiske i den kanadiske Atanterhavssonen regnet fiskeriministeren med at en i øpet av en tiårsperiode vie bygge opp bestandene ti et maksimat utbytte på disk sone sannsynigvis vi bi begrenset ti sike arter som odde, grenader, andeen bi vesentig redusert. argentine og siver hake, og muigens de tidigere tok en vesentig de av fangsten. øpet av en femårsperiode mente han at utenandsk fiske i kana benyttes ti rekefiske nå har en sik kapasitet at det i fremtiden kan oppstå overbeskatning av rekeforekomstene. På denne bakgrunn er Fiskeridepartementet kommet ti at det i 1978 ikke kan gis fere utskiftningstiateser for rekefrysetråere. Hvorvidt det i 1979 ska gis sik tiatese vi bi vurdert i ys av muigheten ti fortsatt fiske på mars 1978: Som føge av opprettesen av økonomiske soner er det usikkert i hviken Fimen vi kunne ånes ut gratis ved henvendese ti Fiskeridirektoratet, Postboks 185, 5001 Bergen, tf. (05) 23 03 00. FORSKRIFTER OM ADGANG TIL A DRIVE TRÅLFISKE ETTER REKER. KGL. RES. AV 19. JANUAR 1973. FILM OM «ORGANISERT VERN FISKERFLÅTEN)). vi kunne oppretthodes. Videre er det utstrekning rekefisket på fjerne farvann grunn ti å anta at den fåte som kan stor vekt på å få frem hvordan en kan forskrifter ti bruk i undervisnings- og for atmosfærisk uft. Produksjonen er også uktfri ettersom det er konstruert et spesiet ventieringsanegg med kufitere. Vannet fra produksjonen bir renset av sjøvann som pumpes inn i fabrikken og ut igjen. eksempar av fimen ti sitt utånsarkiv. organisere et vernearbeid om bord, og januar 1977. Rådet for arbeidstisyn på hvike pikter og rettigheter verneombudet og verne-/mijøutvaget har. skip har i den forbindese aget en 20 informasjonsvirksomheten om bord og minutters farvefim på basis av nevnte med forskriftene. En har derfor agt i and. Fimen tar sikte på å vise meningen mijøutvag på skip trådte i kraft 1. Fiskeridepartementet meddeer den 6. Fiskeridirektoratet har kjøpt inn et Forskrifter om verneombud og verne-/
De sovjetiske myndigheter har meddet at direkte fiske med snurpenot etter odde er tiatt i området begrenset av posisjonene nord 69 30', ost 38 00' og nord 69 30' ost 44 00' i nord og av fastandets kystinje i syd, dog ikke innenfor den sovjetiske 12 mis grensen. At annet fiske, også fiske med trå etter odde, er fortsatt forbudt i nevnte område. Fartøykvoteregueringe.n i oddefisket: På Regueringsutvagets møte be det fra Norges Fiskarags representanter reist kritikk mot Fiskeridepartementet for den måten fartøykvotene i oddefisket be opphevet på. Departementet burde ha agt spørsmået fram for Regueringsutvaget først, mente Norges Fiskarag, men på møtet sa representantene seg enig i at det nå var sakig riktig å oppheve fartøykvotene. å undergrave fiskernes respekt for og titro ti utvagets roe, og dermed fiskernes innfytese i den formee saksbehanding. En sik fremgangsmåte bidrar også ti å svekke et het nødvendig tiitsforhod meom fiskerne og myndighetene. En går ut fra at det som nå er gjort av Fiskeridepartementet representerer en engangsforeteese.» 180 F. G. nr. 6, 30. mars 1978 Fiskeridirektøren har tirådd at Fiskeridepartementet vurderer støtte ti opprettese og drift av ineegnesentraer i Finnmark i perioden oktober-februar. Tirådingen er gitt under forutsetning av at det er muig å komme fram ti en forsvarig utbetaings- og kontroordning. Videre tirår Fiskeridirektøren at fiskeriadministrasjonen i fyket utarbeider forsag ti utbetaings- og kontroordning. Støtte ti ineegnesentraer bør vurderes, mener Fiskeridirektøren NORSK FISKE FÆRØYSK ØKONOMISK SONE 1978. avtaen meom Færøyane og Norge av 7.12.1977 om gjensidig fiske i 1978 fremgår det at norsk fiske etter bunnfisk ska rettes mot ange, brosme, sei og båange. Torsk vi i mindre omfang kunne inngå som bifangst. Det er en forutsetning at dette fisket ska kunne foregå innti en avstand av 12 n.mi av and. For å beskytte torsken i tradisjonee gyteområder er norske og færøyske myndigheter bitt enige om at norske båter som driver fiske etter sei med garn i den færøyske sone utenfor 12 n.mi i området meom en inje 0 rettvisende og Bispur (Bispen) og en inje 0 rettvisende Eidiskour (Eide) ska gi beskjed ti det færøyske fiskerioppsynet når de går inn i dette området. FISKE ETTER LODDE MED SNURPENOT ET SOVJETISK OMRADE BARENTSHAVET. Protokotiførse. Norges Fiskarags representanter i utvaget fremmet ikeve en protokotiførse i saken, og den yder som føger: «Norges Fiskarags representanter og observatør i Regueringsutvaget viser ti behanding av dette spørsmå under sak 47/77. En av utvagets viktigste begrunneser for å tirå individuee fartøykvoter under vi nteroddefisket 1978 var ønsket om å ta hensyn ti et kart krav fra fiskerne om dette. På denne bakgrunn, og av hensyn ti respekten for de formee organers pass i behandingen av sike for fiskerne viktige saker, vi en uttrykke sterk misnøye med at Fiskeridepartementet besuttet å oppheve den av utvaget tirådde fartøykvotereguering uten først å rådføre seg med utvaget. Dette dessto mer fordi ingen fartøyer på daværende tidspunkt hadde fisket en så stor de av sin kvote at det skue haste med en sik avgjørese. En finner en sik fremgangsmåte uhodbar og den bidrar het kart ti Fiskeridepartementets representanter framhodt at det ikke var tvi om at fartøykvotene burde oppheves ettersom det sev med engre sesong enn vanig, vie bi vanskeig å nå det fastsatte totakvantumet på 11,5 mi. h. Med den uro som saken skapte, kunne spørsmået om opphevese av fartøykvotene gjerne vært utsatt ti Regueringsutvagets møte, sev om resutatet vie bitt det samme, framhodt Fiskeridepartementets representanter. Teegr. : samtige steder Agnforsyning Frysebåter for transport av frosne varer Ti itsmann i fiskeværene Norske Fina bunkeranegg: TROMSØ Kunstisanegg: VARDØ - BÅTSFJORD - KJØLLEFJORD HONNINSVÅG Fryseager for agn: BUGØYNES, VADSØ, VARDØ, BÅTSFJORD, BERLEVÅG, GAMVIK, MEHAMN, KJØLLE FJORD, HONNINGSVÅG, HAVØYSUND, HAMMERFEST, SØRVÆR, SKJERVØY, TROMSØ, GRYLLEFJORD, HARSTAD, NORDMELA, STØ, MYRE, STEINESJØEN, SVOLVÆR, BALLSTAD, VÆRØY, RØST, STØTT, SOLFJELLSJØEN, HUSVÆR, STOR- TORG NES, ABEL V ÆR, DYRVIK S/L FISKERNES AGN FORSYNING Hovedkontor: TROMSØ Sentrabord 81 084 Teex 64110 Norske Fiskerikandidaters Forening har hatt generaforsaming og vagt styre for 1978. Konsuent Torbjørn Trondsen, ved fiskerisjefens kontor i Tromsø be vagt ti formann. De øvrige i styret er førstesekretær Johan H. Wiiams, Fiskeridepartementet, fiskeri retteder Finn Nisen, Hadse, fiskerifagstudent Gunnvor Host og fiskerifagstudent Nis P. Mikkasen. Nytt styre i Norske Fiskeri kan9 idaters Forening Norges Fiskarag enige i sak, men skarpt skyts mot framgangsmåten
Feitsidfiskernes sagsag (Nord for Stad) Feit- og småsid Nordsjøsid... Kystbrising... Havbrising.... Makre.... Vinterodde... Sommerodde Øyepå.... Tobis.... 1 I uken I uken 6-12/3 13-19/3 1978 1978 1 Tonn Fisket etter sid, brising? makre og industrifisk pr. 19/3-1978. Tonn 126 696 115 331 I at Kvanta 1978 brukt ti 1-------------------------------------------------------------- -- pr, 20/3 1 Pr. 19j 3 Fersk Frysing i' Herme- Dyre- og 1 1977 1 Sating 1978 Eksport nnen. Konsum Agn tikk fiskefor Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn 96 809 2 is 2 147 80 33 65 276 54 491 844 5 343 -i 28 33 54 52 54 1 Me og oje Tonn Tonn -1 11! - 276-491 844 54 5 288 Komue...... - - - - - - - - - - -[ - ;::e:. 127 3 115 3 811 4h97 6 ------- ---6-- ----4--- ---2 1- ---hg; 11 11 Noregs sidesasag (Sør for Stad) Vintersid.... 36-214 274 38 109 90 23 14 Feit- og småsid - - 4 226 93 62 56 15 Nordsjøsid... 402 29 2716 651-9 642 Kystbrising... - - 114 31 - - 31 Havbrising. :.. - - 392 147081 - - 14 708 Vinterodde... 578 2 967 130 868 5 334 - - 578 4 756 Sommerodde Øyepå....... 552 3691 14 197 12 6Wj = = 150 492 11 962 Tobis........ - - 2941 56 - - - - - - 56 Komue...... - -, - - - - 1 - - - -I -a-1-t -.-.-..-.-. -..-. ---1-5--6-7 65 48 799/-33 833-- 131--179 9_3_8--------2-3 1 Norges j\;fakreag SjL :L:ii s_t.. - - - _H_e_st_m_a_I_<:r_e_ 1_._ _. 1 -_ 1 -----1----=1----- -_ 1 - - - -_1 -_ 60-070-314 82 - -_ 1 1 I at......... - - -1 - - - - - - - - - Samede kvanta : Vintersid... Feit- og småsid Nordsjøsid... K ystbrising... Hav brising.... Makre.... Vinterodde... Sommerodde Øyepå...... J Tobis.... 36 214 274\ 38 109 90 4 306 93 62 84 29 1 2 812 684-9 675 4 1-114 96-392 14 984 54 127 274 118 298 940 082 497 179 163 369 r6 344 11 9471 54 23 52 14 15 85 11 14 984 578 496 601 150 546J 17 250 294 56 56 Komue...... - = Hestmakre... - =' =i Poartorsk.... - - - - -, - 1 -I -a-t -. -..-.-. -..-.-. - -2_8_8-74-1-- -18-6--9-5/-96_0_2_5_6 1 _5_3_1 _5-79_ 1 1_3_1 -- 179 ---9--9-9 1---5-4 1 7_5_ 1 1_1_4 1 - -1--1-36 -52_8_8_9_1 Av fjordsid be det i ukene brakt i and 64,5 tonn, og pr. 19 /3-1978 718,5 tonn. Omregningsfaktorer kg h fersk sid......... 93 h fersk odde....... 97 h fersk poartorsk... 97 h fersk øyepå...... 00 Conversion factors kg hectoitre fresh herring 93 hectoitre fresh capein 97 hectoitre fresh poar cod................ 97 hectoi tre fresh Norway pout........ 00 Omregningsfaktorer kg h fersk to bis......... 00 h havbrising (oppmaing)........ 95 skjeppe brising (konsum)........... 17 Conversionjact01s kg hectoitre fresh sandee 00 hectoitre sprat for mea 95 skjeppe sprat for human consumption. 7 F. G. nr. 6, 30. mars 1978 181
fiskes asag Torsk o o o 400 Steinbit... 030 7 250 730 5 420 100 400 138 252 O Kveite... 10 O Fyndre..... 10 O Lyr o o Krabbe... fiskes asag Torsk o Lyr Brosme Pigghå o Hyse o o 75 o o o 2 o 15 140 o 4 2 4 182 F. G. nr. 6, 30. mars 1978 Krabbe... Hummer..... Pigghå o o o 224 Fyndre... Sogn og Fjordane Fisk brakt i and i I uken I uken I at Anvendt ti tiden 1. januar- Fiskesort 27/2-5/3 6-12/3 pr. 12/3 Fersk Frysing Sating Hengt Herm. Oppm. 12. mars 1978 1978 1978 1978 Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn i distriktene ti føgende sagsag Sunnmøre og Romsda Båange.... 2 2 Brosme... 13 13 Uer......... SfL Hordafisk Torsk o. o o o 17 Sei o 962 Lyr o o. 2 Hummer... Krabbe.... Makrestørje.. Rogaand fiskesagsag S /L Makrestørje.. Å.... Hyse.... 8 44 44 Lange... 30 151 151 Lange... 55 90 735 75 660 Sei....... 375 4 898 105 395 3 398 Sei... 000 840 8 310 555 555 5 150 50 Båange... O O 60 60 Brosme o o o. 100 150 865 10 855 Hyse o o 50 Pigghå o o Reke...... 2 2 Kveite...... 2 2 Lange..... 16 16 Annen fisk... O 57 54 2 Uer... 15 O 80 O 70 I at... 655 6 599 247 554 3 797 Annen fisk... 16 16 Skate....... 2 2 Torsk o o. o. O 12 71 62 9 Annen fisk... O O Sei......... 24 36 434 276 107 51 Lyr o o. o o o 2 Brosme o o o 12 12 Hyse o o o 3 Fyndre... Pigghå o o. 5 Skate...... 4 4 Å o o. o o. o Sogn og Fjordane Reke... 26 43 181 181 Fiskesagsag og Hummer..... Skagerakfisk S/L Krabbe... pr. 5/3 Annen fisk... 6 2 101 94 7 I at... 79 110 970 790 114 66 Lange... 2 3 29 23 6 I at... 630 2 130 17 770 2 538 7 347 7 835 50 I at... 262 448 745 69 Reke...... 40 40 090 985 105 185 75 110 133 133 41 38 3 4 25 25 2 25 25 6 87 87 164 745 53 224 17
Skagerakfisk SJL Sei o 13 uken I uken I at 1978 1978 1978 Tonn 22 164 131 14 107 69 6 40 35 Lange........ 3 3 23 H yse o o o o. Pigghå o o o Fyndre..... R eke........ Å o o. Hummer..... I at....... 4 4 36 27 12 12 58 50 294 128 LOFOTFISKET (Oppsynsdistriktet pr. 19. Fangst, tonn..... Fiskevekt....... Kg fisk pr. h ever.. Tranprosent... Anta farkoster.. Anta mann.... Frysing, rund.... Frysing, fiet........ Hermetikk......... Damptran........... Totafangst tonn.. tonn tonn tonn Pr. 12/3 1978 20 059 Pr. 13/3 1977 17 411 Pr. 14/3 1976.. 11 446 Pr. 9/3 1975 4 889 Pr. 10/3 1974.. 7 662 Pr. 10/3 1973 25 745 Pr. 11 /3 1972 48 923 Pr. 13/3 1971 34 694 Pr. 14/3 1970.. 27 303 Pr. 15/3 1969 21 806 h Anvendt ti Frysing Sating H engt Herm. Oppm. Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn 15 18 5 9 12 22 144 79 40 144 51 50 1 678 1 748 4 344 4 656 pr. 12/3 pr. 19/3 2 21 4 3 602 1 o 193 13 038 676 755 1 749 2 214 372 372 4 848 6 770 7 11 7 207 10 407 260 522 1 111 8 627 11 900 1 204 1 355 1 486 2 344 154 255 Annen fisk... T orsk o o o. 16 Lyr o 3 Lever ti an.anv........... h Rogn, skarpsatet........ h Rogn, sukkersatet........ h Rogn, fersk............ h Rogn, frysing............ h Rogn, hermetikk.......... h Rogn, dyrefor............ h Sating.............. tonn Sating ti fiet.......... tonn Henging.............. tonn Fersk.............. tonn Fiskesort 27/2-5/3 6-12/3 pr. 12/3 Fersk 115 145 834 57 1 18 46 157 157 mars 1978. Uken Uken 5.-12/3 13.-19/3 5 042 6 703 3,5-3,9 3,5-3,8 900-1 000 900-1 050 Pr. 17/3 1974.. 11 046 Pr. 17/3 1973 33 435 Pr. 18/3 1972.. 58 623 Pr. 20/3 1971 44 649 Pr. 21 /3 1970.. 33 597 Pr. 22/3 1969 27 667 Pr. 19/3 1978 26 762 Pr. 20/3 1977 22 999 Pr. 21 /3 1976.. 16 400 Pr. 16/3 1975.. 7 494 28 O F. G. nr. 6, 30. mars 1978 183 Tota Tota
1. januar-s. mars Prissone, 2. Finnmark 1 komne sutt- Sei...... 16 15 144 2 87 5 1 4 seder. Brosme... 3 18 70 4 65 Tonn råfiskvekt. Hyse.... 79 62 975 50 880 41 3 Kveite.... 4 34 29 5 Rødspette. 7 5 2 (Ti vi rket fisk er om- Båkveite.. 5 8 39 39 regnet ti råfiskvekt. Uer... 13 25 89 29 60 Biprodukter er ikke Steinbit... 6 14 47 46 med i taene). Reke... 4 5 5 Annen fisk I at... f 796 2 027 11 589 686 7 179 3 559 97 60 6 2 Prissone 3. Troms 2 Krabbe... ter Finnmark, () Brosme... 6 4 36 35 (2) Hammerfest og Uer... 2 3 15 15 Nord-Trøndeag fy - o 44 Oppmaing 12 3 184 F. G. nr. 6, 30. mars 1978 4 Prissone 7 og 8 (7) ke, (8) Sør-Trøndcag fyke. Råfiskaget i at Torsk o o o 490 2 159 14 702 364 3 096 11 218 24 Sei... 51 34 614 6 374 231 3 Brosme... 11 102 494 69 422 3 Hyse... o. 72 17 189 251 870 65 3 Kveite... 12 12 Rødspette. 2 5 5 Båkveite.. 4 23 23 Uer... 17 31 181 80 97 4 Steinbit... 2 7 28 28 Reke... 27 60 222 222 mndbrakt fisk i I at Anvendt ti: Norges Råfiskags I tiden I uke pr. 5/3 dbtrikt i tiden 20-26/2 27/2-5/3 1978 Fersk Frys. Sat Hengt Herm. For Torsk... 56 82 315 251 5 55 3 Sei... 226 235 248 42 54 991 11 4 47 1 Prissone og 2 omfat- Lange... 9 16 44 41 3 Tana og V a ranger og Hyse o 4 O 52 52 Yard ø sorenskriverier Kveite... Ata sorenskriverier. Reke... 19 4 25 25 2 Prissone 3, hee Krabbe... Troms fyke. Hummer.. 3 Prissone 4, 5 og 6 om- Annen fisk 5 6 29 27 2 fatter Nordand (4) I at... 32 7 378 765 414 59 124 120 48 Vesteråen sorcnskriveri unntatt den de Prissone 9. Nordmøre 1 av Hadse herred som Torsk 50 320 187 14 119 igger på Aust-Våg- Sei... 116 364 382 121 57 166 14 24 øy, (5) den de av Lyr... 2 2 21 21 Hadse herred som Lange... 13 23 103 4 99 igger på Aust-Våg- Båange... 4 4 29 3 26 øy, Lofoten, Ofoten Brosme... 13 17 153 5 141 7 (unntatt herredene Hyse o o 6 16 97 79 12 6 Gratangen og Saan- Kveite... gen), og Saten soren- Uer... 9 47 47 skriverier, og Bodø Reke... byfogdembete, (6) Krabbe... Rana, Astahaug og Hummer.. Brønnøy sorenskrive- Annen fisk 4 19 15 3 rier. I at... 200 489 2 172 482 87 557 21 24 Torsk... 3 806 5 182 22 906 525 6 136 14 215 820 210 Sei... 301 278 2 150 163 570 397 14 6 Brosme... 32 29 328 6 283 39 Hyse o. o. 360 402 2 343 560 569 63 35 116 Kveite... 2 27 26 Rødspette. 5 4 23 20 3 Båkveite.. 2 13 12 Uer... 57 57 337 144 186 7 Steinbit... 3 2 20 2 18 Kvitange. 2 2 17 17 Reke... 12 24 96 20 76 Annen fisk 5 6 55 53 2 1978 etter inn- Torsk... 672 876 o 178 570 6 051 3 401 89 59 6 2 Råfiskaget iat 8 613 I 340 61 533 4 789 20 698 34 342 181 441 8 74 Prissone 9, Nordmøre 6/3-1977 X X 79 584 4 843 26 635 35 919 11 595 466 3 I at... 4 613 6 023 28 482 2 489 8 594 16 109 910 332 48 Prissone 7, 8. Trøndeag 4 Annen fisk 32 40 222 22 23 127 2 48 I at... 677 2 423 17 525 718 4 779 11 993 33 2 Prissone 4, 5, 6. NordLand 3