Innledning Østfold analyse har på anmodning fra rådmann Torleif Gjellebæk gjennomgått og presentert data fra KOSTRA-rapporteringen i den hensikt å belyse den økonomiske utviklingen i Hvaler kommune, samt synligjøre kommunens økonomiske utfordringer fremover. For å belyse kommunes utgiftsnivå er de foretatt sammenligninger med KOSTRA-gruppe 01 (som Hvaler tilhører), samt kommunene Våler og Hobøl som tilhører samme gruppe. Rapporten viser hovedtrekkene i kommunens økonomiske situasjon noen år tilbake i tid, dagens situasjon, samt prognoser for inntekts- og utgiftsutviklingen fremover. Sarpsborg 25.6.2012 Torodd Hauger Østfold analyse 1
Innholdsfortegnelse Innledning... 1 Innholdsfortegnelse... 2 Sammendrag... 3 Konklusjon... 6 Netto driftsresultat... 7 Fondsbeholdningen... 9 Gjeld... 10 Akkumulert regnskapsresultat... 12 Inntekter... 12 Samlede inntekter... 12 Brukerbetaling, salgs- og leieinntekter... 13 Frie inntekter (skatt på inntekt og formue pluss statlig rammetilskudd)... 15 Skatt på inntekt og formue... 17 Statens rammetilskudd... 20 Overgangsordningen INGAR (minstegarantitilskudd)... 22 Inntekter med og uten motytelse... 22 Finansinntekter... 23 Utgifter... 23 Administrasjon og styring... 26 Grunnskole... 28 Sosialhjelpstjenesten... 32 Pleie- og omsorg... 34 Barnehage... 38 Barnevernstjenesten... 40 Kommunehelsetjenesten... 43 Befolkningsutviklingen... 46 Befolkningsprognose... 47 2
Sammendrag Hvaler kommune har over tid hatt en relativt sunn og bærekraftig økonomi basert på god skatteinngang og utgiftskontroll. Det siste tiåret har imidlertid vært preget av mer ustabile driftsresultater enn på 90-tallet. År med driftsunderskudd er imidlertid blitt «rettet opp» med driftsoverskudd andre år. -------- Kommunen har i dag på disposisjonsfond ca. 21,6 mill. kroner. Av dette er 11,8 mill. knyttet opp til «premieavvik» i forbindelse med pensjonsordningen. I tillegg har kommunen gjort avsetninger i disposisjonsfondet i forbindelse med den interne «over- og underskuddsmodellen» som p.t. utgjør 7,1 mill. kroner. «Helt ubundet» disposisjonsfond per 1.1.2012 var således på bare ca. 2,7 mill. kroner. Kommunen har nå med andre ord liten økonomisk buffer til å kunne møte lavere inntekter enn budsjettert eller uforutsette utgifter. Hvaler har også «bundne fond» på ca. 42 mill. kroner. Disse midlene er knyttet opp mot konkrete fremtidige oppgaver og kan ikke benyttes til andre driftsoppgaver eller til å dekke eventuelle driftsunderskudd. --------- Hvaler fikk i 2011 et svært dårlig netto driftsresultat (i forhold til brutto driftsinntekter) på minus 3,7 %. Sett i forhold til kommunens økonomiske historikk så er dette tilsynelatende udramatisk. Ser vi derimot på årsakene til det dårlige resultatet, inntektsprognosene fremover og udekkede utgiftsbehov, så har kommunen utvilsomt økonomiske utfordringer i årene som kommer. De økonomiske utfordringene har flere årsaker. Hvaler hadde i 2011 en markert høyere utgiftsvekst enn landsgjennomsnittet, KOSTRA-gruppe 01, Våler og Hobøl (kommuner som vi har valgt å sammenligne med). Sett på bakgrunn av at Hvaler også fikk en lavere vekst i sine frie inntekter i 2011, så hadde Hvaler en ubalansert økonomisk utvikling dette året. De endringer som ble gjort i kommunenes inntektssystem i 2011 hva angår fordelingen av statens rammetilskudd slo ugunstig ut for Hvaler. Dette innbar at kommunens beregnede utgiftsbehov ble lavere sett i forhold til landsgjennomsnittet bl.a. fordi denne omleggingen i større grad enn tidligere vektlegger sosiale kriterier og i mindre grad demografi. Overgangsordningen INGAR bidro imidlertid til at effekten på kommunens andel av rammetilskuddet ble dempet. Innlemmingen av statens øremerkede tilskudd til barnehager (2011) i rammetilskuddet slo negativt ut for Hvaler. Dette har sammenheng med at kommunen bl.a. har en relativt lav andel 0-5 åringer et kriterium som veier tungt ved fordelingen av rammetilskuddet. -------- I følge KS sine prognoser, så vil Hvaler få (i forhold til 2012) ca. 4,5 mill. kroner mindre av veksten i kommunenes frie inntekter frem til 2016. Dette har (jf. tabellen nedenunder) sammenheng lavere beregnet utgiftsbehov og med nedtrappingen av INGAR tilsvarende minus 5,5 mill. Skatteinntektene vil øke noe (pluss ca. 1 mill. kroner). Det er viktig å være klar over at det knytter seg betydelig 3
usikkerhet til disse prognosene. Vekst i antallet skattebetalere i kommunen vil selvfølgelig føre til en vekst i skatteinntektene, men befolkningsvekst har generelt en tilsvarende utgiftsside. Selskapsskatten ble fjernet i 2008, så kommunen har ikke inntekter fra næringsvirksomhet med unntak av enkeltmannsforetak (fiskere, leger, frisører o.l.). Kommunenes muligheter for å benytte moms-refusjonen på investeringer til drift er i ferd med å bli faset ut og vil helt opphøre i 2014. Forutsetter vi samme investeringsnivå som i 2011, så vil dette innebære et «tap» av driftsinntekter på ca. 2,7 mill. kroner fra og med 2014. Utviklingen i skatteinntekter, statens rammetilskudd (i forhold til landsgjennomsnittet) og effekt av endringer i MOMS-refusjon etter 2012 (mill. kroner) - faste 2012-priser 2013 2014 2015 2016 Endringer i rammetilskuddet -1,5-2,8-4,1-5,5 Skatteendringer etter inntektsujevning 1,0 1,0 1,0 1,0 Nedtrapping av bruk av MOMS-ref på investeringer til drift -2,0-2,7-2,7-2,7 SUM -2,5-4,5-5,8-7,2 ------- Kommunen har i et udekket utgiftsbehov som ikke vil bli fanget opp i fordelingen av rammetilskuddet fra staten eller andre tilskuddsordninger. Dette er med andre ord utgifter som må dekkes innenfor rammen av kommunens frie inntekter (se tabellen under). Tallene nedenunder er gitt oss av kommunens administrasjon og er ikke kvalitetsjekket av oss. Utgiftsbehov som ikke fanges opp av rammetilskuddet eller andre tilskuddsordninger 2013 2014 2015 2016 Flere ressurskrevende brukere 2,0 2,0 2,0 2,0 Østerhaug - boliger for funksjonshemmede 1,1 5,1 5,1 Behov for styrking av institusjonkapaiteten 12,2 12,2 12,2 12,2 Merkostander i forbindelse med samhandlingsreformen (utover økningen i rammetilskuddet) 1,0 2,0 2,0 2,0 Etterslep vedlikehold 6,0 6,5 7,0 7,5 SUM forventendenetto utgiftsøkninger 21,2 23,8 28,3 28,8 Kommunen vil i løpet av 2012 får flere ressurskrevende brukere. Merkostnaden er beregnet til ca. 2 mill. kroner. Det knytter seg usikkerhet til utgiftene forbundet med bosetting og oppfølging av flyktninger og størrelsen på det tilskuddet kommunen mottar fra staten. Kommunen har opparbeidet et fond (p.t. 7,2 mill. kroner) som skal dekke eventuelle merutgifter på driftssiden utover statstilskuddene. Når det gjelder Østerhaug boliger for funksjonshemmede er dagens bygningsmasse er for liten og oppfyller ikke alle lovkrav. Kommunen har fått pålegg fra Arbeidstilsynet om en plan for hvordan dette kan løses. I følge fremdriftsplanen så vil innflytting i nye lokaler skje medio 2014. Årlig netto kapitalutgift er anslått til 1,1 mill. kroner, samt økte driftsutgifter på 4 mill. kroner per år. 4
I henhold til dokumentasjon i kommunedelsplan for PLO tjenester har kommunen et udekket budsjettbehov på denne sektoren tilsvarende 12,2 mill. kroner per år (eksklusive investeringskostnader til utbygging av nye plasser). Når det gjelder samhandlingsreformen, så ble rammetilskuddet til kommunene i 2012 økt for at kommunene skulle kunne finansiere sine merkostnader ved reformen. Det er for tidlig å vurdere om den statlige overføringen til Hvaler fullt ut vil dekke kommunens utgifter, men det ble meddelt i 1. tertialrapport at Hvaler styrer mot et minus i regnskapet for 2012 på ca. 1. mill. kroner i medfinasieringen av pasienter innlagt på sykehus. I følge administrasjonen så har Hvaler et betydelig etterslep på vedlikeholdssiden som er taksert til 6 mill. kroner i 2012. -------- Kommunens merforbruk i forhold til brutto driftsinntekter var i 2011 på 11,8 mill. kroner. Dette ble dekket inn med bruk av bundne fondsavsetninger. Kommunen bør framover ha som mål å gå med et netto driftsresultat på minst 3 % i gjennomsnitt over år. Dette er et minimum for å opprettholde kommunens verdier / formue. Kommunen bør også ha som siktemål å bygge opp større økonomiske reserver (disposisjonsfond) både for å kunne møte uforutsette utgifter og for å bygge opp egenkapital til framtidige investeringer. 5
Konklusjon Kommunens økonomiske situasjon kan beskrives slik: INNTEKTER: - Relativt høye skatteinntekter (høyest blant østfoldkommunene, noe under landsgjennomsnittet) - Lave rammetilskudd (lavt beregnet kostnadsbehov) - Lave finansinntekter - Markert mindre vekst i frie inntekter (skatt på inntekt og formue+ rammetilskudd) i 2010 og 2011 enn landsgjennomsnittet og KOSTRA-gruppe 01. - Innlemmingen av statens tilskudd til barnehager i rammetilskuddet (2011) slo negativt ut for Hvaler. - «Normalt» nivå på brukerbetalingen men noe lavt på hjemmebasert omsorg UTGIFTER: - Betydelig utgiftsvekst i 2011 sammenlignet med landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner - Lave kostnader til administrasjon og styring - Relativt høye kostnader til grunnskole (høy andel elever med spesialundervisning) - Relativt lave kostnader til sosialhjelpstjenesten (etter korrigering for statstilskudd til voksne flyktninger) - «Normale» kostnader til pleie- og omsorgstjenester - Relativt høye kostnader til barnehage - Noe høye kostnader til barnevern (etter korrigering for statstilskudd til flyktningbarn) - Betydelig udekket utgiftsbehov (institusjon PLO, funksjonshemmede, vedlikehold). ANNET: - Små økonomiske reserver (disposisjonsfond) - og dermed begrenset evne til å møte uforutsette utgifter og fremtidige driftsunderskudd. Ut fra tallene som fremkommer av KOSTRA-rapporteringen, så var det per 1.1.2012 en klar ubalanse mellom nivået på kommunens inntekter og utgifter. I følge KS sine inntektsprognoser vil ubalansen forsterke seg fremover forutsatt uendret utgiftsnivå. Sett i sammenheng med administrasjonens opplysninger om udekkede utgiftsbehov (nærmere 30 mill. kroner), så vil det bli meget krevende å oppnå balanse mellom kommunens inntekter og utgifter i årene fremover. Da det vil ta tid å få effekt av eventuelle utgiftreduserende omstillinger / tiltak, så bør kommunen vurdere å innføre eiendomsskatt. 6
Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Indikatoren viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansieringstransaksjoner, dvs. netto renter, netto avdrag samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Sett i et lengere, tilbakeskuende tidsperspektiv (siste 18 år), så har Hvaler hatt hele 13 år med netto driftsresultat på over +3 % og bare 5 år med negative resultat. I dette tidsperspektivet er det bare Rømskog som kan vise til bedre driftsresultater blant østfoldkommunene. Men det er verd å merke seg at årene med negative driftsresultater har alle vært etter 2002. Sammenlignet med KOSTRA-gruppe 01, så følger Hvaler i hovedtrekk samme variasjonsmønster i driftsresultatene i perioden 2001-2011, dog har Hvaler langt større årsvariasjoner. Netto driftsresultat i % av bruttodriftsinntekter siste 18 år fordelt på resultatnivå (ant år) - sortert etter > 3 % < 0 % 0-3 % >3 % Rømskog 0 0 18 Hvaler 5 0 13 Skiptvet 0 5 13 Trøgstad 0 9 9 Aremark 6 4 8 Marker* 4 5 8 Askim 2 8 8 Moss 7 4 7 Sarpsborg 3 8 7 Eidsberg 4 7 7 Spydeberg 2 10 6 Våler 3 9 6 Råde 5 8 5 Halden 9 6 3 Fredrikstad 7 8 3 Rakkestad 3 12 3 Hobøl 7 8 3 Rygge 8 8 2 7
Netto driftsresultat i % av bruttodriftsinntekter 2011 - med og uten eiendomskatt. Sortert uten eiendomskatt Med eiendomskatt Uten eiendomskatt Rømskog 5,5 5,5 Rakkestad 1,6 1,6 Trøgstad 1,3 1,3 Eidsberg 1,3 1,3 Askim 3,5-1,1 Råde 2,0-1,4 Spydeberg 1,2-1,4 Våler -1,5-1,5 Hobøl 0,5-1,8 Fredrikstad 1,8-2,6 Moss 1,6-3,2 Hvaler -3,7-3,7 Skiptvet 1,4-4,0 Sarpsborg 0,4-4,1 Rygge -1,3-6,5 Aremark -7,9-7,9 Halden -7,4-12,5 8
Fondsbeholdningen Fond Kommunenes fondsbeholdning fordeler seg på disposisjonsfond, bundne driftsfond, ubundne investeringsfond og bundne investeringsfond. Det er bare disposisjonsfondet som kan brukes fritt til drift eller investeringer. Fondene er kommunenes økonomiske reserver bygget opp ved driftsoverskudd eller ved salg av eiendom, el.verk m.v. I bundne investeringsfond kan det også ligge ubrukte lånemidler. Hvaler kommune setter av på disposisjonsfondet - i tillegg til regnskapsmessige overskudd «positive premie-avvik» fra pensjonsleverandørene. I 2008 ble det avsatt 1,2 mill. kroner, 2009 med 6,3 mill. og i 2010 med 4,3 mill. kroner. Det er med andre ord akkumulert 11,8 mill. kroner på disposisjonsfondet som har sin bakgrunn til positive premie-avvik. Det er foreløpig ikke benyttet noe av dette til å dekke opp «negative premie-avvik». Hvaler kommune har i «over- og underskuddsmodellen» i sitt styringssystem lagt opp til avsetninger på disposisjonsfondet som «buffer og tapsføring». Det er i denne sammenheng satt av 7,1 mill. kroner. Ved regskapsavslutningen for 2011 var «helt ubundet» disposisjonsfond på 2,7 mill. kroner. Kommunen har også «bundne fond» på ca. 42 mill. kroner. Disse midlene er knyttet opp mot konkrete fremtidige oppgaver og kan ikke benyttes til andre driftsoppgaver eller til å dekke eventuelle driftsunderskudd. Fondsbeholdningen i kommunene per 1.1.2011 (kr/innb.) Rømskog Trøgstad Hvaler Halden Fredrikstad Skiptvet Askim Spydeberg Våler Sarpsborg Rakkestad Råde Eidsberg Hobøl Rygge Moss Aremark 0 10000 20000 30000 40000 B.C Disposisjonsfond B.D Bundne driftsfond B.E Ubundne investeringsfond B.F Bundne investeringsfond 9
Hvaler - fondsbeholdningen 2006-2011 (x1000 kr) 2006 2007 2008 2009 2010 2011 B.C Disposisjonsfond 13827 14328 13665 9569 24562 21589 B.D Bundne driftsfond 23360 23677 22811 32216 42522 35419 B.E Ubundne investeringsfond 550 806 806 806 806 2456 B.F Bundne investeringsfond 6664 7477 7192 9211 7715 7697 Hvaler - disposisjonsfond (x1000kr) 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Disposisjonsfond totalt 13827 14328 13665 9569 24562 21589 herav avsetninger "premieavik" 1200 7500 11800 11800 herav avsetninger "over- og underskuddmodellen 4600 4600 4600 4600 7100 7100 "Ubundet" disposisjonsfond 9227 9728 7865-2531 5662 2689 Gjeld Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter Indikatoren viser langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene. Ordinære renter og avdrag på lån skal finansieres av driftsinntektene, og indikatoren viser langsiktig gjeldsbelastning i forhold til disse. Lån beregnet for videreformidling til andre instanser/innbyggere, såkalte formidlingsutlån, inngår også i indikatoren. Langsiktige lån har normalt lengre løpetid enn ett år. Netto lånegjeld i kroner per innbygger Netto lånegjeld i er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. Hvaler kommune har samlet sett en relativt høy gjeldsbyrde. Tar vi imidlertid hensyn til Hvalers meget store investeringer i VA-anlegg (som p.t. utgjør ca. 70 % av den samlede gjeld og som finansieres fullt ut gjennom VA-gebyrene), så er den delen av kommunens gjeld som skal finansieres med ordinære driftsmidler relativt lav. Den lave gjeldsbyrden har også sammenheng med at flere store investeringer (bl.a. rådhus og idrettshall) er blitt finansiert med inntekter ved salg av eierandeler i energiselskap. Videre ble sykehjemmet bygget og finansiert av en stiftelse, og lånene ligger således ikke inne i kommunens låneportefølje, men finansieres indirekte gjennom «årlig» husleie. Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Hvaler 166,1 163,6 164,3 170,1 184,8 185,1 172,2 168,6 179,0 Kostragruppe 01 146,0 157,7 161,6 160,9 165,4 179,3 175,7 181,6 195,2 Våler 149,2 161,9 153,9 174,0 167,0 171,8 172,2 170,9 219,5 Hobøl 139,5 148,5 157,1 160,3 155,8 151,5 156,2 156,8 162,6 Østfold 152,4 156,6 159,5 161,2 167,8 172,5 175,7 179,4 192,1 Landet 151,1 157,6 163,3 162,5 168,3 170,4 170,4 177,8 185,7 10
- herav Pensjonsforpliktelse i prosent av brutto driftsinntekter Hvaler 84,5 84,7 82,1 80,6 87,7 87,1 80,4 78,0 91,7 Kostragruppe 01 72,2 86,2 88,6 89,2 92,5 101,4 99,3 102,7 112,3 Våler 85,3 91,4 94,8 97,1 96,2 99,9 94,4 98,7 154,0 Hobøl 60,2 61,7 69,2 72,6 73,8 76,3 80,9 83,1 90,5 Østfold 82,3 84,9 87,2 88,8 92,7 94,7 94,3 97,5 106,7 Landet 80,3 87,6 92,0 92,5 95,4 96,5 95,7 99,2 107,7 Netto lånegjeld i kroner per innbygger Hvaler 29051 35448 36429 44658 48583 52548 54792 57679 59030 Kostragruppe 01 22944 24003 25842 27562 29498 34872 37972 40821 45959 Våler 20630 23285 22694 24051 28886 29642 30233 31746 30103 Hobøl 21580 28068 28854 31035 31207 31715 30424 32907 34030 Østfold 21178 23956 25321 27035 29366 31554 35193 37509 39685 Landet 17055 17462 19495 21083 23553 26892 29659 32670 33973 11
Akkumulert regnskapsresultat Akkumulert regnskapsresultat i % av brutto driftsinntekt. Indikatoren viser differansen mellom regnskapsmessig merforbruk og regnskapsmessig mindreforbruk i prosent av driftsinntektene akkumulert over tid Akkumulert regskapsresultat i % av brutto driftsinntekter 2003-2011. Sortert etter situasjonen i 2011 Rømskog 4,7 5,0 3,0 9,3 2,2 7,1 3,9 4,1 4,3 Sarpsborg -1,5 1,4 3,0 5,1 2,6 0,0 0,5 2,4 2,3 Skiptvet 0,3 1,3 3,1 7,6 5,9 3,0 3,7 1,7 2,2 Våler 2,9 0,0 3,6 1,4 0,0 1,7 2,4 0,0 1,6 Rakkestad 0,5 1,9 2,6 4,1 1,9 0,0 2,1 1,5 1,3 Moss -6,4-7,2-2,2 1,9 4,6 0,0 0,0 0,6 1,1 Askim -9,1-7,6-1,1 7,7 1,6 2,6 1,3 0,6 1,0 Trøgstad 0,0 1,3 2,1 4,0 0,7 0,0 4,2 0,9 0,4 Fredrikstad -5,2-7,2-2,2 3,3 3,2 0,0 0,0-1,2 0,1 Hvaler -2,4-0,8 3,0 3,1 0,0 0,0 3,9 2,7 0,0 Spydeberg 0,0 1,0 4,8 5,2 1,9 0,3 0,0 0,1 0,0 Eidsberg 0,2 0,1 3,2 5,7 1,9 0,4 0,8 0,0 0,0 Rygge -0,6-3,6-1,1-1,7-1,1-0,7 0,0 0,1-0,2 Hobøl -3,9-4,3-5,6-6,0-2,4 0,4-3,4-3,6-2,5 Råde -7,2-6,2-5,6 1,1-2,3-6,8-5,2-4,2-2,6 Aremark 0,0 0,0-2,0 7,0 2,6-0,5 0,0 0,2-7,0 Halden -3,5-1,3 1,8 1,1 0,6 0,0 0,0 0,4-7,5 Marker* 0,7 0,5 0,3 5,8 5,0 1,3 0,0 1,6 : Østfold -3,5-3,3 0,0 3,3 2,3 0,1 0,3 0,3-0,2 Landet -1,4-1,0 0,3 2,2 0,7-0,6 0,0 0,3 0,4 Inntekter Samlede inntekter Hvaler kommunes samlede inntekter i 2011 var høy sammenlignet med de øvrige østfoldkommunene. Dette har bl.a. sammenheng med meget høye inntekter fra VA-gebyrer. Da disse inntektene utelukkende går til å finansiere utgiftene på grunnlag av selvkost, så har disse ingen budsjettvirkning. Hvalers VA-inntekter utgjorde 6.876 kr/innb., mens østfoldgjennomsnittet lå på 2.291 kr/innb. I tillegg slår statstilskuddet til flyktninger sterkt ut på inntektssiden for Hvaler. Statstilskuddet utgjorde 7.320 kr/innb., mens østfoldgjennomsnittet var på 720 kr/innbygger. Det er vanskelig å vurdere om flyktningetilskuddet (som ikke er øremerket tilskudd) gir et netto positivt eller negativt utslag i driftsbudsjettet. Hvalers momsrefusjon på investeringer som kan brukes til drift var i 2011 på 1.052 per innb. Østfoldgjennomsnittet var på 592 kr/innb. «Korrigerer» vi for disse «ekstraordinære» inntektene for Hvaler i fylkesoversikten under, så ligger kommunens inntekter noe over gjennomsnittet for østfoldkommunene men klart høyere enn Våler og Hobøl som her vil bli brukt som «sammenlignbare» kommuner ved vurderinger av utgiftssiden prioriteringer, produktivitet m.v. 12
Nedenunder vil de enkelte inntektspostene bli kommentert nærmere. Kommunenes samlede inntekter (inkl finansinntekter) 2011 (kr/innb.) Brukerbet. og salgs og leieinntekter A.A. Brukerbetalinger A.B. Andre salgs- og leieinntekter Ubundende driftsinntekter Inntekter med motytelse Finansinntekter A.G. A.D. Skatt på Rammetilskudd inntekt og formue A.H. Eiendomsskatt A.I. Andre direkte og indirekte skatter A.C. A.E. Overføringer med krav til motytelse Andre statlige overføringer A.F. Andre overføringer D.A. D.B. Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst finans instr. (omløpsmidler) D.C. Sum Mottatte inntekter avdrag på utlån Rømskog 3843 5590 20096 46359 0 0 5368 722 231 5058 0 0 87267 Aremark 3178 7167 17613 36056 0 45 10324 1476 211 1994 0 327 78392 Hvaler 2527 14444 21450 19644 0 0 8121 9438 341 635 55 11 76666 Rakkestad 2492 6297 17459 27382 0 1 8486 1411 127 916 21 9 64600 Spydeberg 2405 5687 20249 21215 1636 4 7387 3785 823 988 0 119 64297 Skiptvet 3164 4838 16762 24631 3239 879 6751 1716 309 1210 0 9 63508 Moss 2436 4235 18527 20638 2831 0 7446 3195 2132 781 0 14 62234 Trøgstad 2729 5492 17358 25189 0 9 9127 962 152 794 0 5 61819 Fredrikstad 2001 6722 18384 21025 2555 0 6617 1566 654 637 491 7 60661 Askim 2478 5092 17459 20062 2685 1795 7943 1074 424 1302 0 123 60436 Eidsberg 2256 5721 17759 23344 0 1 8709 1527 53 894 0 18 60283 Hobøl 2350 4197 18508 21831 1320 0 9197 1039 21 786 0 18 59267 Sarpsborg 1823 5298 17322 22849 2469 151 6432 1269 65 1349 176 27 59231 Halden 1626 5778 16994 22710 2676 1 7437 1051 19 772 0 1 59064 Rygge 1997 4976 19719 19569 2750 0 5547 2308 176 1213 0 24 58277 Råde 2299 4800 19766 20126 1912 1 5748 2428 140 384 0 17 57621 Våler 1686 4102 19122 21041 0 2 8890 936 179 977 11 24 56971 Brukerbetaling, salgs- og leieinntekter Hvaler ligger med sine tidligere store investeringer i VA- nett høyt på VA-gebyrer. Dette er et selvfinansierende tjenesteområde og har således ingen budsjettvirkning. Når det gjelder brukerbetaling for pleie- og omsorgstjenester, så er det bare rapportert timepris for pasienter med inntekt i område 2-4 G. Disse ligger lavt sammenlignet med andre østfoldkommuner. 13
Barnehage - foreldrebetaling - 2011 Månedssats med årsinntekt 150 000-199 999 kroner Månedssats med årsinntekt 250 000-299 999 kroner Månedssats med årsinntekt 350 000-399 999 kroner Månedsats med årsinntekt 500 000-549 999 kroner Kostpenger Søskenmoderasjon per måned 100prosent for barn nr. fulltidsopphold 2 i prosent Søskenmoderasjon for barn nr. 3 i prosent Halden 2250 2250 2250 2250 : 40 50 Moss 2330 2330 2330 2330 300 30 50 Sarpsborg 1420 2330 2330 2330 175 30 50 Fredrikstad 2330 2330 2330 2330 300 30 50 Hvaler 2330 2330 2330 2330 250 33 50 Aremark 2160 2160 2160 2160 170 30 50 Marker 2330 2330 2330 2330 200 30 50 Rømskog 2030 2030 2030 2030 200 30 50 Trøgstad 2330 2330 2330 2330 260 30 50 Spydeberg 2330 2330 2330 2330 300 30 50 Askim 2330 2330 2330 2330 230 30 50 Eidsberg 2330 2330 2330 2330 285 30 50 Skiptvet 2065 2065 2065 2065 265 30 50 Rakkestad 2330 2330 2330 2330 300 50 30 Råde 1163 1937 2330 2330 : 30 50 Rygge 2330 2330 2330 2330 275 30 50 Våler 2330 2330 2330 2330 315 30 50 Hobøl 2070 2070 2070 2070 260 70 50 Pleie- og omsorgstjenester - brukerbetaling 2011 Timepris, ved skattbar inntekt under 2 G, i kroner Timepris, ved skattbar Timepris, ved skattbar inntekt 2 - inntekt 3 3 G, i - 4 G, i kroner kroner Timepris, ved skattbar inntekt 4-5 G, i kroner Timepris, ved skattbar inntekt over 5 G, i kroner Utgiftstak per måned ved timepris, skattbar innt. under 2 G, i kr/mnd Utgiftstak per måned ved timepris, skattbar innt. 2-3 G,kr/mnd Utgiftstak per måned ved timepris, skattbar innt. 3-4 G,kr/mnd Utgiftstak per måned ved timepris, skattbar innt. 4-5 G,kr/mnd Utgiftstak per mnd ved timepris, skattbar inntekt over 5 G,kr/mnd Halden : 180 180 235 235 : : : : : Moss 83 212 212 212 212 165 2399 2399 3593 3593 Sarpsborg 55 135 208 280 310 165 1265 2810 4015 4520 Fredrikstad 125 125 145 203 203 160 625 725 1015 1015 Hvaler : 118 164 : : : : : : : Aremark : 120 165 200 210 : : : : : Marker 165 200 200 200 200 165 600 1200 1600 2000 Rømskog 26 53 91 129 151 165 514 1029 1551 1861 Trøgstad 145 150 160 180 190 165 595 955 1330 1645 Spydeberg 165 208 208 208 208 165 610 1345 1760 2245 Askim 165 203 203 203 203 : : : : : Eidsberg 165 230 230 230 230 165 690 1380 1840 2300 Skiptvet 33 129 206 206 206 165 642 1030 1030 1030 Rakkestad 165 275 275 275 275 165 840 1365 1890 2415 Råde : 210 210 210 210 165 : : : : Rygge 40 180 180 180 : 160 700 1000 1500 : Våler 165 200 200 200 200 165 1000 1500 2000 3000 Hobøl : 213 213 213 213 : 707 1065 1442 1822 14
Skolefritidsordningen (SFO)- foreldrebetaling (kr/mnd) 2011 ukentlig oppholdstid 20 timer ukentlig oppholdstid 10 timer Halden 2125 1275 Moss 1942 997 Sarpsborg 1750 929 Fredrikstad 2379 1418 Hvaler 2250 1118 Aremark 2050 1550 Marker 1386 1040 Rømskog 1116 558 Trøgstad 2186 1168 Spydeberg 2250 1350 Askim 2071 1360 Eidsberg 2202 923 Skiptvet 2302 1512 Rakkestad 1800 960 Råde 2100 1100 Rygge 2550 1560 Våler 1804 956 Hobøl 2154 1884 Frie inntekter (skatt på inntekt og formue pluss statlig rammetilskudd) Frie inntekter per innbygger Indikatoren viser kommunens frie inntekter i kroner per innbygger. Med frie inntekter menes inntekter som kommunene kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Skatt på inntekt og formue og rammetilskudd fra staten defineres som frie inntekter. De frie inntektene til kommunene består av skatt på inntekt og formue, samt et rammetilskudd fra staten. Skatten på inntekt og formue blir gjenstand for «inntektsutjevning» - dvs. kommuner som har skatteinntekter (per innbygger) over landsgjennomsnittet blir «trukket», mens de som har skatteinntekter under landsgjennomsnittet får et tillegg (les mer om dette i eget kap. om skatt). Statens rammetilskudd til kommunene fordeles først på grunnlag av befolkningsandeler («innbyggertilskuddet»). Deretter blir dette gjenstand for en «utgiftsutjevning» basert på teoretiske beregninger av utgiftsbehovet i den enkelte kommune. Kommuner med utgiftsbehov per innbygger under landsgjennomsnittet får et «trekk» i innbyggertilskuddet, mens de med høyere utgiftsbehov får et «tillegg». Se også egen omtale om rammetilskudd. Det er opp i gjennom tidene blitt foretatt endringer i kommunenes inntektssystem og det har derfor vært nødvendig med ulike former for overgangsordninger. Det ble i 2009 etablert en ny overgangsordning (INGAR) for å «rydde opp» i dette og sikre at ingen kommuner får brå svikt i rammetilskuddet ved fremtidige endringer i kommunenes inntektssystem og eller beregnet utgiftsbehov i forhold til landsgjennomsnittet. Hvaler hadde for ti år siden (2001) frie inntekter per innbygger på nivå med landsgjennomsnittet og KOSTRA-gruppe 01 og noe høyere enn Våler og Hobøl. I løpet de siste 10 årene (sett under ett) har 15
Hvaler hatt en vekst i de frie inntektene som er ca. 1.750 kr/ innbygger lavere enn landsgjennomsnittet og 4.200 kr/innbygger lavere enn KOSTRA-gruppe 01. Det ble fra og med 2011 gjennomført vesentlige endringer i systemet for beregning av kommunenes utgiftsbehov som har betydning for utgiftsutjevningen og dermed størrelsen på kommunens andel av rammetilskuddet. I tillegg ble tilskuddet til barnehager innlemmet i statens ramme og fordelt ut til kommunene på grunnlag g av bla. andelen barn i aldersgruppen 0-5 år. Hvaler kommune fikk en betydelig nedgang i sine frie inntekter i 2011 sammenlignet med landsgjennomsnittet og KOSTRA-gruppe 01 dette til tross for at overgangsordningen INGAR bidro med ca. 4,8 mill. kroner. KS sine prognoser frem til 2016 viser at den samlede effekten av inntekts- og utgiftsutjevningen, samt overgangsordningen INGAR vil bli redusert med ca. 5,5 mill. kroner fram til 2016 i forhold til 2012. Det vil si at kommunen vil få 5,5 mill. mindre av inntektsveksten i kommunene. 16
Hvaler - samlet effekt av inntekts- og utgiftsutgjevningen, samt overgangsordninger 2009-2011 og prognoser for 2012-2016 (faste år 2012-priser for årene 2012-2016) (x 1000 kr) NB: Prognosene over overgangsordningen er svært usikker 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Prognose Inntektsutjevning -1 370 943 1 271 369 376 376 376 376 Utgiftsutjevning 10272 9390-3351 -7158-7324 -7330-7334 -7337 Overgangsordninger (INGAR fra 2009) -242-100 4776 6204 4943 3563 2223 884 Samlet effekt 8660 10233 2697-585 -2006-3391 -4734-6078 Skatt på inntekt og formue Utviklingen i skatt før og etter inntektsutjevning må her ses i lys av de endringer som i perioden er foretatt vedrørende inntektsutjevningen og «skatteøre». Inntektsutjevningen ble i perioden 2008 til 2011 gradvis økt fra 55 % til 60 % - mao. ble graden av inntektsutjevning mellom kommunene økt i perioden. Fra og med 2011, så blir kommuner med lavere skatteinntekt per innbygger enn landsgjennomsnittet kompensert med 60 % av differansen mellom egne inntekter og landsgjennomsnittet. Dette finansieres ved at kommuner med høyere skatteinntekt enn landsgjennomsnittet blir trukket for 60 % av differansen mellom egen inntekt og landsgjennomsnittet. Kommuner med mindre skatteinntekt enn 90 % av landsgjennomsnittet får en ytterligere inntektsutjevning. Det er også viktig å være klar over at det kommunale inntektsskattøret ble satt ned fra 12,8 % i 2010 til 11,3 % i 2011. Hvaler kommune hadde spesielt god skatteinngangen i 2009 og som var høyere enn landsgjennomsnittet. I 2011 gikk kommunens skatteinntekter ned. Dette hadde sammenheng med nedtrekket i «skatteøre» dette året. Dog var skattenedgangen lavere enn i de øvrige østfoldkommunene. Skatteinntekten i 2011 var på 95,3 % av landsgjennomsnittet. Hvaler fikk som følge av inntektsutjevningen et tillegg på 306 kr/innbygger (ca. 1,3 mill. kroner), som blir tilført kommunen gjennom rammeoverføringen. Hvaler hadde i 2011 den høyeste skatteinngangen blant østfoldkommunene. Det er verd å merke seg at figurene nedenunder som viser skatt på inntekt og formue (inkl. naturressursskatt) for kommunene i Østfold i 2011 - og endringen fra 2010 til 2011 er skatt før inntektsutjevning. Det knytter seg stor usikkerhet til kommunens skatteinntekter framover ikke minst fordi skatteinngangen til Hvaler viser store årsvariasjoner. Legger vi til grunn KS sine prognoser, så vil Hvaler i årene fram til 2016 få enn skatteinngang som ligger noe høyere enn i 2011 sammenlignet med landsgjennomsnittet med en inntektsutjevning på ca. +100 kr/innbygger. 17
Hvaler - skatt på inntekt og formue 2009-2011 og prognose for 2012-2016 (etter KS sin prognosemodell) - faste år 2012- priser for årene 2012-2016 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Landet PROGNOSE Skatt (kr/innbygger) 22 603 23 814 22 754 23 476 23 898 23 898 23 898 23 898 Hvaler Skatt før inntektsutjevning (kr / innbygger) 22 730 22 984 21 688 22 847 23 257 23 257 23 257 23 257 Skatt før inntektsutjevning (% av landsgjennomsnitt) 100,6 % 96,5 % 95,3 % 97,3 % 97,3 % 97,3 % 97,3 % 97,3 % Netto inntektsutjevning( kr / innb.) -343 231 306 88 89 89 89 89 Skatt etter inntektsutjevning (kr/innb) 22 387 23 214 21 993 22 935 23 347 23 347 23 347 23 347 Skatt etter inntektsutjevning (% av landsgjennomsnitt) 99,0 % 97,5 % 96,7 % 97,7 % 97,7 % 97,7 % 97,7 % 97,7 % 18
Skatt på inntekt og formue, inkl naturressurssaktt (kr/innb.) 2011 Landet Hvaler Spydeberg Rømskog Råde Rygge Askim Våler Moss Hobøl Fredrikstad Eidsberg Skiptvet Aremark Sarpsborg Rakkestad Trøgstad Halden 0 5000 10000 15000 20000 25000 Landet Hvaler Sarpsborg Rømskog Aremark Askim Skiptvet Halden Våler Fredrikstad Rakkestad Spydeberg Hobøl Råde Moss Eidsberg Trøgstad Rygge Endring i skatt på inntekt og formue 2010-2011 (kr/innb.) -4000-3000 -2000-1000 0 19
Statens rammetilskudd Størrelsen på statens totale rammetilskudd til kommunene fastsettes i hvert års statsbudsjett. Rammen justeres først i samsvar med lønns- og prisstigning. I tillegg skjer det endringer som følge av for eksempel innlemming av øremerkede tilskudd til rammen (som barnehagetilskudd i 2011) og som følge av nye oppgaver som pålegges kommunene (som i forbindelse med samhandlingsreformen i 2012). Nedjustering av skatteøret til kommunene i 2011 bidro til en tilvarende oppjustering av rammen. Rammen justeres også utfra politiske målsetninger om kommuneøkonomien. Rammen fordeles «først» på kommunene etter andel av befolkningen («innbyggertilskuddet»). Deretter blir det foretatt en utgiftsutjevning mellom kommunene. Det vil si at kommuner som har lavere beregnede kostnadsbehov enn landsgjennomsnittet får et «trekk» i innbyggertilskuddet, mens kommuner som har høyere utgifter får et «tillegg». Dette dreier seg med andre ord om «nullsumberegninger». Grunnlaget for kostnadsberegningene fremgår av kommunenes inntektssystem og bygger på en rekke kostnadsrelaterte kriterier (demografiske, sosiale, kommunestørrelse m.m.). 20
Hvaler - prognosert endring i utgiftsutjevningen fra 2011 til 2012 (KS) kr/innb 0-2 år 2 3-5 år -342 6-15 år -138 16-22 år 18 23-66 år -7 0-17 år -13 18-49 år -48 50-66 år 148 67-79 år 179 80-89 år -20 over 90 år -578 Basistillegg 39 Sone 15 Nabo 14 Landbrukskriterium -2 Invandrere 6-15 år ekskl Skandinavia -9 Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand -2 Flytninger uten integreringstilskudd -10 Dødlighet 63 Barn 0-15 med enslige forsørgere -34 Fattige -15 Uføre 18-49 år -31 Opphopningsindeks -61 Urbanitetskriterium -8 PU over 16 år 72 Ikke-gifte 67 år og over -15 Barn 1-2 år uten kontantstøtte -150 Innbyggere med høyere utdanning 13 Samlet endring 2011-2012 -922 21
Overgangsordningen INGAR (minstegarantitilskudd) Inntektsgarantiordningen ble innført i 2009 for å erstatte diverse tidligere overgangsordninger. Formålet er å sikre kommunene mot brå svikt i rammetilskuddet og er utformet slik at ingen kommuner får en vekst i rammetilskuddet som er lavere enn 300 kroner under gjennomsnittlig vekst på landsbasis i tilskudd per innbygger. Omfordelingsordningen finansieres ved likt trekk per innbygger i alle kommuner. Som det fremgår av tabellen under, så har overgangsordningen bidratt - og vil bidra fremover - til å dempe effektene av endringene i inntektssystemet og lavere beregnet utgiftsbehov i forhold til landsgjennomsnittet. Hvaler - overføringer i rammetilskuddet som følge av overgangsordninger (x1000 kr ) 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Prognose Overgangsordninger (INGAR fra 2009) -242-100 4 776 6 204 4 943 3 563 2 223 884 Inntekter med og uten motytelse Under A.C. «Overføringer med krav om motytelser»(700:780) så ligger alle former for statlige refusjoner (bl.a. sykelønnsrefusjon og moms-refusjon), samt refusjoner fra fylkeskommunen, andre kommuner og private. Under AE «Andre statlige overføringer» (810) ligger alle andre typer statlige overføringer. Under AF «Andre overføringer» (830:850 / 880:895) ligger overføringer fra bl.a. fylkeskommune, andre kommuner og egne kommunale foretak. Det er viktig å være klar over at ordningen med at kommunene kan benytte moms-refusjonen på investeringer til drift er i ferd med å bli trappet ned og vil helt opphøre i 2014. I 2011 kunne kommunene føre 60 % av momsrefusjonen som inntekt, i 2012 er dette redusert til 40 % og i 2013 til 20 %. Forutsetter vi samme investeringsnivå fremover som i 2011, så vil Hvaler få redusert sine «driftsinntekter» fra momsrefusjon med 2,7 mill. kroner fra og med 2014. Hvaler - moms-refusjon i investeringsregnskapet 2004-2011 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Mva-refusjon (x1000kr) 0 2858 5001 4638 2198 1720 3684 4426 Mva-refusjon (kr/innb) 0 748 1289 1171 550 421 886 1052 22
Finansinntekter Hvaler kommune har lave finansinntekter i 2011 på bare ca. 700 kr/ innbygger. Blant østfoldkommunene er det bare Råde kommune som har lavere eksterne finansinntekter. Utgifter Netto driftsutgifter i kroner per innbygger. Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv. Netto driftsutgifter per innbygger kan være en prioriteringsindikator. Kommunens utgiftsnivå innenfor de største tjenesteområdene er vurdert utfra nivået i KOSTRAgruppe 01 og kommunene Våler og Hobøl. Gjennomsnittlig folketall blant kommunene i KOSTRAgruppe 01 er ca. 3500 personer altså noe lavere enn Hvaler. Folketallet i Våler og Hobøl er derimot noe høyere. Da utgiftsnivået (per innbygger i aktuell aldersgruppe) for de fleste tjenesteområder øker med redusert folketall (smådriftsulemper), så er det viktig å ta hensyn til dette ved sammenligning av kostnadsnivåer. Hvaler skiller seg ellers fra KOSTRA-gruppe 01, Våler og Hobøl ved lavere andel barn og unge i befolkningen. Når det gjelder andelen eldre (over 67 år), så er andelen noe høyere i Hvaler enn i sammenligningskommunene. Ellers så er de demografiske forskjellene relativt små. Det blir innledningsvis for hvert tjenesteområde presentert en oversikt over strukturelle forhold. 23
Kostragruppe 01 (EKG01) 111 Hvaler 4206 119 Marker 3518 137 Våler 4705 138 Hobøl 4911 239 Hurdal 2657 520 Ringebu 4561 622 Krødsherad 2186 631 Flesberg 2638 714 Hof 3048 723 Tjøme 4813 728 Lardal 2413 811 Siljan 2432 817 Drangedal 4126 822 Sauherad 4314 937 Evje og Hornnes 3496 1111 Sokndal 3257 1112 Lund 3183 1241 Fusa 3811 1441 Selje 2831 1511 Vanylven 3388 1517 Hareid 5000 1529 Skodje 4184 1627 Bjugn 4584 1644 Holtålen 2013 1744 Overhalla 3679 Gj. snitt KOSTRA-gr. 01 3598 Behovsprofiler 2010 Landet Hvaler Våler Hobøl Kostragruppe 01 Andel 0 åringer 1,3 0,8 1,1 1,0 1,1 Andel 1-5 år 6,2 4,9 6,6 5,8 5,6 Andel 6-15 år 12,5 11,0 13,3 13,4 12,9 Andel 16-18 år 3,9 4,2 4,6 4,4 4,2 Andel 19-24 år 7,8 6,3 6,5 7,3 7,1 Andel 25-66 år 55,3 58,6 57,0 57,3 53,9 Andel 67-79 år 8,5 10,0 7,8 7,8 9,8 Andel 80 år og over 4,5 4,1 3,1 3,1 5,3 Andel skilte og separerte 16-66 år 11,4 14,0 11,2 12,3 10,9 Andel enslige forsørgere med stønad fra folketrygden 1,9 1,5 2,1 2,5 1,9 Andel enslige innbyggere 80 år og over 66,5 66,3 74,5 61,1 66,5 Andel innvandrerbefolkning 12,2 4,4 9,1 11,0 : Andel innvandrerbefolkning 0-5 år 13,3 3,0 8,5 10,7 : Andel innvandrerbefolkning 1-5 år : 2,9 8,9 10,7 : Andel innvandrerbefolkning 0-16 år 12,0 4,6 6,7 8,7 : Andel av befolkningen som bor i tettsteder 76,8 40,0 50,7 62,2 44,8 Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter : 10,0 6,1 5,5 : Andel arbeidsledige 16-24 år 2,1 1,4 1,2 4,1 1,9 Andel arbeidsledige 25-66 år 2,1 1,6 1,8 2,3 1,9 Andel av befolkningen 20-66 år som pendler ut av bostedskommunen : 44,0 54,7 62,1 : Den store veksten i netto utgifter fra 2010 til 2011, som fremgår av tabellen under, har flere årsaker. Flyktningetilskuddet (22,9 mill. på mindreårige flyktninger og 7,9 mill. på voksne flyktninger) ble fra og med 2011 overført til kommunen som «ikke øremerkede» statstilskudd. Dette betyr at denne inntekten ikke ble trukket i fra ved beregningen av «netto driftsutgift» som tidligere. Korrigerer vi for dette så blir netto driftsutgift i 2011 på 44.953 kr/innb. 24
Selv med denne korreksjon, så hadde Hvaler en vekst i netto driftsutgifter fra 2010 til 2011 på ca. 14.000 kr/innbygger. Hvaler hadde i 2011 en sterkere utgiftsvekst innenfor grunnskole, pleie- og omsorg og kommunehelse sammenlignet med landsgjennomsnittet. Bare innenfor disse tre driftsområdene utgjorde merutgiftsveksten (sammenlignet med landsgjennomsnittet) i netto driftsutgifter over 7 mill. kroner fra 2010 til 2011. I tillegg kan utgiftsveksten i 2011 forklares med helårseffekt av etablering av ny privat barnehage (5 mill.), nye avtaler med Fredrikstad kommune om felles Servicetorg (1,7 mill.) og felles elektronisk arkiv (1,6 mill.), samt prisøkning på avtalene om felles legevakt og brannsamarbeid. Korrigere vil for - så var utgiftsveksten noe i overkant av landsgjennomsnittet og kommunegruppe 01. Netto driftsutgifter i kroner per innbygger Landet 28524 28678 29494 31156 33202 35496 37813 39355 46622 Hvaler 31100 25505 26399 28271 33408 32705 31701 30150 52287 Våler 26568 25817 26127 27281 28162 28620 32244 35425 41888 Hobøl 26761 27395 28640 29790 29238 31251 34326 37031 42599 Kostragruppe 01 29052 28818 29678 31044 33252 36294 39319 41164 48405 Hvaler - netto driftsutgifter på de største tjenesteområdene (kr/innb.) Barnehager 293 438 438 551 970 652 585 826 5480 Administrasjon og styring 4827 3605 2255 2706 2745 3027 3249 3897 4084 Grunnskolesektor : : : : 9943 9844 11011 11335 12371 Kommunehelsetjenesten 1676 1766 1551 1816 1754 1605 1869 1779 2238 Pleie- og omsorgtjenesten 7630 7020 8235 9025 9896 10668 12132 11620 12828 Sosialtjenesten 1419 1214 873 1331 1294 899 459 474 2219 Barnevern 1051 890 836 953 974 1077 903-88 6807 Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø 45 381 155 345 439 198 509 137 1180 25
Administrasjon og styring Administrasjon og styringsutgiftene (per innbygger) er sterkt relatert til kommunenes størrelse (stordriftsfordeler smådriftsulemper). Hvaler har lave kostnader til administrasjon og styring i forhold til kommuner med tilsvarende folkemengde. Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Landet 3069 2995 2784 3104 3209 3431 3593 3658 3933 Hvaler 4827 3605 2255 2706 2745 3027 3249 3897 4084 Våler 3162 2862 2533 2719 2959 2818 2889 2992 2884 Hobøl 2676 2847 3044 3045 3407 3415 3914 3833 3898 Kostragruppe 01 3610 3506 3470 3578 3894 4373 4581 4849 5048 Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb Landet 347 329 355 333 387 324 347 316 386 Hvaler 652 514 743 678 703 564 585 570 667 Våler 465 396 423 447 483 250 356 290 330 Hobøl 578 538 480 436 538 443 509 459 473 Kostragruppe 01 539 500 543 534 621 536 559 548 620 Brutto driftsutgifter til funksjon 120 Administrasjon, i kr. pr. innb Landet 2716 2670 2461 2790 2833 2963 3081 3170 3326 Hvaler 3847 2977 1651 1771 1988 2012 2233 2738 3079 Våler 2831 2667 2405 2489 2383 2361 2279 2315 2340 Hobøl 2279 2289 2577 2559 3000 2847 3406 3500 3553 Kostragruppe 01 3093 3050 2958 2972 3133 3608 3749 4030 4155 26
Brutto driftsutgifter til funksjon 130 Administrasjonslokaler, i kr. pr. innb Landet 279 267 274 285 298 300 344 345 342 Hvaler 379 355 344 359 375 376 385 420 457 Våler 30 30 29 29 213 236 332 368 194 Hobøl 161 162 168 180 173 198 109 91 77 Kostragruppe 01 321 284 294 311 357 374 443 395 379 27
Grunnskole Det er også innenfor skolesektoren klare smådriftsulemper spesielt for kommuner med barn i alder 6-15 år på mindre enn 1500. Hvalers netto driftsutgifter til grunnskole ligger relativt høyt. Utfra utgiftsnivået innenfor de ulike delområdene på skolesektoren, så har dette sammenheng med at en stor andel av elevene får spesialundervisning og store utgifter til skoleskyss. Det er grunn til å merke seg at Hvaler hadde en meget stor vekst i utgiftene til skole (beregnet per innbygger) fra 2010 til 2011. Hele 31,3 % av totale lærertimer er spesialundervisning. Dette må i noen grad sees i sammenheng med at kommunen i 2011 hadde 10 barn fra andre kommuner med vedtak om spesialundervisning. Da disse utgiftene betales av hjemkommune, vil dette imidlertid ikke slå ut på netto driftskostnader. Som følge av kommunens geografi har 63,1 % av elevene har tilbud om skoleskyss. Dette utgjorde ca. 6300 kroner per innbygger 6-15 år. Grunnskole - strukturelle forhold 2011 Landet Hvaler Våler Hobøl Kostragruppe 01 Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens innbyggere 6-15 år 96,9 99,6 95,0 101,7 98,4 Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring 7,4 3,1 2,3 3,5 3,1 Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring 3,0 0,0 1,6 0,6 0,7 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 8,6 10,9 6,7 9,4 10,2 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 1.-4. trinn 5,6 8,4 3,8 4,0 7,1 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 5.-7. trinn 9,8 12,7 7,9 9,1 12,0 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 8.-10. trinn 11,2 11,8 9,3 16,1 12,0 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 18,1 31,3 21,8 23,0 20,9 Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss 22,5 63,1 37,0 41,4 47,4 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO 62,2 54,1 68,2 67,9 50,0 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO 60,2 54,1 68,2 67,9 49,8 Andel elever i kommunal og privat SFO med 100prosent plass 56,3 54,7 56,3 36,7 33,4 Andel elever i kommunal SFO med 100prosent plass 55,8 54,7 56,3 36,7 33,3 Andel av 6 åringer som fortsetter i SFO andre året 96,1 96,0 110,3 110,6 95,0 Elever per kommunal skole 213,0 153,0 203,0 157,0 143,0 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-10.årstrinn 13,6 13,0 12,2 11,9 12,2 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn 13,2 11,7 12,7 12,3 11,6 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn 13,0 13,2 11,8 13,8 11,9 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-10.årstrinn 14,7 14,0 12,2 10,1 13,0 Andel lærere som er 40 år og yngre 44,5 23,6 37,2 36,8 39,5 Andel lærere som er 50 år og eldre 34,7 49,1 40,4 40,2 39,1 Andel lærere som er 60 år og eldre 11,4 10,9 19,1 8,0 12,9 Andel lærere i heltidsstilling 62,3 60,0 52,1 62,1 56,2 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning 86,2 87,3 85,1 81,6 86,7 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning : 5,5 1,1 9,2 : Andel lærere med videregående utdanning eller lavere : 7,3 13,8 9,2 : 28
Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år Landet 61277 62988 65090 69446 74802 80300 84603 90217 93367 Hvaler 72908 75708 71249 82083 82391 83734 94298 102730 113117 Våler 65091 64684 64771 76070 80750 89178 92843 106446 101819 Hobøl 69580 68725 71232 70104 70951 76677 77653 86548 95437 Kostragruppe 01 65643 65742 68173 72680 77897 84245 89256 : 100958 Netto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler (202, 214), per innbygger 6-15 år Landet : : : : 58041 62373 66332 70422 72937 Hvaler : : : : 66201 65987 71354 82747 90783 Våler : : : : 59851 65537 68945 76814 75482 Hobøl : : : : 54821 59575 63988 72995 78862 Kostragruppe 01 : : : : 62204 66912 70992 : 80821 Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger 6-9 år Landet 2984 2927 2631 2775 3181 3789 3596 3812 4212 Hvaler 3351 5927 3286 2712 2798 3362 3061 4059 6164 Våler 972 1412 1000 2038 3275 4266 3686 4397 4808 Hobøl 2302 1875 279 154-355 849-250 1490 1869 Kostragruppe 01 2608 2937 2412 2608 3047 3758 3649 4205 4463 Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 6-15 år Landet : : : : : 15082 15326 16684 17057 Hvaler : : : : : 10657 16122 12205 13824 Våler : : : : : 18697 18724 23975 20746 Hobøl : : : : : 13353 10290 9506 11546 Kostragruppe 01 : : : : : 12975 13782 : 15281 29
Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger 6-15 år Landet 1229 1222 1235 1327 1382 1356 1543 1641 1736 Hvaler 1798 2169 1802 3464 5776 5823 5673 6275 6380 Våler 3431 3434 3330 3605 3634 3452 3942 3998 3724 Hobøl 3211 3228 2970 3138 3241 3422 3447 3489 4375 Kostragruppe 01 2274 2208 2382 2540 2664 2831 2941 : 3228 Netto driftsutgifter til voksenopplæring (213), per innbygger Landet 175 151 152 138 121 128 133 174 175 Hvaler 0 2 0 2 4-48 -64-205 -197 Våler 45 47 56 9 0-105 -111-120 -277 Hobøl 59 29 48 0-59 -39-206 -92-186 Kostragruppe 01 66 71 80 88 47 71 55 62 14 Grunnskole Netto driftsutgifter (202,214, 215, 223 per innbygger 2011 (kr/innb.) Aremark Rømskog Våler Skiptvet Hvaler Hobøl Rakkestad Landet Trøgstad Rygge Eidsberg Sarpsborg Halden Spydeberg Østfold Råde Askim Fredrikstad Moss 0 5000 10000 15000 30
Grunnskole Endringer i netto driftsutgifter (202, 214, 215, 223) per innbygger 2010-2011 (kr/innb.) Hvaler Rakkestad Askim Spydeberg Hobøl Eidsberg Aremark Moss Trøgstad Østfold Sarpsborg Skiptvet Råde Fredrikstad Rømskog Landet Halden Rygge Våler -1000-500 0 500 1000 1500 31
Sosialhjelpstjenesten Når det gjelder sosialhjelpstjenesten, så er det ingen klare smådriftsulemper. Tvert i mot er det en tendens til at enhetskostnaden øker noe med kommunestørrelse / folketall. Antar at dette har sammenheng med en viss «opphopning» av personer med sosiale behov i bykommunene og høyere bokostnader. Tilsynelatende har Hvaler høye kostnader på sosialområde. Hvaler har imidlertid mange voksne flyktninger (p.t. 11 voksne + 1 barn i familie). Da statens tilskudd til «voksne» flyktninger fra og med 2011 blir ført i KOSTRA (post 850) som ikke øremerket tilskudd, så blir tilskuddet ikke trukket fra i beregningen av netto driftsutgift. Korrigerer vil for flyktningetilskuddet til voksne (7,9 mill. kroner), så blir netto driftsutgift på sosialområdet på kun 553 kr per innbygger 20-66 år. Med andre ord meget lavt både i forhold til KOSTRA-gruppe 01 og Våler og Hobøl. Sosialtjenesten - strukturelle forhold og tjenestenivå 2011 Landet Hvaler Våler Hobøl Kostragruppe 01 Andel netto driftsutg. til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 37,7 73,2 71,7 62,8 56,7 Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere 2,5 2,4 1,7 1,7 2,2 Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen 20-66 år 4,1 3,7 2,8 2,8 3,7 Årsverk i sosialtjenesten pr. 1000 innbygger 1,1 0,7 0,9 0,8 0,8 Gjennomsnittlig stønadslengde (mnd) : 3,9 4,3 3,5 : Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 18-24 år (mnd) : 4,2 5,4 3,6 : Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 25-66 år (mnd) : 3,9 4,2 3,5 : Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer 34,0 30,0 32,0 21,0 25,0 Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 44,4 43,4 25,9 22,4 37,0 Mottakere av kvalifiseringsstønad per 1000 innbyggere 20-66 år : 1,5 1,7 : : Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned : 7503 4594 6725 : NB: Grønn markør viser netto driftskostnader etter korrigering for flyktningetilskudd. Det er bare Hvaler som her er blitt korrigert for dette tilskuddet. 32
Hvaler sosialtjenesten 2011 Netto driftsutgifter (oppgitt i KOSTRA) (x 1000kr) Statstilskudd flyktninger (x 1000kr) Netto driftsutgifter oppgitt i (KOSTRA) korrigert for statstilskudd flyktninger (x 1000 kr) Antall 20-66 år år Netto driftsutgift (kr/innb. 20-66 år) 9334 7858 1476 2671 553 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år Landet 2599 2615 2492 2483 2415 2492 2702 2822 2899 Hvaler 2249 1916 1386 2108 2049 1411 720 743 3495 Våler 1241 1341 1169 1238 1154 1103 1778 1939 1506 Hobøl 2111 1946 1850 1786 1352 1403 1621 1143 1437 Kostragruppe 01 1621 1612 1506 1452 1407 1610 1787 1835 2038 Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger 20-66 år Landet 1594 1594 1524 1450 1314 1301 1397 1375 1350 Hvaler 1766 1082 947 1473 1395 688 869 922 925 Våler 866 838 658 625 617 459 646 1019 426 Hobøl 1455 1367 1262 1144 709 830 982 745 533 Kostragruppe 01 1121 1049 949 843 754 774 838 870 857 Netto driftsutg. til tilbud til pers. med rusprobl. pr. innb. 20-66 år Landet 229 268 274 310 351 368 408 431 455 Hvaler 100 54 35 51 50 37 25 93 10 Våler 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Hobøl 53 4 0 0 0 1 0 0 1 Kostragruppe 01 73 31 25 49 40 15 24 33 26 Netto driftsutg. til råd, veiledning og sos.forebyggend arb. pr. innb, 20-66 år Landet 777 752 694 722 750 824 898 1016 1094 Hvaler 384 780 405 584 604 686-174 -273 2559 Våler 375 503 510 614 538 644 1132 920 1080 Hobøl 603 575 588 642 644 572 639 398 903 Kostragruppe 01 427 532 532 560 613 821 926 933 1155 33