Saker i tiden - en jobb for oss. SABIMA-seminar, Kristiansand 17. mars 2012



Like dokumenter
Biomangfoldet hva skjer? SABIMA-seminar Bodø 17. november 2012 Christian Steel

Hvordan kan naturmangfoldloven bidra til å stanse tap av naturmangfold?

NÆRINGSMESSIG BETYDNING FOR REPRODUKSJON HOS HUBRO PÅ HITRA / FRØYA Martin Pearson

HUBRODAG FYLKESMANNEN I NORDLAND MARTIN PEARSON.

Morgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA

Årsrapport Sundåsen 2013

Bioenergipolitikken velment, men korttenkt. CREE brukerseminar 17. april 2012 Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå/cree

Fugler på Tjeldstø 2003

Kartlegging av hekkefugler i Fleinvær, Gildeskål i mai 2018 NOF-notat

Gammelskog - myldrende liv!

Tjeldstø Antall arter hver måned på Tjeldstø. Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec

Klima og skog de store linjene

Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp?

Hva slags forvaltning trengs for å sikre økologisk robust norsk skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø november Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa?

Fugleregisteringer i Skogvoll naturreservat En rapport levert av Lofoten Birding på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland

Fuglelivet i området Gjersrud Stensrud-Maurtu. Tilleggsdata. Sammenstilt av Simon Rix og Håkan Billing. Gjersrudtjern. Stensrudtjern.

Årsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008

FUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet

Skogplanting- eit godt klimatiltak i Noreg? Heidi I. Saure NLA Høgskolen, Bergen

Skog som biomasseressurs

Konsekvenser av noen utvalgte utfordringer i dagens primærskogbruk. Geir Myklestad, Skogkurs

Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff?

Ivar A. Baste, byråmedlem

Planter på Rømmen Naturmangfoldloven

Høringssvar vedrørende reguleringsplan for Del av Sonskilen. NOF OA viser til offentlig ettersyn av reguleringsplan for del av Sonskilen.

Effekt av arealbruk på karbonbinding. Fagseminar September 2014 Teresa G. Bárcena Bioforsk Vest Fureneset

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Vegetasjonsgeografi og biogeografi. Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap Høgskolen i Hedmark

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Klima, miljø og livsstil

VÅRTREKKET Av Rob Barrett

Årsrapport Ekskursjoner:

Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene

Klimatiltak i skog. Knut Simensen Rennesøy, 17. juni 2011

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler

Havets regnskog - hvordan står det til med tareskogen i Trøndelag?

Karbonlagring i terrestriske økosystemer

Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste.

Tiltak utredet i Klimakur 2020 Påvirkning av naturmangfold

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

Forslag om vern av Flakstadmåsan i Nes og Ullensaker kommuner

Ornitologiske registreringer på deler av Grøhøgdmyra og Barvikmyra og Blodskyttsodden naturreservat 2012

Vårtrekket Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø

NATUROMRÅDER. tundra ørken steppe. regnskog

Hva skjer med våre sjøfugler?

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund

FUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA

Kva veit vi om karbonbindinga i skog, og kva betyr det for skogsforvaltinga?

Viltkartlegging i Vega verdensarvområde 2015

Et hav av muligheter, men også begrensninger

Nye krav til FSC CW. Nasjonal risikoanalyse - NRA. Erling Bergsaker Skog og tre 2018

Skog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen

Naturmangfoldloven - avklaringer mot annet lovverk. Oslo, 5. november 2012 Rune Aanderaa

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010

Forvaltningsplan for Havmyran naturreservat Hitra kommune

KOMMUNESAMLING I AGDER

Vårtrekket Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø

Misvisende fra "Skognæringa i Trøndelag"

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

Høringsuttalelse fra SABIMA om NOU 2009:16 Globale miljøutfordringer norsk politikk

SKOGEN I TROMS TILSTAND OG UTVIKLING. Stein M. Tomter Balsfjord 30. juni 2019

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

HOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET?

Ornitologisk undersøkelse i Kjellerhaugvatnet naturreservat, Vega

Vi bryr oss både om klima og natur.

Art Område Jakttid. som nevnes nedenfor Møre og Romsdal og Sør- Trøndelag fylker unntatt kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland og Rissa.

Vårtrekket Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø. Feb Mar Apr Mai

Skogens betydelse Från svarta till gröna karboner

Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge

Fjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 ( ))

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst?

10 Spørsmål og svar om skog, trær og klima

Naturområder Læringsmål: Eleven skal kjenne til ulike typer naturområder Eleven skal kunne forstå fokusord: biosfære, biomer, tundra, steppe,

Utbredelse Habitat Type hensyn: Beskrivelse av hensyn Hekketid = Den første etableringstiden er den mest sårbare tiden.

Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge

Landbrukets klimautfordringer

Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU

Vindkraft og fugler. Nasjonal ramme for vindkraft Oslo, 9. april Martin Eggen, Norsk Ornitologisk Forening

K LI M AG AS S U TS LI P P M YR

Skog som del av klimaløysingaog del av utfordringa

Gamle fugleobservasjoner fra Rissa.

Vårtrekket Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø

Naturmangfoldloven - og hvordan den brukes i sektorforvaltningen

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Transkript:

Saker i tiden - en jobb for oss SABIMA-seminar, Kristiansand 17. mars 2012

Regnskog

Korallrev

Våtmarker

Sukkertare på Skagerrakkysten 80 % er borte 25 % av artene er borte 75 % av individene er borte 95 % av biomassen er tapt

Forsuring av havet Påvirker alle organismer med kalkskall Helge Drange Bjerknessenteret

Rauåte

Svein Sundby Bjerknessenteret Fordeling av biomasse, Norskehavet

Fremmede arter en enorm utfordring! Påvirker nesten alle økosystemer på jorda. Globalt en stor trussel mot biomangfold

Ingen ting med landegrenser å gjøre Kryssing av geografiske barrierer. Hav, fjellkjeder, ørkener,. Ørekyte Piggsvin Gran

Villaks oppdrettslaks Problemstillingen gjelder innen alle foredlede arter Torsk Gran Barlind Ask

Økologiske effekter

Hus, hytter og vei

Gjenbruk en del av løsningen

Grønne sertifikater - Klimatiltakene større trussel enn klimaendringene Små kraft Vindkraft 57 Fått konsesjon 116 Til behandling 15 På høring 36 Planlagt 20 Avslått Potensial for småkraft 600 saker til behandling

Grønne sertifikater - Klimatiltakene større trussel enn klimaendringene -Potensial for småkraft -600 saker til behandling

Grønne sertifikater - Klimatiltakene større trussel enn klimaendringene Vindkraft 57 Fått konsesjon 116 Til behandling 15 På høring 36 Planlagt 20 Avslått

Kollisjon fugl vindkraft Smøla Lirype: 45 individer (smølalirype, det eneste endemiske taksonet i norsk fuglefauna). Havørn: 39 individer. Enkeltbekkasin: 11 individer. Kråke: 10 individer. Heilo: 7 individer. Grågås: 4 individer. Gråhegre: 4 individer. Stokkand: 4 individer. Tjeld: 3 individer. Ubestemt måke: 2 individer. Alkekonge: 1 individ. Bergirisk: 1 individ. Dvergfalk: 1 individ. Furukorsnebb: 1 individ. Gråtrost: 1 individ. Havhest: 1 individ. Heipiplerke: 1 individ. Kongeørn: 1 individ. Krikkand: 1 individ. Krykkje: 1 individ. Rødstilk: 1 individ. Sangsvane: 1 individ. Siland: 1 individ. Skjeand: 1 individ. Steinskvett: 1 individ. Stær: 1 individ. Svartbak: 1 individ.

Grønne sertifikater - Klimatiltakene større trussel enn klimaendringene Biobrensel og økt hogst

Areal (ha) Lite gammel skog 3 000 000 2 500 000 2 000 000 1 500 000 1 000 000 500 000 2 % - 0-40 41-80 81-120 121-160 >160 Aldersklasse

Ny gammelskog Andel skog >120 år har økt siste 100 år: det blir ny gammelskog Samtidig er gammel gammelskog redusert med 18% på 10 år (Skog og landskap Viten 1/07)

Tilvekst (kubikkmeter) Enorm tilvekst - i ungskog 12 000 000 10 000 000 Hogsten i gammel skog 8 000 000 6 000 000 4 000 000 2 000 000-0-40 41-80 81-120 121-160 >160 Aldersklasse

Enorm tilvekst - i ungskog Hogsten i gammel skog

Areal (ha) Om noen år kan det hogges mye 3 000 000 2 500 000 2 000 000 1 500 000 1 000 000 500 000-0-40 41-80 81-120 121-160 >160 Aldersklasse

Økt hogst - Selbu

Selbu Verneplan for barskog Statsstøtte Vei Kabelkran Fond med skattefordel Kommunalstøtte Alle arbeiderne fra Latvia

Gjennomgang av 241 saker Kun 5 % av tildelingene i følge lover og regler Nær 50 % av tildelingene uten kart Ingen saker avvist av miljøhensyn

1000 tonnes carbon stored in wood Økt hogst Carbon debt from single harvest events 8 6 4 2 0-2 -4-6 -8-10 2000 2050 2100 2150 2200 2250 2300 Stand age 29

1000 tonnes carbon stored in wood Økt hogst Carbon debt from single harvest events 8 6 4 2 0-2 -4-6 -8-10 2000 2050 2100 2150 2200 2250 2300 Stand age 30

1000 tonnes carbon stored in wood Økt hogst Carbon debt from single harvest events 8 6 4 2 0-2 -4-6 -8-10 2000 2050 2100 2150 2200 2250 2300 Stand age 31

1000 tonnes carbon stored in wood Økt hogst Carbon debt from single harvest events 8 6 4 2 0-2 -4-6 -8-10 2000 2050 2100 2150 2200 2250 2300 32

1000 tonnes carbon stored in wood Carbon debt from single harvest events and total carbon debt 90 60 30 0-30 2000 2050 2100 2150 2200 2250 230033

Økt hogst, karbongjeld og klima Regnskog til palmeoljeplantasje 90 år Økt hogst 150 200 år

Lageret av karbon er i jord ikke i trærne Ca 80 % av karbonet er i jorda 10 % i trærne 5-6 % i tømmerstokken

Tropisk skog "Temperate" skog Boreal skog Myr Tropisk savanne "Temperate" prærie Ørken og semiørken Tundra Landbruk Karbonlager (kg C m ²) Mengde karbon lagret i jord og vegetasjon per kvadratmeter for ulike terrestriske system 20 10 0-10 -20-30 -40-50 -60 Vegetasjon Jord -70 Tilpasset fra: The Royal Society, 2001

Noen skarve bier og hva så? En akselererende trend ute av kontroll Arealbruken er årsaken Forbruket vårt er selve problemet Jordas ressurser øker ikke i takt med veksten i folketall og velstand Jo før vi håndterer situasjonen dess bedre vil naturen takle klimaendringene dess bedre for barnebarna