HelgelandsKraft informerer REGN MED OSS www.helgelandskraft.no Nr. 5 2010 Millionsatsing på nett Side 7 Sponser lag og foreninger Optimistisk befaring Side 4 5 FOTO: JARL GUNNAR SANDHOLM Side 8
Frode Valla nettsjef Sikkerhet og plikter... Som nettselskap har vi en plikt til å sørge for at kundene på Helgeland har en sikker strømforsyning, ja etter 1.1.2010, har vi liketil en plikt til å investere i nett for å gi nye produsenter av kraft tilgang til nett. Så langt alt vel problemet oppstår når vi ikke kan bygge nett på vår generelle konsesjon områdekonsesjonen opp til 22 kv men må bygge større linjer og dermed søke om anleggskonsesjon. Her stopper det meste opp, og årene går og den plikten som myndighetene pålegger oss, smulder bort i byråkratisk sendrektighet. Når dette blir ett problem forsyningsmessig for store deler av våre kunder, synes vi det er betimelig å rope ett varsku, og vårt Sør Helgelandsprosjekt er ett slikt eksempel. At fokuset er på hvor stygge mastene er i terrenget, slik som i Hardanger, gjør ikke saken enklere for de som ønsker nettutbygging for å ta mot mer produksjon av fornybar kraft. Saken er at det ikke kan bygges stort mer slik kraft i Norge, uten en betydelig nettutbygging for å frakte krafta fra overskuddsområder til underskuddsområder. Uten slikt nett vil vi dessverre oppleve store prisforskjeller på kraft i Norden slik vi opplevde sist vinter. I ett globalt klimaperspektiv er vi nødt til å tåle noen mindre lokale naturinngrep, det er i store trekk dagens dilemma, som igjen krever politisk mot for å håndtere! Den 11.august opplevde vi en dødsulykke i trafikken med en av våre ansatte i tjeneste. Vi mistet en god medarbeider, og hele bedriften gikk og er gjennom en sorgprosess og vi har ikke minst hatt sterk medfølelse med den nærmeste familien. På en grusom måte fikk vi bekreftet at noe av det farligste vi gjør, er å ferdes i trafikken, og våre ansatte kjører ca. 1,5 mill km pr. år i tjeneste. Vi har jobbet systematisk med sikkerhet og skadeforebyggende tiltak de senere år og oppnådd gode resultater som blir lagt merke til. Denne ulykken viser oss bare hvor vanvittig viktig slikt arbeid er, og at vi må ha om mulig enda mer fokus på vår adferd i trafikken. Det vil ta lang tid å komme over tapet av en god medarbeider. Forsyningssikkerheten er ytterst alvorlig Nettsjef Frode Valla i HelgelandsKraft med kartet som viser planene for ny hovedforsyning til Sør-Helgeland. I ti år har HelgelandsKraft arbeidet med planer om ny hovedforsyning til Sør-Helgeland. For tre år siden fikk vi konsesjon i NVE, men så klaget reindriftsnæringen til Olje- og energidepartementet, og der ligger saken ennå, sier nettsjef Frode Valla. Situasjonen er ytterst alvorlig med tanke på forsyningssikkerheten. I dag forsynes de 11.000 innbyggerne på Sør- Helgeland, inkludert de viktige Brønnøysundregistrene, fra Kolsvik i sør og Grytåga i nord. Begge høyspentlinjene går til Langfjord. Derfra går det forsyningslinje videre langs Velfjorden fram til Tilrem. Forsyningsmessig er det risikabelt med bare en trase. I tillegg er høyspentlinja fra Vistenfjorden til Langfjord rundt 50 år gammel. Behovet for utskiftinger er overhengende. For å øke forsyningssikkerheten har vi foreslått å bygge ei helt ny linje fra Vistenfjorden direkte til Tilrem. Da vil vi ha to uavhengige traseer til denne regionen, og slik bør det være. Denne løsningen har full støtte fra lokalbefolkningen i Vevelstad. Et viktig poeng er også at dagens linje går gjennom den nye Lomsdal- Visten nasjonalpark, mens den nye trasen ligger utenfor parken. Vi har altså forslått å rive dagens linje gjennom nasjonalparken og tilbakeføre landskapet til det opprinnelige. Men beslutningssystemet på toppnivå klarer likevel ikke konkludere. Fra vi får klarsignal, vil det gå om lag tre år før ei ny linje kan tas i bruk. Vi trenger først en sommersesong for detaljplanlegging og stikningarbeider i terrenget. Deretter må vi regne med to års anleggstid. Etter at uvær la Steigen strømløs for noen år siden, blir alle nettselskap reglemessig sjekket for å unngå et nytt Steigen. Nå føler vi oss presset til å se på oppgradering av den 50 år gamle linjetraseen. Dette er det siste vi ønsker og helt klart det dårligste alternativet. Å bruke mange titalls millioner kroner på et så dårlig alternativ, fordi OED ikke får gjort et vedtak, er nesten en skandale, sier Valla. Men nå går det på forsyningssikkerheten løs, sier han. 2
Fem på gata Bør HK få bygge kraftverk i Tosdalen? Ordfører Bjørn Ivar Lamo, Grane Helt klart ja. Jeg kan ikke se at her er natur av spesiell verneverdi. Tilgang på kraft er viktigere. Det er både rett og riktig å bygge ut Tosdalen. Krafthandler Rune Jørgensen vil ikke tegne et altfor mørkt bilde av kraftsituasjonen. Ting kan fort snu, sier han. Dårlig magasinfylling, men ingen dramatikk Ingen tvil om at magasinfyllingen er bekymringsfull foran vinteren. Men vi vet jo at det kan endre seg fort, og børsen har ingen tro på dramatisk prisvekst framover, sier krafthandler Rune Jørgensen. Jeg må innrømme at jeg er litt bekymret. Magasinfyllingen er urovekkende lav, og nok en gang er det problemer i de svenske kjernekraftverkene. Dette er de to faktorene som i størst grad påvirker strømprisen i Norge, sier Jørgensen. Tidlig i oktober manglet Norge og Sverige 18 TWh (terrawattimer) i magasinene for å ha kraftbalanse. På samme tid i fjor var underdekningen 5 TWh. Samtidig ser vi at de svenske Valg av kraftleverandør Når du tar kontakt med eller blir kontaktet av leverandører som vil selge kraftavtale er det noen viktige punkter du bør tenke på før du velger leverandør: Type produkt: Få oversikt over hvilket produkt man faktisk får tilbud på. Er det spotpris, fastpris, eller variabel pris. Sammenligner du tilbud fra flere leverandører så sjekk at det gjelder samme type avtale. Det er også viktig å vite om det er bindingstid på produktet. atomkraftverkene tas ut på revisjon og annet nødvendig vedlikehold. Situasjonen er altså verre nå enn da vi startet sist vinter. I sum gjør det meg litt bekymret. Men vi har lang erfaring for at situasjonen fort kan endre seg. Kunne HK produsert og eksportert mindre i sommer? Det er to feil i spørsmålet. Av en samlet kraftproduksjon på 375 TWh i Skandinavia bidrar HelgelandsKraft med en knapp TWh. Vi er altså en dråpe i energihavet. Dernest er det feil at Norge produserer for eksport. Så langt i år har nasjonen importert 7 TWh. Men selv om horisonten er noe mørk, har jeg ikke lyst til å tegne et altfor mørkt bilde. Været (og dermed magasinfyllingen) kan fort snu, og børsen tror altså på en flat prisutvikling framover, sier Rune Jørgensen. Påslag: Hvilket påslag må du betale per kwh? For å sammenligne tilbud fra forskjellige leverandører må man regne inn alle kostnader. Dette kan være fastbeløp per måned, årsgebyr, fakturagebyr, honorar til megler og lignende. Betalingsbetingelser: Forskuddsvis eller etterskuddsvis betaling. Du bør velge produkt med etterskuddsvis betaling. Historikk på resultat: Mange leverandører lover store besparelser på strømprisen i prosent. Be om dokumentasjon på at de faktisk har oppnådd dette, samt hva man kan forvente av pris per dags dato. Ordfører Ken-Richard Hansen, Vevelstad Jeg er helt uenig i motstandernes argumenter. I dag finnes det ikke mer miljøvennlig energi enn vannkraft, og det er helt feil at Tosdalen er uberørt natur. Der har vært gårdsbruk i årtier. Utbedret vei opp dalen betyr bare økt tilgjengelighet og mer populært friluftsområde. Ordfører Petter A Bjørnli, Bindal Når kommunen og fylket har vurdert alle fordeler og ulemper og konkludert med at de ønsker kraftutbygging, bør svaret være enkelt. Vi har valgt demokrati som styreform, og da blir det jo helt feil om NVE skal sette demokratiet vårt ut av spill. Ordfører Kjell Trælnes, Brønnøy Mer kraft er viktig både for forsyningssikkerheten i regionen og for å utvikle Helgeland videre. Utbygging av smoltproduksjon er en del av helheten i prosjektet. 14 15 nye arbeidsplasser er kjempeviktig for kommunen. Naturinngrepene er helt marginale. Klart det må gis konsesjon. Ordfører Edmund Dahle, Sømna Det er viktig både for kommunene og innbyggerne at vi får mer kraft for å utvikle næringslivet vårt. Jeg ser ikke at kraftverkplanene i Tosbotn kan være til skade verken for reindrift eller miljøet generelt. Og så har vi jo vernet enorme areal på Helgeland som de kan bruke. 3
Optimisme Prosjektutvikler Torkil Nersund forklarer planene. Bak han rådmann Arne Kvensjø, Brønnøy, produksjonssjef Ottar Olsen, HK, adm.dir, Ove Brattbakk, HK, seniorrådgiver Anne Haug, OED, avdelingsdirektør Harald Solli, OED, Erling Solvang, Naturvernforbundet og Brita Grønneng, Naturvernforbundet. Vi sliter med å forstå at fire dekar (fire boligtomer) neddemt fjellareal er så viktige at det kan være med på å rettferdiggjøre skrinlegging av kraftutbyggingsprosjektet i Tosbotn, sier produksjonssjef Ottar Olsen i HelgelandsKraft. Midt i september inviterte HK til orienteringsmøte og befaring i det aktuelle området. Befaringen var spesielt tilrettelagt for fagseksjonen for konsesjoner i Olje- og energidepartementet (OED). Men invitert var også Naturvernforbundet, reindriftsnæringen, lokale ordførere, grunneier, Marine Harvest og lokal presse. Stemningen var positiv med informative og konstruktive orienteringer. Vi fikk fram hva dette dreier seg om både våre og motstandernes argumenter. Slik sett var befaringen vellykket. Vi er optimister og håper på et positivt utfall. Vi regner med at saken behandles i departementet over nyttår, så da håper vi på en endelig avklaring i løpet av første halvår. Klager av prinsipp I mer enn 20 år har det forelligget ulike planer for kraftverk i Tosbotn. Under veis har vi gjort en rekke justeringer. Vi har tilpasset oss innvendinger fra naturvernhold og reindrift. Det anføres at naturinngrepene på grunn av vannkraftutbygging er store nok på Helgeland. Da blir det ikke lett for oss å bidra til mer kraft og næringsutvikling i regionen, sier Olsen. Prosjektet i Tosbotn består av fem mindre kraftverk. Tre verk er såkalte elvekraftverk. Vi bruker vatnet i elvene til å produsere kraft før vi slipper vatnet videre. Disse tre verkene er godkjent av NVE, men Naturvernforbundet har anket sakene inn for OED Smoltproduksjon Det fjerde verket skal bruke vatn fra Leiråvatnet. Dette vatnet er allerede oppdemt, men vi ønsker å lage en litt større demning. Dette prosjektet er avgjørende for Marine Harvest sin fremtid i Tosbotn. De trenger mer vatn for å realisere sine planer om økt smoltproduksjon i bygda. NVE har anbefalt departementet å godkjenne utbygging. Vår visjon: HelgelandsKraft en aktiv verdiskaper for regionen Vår forretningsidé: HK skal skape verdier for kunder, eiere og samfunn ved på et forretningsmessig grunnlag drive og utvikle: virksomhet innen fornybar produksjon, overføring og omsetning av energi annen aktivitet med naturlig tilknytning 4
etter befaring i Tosbotn Dette prosjektet er det eneste Naturvernforbundet kan akseptere. Det femte og siste kraftverket ligger i Tosdalen. Dette er det klart største kraftverket, det beste prosjektet og derfor svært viktig for totaløkonomien for kraftutbygging i Tosbotn. Her har NVE gitt negativ innstilling til OED. Vi håper selvfølgelig at departementet vil godkjenne alle kraftverkene. I motsatt fall frykter vi at totaløkonomien blir så dårlig at vi må skrinlegge hele utbyggingen. For å få ut den nye krafta fra Tosbotn, planlegger vi også ei ny kraftlinje til Lande. Dersom ett eller flere av kraftverkene ikke får konsesjon, vil felleslinjekostandene måtte fordeles på de gjenværende, og da må vi vurdere om prosjektene er gjennomførbare sett i et økonomisk perspektiv. Tosdalen, som er det største og viktigste kraftverket i prosjektet. Derfor har vi gjort vårt ytterste for å justere disse planene i tråd med tidligere innsigelser. Selve kraftstasjonen blir usynlig 500 meter inne i fjellet. Det skal bygges 400 meter ny vei i Tosdalen. Oppe på fjellet må vi ha et lite lukehus, og så har vi forutsatt en liten sperredam som gjør at vi demmer ned 4 dekar (fire boligtomter). For oss er det helt umulig å forstå at 44 GWh ny fornybar kraft ikke er langt viktigere for utvikling av samfunnet enn ulempene med de helt marginale naturinngrepene, sier Ottar Olsen. Dersom OED sier nei til Tosdalen Kraftverk legger de lista høyt og det vil være svært få prosjekter som etter det kan realiseres på Helgeland. Tosdalen viktigst De minste elvekraftverkene er som sagt godkjent av NVE, og vi tror ikke departementet vil omgjøre vedtakene. Vi har også god tro på at Leiråga blir godkjent. Usikkerheten er knyttet til Storfjelltjønna (oppom Tosdalen) er stridens kjerne. HK ønsker å bygge en sperredam der helikopteret står, slik at odden midt i bildet blir neddemt (4 dekar). Som et kompromiss kan dammen flyttes til denne odden. Nyheter fra eierne Vi må ha noe å leve av Arbeidsplasser er utvilsomt den viktigste oppgaven. Folk må ha noe å leve av for å bo i Hattfjelldal. Ordfører Asgeir Almås er ikke i tvil når han skal prioritere kommunens oppgaver: Kommunen har liten mulighet til å etablere næringsliv, men vi må gjøre så godt vi kan for å legge til rette for bosetting helst flere innbyggere. Tilrettelegging kan være så mye, men mye handler om infratruktur. Vi må ha farbare veger og mobildekning er en selvfølgelighet. I tillegg er bredbånd (internett) blitt et krav. I sentrale strøk sørger operatørselskapene for utbygging, men i distriktene er også bredbånd en oppgave for kommunene, sier han. Asgeir Almås, ordfører i Hattfjelldal Landbruket har merket lite til finanskrisen. I vår kommune er det de stadig nye vernebestemmelsene og rovdyrproblematikk som skaper problem for landbruket. Derfor arbeider vi alt vi kan med å få rammebetingelser som er til å leve med. Hjørnesteinsbedriften Arbor har nok slitt mer med ringvirkningene av finanskrisen. Men bedriften har positive tall og arbeider med nye prosjekter. Planene om et nytt sagbruk for hele Helgeland lokalisert til sponplatefabrikken ser veldig positive ut. I tillegg til jord og skog, er også vatn et viktig råstoff i Hattfjelldal. Da tenker jeg både på kraftproduksjon og oppdrett. Oppdrett i innsjøer er forbudt i Norge, men i Sverige drives det i stor stil. Derfor ser vi på mulighetene for konsesjon til røyeoppdrett i Røsvatn. Krutåga kan gi kraftproduksjon på 190 GWh. Det er et stort prosjekt med flere interesserte aktører. Framdrifta har vært liten, men jeg tror likevel at ressursen blir bygd ut og ser fram til oppstart. Det vil gi ny aktivitet, mer kraft og bedre linjenett, som er for svakt i dag. Hattfjelldal er en liten eier i HelgelandsKraft, men det er godt å være deltaker. Vi er veldig godt fornøyd med utviklingen i selskapet, sier ordfører Asgeir Almås. HelgelandsKraft eies av 14 kommuner på Helgeland, og verdiene som skapes pløyes på forskjellige måter tilbake til eierkommunene. Både direkte, i form av avkastning, og indirekte i form av innkjøp og samarbeidsprosjekter med idrett og kulturliv. 5
Jeg jobber i HK BEDRIFTSPROFIL Navn: Bjørg Langholm Funksjon i HK: Kunderådgiver Alder: 56 år Bosted: Sandnessjøen Hva er du opptatt av nå? Mannen min har vært syk en periode, og nå gleder jeg meg over at det går bedre. Det markerer vi med en velfortjent ferietur til Tyrkia. Hva er det beste med å jobbe i HK? Gode kamerater og varierte oppgaver. Jobben innebærer at jeg snakker med mye folk, og når jeg kan variere med papirarbeid og data, er det ingen dag som blir lik. Det gode arbeidsmiljøet setter jeg stor pris på. Hva gjør du i fritida? Hus, hjem og foreningsarbeid er stikkordene. Jeg har ei datter på 15 år, hund og så er jeg medlem av Lions Hvilken kjent person inviterer du på middag? Herbjørg Vassmo. Jeg er veldig glad i bøkene hennes, og i tillegg framstår hun som et fint menneske. Hva serverer du? Rødsei med gulrotstuing, stekt flesk og poteter. Til rødsei drikker jeg vatn Hvilken bok vil du anbefale? Øyne i Gaza av Erik Fosse og Mads Gilbert Hva er du villig til å demonstrere for? Jeg er medlem av Palestinakomiteen og aksjonerer stadig for at også palestinerne skal få sitt land. Stein Roar Kristiansen er salgssjef i Signal Bredbånd, Nord-Norges ledende fiberselskap. Stadig flere vil ha superraskt internett Nord-Norges ledene fiberselskap, Signal Bredbånd, vokser raskt nå også på Helgeland. Selskapet er allerede en stor leverandør til bedriftskunder i hele nord, og når får stadig flere privatkunder tilbud om TV, telefon og internett via superrask fiberkabel. Selskapet har sitt utspring og hovedkontor på Fauske, i sitt første hele driftsår 2003 omsatte de for 3,5 mill kroner. I 2010 har selskapet 26 ansatte og ett omsetningsmål på ca 78 mill kroner. Et mål som forventes doblet i løpet av tre til fire år! Fiberteknologien en vinner for alle Fiber-teknologien gjør det mulig å levere tjenester med lysets hastighet. Teknologien åpner for en rekke nye muligheter innen mange områder, så som helseovervåking og energiøkonomiske smarthus med mer. Vi er i dag en stor leverandør på næringssida med mange krevende og kompliserte kundeløsninger. På kundelista står blant andre fylkeskommunen, Brønnøysundregistrene, Fauske kommune, Bodø kommune og mange flere. I tillegg vokser vi stadig raskere i privatmarkedet. Privatkundene teller om lag 7.000 og nå satser vi for fullt på Helgeland, sier salgssjef Stein Roar Kristiansen. Altibox Norges beste produkt Gjennom vårt samarbeid med Altibox kan vi tilby kundene superrask internett, over 150 TV-kanaler, gratis IP-telefoni, filmleie, spill og ikke minst en rekke muligheter for overvåking og alarmer. I både PC-World og VG er kombinasjonen fiber og Altibox omtalt som framtidas internett. Bruken av denne teknologen er nærmest eksplosiv. Flere analyser underbygger viktigheten og samfunnsnytte tilgang til et kraftig bredbånd gir. Fiberteknologien åpner for mange lønnsomme og verdiskapende muligheter for offentlig tjeneteproduksjon og privat næringsliv. Det er en av grunnene til at så mange offentlige etater og bedrifter allerede har satset på fiber. Økt satsning på Helgeland Først ut er Mo i Rana og Sandnessjøen, hvor de første kontraktene allerede er inngått. Målet er at de skal få signaler før året er omme. Samtidig arbeider vi på høygir med å bygge ut fiber i mange nye områder. Etter at HelgelandsKraft kjøpte seg inn i Signal, har det skjedd svært mye på kort tid også på Helgeland, sier Kristiansen. 6
Ny regionallinje over «Søstrene» Den nyrenoverte kraftlinja i sørenden av De syv søstre i Alstahaug er nettopp tatt i bruk. Arbeidet har pågått i hele sommer og har kostet 14 mill kroner. Totalt bruker HelgelandsKraft bortimot 60 mill kroner i året til vedlikehold og modernisering av linjenettet. Alsten trafostasjon ved Breimo er selve «hjertet» for levering av elektrisk energi til Alstahaug, Herøy og Dønna. Stasjonen får tilførsel fra to sider, en kraftlinje fra nord og en fra sør. Sistnevnte kommer fra Grytåga kraftstasjon, og det er 7,8 kilometer av denne som er skiftet ut i sommer. Hele strekningen er 34 km, så det vil ta flere år før hele linje er totalrenovert, forteller prosjektleder Gunnar Gjørv. Kraftlinja er en del av regionalnettet til HK. Den ble bygget i 1966 og er altså 44 år. I årenes løp er trestolpene svekket på grunn av råte og lynnedslag. Tråden svekkes av korrosjon og rust. Den nye linja blir dimensjonert etter dagens kriterier. Stolpene er grovere og traversene er i aluminium. Overføringsevnen øker med om lag 66 prosent. Linja kan dermed håndtere estimert framtidig forbruk i området. Vi har bevisst fulgt den gamle traseen langs vestsiden av De syv søstre. Ved Søvik krysser vi aksla sør for Breitinden og kommer ned igjen ved Hamnes. På den måten slipper vi å rydde en ny trase og naturinngrepene blir helt minimale. Langt på vei bruker vi også de opprinnelige stolpefestene, sier Gjørv. Traseen går i ulendt terreng og derfor har HK vært avhengig av mye helikoptertransport. Først til å frakte ned den demonterte gamle linja på totalt ca 176 tonn, og så for å løfte opp nytt utstyr. Dårlig vær skapte litt problemer på starten av sommeren, men arbeidet er fullført innen framdriftsplanen. Hovedentreprenør har vært Brødrene Hals AS fra Nordli i Nord Trøndelag. Snitt i den gamle kraftledningen viser tydelig rustangrep. Klart for uttrekking av nye kraftledninger fra Søvik. Fra venstre Prosjektleder Gunnar Gjørv, HK, Espen Brevik, Brødrene Hals AS, byggeleder Tor Arne Bjørnli, HK og Gustav Hals, Brødrene Hals AS. Totalt er det demontert 176 tonn gammelt utstyr. 7
SPONSOR Deler ut sponsormillioner Arild Markussen og Marit Lundvang vil bruke sponsormidler til å premiere de som gjør noe positivt for lokalsamfunnene. I HelgelandsKraft vil vi gjerne gi en håndsrekning til alle lag og foreninger som bidrar til trivsel i lokalsamfunnene. Derfor bruker vi millioner til sponsing, sier markedssjef Arild Markussen. Vi er ikke i tvil om at det frivillige foreningsarbeidet er svært viktig for alle lokalsamfunn. Denne kulturen som skapes av innbyggerne betyr mye for å skape tilhørighet og stolthet av heimplassen. Etter beste evne vil vi stimulere denne aktiviteten. I disse dager har vi kunngjort i alle 4 lokalaviser på Helgeland at interesserte må søke innen 3. desember. Sponsorbudsjettet har økt betydelig de siste årene, fra noen hundre tusen kroner til vi neste år fordeler godt og vel to millioner kroner. I tillegg kommer et enda større beløp som vi bruker til ulik annonsestøtte og profilering (inkludert Regn med oss). Vår sponsorprofil er å støtte så mange som mulig. Dermed blir det forholdsvis langt mellom de store enkeltprosjektene. HelgelandsKraft har 14 eierkommuner, og vi prøver så langt som mulig å fordele sponsorpengene ut fra størrelsen på kommunene og den eierposisjon de har i HK. Andre steder i Norge har det vært kritisert at noen få elitelag støvsuger sponsormarkedet, slik at det har blitt tilsvarende vanskelig for alle tusener som driver et verdifullt barne- og ungdomsarbeid. Derfor er det et mål at flest mulig skal få noe. Jeg vil tro at det er mellom 200 og 300 foreninger som får sponsorstøtte fra HelgelandsKraft. Som motytelse krever vi positiv profilering av HK. I praksis betyr det at vi vil være synlig under arrangement, på stadion og på draktreklame. Alle foreninger som får 10.000 kroner eller mer inngår vi skriftlig sponsoravtale med. Adresse: Boks 702 8654 Mosjøen www.helgelandskraft.no SENTRALBORD 75 10 00 00 KUNDESENTERET 75 10 00 33 kundesenteret@helgelandskraft.no MÅLERTELEFON 800 33 288 FEILMELDING 75 10 07 51 Redaktør: Arild Inge Markussen Tekst, foto og layout: Mediebyraaet Trykk: Grafisk Trykk AS Opplag: 37500 stk REGN MED OSS